Folketråkk på vei til et bedre og mer helhetlig kunnskapsgrunnlag for utvikling av byer og tettsteder

Transkript

1 Folketråkk på vei til et bedre og mer helhetlig kunnskapsgrunnlag for utvikling av byer og tettsteder Ingvil Aarholt Hegna, seniorrådgiver arkitektur Erfaringskonferanse Kongsberg 9. januar «Livskraftige lokalsamfunn gjennom samskaping»

2 Opprinnelse 1980-tallet Fylkesmannen i Vestfold

3

4 Copyright 2017 Accenture. All rights reserved. 4

5 1. Introduksjon 5 uker Innsikt 5

6 Innbyggere n Arkitekten Politikeren Kommunen Utbyggeren 6

7 2. Innsikt - Planprosessen i dag Konfliktene topper seg i reguleringsplanen Undersøkelsene viser at konfliktnivået topper seg på reguleringsplannivå fordi brukerne ikke har hatt mulighet til å medvirke i de foregående prosessene. Reguleringsplan Kommuneplan Informasjon forsvinner i alle delene av prosessen og alt som kommer utenom mistes også (selv om det blir loggført) Innbyggers perspektiv mangler i kommuneplanprosessen Reguleringsplanprosessen kan kuppes av politikere eller ordførere før det er tatt en avgjørelse 20% flere innsigelser i reguleringsplan enn kommuneplaner Reguleringsplanen kan droppes av utbyggere Byggesøknad Utbyggerne opplever stor motstand idet en konkret plan blir til og innbyggere merker det mer på kroppen. 7

8 2. Innsikt - Brukerperspektiv Innbyggerens perspektiv Den eneste muligheten innbyggerne får til å påvirke, er ved å protestere på noe som allerede er bestemt. De opplever derfor at de ikke at har innflytelse i planprosessen Ingen hører eller ser våre behov, vi kommer for sent inn i prosessen. 8

9 2. Innsikt - Brukerperspektiv Kommunens perspektiv Kommunene tror ikke innbyggerne kan hjelpe til med verdifulle innspill på kommuneplannivå. Noen kommuner er også skeptiske til å involvere befolkningen fordi de er redde for å skape for store forventninger. Ingen klarer å gi innspill på de riktige tingene på de riktige stedene i prosessen 9

10 2. Innsikt - Brukerperspektiv Utbyggerens perspektiv Utbyggerne føler seg ofte misforstått. De tror at kommunen mener de gjør prosjekter kun for egen vinning, men utbyggerne ønsker seg egentlig mer dialog med planleggerne. Plantiden bør defineres med frister slik at man kan få igjennom tegningene raskere 10

11 2. Innsikt - Brukerperspektiv Politikerens perspektiv Det er mye å sette seg inn i, og politikerne føler seg ofte fremmedgjort. De har like store vanskeligheter for å forstå komplekse plangrunnlag og kart som andre. De er nødt til å forstå og tilegne seg ekspertkunnskap, slik at de kan ta de riktige avgjørelser. Vi har ikke vært med på planene, derfor er vi ikke enige om det som er bestemt 11

12 2. Innsikt - Nøkkelfunn Vet ikke hvordan og når medvirkning skal gjøres De store allmøtene fungerer ikke så bra ( ) Som oftest er det bare hvithårete menn som møter opp - arkitekt 12

13 2. Innsikt - Nøkkelfunn Ulik forståelse av hva medvirkning er Medvirkning medfører ekstraarbeid -kommune 13

14 2. Innsikt - Nøkkelfunn Tidkrevende, men tilfeldig analyse Informasjonen vi får blir ikke tolket. -statlig utbygger 14

15 3. Løsning FOLKETRÅKK Folketråkk er en visjonær tjeneste som bidrar til å inkludere innbyggernes behov inn i planprosessene - fra kommuneplannivå til detaljnivå. Grunnpilaren er en smart database som samler informasjon fra ulike eksisterende kilder og presenterer denne sammen med ny innhentet data knyttet til pågående initiativer. 15

16 FOLKETRÅKK, EN PLATTFORM : FOR PLANLEGGER I KOMMUNEN Modulen som skal skaffe kvalitative data til databasen FOR ALLE Kunnskapsbase som bygges opp gradvis ettersom plattformen tas i bruk. FOR INNBYGGERNE Innspill fra innbyggerne FOR INNBYGGERNE Innsyn i planprosesser mm

17 HVEM SKAL EIE OG DRIFTE PLATTFORMEN? Det ligger mye makt i plattformen og bør derfor eies av det offentlige av de som trenger innsikten og som forvalter den til samfunnets beste.

