Trygg økonomisk styring

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Trygg økonomisk styring"

Transkript

1 Trygg økonomisk styring Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering januar 2012

2 Del 1: 30 spørsmål og svar Arbeiderpartiets økonomiske politikk 1. Hvorfor trygg økonomisk styring? Europa er inne i sin verste krise siden andre verdenskrig. Over 25 millioner mennesker er nå arbeidsledige i Europa. Særlig unge blir hardt rammet. Mange land må kutte i viktige velferdstilbud. Den økonomiske krisen har blitt til en sosial krise. I Norge har vi så langt unngått den økonomiske utryggheten mange møter i Europa. Norsk økonomi går godt. Dette er ikke noe som har kommet av seg selv. Oljeinntektene har gitt oss store muligheter, men det handler også om politiske valg og trygg økonomisk styring. Sysselsettingen er rekordhøy og lønnsomheten god i Norge. Siden 2005 er det skapt over nye arbeidsplasser. To av tre har kommet i privat sektor. At vi skaper flere arbeidsplasser, er et tegn på at det går godt i økonomien vår, og på at norske bedrifter fortsatt hevder seg i konkurranse med andre. En ansvarlig økonomisk politikk handler også om rettferdighet. For oss er det viktig at alle betaler etter evne. Norges aller rikeste skal ikke være nullskatteytere. Alle skal bidra. Hold orden i norsk økonomi er beskjeden vi får fra arbeidstakere og bedriftsledere. Det skal vi gjøre. Vi skal fortsette å føre en ansvarlig økonomisk politikk, for å sikre folks arbeidsplasser, norsk verdiskapning og vår felles velferd. Norge har ikke råd til økonomiske eksperimenter. Vi tar Norge videre med trygg økonomisk styring. 2. Hvordan er Norges konkurransekraft? Norge har stor konkurransekraft! Høyre må slutte å snakke Norge ned! Vi har et veldrevet samfunn, høy kompetanse, gode velferdsordninger og stabile rammebetingelser for næringslivet. Vi satser på utdanning, forskning, samferdsel og forenkling. Sånn ruster vi oss for framtida! Det beste målet for god konkurransekraft er om man har konkurransedyktig bedrifter og lønnsomme arbeidsplasser. Og det har vi! I oktober slo Aftenposten opp Ernst & Youngs undersøkelse som viser at stadig flere norske selskaper tjener godt. Vi har mer enn flere jobber nå enn da vi tok over i 2005 og om lag 2 av 3 av de nye arbeidsplassene er kommet i privat sektor - på tross av en verdensomspennende finanskrise. I første halvår av 2012 ble det startet i underkant av aksjeselskaper i Norge, en økning på 76 % fra året før. Perioden fremstår som en av de mest aktive vekstperiodene i norsk næringsliv. 3. Har vi et særlig høyt skattenivå i Norge? Det norske skatte- og avgiftsnivået er moderat, og ligger omtrent midt på treet i OECD- sammenheng. Men selv når de aller fleste andre land går bort fra en skattekuttpolitikk, mener fortsatt høyresiden her hjemme at skattekutt er svaret på alt. Det er utdatert og veldig umoderne. Noen land har trodd at det går an å ha velferdstjenester på nivå med de nordiske, men et skattenivå på nivå med det amerikanske. Det går ikke. Det har de siste måneder og år tydelig vist oss. Ett eksempel; hvis bare Bill Clintons skattenivå hadde vært videreført, hadde USAs underskudd i dag vært nær halvert. Den internasjonale gjeldskrisen innebærer det endelige farvel til høyresidens uansvarlige skattekuttpolitikk. 1

3 4. Hvorfor er EØS viktig for norske arbeidsplasser og bedrifter? EØS- avtalen er vår viktigste internasjonale avtale. Den er helt avgjørende for norsk næringsliv. Avtalen innebærer felles konkurranseregler, og sikrer norske bedrifter likeverdige rammebetingelser med europeisk næringsliv som er markedet for to tredjedeler av all vår eksport. Uten avtalen ville norske bedrifter måtte forholdt seg til 28 ulike nasjonale regelverk, og vi ville ikke hatt rett til å jobbe, studere eller reise i hele EU som om det var i Norge. I en verden preget av usikkerhet og økonomisk turbulens, er det ekstra viktig å holde fast ved det som gir trygghet og stabilitet. Å rokke ved avtalen i økonomiske turbulente tider er å legge stein til byrden for norske konkurranseutsatte bedrifter. Nå er det viktigere enn noen gang å sikre stabilitet, forutsigbarheten og trygghet for norske arbeidsplasser. Det gjør EØS- avtalen. 5. Satser Arbeiderpartiet på forskning? Vi satser på forskning! Forskning har hatt en realvekst på hele 32 % de siste sju årene, mens handlingsrommet i budsjettet i sin helhet har økt med 12,5 %. Vår offentlige forskningsinnsats målt i BNP per innbygger er best i Norden, og nest best blant alle OECD- landene. Den offentlige FoU- innsatsen i Norge er altså høy, men næringslivets andel er lavere enn våre naboland. Forklaringen er bl.a. at norsk økonomi har spesialisert seg i sektorer som er lite FoU- intensive, bl.a. olje og gass. SSB jobber nå med å forbedre indikatorene som måler forskning, for å få et mer reelt bilde av hvor mye Norge faktisk forsker. I tillegg er det noen som mener at norske bedrifter er dårlige til å rapportere inn produktutvikling som FoU. Gjennom offentlig finansiering til programforskning og f.eks. Sentre for fremragende forskning, kan vi prioritere på hvilke felter vi skal være verdensledende. Vi legger også stor vekt på internasjonalt samarbeid. Det avgjørende for vår fremtidige konkurransekraft er at det hver dag skjer verdiskaping, fornyelse og omstilling i norsk næringsliv, og at vi har folk og bedrifter som driver frem nye ideer, produkter og tjenester. Vi er best i Norden på bevilgningen til offentlig forskning, vi har lønnsomme bedrifter og vi har absolutt høyest sysselsetting. Det er det som er avgjørende målet på vår konkurransekraft! 6. Hvorfor er Arbeiderpartiet opptatt av forenkling for næringslivet? Vi konkurrerer ikke på lavest mulig skatte- og avgiftsnivå eller lave lønninger i Norge. Derimot har vi et veldrevet samfunn, høy kompetanse, gode velferdsordninger og stabile rammebetingelser. Og det funker! For å skape vekst er det også viktig å fjerne unødvendige hindringer for næringslivet. Først tok vi revisjonsplikten, nå vil vi gjøre nye historiske kutt i norsk næringslivs administrative kostnader. Vi har sagt at vi skal redusere næringslivets administrative byrder med 10 milliarder kroner innen utgangen av Vi er i rute i forhold til å nå målet, og samlet sett nærmer besparelsene for næringslivet seg nå 3 milliarder kroner. Sånn bidrar vi til at bedriftene kan bruke minst mulig tid på administrative oppgaver som er pålagt dem i lover og forskrifter, og mest mulig tid på å drive og utvikle virksomheten. 7. Hvordan gjør Norge det på internasjonale kåringer? Indekser og indikatorer bestemmer ikke et lands fremtidige vekst. De forteller hvordan det er og har vært - ikke hvordan fremtiden vil bli. På noen av kåringene trekker det også ned at man f eks har en stor offentlig sektor, eller at man har en streng arbeidsmiljølovgivning. Det er m.a.o. ikke politisk ønskelig med toppscore på enkelte av målingene. Det som likevel er helt klart er at Norge gjør det utrolig bra på stort sett det som er av sånne målinger. Vi kom for eksempel på 6.plass på Verdensbankens kåring over hvor det er best å drive business. På indeksene Global Competitiveness Index fra organisasjonen World Economic Forum og World Competetitiveness Index fra Institute for Management Development gjør vi det bedre nå enn vi gjorde i I tillegg gjør vi det også veldig bra på Legatum Prosperity index som måler et lands samlede velstand og lykke. Der er vi nummer 1 i verden. Sammenholdt med FNs kåring av Norge som 2

