Sluttrapport. Forprosjekt. Regionalt odontologisk kompetansesenter i Midt-Norge. 12. juli 2007

Transkript

1 Sluttrapport Forprosjekt Regionalt odontologisk kompetansesenter i Midt-Norge 12. juli 2007 Sør-Trøndelag fylkeskommune, Nord-Trøndelag fylkeskommune, Møre og Romsdal fylke

2 Innholdsfortegnelse 1.0 Sammendrag Forprosjektet Bakgrunn, hensikt Definisjoner Virkelighetsbilde (nå-situasjonen) Spesialistkompetanse Forskning IKT Trender Demografi Sentralisering Klinikkstruktur Teknologi Telemedisin/ teleodontologi Overordnet problemstilling Mandat Mål Hovedmål Delmål: Organisering og gjennomføring av prosjektet Prosjektets beslutningspunkter Gjennomføring av prosjektgruppemøter Resultater fra prosjektperioden Visjon: Tannhelsetjenesten Regional kompetansestrategi Regionalt odontologisk kompetansesenter modeller Regionalt odontologisk kompetansesenter oppgaver Henvisning/ utredning Veiledning/rådgivning Etterutdanning Spesialistutdanning Forskning Undring satt i system Tilrådning og konklusjoner Regionalt kompetansesenter organsering og oppgaver Nettverksbygging Økonomi/ finansiering Helhetlig modell for utvikling og oppstart av ROKM Overordnet mål: Intensjonsavtale (HOD) Samarbeidspartnere (fakulteter/ forskningsinst.) Kritiske suksessfaktorer i det videre arbeidet Mandat og økonomiske konsekvenser Hovedprosjekter (tiltak) i prioritert rekkefølge Referanseliste: Vedlegg Figurliste/ tabeller: 1. Status og behov spesialister på landsbasis og i Midt-Norge s Regionalt odontologisk kompetansesenter modeller s Tilrådning og konklusjoner modell s Helhetlig modell for utvikling og oppstart av ROKM 2010 s. 18

3 Forord Prosjektgruppen legger med dette frem resultatene fra sitt arbeid i perioden 17. januar til 15. juli Anbefalingene og konklusjonene i rapporten er det enighet om. Etter prosjektgruppens vurdering inneholder rapporten informasjon og vurderinger som er relevante for det videre arbeidet med å etablere et Regionalt odontologisk kompetansesenter i Midt-Norge. Gruppen har lagt til grunn at det er flere interessenter/ etablerte organisasjoner som har kommet med faglige dokumenterte innspill de siste årene. Disse konkretiserer hva som må til for å ivareta tannhelsetjenestens fremtidige behov regionen. Rapportens del vedrørende konkretiseringen av visjonen 2015 og regional (kompetanse)strategi, danner grunnlaget for vår anbefaling av modell og prioriterte prosjekter i videreføringen av arbeidet. Helge A. Mjøen Prosjektleder Gunnar Lyngstad Sissel Heggdalsvik Arne Helland Torgeir Svensen

4 1.0 Sammendrag Etter prosjektgruppens vurdering inneholder rapporten informasjon og vurderinger som er relevante for det videre arbeidet med å etablere et Regionalt odontologisk kompetansesenter i Midt-Norge. I rapporten er det henvisninger til dokumenter og rapporter som vil utdype og konkretisere ulike problemstillinger ytterligere enn hva som er gjort her. Symbolet for henvisning vil være (tall). Henviste dokument forefinnes i referanselisten s I rapporten er det brukt statistikk hentet fra ulike databaser. Disse viser blant annet at alderssammensetningen (10) hos tannhelsepersonell i Midt-Norge er skjev. Det samme gjelder den geografiske fordelingen av tannhelsepersonell; spesielt de ulike spesialitetene. En stor del representerer gruppen over 50 år. Mange av disse er i ferd med å nærme seg pensjonsalderen. Dette gjelder både for allmenntannleger og spesialister se tabeller s.6. Den offentlige tannhelsetjenesten har vanskeligheter med å rekruttere tannleger til vakante stillinger, spesielt i distriktene. Sentrale politiske føringer har kommet i form av flere dokumenter. Ett av disse er Helsetilsynets Rapport 5/99 kapittel 13, (4) som omhandler Status og behov for opprettelse av regionale kompetansesentra og forslag til typer oppgaver knyttet til slike sentra. Oppgavene er henvisning/ utredning, rådgivning/ veiledning, etterutdanning, videre-/ spesialistutdanning, og forskning. Etter en nøye gjennomgang av virkelighetsbilde (nå-situasjonen) og fremtidsbilde (visjon 2015) ble følgende overordnede problemstilling formulert: Hvordan etablere og sikre drift av et Regionalt odontologisk kompetansesenter i Midt- Norge etter en desentralisert modell (3) som ivaretar sentrale politiske føringer (4)? Med utgangspunkt i problemstillingen tilråder prosjektgruppen modell 2 (s. 12) med oppgaver som skissert s Det Regionale odontologiske kompetansesenteret skal være i full drift fra Det skal sikres gjennom 5 delprosjekter (s.17) i perioden 2007 ( ) 2009 ( ). I Midt-Norge er det først og fremst behov for kjeveortopeder for å sikre kapasitet etter som flere går av med pensjon. Det er antydet et behov for 15 de neste 15 årene (tabell s.6). Dette prosjektet har høy prioritet og vil bli startet opp tidlig høsten Mulighetene som ligger i bruk av ny teknologi (12) kan gi økt effektivitet og fleksibilitet i tannhelsepersonellets hverdag. Informasjonsutveksling vil i framtiden i hovedsak foregå elektronisk. På nasjonalt nivå arbeides det for at alle helse- og omsorgsinstitusjoner skal være koblet til høyhastighetsnett. Timebestilling, innkalling/recall, epikriser, henvisninger, laboratoriesvar, resepter, trygdeoppgjør, varebestillinger, fakturering, betaling osv er eksempler på informasjon som vil bli utvekslet elektronisk En kritisk suksessfaktor er å sikre økonomiske midler til hele prosessen. Det er utformet en intensjonsavtale som ble vedtatt i fylkestinget i Sør-Trøndelag juni Avtalen er videresendt til Helse- og omsorgsdepartementet for godkjenning.

