Referat fra møte i arbeidsgruppen Utredning av dobbeltkompetanseutdanning i odontologi. Gardemoen kl

Transkript

1 Referat fra møte i arbeidsgruppen Utredning av dobbeltkompetanseutdanning i odontologi. Gardemoen kl Til stede: Magne Raadal, Arild Stenvik, Eva Edblad, Ola Johan Basmo, Sissel Bjørnetvedt og Linda Haugen. Erik Sandquist (sekretær). 1) Innledende orientering fra arbeidsgruppens medlemmer: Sosial og helsedirektoratet (SHD) står antagelig foran en omorganisering på gang. Blir rent helsedirektorat igjen. Rendyrket på helsepersonell i dette direktoratet. Tannhelsefeltet i direktoratet Tre store prosjekt. Oslo har desentralisert spesialistutdanning, Tromsø klinisk odont. Bergen fikk dette oppraget. Kompetansesenteret i Nord-Norge er med fordi dir. ønsket å ha med et kompetansesenter i gruppen. Sissel Bjørnetvedt skal begynne i en ny stilling. Skal lede planlegging av kompetansesenter på Østlandet. Østfold fylkeskommune er oppdragsgiver. Tannlegeforeningen ønsker at hun fortsetter i utvalget. 2) Bakgrunn Et nasjonal prosjekt for etablering av et løp for dobbeltkompetanse i odontologi ble overlevert Kunnskapsdepartementet (KD) og Helse og omsorgsdepartementet (HOD) i mai KD sendte dette tilbake til universitetene og ba om kommentarer i juni Henvendelser fra KD på nytt høsten 2006 og vinteren 2007 etterspurte SHD kostnadsopplysninger fra universitetene. Svarene fra denne runden kan man finne igjen i St.meld.. 35:2007 og i statsbudsjettet for 2008 for både KD og HOD. Statsbudsjettet (2008) omtaler også øremerkede midler til dobbeltkompetanse i begge departement. Signalene fra KD er at de ønsker å komme i gang allerede fra høsten 2008 med å benytte disse midlene. Det er derfor hensiktsmessig at arbeidsgruppen i tillegg til mandatet som foreligger kan skissere en mulig ordning for hvordan disse midlene kan disponeres i dobbeltkompetanseløp allerede fra høsten arbeidsgruppen vil videre omtale dette som en overgangsordning. 3) Bagrunnsdokumenter for det videre arbeidet utover rapporten Et nasjonal prosjekt for etablering av et løp for dobbeltkompetanse i odontologi og psykologirapporten som tidligere er sendt ut til arbeidsgruppen. a) helstilsynet arbeidsgruppe 2001 se på midlene til bruk i spesialistutdanningen. 6 års løp for dobbeltkompetanse b) Stillingskode for spesialistkandidat allerede opprettet (hvor kommer dette fra). c) NFR rapport satt ned et panel som vurderte norsk klinisk forskning. Omtaler dobbeltkompetanse sin rolle. Arild finne dok. og sender dette til gruppen. d) 2004 dokument fra hvilke departement som beskriver oppfølging og ansvar for spesialistkandidater. e) januar 2007 svarene til departementet fra dekanene. f) Psykologi sin prosjektplan (Magne sender ut denne)