18 3. Løsning - Verdi for brukerne Kanal for innspill fra innbyggerne Kommunen gjør medvirkning som gir reell verdi Informasjon om området og oversikt over planprosessen Medvirkningsverktøy for hvorfor, når og hvordan man gjør brukermedvirkning 23

19 3. Løsning - Verdi for brukerne Innbygger ønsker seg en benk i sitt nærmiljø. Innbygger kategoriserer og sender ønsket sitt til kommunen. Innbyggerne blir hørt Kommunen har en påbegynt prosess og gir brukeren innsikt i prosessen. Det er rom for medvirkning fra innbyggeren og han/hun får lett tilgang til dette. Kommunen har fått innspill til å bygge etter innbyggerens behov, og innbyggeren har blitt hørt. 24

20 3. Løsning - Verdi for brukerne Utbygger er interessert i en tomt og går inn på Folketråkk for informasjon om området. Områdesøket gir føringsdokumenter, regulerinsgplaner, innbyggerinnspill og statistikker relatert til tomten. Utbyggere får relevant kunnskap før de igangsetter et prosjekt Basert på informasjonen, bestemmer utbygger at tomten er svært egnet til det de ønsker å utvikle. Utbygger kjøper tomten og starter byggesøknaden. Planprosessen logges i systemet og alle parter kan følge med på utviklingen videre. Bygget står klart to år senere og relevante innspill og læringspunkter ligger i systemet for å kunne søkes opp til andre lignende prosjektet 25

21 3. Løsning - Verdi for brukerne Tjenesten gir politikerne skreddersydd informasjon fra databasen om området. Politikerne kan ta beslutninger basert på et godt kunnskapsgrunnlag 26

22 29

23

24 FOLKETRÅKK, EN PLATTFORM : 1. SI DIN MENING! 2. MEDVIRKNINGS- VEILEDER 3. DATABASE 4. PLAN- OG FREMDRIFTS- VERKTØY

25 Copyright 2017 Accenture. All rights reserved. 32

26 Velferd og helse Velferd og helse - Arkitektur Versjon 1.0 av folketråkk.no Fra prototype til folketråkk.no som del av doga.no, men med eget domene Planlagt klargjort i løpet av januar Deles med utvalgte kommuner for ytterligere testing Spørreskjema som følger «minisite» (verifisering av metoder og verktøy, eksempel på andre metoder + gode eksempler) Lansering august 2019

