Elgen i "Verran kommune

Transkript

1 Elgen i "Verran kommune \ I de fleste elgkommuner I landet holdes det hvert år elgmøter. Som regel avvikles elgmøtene I etterkant av årets jakt, men også I noen tilfeller som Informasj onsmøt er før j aktstart. Det har I de fleste t ilfeller vært den kommunale viltforvaltninga som har lagt opp til møtene for rettighetshaverne, lokale tillitsfolk I grunnelerorgan5 sasjoner og jegerne. I mange vidstrakte kommuner arrangerer vlltnemndalkommunens viltutvalg el møteserie. I mange kommuner knyttes møteprogrammet opp til deltakelse av sentrale viltforvaltningsfolk og det kan til tider være et hardkjør for viltforvalterne I fylkene å delta på alle Informasjonsmøtene, men det hører med til jobben deres! I tillegg bidrar forskerne med de nyeste kunnskaper om elgen på mange av møtene. I slutten av november 1995 avvikla Verran viltnemnd sitt årlige elgmøte av denne karakteren. Spennende og fill e utmarksområder i Verrall, til bådejakt, fiskeogfriluftsliv. Mellså representerer utmarka også98% av kommulleils totalareal! (Foto:'ohll Haugen) Av JonJ. Mel; Verran kommune Verran kommune i Nord-Trøndelag er ikke arealmessig av de store kommunene; dekker et totalareal på 589 km' og herav 579 km2 utmarksareal. Skog- og myrarealeter på 305 km' og dannerbakgrunnsarealet for elgtildeling. Minstearealet har tidligere vært differensiert på henholdsvis 2()()(), 3000 og 5()()() da, men fra 1995 er det fastsatt ens minsteareal pr tildelt dyr for elg i Verran kommune til 2()()() da. Tildelingsarealet gikk ned etter at arealberegningen for ett par år sida ble beregna ut fra økonomisk kartverk. Verran kommune er en sammenslåingskommune av tidligere Verran og Malm og ligger nord-vest for Beitstadfjorden. Enda så merkelig det høres ut for, sognerverran til et reinbeitedistrikt, i dette tilfelle Fosen reinbe ited istrikt, med 4 familier som bor i Verran og som lever av reindrift. Som vi ser area lmessig, har Verran forho ldsvis stor andel av sitt areal som utmark og for den som trives med friluftsliv, er det rike muligheter for bl.a.sportsfiske og endel småviltjakt. Utmarksorganiseringa Denne er ikke «fullbrakt» enda i kommunen, men to store grunneierorganisasjonergirlikevel bra tilbu d til jakt og fiske. Til den sør-vestre enden av kommunen strekker Sandsæter statsallmenningsegmed et areal på 160 km'. Her er det mest fjeuareal og med mange fiskeva tn. Her er det også 5 hytter, de fleste med båt, som kan leies. I den nordlige delen av kommunen ligger det 240 km2 store området som betegnes som Malm jakt- og fiskeområde, hvor kommunens eiendom Fergeli inngår sammen med Folla Bruk (eies av Norske Skog) og en del private grunneiere. Forøvri g harkomm unen Thunkommuneskog som ligger i tilknytning til statsallmenningen. Kommunens øvrige utmarksa real ligger utenfor ei grunneierorganisering. zs