5 2.0 Forprosjektet 2.1 Bakgrunn, hensikt Lov om tannhelsetjenesten (1)gir fylkeskommunene et sørge for ansvar for tannhelsetjenester, deriblant spesialisttjenester. Utdrag fra loven: 1-1 Fylkeskommunens ansvar for tannhelsetjenesten: Fylkeskommunen skal sørge for at tannhelsetjenester, herunder spesialisttjenester, i rimelig grad er tilgjengelig for alle som bor eller midlertidig oppholder seg i fylket. 1-4 Samordning av Den offentlige tannhelsetjenesten og den private sektor: Fylkeskommunen har ansvaret for samordning av Den offentlige tannhelsetjenesten og privat sektor. 6-1 Undervisning og praktisk opplæring: Enhver fylkeskommune plikter til å medvirke til undervisning og praktisk opplæring av tannhelsepersonell, herunder også videre- og etterutdannelse. Fylkeskommunen skal sørge for at dens ansatte tannhelsepersonell får påkrevet videre- og etterutdannelse Regionalt kompetansesenter sentrale politiske føringer Helt fra midten av 1990-tallet har sentrale myndigheter vært klar over fremtidige behov for ulike kategorier kvalifisert tannhelsepersonell både i regionene og ved de odontologiske fakultetene. Dette er dokumentert gjennom ulike publikasjoner, bl.a. Utredningsserie 5/99 om Utdanning av spesialister og opprettelse av regionale kompetansesentra (4) fra Statens helsetilsyn. Gjennom føringer fra Sosial og helsedirektoratet ble det anbefalt opprettet 3 sentre ett i Helseregion Nord (Tromsø), Helseregion Sør (Arendal) og ett i Helseregion Midt- Norge (Trondheim). I Helsetilsynets Rapport 5/99 kapittel 13, (4) som omhandler Status og behov for opprettelse av regionale kompetansesentra og forslag til typer oppgaver knyttet til slike sentra, pekes det på følgende oppgaver for de odontologiske kompetansesentrene: Henvisning/ utredning Utrede og behandle henviste pasienter med behov for kompliserte og omfattende behandlinger og behandling som krever formell spesialistkompetanse Rådgivning/ veiledning Gi faglig støtte og veiledning til almenntannlegene Etterutdanning Dette er et høyt prioritert satsningsområde. Den norske tannlegeforening organiserer i dag en systematisk teoretisk/ klinisk etterutdanning, mens det foreligger få praktisk-kliniske tilbud. De Regionale kompetansesentra vil ha en sentral oppgave i å planlegge og gjennomføre etterutdanningstilbud som er mer praktisk rettet.

6 Videre-/ spesialistutdanning Desentralisert spesialistutdanning prioriteres som et middel som skal sørge for geografisk spredning av spesialister. Det er imidlertid viktig å ivareta kvaliteter som innsikt i og forståelse av forskningsmetodikk, tverrfaglige arbeidsmetoder og pedagogiske ferdigheter. Spesialistutdanningen bør legges til de regionale sentra, samtidig som det vil resultere i et forpliktende og berikende samarbeid mellom kompetansesentrene og universitetene Forskning og utvikling Innen tannhelsetjenesten skal driften baseres på dokumentert kunnskap.. Kompetansesentrene skal bidra til slik kunnskap, gjennom forskning innenfor områdene epidemiologi, folkehelsearbeid, odontologisk praksis og tannhelsetjeneste. Dette krever et samarbeid med den utøvende tannhelsetjeneste, fakultetene, helsetjenesten og andre forskningsmiljøer. 2.2 Definisjoner Desentralisert utdanning (7,8) Opplæring/ kunnskapsoverføring foregår i stor grad ved hjelp av IKT (nettbasert) og videokonferanser. Den praktiske delen av opplæringen/ utdanningen foregår gjennom praksis og veiledning ved godkjente klinikker i regionen (fylkene) Nettverk (faglig) (6) Består av enkeltpersoner eller grupper som deler kunnskap og bruker hverandre i faglige diskusjoner, problemløsning og støtte/ bidrag i utviklingsprosesser. Nettverket har som regel avklart og definert hensikt og mål med sin virksomhet. Nettverksarbeid kjennetegnes av åpenhet og forpliktelse - må gi for å få! 3.0 Virkelighetsbilde (nå-situasjonen) Fellestrekk hos gruppen tannhelsepersonell i regionen. Alderssammensetningen (10) hos spesielt tannlegene er skjev. Det samme gjelder den geografiske fordelingen, spesielt de ulike spesialitetene. En stor del representerer gruppen over 50 år, og mange av dem nærmer seg pensjonsalderen. Dette gjelder både allmenntannleger og spesialister se tabeller s.6. Det er vanskelig å rekruttere tannleger til vakante stillinger i Den offentlige tannhelsetjenesten i distriktene. Å gå inn i stillinger i små tannklinikker distriktene kan i mange tilfeller oppleves som en utfordrende og ensom jobb. Yngre tannhelsepersonell ønsker et større fagmiljø rundt seg. Det er viktig å ha støtte fra mer erfarne kolleger for å kunne føle seg trygg i hverdagen. Mange av de nyutdannede tannlegene går enten til privat sektor eller til offentlige stillinger sentrale strøk i fylkene. Det er grunn til å tro at økt satsing på tannpleiere kan avhjelpe noe av det økende problemet med vakante tannlegestillinger. De har kompetanse til å utføre arbeid som tannleger gjør i dag. Behovet for tannpleiere i Midt-Norge er derfor voksende.

