REGULERINGSPLAN NEDRE AASBERG HYTTEFELT, DEL AV EIENDOMMEN 96/1 I HOL KOMMUNE.

Transkript

1 REGULERINGSPLAN NEDRE AASBERG HYTTEFELT, DEL AV EIENDOMMEN 96/1 I HOL KOMMUNE. Planbeskrivelse

2 Innhold 1. Bakgrunn Forslagsstiller og plankonsulent Hensikt Konsekvensutredning og planprogram Planstatus Planprosessen Prosessen Tidligere merknader Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold Områdeavgrensning og lokalisering Bebyggelse og infrastruktur Landskap, geologi og vegetasjon Naturverdier og biologisk mangfold Kulturminner og kulturmiljø Rekreasjonsverdi og daglig bruk av området Ros-analyse Metode Sannsynlighetsvurdering Konsekvensvurdering Risikomatrise Risiko- og sårbarhet for planområdet Beskrivelse av planforslaget Arealformål og arealoppgave 14 2

3 6.2 Planløsning Bebyggelse og anlegg Samferdselsanlegg - og teknisk infrastruktur Landbruks-, natur- og friluftsområder Andre forhold - strømforsyning og sanitærteknisk standard Plankart Virkninger av planforslaget Virkninger på landskapsbildet Virkninger på naturverdier og biologisk mangfold 17 3

4 1. Bakgrunn 1.1 Forslagsstiller og plankonsulent På vegne av grunneier Ingrid Aasberg, Dagalivegen 130, 3588 Dagali, har Numedal Hus AS, v/ siv. ark Øystein Landsgård, med innleid hjelp fra Vidda Ressurs AS v/ landskapsarkitekt Joar-André Halling, fått i oppdrag å produsere reguleringsplan for Roahovda hyttefelt, del av eiendommene gnr/bnr 96/1 i Hol kommune. 1.2 Hensikt Planen legger til rette for nye tomter på del av eiendommen 96/ 1 byggeområde for fritidsbebyggelse i samsvar med kommuneplanens arealdel. Figur 1. Foreslått tomt 8. Bilde tatt mot Seterdalen. 4

5 1.3 Konsekvensutredning og planprogram Planen omfattes ikke av krav til planprogram og tilhørende konsekvensutredning, da den følger nåværende kommuneplans arealdisponering. Selv om planen på grunnlag av dette ikke vil konsekvensvurderes, skal det likevel foretas en kvalitativ vurdering og beskrivelse av de virkninger planen kan ha for miljø og samfunn. Blant annet skal kravene i naturmangfoldloven kap. II vurderes. I tillegg hjemler plan- og bygningsloven 4-3 krav til risiko- og sårbarhetsanalyse for alle planer som legger til rette for utbygging. 2. Planstatus I henhold til gjeldene kommuneplan for Hol kommune (planid , vedtatt ) vises planområdet som byggeområde for fritidsbebyggelse. Det finnes også en eldre reguleringsplan, Roahøvde vedtatt Her er planlagt byggeområde for fritidsboliger regulert som LNF, men da ny kommuneplan går foran eldre plan, og innspillet om nye hyttetomter er godkjent i kommuneplan, vil forslag til ny reguleringsplan følge denne. Figur 2. Utsnitt av forslag til ny kommuneplan viser området ved Roahovda. Nye hyttetomter ligger innenfor nytt byggeområde markert med rød sirkel. 5

