Utviklingen av de regionale kompetansesentrene- tjener den til det beste for en samlet tannhelsetjeneste?

Transkript

1 Utviklingen av de regionale kompetansesentrene- tjener den til det beste for en samlet tannhelsetjeneste? Pål Barkvoll, professor dr.odont. (oral kirurgi og oral medisin) Dekan Det odontologiske fakultet, UiO. Leder, Det nasjonale profesjonsrådet for odontologisk fag, UHR

2 Utvilsomt ja!!!! Om en rekke forutsetninger legges til grunn Fra Stortingsmelding 35: Hovedfokus på dette: Sikre spesialistkompetanse i distriktene Forskning i tannhelsetjenesten Desentralisert spesialistutdanning deler av mengdetreningen. Øke kompetansenivået i tannhelsetjenesten Utvikle ledere i den offentlige tannhelsetjenesten med PhD kompetanse Konkurransesentra NEI Det må etableres hensiktsmessige samarbeidsformer med U&H sektoren UiO og TKØ i ferd med å signere en positiv samarbeidsavtale fokus på forskningssamarbeid og spesialistutdanningen i pedodonti. Felles interesser. 3

3 Avklaringer og forutsetninger er nødvendig for å få til gode samarbeidsrelasjoner med U&H sektoren Universitetene med lange tradisjoner for forskning og utdanning Og kanskje en god porsjon selvhøytidelighet Universitetenes natur med autonomi og selvstyre. Universitetene er bygget på formelle strukturer. Likevel et klart mandat og samfunnsoppdrag. Det er U&H sektoren som skal levere fremtidens tannhelsepersonell med kvalitet De regionale kompetansesentrene må ha forståelse for universitetenes natur ROKene som nyfødte inn på forskningsfeltet Fylkeskommunenes erfaring når det gjelder forskning på tannhelsefeltet er begrenset. U&H sektoren bidrar gjerne der vi har felles interesser En viss ydmykhet for oldeforeldrene må forventes for å få gode relasjoner. De har vært der lenge og har inngående kjennskap til Tidsskrifter, publikasjonsregler, Cristin, NFR, NSD, REK og EU. Kunnskap om forskningens natur og formaliteter i Norge og Europa

4 Samfunnsoppdraget til et universitet i Norge Å tilby høyere utdanning på høyt internasjonalt nivå. Å utføre forskning på høyt internasjonalt nivå. Å formidle kunnskap om virksomheten og utbre forståelse for prinsippet om faglig frihet og anvendelse av vitenskapelige og kunstneriske metoder og resultater, både i undervisningen av studenter, i egen virksomhet for øvrig og i offentlig forvaltning, kulturliv og næringsliv.

5 Universitets og Høyskoleloven 1-5.Faglig frihet og ansvar Universiteter og høyskoler skal fremme og verne akademisk frihet. Universiteter og høyskoler kan ikke gis pålegg eller instrukser om læreinnholdet i undervisningen og innholdet i forskningen eller i det kunstneriske og faglige utviklingsarbeidet

6 11. april 2011 Ny Powerpoint mal

7 Samfunnsmessige forhold OD UiO er i dag en betydelig leverandør av helsetjenester innenfor forebygging og behandling av sykdom i munnhule og kjever i regionen. Samarbeidsavtaler på spesialistbehandling av fritt klientell for både Oslo og Akershus fylkeskommuner. Et lavterskel (økonomisk) tilbud for deler av befolkningen i Østlandsregionen. OD UiO har i dag bemanning innenfor alle de odontologiske fagdisiplinene og utdanner tannleger og tannpleiere av god kvalitet Bistår også UiT med betydelige undervisningsressurser i sentrale odontologiske disipliner (en naturlig del av samfunnsansvaret) Utdanner spesialister i alle disipliner (inkl. kompetansehevingsprogrammer i kariologi og oralpatologi)

8 Spesialistutdanning ved OD UiO Bygget opp gjennom flere år som en viktig del av fagutviklingen når det gjelder de enkelte fagdisiplinene i odontologi. Entusiastiske universitetslærere og miljøer ved Norges Tannlegehøyskole og senere De odontologiske fakulteter har bygget opp dagens spesialistutdanning Kjeveortopedi og oral kirurgi godkjente spesialiteter i 1952 Periodonti og Pedodonti godkjente spesialiteter på syttitallet Protetikk og bittfunksjon; Kjeve og ansiktsradiologi; Endodonti i Fra Stortingsmelding 35 ( ): Spesialistutdanning av tannleger er organisert som rene studieforløp ved de odontologiske fakulteter ved universitetene i Oslo og Bergen. Det ytes ikke lønn under utdanning. De to universitetene har inntil 2002, over eget driftsbudsjett, ivaretatt behovet for spesialistutdanning av tannleger i Norge. Dette omfatter både behovet til egne stillinger ved universitetene og til den utøvende tannhelsetjenesten. Daværende Sosial- og helsedepartementet og Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet ble i 2001 enige om at Sosial- og helsedepartementet gradvis skulle overta finansieringen av spesialistutdanningen av tannleger. Frigjorte midler ved universitetene ble forutsatt å gå til økt forskning.