7 Spesialister 2007 på landsbasis ( ) Under 50 Over 50 Totalt Kjeveortopedi Oral kirurgi Periodonti Pedodonti Endodonti Protetikk Rad iologi 6 6 Kilde: NTF april 2007 Midt-Norge Tilgang nå Behov de neste 15 år Kjeveortopedi Oral kirurgi 7 4 Periodonti 6 6 Pedodonti Endodonti Protetikk 2 5 Radiologi 0 0 Kilde: NTF april Spesialistkompetanse Spesialistutdanning har hittil foregått ved de odontologiske fakultetene. Siden utdanningen er langvarig, har de fleste studentene vært rekruttert fra Oslo og Bergen omegn. Nåværende modeller for utdanning av spesialister ved fakultetene har ført til fortetting av spesialister i de større byene som Oslo og Bergen (10). For å sikre befolkningen tilbud om spesialisttjenester er det avgjørende å få istand et desentralisert spesialistutdanningsløp. 3.2 Forskning Forskningen innenfor odontologi er godt forankret og sikres god kvalitet i regi av fakultetenes systemer. Dette gjelder både innenfor grunnforskning og anvendt forskning. I 2006 ble det produsert 5 doktorgrader ved UiO/ odontologisk fakultet; ingen ved fakultetet i Bergen. Det er få kandidater med doktorgradskompetanse i vår region. Fra sentrale myndigheter er det et ønske om å øke forskningen innenfor det odontologiske området. Norges forskningsråd har utviklet en strategisk plan (11) som skal sikre økt forskerkompetanse regionalt. Et av fokusområdene er Klinisk odontologisk forskning. 3.3 IKT Tannhelsetjenesten har i stor grad tatt i bruk elektronisk journal. De fleste fylkeskommuner har sentral serverløsning for journalsystemet (13). De offentlige tannklinikkene har også tilgang til økonomisystem, kontorstøttesystem og andre felles basistjenester i fylkeskommunene. Det er ikke lagt godt nok til rette for utveksling av pasientsensitive data mellom offentlige og private klinikker. Det samme gjelder i forhold til helsevesenet og andre offentlige myndigheter.

8 4.0 Trender 4.1 Demografi I løpet av de siste 30 årene har sammensetningen av befolkningen i Norge (5) endret seg drastisk, og i 2020 vil ca. 1 million av Norges befolkning være over 70 år. Levealderen øker. Dette gjør at flere (eldre) tenner krever flere hender En inndeling av den fremtidige befolkningen i kategorier (14) kan gjøres på følgende måte: 1. Barn og unge 2. Den voksne befolkning: Fluorgenerasjonen Fyllingsgenerasjonen 60 og oppover protetikkgenerasjonen 4.2 Sentralisering SSB s statistikker (5) for perioden viser at stadig flere familier/ voksne flytter til mer sentrale strøk i Midt-Norge. 1. kvartal 2007 var det bare de største kommunene i Midt-Norge som hadde befolkningsøkning. De fleste utkantkommunene hadde fått redusert folketallet. 4.3 Klinikkstruktur Endringer i demografi, krav til robuste fagmiljøer og effektiv tjeneste har ført til endringer i klinikkstruktur i Den offentlige tannhelsetjenesten (DOT). Små ett-teamsklinikker er blitt nedlagt og større sentrale klinikker er blitt etablert. Spesialistene har sine praksiser på større tettsteder og i byer. Dette er en trend som sannsyligvis vil fortsette. 4.4 Teknologi Mulighetene som ligger i bruk av ny teknologi (12) kan gi økt effektivitet og fleksibilitet i tannhelsepersonellets hverdag. Informasjonsutveksling vil i framtiden i hovedsak foregå elektronisk. På nasjonalt nivå arbeides det for at alle helse- og omsorgsinstitusjoner skal være koblet til høyhastighetsnett. Timebestilling, innkalling/recall, epikriser, henvisninger, laboratoriesvar, resepter, trygdeoppgjør, varebestillinger, fakturering, betaling osv er eksempler på informasjon som vil bli utvekslet elektronisk. 4.5 Telemedisin/ teleodontologi Det finns flere definisjoner av telemedisin (12, 13). Nasjonalt Senter for Telemedisin (NST) tar utgangspunkt i definisjonen fra Advanced Informatics in Medicine, 1991 hvor telemedisin defineres som undersøking, overvåkning, behandling og administrasjon av pasienter og personale ved hjelp av systemer som gir umiddelbar tilgang til ekspertise og pasientinformasjon, uavhengig av hvor pasient eller relevant informasjon er geografisk lokalisert. Teleodontologi kan defineres som bruk av elektronisk informasjon og telekommunikasjon for støtte av «odontologi praktisert på distanse». Dette inkluderer både diagnose, behandlingsplanlegging, administrasjon, veiledning og utdanning. 5.0 Overordnet problemstilling Hvordan etablere og sikre drift av et Regionalt odontologisk kompetansesenter i Midt- Norge etter en desentralisert modell (3) som ivaretar sentrale politiske føringer (4)?