4 verdens beste land å bo i er dette fantastisk flotte resultater å være stolte av. Kåringene viser at vi klarer å både skape verdier og fordele dem på en god måte. Det skal vi fortsette med. Fordi det gir oss trygge mennesker som våger å satse, og som er avgjørende for Norges fremtidige vekst og konkurransekraft. 8. Er velferdsstaten til hinder for næringslivet? Gode offentlige tjenester og omfattende velferdsordninger svekker ikke næringslivets konkurranseevne snarere tvert imot. Næringslivet nyter svært godt av en godt utdannet arbeidsstyrke, høy yrkesdeltakelse og en stor offentlig forskningsinnsats. Velferdsstaten og en sunn statlig økonomi fungerer dessuten som en buffer i nedgangstider som også kommer næringslivet til gode. Gjennom offentlig innsats bidrar vi til å holde hjulene i gang, og til å holde folk i arbeid. Sånn holder vi sysselsettingen og etterspørselen høy, og sosiale kostnader lave. Det er bra for Norge. 9. Hva betyr oljen for Norge? Oljen gir oss eventyrlige inntekter direkte til fellesskapet, og skaper arbeidsplasser og verdier over hele landet. Når vi forvalter vår felles oljerikdom med klokskap, gir det oss ufattelige muligheter. Derfor har vi pensjonsfondet. Sånn gjør vi forbigående inntekter til en evigvarende rikdom for oss, våre barn og våre barnebarn. Det gir trygghet for framtida både for oss og for kommende generasjoner. Noen tror at oljepengene kan redde oss fra alt. Men mange land har hatt store inntekter fra naturressurser uten å unngå kriser. Vi hadde oljepenger på 80- tallet, på 90- tallet og tidlig på tallet også. Men like fullt hadde vi krise og ledighet. Arbeidsplasser forsvant og industribedrifter gikk over ende. Til nå har vi klart å unngå det denne gangen. Vårt fremste mål er å fortsette sånn. Oljen er ingen magisk lampe som kan beskytte oss mot alt vondt men den gir oss et fantastisk utgangspunkt for å bygge et sterkt fellesskap om vi forvalter det med klokskap og moderasjon over tid. 10. Hva er Handlingsregelen? Handlingsregelen er en regel norske politikere (minus Frp) har blitt enige om, og som sier hvordan vi gradvis kan bruke mer og mer oljepenger, uten at vi risikerer overoppheting av økonomien som setter norske arbeidsplasser i fare. Eksistensen av handlingsregelen og at vi har valgt å følge den er det viktigste bidraget til trygg økonomisk styring i Norge i vår tid. Trappes bruken av inntektene for mye og for raskt opp, presser vi konkurranseutsatte næringer ut. Og da kan omstillingene i norsk økonomi bli unødig og ubehagelig store, når oljeinntektene etter hvert avtar. Handlingsregelen er mer enn en økonomisk krittstrek. Den er en samfunnskontrakt mellom oss som politikere og det norske folk som vekslende regjeringer har forholdt seg til over tid. Siden 2001 har vi brukt ti år på å bygge opp den legitimiteten og troverdigheten som er nødvendig. Den troverdigheten må vi ikke skusle vekk. Vi har trygghet fordi vi har forutsigbarhet og ansvarlighet. Folk har tillit til norsk økonomi fordi vi har gitt dem grunn til det. Reglen funker fordi den har tillit. Og den har tillit fordi vi følger den. 11. Hva er Pensjonsfondet? Dagens høye inntekter fra petroleumsvirksomhet kan ikke betraktes som inntekter i vanlig forstand. Siden olje og gass ikke er fornybare ressurser, er dette bare en flytting av formue fra verdier i bakken til verdier på bok. Vi tar ut store deler av oljeformuen på noen få år fordi det er mest effektivt. Men det betyr ikke at vi kan bruke alle pengene på en gang. Vi vil trenge dette fondet for å betale de pensjonsforpliktelser vi vet vi vil få i framtida. Derfor har det gamle Oljefondet skiftet navn til Pensjonsfondet (Statens Pensjonsfond Utland). 3

5 Fondet forvaltes av Norges Bank, som investerer pengene i utenlandske aksjer, obligasjoner og eiendom på en måte som skal gi høy gevinst, men lav risiko. Så lenge vi fortsetter å putte alle pengene vi tar opp fra oljen inn i fondet, vil det fortsette å vokse så lenge vi har olje. Det er som et stort bankinnskudd hvor vi bare bruker den renta vi får hvert år. Bruker vi bare rentene spiser vi ikke av selve kapitalen og den kan i prinsippet vare evig. Det blir som vår egen Sereptas krukke som aldri slutter å gi. Sånn gjør vi forbigående inntekter til en evigvarende formue for oss, våre barn og våre barnebarn. Det gir trygghet for framtida. 12. Hva er Generasjonskontrakten? Vi som lever i dag må dekke våre behov uten å ødelegge kommende generasjoners mulighet til å dekke sine. Ikke bare våre barn, men også deres barn og barnebarn. Det er dette vi kaller generasjonskontrakten kontrakten til våre barn og barnebarn om at vi skal ta vare på og forvalte samfunnet på en god måte. Derfor må vi føre en ansvarlig økonomisk politikk, og hvor vi ikke låner for mye av våre barn gjennom en for stor bruk av oljepengene. Oljeformuen må forvaltes slik at også framtidige generasjoner får glede av den. 13. Hvordan sikrer vi økonomisk vekst? Norges viktigste fortrinn er vår egen befolkning. Det er menneskers kunnskap og skapertrang som gjør oss i stand til å løse morgendagens oppgaver. Og vi har store ambisjoner for kunnskaps- Norge! Vi vet ikke alt om framtida, men vi vet med sikkerhet at kunnskap og kompetanse blir avgjørende for at vi skal lykkes også i fortsettelsen. Vi må være mer kunnskapsrike, kreative, innovative og omstillingsdyktige enn våre konkurrenter. Det moderne Norge bygges gjennom trygg styring og tro på framtida. Og vekst skapes ved å både skape og dele. Norge blir kåret til det sjette beste landet å drive næringsvirksomhet i verden. Til sammenligning kom for eksempel Italia på 87. plass - plassen etter Mongolia. Vi konkurrerer ikke på lavest mulig skatte- og avgiftsnivå eller lave lønninger. Derimot har vi et veldrevet samfunn, høy kompetanse, gode velferdsordninger, mange kvinner i arbeidslivet og stabile rammebetingelser. Og det funker! Dette vil også være det viktigste grunnlaget for inntekt, velferd og vekst i framtiden. 14. Hvorfor er Arbeiderpartiet opptatt av fordeling? Fordeling handler ikke bare om rettferdighet, men betyr også mye for økonomisk utvikling, vekst og stabilitet. Et velkjent trekk ved den økonomiske utviklingen i de nordiske landene er at man har klart å kombinere økonomisk vekst og dermed etter hvert et høyt inntektsnivå, med en jevn fordeling av inntektene. Det er en del av kjernen i den nordiske modellen i den norske modellen. God fordeling er viktig for økonomien fordi det gjør at flere tar utdanning, jobb og tjener penger, og dermed bidrar med skatteinntekter og kjøpekraft. Samtidig får vi en mer effektiv arbeidsstyrke, og mindre sosial uro. Det tjener Norge på! For oss er skattepolitikken et særlig viktig redskap i fordelingspolitikken. Ikke bare bedres fordelingen av at de som har høyest inntekt og formue må bidra med en større andel av inntekten sin enn de som har lavere inntekter og formuer, men skattene finansierer også ordninger og tjenester som virker omfordelende som helsetjenester, utdanning, barnehage. Derfor er vi for et bredt og godt skattesystem som omfordeler. 15. Høyre sier vi har mange tapte arbeidsplasser under finanskrisen. Er det riktig? Det helt åpenbart at konjunkturutsatte næringer har hatt en nedgang i de første årene etter finanskrisen. Hvis det kommer som noen overraskelse har de fulgt dårlig med i Høyres Hus. Det er jo det som er selve kjernen i virkningen av tilbakeslaget i internasjonal økonomi. Det er det som var finanskrisen! Og selv etter det er fordelingen jobber mellom offentlig og privat sektor er den samme i dag som den var i 2005 med 7 av 10 jobber i privat sektor. Så det er faktisk feil når de sier at veksten på jobber bare skyldes økning i offentlig sektor. Dessuten snudde nedgangen i konjunkturutsatte næringer i begynnelsen av 2010, og trenden har vært oppadgående siden. Det 4