2 , ELGEN I VERRAN KOMMUNE Ca. 50 elgjaktinteresserte var møttfram til elgmøtet i Verran. Menflereav møtedeltakerne varskeptiske til sammenslåing av vald til driftsplanområdeforvaltning! (Foto:lon l. Meli) Elgvalda, jegere og øvrig jakt En må si at elgvalda i kommunen er små og mange. Tilsammen 17 vald med tildeling fra 1 dyr og opp til 28 dyr (1995). Der elgvalda er «løse» i organiseringa, gjelder samarbeidet kun for sammenslåing av arealerfor elgjakt. Av valda var det høsten dyrsvald, 2 2-dyrsvald, 4 4-dyrsvald, 8 vald fra 5-9 dyr 1 vald større enn20 dyr (Folla Bruk28 dyr). Tildelingene, bortsett fra 1-dyrsvalda og 1 5-dyrsvald, ble i 1995gitt i form av frie dyr, men etter plan. Det alt overveiende antallet av jegere kommer fra kommunen, men enkelte elgjaktlag tar inn gjestejegere. Utenom elgjakta har kommunen tildeling på hjort, de siste åra rundt 20 dyr, men med en fellingsprosent på bare ca 15. Rådyrkvota ligger årlig på rundt 100 dyr og her er fellingsprosenten ca 20. Om elgstammen kan sies, at den trekker lite, bare mindre trekk innenfor kommunen. I snørike vintre, som det kan være i denne delen av NordTrøndelag, trekker mange av elgene ned motbygdaog sjøen og utgjør da problemer for veitrafikken og med kollisjoner som følge. (Les forøvrig artiklen «Villa-elg» av Sigmund Hald ås, i dette nummeret). Under de store elgundersøkelsene som ble foretatt i Nord-Trøndelagi , ble 122 dyr merka og vandringsmønstret registrert. Til Verran kom det på sommerbeite 3 elger som var merka på 2 forskjellige stederi Namdalseid. 1okse hadde en trekkiengde på 1.4 mil, ei ku trakk 1.7 mil, mens den lengsttrekkende oksen hadde vandret 3.5 mil før den kom til sommerområdet lengst syd i Verran, i nærheten av Trongsundet. Nå var det slik med merkaelgene i Namdalseid, at de trakk i mange forskjellige retninger, så det er vanskelig å trekke noen konklusjon av elgen som kom til Verran. Nord-Trøndelag fylke er delt inn i 5 elgregioner og Verran hører til region 3 sammen med Inderøy, Steinkjer, Namdalseid, Flatanger og Namsos sørvest for Namsen. Elgmøte 23. november 1995 Som nevnt holdt viltnemnda i Verran 1995-møtet i slutten av november og hadde satt opp elgjakta 1995 som første sak. Det var sekretæren i nemnda, skogbrukssjef Ingebrigt Mollan, som foredro denne delen (endel av tallmaterialet han presenterte, inngår i «Elgavskytinga i Verran»),Mollansa bl.a..-er detnoe mål i seg sjøl å ha en jamn tildeling og jamn avskyting? Eller er storesvingninger akseptable? Mollan sa videre: -Det er mye vi ikke vet om elgbestanden i Verran, men vi har gode elgjegere og elgforvaltere i kommunen, dette ser vi gjennom tilbakerapportene med «sett-elg--skjemaene. Deterenting som bekymrermeg -denhøyehanndyravskytinga! Det synes som det er nok hanndyr, men foregår bedekninga til rett tid? Det felles nå mange kalver i 40 kg klassen! (Mollan stilte et betimelig spørsmål når det gjelder hanndyravskytinga - som det vil gå fram av avskytingstallene). 24

3 \ ELGEN I V ERRAN KOMMUNE Hans Tettii harhermedhjelpav «gammel». hunden Laik», felt en halvannel-dring med en merkelig deformert venslrelakk. Viltforvalter Haagenrud~ Innlegg Viltforvalteren i Hedmark.Hans Haagenrud, var invitert til å foredra elgforvaltningskunnskaperi viltforvalterpaulharaldpedersen's«rike» og mye av dette hadde nok sin årsak i at Haagenrud starta sin «elgkarriere» med tallmateriale bl.a, fra Verran! Fra Haagenrud's timelange elgforedrag har vi saksa følgende «læresetning er: - Det er vanskelig å ha riktige registreringer om en elgstamme, men dessto viktigere å ha så godt grunnlag som mulig for å kunne balansere en elg sta mme % av avgangen i elgs tammen «skyldes» jegerne. - Må ha ei målsetting med elgen og ha virkemidlerfor å nå dennemålsettinga. Hanndyravskytingai Verrandesiste15dra viseren gjennomsnitt pd 73%! Her er størsle oksensom ble felt i 1995, 250 kg og lip P" til 7-8 dr. Oksen ble felt i VadafjelleI av Siverl Vada. Bildeler lall undere1gmøtel i Verrani 1995 ogviserfrav. daværendeviltnemndsekrelær Ingebrigl Mollan, viltforvalter i Hedmark Hans Haagenrud, elgskyttersivert Vadaog daværende leder av viltnemnda Sigmund Haldds. (Foto: lon t. Meli) Z5