9 6.0 Mandat For å sikre god geografisk spredning av spesialister skal det etableres et Regionalt kompetansesenter innen odontologi i Helseregion Midt-Norge. Senteret skal ha følgende oppgaver: a) Være henvisningsinstans og sikre kvalitativ behandling b) Drive rådgivning og veiledning til allmennpraktikere c) Gjennomføre etterutdanning d) Gjennomføre desentralisert spesialistutdanning av tannleger e) Tilrettelegging for og gjennomføring av forskningsoppgaver Prosjektet ska l: 1. Skissere alternative modeller til organisering og drift av et desentralisert Regionalt kompetansesenter i odontologi i Helseregion Midt-Norge. 2. Bruke kartlagte behov for spesialister fra forstudien 2002/ 2005 (6,15) til å: komme med forslag til etablering og drift av nettverk for eksisterende spesialister i fylkene/ regionen skissere aktuelle modeller/ samarbeidspartnere som sikrer et desentralisert videreutdanningsløp i henhold til fakultetenes krav. 3. Skissere forskningsoppgaver som sikrer kvalitet, forbedring og læring i forhold til faget (odontologi) og drift av kompetansesenteret. Det skal lages en rapport som omhandler punktene 1-3. Hvert område skal påpeke behov for eventuell videreføring i aktuelle del-/ forprosjekter. Prosjektrapport skal være ferdig utformet og presentert for styringsgruppen innen Mål 7.1 Hovedmål Et Regionalt odontologisk kompetansesenter i Midt-Norge skal være etablert og i drift innen Det skal opprettes desentralisert, universitetsledet spesialistutdanning som oppfyller samme krav til kvalitet som utdanningen ved universitetene. 7.2 Delmål: - en prosjektplan skal være ferdig utviklet og godkjent innen 15. mars informasjonsplan/ -strategi skal være utviklet og godkjent innen 15. mars intensjonsavtale mellom Sør-Trøndelag fylkeskommune og Staten skal være utformet innen 1. april ferdig prosjektrapport med aktuelle delprosjekter skal være ferdig utformet innen plan for videreutdanning av spesialister skal være utviklet innen 1. september nettverk for spesialister skal være kartlagt og etablert/ i drift innen 31. desember utdanning av spesialister skal sikre kompetansesenterets rolle som hensvisnings- og veiledningsinstans i spesialistutdanning og for allmennpraktikere. - infrastruktur (IKT) skal være etablert og i drift innen den offentlige tannhelsen og i forhold til det Regionale kompetansesenteret innen 31. desember 2007

10 8.0 Organisering og gjennomføring av prosjektet Oppdragsgiver Prosjekteier Prosjektansvarlig : Sosial og helsedirektoratet : Sør-Trøndelag fylkeskommune : Fylkestannlege Inger T. Melø Styringsgruppe : Fylkestannlegene Inger T. Melø Odd Bjørdal Kari Strand Sør-Trøndelag fylkeskommune Møre og Romsdal fylke Nord-Trøndelag fylkeskommune Prosjektleder Prosjektgruppe : Helge Mjøen : Sissel Heggdalsvik Gunnar Lyngstad Arne Helland Sør-Trøndelag fylkeskommune Møre og Romsdal fylke Den norske tannlegeforening Nord-Trøndelag fylkeskommunne Torgeir Svensen Privatpraktiserende spesialist kjeveortopedi 8.1 Prosjektets beslutningspunkter Når/ dato Hva som skal besluttes: Ansvar Mandat, rammebetingelser og eventuelt Styringsgruppa Prosjektplan og informasjonsplan/ - strategi Styringsgruppa Utformet intensjonsavtale Prosjektansvarlig Politisk beslutning Fylkespolitikere Prosjektrapport med forslag til delprosjekter Prosjektleder/ Avlutning forprosjekt. styringsgruppa Prioritering og videreføring av delprosjekter Styringsgruppa 8.2 Gjennomføring av prosjektgruppemøter Dato Tema/ HA Oppstartsmøte Strategi og trender. Kompetansestrategi og organisering av kompetanse- senteret Nettverk spesialister. Modeller som sikrer et desentralisert kvalitativt videreutdanningsløp Telemedisin/ -odontologi. * e-læring * veiledning/ støtte Ekskursjon til lokale tannklinikker (Daaeskogen og Apolonnia) Forsknings- oppgaver knyttet til et kompetansesenter Kritiske suksessfaktorer for kvalitativ drift av kompetansesenteret Ekskursjon til lokal tannklinikk (Tannlegene på Solsiden) Prosjektrapport/ evalueringsmøte

