REGULERINGSPLAN FOR HALLSTUL HYTTEFELT, DEL AV EIENDOM 94/1, DAGALI, I HOL KOMMUNE.

Transkript

1 REGULERINGSPLAN FOR HALLSTUL HYTTEFELT, DEL AV EIENDOM 94/1, DAGALI, I HOL KOMMUNE. PlanID Planbeskrivelse

2 Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn Forslagsstiller og plankonsulent Hensikt Konsekvensutredning og planprogram Planstatus og føringer Planprosessen Prosessen Tidligere merknader Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold Områdeavgrensning og lokalisering Bebyggelse og infrastruktur Landskap og vegetasjon Naturverdier og biologisk mangfold Kulturminner og kulturmiljø Rekreasjonsverdi og daglig bruk av området Ros-analyse Metode Sannsynlighetsvurdering Konsekvensvurdering Risikomatrise Risiko- og sårbarhet for planområdet 9 6. Beskrivelse av planforslaget Arealformål og arealoppgave Planløsning Bebyggelse- og anlegg Samferdselsanlegg- og teknisk infrastruktur Landbruks-, natur- og friluftsområder Andre forhold strømforsyning og sanitærteknisk standard Plankart Virkninger av planforslaget Virkninger på landskapsbildet Virkninger på naturverdier og biologisk mangfold

3 1. Bakgrunn 1.1 Forslagsstiller og plankonsulent På vegne av Utbygger, er Numedal Tomteservice AS, har Numedal Hus AS, v/ siv. ark Øystein Landsgård, med innleid hjelp fra Plan og Ressurs AS, fått i oppdrag å produsere reguleringsplan for Øvre Hallen Hyttefelt i Dagali, del av eiendom gnr/bnr 94/1, i Hol kommune. 1.2 Hensikt I tillegg til eksisterende fritidsbebyggelse, vil planen legge til rette for fem nye tomter i området ved Øvre Hallen i Dagali. De fem tomtene er eiendommens tildeling av tomter i forbindelse med vedtak av Kommunedelplan for området. 1.3 Konsekvensutredning og planprogram Planen omfattes ikke av krav til planprogram og tilhørende konsekvensutredning, da den er helt i samsvar med arealdisponering og antall tomter i vedtatt Kommunedelplan for Dagali. Selv om planen på grunnlag av dette ikke vil konsekvensvurderes, skal det likevel foretas en kvalitativ vurdering og beskrivelse av de virkninger planen kan ha for miljø og samfunn. Blant annet skal kravene i Naturmangfoldloven kap. II vurderes. I tillegg hjemler plan- og bygningsloven 4-3 krav til risiko- og sårbarhetsanalyse for alle planer som legger til rette for utbygging. 3

4 2. Planstatus I arealdelen av kommuneplan for Hol er området avsatt til fritidsbebyggelse. Figur 1. Utsnitt av kommuneplanens arealdel viser området ved Øvre Hallen. 3. Planprosessen 3.1 Prosessen Oppstartmøte med saksbehandler i kommune ble gjennomført Brev med varsel om planoppstart til naboer og myndigheter sendes Tidligere merknader Buskerud Fylkeskommune, Brev Øyvind Kvinge Mail av Deler av planområde tidligere er registrert i Det er ikke funnet automatisk fredede eller nyere tids kulturminner, og fylkeskommunen har ikke merknader til planen. Merknaden er sendt på vegne av eierne av 94/1/10, 94/7 og 94/11. 94/1/10 og 94/7 har brønner ovenfor eksisterende bebyggelse som ikke må ødelegges eller forringes. Ber om inntegning av vei til 94/1/10 fra eksisterende vei til Se likevel 3, pkt. 7 i Planbestemmelsene. Hvis eksisterende brønner ødelegges, eller kvaliteten på vannet forringes, så plikter utbygger å skaffe tilsvarende mengde og kvalitet med vann. Merknaden etterkommes og Planbestemmelsene endres tilsvarende. 4