4 ELGEN I VERRAN KOMMUNE Haagenrud kom inn på driftsplanområdeforvaltning og fordelene med denne. Han syntes eigforvaltninga i Verran var gammeldags hvor det enda ikke var et eneste driftsplanområde. - Driftsplana har sin bakgrunn i registreringene som er foretatt, bl.a. gjennom «sett-elg». Driftsplanforvaltning gir mye større medbestemmelse enn direkte tildeling. Blant fordelene er «bytteordninga» (ved eventuell feilskyting), jakt over jaktfeltgrenser, begrensning av vekt på ungdyr/eldre osv. Om rekrutteringa inn i stammen sa Haagenrud: - Det fødes ikke likt med kulokse- kalv. Men da jegeren ikke ser forskjell på kjønn når de skyter kalver, gjenspeiler de felte dyra kjønnsfordelinga blant kalvene - Kalvenes vekt reflekterer mange forhold; beite, fødselstidspunkt, mangel på okser, forsinket brunst, mista mora, mødrenes kondisjon m.fl, - Hovedbrunsten i Trøndelag er de siste dager i september - første dager i oktober. Elgkua går drektig i 235 dager. - Elgstammen kan tåle ei viss «ubalanse» i kjønnsfordelinga ei tid, men den skal ikke bli for stor og over for lang tid. - Oksenes gevirer er viktige for bæring av gener - oksene setter ikke store gevirer for «moro» skyld. Den gode oppveksten må klaffeog de første oppvekståra må være gode for at det skal bli topp dyr. - Kvigene prioriterer først å vokse og deretter brunst og parring. 14S-150 kg må kvigene opp i før de parrer seg - Hvis en får en årgang med låge vekter, kan dette få betydning for produksjonen året etter og dette kan følge årgangen livet ut. Balansering av elgstammen: - Før «sett-elgs-skjemaene og følg disse og ta følgende av observasjonene i rett tid. Legg merke til kjønnsfordelingen ved overbeskatning. I Verran er eldre kuer blitt spart underjakta ogde siste 8 dra hardenne prosenten ligget p4 fra 3% til 11%, sist jakthøsten bledet felt 7% 21 /2 dr ogeldre ku. (Foto: John Haugen) Z6

5 ELGEN I VERRAN KOMMUNE - Så lenge stammen vokser, kan vi godt overbeskatte oksene, men ved overbeskatning vil ei skjev kjønnsfordeling slå veldig hardt ut. - Uttaket av eldre ku skjer tilfeldig og det er vanskelig å sjå forskjell på ei 3-årig ku og ei IS-årig ku. - En må prøve å skyte dyr i forhold til stammens sammensetning. For å sikre seg at det ikke blir skjevt uttak av kjønn bl.a. 1 1/2 åringer, må det skytes endel kalv. - I Hedmark har ikke alle sett nedgangstendensene i tide og kjørt med for store kvoter i flere år. - Ei bakside ved rettsoverføringer, er at rettighetshaverne kan presse den offentlige viltforvaltninga. Haagenrud sa avslutningsvis, at Verran kunne synes som en «vanskelig»elgkommune med tildels ulike forhold, ettersom Beitstadfjorden og Verrasundet gjorde kommunen arronderingsmessig til en lang tarm! Verran Ikke moden for større forvaltningsområder7 Fra flere møtedeltakere ble det reist betenkeligheter til ordninga driftsplanområdeforvaltning - de syntes dagens tildelingsmåte fungerte bra nok. I alle fall mente flere at hvis driftsplanområdeforvaltning ble tatt i bruk, kunne dette gjøres innenfor ei tildelingskvote på 8-10 dyr! Viltnemndsekretær Mollan henstilte sterkt til rettighetshaverne om å prøve et storvald på dyr og dermed rettighetshaverstyrt forvaltningav 1/3av kommunens kvote. Sånn som det er nå, prøver rettighetshaverne å styre elgforvaltninga over på det offentlige. Mollan sa videre, at de hadde fått signaler fra ON og offentlige viltmyndigheter om at nå er det på tide at rettighetshaverne tar mere styring av elgforvaltninga, og dette må vi ta ansvar for, sa Mollan! Lederen i Verran viltnemnd, Sigmund Haldås, avslutta møtekvelden med bl.a å si: - Ser for øyeblik- ket ikke at Verran-rettighetshaverne er moden for større forvaltningsområder, men jeg vil henstille til dere å ta med dere tankene som er fremlagt! Haagenrud sa i sitt innlegg, at kjønnsfordelinga i kalveavskytinga gjenspeiler rekrutteringa av ulike kjønn inn i stammen. For Verran sin del ligger den på 53% for hanndyr og 47% for hodyr. Sammenligner vi disse talla med kalveprosentenepå fylkesplan (med et atskillig størreantalldyrsom bakgrunnsmateriale); 51% hannkaiver og 49% hokalver både i 1994 og i 1993, er tallene for kommunen og fylket sammenfallende. En kan da stille spørsmålet hvordan Verran kan opprettholde unormalt høy hanndyravskyting uten at kjønnsfordelinga blir skjev i elgstammen? Noenforklaringer finnes; i Verran har det hele tida vært en voksende elgstamme (<<sett-elg»-skjemaene burde avklare dette) og det er mer enn nok eldre okser til bedekning. Det kan være innsig av hanndyr fra omkringliggende kommuner. Men i dette tilfelle synes det ikke å stemme, at de store «eignaboene» Namdalseid og Steinkjer har noen okser å avsjå! For i disse kommunene ble det i 1994 felt henholdsvis 57% og 60% hanndyr og omtrentlig de samme talla i Konklusjonen kan bli, at hanndyrene tåler ei hardere beskatning og at stadig yngre årganger av oksene overtar bedekninga. Men fortsetter denne trenden vil en før eller seinere nå et minstemål på oksene og reproduksjonen går ned og med svært variable fødselstider av kalvene. Dette er ikke noe enestående for hverken Verran eller Nord-Trøndelag, men en mer og mersynlig tendens mange steder i landet. Som referanse til at bareungokser skal stå for parringa, står Vegaprosjektet veldig interessant fram med forsøkene som er gjort der (utskyting av alle oksene, med bare påsett av oksekalver). Går en videre igjennom avskytingsmaterialet for Verran, er den skjeve avskytinga på halvannetåringene lik de fleste andre kommuner i landet. I Verran har det de siste 15 åra blitt felt 66% hanndyr av denne årsklassen og 34% hunndyromtrentlig identisk med fordelingen totalt av hunndyr og hanndyr. Verranjegerne har alle åra.spart eldrehodyr. og må nå ha et stortproduksjonspotensiale på hodyrsida! Den gjennomsnittlige avsky tingsprosenten for kalver også positiv. Verran kommune som elgkommune, vil i åra som kommer bli et interessantarbeidsområdefor kommunens viltnemnd, som fortsatt består som viltnemnd, både med hensyn til å balansereen riktig stammestørrelse og kjønnsfordeling og sammen med kommunens grunneiere utprøve driftspianområdeforvaltning i kommunen! Krypskyting Fra tid tilannendukkerdetoppi landets aviser tilfeller av krypskyting og heller ikke Verran har sluppet unna denne geskjeften! Denne formen for «jakt» har ikke kommunen opplevd tidligere. Det er tre forhold som er oppdaga i den seinere tida. Ett hvor en elg ble funnet ved sjøen med ei haglladning i seg, forsøkt skutt på veien. Men det frekkeste synes å være ett tilfelle hvor to elger ble skutt på lyse dagen på riksveien og frakta bort i bil uten å bli vommet ut. Isiste tilfelle synesdetogså å være brukt hagle. En får håpe politimyndigheten klarer å finne fram til tjuv-sjegerne» og dermed stoppe denneformen for miljøkriminalitet! 27

