Mål Hovedmål Et Regionalt kompetansesenter i odontologi skal være etablert og i drift innen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Mål Hovedmål Et Regionalt kompetansesenter i odontologi skal være etablert og i drift innen 01.01 2010."

Transkript

1 Sak: Valg av organisasjonsmodell for Regionalt odontologisk kompetansesenter i Midt-Norge Sammendrag Forprosjekt Forprosjektet ble gjennomført i perioden januar juli Sentral problemstilling for arbeidet var: Hvordan etablere og sikre drift av et Regionalt odontologisk kompetansesenter i Midt- Norge etter en desentralisert modell som ivaretar sentrale politiske føringer? Som en del av konklusjonen ble valg av organisasjonsmodell listet opp som en kritisk suksessfaktor. Organisering Ulike organisasjonsmodeller er belyst og konsekvensutredningen viser at organisering i interkommunalt selskap etter IKS-loven og interkommunalt samarbeid etter Kommunelovens 27 er de mest aktuelle organisasjonsformene. Bakgrunn og mål Bakgrunn Tannhelseloven rettigheter, ansvar og samarbeid privat og offentlig tannhelse sentrale forskrifter: Utdrag fra loven: 1-1 Fylkeskommunens ansvar for tannhelsetjenesten: Fylkeskommunen skal sørge for at tannhelsetjenester, herunder spesialisttjenester, i rimelig grad er tilgjengelig for alle som bor eller midlertidig oppholder seg i fylket. 1-4 Samordning av Den offentlige tannhelsetjenesten og den private sektor: Fylkeskommunen har ansvaret for samordning av Den offentlige tannhelsetjenesten og privat sektor. 6-1 Undervisning og praktisk opplæring: Enhver fylkeskommune plikter til å medvirke til undervisning og praktisk opplæring av tannhelsepersonell, herunder også videre- og etterutdannelse. Fylkeskommunen skal sørge for at dens ansatte tannhelsepersonell får påkrevet videre- og etterutdannelse. Stortingsmelding nr. 35 ( ) Tilgjengelighet, kompetanse og sosial utjevning. Framtidas tannhelsetjenester html?id= Det vises spesielt til del II s , og del III kapitel 6, 7, 8, og 12 Mål Hovedmål Et Regionalt kompetansesenter i odontologi skal være etablert og i drift innen

2 Sluttrapport forprosjekt RokM virkelighetsbilde, regional kompetansestrategi, organisasjonsmodeller, tilrådning og konklusjoner. ( ) Link til dokument Forprosjekt Regionalt odontologisk kompetansesenter i Midt-Norge. 2.pdf Regionalt odontologisk kompetansesenter oppgaver Henvisningog utredning Som i helsetjenesten for øvrig ser vi også en tendens til økende spesialisering. Kompliserte tilstander krever spisskompetanse og tverrfaglig samarbeid. I tillegg stilles det ved enkelte typer behandlinger nye kompetansekrav til den som skal utføre behandlingen, for eksempel i enkelte av de tilfellene hvor behandlingen skal trygdefinansieres. Allmennpraktikeren har derfor behov for å kunne henvise pasienter ved: Kompliserte og omfattende behandlinger Behandling som krever formell spesialist- eller spesialkompetanse Mangel på erfaring og faglig innsikt i det aktuelle kasus Veiledning og rådgivning. Allmennpraktikeren er og skal fortsatt være ryggraden i tannhelsetjenesten i Norge. Over tid har det skjedd endringer i brukernes krav. Kriteriene for hva brukerne oppfatter som godt nok, er blitt skjerpet. Toleransen for feilvurderinger og feilbehandling er blitt mindre. Det vil derfor være behov for faglig støtte når det gjelder vurdering av behandlingsbehov, behandlingsplanlegging og veiledning under selve behandlingen. Den optimale løsningen for befolkningen i Midt-Norge består derfor ikke i økt omfang av ren spesialistbehandling, men heller at allmenntannlegene fortsatt kan utføre et relativt bredt spekter behandlingsformer. Dette tilsier et stort behov for faglig rådgivning og veiledning i tilknytning til den daglige arbeidssituasjon. Det er derfor nødvendig å etablere regionale hovedklinikker hvor det kan bli et større og mer attraktive faglige miljøer innenfor sine lokale distrikter. En kan tenke seg at hovedklinikkene kan være arena for hospitering/veiledning og kursvirksomhet i nært samarbeid med eller i regi av Regionalt odontologisk kompetansesenter for Midt-Norge (3) og fakultetene. Etterutdanning Etterutdanning av tannhelsepersonell skal være en del av kompetansesentrets oppgaver. I mange år fremover vil tannhelsetjenesten bestå av små og forholdsvis desentraliserte enheter. Gode etterutdanningstilbud er viktig for tjenesten. For offentlig ansatte gis det adgang til etterutdanning som en del av arbeidsforholdet og fylkeskommunens ansvar for de ansatte. I privat sektor må tannlegene selv sørge for at de og deres medarbeidere har tilstrekkelig kunnskap og ferdigheter innenfor det aktuelle fagfeltet. (Forskrift om internkontroll 4 c)) NTF er den viktigste aktøren på etterutdanningsmarkedet og gir et tilbud som er ganske omfattende. Både lokalforeningene og foreningen sentralt har kurstilbud av ulik karakter og varighet. Foreningens største og mest omfattende aktivitet er Tannlegeforeningens 2

3 Systematiske Etterutdanning, TSE. Gjennom fem ulike moduler som rullerer i alle landets lokalforeninger, kan deltakerne kontinuerlig oppdateres faglig på en systematisk måte. Teoretisk etterutdanning kan således sies å være rimelig godt dekket i regionen. RokM bør utnytte mulighetene som ulike klinikkfasiliteter i regionen gir, og tilby etterutdanningsaktiviteter i retning av hands on kurs. En kan også se for seg at kompetansesenteret tilrettelegger og koordinerer tilbud av mer spesiell karakter. Et eksempel på det er tilbudet i odontofobi som er organisert av kompetansesenteret i helseregion sør i samarbeid med fakultetet i Bergen for team av tannleger og psykologer fra alle fylker i regionen. Spesialistutdanning Kompetansesentrene skal tilrettelegge og koordinere desentralisert spesialistutdanning. Analyser (9) viser (se tabell) at kapasiteten for spesialistutdanning for tiden dekkes ved fakultetene, bortsett fra kjeveortopedi. Vi ser imidlertid at behovet for spesialistutdanning vil endres både faglig og geografisk i regionen over tid. I Midt-Norge er det først og fremst behov for kjeveortopeder for å fylle opp kapasitet etter som flere går av med pensjon. Det er antydet et behov for 15 de neste 15 årene (tabell s.6). Mangelen er størst i Sør-Trøndelag, der fylket betjenes av 6 kjeveortopeder, hvorav 2 må regnes som absolutte seniorer. Den desentraliserte modellen er at kandidatene skal kunne bo hjemme under utdanningen. En viktig oppgave vil være å finne kompetente søkere. Disse bør tas opp som en integrert del av spesialistutdanningen i Oslo. Ansvaret for opptak studenter til spesialistutdanningen er lagt til en sentral opptakskomité. Det er utarbeidet en detaljert programplan for studiet. Fra høsten 2009 foreslås det oppstart med 4 kandidater i et samarbeid med Odontologisk fakultetet i Oslo. Dette for å styrke den faglige og sosiale oppbygning av miljøet i Trondheim. Erfaringer fra lignende prosjekter bl.a. i Tromsø/ (7,8) gir klare indikasjoner på at det bør være en større gruppe enn 2 for å sikre gode gruppeprosesser i problemløsning og utvikle et godt læringsmiljø. En desentralisert modell med klinisk veiledning geografisk knyttet til regionen er å anbefale på grunn av det eksisterende gode fagmiljø med potensiell veilederkompetanse. For å sikre en tilfredsstillende kvalitet på videreutdannelsen pekes det på noen kritiske suksessfaktorer: - Veiledernes kompetanse - Lokaliteter - Tverrfaglige samarbeidspartnere - IKT fasiliteter. Regionalt anbefales det at utdanningen koordineres av en fagperson som er knyttet til kompetansesenteret i form av en deltidsstilling. Hovedoppgavene vil være å bygge nettverk innen spesialistfeltet, koordinere opplæringsaktivitetene, følge opp prosesser i forhold til samarbeidende fakultet og kvalitetssikre prosessene/ arbeidet. Forskning Undring satt i system. Regionalt odontologisk kompetansesenter i Midt-Norge (RokM) skal drive med forskning, og vi har valgt å vektlegge forskningsdelen med bakgrunn i de muligheter som finnes i regionen. Forskning ved RokM skal i første rekke være klinisk anvendbar pasientnær forskning. Slike 3