6 3. Planprosessen 3.1 Prosessen Oppstartmøte med saksbehandler i kommune ble gjennomført Mer informasjon kommer etter varsel om oppstart. 3.2 Tidligere merknader Statens vegvesen, brev Fylkesmannen i Buskerud, brev «For Statens vegvesen er det viktig at områder for ny utbygging er vurdert i en større sammenheng med hensyn på samordnet arealog transportplanlegging ( )» «I den grad planarbeidet medfører nødvendige endringer av veg- og trafikkforhold på riks og fylkesveger må dette tas vare på i planarbeidet. Slike endringer må påregnes forlangt gjennomført før området kan tas i bruk. Normalt kreves teknisk detaljplan som grunnlag for regulering av rikseller fylkesveger og eventuelle avvik fra vegnormalene må dokumenteres» «Det må forutsettes tilfredsstillende vinterparkering for nye og eksisterende fritidsboliger» «Vi ber om at forhold knyttet til grøntstruktur, naturmangfold, villrein, landskap, vann og vassdrag, energi og støy blir tilstrekkelig ivaretatt i tråd med nasjonale føringer». «I varsel om oppstart er det lagt ved et forslag til reguleringsplan hvor hensynet til villrein ikke er nevnt. Vi vil derfor vise til at villreinen på Hardangervidda er av nasjonal interesse og som Norge er satt til å ivareta. Reguleringsplanen bør derfor gjøre en vurdering av tiltaket og hvilke påvirkning dette vil ha for Planlegger mener nye fritidsboliger i området ikke vil bidra til spesielt økt belastning på eksisterende vegsystem. Det er i reguleringsarbeidet tatt hensyn til fylkesmannens vurderinger i planleggingsfasen med utredninger og risiko- og sårbarhetsanalyse. En vurdering av hvilken påvirkning planforslaget har på villreinen vil bli gjennomført, se punkt

7 Buskerud Fylkeskommune, brev Mattilsynet i Hallingdal, mail Stein Rismyhr og Tone Edvinsen, tomt 7 på eksisterende felt i sørøst, brev villreinen» «Ovanfor nemnde planforslag er tidligare registrert av oss i 2002». «Då det ikkje blei funne automatisk freda kulturminne, har me ingen merknader til reguleringsplanen. Det bør likevel gå fram av kommunen sitt vedtak at dersom det under anleggsarbeid skulle framkomma automatisk freda kulturminne, må arbeidet straks stoppast og utviklingsavdelinga i fylkeskommunen varslast, jmf. Kulturminnelova 8, 2. ledd». «Felles vannforsyning for over 20 hytter eller 50 personer skal godkjennes etter drikkevannsforskriften 8». «Godkjenningspliktig vannforsyning skal ha minst to hygieniske barrierer og vil være underlagt Mattilsynets tilsyn med internkontroll, prøveplan og beredskapsplan ( ) Vannkilder anbefales lagt minst 100 meter fra avløpsanlegg og også beskyttet mot annen mulig forurensning» Ber om at tomt 14 tas ut av reguleringsforslaget da denne kommer «i sterk konflikt med vår eiendom». Det ønsker at områder reguleres som grønnstruktur. Det legges inn en bestemmelse for automatiske fredete kulturminner under anleggsarbeidet. Dette vil vurderes i videre planarbeid. Tomt 14 har blitt flyttet, og det har blitt en grønn buffer mellom tomt 14 og tomt 7 på eksisterende felt. 7

8 4. Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold 4.1 Områdeavgrensning og lokalisering Planområdet ligger mellom kote 1000 og kote 1075 vest for Roahovda i Hol kommune. All foreslått bebyggelse ligger innenfor byggeområde for fritidsbebyggelse i kommunedelplanen for Dagali. Planområde omfatter også adkomstveg til Fv. 40. Figur 3. Lokalisering av planområdet (rød firkant). 4.2 Bebyggelse og infrastruktur Planområdet utgjør i dag en kombinasjon av ubebygde arealer og et område med fritidsbebyggelse. Influensområde består av kulturlandskap med spredt fritidsbebyggelse. Det er opparbeidet vei langs planområdets syd-østre kant, det ligger også strøm langs kanten av området. 4.3 Landskap, geologi og vegetasjon Ifølge det Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO- tidligere NIJOS) er planområdet en del av landskapsregionen «Fjellskogen i Sør-Norge» (på grensen til «Lågfjellet i Sør-Norge), karakterisert av omkringliggende høyfjell. Planområdet ligger i et sør-vestlig, lett kupert, hellende terreng i et nordvestlig-sørøstlig landskapsrom. 8