11 9.0 Resultater fra prosjektperioden 9.1 Visjon: Tannhe lsetjenesten i Norge 2015 Regionalt odontologisk kompetansesenter i Midt-Norge (ROKM) er i drift. Alle typer spesialister, inkludert ny spesialist, klinisk odontologi, er knyttet til senteret. Befolkningen i Midt-Norge har god tilgjengelig til spesialistene, spesielt spesialistene i klinisk odontologi. Denne spesialiteten dekker områdene periodonti, protetikk og endodonti. ROKM har samarbeid med veiledere innenfor flere spesialiteter. I tillegg er det bygd opp forskerkompetanse. Samhandling med fakultetene er god. Ulike nettverk mellom veiledere, spesialister og utdanningsinstitusjoner har funnet sin form. Videreutdanning foregår i et desentralisert opplegg, ledet av fakultetene, og det innebærer at kandidatene i stor grad kan bo hjemme under utdanningen. ROKM har en liten administrasjon med godt utbygde fasiliteter basert på mulighetene som ligger i tidens teknologi. Arbeidskurs/ etterutdanning gjennomføres i tilknytning til senteret. De offentlige tannklinikkene er betjent med alle typer tannhelsepersonell og lokalisert i distriktssentrene. Samspillet mellom offentlige og private aktører fungerer godt, og det er inngått avtaler med private praksiser om behandling av deler av de prioriterte gruppene. Kompetansesenteret er en viktig støtte for tannleger og annet tannhelsepersonell i regionen. Utdanning av tannpleiere foregår i regionen og det er opprettet flere praksisklinikker for studentveiledning, både tannpleierstudenter og tannlegestudenter. Den offentlige tannhelsetjenesten (DOT) leier også ut tannpleiere til private klinikker. Forven tningene til tannhelsetjenesten er økende. Sentrale myndigheter har utviklet kvalitetsstandarder. Krav til kvalitet i pasientbehandlingen er gjennomgående. Samha ndlingen og informasjonsutvekslingen mellom helse og tannhelse er god, og det er lagt til rette gjennom gode teknologiske løsninger (felles IKT- standarder). Det økte tverrfaglige samarbeidet utvikler f lere felles arenaer for forskning. 9.2 Regional kompetansestrategi Strategiske valg med utgangspunkt i Visjon og Virkelighetsbilde 2007: Fokusområder: Informasjon og påvirkning av sentrale myndigheter. Viktige problemstillinger: - Hvordan sikre god spredning av tannhelsepersonell? - Hvordan få løst de prioriterte offentlige oppgaver? Kompetanseutvikling videreutdanning og rekruttering - Utvikle veiledere/ nettverk gjennom god dialog med fakultetene - Regionalt odontologisk kompetansesenter sin rolle i spesialistutdanningen; prioriterte områder: 1) Kjeveortopedi 2) Endodonti 3) Periodonti 4) Protetikk - Bygge robuste fagm iljøer som sikrer den regionale utviklingen

12 Tannpleierutdanning (prosjekt finansiert av Staten pågår) 1) Markedsføring av faget og dets muligheter/ samarbeid med organisasjonene/ foreningene 2) Sikre godt samarbeid mellom offentlig/ privat praksis om ressursene Regionalt odontologisk kompetansesenter administrativ organisering - Arbeide frem ulike varianter til organisasjonsmodell og beslutte - Knytte god kompetanse til senteret gjennom avtaler - Sikre god samhandling mellom administrasjonen, forskjellige nettverk, fakulteter, direktorat og departement. - Utvikle gode systemer og styringsdokumenter 9.3 Regionalt odontologisk kompetansesenter modeller Organisering og oppgaver Modell 1 Organisering Regionalt odontologisk kompetansesenter Klinikk Klinisk virksomhet Adm. enhet Kursfasiliteter Klinisk virsks. Fakultet Flere typer spesialister Modellen fremstiller en administrativ enhet hvor det er lagt til rette for klinisk virksomhet med spesialistkompetanse henvisningssted/ rådgivning. Lokalitetene er et fysisk møtested for ulike kategorier tannhelsepersonell. Det er teknologi som gjør det mulig å tilrettelegge for tidsaktuell opplæring/ utdanning. Faglig ansvarlig for kompetansegivende utdanning ved enheten er fakulteter eller høgskoler. Organisatorisk er dette en selvstendig enhet. Staben består av fast ansatt tannhelsepersonell som har spesialist-, veileder- og forskningskompetanse. Enheten legger til rette for, koordinerer og driver klinisk forskning sammen med lokale, regionale, nasjonale og internasjonale forskningsmiljøer.

13 Fordeler - Sentralisert fagmiljø i regionen Ulemper - Avvik i forhold til krav om desentralisert org. - Sikre inntekter (henvisningssted/ utredning, - Ressurskrevende det tar lang tid å bygge opp organisasjonen og systemer rådgiv./ veiledning, forskning) - Krever betydelig kapital - Omfattende systemer og kontroll - Lokaliteter for adm. og klinisk virksomhet - Eget rettssubjekt/ Styre (kompetanse) kostnadskrevende - Prosjektorientert organisasjon Modell 2 Organisering Regionalt odontologisk kompetansesenter Klinikk/ spesialist Klinisk virksomhet/ spesialistnettverk Adm. koordinerende enhet Fakultet Flere typer spesialister Modellen beskriver en administrativ koordinerende enhet. Staben er liten og effektiv. Det er utstrakt kjøp av tjenester (henvisningssted/ utredning, rådgivning/ veiledning og forskningskompetanse) fra forskjellige spesialistklinikker og andre fagmiljøer regionalt/ nasjonalt. Organisatorisk er dette en selvstendig enhet. Primæroppgaven er å inngå avtaler og å koordinere og tilrettelegge nettverksaktiviteter for veiledere og spesialister. Opplæring, etterutdanning og forskning foregår hos eksterne samarbeidspartnere/ godkjente klinikker i regionen. Fagansvarlige er fakulteter/ høgskoler som sammen koordinerende enhet kvalitetssikrer prosjektene/ prosessene i regionen. Fordel er: Ulemper: - Liten o g effektiv adm./ stab - Rekruttering av stab (attraktivitet/ muligheter) - Prosjektorien tert organisasjon - Sikrer desent ralisert/ spredt - Sårbar i forhold til kontinuitet og kompetanse i adm. koordinerende enhet. kompetanse og utvikling i regionen - Areal og kostnader minimeres - Eget rettssubjekt/ styre (kompetanse) - Enkle og oversiktlige systemer - Samhandling med eksterne fagmiljøer