27 34

28 Prosjekteier Design og arkitektur Norge (DOGA) Styringsgruppe Trine Nohr i Seksjon for statlig og regional planlegging i KMD Kine Halvorsen Thorèn, Professor ved Fakultetet for landskap og samfunn, NMBU Heidi Fadum, seniorrådgiver Folkehelsedivisjonen, avd. lokalt folkehelsearbeid, Helsedirektoratet Sven Michaelis, Plan-ansvarlig, IT-drift, universell utforming i Statens kartverk (Molde) Gro Sandkjær Hanssen, Forsker 1 Velferd, demokrati og offentlig forvaltning, NIBR Oslo MET Karianne Rygh Hjortdal, Seniorrådgiver Universell utforming, BUFdir Sverre Landmark, markedsdirektør Aspelin Ramm Ingerid Helsing Almaas, Teamleder Velferd og helse DOGA Ingvil Aarholt Hegna, prosjektleder DOGA (koordinator og sekretær for styringsgruppa) Referansegruppe Husbanken, Statens vegvesen, Dibk, KORO, KS, HiOA, NIVA, NOVA, Eriksen Skajaa, Oslo kommune, Ski kommune, Svelvik kommune, Ungorg, Redd barna, Distriktssenteret, Blindeforbundet, JM, Asker kommune, Akershus fylkeskommune, Innovasjon Norge, NIVA, Socentral Rodeo arkitekter, Rintala Eggertsson, Jensen og Skodvin, Gaia arkitekter, Byverkstedet Arbeidsgruppe (etter behov) Ingvil Hegna, Matti Lucie Arentz og Ingerid Helsing Almaas (DOGA) og Trine Nohr (KMD) PILOTKOMMUNER Flesberg og Drammen + flere kommuner i 2019 REFERANSEPROSJEKT 1 Nærmiljøkartlegging (Helsedirektoratet) REFERANSEPROSJEKT 2 KS E-plansak MODUL 01 SI DIN MENING REFERANSEPROSJEKT 3 Seniortråkk (Helsedirektoratet, NIBR, AFI) REFERANSEPROSJEKT 5 (ferdigstilt) iresponse (NIVA, NILU, Netlife research, SIFO, Aalto universitet, UiO og Mapita Ltd) REFERANSEPROSJEKT 4 Metoder i planlegging Elin Børrud / Marius Grønning, NMBU REFERANSEPROSJEKT 6 AI-lab (NTNU, SINTEF, Telenor) MODUL 02 MEDVIRKNINGSVEILEDER Ferdigstilling høsten 2019 MODUL 03 DATABASE MODUL 04 PLAN- OG PROSESSVERKTØY Ferdigstilt MASTERSTUDENTER: NMBU og AHO

29 SIKRE INNHOLD I VEILEDEREN 36

30 HVILKE METODER EGNER SEG I HVILKE PLANTYPER OG FASER?

31 Internt i kommunen HVILKE METODER EGNER SEG TIL ULIKE FORMÅL?

32 HVORDAN FUNGERER VEILEDNINGEN OG BESKRIVELSER AV METODER? 39

33 TILSKUDD TIL EKSEMPELSAMLINGÈN

34 PILOT II i Drammen Utvikling av et integrert bydelssenter i overgangen mellom idrettsfunksjoner, boligområder og eksisterende sentrumsfunksjoner på Åssiden. Bydelssenteret skal utformes med sikte et levende byområde med urbane kvaliteter og høy grad av funksjonsblanding I helseknutepunkt-prosjektene er vi ute etter å bidra til samfunns- og byutvikling gjennom å skape et mer aldersvennlig samfunn og gode varierte bomiljøer. For å finne ut hvordan vi kan oppnå dette, jobber vi for at våre medvirkningsprosesser skal omhandle innbyggeres/brukeres behov i større grad enn direkte innspill til våre tjenester. FOLKETRÅKK Seniortråkk Seniortråkk er en treleddet medvirkningsmetode med spørreskjema og samtaler, en digital kartleggingsapp og dialogverksted, utviklet gjennom et forskningsprosjekt på oppdrag for Helsedirektorater av NIBR og AFI OsloMet. Format: Spørreskjema, samtaler, kartleggingsapp og dialogverksted Målgruppe: Eldre, men kan brukes på alle Samarbeid mellom Drammen, NIBR OsloMet, Helsedirektoratet og DOGA Tid: Antall deltakere: planlegger i kommunen) Forberedelser: Mål med metoden: Tips og triks:

35 FOLKETRÅKK Maptionnaire Format: Map-based surveys: com/ User: Municipalities, planners and other professions PILOT II i Flesberg Samskaping i «Skattekista» - møtested mellom generasjoner, inkludering og «det nye familielivet» Maptionnaire is a map-based surveys to get ideas and insights from residents. The tool is developed by Mapita and co-founders Maarit Kahila and Anna Broberg, based in Helsinki, Finland. Main purpose: Tips og tricks: Time: Depends on the project Preparations: Number of participants: Varies Samarbeid mellom Flesberg, Helsedirektoratet, Mapita og DOGA

36 Takk for meg!

37