REGULERING SPLAN FJOSSTAULEN, DEL AV EIENDOM 41/1 I TINN KOMMUNE. Planbeskrivelse

Transkript

1 REGULERING SPLAN FJOSSTAULEN, DEL AV EIENDOM 41/1 I TINN KOMMUNE. Planbeskrivelse

2 Innhold 1. Bakgrunn Forslagsstiller og plankonsulent Hensikt Konsekvensutredning og planprogram Planstatus Planprosessen Prosessen Tidligere merknader Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold Områdeavgrensning og lokalisering Bebyggelse og infrastruktur Landskap, geologi og vegetasjon Naturverdier og biologisk mangfold Kulturminner og kulturmiljø Rekreasjonsverdi og daglig bruk av området 8 5. Ros-analyse Metode Sannsynlighetsvurdering Konsekvensvurdering Risikomatrise Risiko- og sårbarhet for planområdet Beskrivelse av planforslaget Arealformål og arealoppgave Planløsning Bebyggelse- og anlegg. 13 2

3 6.2.2 Samferdselsanlegg - og teknisk infrastruktur Landbruks-, natur- og friluftsområder Andre forhold - strømforsyning og sanitærteknisk standard Plankart Virkninger av planforslaget Virkninger på landskapsbildet Virkninger på naturverdier og biologisk mangfold Virkninger på andre forhold - skredfare..15 3

4 Planbe skrivelse 1. Bakgrunn 1.1 Forslagsstiller og plankonsulent På vegne av grunneier Hans Olav Kalsrud, 3650 Tinn Austbygd, har Vidda Ressurs AS fått i oppdrag å produsere reguleringsplan for Fjosstaulen hyttefelt i Tessungdalen, del av eiendom gnr/b nr 41/1, Tinn kommune Hensikt Planen skal legge til rette for ny friti d sbebyggelse i området ved Fjosstaulen i Tessungdalen, og erstatte tidliger e disposisjonsplan for området, Fjosstaulhyttene 41/1 Karlsrud Vestre, K onsekvensutredning og planprogram Plan en omfattes ikke av krav til planprogram og tilhørende konsekvensutredning, da den i hovedtrekk følger kommunedelsplanes areal disponering, og eldre disposisjonsplan. Selv om planen på grunnlag av dette ikke vil konsekvens vurderes, skal det l ikevel foretas en kvalitativ vurdering og beskrivelse av de virkninger planen kan ha for miljø og samfunn. Bla nt annet skal kravene i n aturmangfoldloven kap. II vurderes. I tillegg hjemler p lan - og bygningsloven 4-3 k rav til risiko - og sårbarhetsanalyse for alle planer som legger til rette for utbygging. 2. Planstatus I henhold til gjeldene kommuneplan for Tinn kommune ( vedtatt ) vises området innenfor LNF - sone 2 hvor det er tillat med spredt hyttebygging. Det gis videre en tillatelse til bygging av 5 nye hytter på Fjosstaulen ved godkjent plan. Selv om nyere kommuneplan går foran eldre plan ved motstrid, finnes det en eldre disposisjonsplan innenfor planområdet (Fjosstaulhyttene 41/1 Karlsrud Vestre, ), og som ikke formelt er opphevet. P lanen viser at dette forslag et til reguleringsplan ligger innenfor et allerede regulert byggeområde, med unntak av en mindre del mot øst som følger kommuneplanen LNFR formål. Figur 1. Utsnitt av kommuneplanens arealdel som viser gjeldene arealformål. 4