9 Vegetasjonen består for det meste av fjellbjørk, og med et varierende bunnsjikt bestående av blant annet noe lyng. Løsmassedekke har en god del bunnmorene-avsetninger, med islett av fjellblotninger og steinsamlinger enkelte steder, (markert som «pytter» på kartet, selv om de er tørre størstedelen av sommeren). Figur 4. Karakteristisk vegetasjon. 4.4 Naturverdier og biologisk mangfold Det finnes ingen registrert informasjon om viktige biotoper, verdifull vegetasjon og naturtyper og/eller sårbare/fremmede arter på henholdsvis rød- og svarteliste. En del av området ligger innenfor sone markert som «Arter av særlig stor forvaltningsinteresse» på nasjonalt nivå, hvorav mer en 25 % av europeisk bestand er i Norge (naturbase.no). Dette gjelder villrein, og en del av område er markert som leveområde for villrein på Hardangervidda. Samtidig viser temakart at område også ligger under forvaltningsområde for gaupe (naturbase.no, miljostaus.no). 4.5 Kulturminner og kulturmiljø Det skal gjennomføres kulturminneundersøkelse i

10 4.6 Rekreasjonsverdi og daglig bruk av området Innenfor planområdet går det stier til friluftsområder utenfor planområdet (se plankart). Stisystemet gir adkomst for eksisterende fritidsbebyggelse, og sammen med veiene i nærheten, gir dette gode turmuligheter for hyttefolk. I umiddelbar nærhet til planområdet finnes det også godt egnede turområder for hyttefolk, for det meste i uberørt naturmark. I overkant av planområdet kjøres det opp skiløype gjennom planområdet. 5. Ros-analyse 5.1 Metode I følge plan- og bygningsloven 4-3 skal det i alle reguleringsplaner for utbygging gjennomføres en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS- analyse). Hensikten er å få en oversikt over planens egnethet til utbyggingsformål, og hvilken risiko det eventuelt innebærer at planen blir gjennomført. Metoden som brukes er hentet fra direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) sin temaveileder «Samfunnssikkerhet i arealplanlegging kartlegging av risiko og sårbarhet». Det vurderes både eksisterende og fremtidige forhold, samt forslag til tiltak der dette kreves. Alle punktene på «sjekklisten» gjennomgås. Noe av dette vil videre bli utdypet under kapittelet om virkninger av planforslaget. 5.2 Sannsynlighetsvurdering Begrep Frekvens 1 Lite sannsynlig Mindre enn en gang i løpet av 50 år. 2 Mindre sannsynlig Mellom en gang i løpet av 10 år og en gang i løpet av 50 år. 3 Sannsynlig Mellom en gang i løpet av ett år og en gang i løpet av 10 år. 4 Meget sannsynlig Mer enn en gang i løpet av ett år. 5.3 Konsekvensvurdering 1 Ufarlig Ingen personskader. Ingen skader på miljø. 2 En viss fare Få og mindre personskader. Mindre skader/lokale skader på miljø. 3 Kritisk Alvorlige personskader. Omfattende miljøskader, regionale konsekvenser med restitusjonstid mindre enn 1 år. 4 Farlig Alvorlige skader. Alvorlige miljøskader, regionale konsekvenser med restitusjonstid på mer enn 1 år. 5 Katastrofalt En eller flere døde. Svært alvorlige og langvarige skader, uopprettelig miljøskade. 10

11 5.4 Risikomatrise Meget sannsynlig Ufarlig En viss fare Kritisk Farlig Katastrofal Sannsynlig Mindre sannsynlig Lite sannsynlig Forklaring til risikomatrise: Akseptabel risiko grønt felt. Ingen nødvendige tiltak må iverksettes. Vurderingsområde- gult. Bør vurderes med hensyn til tiltak som reduserer risiko. Uakseptabel risiko rødt. Tiltak iverksettes; reduseres til nivå gult eller grønt. 5.5 Risiko- og sårbarhet for planområdet Hendelse ROSanalyseres nærmere etter vurdering eller relevans? Naturbaserte hendelser Sannsynlighet Konsekvens Risiko Tiltak Snø, eller steinskred? Utglidning, ras, skred og/eller annen geoteknisk ustabilitet? Radongass i grunnen? Flom? Vindutsatt? Nedbørsutsatt? Skog- og lyngbrann? Annet? 11