2 4) Mandat for arbeidsgruppen. a) Tidsperspektivet. Gruppen diskuterte hvorvidt det er realistisk og ønskelig å gjennomføre et opplegg på 5 år (7 år for oral kirurgi), eller om man bør foreslå 6 (8) år. Når spesialistutdanningen nå skal være 3 (5) års utdanning på full tid, vil det bli svært vanskelig for kandidatene å komme i mål i løpet av 5 (7) år. I utredningen som ble foretatt av en arbeidsgruppe i 2005 og som ligger til grunn for initiativet overfor myndighetene, ble det foreslått 6 (8) år. I St. m. 35:2007 angis også 6 (8) år. Arbeidsgruppen konkluderte ikke på dette spørsmålet men det var enighet om å begynne med å skissere den praktiske gjennomføringen av dobbeltløp deretter se på tiden. Komprimert løp er et nøkkelbegrepet og KD ønsker en avkortning av tiden i forhold til dagens praksis. For å få er bedre utgangspunkt vil det kunne være hensiktsmessig å innhente statistikk på gjennomstrømming i phd graden fra Bergen og Oslo fra DBH. Muligens også spesialistutdanningen dersom detter foreligger. 5) Diskusjon av mulige modeller Momenter som kom frem i møtet. a) I hvilken grad det er hensiktsmessig med parallelle løp for spesialist- og doktorgradsutdanningen i forhold til at man først tar doktorgradsutdanningen og deretter spesialistutdanningen? b) Hvem lager man løp for. Gjennomsnittet eller enerne? Må sikre kvaliteten uansett hva slags løp man lager. Utdanner morgendagens ledere i sektoren. c) Skisserer til opplegg - Begynner med egenfinansiering 1. året. Deretter opptak til fullfinansiert opplegg i dobbeltkompetanseløp i 5(7) år. - Begynner som universitetsstipendiat i forskerutdanningen med kurs og prosjektplanlegging. I løpet av 2. semester må det foretas en vurdering av progresjon (mulig at dette kan foretas også senere). - Begynner i kompetansesenteret. Deretter koble prosjekt på Universitetene. - Vil man kunne ha suksessive opplegg dere man kan åpne for andre opplegg også? Individuelle løp der det ikke knyttes lønnsmidler fra spesialistmidler. - En modell der man bare fordeler stillingen til institusjoner for en 6(8) års periode. Men selvfølgelig med noen føringer. Arbeidsgruppen ønsker å skissere et hovedopplegg der PhD-prosjektet går som en rød tråd igjennom hele dobbeltkompetanseopplegget men med stor fleksibilitet. Individuell tipasning i 6 (8) årig løp. Eventuelt pliktarbeid kommer i tillegg. Diskusjon: Argumenter for å begynne med spesialistutdanningen. I Oslo er erfaringen at kandidater som gjennomfører en dobbeltkompetanse skjer med utgangspunkt i kandidater som har begynt

3 med spesialistutdanningen og som deretter får opptak i forskerutdanningen og gjennomfører denne. Hvilke karrieremuligheter har man med dobbeltkompetanse. I Norge; Universitetene og kompetansesentrene. Spesialistreglene er ikke vedtatt. De vil heller ikke bli vedtatt før gruppens innstilling foreligger. Må ikke låse seg på 3 år men kan skje innenfor et avgrenset tidsrom på for eksempel 6 år i 50/50. Hvor skal PhD-prosjektene/spesialistoppgavene komme fra? Skal man gå igjennom forskergrupene ved universitetene eller skal man organisere dette som rene kliniske prosjekter? Skal prosjektene ligge ute for interesserte eller skal man introdusere dette etter opptak? I forhold til psykologi sitt opplegg må arbeidsgruppen ta høyde for noen ulikheter. Det biologiske/ teknologiske elementet i odontologien skiller seg fra psykologi. Videre skiller også helseforetakenes rolle seg ettersom de er bestillere av kandidater i psykologiprosjektet. Arbeidsplikten organiseres også annerledes. Avklare juridiske aspekter rundt tilsetninger i stillingene. Hvordan benyttes kontrakter i psykologi? PhD kontrakt som utvides? 6) Opptak Kriterier og ordninger for opptak, samt samarbeid mellom universitetene og tannhelsetjenesten: Skal det etableres et nasjonalt sekretariat som organiserer ordningen, eller desentralisert til hvert av universitetene? Skal universitetene ha kvoter? Kvalitetssikring i opptaket bli uansett svært viktig Opptaksorganet. Hvor skal de ha mandatet fra? Hvem er bestiller av komiteen. Direktoratet ser på muligheten til å se på dette. I dag tolker opptakskomiteen det slik at dobbeltkompetanse Mulig å fordele kvoter til institusjoner. Utfordringer med dette vil være at opptak til forskerutdannigen er lagt til fakultetene etter delegering fra universitetene mens opptak til spesialistutdanningen er en nasjonal opptakskomite. Hvor begynner man med opptaket? Hvordan unngå at man kun får søkere fra kun nærområdene rundt universitetene. 7) Organisering som prosjekt eller som en permanent ordning? For å svare på dette er det behov for en avklaring av hvem skal koordinere/ drive progresjonsoppfølging. Avklaring av muligheter for samkjøring og felleundervisning. Forslag til evalueringsform bør foreligge fra arbeidsgruppen I mandatet punkt 4 ligger det at man skal skissere løp for hver enkelt spesialitet. Hvordan avgrense dette. Mulighet i å skille i 3/5 utdanningene. Ytterligere avklaring er nødvendig.