4 forskningsmaterialer finnes det utallige av inne offentlig og privat tannhelsetjeneste, og dette materialet bør utnyttes til å erverve ny kunnskap om odontologi og helse. Gjennom satsning på forskning er målet å stimulere tannhelseteamet til å systematisere ting man undres over i den kliniske hverdag og utvikle det til små, vel avgrensede forskningsprosjekt. Ved å fokusere på de hverdagslige problemstillinger vil forskningen alminneliggjøres og bringes inn som et naturlig element i den kliniske praksis og tenkemåte. Forskningen bidrar således til å heve både faginteressen, kunnskapsnivået og trivselen for enkeltpersoner og på arbeidsplassen. Med økt forskningskompetanse og nettverksbygging innen forskning (samarbeidspartnere) vil nok både problemstillinger og prosjekt bli mer avanserte og komplekse etter hvert, men vi mener det er riktig ut fra regionens forutsetninger å starte i det små. Klinisk forskning defineres av Norsk Forskningsråd (NFR) som Kontrollert utprøving av behandlingstiltak og diagnostiske prosedyrer samt etterundersøkelser av pasienter via lokale eller nasjonale registre for å evaluere effekten av et helsetilbud. Hensikten er å skape grunnlag for direkte forbedringer i diagnostikk, behandling, pleie og rehabilitering av pasienter og en mer kostnadseffektiv utnyttelse av helsemidlene. Forholdene ligger vel til rette for slik forskning i Midt-Norge. Program for klinisk forskning (11) som drives av NFR har definert odontologisk forskning som et prioritert område i perioden fram til Målet er å styrke klinisk forskning og forskningskompetanse med utgangspunkt i samfunnets behov og miljøenes forutsetninger. Det sies videre at DOT gir et godt utgangspunkt for å drive forskning på ulike kliniske problemstillinger på representative grupper i samarbeide med universitetsmiljøene. Som ledd i denne planen ble det arrangert en work-shop for klinisk odontologisk forskning på Gardermoen våren Gjennom dette programmet gis det muligheter til satsning på klinisk odontologisk forskning som region Midt-Norge må evne å utnytte. Samarbeide om forskningsprosjekt på tvers av fag og institusjon og gjerne på tvers av regioner verdsettes høyt. I Midt-Norge finnes ressurspersoner og institusjoner som f.eks. SINTEF Helse og Enhet for anvendt klinisk forskning (NTNU) som er kompetansemiljø vi kan knytte oss til. I tillegg til forskningsmuligheter gjennom materialer i DOT og i privat praksis har Midt-Norge unike muligheter til forskning gjennom materialet i Trøndelagsundersøkelsene, kvikksølvprosjektet og HUNT. Universitetsmiljøene er spesielt nevnt fra NFR, og de odontologiske fakultetene vi være naturlige samarbeidspartnere med sin forskningserfaring og kompetanse. Som øvrige regioner utenom der fakultetene ligger er odontologisk forskning og forskningskompetanse i Midt-Norge svært begrenset. Så vidt vi har brakt på det rene finnes det 4 tannleger med dr.grad som gir forsker- og veilederkompetanse. RokM ønsker å bidra til økt interesse for og skolering på forskning i regionen gjennom f.eks. å etablere et gründerverksted, et Forum for forskning der personer med en idé/problemstilling skal få hjelp av veileder(e) til å utvikle idéen til en prosjektbeskrivelse. Videre ser vi for oss at RokM kunne utlyse korte 3-6 mnd. forskningsstipend med søknadsfrist 2 x årlig. Det må presiseres og formidles at de enkle problemstillingene/ forskningsprosjektene verdsettes på lik linje med mer avanserte/komplekse prosjekt. Gjennom slike tiltak vil flere forskbare problemstillinger passere flaskehalsen fra idé til prosjekt. 4

5 Av overordnede oppgaver framover ser vi det som viktig å utrede organiseringen av forskningsenheten som en del av administrasjonsenheten i RokM. RokM bør inspirere til forskning, bidra til kontakt med relevante miljø, drive forskerutdanning, veilede i forhold til meldeplikt for prosjekt (Norsk samfunnsvitenskapelige datatjeneste/pasientombud, Regional Etiske Komité) og stimulere til forskningsformidling. Kompetansesenteret bør ha grunnleggende utstyr/ikt til forskning til utlån. Hva kan en forvente av resultat og hvilke mål bør RokM ha for forskningsaktiviteten? Et av hovedmålene bør være å få økt interessen for forskning og få fram de gode idéene til prosjekt. Et annet viktig mål er å få etablert samarbeidsprosjekt på tvers av fag, institusjon og region Vi tenker oss derigjennom muligheten for å trekke til oss post. doc. stipendiater som vil bidra til forskning og forskerutdanning gjennom prosjekt der tannhelsepersonell i regionen deltar/bidrar. Men først og fremst dreier det seg om entusiastiske medarbeidere med de gode idéene. Gjennom VITEN, VILJE og VILKÅR skal klinisk odontologisk forskning være en vesentlig del av oppgavene til Regionalt Odontologisk Kompetansesenter i Midt-Norge Regionalt odontologisk kompetansesenter i Midt-Norge - vedtak: Møte i styringsgruppen ble følgende vedtak fattet i sak 22/08 punkt c): Fylkestannlegene melder tilbake til prosjektleder innen etter samtaler med Fylkesrådmennene om deres forventninger til det Regionale odontologiske kompetanse - senteret, og hvilke gevinster politikerne ser i dette. Fellestrekk fra tilbakemeldingene: Alle parter gir sin tilslutning til Strategi , virksomhetsidé, visjon og hovedmål, selv om Sør-Trøndelag ikke sier dette eksplisitt. Sør- og Nord-Trøndelag er opptatt av hvilke gevinster et samarbeid vil ha for fylkeskommunen, tannhelsetjenesten og befolkningen. Nord-Trøndelag og Møre og Romsdal er opptatt av at dette skal organiseres desentralisert både med tanke på modell, tenkning, perspektiv og nettverk, sistnevnte dokumentert ved at det blir inngått forpliktende avtaler med tannleger/kompetansenettverk i alle fylkene (Møre og Romsdal). Det blir også nevnt at deltakerne må være likeverdige. Møre og Romsdal er opptatt av at det snarlig blir lagt fram planer for hvordan disse nettverkene skal involveres for å synliggjøre/dokumentere nærhet til kompetanse og tilgjengelighet til spesialisttjenester. (Dette er ikke noe jeg kommer til å berøre i min utredning, men dette viser et behov for informasjon og medinnflytelse, slik jeg ser det.) Det nevnes også et behov for en konsekvensutredning for ulike organisasjonsmodeller. 5

6 Hovedpunktene som må berøres i utredningen blir da: Likeverd Desentralisering i vid forstand Vinn-vinn-løsninger Muligheten for å nå målene intensjonene i Lov om tannhelsetjeneste (se utdrag fra loven) Ut fra ovennevnte er det noen sentrale spørsmålsstillinger: Hva er for formålet med selskapet? Hva er hensikten med å skille ut virksomheten i et eget selskap? Hva vil være hovedoppgavene? Hva er viktig i forhold til strukturelle forhold? Hvor stort er eiernes behov for styring og kontroll med virksomheten etter at den er skilt ut? Hvordan skal samarbeide organiseres? Kompetansesenterets hensikt: Etablere et regionalt kompetansesenter for odontologene i Midt-Norge, for og imøtekomme sentrale politiske føringer, men også for å bli bedre i stand til å møte utfordringer knyttet til rekruttering generelt og spesialkompetanse spesielt. Organisasjonsmessige forhold: Viktige forhold her er oversiktlighet og økonomi. Strukturelle forhold: Kompetanseenheten skal ha en desentralisert struktur, både hva gjelder modell, tenkning, perspektiv og nettverk, sistnevnte skal dokumenteres ved at det inngås forpliktende avtaler med tannleger/kompetansenettverk i alle fylkene Styring og kontroll: De tre fylkeskommunene skal gå inn i samarbeidet som likeverdige partnere og ønsker relativt stor grad av styring og kontroll. Politikerne skal ha direkte innflytelse gjennom vedtekter og instrukser, og kunne fastsette rammer og gi nærmere regler for styret og daglig leder. Det vil være hensiktsmessig å inngå langsiktige og forpliktende avtaler når det gjelder økonomiske forhold. 6

7 Hvilke organisasjonsformer har vi og hvilke er aktuelle og se nærmere på for RokM: Kommunal eller interkommunal organisering av selskaper eid av kommuner Forvaltning Forretning Stiftelse Etat ( 10) Institusjon ( 11) Foretak (kap.11) Aksjeselskap (asl) (stiftelsesloven) Vertskommune ( 28) Samarbeid ( 27) IKS Samvirkeforetak (IKS-loven) (SF-loven) Eiere: BEGRENSET Ansvar: UBEGRENSET Eiere: UBEGRENSET Ansvar: BEGRENSET Integrert del av (fylkes)kommunen Selvstendig rettssubjekt Følgende modeller for samarbeid kan være aktuelle: Etablering av et eget aksjeselskap etter aksjeloven Etablering av en stiftelse etter stiftelsesloven Etablering av et interkommunalt selskap etter IKS-loven Interkommunalt samarbeid etter kommunelovens 27 Vertkommunemodellen etter 28 b og c Når det gjelder kommunale foretak er ikke det en aktuell modell. Kommunale foretak i kapitel 11 i kommuneloven gjelder bare organisering av oppgaver i en enkelt kommune og er utelukkende en form for intern organisering. Et felles kompetansesenter er først og fremst et forvaltningsorgan som skal sørge for at oppgavene, slik de fremkommer i rapporten og Lov om tannhelsetjeneste, blir ivaretatt på en best mulig måte og det er lite kommersiell virksomhet knyttet til driften, men kjøp og salg av enkelttjenester, særlig innenfor salg og kjøp av kompetanse, vil forkomme. Det vil også være oppgaver av mer utviklingsmessig karakter og forskning. Aksjeselskap 1. Et aksjeselskap er et selvstendig rettssubjekt og har egen formue og egne inntekter, og det svarer selv for sine forpliktelser. 2. Det må ha en aksjekapital på minimum ,- kr. ved stiftelse, og må til enhver tid ha en forsvarlig egenkapital som samsvarer med risikoen og omfanget av virksomheten i selskapet. Et aksjeselskap kan tas ut under konkursbehandling. Kommuner kan ikke stille 7

8 garanti for næringsvirksomhet som drives av andre enn kommunen selv. Dette gjelder også for aksjeselskap der kommunen selv eier alle aksjene. 3. Skal ha en daglig leder og vil ha arbeidsgiveransvaret for selskapets ansatte. 4. Loven setter ingen grenser for hvem som kan eie aksjer i selskapet. Aksjeeierne er ikke ansvarlige for selskapets forpliktelser, med mindre et slikt ansvar har særskilt grunnlag i for eksempel en avtale eller et erstatningsansvar. Ansvarsbegrensningen betyr på den andre siden at selskapets aksjonærer ikke rår fritt over selskapets inntekter og formue. 5. Øverste organ er generalforsamlingen, som har en myndighet som tilsvarer representantskapet i et IKS, men med noen færre oppgaver. Generalforsamlingen kan gjennom vedtekter, instrukser og andre vedtak fastsette rammer og gi nærmere regler for styret og daglig leder. 6. Følger regnskapsloven, er skatte- og momspliktige (og vil ikke få refundert moms). Et aksjeselskap vil gi eierne begrenset mulighet for styring og kontroll, jfr. pkt. 4 og 5. Som det fremgår av punkt 6 er det regnskapslovens bestemmelser som skal følges, noe som muligens vil kreve ny regnskapskompetanse innad i egen virksomhet eller kjøp av tjenester fra regnskapsbyrå. I tillegg til regnskap etter regnskapsloven, vil det måtte føres et eget KOSTRA-regnskap, for å sikre forskriftsmessig rapportering. Et annet moment er, at et aksjeselskap er skatte- og momspliktig. Det er nok ikke så mange oppgaver som vil være skattepliktige, men det at man ikke får momskompensasjon på drift og investering vil kunne være en vesentlig ulempe, og fordyre driften unødig. Oppsummering: Et aksjeselskap er best egnet når det skal drives næringsrettet virksomhet. Fylkeskommunenes mulighet for styring og kontroll vil være noe begrenset og regnskapsprinsipper, skatte- og momsplikt vil kunne påføre selskapet unødvendige merutgifter. Stiftelse 1. En stiftelse er en formuesverdi som stifterne har avsatt for å fremme et nærmere fastsatt formål. Stiftelser anvendes ofte ved virksomhet av ikke-økonomisk karakter, spesielt med et sosialt eller kulturelt formål, og vil gjerne ha karakter av veldedighet. 2. En stiftelse er et eget rettssubjekt, men har ikke eiere, den er selveid. Det vil si at det er styret som er det øverste organ. 3. Verken stifterne eller andre kan med grunnlag i eiendomsretten til stiftelsens midler utøve styring over stiftelsen eller gjøre krav på en andel av stiftelsens overskudd. 4. Stiftelsen er uavhengig av fylkeskommunene som stiftere, i motsetning til hva som er tilfellet ved andre organisasjonsformer. 5. Stiftelsestilsynet har ansvar for oppfølging og kontroll av stiftelser. Oppsummering: Valg av stiftelse som organisasjonsmodell vil være lite egnet i forhold til formål og oppgaver. En stiftelse krever at eierne gir fra seg eierskapet og dermed all styring og kontroll. 8

