Roensæterhøgda (Katnosa utv N)**

Transkript

1 NINA Rapport Roensæterhøgda (Katnosa utv N)** Referansedata Fylke: Oppland Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2007 Kommune: Jevnaker Inventør: THH Kartblad: 1815 II Dato feltreg.: H.o.h.: moh Vegetasjonsone: Mellomboreal Areal: 151 daa Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk Sammendrag Roenseterhøgda er en åskalott litt vest for Gjerdingen nord i Nordmarka. Selve toppartiet utgjør nordligste del av Spålen- Katnosa naturreservat, og det undersøkte området er en mindre utvidelse mot nord. Fra slake granskogshellinger og myrdrag oppe på platået faller terrenget bratt utover mot Kalvedalen, og hoveddelen av utvidelsesområdet består av ei tung granskogsli. Gran er tilnærmet enerådende treslag. Skogen i brattlia er temmelig høyproduktiv, med en frodig småbregneskog som vanligste type, og med mindre innslag av storbregneskog, høgstaudeskog og sumpskog. I øvre deler og inne på platået overtar fattigere og tørrere blåbærgranskog. Hele området har et fuktig preg, spesielt nede i lia. For det meste er skogen gammel, med et velutviklet naturskogspreg. Granskogen i lia er grovdimensjonert, storvokst og virkesrik, med et for det meste godt sjiktet skogbilde, og vekslende mellom kompakt aldersfase (vanligst) og åpnere blednings- og oppløsningsfase. Skogen har til dels store mengder død ved (men ujevnt fordelt) i ulike nedbrytningsstadier, men på størsteparten av arealet er gamle læger få. Noen mindre partier (særlig søkket i vest, som har urskogspreg), skiller seg imidlertid ut ved å ha høy kontinuitet i død ved. Skogklimaet er stabilt og fuktig, med en del skjegglav, inkludert en del trær med huldrestry. Den skrinnere skogen i toppområdet er en mer ordinær, plukkhogstpreget aldersfase-naturskog; bra sjiktet og med relativt høy trealder, men fattig på død ved. I nedre deler av lia øker påvirkningsgraden, og her kommer det inn noe areal med homogen optimalfaseskog. Den gamle skogen i brattlia har god tetthet og variasjon i ulike nøkkelelementer, og kontinuiteten både i kronedekke, gamle trær og død ved er samlet sett god. Artsmangfoldet knyttet til gammel, fuktig granskog er derfor ganske bra, bedømt ut fra region og høydelag, først og fremst av vedboende sopp, men også av lav. Vedsoppfungaen er relativt variert, med brukbare forekomster av et knippe naturskogsarter. Av kravstore arter ble både lappkjuke og kjuka Skeletocutis brevspora funnet på to læger. Huldrestry har tidligere hatt en sterk populasjon i området (maksimalt kjent fra 62 trær (1995)), men arten har de siste årene vist reell nedgang. 10 trær ble funnet i 2007 (men arten finnes sikkert på noen flere). Området har også en del bergvegger, men disse er for det meste relativt glatte og lavfloraen på disse er relativt fattig. 9 rødlistearter (2 EN, 1 VU, 6 NT) er påvist. Dette er relativt høyt til de homogene granskogsområdene i Marka å være, men ikke spesielt mye sammenliknet med en del områder på andre deler av Østlandet. Lokaliteten utgjør et lite, men verdifullt tillegg til eksisterende naturreservat. Kjerneområdet anses å ligge på høyde med de beste partiene innenfor eksisterende reservat. De største kvalitetene ligger i kombinasjonen god bonitet og temmelig lav påvirkningsgrad, noe som er sjeldent innenfor reservatet (der de minst påvirkete partiene stort sett er fattig blåbærgranskog). Mtp skogvernmanglene vil oppfyllelsen av følgende mangler forsterkes: (1) større forekomster av gammel skog med urskogspreg eller skog under overveiende naturlig dynamikk, (2) store