4 8) Disposisjon for komiteens arbeid og fordeling av innspill til neste møte - Behov/ bakgrunn Magne og Arild. Eva Tromsø Universitet Arild Oslo, Trondheim og Arendal Magne Vestlandet. - Konkretisering/ modell for et hovedløp (se under pkt. 5) Ola Johan og Sissel. Fleksibilitet som nøkkelbegrep. - Koordinering og dimensjonering (fordeling av stillinger og antall, opptak til disse stillingene) Linda - Oppfølging av dobbeltkandidatene (administrativt og faglig) (Dette vil komme i det videre arbeidet). - Veiledning av kandidaten både i forskerutdanningen og spesialistutdanningen (Magne) - Juridiske, faglige og praktiske sider ved å dele stillingene. (Erik) - Budsjett og finansiering. (Arild) - Evaluering og rapportering av programmet og kandidatene i programmet. (Dette vil komme i det videre arbeidet). Frist for innspill settes til fredag 18. april. 9) Finansiering. Hvor skal pengen kanaliseres og hvordan? Det er mulig å videreføre modellen for øremerking av slike stillinger over tildelingsbrevene til institusjonene slik man i dag gjør med universitetsstipendiatstillinger fra departementet. Friske midler må komme til spesialistdelen. Finansiering til stipendiatstillinger for gjennomføring av dobbeltkompetanse kan øremerkes i tildelingsebrevet fra KD. Man må ikke lage et opplegg der man ikke kommer igjennom forskerutdanningen innen fristen for finansiering. Arbeidsgruppen etterlyser regnskap på kostnadene i spesialistutdanningene ved Oslo/ Bergen. 10) Overgangsordning fra Målsetningen må være regulær oppstart av programmet i løpet av 2009, basert på øremerket bevilgning på statsbudsjettet for neste år. Men på 2008-budsjettet er det også satt av midler til dobbelkompetanse både på KDs og HODs budsjetter og arbeidsgruppen diskuterte hvorvidt man skal foreslå en overgangsordning der disse midlene kommer nåværende dobbelkompetansekandidater til gode i inneværende år. Arbeidsgruppen ønsker å foreslå en overgangsordning der man kan begynne å benytte midler for spesialistutdanningen fra høsten 2008 til kandidater som er ferdige med eller nesten ferdige med spesialistutdanningen. Momenter fra drøftingen: Hva må avklares: Hvor mange kandidater er aktuelle og hvor er de i løpet. Skal man konsentrere seg om spesielle områder eller smøre tynt utover? Føringer på pengene fra departementet allerede. Vi må finne ut hvor mange penger som ligger i potten. KD og HOD har begge budsjettildelinger til dette i KD har i 2008 ca 1,3 minus arbeidsgruppens kostnader. Hvor mye har HOD? Er det universitetene som skal finne disse kandidatene? Har kompetansesentrene kandidater?

5 Prioritere kandidatene i Kjeveortopedi og Oral kirurgi i Bergen. Oslo Perio, Konklusjon: Dersom det finnes penger avsettes dette til kandidater som er ferdige med sin forskerutdanning, eller har levert avhandling til bedømmelse, og som har blitt tatt opp til en spesialistutdanning. Universitetene prioriterer. 10) Videre møter: 24. april og mandag 19. mai. Samme tid og sted.