9 Interkommunalt samarbeid etter IKS-loven 1. Samarbeid mellom flere fylkeskommuner kan organiseres som et interkommunalt selskap (IKS). 2. Interkommunale selskaper er egne rettssubjekter som rettslig og økonomisk er skilt fra deltakerkommunene. 3. Hver deltaker har et ubegrenset for sin del av selskapets samlede forpliktelser. 4. IKS-selskapsformen kan benyttes til alle typer virksomheter som deltakerne måtte bli enige om å organisere på denne måten. 5. Selskapet øverste myndighet er representantskapet. Dette betyr at den enkelte kommune ikke kan utøve myndighet direkte overfor selskapets styre eller administrasjon. Alle deltakerne skal ha minst en representant i representantskapet. 6. Representantskapets oppgaver: a. Fastsetting av regnskap, budsjett og økonomiplan b. Valg av revisor c. Vedtak om pantsettelse av eiendom d. Større kapitalinvesteringer eller investeringer av vesentlig betydning. I tillegg kan selskapsavtalen regulere at andre forhold som ellers hører inn under styrets myndighet, må godkjennes av representantskapet. 7. Etablert selskapsavtale tilsvarer vedtektene for aksjeselskap. 8. Valgfrihet i forhold til regnskapsføring. Føres som hovedregel etter regnskapsloven, men deltakerkommunene kan beslutte at kommunale regnskapsprinsipper skal anvendes. 9. Det er begrensninger i loven for hvilke formål selskapet kan oppta lån, og det er Fylkesmannen som skal godkjenne låneopptak. 10. Selskapet kan ikke garantere for andres gjeld. Det kan ikke tas utlegg i selskapets midler, og selskapet kan heller ikke gå konkurs. 11. Styret er underlagt representantskapet og er ansvarlig for å forvalte selskapet på vegne av deltakerkommunene, i samsvar med selskapets formål og styringsdokumenter for øvrig. Oppsummering: Et interkommunalt selskap vil kunne ivareta formålet, hensikten og oppgavene ved etablering av RokM. Eierne vil få styring og kontroll gjennom representantskapet, og kan gjennom selskapsavtalen avtale at eierne skal ha større styring og kontroll, enn det som er hovedregelen. Selskapsavtalen vil videre kunne danne grunnlaget for et likeverdig eierskap ved at antall representanter fra de tre fylkeskommunene er det samme. Det vil også være her at man tar opp forhold knyttet til strukturelle forhold og blir enige om hvordan eksempelvis den desentraliserte strukturen skal være. Interkommunalt samarbeid etter kommunelovens Et interkommunalt samarbeid kan etableres i tråd med Kl 27. To eller flere kommuner eller fylkeskommuner kan opprette et eget styre for løsning av felles oppgaver 2. Hvorvidt et interkommunalt samarbeid etter kommunelovens 27 er et eget rettssubjekt, beror på en konkret vurdering av den aktuelle virksomhet Momenter i vurderingen kan være virksomhetens grad av selvstendighet for styret, om styret er tildelt budsjettmyndighet, myndighet til å ta opp lån, til å fatte vedtak i personalsaker og til eventuelt å binde virksomheten utad uten å måtte innhente samtykke fra de deltakende fylkeskommuner 3. Hvis et interkommunalt samarbeid regnes som eget rettssubjekt, innebærer det at selskapet selv er part i avtaler med private og offentlige instanser. 9

10 4. Interkommunale styrer opprettet med hjemmel i kommuneloven 27 er ikke tildelt myndighet direkte i loven. Det er den enkelte fylkeskommunes vedtak om delegasjon av myndighet til det interkommunale styret som utgjør grunnlaget for styrets rettslige kompetanse og virksomhetsområde 5. Det er bare avgjørelser om drift og organisering av virksomheten som kan delegeres til styret, jfr. kommunelovens 27 nr Vedtektene for et interkommunalt styre skal inneholde bestemmelser om styrets sammensetning og hvordan det utpekes, området for styrets virksomhet, hvorvidt de deltakende fylkeskommuner skal gjøre innskudd til virksomheten, om styret har myndighet til å ta opp lån, kan pådra deltakerne økonomiske forpliktelser samt uttrede eller gå til oppløsning av samarbeidet. 7. Kl 27 kommer først til anvendelse dersom det er etablert et selvstendig interkommunalt beslutningsnivå et eget styre som er tildelt beslutningsmyndighet til løsning av felles oppgaver. Samarbeidsorganer uten myndighet til å treffe avgjørelser vedrørende den aktuelle virksomheten, vil dermed falle utenfor denne bestemmelsen 8. Den enkelte fylkeskommune kan med ett års skriftlig varsel si opp sitt deltakerforhold i det interkommunale samarbeidet og kreve seg utløst av det. Utløsningssummen fastsettes til andelenes nettoverdi ved oppsigelsesfristen utløp, men ikke til mer enn verdien av de midler fylkeskommunene har skutt inn 9. Oppsigelse av avtale om interkommunalt styre kan bringes inn for departementet. Departementet kan gi pålegg om at samarbeidet skal fortsette i et nærmere bestemt tidsrom eller inntil videre, der samfunnsmessige interesser eller hensynet til samarbeidende fylkeskommuner tilsier dette. Oppsummering: Et samarbeid etter kommunelovens 27 vil kunne ivareta definert formål, hensikt og hovedoppgaver. Avtalen som skal regulere samarbeidet vil bli et særdeles viktig dokument i forhold til å regulere strukturelle forhold og ikke minst eiernes styring og kontroll med samarbeidet. Styret kan settes sammen på en slik måte at det ivaretar prinsippet om likeverd. Mulighet for eiernes styring og kontroll er stor, men det er viktig å tenke på hva som er hensiktsmessig i forhold til de oppgaver og tjenester som faktisk skal ligge til RokM. Vertkommunemodellen 1. Vertskommune-modellen er lansert som en ny mulighet for interkommunalt samarbeid og er under utprøving og vurdering 2. I prinsippet skilles det mellom interkommunalt samarbeid om tjenester eller forvaltningsoppgaver og interkommunalt samarbeid av mer forretningspreget virksomhet i form av egne selskaper 3. I forhold til spørsmålet om hvorvidt en interkommunal samarbeidsform er et eget rettssubjekt, vil samarbeidets rettslige status ha sentral betydning i forhold til arbeidsmiljølovens regler. I praksis blir selskaper gjennomgående behandlet som et eget rettssubjekt 4. Vertskommune-samarbeidet som sådan vil ikke utgjøre et eget rettssubjekt. Felles for modellene er at en vertskommunes administrasjon overtar den daglige utførelsen av samarbeidsområdet 5. En lovregulering av vertskommunemodellene skal gjøre det forsvarlig å overlate oppgaver og ansvarsområder med tilhørende forvaltningsmyndighet. 10

11 6. Vertskommunen kan ikke fatte avgjørelser av prinsipiell betydning på vegne av samarbeidskommunene. Den beslutningsmyndighet administrasjonssjefen kan få etter Kl 23 er avgrenset til enkeltsaker eller typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning 7. Vertskommunemodell uten nemnd egner seg etter KRD s oppfatning for samarbeid innenfor lovpålagte områder som er sterkt regelstyrt, med liten grad av lokalpolitisk skjønnsutøvelse og ofte med krav til en særlig god fagkompetanse 8. Vertskommune med felles nemnd er aktuell der kommuner eller fylkeskommuner ønsker å samarbeide om prinsipielt viktige politiske saker. De må da etablere en felles politisk nemnd med minst to folkevalgte fra hver av deltakerkommunene 9. Deltakerkommunene kan delegere til nemnda myndighet til å treffe vedtak også i saker av prinsipiell betydning. Dette skal skje ved at kommunestyrene eller fylkestingene selv delegerer samme kompetanse til nemnda. Nemnda kan delegere til vertskommunens administrasjon myndighet til å treffe vedtak i enkeltsaker eller typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning. Oppsummering: Denne samarbeidsformen kan fungere for RokMs og definerte formål, hensikt og hovedoppgaver. Delegasjonsvedtaket, som må være likelydende i de tre fylkeskommunene, vil være styrende for virksomheten i RokM. I utgangspunktet vil et samarbeid etter vertskommunemodellen bety at det er en av fylkeskommunene som skal drive samarbeidet på vegne av alle tre. Det er derfor viktig at vedtaket regulerer de strukturelle forholdene og at det der fremgår at deler av vertskommunens virksomhet skal drives i de andre fylkeskommunene. Det er mulighet for at vertkommunerollen kan gå på omgang, ved at den enkelte fylkeskommune innehar rollen som vertskap et til to år hver. Ved skifte av vertskommune, skal det gjennomføres ny forhandlinger. Et samarbeid etter kommunelovens 28 uten nemnd vil i realiteten føre til at de enkelte fylkeskommunene delegerer sin virksomhet til en annen fylkeskommune gjennom delegasjonsvedtaket og muligheten for styring og kontroll i det daglige begrenset. Alle saker av ikke prinsipiell karakter vil bli fattet av vertskommunen. Nemnda kan gjennom delegasjonsvedtaket delegeres myndighet til å fatte vedtak av prinsipiell karakter. Gjennomgang av sentrale områder opp mot organisasjonsform: Formål Hensikt Oppgaver Styring og kontroll Aksjeselskap Stiftelse Interkommunalt selskap Samarbeid etter Kl Vertkommunemodellen Kl. 28 u/nemnd Vertskommunemodellen Kl. 28 m/nemnd 0 = uegnet, 1 = lite egnet, 2 = egnet, 3 = godt egnet Organisering generelt 11