14 10.0 Regionalt odontologisk kompetansesenter oppgaver 10.1 Henvisning/ utredning Som i helsetjenesten for øvrig ser vi også en tendens til økende spesialisering. Kompliserte tilstander krever spisskompetanse og tverrfaglig samarbeid. I tillegg stilles det ved enkelte typer behandlinger kompetansekrav til den som skal utføre behandlingen, for eksempel i enkelte av de tilfellene hvor behandlingen skal trygdefinansieres. Allmennpraktikeren har derfor behov for å kunne henvise pasienter ved: Kompliserte og omfattende behandlinger Behandling som krever formell spesialist- eller spesialkompetanse Mangel på erfaring og faglig innsikt i det aktuelle kasus 10.2 Veiledning/rådgivning. Allmennpraktikeren er og skal fortsatt være ryggraden i tannhelsetjenesten i Norge. Over tid har det skjedd endringer i brukernes krav. Kriteriene for hva brukerne oppfatter som godt nok, er blitt skjerpet. Toleransen for feilvurderinger og feilbehandling er blitt mindre. Det vil derfor være behov for faglig støtte når det gjelder vurdering av behandlingsbehov, behandlingsplanlegging og veiledning under selve behandlingen. Den optimale løsningen for befolkningen i Midt-Norge består derfor ikke i økt omfang av ren spesialistbehan dling, men heller at allmenntannlegene fortsatt kan utføre et relativt bredt spekter behandlingsformer. Dette tilsier et stort behov for faglig rådgivning og veiledning i tilknytning til den daglige arbeidssituasjon. Det er derfor nødvendig å etablere regionale hovedklinikker hvor det kan bli et større og mer a ttraktive faglige miljøer innenfor sine lokale distrikter. En kan te nke seg at hovedklinikkene kan være arena for hospitering/veiledning og kursvirksomhet i nært samarbeid med eller i regi av Regionalt odontologisk kompetansesenter for Midt-Norge (3) og fakultetene Etterutdanning Etterutdanning av tannhelsepersonell skal være en del av kompetansesentrets oppgaver. I mange år fremover vil tannhelsetjenesten bestå av små og forholdsvis desentraliserte enheter. Gode etterutdanningstilbud er viktig for tjenesten. For offentlig ansatte gis det adgang til etterutdanning som en del av arbeidsforholdet og fylkeskommunens ansvar for de ansatte. I privat sektor må tannlegene selv sørge for at de og deres medarbeidere har tilstrekkeligkunnskap og ferdigheter innenfor det aktuelle fagfeltet. (Forskrift om internkontroll 4 c)) NTF er den viktigste aktøren på etterutdanningsmarkedet og gir et tilbud som er ganske omfattende. Både lokalforeningene og foreningen sentralt har kurstilbud av ulik karakter og varighet. Foreningens største og mest omfattende aktivitet er Tannlegeforeningens Systematiske Etterutdanning, TSE. Gjennom fem ulike moduler som rullerer i alle landets lokalforeninger, kan deltakerne kontinuerlig oppdateres faglig på en systematisk måte. Teoretisk etterutdanning kan således sies å være rimelig godt dekket i regionen. ROKM bør utnytte mulighetene som ulike klinikkfasiliteter i regionen gir, og tilby etterutdanningsaktiviteter i retning av hands on kurs.

15 En kan også se for seg at kompetansesenteret tilrettelegger og koordinerer tilbud av mer spesiell karakter. Et eksempel på det er tilbudet i odontofobi som er organisert av kompetansesenteret i helseregion sør i samarbeid med fakultetet i Bergen for team av tannleger og psykologer fra alle fylker i regionen Spesialistutdanning Kompetansesentrene skal tilrettelegge og koordinere desentralisert spesialistutdanning. Analyser (9) viser (se tabell) at kapasiteten for spesialistutdanning for tiden dekkes ved fakultetene, bortsett fra kjeveortopedi. Vi ser imidlertid at behovet for spesialistutdanning vil endres både faglig og geografisk i regionen over tid. I Midt-Norge er det først og fremst behov for kjeveortopeder for å fylle opp kapasitet etter som flere går av med pensjon. Det er antydet et behov for 15 de neste 15 årene (tabell s.6). Mangelen er størst i Sør-Trøndelag, der fylket betjenes av 6 kjeveortopeder, hvorav 2 må regnes som absolutte seniorer. Den desentraliserte modellen er at kandidatene skal kunne bo hjemme under utdanningen. En viktig oppgave vil være å finne kompetente søkere. Disse bør ta s opp som en integrert del av spesialistutdanningen i Oslo. Ansvaret for opptak studenter til spesialistutdanningen er lagt til en sentral opptakskomite Det er utarbeidet en detaljert programplan for studiet. Fra høsten 2009 foreslås det oppstart med 4 kandidater i et samarbeid med Odontologisk fa kultetet i Oslo. Dette for å styrke den faglige og sosiale oppbygning av miljøet i Trondheim. Erfaringer fra lignende prosjekter bl.a. i Tromsø/ Ortopol@r (7,8) gir klare indikasjoner på at det bør være en større gruppe enn 2 for å sikre gode gruppeprosesser i problemløsning og utvikle et godt læringsmiljø. En desentralisert modell med klinisk veiledning geografisk knyttet til regionen er å anbefale på grunn av det eksisterende gode fagmiljø med potensiell veilederkompetanse. For å sikre en tilfredsstillende kvalitet på videreutdannelsen pekes det på noen kritiske suksessfaktorer: - Veiledernes kompetanse - Lokaliteter - Tverrfaglige samarbeidspartnere - IKT fasiliteter. Regionalt anbefales det at utdanningen koordineres av en fagperson som er knyttet til kompetansesenteret i form av en deltidsstilling. Hovedoppgavene vil være å bygge nettverk innen spesialistfeltet, koordinere opplæringsaktivitetene, følge opp prosesser i forhold til samarbeidende fakultet og kvalitetssikre prosessene/ arbeidet Forskning Undring satt i system. Regionalt odontologisk kompetansesenter i Midt-Norge (ROKM) skal drive med forskning, og vi har valgt å vektlegge forskningsdelen med bakgrunn i de muligheter som finnes i regionen. Forskning ved ROKM skal i første rekke være klinisk anvendbar pasientnær forskning. Slike forskningsmateriale r finnes det utallige av inne offentlig og privat tannhelsetjeneste, og dette materialet bør utnyttes til å erverve ny kunnskap om odontologi og helse.