9 Spesialistutdanning ved OD UiO Spinn-off for fakultetet har vært: Lærere med høy klinisk kompetanse Spesialistutdanningen sikrer UiOs Rikshospitalsfunksjon henv.pasienter fra tannleger og leger Spesialistutdanningen får tilgang på avanserte problemstillinger de skal lære å forebygge og behandle Grunnutdanningen lærer å diagnostisere og ser hvilke behandlingsalternativer som finnes og hva som bør henvises til spesialist på hele spekteret av sykdommer i munnhule og tilgrensende vev. Nødvendig interaksjon Kvalitet i grunnutdanningen Dybde og bredde i faget Samhandling mellom spesialistkandidater grunnutdanning og tannpleiere og øvrig helsetjeneste. Klinisk forskning spesialistkandidatene skal levere en spesialistoppgave Noen gjør basalforskning de langt fleste klinisk forskning. Totalt antall vitenskapelige artikler fra UiO i 2014 Cristin databasen: 154 Samspill og interaksjon med basalforskningen sk. translasjonsforskning

10 Forutsetning for fortsatt god kvalitet i grunnutdanningen ved UiO Sentralisert spesialistutdanning må videreføres på Universitetet Gode lærerkrefter og godt lærings og arbeidsmiljø Rikshospitalsfunksjonen må opprettholdes God pasienttilgang av pasienter til studentklinikk HOD har i dokumenter påpekt at store deler av spesialistutdanningen kan utføres ved kompetansesentrene og viser til RHFene og spesialistutdanning av leger. DET VIL SVEKKE KVALITETEN PÅ GRUNNUTDANNINGEN AV TANNHELSEPERSONELL OM SPESIALISTUTDANNINGEN TREKKES UT FRA UNIVERSITETSKLINIKKENE

11 UiOs holdning Ingen offerrolle som HOD fremstilte det på Samfunnsodontologisk forum i Kritisk til det planlagte omfanget på kompetansesentrenes omfang i universitetsbyene Oslo og Bergen i fullskala som HOD har forfektet. Universitetsklinikker er allerede etablert her. Kan lett bli en konkurransesituasjon i forhold til pasienttilgang UiOs ønsker et tett samarbeid med TKØ på de gruppene det offentlige i dag har ansvar for tverrfaglig vinn vinn situasjon. Inkluderer også rus, overgrep, tortur og odontofobi. Positiv til samarbeid med de øvrige ROK ene (Regionale odontologiske kompetansesentre) om spesialistkandidater og deres utdanning for å få til spredning av spesialister i distriktene. Mange forskningsprosjekter med ROKene- positivt

12 Desentralisert spesialistutdanning og sikring av kompetanse i distriktene UiO positive til å bidra med dette i samarbeid med de øvrige utdanningsinstitusjonene og kompetansesentrene Mengdetrening i distriktene og i de regionale kompetansesentrene. Tre prosjekter er allerede gjennomført 3 årig spesialistutdanning i kjeveortopedi i Tromsø, Trondheim og Skien hvor UiO har hatt fagansvaret

13 UiOs ønsker for fremtiden Sentralisert spesialistutdanning ved UiO, UIB og UiT må opprettholdes av hensyn til grunnutdanning av tannleger og tannpleiere Desentralisert spesialistutdanning i regi av kompetansesentrene i samarbeid med Universitetene for å sikre spesialister til regionene Lønn til spesialistkandidatene under utdanning for å sikre en god rekruttering uavhengig av sosioøkonomisk status og geografisk tilhørighet Helsemyndighetene får en bestillerfunksjon i forhold til behov for spesialister og geografiske behov.

14 Utfordringer? Norge et lite land med 5 mill innbyggere Spre kompetanse flatt utover landet?????? Rekrutteringsproblematikk. UiT henter i dag vesentlige lærerkrefter fra UiO UiT må bygges opp med spesialister og forskere UiO har største del av den vitenskapelige stab 60+ Kompetansesentrene skal ha personell med spesialistkompetanse og forskerbakgrunn. Er U&H sektoren i Norge i stand til å levere i forhold til det behovet U&H sektoren selv og ROKene har behov for.

15 NFR evalueringen fra 2011 «Some of the research reviewed by the panels has had clear impact on the Norwegian and international societies. Examples are aspects of the research in clinical medicine and dentistry, and etiological epidemiological studies, which have supplied scientific basis for prevention of diseases.» For mange fragmenterte små miljøer Dropp datainnsamlingsforskning sett sammen robuste grupper med klare hypoteser og klar tematikk. Strategisk fokus på nye områder i odontologi Enda større grad av internasjonalisering tverrfaglighet UiO har store muligheter til god klinisk forskning med bakgrunn i den betydelig pasienttilgangen 16

16 Forskning i tannhelsetjenesten Positivt at ROKene får føringer på å gjøre forskning i tannhelsetjenesten og mot særskilte grupper Her trengs et bedre kunnskapsgrunnlag for å kunne tilby befolkningen gode tannhelsetjenester og for å kunne si noe om fremtidens behandlingsbehov eldrebølgen Livsvitenskapssatsingen ved UiO U&H sektoren er selvsagt positive til samarbeid på dette området 17

17 ROKene kommet for å bli. Nytteverdig for tannhelsefeltet Kompetanseheving i tannhelsetjenesten Bedre spesialistdekning En konkurransesituasjon opp mot U&H sektoren må unngås Utdanningsinstitusjonene må ha gode rammevilkår for å kunne levere personell til ROKene 18