12 Konklusjoner: Aksjeselskap Et aksjeselskap vil være en lite egnet modell hva angår formål, hensikt og oppgaver, da den først og fremst egner seg for mer forretningsmessig drift. Styring og kontroll vil være begrenset i og med at aksjonærene som hovedregel ikke er ansvarlige for selskapets forpliktelser og denne ansvarsbegrensningen betyr at selskapets aksjonærer ikke rår fritt over selskapets inntekter og formue. Regnskapsprinsipper, skatte- og momsplikt vil føre til merutgifter for selskapet. Det gjør at aksjeselskap fremstår som en lite egnet organisasjonsmodell. Stiftelse En stiftelse vil være mer eller mindre uegnet til å ivareta RokMs formål, hensikt og oppgaver. Dessuten vil en organisering i en stiftelse bety at eierne gir fra seg all styring og kontroll. Stiftelsesorganisering er en uegnet måte å organisere samarbeidet. Interkommunalt selskap etter IKS-loven Dette er en selskapsorganisering som er godt egnet til å ivareta formål, hensikt og oppgaver. Den gir eierne gode muligheter for styring og kontroll gjennom representantskapet, som kan settes sammen slik at det ivaretar partenes likeverd i samarbeidet. Arbeidet vil bli organisert gjennom IKS-loven, selskapsavalen, instrukser og representantskapsvedtak. Selskapet kan velge hvilke regnskapsprinsipper det vil bruke, men må være oppmerksom på at dersom man velger regnskapsloven, må det i tillegg føres et KOSTRA-regnskap for å sikre forskriftsmessig rapportering. Selskapet er ikke momspliktig og vil få fradrag for moms på drift og investeringer. Organisering i et interkommunalt selskap etter IKS-loven vil være en godt egnet modell. Samarbeid etter kommunelovens 27 Kommunelovens 27 er en godt egnet organiseringsform for RokM i forhold til formål, hensikt og hovedoppgaver. Den vil kunne ivareta behovet for styring og kontroll på en egnet måte, ved at det fattes likelydende delegasjonsvedtak, til styret, fra de tre fylkeskommunene. Likeverd i styrings- og kontrollfunksjonen oppnås ved at fylkeskommunene går inn med et likt antall medlemmer i styret. Jo mer delegasjon, jo enklere vil selve driften være. Dersom det stadig er forhold som ikke er regulert i delegasjonsvedtaket, vil saken måtte sendes til de tre fylkeskommunene for behandling i det enkelte fylkesting. Det vil medføre en fare for at det blir divergens i vedtakene, noe som i beste fall gir uheldige utsettelser og i verste fall fører til stopp i samarbeidet. Det vil forenkle avtaleinngåelser og håndtering av personell at samarbeidet organiseres som et eget rettssubjekt. Et samarbeid etter kommunelovens 27 vil kunne være en godt egnet modell, dersom man får på plass et hensiktsmessig delegasjonsreglement. 12

13 Vertskommunemodellen, kommunelovens 28 med og uten nemnd. Når det gjelder formålet, hensikten og hovedoppgavene vil vertskommunemodellen være en lite egnet organisering, se punkt 7. og 8. ovenfor under gjennomgangen av vertskommunemodellen. RokM skal være et samarbeidsorgan som skal utøve forvaltningstjenester som i noen grad er lovpålagte, men de vil også ha ansvaret for en del utviklings- og forskningsoppgaver. Arbeidet vil i liten grad fremstå som prinsipielle politiske saker og således vil ingen av disse organisasjonsformene være optimale. Skal man velge en av disse modellene vil nok vertkommunemodell uten nemnd være den mest hensiktsmessige, men det vil gi eierne liten styring og kontroll. Dette er også en modell som er svært utfordrende med tanke på det desentraliserte perspektivet, i og med at virksomheten til en hver tid skal styres fra en kommune, mens de andre kommunene vil ha både arbeidsgiveransvar, utstyr og annen eiendom som skal inngå i dette samarbeidet. Det vil si at man til en hver tid trenger gode avtaler som regulerer disse forholdene. Endelig konklusjon: 1. Etter gjennomgangen ovenfor vil en organisering i et interkommunalt selskap etter IKSloven være den beste løsningen ut fra formål, hensikt, hovedoppgaver, styring og kontroll og organisering generelt. 2. Samarbeid etter kommunelovens 27 vil også være en godt egnet modell, men vil ha noen svakheter i forhold til organiseringen av selve arbeidet, og det vil være en ubetinget fordel å registrere samarbeidet som et eget rettssubjekt. Dette vil gjøre det lettere å inngå avtaler av ulike slag og gi RokM en friere og mindre byråkratisk form. 3. Vertskommunemodellen er lite egnet i forhold til intensjonene, og gir selskapet mindre frihet. Delegasjonsvedtaket og valg av nemnd eller ikke nemnd vil være avgjørende for eiernes styring og kontroll. Jo mindre delegasjon, jo mer styring og kontroll og mindre smidighet i driften. Jo mer delegasjon, jo mindre styring og kontroll og større smidighet i driften. 4. Aksjeselskap er en lite egnet modell med tanke på formål, hensikt og oppgaver og den gir begrenset mulighet for styring og kontroll. 5. Stiftelse er uegnet for intensjonene, styring og kontroll og organisering generelt. Styringsgruppens vedtak: Styringsgruppens vedtak: Aktuelle organisasjonsmodeller: Interkommunalt samarbeid etter IKS-loven og Interkommunalt samarbeid etter kommunelovens 27. Administrasjonssjefenes forslag: Gjennomgang av status, framdrift og forslag til organisatorisk modell. Administrasjonssjefene: Fylkesdirektør Møre og Romsdal, Administrasjonssjef Nord- Trøndelag fylkeskommune og Fylkesrådmann Sør-Trøndelag fylkeskommune. Administrasjonssjefene i de tre fylkeskommunene var enige om at 2 av de 5 modellene var de mest aktuelle. Disse var: Interkommunalt samarbeid etter IKS-loven og Interkommunalt samarbeid etter kommunelovens 2. 13

14 Vedlegg 1 Referanseliste: Tannhelseloven rettigheter, ansvar og samarbeid privat og offentlig tannhelse sentrale forskrifter: Strategi for Regionalt odontologisk kompetansesenter i Midt-Norge. Oktober Sluttrapport forprosjekt Regionalt odontologisk kompetansesenter i Midt-Norge. Juli Hvordan etablere og sikre drift av et Regionalt odontologisk kompetansesenter i Midt-Norge etter en desentralisert modell (3) som ivaretar sentrale politiske føringer? Stortingsmelding nr. 35 ( ) Tilgjengelighet, kompetanse og sosial utjevning. Framtidas tannhelsetjenester html?id= Det vises spesielt til del II s , og del III kapitel 6, 7, 8, og 12 Styring og eierskap i kommunalt eide selskaper, av Vibeke Resch-Knudsen, Kommuneforlaget Prosjektrapport Desentralisert, universitetsledet spesialistutdanning i kjeveortopedi. TkNN (Tannhelsetjenestens kompetansesenter for Nord-Norge) og NST (Nasjonalt senter for Telemedisin UNN). Tromsø september Strategiske valg/ føringer for fremtidig organisering av tannhelsen i de tre fylkeskommunene som oppsummert gir et bilde av sentralisering regional strategi. Notat Regionalt odontologisk kompetansesenter for Midt-Norge, dato ; arkivsaknr.: Regionalt kompetansesenter sin rolle grunnutdanning, etter- og videreutdanning. Prosjektrapport/ utredning Etablering av et løp for dobbeltkompetanse i odontologi. Oslo UiO- Det odontologiske fakultet. Kompetansebehov og kompetansestrategi Behovsvurdering av spesialist- og videreutdannede tannleger i de kliniske fagområder ; Rådet for spesialistutdanning av tannleger- sak 11/05. Oslo Forstudie: Behov for kompetanse og forslag til organisering av fremtidig Regionalt kompetansesenter i Midt-Norge Rapport Regionalt odontologisk kompetansesenter i Trondheim; desember 2002.(Ulseth, Lysandtræ og Hjelle) Regionale kompetansesentra Helsetilsynets anbefalinger (pkt. 1.2 i Rapport 5/99) regionale kompetansesenter. Nasjonale kartlegginger av fremtidige behov for ulike kategorier kompetanse hos tannleger. Føringer fra Departement og Direktorat. 14

15 Utredningen Utdanning av spesialister og opprettelse av regionale kompetansesentra (I 2701, Statens Helsetilsyn) Referat Behovsvurderinger av odontologiske spesialist- og videreutdanninger. Sosial- og helsedirektoratet. Oslo / saksnr.: 06/98. 15

Helse- og omsorgsdepartementet stiller seg positivt til en samarbeidsform organisert som et IKS.

Helse- og omsorgsdepartementet stiller seg positivt til en samarbeidsform organisert som et IKS. 2. SAMMENDRAG Tannhelsetjenestens kompetansesenter for Midt-Norge skal organiseres etter en desentralisert modell, og ha en felles administrativ koordinerende enhet som foreslås opprettet som et interkommunalt

Detaljer

Lovfestede modeller for interkommunalt samarbeid

Lovfestede modeller for interkommunalt samarbeid Lovfestede modeller for interkommunalt samarbeid Seniorrådgiver Oddny Ruud Nordvik 29. August 2011 Innhold Forelesningen er inndelt i følgende tema: o I Innledning o II Organisasjonsfrihet o III 27 samarbeid,

Detaljer

Ark.: Lnr.: 10552/08 Arkivsaksnr.: 08/2033-1

Ark.: Lnr.: 10552/08 Arkivsaksnr.: 08/2033-1 Ark.: Lnr.: 10552/08 Arkivsaksnr.: 08/2033-1 Saksbehandler: Rannveig Mogren UTARBEIDELSE AV EIERSKAPSMELDING FOR KOMMUNENE LILLEHAMMER, ØYER OG GAUSDAL Vedlegg: Ingen SAMMENDRAG: Hovedpunkt i en eiermelding

Detaljer

Regionalt kompetansesenter odontologi MN. Etatsmøte tannhelse. Presentasjon 26.04.07 Rica Hell Stjørdal

Regionalt kompetansesenter odontologi MN. Etatsmøte tannhelse. Presentasjon 26.04.07 Rica Hell Stjørdal Etatsmøte tannhelse Presentasjon 26.04.07 Rica Hell Stjørdal Prosjektleder Helge Mjøen Bakgrunn/ erfaring: - Senior rådgiver strategi og ledelse - Arbeidet med utvikling av kommuner og helseforetak - Master

Detaljer

Eierstyring - Offentlig eierskap og ulike foretaksformer Sandefjord 29. oktober 2015

Eierstyring - Offentlig eierskap og ulike foretaksformer Sandefjord 29. oktober 2015 Eierstyring - Offentlig eierskap og ulike foretaksformer Sandefjord 29. oktober 2015 Holdes av EY (Ernst & Young) Joachim Charlsen Pande, advokat Tlf. 95 81 12 23 joachim.pande@no.ey.com Hva skal jeg snakke

Detaljer

VALG AV INTERKOMMUNAL SAMARBEIDSMODELL FOR DRIFT AV KRISESENTERET.