16 Gjennom satsning på forskning er målet å stimulere tannhelseteamet til å systematisere ting man undres over i den kliniske hverdag og utvikle det til små, velavgrensede forskningsprosjekt. Ved å fokusere på de hverdagslige problemstillinger vil forskningen alminneliggjøres og bringes inn som et naturlig element i den kliniske praksis og tenkemåte. Forskningen bidrar således til å heve både faginteressen, kunnskapsnivået og trivselen for enkeltpersoner og på arbeidsplassen. Med økt forskningskompetanse og nettverksbygging innen forskning (samarbeidspartnere) vil nok både problemstillinger og prosjekt bli mer avanserte og komplekse etter hvert, men vi mener det er riktig ut fra regionens forutsetninger å starte i det små. Klinisk forskning defineres av Norsk Forskningsråd (NFR) som Kontrollert utprøving av behandlingstiltak og diagnostiske prosedyrer samt etterundersøkelser av pasienter via lokale eller na sjonale registre for å evaluere effekten av et helsetilbud. Hensikten er å skape grunnlag for direkte forbedringer i diagnostikk, behandling, pleie og rehabilitering av pasienter og en mer kostnadseffektiv utnyttelse av helsemidlene. Forholdene ligger vel til rette for slik forskning i Midt-Norge. Program for klinisk forskning (11) som drives av NFR har definert odontologisk forskning som et prioritert område i perioden fram til Målet er å styrke klinisk forskning og forskningskompetanse med utgangspunkt i samfunnets behov og miljøenes forutsetninger. Det sies videre at DOT gir et godt utgangspunkt for å drive forskning på ulike kliniske problemstillinger på representative grupper i samarbeide med universitetsmiljøene. Som ledd i denne planen vil det bli arrangert en work-shop for klinisk odontologisk forskning i Trondheim i Gjennom dette programmet gis det muligheter til satsning på klinisk odontologisk forskning som region Midt-Norge må evne å utnytte. Samarbeide om forskningsprosjekt på tvers av fag og institusjon og gjerne på tvers av regioner verdsettes høyt. I Midt-Norge finnes ressurspersoner og institusjoner som f.eks. SINTEF Helse og Enhet for anvendt klinisk forskning (NTNU) som er kompetansemiljø vi kan knytte oss til. I tillegg til forskningsmuligheter gjennom materialer i DOT og i privat praksis har Midt-Norge unike muligheter til forskning gjennom materialet i Trøndelagsundersøkelsene, kvikksølvprosjektet og HUNT. Universitetsmiljøene er spesielt nevnt fra NFR, og de odontologiske fakultetene vi være naturlige samarbeidspartnere med sin forskningserfaring og kompetanse. Som øvrige regioner utenom der fakultetene ligger er odontologisk forskning og forskningskompetanse i Midt-Norge svært begrenset. Så vidt vi har brakt på det rene finnes det 4 tannleger med dr.grad som gir forsker- og veilederkompetanse. ROKM ønsker å bidra til økt interesse for og skolering på forskning i regionen gjennom f.eks. å etablere et gründerverksted, et Forum for forskning der personer med en idé/problemstilling skal få hjelp av veileder(e) til å utvikle idéen til en prosjektbeskrivelse. Videre ser vi for oss at ROKM kunne utlyse korte 3-6 mnd. forskningsstipend med søknadsfrist 2 x årlig. Det må presiseres og formidles at de enkle problemstillingene/ forskningsprosjektene verdsettes på lik linje med mer avanserte/komplekse prosjekt. Gjennom slike tiltak vil flere forskbare problemstillinger passere flaskehalsen fra idé til prosjekt. Av overordnede oppgaver framover ser vi det som viktig å utrede organiseringen av forskningsenheten som en del av administrasjonsenheten i ROKM.