områder, og (3) viktige forekomster av rødlistearter, og alle disse må sies å være relativt godt oppfylt innenfor Spålen-Katnosa-området. Samlet sett vil Roenseterhøgda kunne tilføre viktige kvaliteter til reservatet, både mht skogtyper, artsmangfold, økt areal gammel naturskog, og arrondering. Isolert sett anses området regionalt verneverdig (**), men det vil forsterke Spålen- Katnosa naturreservat som nasjonalt verneverdig (***). Feltarbeid Området ble undersøkt av Tom H. Hofton i løpet av ca 5 timer i godt vær 12. juni Hele området ble sjekket, men mest tid ble brukt i brattlia som utgjør kjerneområdet. Foruten å få et generelt inntrykk av områdets naturforhold og vegetasjon ble innsatsen konsentrert om leiting etter interessante arter på gamle grantrær, død ved og bergvegger. Det ble fokusert mest på vedboende sopp, makrolav og karplanter, men også moser og skorpelav ble stikkprøvemessig ettersøkt. Karplantefloraen var godt utviklet på inventeringstidspunktet. Soppfungaen er derimot dårlig utviklet på denne tiden av året, og særlig mht ettårige vedboende arter og jordboende sopp er det av denne årsak utvilsomt mye som ikke ble fanget opp. Tidligere kilder ble for øvrig med hensikt ikke konsultert mht artslister, for å gjøre en liten egentest av hvor mye som ble fanget opp kontra tidligere undersøkelser. Utvelgelse og undersøkelsesområde Lokaliteten inngår i arbeidet med frivillig vern. Tilbudsområdet og foreslått avgrensning er omtrent identiske, bortsett fra en liten trekant med foreslått utvidelse, for å gi området en bedre bufring mot kanteffekter

2 NINA Rapport 354 Tidligere undersøkelser Lokaliteten er (noe overraskende) ikke omtalt i naturtypekartleggingen (sjekket på Naturbase). I BioFokus arkiver ble det funnet ett Siste Sjanse-notat fra området (Blindheim & Gundersen 1996), etter registreringer gjort av Knut Tore Gundersen Et areal på ca 50 daa som er tilnærmet identisk med kjerneområdet avgrenset i 2007-undersøkelser ble da avgrenset. Notatet beskriver funn av rynkeskinn (1), granrustkjuke (2), lungenever (2), gubbeskjegg (mye) og huldrestry (50 trær). Erlend Rolstad har vært i området flere ganger (1995, 1997, 2004) (pers. medd ) (se Artsmangfold ). For øvrig foreligger også et notat fra 1994 som beskriver et areal lenger inne på høgda (inne i eksisterende reservat) (Gundersen 1994). Beliggenhet Roenseterhøgda er en åskalott litt vest for Gjerdingen nord i Nordmarka. Selve toppartiet utgjør nordligste del av Spålen- Katnosa naturreservat, og det undersøkte området er en mindre utvidelse mot nord. I hovedsak grenser området skarpt mot store ungskogsfelt og hogstflater videre utover mot nord, og her går også ei kraftlinje (grensa følger linja i østre del). Naturgrunnlag Topografi Oppe på åsen er terrenget rolig, med slake granskogshellinger og mindre myrdrag. På nordsiden faller derimot åsen bratt utover mot Kalvedalen. Den nord- til nordøstvendte lia er ganske ujevn, vekslende mellom jevne hellinger, små søkk, brattskråninger, bergvegger og slakere platåer. Søkket i vest har i øvre deler kløftepreg, trangt og innelukket av bergvegger på begge sider. Geologi Berggrunnen i området er fattig og består av monzonitt og monzodioritt (larvikitt og kjelsåsitt) (stedegne dyp- og gangbergarter fra permtiden) (Nordgulen 1999). Løsmassedekket (morene) er som vanlig for granskogsligene i Nordmarka ganske tykt i nedre deler, mer grunnlendt og avskrapt i øvre deler og i de bratteste partiene. Klima Området ligger i svakt oseanisk vegetasjonsseksjon (O1) (Moen 1998). De høyereliggende åstraktene fra