6 viser at ting er i ferd med å normalisere seg, og understreker det vi har vært opptatt av hele tiden; at orden i egen økonomi er det beste forsvarsverk mot kriser som kommer utenfra. 16. Er det riktig at Arbeiderpartiet bryter handlingsregelen? Nei. Det er riktig at lavere skatter og avgifter, tiltak for en bedret infrastruktur og tiltak for forskning og utvikling ble trukket fram som eksempler på vekstfremmende tiltak når man vedtok handlingsregelen i Men det er fullstendig skivebom å mene at det er en uttømmende liste over tiltak for økt økonomisk vekst. I samme avsnitt ble det nemlig også henvist til Langtidsprogrammet for en nærmere omtale av vekstfremmende tiltak hvor fordeling, gode helsetjenester, oppvekstmiljø, skole, osv også ble trukket frem. Vi er opptatt av å ha en bred tilnæring til vurderingen av hva slags tiltak som støtter opp under verdiskaping og vekst. Vårt poeng er at ting henger sammen. Opposisjonen må altså gjerne ønske seg økte bevilgninger til forskning og infrastruktur, men dette er en uenighet om politiske prioriteringer ikke om handlingsregelens innhold. Daværende Finansminister Per- Kristian Foss (H) gikk til og med så langt i Aftenposten 12. november 2002 at han skrev: Handlingsregelen innebærer en gradvis økning i bruken av oljeinntekter i norsk økonomi. Det er riktig at handlingsregelen ikke sier noe om hvordan pengene skal brukes, men kun sier noe om nivået og at nivået gradvis skal trappes opp. Det er en litt kunstig form for angrep man bedriver når man fra opposisjonen bruker mye tid og ressurser på å beskylde oss for å ikke følge handlingsregelen, all den tid man selv mente at det ikke lå noen inngripende føringer på bruken overhodet. Vi er opptatt av å skape og dele best mulig for oljepengene våre. Sånn bygger vi et Norge med virkelig konkurransekraft. 17. Hvorfor kan vi ikke bruke mer oljepenger nå? I dag er det allerede høy aktivitet i norsk økonomi. Det er lite ledig arbeidskraft, lav rente og mange bruker mer penger enn før. Om staten i en slik situasjon ønsker å bruke mye mer penger enn den allerede gjør, kan det bidra til å presse opp priser og lønninger. Penger er grunnleggende sett et byttemiddel for å få arbeidskraft. Hvis vi bruker for mye penger, uten at det finnes ledig arbeidskraft, fører det ikke til at flere oppgaver blir utført, men til at priser og lønninger presses opp. Det er da stor fare for at økt bruk av oljepenger ikke vil gi oss bedre tjenester, men bare dyrere tjenester. Dette kan igjen føre til at rentene øker, og krona blir mer verdt noe som gjør at norske varer blir dyrere. Dette går sterkt ut over industri og andre næringer som er avhengig av å konkurrere med utlandet. Om de næringer som konkurrere med utlandet får dårligere kår, mister vi arbeidsplasser og inntekter. Bruker vi for mye penger nå, risikerer vi altså å skade økonomien slik at vi ødelegger for verdiskaping og velferd på lang sikt. Det vil ikke Arbeiderpartiet være med på. Vi vil bruke så mye oljepenger vi kan både til velferd og investeringer, men ikke så mye at vi får gjeldskrise og store tap av arbeidsplasser. 18. Kan vi ikke bare bruke litt oljepenger til? Mange spør om det sikkert at vi har funnet akkurat det riktige nivået for pengebruk i dag, og om vi ikke bare kunne bare ha brukt noen få milliarder til for å løse de aller viktigste oppgavene. Det er selvsagt ikke mulig å si akkurat på krona hvor denne grensen går. Men vi bruker så mye som vi mener er forsvarlig på bakgrunn i omfattende økonomiske beregninger fra de beste økonomene i landet. Og når presset i økonomien er så stort som i dag og renten kan øke, er det farlig å gamble med dette. Mister vi først kontrollen med økonomien, er den vanskelig å gjenvinne. Det er når vi legger frem budsjettet at vi måles på ansvarlighet. Vi har trygghet fordi vi har forutsigbarhet og ansvarlighet. Det krever politisk disiplin, men det er avgjørende for norske bedrifter og arbeidsplassers fremtid. 5