12 Hendelse ROSanalyseres nærmere etter vurdering eller relevans? Natur, kultur og landskapsbilde Sannsynlighet Konsekvens Risiko Tiltak Sårbar flora eller fauna? Kulturminner og/eller kulturmiljø? JA Mindre sannsynlig En viss fare I bestemmelsene er det tatt hensyn til bevaring av naturmark. JA Lite sannsynlig En viss fare Det skal gjennomføres kulturminneundersøkelser i området. Kulturminneloven 8. andre ledd tas med i bestemmelsene. Viktige landskap og omgivelser, forringet landskapsbilde ved utarbeidelse av plan Annet? JA Mindre sannsynlig En viss fare Vektlegge god landskapstilpasning for bebygde omgivelser. 12

13 Hendelse ROSanalyseres nærmere etter vurdering eller relevans? Farlige omgivelser Sannsynlighet Konsekvens Risiko Tiltak Terrengformasjoner eller landskapsformer som kan være farlig (stup, gruver, sjakter etc.?) Påvirkning av høyspentmaster (elektromagnetiske felt), og klatrefare Trafikkfarlige forhold og farer forbundet med bruk av transportnett for gående, syklende og kjørende? Forurensning, luft og grunn? Annet? Ja Lite sannsynlig Kritisk Området får i dag adkomst fra eksisterende utkjørsel ved Fv.40. Hendelse ROSanalyseres nærmere etter vurdering eller relevans? Diverse forhold Sannsynlighet Konsekvens Risiko Tiltak Spesielt farlig anlegg? Tilkomstruter for utrykningskjøretøy, ved brann etc.? Tilstrekkelig slokkevannsforsyning? Er området forurenset fra tidligere bruk? Er tiltaket i seg selv et terrormål, eller finnes det steder i nærheten? Støyforhold? Ja Lite sannsynlig Kritisk God adkomst, men dette forutsetter vinterbrøytet veg. Ja Lite sannsynlig Kritisk God adkomst, men dette forutsetter vinterbrøytet veg. PBL 27-1 og TEK

14 6. Beskrivelse av planforslaget 6.1 Arealformål og arealoppgave Planområdet reguleres til: Bebyggelse og anlegg ( 12-5 nr. 1) Sosi 1120 Fritidsbebyggelse ( m 2 ) Sosi 1542 Avløpsanlegg ( m 2 ) Landbruks-, natur- og friluftsformål ( 12-5 nr. 5) Sosi 5130 Friluftsformål ( m 2 ) Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur ( 12-5 nr. 2) Sosi 2010 Veg ( m 2 ) Sosi 2019 Annen veggrunn grøntareal ( m 2 ) Sosi 2080 Parkering ( m 2 ) 6.2 Planløsning Bebyggelse- og anlegg I dag finnes det eksisterende fritidsboliger like ved ny planlagt fritidsbebyggelse. På del av eiendommen 96/ 1 er det vist 14 nye tomter. Alle de de nye tomtene vil lokaliseres rundt felles atkomstveier. I planprosessen har det vært viktig å finne godt egnede tomteplasseringer, som har forutsetning for å kunne tilpasses eksisterende terreng ved at skjæring og fylling vil kunne utføres på en mest mulig skånsom måte ved opparbeidelse av tomt. I denne sammenheng legges det også vekt på mest mulig bevaring av naturmark og det opprinnelige terrenget innenfor tomtegrensene. Det kan settes opp inntil 3 bygninger pr. tomt med en tillatt utnytting av tomten med bebygd areal (BYA) inntil 150m 2. Hvis hovedbygning er mindre enn 150 m 2 BYA, kan det oppføres tilleggs bygning innenfor totalarealets begrensning på 150 m 2 BYA. Det kan også, i tillegg, oppføres uthus/anneks/garasje på bruksareal (BYA) på inntil 20m 2. I planforslaget legges det opp til en mønehøyde på 5,5 meter over gjennomsnittlige ferdig planert terreng for hovedhytte (4 meter for tilleggs bygning), og en takvinkel mellom 23 og 33 grader. Fritidsboligenes plassering på tomten skal ses i hensyn til omgivelsene. Det legges opp til to biloppstillingsplasser pr. tomt. 14