5 Planbe skrivelse 3. Planprosessen 3.1 Prosessen Oppstartmøte med saksbehandler i kommune ble gjennomført I løpet av høsten ble det annonsert oppstart av planarbeid, og naboer og offentlige berørte myndigheter varslet med brev. Kulturminneundersøkelser gje nnomført innenfor planområdet Tidligere merknader Det har ikke kommet inn merknader til planen i perioden frem til innsendelse til kommunen. 4. Beskrivelse av planområdet, eksi s terende forhold 4.1 Områdeavgrensning og lokalisering Planområdet ligger på ca. 700 moh. i Tessungdalen i Tinn kommune, ca. 17 km fra sentrum av Austby g de. I sør - vest flankeres planavgrensningen av fylkesvei 755 og av elven Austbygdåe beliggende parallelt med vegen. I nord - vest følger plan a vgrensningen deler av eiendomsgrensene til gnr/bnr 41/1, mens i nord og østlig retning krysser avgrensningen innenfor deler av eiendom gnr/ bnr 41/1. Figur 2. Planområdet ligger i Tessungdalen, i Tinn kommune. 5

6 Planbe skrivelse 4.2 Bebyggelse og infrastruktur Plano mrådet består i dag av 2 fritidsboliger. Innenfor en mindre del av planområdet er det opparbeidet veg med direkte atkomst til fylkesvei 755. I planens influensområde er det spredt bebyggelse med blant annet en del gårdsbruk. Figur 3. En av de eksisterende hyt tene. Figur 4. Forgrunnen viser fylkesveg 755, og adkomstveg inn til planområdet. 6

7 Planbe skrivelse 4.3 Landskap, geologi og vegetasjon I følge det n asjonale referansesystemet til s kog - og landskap er planområdet en del av landskapsregionen «øvre dal - og fjellbygder i Oppland og Buskerud», karakterisert av markante U - daler, med omkringliggende høyfjell. Planområdet ligger i et sør - vestlig, lett kupert, hellende terreng i et nordvestlig - sørøstlig landskapsrom. Vegetasjonen består for det mest e av granskog, men med noe innslag av furu og andre løvarter, og med et varierende bunnsjikt bestående av blant annet noe lyng. Løsmassedekke har en god del bunnmorene - avsetninger, med islett av fjellblotninger og steinsamlinger enkelte steder. Figur 5. Tiltakshaver står i et område som er meget karakteristisk for områdets flora. 4.4 Naturverdier og biologisk mangfold I følge basene til miljostatus.no viser et temakart at området e r e n del av et forvaltningsområde for gaupe. Det finnes ingen annen registrert informasjon om viktige biotoper, verdifull vegetasjon og naturtyper for sårbare arter (miljostaus.no, naturbase.no og skogoglandskap.no). 7

8 Planbe skrivelse 4.5 Kulturminner og kulturmiljø Det fi nnes ingen registrerte kulturminner eller kultur miljø innenfor eller i umiddelbar nærhet til planområdet ( kulturminneundersøkelser gjennomført , i tillegg er det gjennomført søk på miljostatus.no og kulturminnesøk.no for influensområdet ). 4.6 Rekreasjonsverdi og daglig bruk av området I nnenfor planområdet er det i liten grad stier, veier eller løypenett som hyppig blir brukt i forbindelse med rekreasjonsformål. O mrådet er heller ikke en del av et større friluftslivsområde som verken benyttes av hyttefolk og fastboende. Mesteparten av plan området er i dag uberørt naturmark. Rett ovenfor planavgrensningen i nord finnes det partier med noen flatehogst. Figur 6. Det er få stier som flittig blir brukt innenfor planområdet. Midt i bildet vises en av stiene som går videre innover i marken. 8

9 5. Ros-analyse 5.1 Metode I følge plan- og bygningsloven 4-3 skal det i alle reguleringsplaner for utbygging gjennomføres en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS- analyse). Hensikten er å få en oversikt over planens egnethet som utbyggingsformål, og hvilken risiko det eventuelt innebærer at planen blir gjennomført. Metoden som brukes er hentet fra direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) sin temaveileder «Samfunnssikkerhet i arealplanlegging kartlegging av risiko og sårbarhet». Det vurderes både eksisterende og fremtidige forhold, samt forslag til tiltak der dette kreves. Alle punktene på «sjekklisten» gjennomgås. Noe av dette vil videre bli utdypet under kapittelet om virkninger av planforslaget. 5.2 Sannsynlighetsvurdering Begrep Frekvens 1 Lite sannsynlig Mindre enn en gang i løpet av 50 år. 2 Mindre sannsynlig Mellom en gang i løpet av 10 år og en gang i løpet av 50 år. 3 Sannsynlig Mellom en gang i løpet av ett år og en gang i løpet av 10 år. 4 Meget sannsynlig Mer enn en gang i løpet av ett år. 5.3 Konsekvensvurdering 1 Ufarlig Ingen personskader. Ingen skader på miljø. 2 En viss fare Få og mindre personskader. Mindre skader/lokale skader på miljø. 3 Kritisk Alvorlige personskader. Omfattende miljøskader, regionale konsekvenser med restitusjonstid mindre enn 1 år. 4 Farlig Alvorlige skader. Alvorlige miljøskader, regionale konsekvenser med restitusjonstid på mer enn 1 år. 5 Katastrofalt En eller flere døde. Svært alvorlige og langvarige skader, uopprettelig miljøskade. 9