5 Cathrine Eraker, Mail av Alexander Landsverk, brev av /1/4,5 og 9. Ber om at areal som kan gjerdes inn rundt den enkelte hytte økes til 300m2. Mener eksisterende tomter har tinglyst rett til å legge inn luftstrekk. Mener tillatt byggeareal bør være det samme for eksisterende tomter som for de nye. Ber om at avkjøring til ny vei kan være sammenfallende med avkjøring til 94/1/4,5 og 9. Ber om at gult areal fra eksisterende veisystem og bort til 94/1/10 fjernes, og at denne eiendommen får adkomst fra vei til 94/1/4,5 og 9. Spør om det skal føres strøm fram. Ber om at vei til eksisterende hytte bak eiendommen 94/1/4,5 og 9 sløyfes fordi han mener det vil bety et stort terrenginngrep, og ødelegge et eksisterende steingjerde. Vei til eksisterende hytter er i planforslaget samlet fra eksisterende veisystem og ikke tilknyttet foreslått ny vei til de 5 nye tomtene. Areal som kan gjerdes inn rundt den enkelte hytte økes til 300m2. For alle nye tomter skal alle kabler føres fram som jordkabler. Om eiere av eksisterende hytter blir enige med strømleverandør om annen framføring, så er det en sak som må avklares med strømleverandør. Byggeareal for eksisterende tomter gjøres likt med byggeareal for nye tomter. Avkjøring for ny vei endres slik merknaden foreslår. Adkomst til 94/1/4,5 og 9 foreslås opprettholdt som i planforslag, adkomst fra ny vei krever nye avtaler om deltakelse i kostnader for veiopparbeidelse, drift og vedlikehold av ny vei. VA-løsninger for eksisterende hytter og tomter er det redegjort for i utarbeidet VA-plan for området. Planfremmer har vært i telefonisk kontakt med Cathrine Eraker og forklart at det skal legges strøm fram til alle nye tomter. Dette er senere endret det legges ikke strøm fram til området nå. Hvis Cathrine Eraker ønsker strøm innlagt, er det fornuftig å ta kontakt med den stedlige strømleverandør snarest. Planfremmer mener det er viktig at alle eksisterende hytte skal h mulighet for veiadkomst for bil fram til sin tomt. Vei til den aktuelle tomta er flyttet slik at den ikke berører eiendommen 94/1/4,5 og 9, og eksisterende steingjerde skal ikke berøres. Amund Lien, Mattilsynet, mail av En mindre utbygging som foreslås vil ikke komme inn under krav om godkjenning av vannforsyning selv om vannforsyning skulle bli felles med eksisterende hytter. OK. 5

6 Mattilsynet har ingen merknad til planforslaget. 4. Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold 4.1 Områdeavgrensning og lokalisering Planområdet ligger på ca moh. ved Øvre Hallen i Dagali i Hol kommune. Planavgrensningen følger område for fritidsbebyggelse i gjeldene Kommunedelplan for Dagali, og vi har medtatt eksisterende fritidsbebyggelse innenfor planområdet. Figur 2. Lokalisering av planområdet i Seterdalen i Dagali (rød firkant). 4.2 Bebyggelse og infrastruktur Planområdet består i dag av åtte eksisterende fritidsboliger. Influensområde består av kulturlandskap med spredt fritidsbebyggelse og en del eldre setre- og gårdsbygninger. Det er opparbeidet vei innover Seterdalen og til eksisterende fritidsbebyggelse. 4.3 Landskap, geologi og vegetasjon Ifølge det nasjonale referansesystemet til skog- og landskap er planområdet en del av landskapsregionen «øvre dal- og fjellbygder i Oppland og Buskerud», karakterisert av markante U- daler, med omkringliggende høyfjell. Planområdet ligger i et vestlig, lett kupert, hellende terreng i et vestlig-østlig landskapsrom. Vegetasjonen består for det meste av fjellbjørk, men med noe innslag av furu, og med et varierende bunnsjikt bestående av blant annet noe lyng. Løsmassedekke har en god del bunnmoreneavsetninger, med islett av fjellblotninger og steinsamlinger enkelte steder. 6