15 6.2.2 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Atkomstveiene vil forankres godt i terrenget, og det er tatt hensyn til plasseringen med ønsket om å bevare landskapets karakter, og samtidig å få til god tomteplassering. Adkomstveg er regulert til 6 meters bredde for å inkludere vegskulder, grøfter samt skjæringer og fyllinger. Veiens stigningsforhold og utforming er akseptabel i henhold til universell utforming Landbruks-, natur- og friluftsområder Det er ønskelig å bevare mest mulig av den naturlige vegetasjonen rundt tomtene. Dette vil både danne en grønn buffer mellom fritidsboliger, og også skape en kontinuitet av naturmark fra fritidsbebyggelsen til friluftsområdene utenfor planområdet. Bevaring av naturmark rundt bebyggelsen er også et viktig ledd for å hindre uheldige silhuettvirkninger og unødig eksponeringer av bebyggelsen i landskapet Andre forhold strømforsyning og sanitærteknisk standard For nye fritidsboliger skal det tilrettelegges for høy standard med strøm, vann og avløp. Vann skaffes gjennom grunnboring. Utslipp av avløpsvann vil føres til renseanlegg, (se VA-plan). Fritidsboligene vil få strøm som føres inn i området som jordkabel, og muliggjør bruk av fellesgrøfter hovedsakelig lokalisert i tilknytning til veg. 15

16 7. Plankart Figur 5. Plankart. 16

17 8. Virkninger av planforslaget Det er vurdert at planen ikke skal konsekvensvurderes, men det vil likevel gjennomføres kvalitative vurderinger av noen av temaene fra ROS-analysen og lovpålagte vurderinger i henhold til naturmangfoldloven. 8.1 Virkninger på landskapsbildet Planlegger mener at ny fritidsbebyggelse ikke vil ha noen negative konsekvenser for sine omgivelser. Fritidsbebyggelse vil tilpasses eksisterende terreng ved å underordne seg landskapet, og med en tomteplassering med minst mulig terrengforming. Området ligger i en veldig slak helning og er småkupert, eksponering av fritidsboligene vil derfor være av et minimalt omfang, og med liten fjernvirkning forøvrig. 8.2 Virkninger på naturverdier og biologisk mangfold Naturmangfoldloven kapittel II setter krav om redegjørelse for naturmangfoldet, og at eventuelle avbøtende tiltak skal beskrives. Basert på kunnskapsgrunnlaget er det ikke funnet opplysninger om naturverdier og biologisk mangfold som er sårbare i denne sammenheng, og det vurderes at tiltaket ikke vil ha noen negative konsekvenser. Det er likevel, under planleggingen, tatt hensyn til «føre-var prinsippet» i NML 9. Dette er tildels tatt inn i bestemmelsene, ved at naturmarken i størst mulig grad skal bevares, også innenfor private tomter, og at terrengendringer skal utføres så skånsomt som mulig. Sett i et landskapsøkologisk perspektiv vil dette kunne bidra til mindre fragmentering av potensielt viktige biotoper som ikke er dokumentert, men som kan eksistere, og derfor mer sannsynlighet for at disse opprettholdes i fremtiden (NML 4 og 5). Planlegger mener at dette er en tilstrekkelig undersøkelse for at den generelle aktsomhetsplikten i NML 6 er overholdt, samt at området har fått en vurdering etter den samlede belastningen som økosystemet er eller vil bli utsatt for i NML 10. Planforslaget vurderes til ikke å ha negative konsekvenser for villreinen da planlagte hytter vil fungere som en del av eksiterende hytteområde, og samtidig ha forholdsvis liten utstrekning på jomfruelig grunn. I umiddelbar nærhet finnes det også hytteområder med større utstrekning. Sett i et overordnet perspektiv vil det naturlige habitatet for villreinen allerede være noe fraværende grunnet eksiterende bebyggelsen og infrastruktur i området, og 14 ny hyttetomter vil etter planleggers syn ikke bidra til at ytterlige habitat går tapt Siv. ark Øystein Landsgård 17