10 5.4 Risikomatrise Meget sannsynlig Ufarlig En viss fare Kritisk Farlig Katastrofal Sannsynlig Mindre sannsynlig Lite sannsynlig Forklaring til risikomatrise: Akseptabel risiko grønt felt. Ingen nødvendige tiltak må iverksettes. Vurderingsområde- gult. Bør vurderes med hensyn til tiltak som reduserer risiko. Uakseptabel risiko rødt. Tiltak iverksettes; reduseres til nivå gult eller grønt. 5.5 Risiko- og sårbarhet for planområdet Hendelse ROSanalyseres nærmere etter vurdering eller relevans? Naturbaserte hendelser Sannsynlighet Konsekvens Risiko Tiltak Snø, eller steinskred? Utglidning, ras, skred og/eller annen geoteknisk ustabilitet? Radongass i grunnen? Flom? Vindutsatt? Nedbørsutsatt? Skog- og lyngbrann? Annet? Ja Lite sannsynlig Farlig/ Katastrofal Vurdering av skredkart, terrengforhold, vegetasjon ved befaring. Bruk av hensynssone. 10

11 Hendelse ROSanalyseres nærmere etter vurdering eller relevans? Natur, kultur og landskapsbilde Sannsynlighet Konsekvens Risiko Tiltak Sårbar flora eller fauna? Kulturminner og/eller kulturmiljø? JA Mindre sannsynlig En viss fare I bestemmelsene er det tatt hensyn til bevaring av naturmark. JA Lite sannsynlig En viss fare Kulturminneloven 8,2. Gjennomført kulturminneundersøkelser. Viktige landskap og omgivelser, forringet landskapsbilde ved utarbeidelse av plan Annet? JA Mindre sannsynlig En viss fare Det vil i bestemmelsene vektlegges god terrengtilpasninger av vei, tomter og fritidsboliger. Hendelse ROSanalyseres nærmere etter vurdering eller relevans? Farlige omgivelser Sannsynlighet Konsekvens Risiko Tiltak Terrengformasjoner eller landskapsformer som kan være farlig (stup, gruver, sjakter etc.?) Påvirkning av høyspentmaster (elektromagnetiske felt), og klatrefare Trafikkfarlige forhold og farer forbundet med bruk av transportnett for gående, syklende og kjørende? Forurensning, luft og grunn? Annet? Ja Lite sannsynlig Kritisk Liten trafikk fra hytteområdet, og oversiktlig kryss ved riksveg 755. Ja Mindre sannsynlig En viss fare Forutsetter bygget godkjent renseanlegg for avløp. 11