7 19. Hvorfor setter vi ikke alle oljepengene i banken? Vi foretar hele tiden en vurdering av hvor vi best kan sikre avkastning på våre penger for at pengene skal fortsette å vokse i verdi. Det er mer lønnsomt å investere i bedrifter, land og i utvikling gjennom aksjer, obligasjoner og eiendom, enn å ha penger på bok. For å sette det i perspektiv; Hvis man investerte 100 kroner fordelt på ulike aksjer og obligasjoner i år 1900 og satt med det gjennom første verdenskrig, gjennom børskrakket på 30- tallet, gjennom 2.verdenskrig, den kalde krigen, gjennom dot.com kriser, finanskrise og eurokrise så ville du likevel ha tjent på det. Som sosialdemokrater med tro på fremtida må vi forutsette at verden skal utvikle seg også fremover at vi vil ha vekst og nyskaping. Og at pengene vi setter inn i dag gjennom tiår vil ha samme type utvikling som 100- lappen fra Hvorfor investere pensjonsfondet i utlandet fremfor i norske selskaper? Staten er allerede tungt inn i norske selskaper! Det skal vi fortsette med. Verdien av statens eierskap var 600 milliarder kroner ved utgangen av De statseide selskapene som er børsnotert, var verdsatt til 500 milliarder kroner. Det tilsvarer nesten en tredjedel av verdiene på Oslo Børs. Det er betydelig. Arbeiderpartiet mener at staten skal fortsette å være en vesentlig eier i viktige norske selskaper, og vil opprettholde det statlige eierskapet rundt nivå som i dag. Men hvis vi mener at vi skal ha et privat eierskap i Norge, kan ikke staten eie alt. Det er grenser for hvor mye vi kan investere i Norge om vi skal opprettholde et sunt forhold mellom privat og offentlig eierskap. Derfor investerer vi Pensjonsfondet i utenlandske aksjer, obligasjoner og eiendom. Det handler om å spre risiko, og det handler om å finne en god balanse mellom statlig og privat eierskap i norsk næringsliv. 21. Kan pensjonsfondet brukes til å redde Hellas? Statens Pensjonsfond vil ikke kunne brukes til å gi krisehjelp gjennom lån til enkeltland, for eksempel Hellas. Vår felles oljeformue forvaltes i et langsiktig perspektiv, slik at den kommer både dagens og fremtidens generasjoner til gode. Norges Bank som forvalter fondet kan investere i verdipapirer utstedt av EUs stabiliseringsfond. Disse papirene har høy kredittvurdering (AAA), og derfor lav risiko. Hvorvidt fondet vil investere i slike obligasjoner vil på vanlig måte bygge på en vurdering av forventet lønnsomhet. Det er for øvrig gjennom lån til IMF vi best bidrar til kriserammede lån. 22. Hvorfor er Arbeiderpartiet imot å skille drift og investering i budsjettene? Vi mener dette er en feilsporet debatt. Det er utrolig kunstig å lage et skille mellom hva vi kaller drift og hva vi kaller investering i fellesskapets pengebruk. For når noen mener vi bruker for mye på drift, hva betyr det? Jo, det er penger til barnehageplasser, barnevernet, penger til høgskolene og universitetene og så videre. Er det virkelig viktigere, og riktigere, å investere i noen ekstra meter asfalt, enn det er å investere i utdanning og barnevern for våre fremtidige generasjoner? I Arbeiderpartiet kan vi vanskelig se for oss at det er noe viktigere investering enn å bruke fellesskapets penger på å sørge for at barn og unge får den beste oppveksten og utdanninga vi kan gi dem. Det er et fair standpunkt å mene vi burde brukt mer penger på vei og bane. Men da får man manne seg opp til å si at det skal prioriteres på bekostning av andre ting. Det er fullt mulig å øke investeringene innenfor ansvarlige rammer. Men da må man holde igjen på andre områder. Innenfor de rammene handlingsregelen setter må vi ha en åpen og helhetlig budsjettprosess der alle inntekter og utgifter ses under ett. Alle forslag må veies mot hverandre. Det er ikke mulig å budsjettere eller regnskapsføre seg ut av å måtte prioritere. Det finnes ingen gratis penger. 23. Hvorfor kan vi ikke investere i vei som vi investerer i olje- og gassnæringen på sokkelen? Frp spør ofte hvorfor vi ikke kan investere mer i vei når vi investerer så mye i olje og gassnæringen på sokkelen. Det korte svaret er at avkastningen i investeringer på sokkelen er flere hundre prosent 6

8 det er det definitivt ikke på enhver vei. For hver milliard vi putter inn på sokkelen, får vi 15 milliarder tilbake. Investeringer på sokkelen er en forutsetning for de store inntektene til fellesskapet vi hvert år får fra oljeproduksjonen, og er så lønnsomme at vi har gjort et tverrpolitisk valg om å særbehandle disse investeringene. Investeringer i vei er av en helt annen art og kan ikke på noen måte innbringe de samme inntektene. Det er flere gode grunner til at Regjeringen investerer mer i vei enn noensinne, men sammenligningen med lønnsomheten i oljesektoren er ikke en av dem. 24. Hvorfor er det forskjell på statens investeringer i Statnett/Avinor vs. vei/bane? Statens investeringer på sokkelen regnes ikke med i de rammene som handlingsregelen setter, fordi Investeringene på sokkelen er så lønnsomme at vi har gjort et tverrpolitisk valg om å særbehandle disse investeringene de gir enorme pengebeløp rett i statskassa. Statnett og Avinor er eksempler på statlige selskaper som lånefinansierer investeringer. Men disse skiller seg fundamentalt fra for eksempel investeringer i vei/bane, fordi de dekkes inn gjennom brukerfinansiering i fremtidige inntekter fra nett- tariffer og flyplassavgifter ikke med bevilgninger på statsbudsjettet. Potensialet for brukerfinansiering av vei og (særlig) jernbane er langt mer begrenset. Investeringene må i all hovedsak finansieres med statlige bevilgninger. I tillegg må vi ha i bakhodet at desto mer som flyttes ut av budsjettet, desto vanskeligere blir det å bruke budsjettet i ved svingninger i økonomien. 25. Hvorfor kan vi ikke importere spanjoler for å bygge vei i Norge? Utenlandske bedrifter bygger allerede vei og bane i Norge. De deltar på lik linje med norske bedrifter i konkurransen om byggeprosjekter i Norge. Sånn er regelverket allerede i dag. Vi kan ikke masse- importere spanjoler eller andre utenfor dette regelverket. Det er både være dårlig næringspolitikk og ulovlig ifølge EØS- regelverket å utelukke nordmenn fra å søke oppdrag i Norge. Mener vi virkelig at vi skal utelukke norske bedrifter fra å konkurrere om arbeid her i landet? Det mener ikke Arbeiderpartiet. Utenlandske bedrifter konkurrerer på samme vilkår som norske, og vi må holde oss til handlingsregelen. Det er riktig at hvis vi kjøper varer og tjenester fra utlandet, så gir ikke det så stor etterspørsel som om vi kjøper dem i Norge. Men det betyr ikke at det ikke har effekt. Også utlendinger som arbeider i Norge (med for eksempel veibygging) og innkjøp av utstyr fra utlandet bidrar til etterspørsel etter norske varer og tjenester. Utlendinger som arbeider i Norge vil også bruke penger her, og utstyr må installeres og driftes. Mer konkurranse om byggeprosjekter i Norge kan gi oss mer vei for pengene. Men vi kan ikke undergrave norsk næringsliv eller norsk økonomi på veien derfor må utenlandske bedrifter konkurrere på samme vilkår som norske, og vi må holde oss til handlingsregelen. 26. Er det riktig som Frp sier at vi hvitvasker oljepenger gjennom egenkapitalinnskudd i Statkraft? Nei. Det er rett at egenkapitalen i Statkraft ble styrket med 14 milliarder kroner i Dette ble gjort gjennom at selskapet fikk tilbakeført statens utbytte i 2010, pluss at det ble foretatt et kapitalinnskudd. Frp mener dette er en måte å bruke mer oljepenger utenfor budsjettet, og at det skaper økt press i økonomien. De mener dette kan sammenlignes med deres forslag om å opprette statsforetak som investerer i vei. Det er ikke en holdbar sammenligning. Det er nemlig noen viktige forskjeller her. Den første er at et engangs kapitalinnskudd ikke vil bli investert og brukt opp over natta, men over flere år, og dermed vil ikke presset bli like stort. For det andre er investeringer i Statkraft lønnsomt og gir årlige reelle inntekter, mens investeringer i vei stort sett er ulønnsomt og ikke gir penger tilbake. For å illustrere forskjellen kan man se for seg at man enten investerer i en utleiehybel, eller i en bil. Begge deler kan være gode investeringer på hver sin måte, men bare utleiehybelen gir inntekter, mens bilen, uansett hvor nyttig den er, er en utgift. 7