7 Figur 3. Karakteristisk vegetasjon. 4.4 Naturverdier og biologisk mangfold Det finnes ingen registrert informasjon om viktige biotoper, verdifull vegetasjon og naturtyper og/eller sårbare/fremmede arter på henholdsvis rød- og svarteliste. Det er større områder med inngrepsfrie naturområder ca. 1 km i nordlig retning utenfor planområdet (miljostaus.no, naturbase.no og skogoglandskap.no). Deler av planområdet ligger i sonen for «Arter av særlig stor forvaltningsinteresse» som er leveområde for rein på Hardangervidda. Området er markert som «ansvarsarter», dvs. områder hvor mer en 25 % av europeisk bestand befinner seg i Norge (miljostatus.no). 4.5 Kulturminner og kulturmiljø Det skal ikke gjennomføres ny kulturminneundersøkelse i området deler av området undersøkt i 2015 uten funn. 4.6 Rekreasjonsverdi og daglig bruk av området Innenfor planområdet finnes det noen stier, men ingen større løyper som blir brukt til friluftsformål. Hovedløypa går på toppen av åsen nord for planområdet. I umiddelbar nærhet til planområdet finnes det godt egnede turområde for hyttefolk, for det meste i uberørt naturmark. På andre siden av lågen ligger skiheis, nedfartsløyper og kjelkebakke. 7

8 5. Ros-analyse 5.1 Metode I følge plan- og bygningsloven 4-3 skal det i alle reguleringsplaner for utbygging gjennomføres en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS- analyse). Hensikten er å få en oversikt over planens egnethet som utbyggingsformål, og hvilken risiko det eventuelt innebærer at planen blir gjennomført. Metoden som brukes er hentet fra direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) sin temaveileder «Samfunnssikkerhet i arealplanlegging kartlegging av risiko og sårbarhet». Det vurderes både eksisterende og fremtidige forhold, samt forslag til tiltak der dette kreves. Alle punktene på «sjekklisten» gjennomgås. Noe av dette vil videre bli utdypet under kapittelet om virkninger av planforslaget. 5.2 Sannsynlighetsvurdering Begrep Frekvens 1 Lite sannsynlig Mindre enn en gang i løpet av 50 år. 2 Mindre sannsynlig Mellom en gang i løpet av 10 år og en gang i løpet av 50 år. 3 Sannsynlig Mellom en gang i løpet av ett år og en gang i løpet av 10 år. 4 Meget sannsynlig Mer enn en gang i løpet av ett år. 5.3 Konsekvensvurdering 1 Ufarlig Ingen personskader. Ingen skader på miljø. 2 En viss fare Få og mindre personskader. Mindre skader/lokale skader på miljø. 3 Kritisk Alvorlige personskader. Omfattende miljøskader, regionale konsekvenser med restitusjonstid mindre enn 1 år. 4 Farlig Alvorlige skader. Alvorlige miljøskader, regionale konsekvenser med restitusjonstid på mer enn 1 år. 5 Katastrofalt En eller flere døde. Svært alvorlige og langvarige skader, uopprettelig miljøskade. 5.4 Risikomatrise Meget sannsynlig Ufarlig En viss fare Kritisk Farlig Katastrofal Sannsynlig Mindre sannsynlig Lite sannsynlig Forklaring til risikomatrise: Akseptabel risiko grønt felt. Ingen nødvendige tiltak må iverksettes. 8

9 Vurderingsområde- gult. Bør vurderes med hensyn til tiltak som reduserer risiko. Uakseptabel risiko rødt. Tiltak iverksettes; reduseres til nivå gult eller grønt. 5.5 Risiko- og sårbarhet for planområdet Hendelse ROSanalyseres nærmere etter vurdering eller relevans? Naturbaserte hendelser Sannsynlighet Konsekvens Risiko Tiltak Snø, eller steinskred? Utglidning, ras, skred og/eller annen geoteknisk ustabilitet? Radongass i grunnen? Flom? Vindutsatt? Nedbørsutsatt? Skog- og lyngbrann? Annet? Hendelse ROSanalyseres nærmere etter vurdering eller relevans? Natur, kultur og landskapsbilde Sannsynlighet Konsekvens Risiko Tiltak Sårbar flora eller fauna? Kulturminner og/eller kulturmiljø? Ja Mindre sannsynlig En viss fare I bestemmelsene er det tatt hensyn til bevaring av naturmark. Ja Lite sannsynlig En viss fare Det skal gjennomføres kulturminneundersøkelser i området. Viktige landskap og omgivelser, forringet landskapsbilde ved utarbeidelse av plan Annet? Ja Mindre sannsynlig En viss fare Planområdet er del av et viktig kulturlandskap. Vil vektlegge god landskapstilpasning for bebygde omgivelser. 9