12 Hendelse ROSanalyseres nærmere etter vurdering eller relevans? Diverse forhold Sannsynlighet Konsekvens Risiko Tiltak Spesielt farlig anlegg? Tilkomstruter for utrykningskjøretøy, ved brann etc.? Tilstrekkelig slokkevannsforsyning? Er området forurenset fra tidligere bruk? Er tiltaket i seg selv et terrormål, eller finnes det steder i nærheten? Støyforhold? Ja Lite sannsynlig Kritisk God tilgjengelig adkomstveg inn til området. Ja Lite sannsynlig Kritisk God tilgjengelig adkomstveg inn til området. 6. Beskrivelse av planforslaget 6.1 Arealformål og arealoppgave Planområdet reguleres til: Bebyggelse og anlegg ( 12-5 nr. 1) Fritidsbebyggelse ( m 2 ) Avløpsanlegg ( m 2 ) Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur ( 12-5 nr. 2) Veg (4685,905 m 2 ) Annen veggrunn grøntareal (1546,497 m 2 ) Annen veggrunn tekniske anlegg (915,889 m 2 ) Landbruks-, natur- og friluftsformål ( 12-5 nr. 5) Skogbruk ( m 2 ) 12

13 6.2 Planløsning Bebyggelse- og anlegg Planforslaget viser en lokalisering av 4 nye tomter i henhold til kommuneplanens arealdel for Tinn kommune. På området i dag er det allerede to eksisterende fritidsboliger. Alle tomtene skal lokaliseres rundt en felles atkomstvei. Det er viktig at tomtene får en god plassering i terrenget og at skjæring og fylling utføres på en skånsom måte. I denne sammenheng legges det også vekt på mest mulig bevaring av naturmark innenfor tomtegrensene. Det tillates oppført 1 fritidsbolig pr. tomt, med bebygd areal (BYA) på inntil 150 m 2. I tillegg kan det oppføres uthus eller anneks som frittliggende bygning med bebygd areal (BYA) på inntil 20 m 2. Parkeringsplasser skal opparbeides for minimum 2 biler pr. tomt. Biloppstillingsplasser vil være inkludert i maks BYA med 36m 2. Samlet BYA for tomtene er regulert til 206m 2. I planforslaget legges det opp til en mønehøyde på 6 meter over gjennomsnittlige ferdig planert terreng, og en takvinkel mellom 23 og 33 grader. Fritidsboligenes plassering på tomten skal ses i hensyn til omgivelsene. Bebyggelsen utforming skal for øvrig følge godkjente retningslinjer for hyttebebyggelse i Tinn kommune. Dette er krav som også er implementert i bestemmelsene Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Atkomstveien vil forankres godt i terrenget, og det er tatt hensyn til plasseringen med ønsket om å bevare landskapets karakter, og samtidig å få til god tomteplassering. Veg er regulert til 6 meters bredde. I tillegg vil veiskulder, grøfter og eventuelt større fyllinger falle inn under dette formålet. Veiens stigningsforhold og utforming er flere steder akseptabel i henhold til universell utforming Landbruks-, natur- og friluftsområder - skogbruk Det er ønskelig å bevare mest mulig naturmark nærmest tomtegrensen, både som en grønn buffer mellom fritidsboliger, men også å skape en kontinuitet av naturmark fra fritidsbebyggelsen til friluftsområdene utenfor planområdet. Bevaring av naturmark rundt bebyggelsen er også et viktig ledd for å hindre uheldige silhuett-virkninger og unødig eksponeringer av bebyggelsen i landskapet. I områder med henssynssone for skredfare gjør også bevaring av vegetasjon en buffer mot regulerte tomter. Tradisjonelt skogbruk kan utføres ved nødvendighet, og i god avstand fra tomtegrensene. 13

14 6.2.4 Andre forhold strømforsyning og sanitærteknisk standard De to eksisterende hyttene har innlagt vann og strøm. For nye fritidsboliger skal det tilrettelegges for høy standard med strøm, vann og avløp. Vann skaffes hovedsakelig gjennom grunnboring. Utslipp av avløpsvann vil føres til et felles renseanlegg som vil bli lokalisert på egnet sted (på plankartet markert som avløpsanlegg). Fritidsboligene vil få strøm som føres inn i området som jordkabel, og muliggjør bruk av fellesgrøfter hovedsakelig lokalisert i tilknytning til veg. 7. Plankart Figur 7. Plankart. 14