VALG AV INTERKOMMUNAL SAMARBEIDSMODELL FOR DRIFT AV KRISESENTERET. Arkivsaksnr.: 11/268-2 Arkivnr.: 026 H43 Saksbehandler: Rådgiver politikk og samfunn, Anne Grønvold VALG AV INTERKOMMUNAL SAMARBEIDSMODELL FOR DRIFT AV KRISESENTERET. Hjemmel: Kommuneloven Lov om kommunale

Detaljer

Sluttrapport. Forprosjekt. Regionalt odontologisk kompetansesenter i Midt-Norge. 12. juli 2007

Sluttrapport. Forprosjekt. Regionalt odontologisk kompetansesenter i Midt-Norge. 12. juli 2007 Sluttrapport Forprosjekt Regionalt odontologisk kompetansesenter i Midt-Norge 12. juli 2007 Sør-Trøndelag fylkeskommune, Nord-Trøndelag fylkeskommune, Møre og Romsdal fylke Innholdsfortegnelse 1.0 Sammendrag...

Detaljer

Lovfestede modeller for. Interkommunalt samarbeid

Lovfestede modeller for. Interkommunalt samarbeid Lovfestede modeller for Interkommunalt samarbeid Elen Schmedling Gimnæs Stavanger 29.05.13 Innhold 1. Innledning 2. Kommunal organisasjonsfrihet, rettslig skranker mv. 3. 27 samarbeid, IKS og AS 4. Vertskommunemodellen

Detaljer

Selskapsavtale for Renovasjon i Grenland (RiG) IKS

Selskapsavtale for Renovasjon i Grenland (RiG) IKS Vedlegg 1. Selskapsavtale for Renovasjon i Grenland (RiG) IKS 1. Selskapet Renovasjon i Grenland IKS (RiG) er et interkommunalt selskap dannet av kommunene Bamble, Porsgrunn, Siljan og Skien, med hjemmel

Detaljer

Ringerike kommune. Driftsformer. Kort gjennomgang av ulike driftsformer og aspekter knyttet til endring og etablering

Ringerike kommune. Driftsformer. Kort gjennomgang av ulike driftsformer og aspekter knyttet til endring og etablering Driftsformer Kort gjennomgang av ulike driftsformer og aspekter knyttet til endring og etablering Karl Erik Steinbakk 21.Mars 2013 Disposisjon 4-delt gjennomgang av listen fra komiteens formålsbeskrivelse

Detaljer

LUNNER KOMMUNES DELTAKELSE I UTBYGGING AV NÆRINGSTOMTER OG ERVERV AV NÆRINGSAREALER PÅ HARESTUA

LUNNER KOMMUNES DELTAKELSE I UTBYGGING AV NÆRINGSTOMTER OG ERVERV AV NÆRINGSAREALER PÅ HARESTUA Arkivsaksnr.: 12/1832-3 Arkivnr.: Saksbehandler: Prosjektleder, Dæhlen Ole LUNNER KOMMUNES DELTAKELSE I UTBYGGING AV NÆRINGSTOMTER OG ERVERV AV NÆRINGSAREALER PÅ HARESTUA Hjemmel: Rådmannens innstilling:

Detaljer

Styresaknr. 4/06 REF: 2003/000424

Styresaknr. 4/06 REF: 2003/000424 Styresaknr. 4/06 REF: 2003/000424 VEDTEKTSENDRINGER Saksbehandler: Rolf Jensen Dokumenter i saken: Ikke trykt vedlegg : Helse Nords styresaker 84-2005, 112-2005 Tryktvedlegg: Oppdaterte vedtekter for Nordlandssykehuset

Detaljer

JURIDISKE FORHOLD KNYTTET TIL - TJENESTEKJØP MELLOM KOMMUNER OG SELSKAP - TJENESTEKJØP MELLOM KOMMUNER - FORSKJELLIGE ORGANISASJONSFORMER (IKS AS KF)

JURIDISKE FORHOLD KNYTTET TIL - TJENESTEKJØP MELLOM KOMMUNER OG SELSKAP - TJENESTEKJØP MELLOM KOMMUNER - FORSKJELLIGE ORGANISASJONSFORMER (IKS AS KF) JURIDISKE FORHOLD KNYTTET TIL - TJENESTEKJØP MELLOM KOMMUNER OG SELSKAP - TJENESTEKJØP MELLOM KOMMUNER - FORSKJELLIGE ORGANISASJONSFORMER (IKS AS KF) I. INNLEDNING - PROBLEMSTILLINGER Hvordan organisere

Detaljer

Opphør av interkommunalt samarbeid. Ordførersamling Molde, 11.11.15

Opphør av interkommunalt samarbeid. Ordførersamling Molde, 11.11.15 Opphør av interkommunalt samarbeid Ordførersamling Molde, 11.11.15 Bakgrunn Sundvolden-erklæringen fra 2013: «Fremveksten av interkommunale selskaper og samarbeid viser at dagens oppgaver allerede er for

Detaljer

Vertskommuneavtale om pedagogisk-psykologisk tjeneste for kommunene Herøy, Alstahaug, Leirfjord, Dønna, Lurøy og Træna

Vertskommuneavtale om pedagogisk-psykologisk tjeneste for kommunene Herøy, Alstahaug, Leirfjord, Dønna, Lurøy og Træna Vertskommuneavtale om pedagogisk-psykologisk tjeneste for kommunene Herøy, Alstahaug, Leirfjord, Dønna, Lurøy og Træna 1. Partene i avtalen Den pedagogisk-psykologiske tjenesten for Herøy, Alstahaug, Leirfjord,

Detaljer

SELSKAPSAVTALE FOR TØNSBERG RENSEANLEGG IKS

SELSKAPSAVTALE FOR TØNSBERG RENSEANLEGG IKS SELSKAPSAVTALE FOR TØNSBERG RENSEANLEGG IKS Gjeldende fra 29.4.2013 1/6 SELSKAPSAVTALE FOR TØNSBERG RENSEANLEGG IKS 1 Navn Selskapets navn er Tønsberg Renseanlegg IKS. 2 Selskapets deltakere Selskapets

Detaljer

Hovedutfordringer og strategiske satsinger

Hovedutfordringer og strategiske satsinger Besøksadresse: Postadresse: Kontakt: Sørlandet sykehus Sørlandet sykehus Tlf: 37 07 53 00 Sykehusveien 1 Postboks 783 Stoa Hjemmeside: Arendal 4809 Arendal www.tksor.no Hovedutfordringer og strategiske

Detaljer

1 Om selskapskontroll

1 Om selskapskontroll PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2015-2016 Malvik kommune Vedtatt i sak 86/14 i kommunestyret 15.12.14. 1 Om selskapskontroll Kontrollutvalget skal påse at det føres kontroll med forvaltningen av kommunens interesser

Detaljer

Kristiansand, 10. juni 2015. Kortreist kompetanse - et prosjekt i sør

Kristiansand, 10. juni 2015. Kortreist kompetanse - et prosjekt i sør Kristiansand, 10. juni 2015 Kortreist kompetanse - et prosjekt i sør Interpellasjon i Stortinget 7. mai 1998 Jon Alvheim: Stortinget ber Regjeringen vurdere å fremme forslag for Stortinget om opprettelse

Detaljer

3-2 Selskapet kan også påta seg andre arbeidsoppgaver eierne og selskapet måtte bli enige om.

3-2 Selskapet kan også påta seg andre arbeidsoppgaver eierne og selskapet måtte bli enige om. SELSKAPSAVTALE F O R L O F OT E N A V F A L L S S E L S K A P I K S KAP. 1 ALMINNELIGE BESTEMMELSER 1-1 Selskapets navn er Lofoten Avfallsselskap IKS 1 2-1 Selskapet eies av kommunene Vågan, Vestvågøy,

Detaljer

Kompetansesentrene - hvor kom ideen fra, hvor er vi nå og hvor vil vi?

Kompetansesentrene - hvor kom ideen fra, hvor er vi nå og hvor vil vi? Kompetansesentrene - hvor kom ideen fra, hvor er vi nå og hvor vil vi? Hildur Cecilie Søhoel, seniorrådgiver/tannlege i Helsedirektoratet 16.06.2015 1 For 17 år siden. Stortinget ber regjeringen. Legge

Detaljer

Saksfremlegg. HØRING - MULIG NY MODELL FOR INTERKOMMUNALT SAMARBEID - SAMKOMMUNEMODELLEN K-kode: 020 &13 Saksbehandler: Stein Kristian Andersen

Saksfremlegg. HØRING - MULIG NY MODELL FOR INTERKOMMUNALT SAMARBEID - SAMKOMMUNEMODELLEN K-kode: 020 &13 Saksbehandler: Stein Kristian Andersen Arkivsak: 10/2692-4 Sakstittel: Saksfremlegg HØRING - MULIG NY MODELL FOR INTERKOMMUNALT SAMARBEID - SAMKOMMUNEMODELLEN K-kode: 020 &13 Saksbehandler: Stein Kristian Andersen Innstilling: Sørum kommune

Detaljer

Selskapsavtale SELSKAPSAVTALE FOR GIR 1

Selskapsavtale SELSKAPSAVTALE FOR GIR 1 Selskapsavtale Vedtatt i Eidskog kommunestyre den 18.09.2014 Kongsvinger kommunestyre den 24.09.2014 Nord-Odal kommunestyre den 29.10.2014 Sør-Odal kommunestyre den 09.09.2014 SELSKAPSAVTALE FOR GIR 1

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: HØRING FORSLAG TIL OPPHEVING AV KOMMUNELOVEN KAPITTEL 5 B.