10 Hendelse ROSanalyseres nærmere etter vurdering eller relevans? Farlige omgivelser Sannsynlighet Konsekvens Risiko Tiltak Terrengformasjoner eller landskapsformer som kan være farlig (stup, gruver, sjakter etc.?) Påvirkning av høyspentmaster (elektromagnetiske felt), og klatrefare Trafikkfarlige forhold og farer forbundet med bruk av transportnett for gående, syklende og kjørende? Forurensning, luft og grunn? Annet? Ja Lite sannsynlig Kritisk Området ligger i dag innerst i en blindvei, og få nye tomter vil bli tilknyttet. Vegene planlegges iht. standard Ja Mindre sannsynlig En viss fare vegnormaler. Avløpsvann vil føres til godkjent renseanlegg. Hendelse ROSanalyseres nærmere etter vurdering eller relevans? Diverse forhold Sannsynlighet Konsekvens Risiko Tiltak Spesielt farlig anlegg? Tilkomstruter for utrykningskjøretøy, ved brann etc.? Tilstrekkelig slokkevannsforsyning? Er området forurenset fra tidligere bruk? Er tiltaket i seg selv et terrormål, eller finnes det steder i nærheten? Støyforhold? Ja Lite sannsynlig Kritisk God adkomst. Forutsetter vinterbrøytet veg. Ja Lite sannsynlig Kritisk God adkomst. Forutsetter vinterbrøytet veg. 10

11 6. Beskrivelse av planforslaget 6.1 Arealformål og arealoppgave Planområdet reguleres til: Bebyggelse og anlegg ( 12-5 nr. 1) Fritidsbebyggelse ( m 2 ) Avløpsanlegg ( m 2 ) Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur ( 12-5 nr. 2) Veg ( m 2 ) Parkering ( m 2 ) Grønnstruktur ( 12-5 nr. 3) Parkering ( m 2 ) Landbruks-, natur- og friluftsformål ( 12-5 nr. 5) Landbruksformål ( m 2 ) 6.2 Planløsning Bebyggelse- og anlegg I dag finnes det åtte eksisterende fritidsboliger. I tillegg legger planforslaget opp til plassering av fem nye tomter. Alle de de nye tomtene vil lokaliseres rundt en felles atkomstvei. I planprosessen har det vært viktig å finne godt egnede tomteplasseringer, som har forutsetning for å kunne tilpasses eksisterende terreng ved at skjæring og fylling vil kunne utføres på en mest mulig skånsom måte ved opparbeidelse av tomt. I denne sammenheng legges det også vekt på mest mulig bevaring av naturmark og det opprinnelige terrenget innenfor tomtegrensene. Det kan, for alle tomter innenfor planområdet, settes opp inntil 3 bygninger pr. tomt med et totalt areal inntil 186 m2 BYA inkl. 36 m2 til utendørs parkering. Areal på hovedbygning skal ikke overstige 150m 2 BYA. I tillegg kan det oppføres inntil 2 bygninger som uthus/anneks/garasje innenfor totalarealets begrensning. Anneks/uthus kan ikke være større enn 30 m2 BYA og kan ikke inneholde kjøkken. Garasje kan ikke være større enn 40 m2 BYA. Fritidsboligen kan ha mønehøyde på inntil 5,5 meter over gjennomsnittlig ferdig planert terreng. Tilleggsbygning kan ha mønehøyde på inntil 4,5 meter over gjennomsnittlig ferdig planert terreng. Bebyggelsen skal ha saltak med takvinkel mellom 22 og 33 grader. Fritidsboligenes plassering på tomten skal vurderes under hensyn til omgivelsene. Det legges opp til to biloppstillingsplasser pr. tomt, (inkl. evt. garasje) Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Atkomstveien vil forankres godt i terrenget, og det er tatt hensyn til plasseringen med ønsket om å bevare landskapets karakter, og samtidig å få til god tomteplassering. Adkomstveg er regulert til 6 meters bredde for å inkludere vegskulder, grøfter samt skjæring og fyllinger. Veiens stigningsforhold og utforming er akseptabel i forhold til universell utforming. 11