15 8. Virkninger av planforslaget Planen skal ikke konsekvensvurderes, men det er likevel gjennomført kvalitative vurderinger av noen av temaene fra ROS-analysen. 8.1 Virkninger på landskapsbildet Slik planlegger ser det, vil planen vil ikke ha noen negative konsekvenser for sine omgivelser, da fritidsboligene vil ligge tilbaketrukket i skogen, og inngrepene tilpasses eksisterende terreng. Selv om området ligger i en noe slak helning, vil eksponering av fritidsboligene være av et minimalt omfang, og med liten fjernvirkning forøvrig. 8.2 Virkninger på naturverdier og biologisk mangfold Det er satt krav i naturmangfoldloven kapittel II om redegjørelse for naturmangfoldet, og at eventuelle avbøtende tiltak skal beskrives. Da det ikke er funnet andre opplysninger om naturverdier og biologisk mangfold som er sårbare i denne sammenheng, vurderes det at tiltaket ikke vil ha negative konsekvenser. Det er likevel, under planleggingen, tatt hensyn til «føre-var prinsippet» i NML 9. Dette er tildels tatt inn i bestemmelsene, ved at naturmarken i størst mulig grad skal bevares, også innenfor private tomter, og at terrengendringer skal utføres så skånsomt som mulig. Sett i et landskapsøkologisk perspektiv vil dette kunne bidra til mindre fragmentering av potensielt viktige biotoper som ikke er dokumentert, men som kan eksistere, og derfor mer sannsynlighet for at disse opprettholdes i fremtiden (NML 4 og 5). I bestemmelsene er det også tatt høyde for at det skal lokaliseres område(r) for drikkevannsuttak som ved tilstrekkelig uttak av vannmengde ikke påvirker grunnvannsforekomsten negativt, noe som i teorien kunne forringet og endret et økosystem for de arter som lever der. I planens influensområde i sørøst finnes det verna vassdraget Austbygdåe. Etter planleggers syn vil ikke planen komme i konflikt med vernebestemmelsene, da tiltaket er utenfor 100 meter fra strandlinjen målt i horisontalplanet ved gjennomsnittlig flomvannstand. 8.3 Virkninger på andre forhold - skredfare I følge data fra Norge Geologiske utredninger (NGU), og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) sine nettsider skredatlas.nve.no, viser det at en del av planområder kan være snøskredutsatt. Beregningene sier ikke noe om sannsynlighet for at dette kan skje, men viser at man i området må vise aktsomhet for snøskred da det ligger innenfor et potensielt utløpsområde for snøskred. I planområde ligger det én eksiterende og én planlagt fritidsbolig helt i randsonen for potensiell utløpsområde. I følge NVE er «Kartet ( ) utarbeidet ved bruk av en høydemodell der det ut fra gitte helninger på fjellsiden defineres løsneområder. For hvert løsneområde beregnes utløpsområdet automatisk med empirisk alta-beta metode. Det er ikke gjort feltarbeid ved utarbeiding av kartet, og effekten av lokale faktorer som f. eks. skog, utførte sikringstiltak o.l. er derfor ikke vurdert». 15

16 Det har blitt gjort befaringer i området, og det er store partier med vegetasjon innenfor arealet som er vist som potensielt løsne- og utløpsområde for snøskred. Planlegger mener det ikke er sannsynlig at snøskred vil inntreffe på grunn av topografi, og vegetasjonen i området, samtidig som at slike feltopplysninger som er undersøkt ikke fremkommer av NVE sine data. Det er heller ikke registrer snøskred i dette området fra før. Etter planleggers syn vil heller ikke risikoen økes på bakgrunn av tiltak i område. Fjerning av vegetasjon innenfor tomtegrenser vil kun foregå i beskjeden grad, og vil etter planleggers syn ikke ha videre konsekvenser. Konsekvenser av disse opplysningene har likevel gjort at en planlagt tomt har blitt fjernet fra området. I tillegg vil det også legges inn en hensynssone med bestemmelser som sikrer en beskjeden hogst, samtidig som at vegetasjonen utenfor tomtegrensene bevares i størst mulig grad. Hensynssonen på plankartet er basert på NVE sine digitale data. REV01C Vidda Ressurs AS Landskapsarkitekt Joar-André Halling 16