17 ROKM bør inspirere til forskning, bidra til kontakt med relevante miljø, drive forskerutdanning, veilede i forhold til meldeplikt for prosjekt (Norsk samfunnsvitenskapelige datatjeneste/pasientombud, Regional Etiske Komité) og stimulere til forskningsformidling. Kompetansesenteret bør ha grunnleggende utstyr/ikt til forskning til utlån. Hva kan en forvente av resultat og hvilke mål bør ROKM ha for forskningsaktiviteten? Et av hovedmålene bør være å få økt interessen for forskning og få fram de gode idéene til prosjekt. Et annet viktig mål er å få etablert samarbeidsprosjekt på tvers av fag, institusjon og region Vi tenker oss derigjennom muligheten for å trekke til oss post. doc. stipendiater som vil bidra til forskning og forskerutdanning gjennom prosjekt der tannhelsepersonell i regionen deltar/bidrar. Men først og fremst dreier det seg om entusiastiske medarbeidere med de gode idéene. Gjennom VITEN, VILJE og VILKÅR skal klinisk odontologisk forskning være en vesentlig del av oppgavene til Regionalt Odontologisk Kompetansesenter i Midt-Norge Tilrådning og konklusjoner 11.1 Regionalt kompetansesenter organisering og oppgaver Prosjektgruppa anbefaler modell 2 med tilhørende oppgaver (s ). Den administrative koordinerende enheten for Regionalt odontologisk kompetansesenter legges til Trondheim. Denne modellen vil i stor grad sikre: God geografisk spredning på - Spesialistene som er knyttet til senteret - Veilederkompetansen - Forskningskompetansen God tilgjengelighet på spesialisttjenester til befolkningen i hele regionen Gode muligheter til desentralisert spesialistutdanning blant tannlegene Modellen kan iverksettes med prioriterte prosjekter i en sekvensiell prosess (s.17, 19) i perioden september 2007 til årsskiftet 2009/ Nettverksbygging. Koordinerende enhet gis ansvar for å invitere spesialistene i regionen til møte for å etablere nettverk, samt drifte nettverket Økonomi/ finansiering. Erfaringer fra tidligere prosjekter innen desentralisert spesialistutdanning (7) viser at det er behov for forpliktende økonomiske rammer som sikrer gjennomføringen.

18 12.0 Helhetlig modell for utvikling og oppstart av ROKM Overordnet mål: Full drift ved kompetansesenteret fra Nettverk veiledere og spesialister IKT Koordinering Henvisningsinst forskning Rådgivning Etterutdanning Liten administrasjon Koordinering spesialistutdanning Årstall Prosjekt Merknad 2009 Oppstart spesialistutdanning kjeveortopeder Høst 2008 Høst Vår Hovedprosjekt etterutdanning Hovedprosjekt forskning Koordineres med nasjonale prosjekter Hovedprosjekt IKT 2007 Hovedprosjekt administrativ organisering Hovedprosjekt spesialistutdanning kjeveortopeder Se kritiske suksessfaktorer 2007 (15/9-07) 13.0 Intensjonsavtale (HOD) Vedlegg nr. 1, s Samarbeidspartnere (fakulteter/ forskningsinst.) I forprosjektfasen har det vært gjennomført møte med UiO/ odontologisk fakultet - kjeveortopedisk spesialistutdanning. En foreløpig plan for vårt videre arbeid er skissert. Fakultetet har lagt frem kravspesifikasjoner innenfor ulike områder. Når det gjelder kostnader og finansiering i forbindelse med utdanningen må dette avklares i et videre arbeid, prosjektet starter tidlig høsten Eget mandat skal utvikles/ formes. Som tidligere nevnt i rapporten har prosjektgruppen gjennomført et dagsmøte med Telemedisinsk senter i Tromsø. Her ble vi presentert for løsninger for det som i dag brukes i telemedisin som lett kan tilpasses det odontologiske fagfeltet.

19 15.0 Kritiske suksessfaktorer i det videre arbeidet Identifiserte kritiske suksessfaktorer for prosjektet er: Kritiske suksessfaktorer Tiltak 1 Studenter *Kriterier (opptak/ utvelgelse) *Rekrutteringsstrategi 2 Tillitsvekkende kompetanse *Nettverksbygging (Henvisningsstatus/ rådgivning) *Kartlegge spesialistene *Etablere arenaer/ fora 3 Nettverk veiledere *Finne/ bruke Dør-åpnere *Informasjon/ Markedsføring *Tillitsvekkende kompetanse *Veilederutdanning/ kompetanseutvikling 4 Informasjon/ Markedsføring *Hjemmeside *Høringsrunde rapport *Politiske kontakter 5 Økonomi *Fylkeskommunene - Stipendier/ midler til spesial- *Intensjonsavtalen kandidater - Kostnader utdanning *Avklaringer med fakultetet 6 Organisasjonsmodell *Analysert og begrunnet *Sikre IKT kompetanse *Beslutte organisatorisk modell 7 Samordning *Rekruttering av spesialistkandidater spesialistutdanning m/ *Utvelgelse av veiledere (kriterier) fakultetet *Prosjekt spesialistutdanning 8 Nettverk (kompetansemiljøer *Bygge opp den administrative enheten (tannhelse, forskning m.m)) 9 Rammebetingelser (bl.a. økonomi) *Strategi/ tiltaksplan for enheten *Budsjett 16.0 Mandat og økonomiske konsekvenser. Nye prosjekter vil bli startet høsten I forbindelse med utarbeidelse av mandater for prosjektene skal det legges stor vekt på analyser av kostnader i forbindelse med oppstart og fremtidige behov jmf. intensjonsavtalen mellom STFK (prosjekteier) og HOD (oppdragsgiver).

20 17.0 Hovedprosjekter (tiltak) i prioritert rekkefølge Generelt skal kritiske suksessfaktorer bakes inn i de mandatene de hører hjemme. 1)Hovedprosjekt Adm inistrativ organisering Mandatet bør omhandle: a) Driftsform b) Kompetanse c) Samarbeid kompetansemiljøer d) Lokalisering e) Informasjon - Hjemmeside f) Kostnadsanalyse drift g) IKT / teknologi 2)Hovedprosjekt Spesialistutdanning Kjev eortopeder Mandatet bør omhandle: a)rekruttering av spesialistkandidater b)kravspesifikasjon veiledere c)kravspesifikasjon tannklinikker d)samarbeid fakultet e)kompetansesenterets rolle f)ikt g)kostnadsanalyser 3) Hovedprosjekt Forskning Mandat utvikles innen 31/ ) Hovedprosjekt IKT Mandat utvikles innen 31/ ) Hovedprosjekt Etterutdanning Mandat utvikles innen 31/12 08