12 6.2.3 Landbruks-, natur- og friluftsområder Det er ønskelig å bevare mest mulig av den naturlige vegetasjonen rundt tomtene. Dette vil skape en kontinuitet av naturmark fra fritidsbebyggelsen til friluftsområdene utenfor planområdet. Bevaring av naturmark rundt bebyggelsen er også et viktig ledd for å hindre uheldige silhuett-virkninger og unødig eksponeringer av bebyggelsen i landskapet Andre forhold strømforsyning og sanitærteknisk standard For nye fritidsboliger skal det tilrettelegges for høy standard med vann og avløp. Vann skaffes gjennom grunnboring, det benyttes biodo eller forbrenningstoalett og gråvann infiltreres på den enkelte tomt. To av de eksisterende hytter har godkjent anlegg med svartvann til tett tank Løsningene er vist i VA-plan for området. Fritidsboligene vil ikke få strøm i denne omgang. Hvis eksisterende brønner ødelegges, eller kvaliteten på vannet forringes, så plikter utbygger å skaffe tilsvarende mengde og kvalitet med vann. 12

13 7. Plankart. Figur 4. Plankart. 13

14 8. Virkninger av planforslaget Det er vurdert at planen skal ikke konsekvens vurderes, men det vil likevel gjennomføres kvalitative vurderinger av noen av temaene fra ROS-analysen og lovpålagte vurderinger i henhold til naturmangfoldloven. 8.1 Virkninger på landskapsbildet Planlegger mener at ny fritidsbebyggelse ikke vil ha noen negative konsekvenser for sine omgivelser. Fritidsbebyggelse vil tilpasses eksisterende terreng ved å underordne seg landskapet, og med en tomteplassering med minst mulig terrengforming. Selv om området ligger i en noe slak helning, vil eksponering av fritidsboligene være av et minimalt omfang, og med liten fjernvirkning forøvrig. Figur 5. Det er så tett vegetasjon i området at de nye fritidsboligene neppe vil synes. 8.2 Virkninger på naturverdier og biologisk mangfold Naturmangfoldloven kapittel II setter krav om redegjørelse for naturmangfoldet, og at eventuelle avbøtende tiltak skal beskrives. Naturmangfoldlovens 8, kunnskapsgrunnlaget. I følge Nml 8 skal offentlige beslutninger så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypens utbredelse og økologiske tilstand samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlag skal stå i rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. I denne planen er kunnskap som allerede finnes benyttet som en del av 14

15 utredningen (kunnskapsgrunnlaget - 8) Det er ikke funnet opplysninger om naturverdier og biologisk mangfold som er sårbare i denne sammenheng, og det vurderes at tiltaket ikke vil ha noen negative konsekvenser. Naturmangfoldlovens 9, føre-var-prinsippet. Under planleggingen er det tatt hensyn til «føre-var prinsippet» i NML 9. Dette er tildels tatt inn i bestemmelsene, ved at naturmarken i størst mulig grad skal bevares, også innenfor private tomter, og at terrengendringer skal utføres så skånsomt som mulig. Sett i et landskapsøkologisk perspektiv vil dette kunne bidra til mindre fragmentering av potensielt viktige biotoper som ikke er dokumentert, men som kan eksistere, og derfor større sannsynlighet for at disse opprettholdes i fremtiden (NML 4 og 5). For våtmarksområder er det satt strengere krav til å hindre negativ forringelse da inngrep på et mindre sted (f. eks i forbindelse med veger eller tomter) kan ødelegge naturtypen som helhet ved f. eks drenering av et større myrområde. Spesielle hensyn til denne naturtypen vil også være i tråd med føringene i St. Meld. 14 ( ) Natur for Livet hvor det viser til at myrer i skogområder er en naturtype på tilbakegang. Naturmangfoldlovens 10, økosystemtilnærming og samlet belastning. Det er store uberørte arealer i tilknytning til området som bevares. Den planlagte utbyggingen vil ikke ødelegge leveområder for truede eller nær truede arter og prinsippet om samlet belastning ihht 10, og blir derfor ikke vurdert nærmere. Tiltaket vurderes ikke å ha vesentlig negativ virkning på økosystemet, og samlet belastning av utbyggingen vurderes å være liten. Planlegger mener også at dette er en tilstrekkelig undersøkelse for at den generelle aktsomhetsplikten i NML 6 er overholdt. Naturmangfoldlovens 11, kostandene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver. Ifølge Nml 11 skal «Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter.» Naturmangfoldlovens 12, økosystemtilnærming og samlet belastning. De miljømessige konsekvensene av tiltaket anses for begrenset, utbyggingsmetodene er utprøvde og skadeomfanget ansees å være lite Siv. ark Øystein Landsgård 15