9 27. Er det riktig at vi ikke investerer i infrastruktur i Norge? Det blir ofte gitt inntrykk fra opposisjonen at vi ikke satser på samferdsel. Vårt svar er at Stoltenberg- regjering siden 2005 har økt samferdselsbevilgningene med 64 prosent. Den gangen Høyre satt i regjering økte samferdselsbudsjettet med 6 prosent. Bondevikregjeringen hadde lave ambisjoner for NTP og nådde de ikke. Vi har økt NTP- ambisjonene kraftig ved begge våre planer. Likevel har vi overoppfylt NTP både i forrige og inneværende periode. 28. Hvorfor er Arbeiderpartiet mot OPS? OPS er en form for lånefinansiering som skal betjenes av framtidige bevilgninger. I realiteten betyr det en forskuttering av framtidige statsbudsjett. Det er en omgåelse av handlingsregelen! I Norge har vi ikke noe behov for å finansiere statlige utbygginger med lån. Lånefinansiering endrer ikke på det faktum at enhver investering i vei medfører kostnader. Forsøk på å holde statsutgifter utenom det ordinære budsjettet vil bli gjennomskuet og kan skape usikkerhet om innretningen av finanspolitikken i årene framover. Det ser for øvrig heller ikke ut til at land som har utvist stor kreativitet for å holde utgifter og forpliktelser utenfor statsbudsjettet, har gode erfaringer med slikt. Det lønner seg sjelden å kjøpe varer på kreditt! Høyre hevder OPS vil gi raskere og billigere samferdselsutbygginger. De hevder dette er moderne. OPS kan sammenlignes med å kjøpe på kreditt, en lånefinansiering som skal betjenes av framtidige bevilgninger. I de aller fleste sammenhenger er det dyrere å kjøpe på avbetaling enn å betale kontant. De tre norske OPS- prosjektene har blitt bygd raskt, men samtidig viser det seg at offentlige prosjekter, som fellesprosjektet E6 og Dovrebanen nord for Oslo, bygges like raskt som OPS- prosjektene. Dermed tyder alt på at det er bedre både for bilistene og skattebetalerne at vi videreutvikler flere prosjekter med dette som mal. Storbritannia er ett av flere europeiske land som har fått økonomiske problemer på grunn av de mange OPS- prosjektene. Dette fordi det skjuler aktivitet og kommende utgifter ved å holde prosjektene utenfor budsjettet. Storbritanninas finansminister fra det konservative partiet uttrykte i en pressemelding 15. november 2011 at det skal foretas en grunnleggende gjennomgang av hele bruken av OPS med sikte på å finne en annen modell med lavere kostnader. Bakgrunnen for endringene er at finansieringskostnadene for private har økt som følge av finanskrisen, i tillegg til at OPS fort bidrar til skjult gjeldsoppbygging. Mange av landene med store finansielle utfordringer har benyttet OPS. Etter Storbritannia er Spania og Portugal de europeiske landene som har benyttet OPS i størst grad. Regjeringen har for øvrig bestilt flere rapporter om alternativ finansiering av samferdsel for at vi i kommende NTP skal vite mest mulig om hvilke andre finansieringsalternativer utover OPS som kan være aktuelle. Vårt svar på dette kommer når vi legger fram NTP. 29. Hvorfor kan vi ikke fjerne alle bompenger? FrP har rettet kritikk mot bruken av bompengeandelen er høyere enn investeringer på riksveier. Vårt svar er at vi bevilger rekordmye til vei. Til sammen 17,8 milliarder kroner brukes til vegformål, en økning på 1,6 milliarder kroner. Dette er betydelig mer enn det som tas inn i bompenger riksveier neste år. Bompengene har økt under vår regjering, men bevilgningene har også økt massivt. Frps samarbeidspartner, Høyre, har heller ikke et radikalt annet syn på bompenger enn regjeringen. Høyre har riktig nok i flere intervjuer latt som om de er skeptiske til bompenger. Men sannheten er at Høyre i Stortinget har stemt for alle veiprosjekter som er bompengefinansierte. Høyre sitter også i førersetet i en rekke byer der de lokalt er for bompenger, som i Oslo og Akershus med landets største 8

10 bomprosjekt (Oslopakke 3). Selv på Høyres egne hjemmesider innrømmer de at de ikke vil fjerne bompengene: «Så lenge lokalbefolkning, lokalpolitikere og lokalt næringsliv går inn for bompenger, kommer Høyre aldri til å være et hinder nye veier.», skriver Øyvind Halleraker. 30. Hva mener Arbeiderpartiet om Intercity? Opposisjonen forsøker å skape et inntrykk av at vi ikke har levert på jernbane og Høyre bruker «regjeringens manglende fremdrift på jernbane» som grunnlag for at de skyver på egne ambisjoner for fullføring av IC. Dette er en bløff fra Høyre. Vi har tredoblet investeringene i jernbane siden Høyre sist satt i regjeringslokalene. Investeringsbudsjettet til Jernbaneverket foreslås økt med om lag 30 prosent, til 6,1 milliarder kroner, noe som gir rom for store prosjekter på alle IC- strekningene i Og i motsetning til Høyre som i forrige uke snudde på løftet om å bygge hele IC innen 2025, så har vi aldri lovet det samme. Vi vil legge fram vår plan for IC når vi legger fram NTP. 9

11 DEL 2: SKATT OG OPPOSISJONEN FrP har bekreftet at de ønsker skattekutt på 100 mrd. kroner 1. Høyre har sagt at de vil kutte skattene med rundt 25 mrd. kroner 2. Med sine alternative budsjetter er begge i rute til å nå disse målene i løpet av en fireårsperiode. Vi kan dermed regne med at en regjering med Høyre og FrP vil bli enige om skattekutt et eller annet sted mellom 25 og 100 mrd. kroner Alternative budsjett Høyre prioriteter å kutte skattene mest for de som har mest. Folk flest får skattekutt på rundt en hundrelapp per måned, mens de med inntekter over 3 mill. kroner får i skattekutt i året om lag 40 ganger så mye. Høyres forslag til kutt i formuesskatten beløper seg til 2,9 mrd. kroner i deres alternative budsjett. Halvparten av dette tilfaller dem med inntekt på kroner eller mer. Bruttoinntekt inkl. skattefrie ytelser. Tusen kroner Antall Skatt med Regjeringens forslag Endring i skatt sammenlignet med Regjeringens forslag og over I alt Kilde: Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE- Skatt /Budsjettsporsmal/60810/Hyre588/?query=minstefradrag&all=true&parti= 1 «De som slipper FrPs seddel ned i valgurnen neste år, er garantert at Frp vil jobbe for alle de skattelettene Torgeir Micaelsen viser til» - Christian Tybring- Gjedde i debatt på Sytten tretti, «Jeg synes det er et flott utgangspunkt å ha 100 milliarder som mål, å kutte skattene og avgiftene med det» - Christian Tybring- Gjedde på Politisk kvarter Bent Høie på framleggelsen av Høyre programutkast 10