Oslo-området og videre nordover har et, i østlandsk målestokk, fuktig klima med relativt mye nedbør, noe som bl.a. gjør seg gjeldende ved at fuktige granskoger dominerer landskapet i større grad enn andre deler av Østlandet. Vegetasjon og treslagsfordeling Tilnærmet ren granskog dekker området, med løvtrær bare svært sparsomt tilstede (bjørk, samt noen få gamle rognetrær). Lia har et frodig og produktivt vegetasjonsbilde. En relativt frodig småbregnetype er vanligst, og kan dekke større sammenhengende felt i jevne hellinger. Hengeving, fugletelg, gaukesyre og hvitveis er vanlige her. Med økende fuktighet overtar storbregneskog i forsenkningene, helt lokalt i de rikeste flekkene med innslag av høgstauder (noe som straks øker karplanteutvalget betydelig). Her finnes bl.a. skogstjerneblom, turt, vendelrot, enghumleblom, tyrihjelm og myskegras, samt ormetelg. Nederst slakner terrenget ut, og det kommer inn små, men relativt rike sumpskogsflekker (hestehov, skogsnelle, krypsoleie, maigull, mye fagerrmoser). Skogen har generelt et fuktig preg, særlig i søkkene, og spesielt i det mest markerte søkket i vest der det også renner en liten bekk. Dette ses tydelig på de mange bergveggene, som preges av mye storvrenge Nephroma arcticum og småstylte Bazzania tricrenata. På toppen blir det straks tørrere og fattigere, og her er blåbærskog nærmest heldekkende. Myrdragene er fattige. Skogstruktur og påvirkning Skogen i området er i hovedsak relativt gammel naturskog, men med noe varierende påvirkningsgrad. Aldersfase dominerer, men i hovedlia (kjerneområdet) inngår også noe blednings- og oppløsningsfase. Skogbildet her er kompakt og virkesrikt, med temmelig grov og storvokst skog. Det er likevel relativt god sjiktning, og trærne framviser god dimensjons- og aldersspredning. De største trærne ligger gjerne rundt cm i diameter, mens enkelte spredte enkeltindivider når opp i 80 cm. Lokalt er skogen noe mer åpen med glenner etter mindre sammenbrudd, og her kommer det opp god naturlig foryngelse (glennedynamikk). I brattlia finnes samlet sett mye granlæger, men fordelingen er noe ujevn. I det meste av området er ferske og middels nedbrutte læger i overvekt, og med få eller ingen sterkt nedbrutte læger (har sin bakgrunn i tidligere plukkhogster). En har imidlertid også et par mindre partier der spredningen på nedbrytningsstadier er bedre (inkludert en del morkne gamle læger), og med god kontinuitet. Minst påvirket er øvre del av det trange søkket i vest, som må sies å ha urskogsnære forhold. Gadd forekommer mer sparsomt (faller raskt overende). Det inngår imidlertid også en del mer homogen optimalfaseskog (dårlig sjiktet, liten spredning), særlig i nedre del og i øst der påvirkningsgraden er tydelig høyere. I bunnen av lia kommer det også så vidt inn litt tidlig optimalfase (tett skog i hogstklasse 3-4) etter flatehogst (inkludert av arronderingsmessige grunner). Skogen i toppområdet er normal plukkhogd aldersfasegranskog; flersjiktet med trær av ganske høy alder, men med bare

3 NINA Rapport sparsom mengde dødved i tidlige nedbrytningsstadier, og generelt lav tetthet av nøkkelelementer. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Roensæterhøgda (Katnosa utv N). Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Roenseterhøgda Naturtype: Gammel barskog - Gammel granskog BMVERDI: A Areal: 57daa Hoh: moh Feltregistrert av Tom H. Hofton (Biofokus) ifbm frivillig vern.lokaliteten består av den nordvendte brattlia ned fra Roenseterhøgda mot Kalvedalen, skarpt avgrenset mot hogstflater i nedkant. Her står en tung, kompakt og stabilt fuktig granskog av god bonitet. En ganske rik småbregneskogstype er vanlig, men det er også innslag av storbregneskog, så vidt også høgstaudeskog og sumpskog. Blåbærskog kommer inn på tørrere partier. Skogen har vært lite påvirket gjennom lang tid, og gammel naturskog dominerer. Skogbildet er for det meste kompakt og virkesrikt, ganske bra sjiktet, og med gamle og grove trær (vanlig dbh cm). Mindre partier har et mer åpent glennepreg etter sammenbrudd, og med god gruppevis foryngelse. Skogen har mye død ved. Med unntak av et par mindre partier der det også inngår morkne læger, er imidlertid ferske og middels nedbrutte læger i klar overvekt. Øvre del av et trangt søkk i vestre del skiller seg ut ved å ha urskogsnære forhold. Artsmangfoldet er ganske rikt, med en god del til dels kravstore naturskogsarter av både lav og vedboende sopp. Det er generelt ganske bra med skjegglav, og huldrestry finnes på en del graner (men populasjonen har trolig hatt reell nedgang siden midten av 1990-tallet). Diversiteten av vedboende sopp er god, og populasjonene av flere signalarter er også god. VU-arten Skeletcutis brevispora ble funnet på to læger (den er tidligere nesten ikke kjent fra Marka), og også lappkjuke ble sett på to læger. 9 rødlisterarter er nå kjent fra området (2 EN, 1 VU, 6 NT). Lokaliteten har store naturverdier i kraft av å være gammel, fuktig granskog på god bonitet, høy tetthet av viktige nøkkelelementer, og et ganske rikt artsmangfold. Det er spesielt kombinasjonen av god bonitet og gammel naturskog som gjør området spesielt. På denne bakgrunn settes verdien til A svært viktig. Artsmangfold Kjerneområdet framstår som gammel naturskog på god bonitet, og med relativt stor tetthet og variasjon av ulike nøkkelelementer. Det har derfor et ganske bra artsmangfold av arter knyttet til gammel fuktig granskog, inkludert kravstore arter, på nivå som forventet ut fra region og høydelag. Framheves bør lappkjuke som ble sett på to læger nær hverandre midt i lia (gamle, inntørkete fruktlegemer), samt VU-arten Skeletocutis brevispora som også ble funnet på to læger. Sistnevnte er tidligere i Marka bare kjent fra noen få lokaliteter i Sørkedalen, og det er også ny for Jevnaker. Lappkjuke er også funnet av Erlend Rolstad på to stokker i området (uvisst hvorvidt det er de samme stokkene som i 2007). For øvrig ble de fleste og beste funn av vedboende sopp gjort i partiene som hadde best kontinuitet. Utvalget av vedboende sopp er utvilsomt større enn det som ble påvist ved undersøkelsen (lite egnet årstid). Det var noe overraskende at gul snyltekjuke ikke kunne påvises, tross mye velegnet substrat (godt nedbrutne rødrandkjuke-læger ). Av trivialarter av råtesopp er særlig rødrandkjuke vanlig, det ble også sett en del fiolkjuke og rekkekjuke, samt sjeldnere også barvedbroddsopp, rutetømmersopp (på tørr granlåg i toppområdet) og Skeletocutis carneogrisea (snylter på gamle fiolkjuker). Den fuktige, gamle skogen har en del hengelav, både gubbeskjegg og ulike Usnea spp. er vanlig forekommende. Huldrestry ble påvist på ca 10 trær i et mindre vertikalt belte midtveis i lia. Arten opptrådte for det meste ganske sparsomt på hvert enkelt tre, bortsett fra på to trær der det var en del mer, med tråder opptil cm lengde. Arten har vært gjenstand for detaljerte undersøkelser i området av Erlend Rolstad (pers. medd.). I 1995 talte han 62 trær med arten, mens i 2004 var det 52 trær som ble sett. Mange av individene var da misfargete, og populasjonen ble bedømt som i reell nedgang. Det er uvisst hvor sterk