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: HØRING FORSLAG TIL OPPHEVING AV KOMMUNELOVEN KAPITTEL 5 B. Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO HGU-15/448-2 5570/15 23.01.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Stavanger formannskap (AU) / 03.02.2015 Stavanger

Detaljer

VEDTEKTER FOR RUSBEHANDLING MIDT-NORGE HF

VEDTEKTER FOR RUSBEHANDLING MIDT-NORGE HF 1 VEDTEKTER FOR RUSBEHANDLING MIDT-NORGE HF Den 19.januar 2004 ble det avholdt stiftelsesmøte for Rusbehandling Midt-Norge HF som er et helseforetak i medhold av Lov om Helseforetak av 15.06.2001 nr. 93

Detaljer

Plan for selskapskontroll

Plan for selskapskontroll Planperiode: 2012 2016 Plan for selskapskontroll Lund kommune Vedtatt av kommunestyret 06.12.2012 Side 1 av 7 Rogaland Kontrollutvalgssekretariat IS Innholdsliste Innholdsliste...2 Innledning...3 Avgrensning

Detaljer

PROSJEKT "NORDLAND REVISJON" - HØRINGSUTTALELSE FRA VEFSN KOMMUNE. Vefsn kommune gir sin tilslutning til videre utredning av Nordland Revisjon.

PROSJEKT NORDLAND REVISJON - HØRINGSUTTALELSE FRA VEFSN KOMMUNE. Vefsn kommune gir sin tilslutning til videre utredning av Nordland Revisjon. VEFSN KOMMUNE Saksbehandler: Stein Langmo Tlf: 75 10 11 60 Arkiv: 216 Arkivsaksnr.: 13/1986-2 PROSJEKT "NORDLAND REVISJON" - HØRINGSUTTALELSE FRA VEFSN KOMMUNE Rådmannens forslag til vedtak: Vefsn kommune

Detaljer

SELSKAPSAVTALE INTERKOMMUNALT VANN-, AVLØPS- OG RENOVASJONSVERK IVAR IKS

SELSKAPSAVTALE INTERKOMMUNALT VANN-, AVLØPS- OG RENOVASJONSVERK IVAR IKS SELSKAPSAVTALE INTERKOMMUNALT VANN-, AVLØPS- OG RENOVASJONSVERK IVAR IKS VEDTATT I: Klepp kommune 13.03.01 Hå kommune 26.04.01 Sandnes kommune 14.03.01 Randaberg kommune 13.02.01 Stavanger kommune 26.03.01

Detaljer

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2012-2015. Stjørdal kommune

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2012-2015. Stjørdal kommune PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2012-2015 Stjørdal kommune 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning...3 2. Ressurser...4 3. Prioritering 4 4. Gjennomføring..5 5. Rapportering..5 Vedlegg 6 2 1. Innledning Stjørdal

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Komité for rehabilitering, helse og omsorg

Saksnr Utval Møtedato Komité for rehabilitering, helse og omsorg Arkivref: 2009/1871-12264/2010 Saksh.: Ikke fordelt til saksbehandler Saksframlegg Saksnr Utval Møtedato Komité for rehabilitering, helse og omsorg Kommunestyret ORGANISERING AV KRISESENTERDRIFT Framlegg

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 10/2246-2 Arkiv: 026 Sakbeh.: Kari Jørgensen Sakstittel: HØRING - NY MODELL FOR INTERKOMMUNALT SAMARBEID SAMKOMMUNEMODELLEN

Saksfremlegg. Saksnr.: 10/2246-2 Arkiv: 026 Sakbeh.: Kari Jørgensen Sakstittel: HØRING - NY MODELL FOR INTERKOMMUNALT SAMARBEID SAMKOMMUNEMODELLEN Saksfremlegg Saksnr.: 10/2246-2 Arkiv: 026 Sakbeh.: Kari Jørgensen Sakstittel: HØRING - NY MODELL FOR INTERKOMMUNALT SAMARBEID SAMKOMMUNEMODELLEN Planlagt behandling: Formannskapet Kommunestyret Innstilling:

Detaljer

Plan for selskapskontroll 2012-2016

Plan for selskapskontroll 2012-2016 Rennesøy kontrollutvalg Plan for selskapskontroll 2012-2016 Rogaland Kontrollutvalgssekretariat IS Vedtatt av kommunestyret 18. oktober 2012 Innholdsliste 1 Innledning... 3 1.1 Avgrensning organisasjonsformer

Detaljer

Tjenesteavtale nr 7. mellom. Bardu kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid

Tjenesteavtale nr 7. mellom. Bardu kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid UNIVERSITETSSYKEHUSET DAVVI NORGCA UNIVERS'TEHTABUOHCCEVIESSU NORD-NORGE BARDU KOMMUNE Tjenesteavtale nr 7 mellom Bardu kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF OM samarbeid om forskning, utdanning,

Detaljer

FOR TELEMARK KOMMUNEREVISJON IKS

FOR TELEMARK KOMMUNEREVISJON IKS S E L S K A P S A V T A L E FOR TELEMARK KOMMUNEREVISJON IKS 1 Selskapet. Telemark kommunerevisjon IKS er en interkommunal virksomhet som er opprettet med hjemmel i lov om interkommunale selskaper lov

Detaljer

Vann og avløpssektoren på den kommunale dagsorden. Adm direktør Olav Ulleren, KS

Vann og avløpssektoren på den kommunale dagsorden. Adm direktør Olav Ulleren, KS Vann og avløpssektoren på den kommunale dagsorden Adm direktør Olav Ulleren, KS Kommunenes roller i VAvirksomheten Myndighetsutøver/forvaltning Drift/vedlikehold Tilsyn Ikke lovpålagte oppgaver (- avløp

Detaljer

SAMARBEIDSAVTALE FOR INNHERRED SAMKOMMUNE

SAMARBEIDSAVTALE FOR INNHERRED SAMKOMMUNE SAMARBEIDSAVTALE FOR INNHERRED SAMKOMMUNE Vedtatt i Verdal kommunestyre 30.11. 2009, sak 78/09 og Levanger kommunestyre 18.11. 2009, sak 62/09 I Allmenne bestemmelser 1 Navn og medlemskommuner Innherred

Detaljer

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gerd-Solveig Bastesen Arkiv: A24 Arkivsaksnr.: 11/1068

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gerd-Solveig Bastesen Arkiv: A24 Arkivsaksnr.: 11/1068 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Gerd-Solveig Bastesen Arkiv: A24 Arkivsaksnr.: 11/1068 EVALUERING AV PP-TJENESTEN FOR YTRE HELGELAND - NY SAMARBEIDSAVTALE. Rådmannens innstilling: Dønna kommunestyre vedtar

Detaljer

Melding - Vestfold Festspillene AS

Melding - Vestfold Festspillene AS Arkivsak-dok. 201200524-34 Arkivkode ---/C30 Saksbehandler Monica Herstad Saksgang Møtedato Sak nr Fylkesutvalget 22.08.2013 98/13 Melding - Vestfold Festspillene AS Sammendrag Fylkestinget vedtok 20.06.13

Detaljer

VEDTEKTER FOR NORDLANDSSYKEHUSET HF. (Vedtatt i Helse Nord - Sak 63/01 Vedtekter for de lokale helseforetak)

VEDTEKTER FOR NORDLANDSSYKEHUSET HF. (Vedtatt i Helse Nord - Sak 63/01 Vedtekter for de lokale helseforetak) VEDTEKTER FOR NORDLANDSSYKEHUSET HF (Vedtatt i Helse Nord - Sak 63/01 Vedtekter for de lokale helseforetak) Oversikt : 1 NAVN 2 EIER 3 HELSEFORETAKETS FORMÅL 4 HELSEFORETAKETS VIRKSOMHET. 5 HOVEDKONTOR

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jan Berglund Arkiv: 026 B20 Arkivsaksnr.: 12/592-2 Klageadgang: Nei

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jan Berglund Arkiv: 026 B20 Arkivsaksnr.: 12/592-2 Klageadgang: Nei LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jan Berglund Arkiv: 026 B20 Arkivsaksnr.: 12/592-2 Klageadgang: Nei OMORGANISERING AV PP-TJENESTEN - OVERGANG TIL VERTSKOMMUNEMODELL Rådmannens innstilling:

Detaljer

VEDTEKTER FOR ÅLESUNDREGIONENS HAVNEVESEN (ÅRH)

VEDTEKTER FOR ÅLESUNDREGIONENS HAVNEVESEN (ÅRH) VEDTEKTER FOR ÅLESUNDREGIONENS HAVNEVESEN (ÅRH) Kapittel : Etablering, rettigheter og plikter - Organisasjonsform Ålesundregionens Havnevesen (ÅRH) er et interkommunalt havnefellesskap opprettet av kommunene

Detaljer

SELSKAPSAVTALE 01.01.2015 IVAR IKS

SELSKAPSAVTALE 01.01.2015 IVAR IKS SELSKAPSAVTALE 01.01.2015 IVAR IKS (org.nr. 871 035 032) VEDTATT I: Stavanger kommune 26.03.01 Sandnes kommune 14.03.01 Sola kommune 16.11.00 Klepp kommune 13.03.01 Hå kommune 26.04.01 Time kommune 27.02.01

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Geir Berglund Arkiv: B20 Arkivsaksnr.: 11/573

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Geir Berglund Arkiv: B20 Arkivsaksnr.: 11/573 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Geir Berglund Arkiv: B20 Arkivsaksnr.: 11/573 EVALUERING AV PP-TJENESTEN FOR YTRE HELGELAND NY SAMARBEIDSAVTALE Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret vedtar

Detaljer

Finnmarkssykehuset HF vedtekter

Finnmarkssykehuset HF vedtekter Møtedato: 20. mai 2014 Arkivnr.: 2010/228-34/011 Saksbeh/tlf: Karin Paulke, 75 51 29 36 Dato: 20.5.2014 Finnmarkssykehuset HF vedtekter 1 Navn Helseforetakets navn er Finnmarkssykehuset HF. 2 Eier Finnmarkssykehuset

Detaljer

SAK: ETABLERING AV SANDNESSJØEN FRIVILLIGHETSSENTRAL

SAK: ETABLERING AV SANDNESSJØEN FRIVILLIGHETSSENTRAL Saksbehandler: Kjell Theting SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: x Ja Nei

Detaljer

FOR INDRE TRONDHEIMSFJORD HAVNEVESEN (ITH) 10.06.03

FOR INDRE TRONDHEIMSFJORD HAVNEVESEN (ITH) 10.06.03 forslag til - VEDTEKTER FOR INDRE TRONDHEIMSFJORD HAVNEVESEN (ITH) 10.06.03 Kapittel 1: Etablering, rettigheter og plikter 1-1 Organisasjonsform Indre Trondheimsfjord Havnevesen (ITH) er et interkommunalt

Detaljer

Tjenesteavtale nr 4. mellom. XX kommune YY HF

Tjenesteavtale nr 4. mellom. XX kommune YY HF Tjenesteavtale nr 4 mellom XX kommune og YY HF om samarbeid om og beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-5 tredje ledd 1.