12 Høyre gir med den ene hånda og tar tilbake med den andre med renter Tar vi utgangspunkt i en gjennomsnittlig småbarnsfamilie, hvor begge foreldrene jobber, og de har to barn i barnehage, får foreldrene om lag 3000 kroner i skattekutt med Høyres opplegg. Samtidig øker Høyre foreldrebetalingen i barnehagen med 200 kr/mnd 3. Det utgjør 4400 kroner i økte kostnader til den samme familien, som altså kommer ut i tap med Høyres opplegg. I tillegg øker Høyre matmomsen og innfører plastposeavgift, som må antas å påføre familien ytterligere kostnader. Høyre sier de gir skattekutt til folk flest. Det er et forsøk på å villede velgerne. Høyre prioriterer skattekutt: Høyre snakker om forsking, utdanning, infrastruktur og vekstfremmende skattekutt som sine viktigste prioriteringer. I deres alternative budsjetter for denne fireårsperioden har de i gjennomsnitt prioritert om lag 7 ganger så mye til skattekutt som til kunnskap og forskning, og om lag 4 ganger så mye som til vei og infrastruktur. Dette avslører Høyres bløff. Deres viktigste prioritering er og blir skattekutt. 2013: Skattekutt: 8,9 mrd. Kunnskap og forsking: 2,3 mrd. Samferdsel: 1,45 mrd. Kilde: Alt.bud. s , 39 og : Skattekutt: 12 mrd. Forskning: 2 mrd. Samferdsel: 3,3 mrd. Kilde: Alt. bud. s. 7 og : Skattekutt: 12,5 mrd. Kunnskap og forsking: 1,3 mrd. Veiinvesteringer: 3 mrd. Kilde: Alt. bud. s. 7, 11 og : Skattekutt: 10 mrd. Forskning: 1 mrd. Veiinvesteringer: 3 mrd. Kilde: Alt. bud. s. 4, 5 og 6 Skaoekuo Kunnskap og forskning Samferdsel 3 Høyres alternative statsbudsjett, s

13 FrP kutter skattene med rundt 25 mrd. I tidligere alternativbudsjetter har fordelingseffekten vært svært skjev. Når de peker på at de største skattekuttene kommer «folk flest» til gode i dette budsjettet betyr bare det at skattekuttene de foretar seg de neste årene kommer til å se enda verre ut fordelingsmessig. Formuesskatt Med Høyre og FrP vil forskjellene øke betydelig, blant annet gjennom fjerning av formuesskatten. Det er dobbelt usosialt. Det er usosialt fordi det blir mindre penger i felleskassen til å betale for skole, omsorg og veier. I tillegg er det usosialt fordi det innebærer at de som har mest, skal bidra mindre til fellesskapet. Inntektene fra formuesskatten har fra og med 2006 til 2012 gitt om lag 85 mrd. kroner i kassa. Det er mer enn den samlede utgiftsveksten på samferdsel, bistand, kultur, forskning, barnehager, NAV og drift av politiet i samme periode. Det tilsvarer drift av om lag sykehjemsplasser i disse 7 årene. Effekter av å fjerne formuesskatten (alt annet likt): Formuesskatten utgjør om lag 15,5 mrd. kroner. Om lag halvparten betales av landets 2,5 pst. rikeste. De med 100 mill. kroner eller mer i nettoformue, får et skattekutt på 3,7 mill. kroner i snitt. Det tilsvarer 60 pst. av skatten de betaler De 100 rikeste i landet får et skattekutt på 79 pst. 162 av landets 1000 rikeste vil betale mindre i skatt enn en gjennomsnittlig lønnstaker Kommunene taper om lag 10 mrd. kroner direkte. 12

14 Del 3: Kort om næring Hovedbudskap: For Arbeiderpartiet står næringspolitikk og verdiskaping sentralt. Vi skaper og deler og vi skaper mer, fordi vi fordeler bedre. Den norske modellen styrker verdiskapingen. Vi skal sikre arbeid til alle og skape morgendagens arbeidsplasser. I næringspolitikken vil vi være aktive og nyskapende, og vi satser på de områder der vi har spesielle forutsetninger for å lykkes: Maritim og marin sektor, energi, reiseliv og miljø. Vi spiller på lag med næringslivet, kommer med målretta tiltak og legger til rette for at det næringspolitiske virkemiddelapparatet kan bidra til kunnskap, forskning og innovasjon i næringslivet. Gode resultater: Flere bedrifter og flere arbeidsplasser Arbeid til alle har alltid vært, og vil fortsette å være Arbeiderpartiets viktigste sak. Siden den rødgrønne regjeringen overtok i 2005 har vi sammen med dyktige og engasjerte bedrifter og gründere vært med på å skape over nye arbeidsplasser. Det er 125 nye arbeidsplasser hver eneste dag. To av tre av disse har kommet i privat sektor. Bare i 2012 ble det startet opp over bedrifter. Dette viser at den rødgrønne regjeringen fører en næringsvennlig politikk som gjør opprettelsen av nye bedrifter og arbeidsplasser mulig. Forenkling virker Dessuten viser regjeringens politikk at forenkling virker. I januar senket vi kravet til aksjekapital til kroner. Det førte til en oppblomstring av nye foretak i første kvartal av 2012, samtidig som mengden av utenlandskregistrerte aksjeselskap sank med 50 %. Vi har unntatt små aksjeselskaper for revisjonsplikt, og vi har satt måltall for forenkling. Vekst i eksporten De seneste syv årene har vi også sett en formidabel vekst på eksportsiden hele 34 %. Mye av dette skyldes naturlig nok oljevirksomheten, men det er verdt å merke seg at veksten for varer og tjenester har vært på 26 %. Skillelinjer mot Høyresida: Eie, ikke selge Vi står for en aktiv statlig eierskapspolitikk. Mens Høyre og FrP vil bygge ned offentlig eierskap og selge unna store deler av fellesskapets eierdeler i norsk næringsliv, vil vi at staten skal være en aktiv, langsiktig og forutsigbar eier i norsk næringsliv. Høyre og Frp mener vi skal selge selskaper for om lag 70 milliarder. I tillegg vil de senke eierandelen i viktige selskaper som Statoil og Telenor. I sum snakker vi om at FrP vil redusere statens eierskap for en verdi av omkring 150 milliarder kroner. Den slags kapital finnes ikke i Norge. Å selge ut, eller selge oss ned i statlige bedrifter vil dermed i realiteten bety en massiv overføring av bedrifter fra statlig eie til utenlandske eiere. Det vil få konsekvenser for norske arbeidsplasser, og for råderetten over norske naturressurser. Det vil også ha betydning for langsiktig og strategisk tenkning, forskning og utvikling, samt sterkt reduserte inntekter til fellesskapet Aktiv, ikke passiv Mens den rødgrønne regjeringen fører en aktiv næringspolitikk der vi målretter virkemidlene spesielt 13

15 mot satsningsområder og sektorer der vi har spesielle fortrinn, og gjennom aktivt eierskap, tiltakspakker og et treffsikkert virkemiddelapparat, ønsker Frp å la markedet råde alene. Deres visjon om at alle bedrifter skal behandles likt og at alle må klare seg uten subsidier eller støtteordninger, er definisjonen på en passiv næringspolitikk og manglende strategisk tenkning. Selv om Høyre ikke lenger er like tydelige på at de ønsker næringsnøytralitet, er de først og fremst opptatt av å legge til rette for økt verdiskaping gjennom reduserte skatter og avgifter. Norge trenger en aktiv næringspolitikk, og ikke politikere som opptrer som passive tilskuere. Optimisme, ikke pessimisme Opposisjonspartiene liker å fremstille Norge som et tungrodd og lite konkurransedyktig land. Dette er feil. Vi har OECD- områdets laveste arbeidsledighet og det nest høyeste BNP per innbygger. Vi er det sjette beste landet i verden å starte en bedrift i, og vi har verdens åttende høyeste konkurransekraft. Vi scorer høyt i alle internasjonale rangeringer. Vi skaper verdier og vi skaper arbeidsplasser. Vi har utfordringer, men Norge som nasjon går godt. 14

Trygg økonomisk styring. Temahefte til om Arbeiderpartiets økonomiske politikk. Arbeiderpartiet.no

Trygg økonomisk styring. Temahefte til om Arbeiderpartiets økonomiske politikk. Arbeiderpartiet.no Trygg økonomisk styring Temahefte til om Arbeiderpartiets økonomiske politikk Arbeiderpartiet.no Innhold Del 1: Vårt hovedbudskap... 2 Del 2: Hva vil vi?... 3 del 3: Noen resultater... 5 Del 4: Viktige

Detaljer

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 1/13 NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN 1. Oljeøkonomi på flere vis 2. Litt nærmere om inntekten 3. Leveranser til sokkelen 4. Også stor

Detaljer

Handlingsregelen myter og muligheter

Handlingsregelen myter og muligheter Handlingsregelen myter og muligheter Infrastrukturmuligheter Ketil Solvik-Olsen Finanspolitisk talsmann Vi får ikke lov Det er ikke økonomisk rasjonelt å innføre en regel som gir investeringer forrang

Detaljer

Norges fremtidige utfordringer. Har vi råd til å opprettholde velferdsstaten?