nedgangen har vært fram til 2007 da tellingen på ingen måte kan sies å være gjort grundig, men det er likevel interessant at arten ikke ble funnet på mer enn 10 trær. På granstammene forekommer en del gammelgranlav, men skogen var påfallende fattig på andre skorpelav og knappenålslav av interesse. Bergveggene er for det meste hellende og relativt glatte, og av den grunn ikke spesielt gode mtp substrat for spesialiserte/sjeldne arter. De framviser av denne grunn et relativt trivielt artsmangfold (det er ruglete, loddrette eller helst overhengende bergvegger som har det rikeste artsmangfoldet). En del storvrenge og den suboseaniske mosen småstylte på bergveggene er likevel av en viss, lokal interesse (fuktighetskrevende arter, indikerer gode forhold for organismer knyttet til stabilt humide forhold)

4 NINA Rapport 354 Tabell: Artsfunn i Roensæterhøgda (Katnosa utv N). Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerneområde (nr) Levermoser Bazzania tricrenata Småstylte Busk- og bladlav Alectoria sarmentosa Gubbeskjegg NT 1 Bryoria bicolor Kort trollskjegg NT Bryoria nadvornikiana Sprikeskjegg NT 1 Hypogymnia vittata Randkvistlav Lobaria pulmonaria Lungenever Usnea longissima Huldrestry EN Skorpelav Lecanactis abietina Gammelgranlav Sopp vedboende Amylocystis lapponica Lappkjuke EN Climacocystis borealis Vasskjuke Phellinus ferrugineofuscus Granrustkjuke Phellinus nigrolimitatus Svartsonekjuke NT Phlebia centrifuga Rynkeskinn NT Pseudographis pinicola Gammelgranskål NT Skeletocutis brevispora VU Veluticeps abietina Praktbarksopp Avgrensing og arrondering Avgrensningen er i hovedsak god, men grensa bør dras en tanke lenger vestover bort fra søkket i vest, for å få en bedre bufring inn her (unngå uheldig framtidig kanteffekt og uttørking). Andre inngrep Bortsett fra en liten brem med ungskog helt nederst, der det også er noen eldre grøfter, er området uten nyere inngrep. Vurdering og verdisetting Lokaliteten utgjør et lite, men verdifullt tillegg til eksisterende naturreservat. Det består av en velutviklet, eldre naturskog med viktige egenskaper knyttet til død ved og gamle trær. I tillegg er boniteten relativt god, og det er i kombinasjonen god produktivitet og relativt lav påvirkningsgrad at de største kvalitetene ligger, isolert sett. Artsmangfoldet er også ganske bra, inkludert innslag av kravstore og høyt rødlistede arter. Eksisterende Spålen-Katnosa naturreservat består av en mosaikk av eldre og yngre skog, med rundt 40-45% yngre skog (hogstklasse 1-4). Gammelskogsarealene er for det meste tidligere temmelig hardt påvirket, men det er også en del arealer med gammel skog (kjerneområder). Disse er særlig konsentert til Finnvatnet-området, Aklangsneset, Grasdalskollen- Hesteskovatnet og Lortholkollen. Dette er for det meste granskog i den fattigere enden av næringsskalaen, mens de rikere typene (som også er ganske godt representert i reservatet) for det meste er sterkere påvirket. Liknende skog som på Roenseterhøgda, med omtrent tilsvarende artsutvalg, finnes også innenfor reservatet. Imidlertid er kombinasjonen god bonitet og gammel naturskog lite utbredt, noe som gjør at lokaliteten skiller seg noe ut i forhold til mesteparten av de andre kjerneområdene. Mht artsutvalget er alle arter som er kjent fra Roenseterhøgda også funnet inne i reservatet, med unntak av VU-arten Skeletocutis brevispora (men nøyere undersøkelser ville nok ganske sikkert påvist også denne i gammel naturskog innenfor). Huldrestry er kjent en del steder innenfor reservatet, Lavherbariet (2007) har funn fra 7 lokaliteter (Grasdalskollen, Hesteskovann N og Aklangsbrenna V i Jevnaker, og Tvetjernsdalen, Aklangsneset, Spålshøgda og Lortholkollen i Ringerike). Dette er imidlertid relativt sparsomme forekomster (kanskje med unntak av Grasdalskollen), og også i forhold til huldrestry vil derfor Roenseterhøgda være et positivt tilfang (selv om populasjonen er i tilbakegang). Kjerneområdet på Roenseterhøgda anses på denne bakgrunn kvalitetsmessig på høyde med de beste partiene innenfor reservatet, og har kombinasjoner av spesielle egenskaper som er sjeldne innenfor. Utvidelsesforslaget vil derfor tilføre viktige kvaliteter både mht skogtyper, artsmangfold og arrondering til eksisterende Spålen-Katnosa naturreservat. I tillegg kommer den direkte positive effekten av økt areal, i seg selv en viktig egenskap som bidrar til å forsterke kvalitetene i verneområdet. Mht mangler ved skogvernet i Norge (Framstad et al. 2002, 2003) vil området bidra til å forsterke mangeloppfyllelsen i Katnosa-Spålen naturreservat. Manglene som dekkes er: (1) større forekomster av gammel skog med urskogspreg eller skog under overveiende naturlig dynamikk, (2) store områder, og (3) viktige forekomster av rødlistearter

5 NINA Rapport Oppsummert har Roenseterhøgda en del viktige naturverdier i kraft av: - Relativt god bonitet - Gammel naturskog med god kontinuitet - Relativt rikt artsmangfold, inkludert 9 rødlistearter, flere i høye kategorier - Maksimering av arealet naturskog - Arronderingsmessig mer naturlig avslutning av reservatet mot nord Som et lite utvidelsesareal er det unaturlig å verdisette Roenseterhøgda isolert, men skulle dette gjøre ville en havne på **. Det er som utvidelsesareal at området er relevant, og det vil forsterke Spålen-Katnosa som et nasjonalt verneverdig område (***). Kjerneområde Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Roensæterhøgda (Katnosa utv N). Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Urørthet Dødved mengde Dødved kont. Gamle bartrær Gamle løvtrær Arter Gamle edelløvtrær Treslagsfordeling Variasjon Rikhet Størrelse Arrondering 1 Roenseterhøgda *** *** ** ** 0 * * ** ** - *** Samlet verdi Totalt for Roensæterhøgda (Katnosa utv N) *** *** ** ** 0 * * ** ** * ** ** Referanser Blindheim, T. & Gundersen, K.T Gryta/Roenseter. Siste Sjanse-notat, upublisert. 3s + kart. Gundersen, K.T Roenseterhøgda. Siste Sjanse-notat, upublisert. 1s + kart. Nordgulen, Ø Geologisk kart over Norge, berggrunnskart Hamar 1: Norges Geologiske Undersøkelse

6 Roenseterhøgda (Katnosa utv N) (Jevnaker, Oppland). Johannestjernet Areal 151daa, verdi ** øen Sognsætra Kalvedalen 75 1 Bikkjeputten Roensæterhøgda Roensætr Roensæterhøgda atnet 74 Holosætra Hesteskovatnet Grasdals Naturfaglige registreringer i forbindelse med vern av skog under ordningen "frivillig vern" 2007 ± Verneverdig område Tidligere registreringer Målestokk 1: Kartgrunnlag N50 Ekvidistanse 20m Produsert Alternativ grense Omr. for vurdering (DN/FM 2007) Rutenett 1km Kjerneområder Eksisterende verneområder WGS84, sonebelte mE Grasdalsputten mE mN

7 NINA Rapport Bilder fra området Roensæterhøgda (Katnosa utv N) Typisk interiør fra kjerneområdet godt sjiktet gammel naturskog med mye granlæger. Foto: Tom Hellik Hofton På toppområdet vest i lokaliteten dominerer nokså sterkt plukkhogstpåvirket blåbærgranskog, fattig på død ved. Foto: Tom Hellik Hofton Det trange søkket vest i kjerneområdet har urskogspreg. Foto: Tom Hellik Hofton Kjuka Skeletocutis brevispora (VU) ble funnet på to læger i området, her typisk voksende over død granrustkjuke. Foto: Tom Hellik Hofton