Detaljer

Selskapsavtale. Vedtatt av medlemskommunene. Gjelder fra -~--.

Selskapsavtale. Vedtatt av medlemskommunene. Gjelder fra -~--. 04.03.09. Selskapsavtale for Indre Salten Legevakt IKS Vedtatt av medlemskommunene. Gjelder fra -~--. 1. SELSKAPSFORM, DELTAKERE, NAVN OG KONTORKOMMUNE Selskapets navn er" Indre Salten Legevakt IKS". Selskapet

Detaljer

Pilotprosjektet samhandling innen helse- og omsorgstjenester

Pilotprosjektet samhandling innen helse- og omsorgstjenester Pilotprosjektet samhandling innen helse- og omsorgstjenester Bakgrunn for prosjektet Utviklingen i antall eldre og forventet økt behov for helse- og omsorgstjenester Ønske om å utnytte ressursene bedre

Detaljer

Organisering av eierskap og tjenesteleveranse

Organisering av eierskap og tjenesteleveranse Organisering av eierskap og tjenesteleveranse Sammendrag og konklusjon Prosjektgruppen finner det hensiktmessig at man organiserer tjenestetilbudet og eierskapet av den aktuelle bygningsmassen på separate

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Saksbehandler: Kjell Theting SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter

Detaljer

Hvilken organisasjonsform skal vi velge?

Hvilken organisasjonsform skal vi velge? Hvilken organisasjonsform skal vi velge? 7. januar 2010 Kjetil Gill Østvold, Manager E-post: kjetil.gill.ostvold@no.pwc.com Tlf: 95 26 05 52 PwC Agenda 1. PwCs erfaring og kompetanse 2. Lovverk og rammebetingelser

Detaljer

Styring og kontroll av kommunale og interkommunale selskap

Styring og kontroll av kommunale og interkommunale selskap Styring og kontroll av kommunale og interkommunale selskap 29. november 2006 KS-Konsulent Konsulent as ved advokat og seniorrådgiver Vibeke Resch-Knudsen vibeke.resch-knudsen@ks.no knudsen@ks.no Påstand:

Detaljer

Tjenesteavtale nr 7. mellom. Loppa kommune. Finnmarkssykehuset HF CM1. samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid

Tjenesteavtale nr 7. mellom. Loppa kommune. Finnmarkssykehuset HF CM1. samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid Tjenesteavtale nr 7 mellom Loppa kommune og Finnmarkssykehuset HF CM1 samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid Pafter Denne avtalen er inngått mellom Loppa kommune (heretter kalt kommunen)

Detaljer

Strategisk plan 2013-2015

Strategisk plan 2013-2015 Strategisk plan 2013-2015 1 Målstruktur for Tannhelsesekretærenes Forbund ThsF 2 Generelt Det strategiske arbeidet i ThsF skal ta utgangspunkt i målstrukturen (se over) som viser sammenhengen mellom visjon,

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 13/523 610 Hege Fåsen

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 13/523 610 Hege Fåsen SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 13/523 610 Hege Fåsen FREMTIDIG ORGANISERING INNENFOR BOLIG RÅDMANNENS FORSLAG: Dagens organisering innenfor bolig videreføres. Vedlegg: Utrykt

Detaljer

De underrettes herved om at det er fattet følgende vedtak: Forslag til nye vedtekter for Kontrollutvalgan IS anbefales.

De underrettes herved om at det er fattet følgende vedtak: Forslag til nye vedtekter for Kontrollutvalgan IS anbefales. Kontrollutvalgan IS G KOMMUNE Lepi Eierkommunene for Kontrollutvalgan IS = 2Jc Ark S cele Kass3sjrs;.'rr JUL 201G 7. juli 2010 _ MELDING OM VEDTAK Fra styremøtet i Kontrollutvalgan IS den 22.03.2010. De

Detaljer

SELSKAPSAVTALE for KomRev Trøndelag IKS (vedtatt av deltakerkommunene i 2004, endret i 2006, 2008 og 2015)

SELSKAPSAVTALE for KomRev Trøndelag IKS (vedtatt av deltakerkommunene i 2004, endret i 2006, 2008 og 2015) SELSKAPSAVTALE for KomRev Trøndelag IKS (vedtatt av deltakerkommunene i 2004, endret i 2006, 2008 og 2015) 1 Selskapet KomRev Trøndelag IKS er en interkommunal virksomhet som er opprettet med hjemmel i

Detaljer

«Grunneiersamordning» Utmarksseminar 15. mars 2014

«Grunneiersamordning» Utmarksseminar 15. mars 2014 «Grunneiersamordning» Utmarksseminar 15. mars 2014 jeg; NLH 1977 Skogbrukskandidat (ikke jurist eller regnskapsfører) Fra Stjørdal Har arbeidet i 3 kommuner og FMNT Off. forvaltning i 25 år Skogsveier

Detaljer

Smaalenene Bedriftshelsetjeneste

Smaalenene Bedriftshelsetjeneste Smaalenene Bedriftshelsetjeneste Vedtekter Versjon 3.0 18.09.2013 INNHOLD Kapittel I. Selskapsinformasjon... 2 1.1. Selskapets navn... 2 1.2. Deltakere i selskapet... 2 1.3. Selskapets hovedkontor... 2

Detaljer

Universitetssykehuset Nord-Norge HF vedtekter

Universitetssykehuset Nord-Norge HF vedtekter Møtedato: 20. mai 2014 Arkivnr.: 2010/228-32/011 Saksbeh/tlf: Karin Paulke, 75 51 29 36 Dato: 20.5.2014 Universitetssykehuset Nord-Norge HF vedtekter 1 Navn Helseforetakets navn er Universitetssykehuset

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 216 Arkivsaksnr.: 13/843

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 216 Arkivsaksnr.: 13/843 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 216 Arkivsaksnr.: 13/843 NY ORGANISERING AV REVISJON - RAPPORT FRA ARBEIDSGRUPPEN NORDLAND REVISJON Rådmannens innstilling: Herøy kommune

Detaljer

Etablering av interkommunalt tilsynssamarbeid. Juridisk rådgiver Tommy Haugan

Etablering av interkommunalt tilsynssamarbeid. Juridisk rådgiver Tommy Haugan Etablering av interkommunalt tilsynssamarbeid Juridisk rådgiver Tommy Haugan Aktuelle tema Vårt tilsynssamarbeid Vertskommunemodellen Generelt Samarbeidsavtalen Delegasjonen Klage, omgjøring og kontrollutvalg

Detaljer

INSTRUKS FOR ADMINISTRERENDE DIREKTØR I HELSE NORD RHF

INSTRUKS FOR ADMINISTRERENDE DIREKTØR I HELSE NORD RHF INSTRUKS FOR ADMINISTRERENDE DIREKTØR I HELSE NORD RHF Formatert: Midtstilt Vedtatt i styremøte, den 22. januar 2002 sak 5-2002. Endret i styremøte, den 31. august 2004 sak 58-2004. Endret i styremøte,

Detaljer

Vi vil i dette notatet gi en oppsummering av de rettslige spørsmålene som har betydning for valget av organiseringsform i NDLA.

Vi vil i dette notatet gi en oppsummering av de rettslige spørsmålene som har betydning for valget av organiseringsform i NDLA. NOTAT Advokatfirma DLA Piper Norway DA Torgallmenningen 3 B P.O.Box 1150 Sentrum N-5811 Bergen Tel: +47 5530 1000 Fax: +47 5530 1001 Web: www.dlapiper.com NO 982 216 060 MVA Til: NDLA v/ Øivind Høines

Detaljer

SELSKAPSAVTALE FOR NORDMØRE INTERKOMMUNALE RENOVASJONSSELSKAP (NIR) etter lov om interkommunale selskaper av 29.01.99 nr. 6

SELSKAPSAVTALE FOR NORDMØRE INTERKOMMUNALE RENOVASJONSSELSKAP (NIR) etter lov om interkommunale selskaper av 29.01.99 nr. 6 1 SELSKAPSAVTALE FOR NORDMØRE INTERKOMMUNALE RENOVASJONSSELSKAP (NIR) etter lov om interkommunale selskaper av 29.01.99 nr. 6 1. Nordmøre Interkommunale Renovasjonsselskap (NIR), med kontor i Kristiansund,

Detaljer

Temadag om kommunalt eierskap 10. mars 2010 Briskeby arena. Myndighet, interessenter, krise og fokus 8. september 2008 Høgskolen i Oslo.

Temadag om kommunalt eierskap 10. mars 2010 Briskeby arena. Myndighet, interessenter, krise og fokus 8. september 2008 Høgskolen i Oslo. Temadag om kommunalt eierskap 10. mars 2010 Briskeby arena Rådgiver og partner Jan Lunder Agendum AS Myndighet, interessenter, krise og fokus 8. september 2008 Høgskolen i Oslo Advokat og partner Vibeke

Detaljer

C,KOMMUNE. bodø. Tjenesteavtale nr. 7 NORDLANDSSYKEHUSET NORDLANDA SKIHPPIJVIESSO. mellom

C,KOMMUNE. bodø. Tjenesteavtale nr. 7 NORDLANDSSYKEHUSET NORDLANDA SKIHPPIJVIESSO. mellom Tjenesteavtale nr. 7 Enighet om hvilke helse- og omsorgsoppgaver forvaltningsnivåene er pålagt ansvaret for og en felles oppfatning av hvilke tiltak partene til enhver tid skal utføre mellom NORDLANDSSYKEHUSET

Detaljer

Indre Østfold Utvikling IKS

Indre Østfold Utvikling IKS Indre Østfold Utvikling IKS Revidert selskapsavtale til behandling i representantskapet 28.04.2015 Bjørn Winther Johansen 20.04.2015 INNHOLD Kapittel I. Selskapsinformasjon... 2 1.1. Selskapets navn...