Norges fremtidige utfordringer. Har vi råd til å opprettholde velferdsstaten? Norges fremtidige utfordringer. Har vi råd til å opprettholde velferdsstaten? Hilde C. Bjørnland Handelshøyskolen BI Partnerforums vårkonferanse: E ektivitet i staten, 6 mai 2010 HCB (BI) Fremtidige utfordringer

Detaljer

Arbeidskraftsfond - Innland

Arbeidskraftsfond - Innland Arbeidskraftsfond - Innland 1. desember 2015 Spekter er en arbeidsgiverforening som organiserer virksomheter med over 200 000 ansatte og er dominerende innen sektorene helse, samferdsel og kultur. VÅRE

Detaljer

Næringspolitikk for vekst og nyskaping

Næringspolitikk for vekst og nyskaping Næringspolitikk for vekst og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth NITOs konsernkonferanse, 30. januar 2004 Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker

Detaljer

Trenger vi et nærings- og handelsdepartement?

Trenger vi et nærings- og handelsdepartement? Trenger vi et nærings- og handelsdepartement? NHD 25 år - Litteraturhuset 17 januar 2013 Hilde C. Bjørnland Utsleppsløyve, tilskuddsforvaltning, EXPO2012, eierskap, næringspolitikk, ut i landet, reiseliv,

Detaljer

Statsbudsjett og Nasjonalbudsjett 2002. Finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen 11. oktober 2001

Statsbudsjett og Nasjonalbudsjett 2002. Finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen 11. oktober 2001 Statsbudsjett og Nasjonalbudsjett 2002 Finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen 11. oktober 2001 Svakere utvikling internasjonalt Laveste veksttakt siden begynnelsen av 1990-tallet 4 BNP-anslag for 2001.

Detaljer

Hva gjør vi med alle pengene? Selv med avtakende oljeutvinning vokser Fondet raskt, men hvordan prioriterer vi?

Hva gjør vi med alle pengene? Selv med avtakende oljeutvinning vokser Fondet raskt, men hvordan prioriterer vi? Hva gjør vi med alle pengene? Selv med avtakende oljeutvinning vokser Fondet raskt, men hvordan prioriterer vi? Øystein Noreng Partnerforum BI 12. februar 2008 Budskap 1. Petroleumsvirksomheten går ikke

Detaljer

framtidens løsninger Norsk Industris 10 krav for stortingsperioden 2013-2017

framtidens løsninger Norsk Industris 10 krav for stortingsperioden 2013-2017 framtidens løsninger Norsk Industris 10 krav for stortingsperioden 2013-2017 Norsk Industri opplever at det store flertall av norske politikere, nær sagt uansett partitilhørighet, forstår industriens betydning

Detaljer

Investeringer, forbruk og forfall mot Hollandsk eller norsk syke?

Investeringer, forbruk og forfall mot Hollandsk eller norsk syke? Investeringer, forbruk og forfall mot Hollandsk eller norsk syke? H I L D E C. B J Ø R N L A N D H A N D E L S H Ø Y S K O L E N B I Lerchendalkonferansen, Trondheim, 11.-12. Januar 2011 Oljelandet Norge.

Detaljer

Verdiskaping i Norge og nordområdene. President Paul-Chr. Rieber

Verdiskaping i Norge og nordområdene. President Paul-Chr. Rieber Verdiskaping i Norge og nordområdene President Paul-Chr. Rieber Dette er NHO Norges største nærings- og arbeidsgiverorganisasjon 19.500 medlemsbedrifter med 494.000 årsverk 3 av 4 bedrifter har færre enn

Detaljer

Industri i krisetid- Hva er mulig og ønskelig å gjøre?

Industri i krisetid- Hva er mulig og ønskelig å gjøre? Industri i krisetid- Hva er mulig og ønskelig å gjøre? Faglig innlegg på Teknas valgmøte, Mo i Rana 27 august 2009 Advokat Christian Hambro Næringslivet har hovedansvaret for å håndtere gode og dårlige

Detaljer

Verdiskaping og samferdsel

Verdiskaping og samferdsel Verdiskaping og samferdsel Kristiansund 16 mars 2011 Øyvind Halleraker Stortingsrepresentant for Høyre Fundamentet Norge må ha et variert næringsliv Bedriftene må være lønnsomme Bedriftene må ha eiere

Detaljer

Om Norge, oljepengene, oljeprisen og oljeinvesteringene

Om Norge, oljepengene, oljeprisen og oljeinvesteringene Om Norge, oljepengene, oljeprisen og oljeinvesteringene CME, BI 17. desember 2013 Harald Magnus Andreassen +47 23 23 82 60 hma@swedbank.no Norge har tjent gode penger på oljeøkonomien Oljesektoren krever

Detaljer

Norsk oljeøkonomi i en verden i endring. Sentralbanksjef Øystein Olsen, Sogndal 7. mars

Norsk oljeøkonomi i en verden i endring. Sentralbanksjef Øystein Olsen, Sogndal 7. mars Norsk oljeøkonomi i en verden i endring Sentralbanksjef Øystein Olsen, Sogndal 7. mars Ubalanser i verdenshandelen Driftsbalansen. Prosent av verdens BNP. 1,,5 Vestlige økonomier Fremvoksende økonomier

Detaljer

Hvordan gi drahjelp til næringslivet?

Hvordan gi drahjelp til næringslivet? Hvordan gi drahjelp til næringslivet? Nærings- og handelsminister Ansgar Gabrielsen Frokostmøte Asker og Bærum næringsråd 25. november 2003 Et godt utgangspunkt, men.. Høyt utdannet arbeidskraft og rimelige

Detaljer

Økonomisk politikk. Han føyde til: men folk vet vel ikke om hva det er som skjer. Reidar Kaarbø, revidert november 2012. www.hvamenerpartiene.

Økonomisk politikk. Han føyde til: men folk vet vel ikke om hva det er som skjer. Reidar Kaarbø, revidert november 2012. www.hvamenerpartiene. Økonomisk politikk En forretningsadvokat sa engang til meg at han ikke kunne forstå hvordan vanlige folk fant seg i at de rikeste som handlet gjennom sine selskaper fikk bruke penger det ikke var betalt

Detaljer

Nasjonale og næringsmessige konsekvenser av nedgangen i oljeinntekter og investeringer. Ådne Cappelen Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå

Nasjonale og næringsmessige konsekvenser av nedgangen i oljeinntekter og investeringer. Ådne Cappelen Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå 1 Nasjonale og næringsmessige konsekvenser av nedgangen i oljeinntekter og investeringer Ådne Cappelen Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå 1 Mange studier av «oljen i norsk økonomi» St.meld nr.