6 , ELGEN I V ERRAN KOMMUNE Elgavskytinga i Verran de siste 15 åra (sammenlignetmed fylket i ) 11/2 år kalv totalt- % 00 % gg % o % g % o % g % o g = 97 dyr (75-25) =128 dyr (61-39) =129 dyr (57-43) =106 dyr (68-32) = 98 dyr (63-37) ~ 86 dyr (67-33) = 73 dyr (64-36) = 63 dyr (78-22) = 60 dyr (63-27) ~ 58 dyr (66-34) = 51 dyr (63-37) = 51 dyr (73-27) = 43 dyr (72-28) O = 39 dyr (69-31) = 36 dyr (72-28) % 101-9% % 99-9% % % =1118 dyr (66-43) 1994 N-Tr.lag =4361 dyr (51-49) 1993 N-Tr.lag =4260 dyr (53-47) Kalv - Verran: IlS års perioden: (198) 53% (176) 47% Kalv Nord-Trøndelag : (896)51% (854) 49% 1993: (813) 51% (778) 49% Hanndyr 1 1/2år +, Verran i 15 års perioden (544)73% Hunndyr i sa. periode (200) 27% Her vart det mange tall, men interessante tall! Viltnernndsekretær Mollan var bekymra for den store andelen av hanndyr i uttaket; siste jakthøsten 75%. Ser vi denne prosenten opp mot fylkesgjennomsnittet de siste åra, i 1994 og i 1993, kan det sjølsagt være grunn for bekymring! ELGSKINNPRODUKTER Se vårt utvalg i jakker, vester, luer, sekker, vesker, geværfutteral, hansker etc. Ta kontakt, og vi oppgir nærmeste forhandler. Vi kjøper elghuder. Gode priser for gode huder. Vi samler inn i Østfold, Akershus, Hedmark og Sør-Trøndelag. Besøk vår stand under De Nordiske Jakt- og Fiskeda er Elverum. FINNSKOG SKINN FINNSkOG SkINN AS 2256"GRUE-fiNNSKOG TEl EFON6l Z8