Detaljer

VEDTEKTER FOR SPAREBANKSTIFTELSEN SMN. Gjeldende fra 21. mai 2013

VEDTEKTER FOR SPAREBANKSTIFTELSEN SMN. Gjeldende fra 21. mai 2013 VEDTEKTER FOR SPAREBANKSTIFTELSEN SMN Gjeldende fra 21. mai 2013 1. Alminnelige bestemmelser 1-1 Foretaksnavn og forretningskontor Stiftelsens navn er Sparebankstiftelsen SMN. Stiftelsens forretningskontor

Detaljer

Strategisk plan 2010-2020

Strategisk plan 2010-2020 Strategisk plan 2010-2020 FOTO: JAN UNNEBERG Visjon: Det odontologiske fakultet ved Universitetet i Oslo skal utdanne kandidater til selvstendig klinisk yrkesutøvelse som sikrer at tannhelsetjenester av

Detaljer

INNKALLING TIL MØTE I SØR-TROMS REGIONRÅD

INNKALLING TIL MØTE I SØR-TROMS REGIONRÅD Sør-Troms regionråds medlemmer Harstad, 31. oktober 2014 INNKALLING TIL MØTE I SØR-TROMS REGIONRÅD Tid: Fredag 07. november 2014 kl 1245-1400 NB: Eget program for denne dagen* Sted: Huset mot havet, Salangen

Detaljer

FOLLO DISTRIKTSREVISJON

FOLLO DISTRIKTSREVISJON FOLLO DISTRIKTSREVISJON DELTAKERKOMMUNER: ENEBAKK - FROGN - NESODDEN - OPPEGÅRD - SKI - ÅS Org. nr. 874 644 412 Mva Til kommunestyret i Ski kommune Oppegård kommune Nesodden kommune Frogn kommune Ås kommune

Detaljer

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2015-2016. Frøya kommune. Vedtatt i kommunestyret 27.11.2014, sak 146/14

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2015-2016. Frøya kommune. Vedtatt i kommunestyret 27.11.2014, sak 146/14 PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2015-2016 Frøya kommune Vedtatt i kommunestyret 27.11.2014, sak 146/14 1 Om selskapskontroll Kontrollutvalget skal påse at det gjennom selskapskontroll føres kontroll med forvaltningen

Detaljer

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL TINN KOMMUNE

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL TINN KOMMUNE PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL TINN KOMMUNE 2010 2011 Innhold Bakgrunn...1 Innholdet i selskapskontrollen...1 Formålet med selskapskontrollen...2 Gjennomføring og rapportering av kontrollen...2 Prioriteringer

Detaljer

1 Om selskapskontroll

1 Om selskapskontroll PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2015-2016 Orkdal kommune Vedtatt i kommunestyret i sak 51/14 den 24.9.14. 1 Om selskapskontroll I følge kommuneloven 77 nr. 5 er kontrollutvalget pålagt å påse at det føres kontroll

Detaljer

Plan for selskapskontroll 2012-2016

Plan for selskapskontroll 2012-2016 Randaberg Kommune Plan for selskapskontroll 2012-2016 Rogaland Kontrollutvalgssekretariat IS Vedtatt av kommunestyret 4. otober 2012 Innholdsliste Innholdsliste... 2 Innledning... 3 Avgrensning organisasjonsformer

Detaljer

Selskapsavtale for Indre Østfold Lokalmedisinske Kompetansesenter IKS

Selskapsavtale for Indre Østfold Lokalmedisinske Kompetansesenter IKS Selskapsavtale for Indre Østfold Lokalmedisinske Kompetansesenter IKS 1. Selskapets navn Indre Østfold Lokalmedisinske Kompetansesenter IKS (IØLK), er et interkommunalt selskap, opprettet med hjemmel i

Detaljer

SELSKAPSAVTALE FOR INTERKOMMUNALT ARKIV I VEST-AGDER IKS

SELSKAPSAVTALE FOR INTERKOMMUNALT ARKIV I VEST-AGDER IKS SELSKAPSAVTALE FOR INTERKOMMUNALT ARKIV I VEST-AGDER IKS Opprinnelige vedtekter vedtatt på stiftelsesmøte 20.3.90 med senere endringer. Interkommunalt Arkiv Vest-Agder IKS (IKAVA IKS) er en videreføring

Detaljer

Veileder. Vertskommunemodellen i kommuneloven 28 a flg.

Veileder. Vertskommunemodellen i kommuneloven 28 a flg. Veileder Vertskommunemodellen i kommuneloven 28 a flg. Veileder Vertskommunemodellen i kommuneloven 28 a flg. 1 Innhold Forord............................................................................................

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 15/09 Fullmaktstruktur i Helse Midt-Norge RHF

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 15/09 Fullmaktstruktur i Helse Midt-Norge RHF HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 15/09 Fullmaktstruktur i Helse Midt-Norge RHF Saken behandles i: Møtedato Møtesaksnummer Styret i Helse Midt-Norge RHF 05.02.2009 15/09 Saksbeh: Per Holger Broch Arkivkode:

Detaljer

Eierskapsmelding for Alta kommune Behandlet i Kommunestyret 20.09.10 og 20.10.14

Eierskapsmelding for Alta kommune Behandlet i Kommunestyret 20.09.10 og 20.10.14 Eierskapsmelding for Alta kommune Behandlet i Kommunestyret 20.09.10 og 20.10.14 www.alta.kommune.no Innhold 1. Innledning... 3 2. Valg av selskapsform - Styringsmuligheter... 5 3. Alta kommunes eierskapspolitikk...

Detaljer

SELSKAPSAVTALE FOR HELGELAND REGIONRÅD IKS

SELSKAPSAVTALE FOR HELGELAND REGIONRÅD IKS SELSKAPSAVTALE FOR HELGELAND REGIONRÅD IKS KAP. 1 ALMINNELIGE BESTEMMELSER 1 1. Selskapets navn er Helgeland Regionråd IKS (HR IKS). Selskapet viderefører den økonomiske og administrative virksomheten

Detaljer

Reglement om statlige universiteter og høyskolers forpliktende samarbeid og erverv av aksjer

Reglement om statlige universiteter og høyskolers forpliktende samarbeid og erverv av aksjer Reglement om statlige universiteter og høyskolers forpliktende samarbeid og erverv av aksjer Innledning A. Fastsettelse av virkeområde Reglementet er fastsatt av Kunnskapsdepartementet med hjemmel i lov

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato dok.: 8. desember 2009 Dato møte: 17. desember 2009 Saksbehandler: Styresekretær Vedlegg: 1. Liste med stiftelser tilknyttet helseforetaket 2. Retningslinjer vedrørende

Detaljer

Introduksjonshefte Formelt interkommunalt samarbeid

Introduksjonshefte Formelt interkommunalt samarbeid Introduksjonshefte Formelt interkommunalt samarbeid KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Forord Dette heftet er ment å være et bidrag til de vurderinger

Detaljer

3 Adresse Selskapet har sitt tilhold ved Helseforetaket Midt Norge, Sykehuset Levanger i Levanger kommune.

3 Adresse Selskapet har sitt tilhold ved Helseforetaket Midt Norge, Sykehuset Levanger i Levanger kommune. SELSKAPSAVTALE FOR INNHERRED INTERKOMMUNALE LEGEVAKT IKS Vedtatt første gang 7.11.06 Revidert av styret IIL IKS 13.11.2008 og behandlet av representantskapet IIL IKS 17.11.08. 1 Firma Innherred Interkommunale

Detaljer

1. FORMÅL Formålet med denne styreinstruks er å gi regler om arbeidsform og saksbehandling for styret i Interkommunalt Arkiv i Rogaland IKS (IKA).

1. FORMÅL Formålet med denne styreinstruks er å gi regler om arbeidsform og saksbehandling for styret i Interkommunalt Arkiv i Rogaland IKS (IKA). Instruks for styret til Interkommunalt Arkiv i Rogaland IKS 1. FORMÅL Formålet med denne styreinstruks er å gi regler om arbeidsform og saksbehandling for styret i Interkommunalt Arkiv i Rogaland IKS (IKA).

Detaljer

STIFTELSESPROTOKOLL. Sykehusbygg HF

STIFTELSESPROTOKOLL. Sykehusbygg HF STIFTELSESPROTOKOLL FOR Sykehusbygg HF Gjennom likelydende vedtak i styrene i de regionale helseforetakene Helse Nord RHF, Helse Vest RHF, Helse Sør-Øst RHF og Helse Midt-Norge RHF ble Sykehusbygg HF stiftet.

Detaljer

VEDTEKTER FOR STUDIESENTER RKK YTRE HELGELAND

VEDTEKTER FOR STUDIESENTER RKK YTRE HELGELAND HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Geir Berglund Arkiv: 439 Arkivsaksnr.: 13/1251 NY SAMARBEIDSAVTALE OM STUDIESENTER RKK YTRE HELGELAND Rådmannens innstilling: Følgende avtaletekst vedtas: SAMARBEIDSAVTALE

Detaljer

Overordnet samarbeidsavtale. mellom. xx kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF

Overordnet samarbeidsavtale. mellom. xx kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF Xx KOMMUNE Overordnet samarbeidsavtale mellom xx kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF 1. Parter Denne avtalen er inngått mellom xx kommune (heretter kommunen) og Universitetssykehuset Nord-Norge

Detaljer

Selskapsavtale. Trondheim Havn IKS

Selskapsavtale. Trondheim Havn IKS Selskapsavtale Trondheim Havn IKS SELSKAPSAVTALE FOR TRONDHEIM HAVN IKS Vedtatt i representantskapet 18. juni 2012 l ETABLERING, RETTIGHETER OG PLIKTER 1-1 Selskapets organisasjonsform og deltakere Trondheim

Detaljer

SAK: SAMARBEID MED SIIS - SAMAORDNA INNKJØP I SALTEN

SAK: SAMARBEID MED SIIS - SAMAORDNA INNKJØP I SALTEN SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Inga Marie Lund Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter

Detaljer

SANDNES KULTURHUS KF Styret i Sandnes kulturhus KF Arkivsak: Arkivkode: Saksbehandler: Anders Netland

SANDNES KULTURHUS KF Styret i Sandnes kulturhus KF Arkivsak: Arkivkode: Saksbehandler: Anders Netland SANDNES KULTURHUS KF Styret i Sandnes kulturhus KF Arkivsak: Arkivkode: Saksbehandler: Anders Netland Behandles av: Møtedato Utvalgsaksnr.06/12 Styret i Sandnes kulturhus KF 16.02.2012 Bystyret ETABLERING

Detaljer

mellom fylkeskommunene

mellom fylkeskommunene Vedlegg 2 SELSKAPSAVTALE mellom fylkeskommunene Akershus, Aust Agder, Buskerud, Finnmark/Finnmarkku fylkagielda, Hedemark, Hordaland, Møre og Romsdal, Nordland, Nord-Trøndelag, Oppland, Rogaland, Sogn

Detaljer