Detaljer

Hvor mye av det gode tåler Norge?

Hvor mye av det gode tåler Norge? Hvor mye av det gode tåler Norge? HILDE C. BJØRNLAND HANDELSHØYSKOLEN BI Vårkonferansen, Spekter Sundvolden Hotel 9. og 10. mars 2011 Oljelandet Norge. Et av verdens rikeste land. Kilde: SSB Rike nå men

Detaljer

Vekst og fordeling i norsk økonomi

Vekst og fordeling i norsk økonomi Vekst og fordeling i norsk økonomi 24. mars 2015 Marianne Marthinsen Finanspolitisk talsperson, Ap 1. HVA STÅR VI OVERFOR? 1 Svak utvikling hos våre viktigste handelspartnere Europa et nytt Japan? 2 Demografiske

Detaljer

Situasjonen i norsk økonomi og viktige hensyn i budsjettpolitikken

Situasjonen i norsk økonomi og viktige hensyn i budsjettpolitikken Situasjonen i norsk økonomi og viktige hensyn i budsjettpolitikken YS inntektspolitiske konferanse 27. februar 28 Statssekretær Roger Schjerva, Finansdepartementet Disposisjon: Den økonomiske utviklingen

Detaljer

Stoltenbergs handlingsregel (parti-krati) om ikke å bruke mer enn 4 % er regelrett tatt ut

Stoltenbergs handlingsregel (parti-krati) om ikke å bruke mer enn 4 % er regelrett tatt ut Oljepolitikk/Oljefondet Fra kr. 988 milliarder kroner i tredje kvartal 2007 Til 2384 milliarder kroner juni 2009 Hvordan skal vi bruke alle disse pengene? Hvorfor vi vil bruke mer enn 4 % av overskuddet?

Detaljer

Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012

Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012 Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012 Lastet opp på www.oadm.no Oppgave 1 i) Industrisektoren inngår som konsum i BNP. Man regner kun med såkalte sluttleveringer til de endelige forbrukerne. Verdiskapningen

Detaljer

Hva hindrer investeringer til samfunnets beste?

Hva hindrer investeringer til samfunnets beste? Hva hindrer investeringer til samfunnets beste? Direktør Marianne Andreassen Senter for statlig økonomistyring (SSØ) Lerchendalkonferansen 11. januar 2011 12.01.2011 Senter for statlig økonomistyring Side

Detaljer

Visjon Vestlandet 2030

Visjon Vestlandet 2030 Visjon Vestlandet 2030 Intercity på Vestlandet i 2030 Bergen Stord Haugesund - Stavanger Regionale virkninger av Intercityforbindelse mellom Bergen - Stord - Haugesund - Stavanger Utarbeidet av: Oppdragsgivere:

Detaljer

Samfunnsregnskap Haplast Technology AS 2006

Samfunnsregnskap Haplast Technology AS 2006 Samfunnsregnskap Haplast Technology AS 2006 SAMFUNNSREGNSKAP Haplast Technology AS Verdiskaping i Haplast Technology AS Direkte import Verdiskaping i IMPORTERT AS Skatter og avgifter finansierer Bidrar

Detaljer

Økonomisk politikk. Han føyde til: men folk vet vel ikke om hva det er som skjer. Reidar Kaarbø, juli 2012. www.hvamenerpartiene.

Økonomisk politikk. Han føyde til: men folk vet vel ikke om hva det er som skjer. Reidar Kaarbø, juli 2012. www.hvamenerpartiene. Økonomisk politikk En forretningsadvokat sa engang til meg at han ikke kunne forstå hvordan vanlige folk fant seg i at de rikeste som handlet gjennom sine selskaper fikk bruke penger det ikke var betalt

Detaljer

dyrt Vil du betale 80 kroner for å sende et brev innen Norge?

dyrt Vil du betale 80 kroner for å sende et brev innen Norge? www.lomedia.no ADVARSEL! dyrt Vil du betale 80 kroner for å sende et brev innen Norge? dårlig Vil du være fornøyd med å få posten to ganger i uka? distriktsfiendtlig Vil du godta at næringslivet i distriktene

Detaljer

Utfordringer for norsk økonomi

Utfordringer for norsk økonomi Utfordringer for norsk økonomi Statssekretær Paal Bjørnestad Oslo,..15 Svak vekst i Europa, men norsk økonomi har klart seg bra Bruttonasjonalprodukt Sesongjusterte volumindekser. 1.kv. =1 Arbeidsledighet

Detaljer

Formuesskatt på arbeidende kapital bør avvikles

Formuesskatt på arbeidende kapital bør avvikles Formuesskatt på arbeidende kapital bør avvikles Alliansen for norsk, privat eierskap Februar 2013 Bredden av norsk næringsliv har gått sammen for å få fjernet skatt på arbeidende kapital Alliansen for

Detaljer

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005 EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne Adm. direktør Finn Bergesen jr., NHO. Det er en på mange måter uklar debatt vi for tiden opplever om

Detaljer

Todelt vekst todelt næringsliv

Todelt vekst todelt næringsliv Todelt vekst todelt næringsliv Aktualitetsuka, Universitetet i Oslo, 18. mars 2014 Hilde C. Bjørnland Perioder med globalisering, prosent 250 200 Population GDP pr capita 150 100 50 0 1870 1950 2000 North

Detaljer

Pensjonskonferanse Sandefjord 13.4.2016 Mathilde Fasting

Pensjonskonferanse Sandefjord 13.4.2016 Mathilde Fasting Pensjonskonferanse Sandefjord 13.4.2016 Mathilde Fasting Perspektivmeldingen 2013 - noen erfaringer - Kan skape debatt Kan bli mer politisk Kan bli mer transparent Kan bidra mer til faglig diskusjon Finansdepartementet

Detaljer

AKTUELL KOMMENTAR. Petroleumsfondsmekanismen og Norges Banks tilhørende valutatransaksjoner NR. 02 2014 FORFATTER: ELLEN AAMODT

AKTUELL KOMMENTAR. Petroleumsfondsmekanismen og Norges Banks tilhørende valutatransaksjoner NR. 02 2014 FORFATTER: ELLEN AAMODT AKTUELL KOMMENTAR Petroleumsfondsmekanismen og Norges Banks tilhørende valutatransaksjoner NR. 02 2014 FORFATTER: ELLEN AAMODT Synspunktene i denne kommentaren representerer forfatternes syn og kan ikke

Detaljer

Statsbudsjettseminar 2011

Statsbudsjettseminar 2011 Statsbudsjettseminar 2011 HILDE C. BJØRNLAND HANDELSHØYSKOLEN BI 6. oktober 2011 Plan Handlingsregelen Norge i verden Handlingsrommet fremover Handlingsregelen gir fleksibilitet i budsjettpolitikken Under

Detaljer

Samferdselsinvesteringer og deres virkninger på norsk økonomi Lars Myraune Stortingsrepresentant Høyre

Samferdselsinvesteringer og deres virkninger på norsk økonomi Lars Myraune Stortingsrepresentant Høyre Samferdselsinvesteringer og deres virkninger på norsk økonomi Lars Myraune Stortingsrepresentant Høyre Transportutvikling 1946-2009 Økning ant. Personbiler 1945-2010 Godstransport i perioden 1965-2009

Detaljer

Arbeid og velferd. Finansminister Sigbjørn Johnsen

Arbeid og velferd. Finansminister Sigbjørn Johnsen Arbeid og velferd Finansminister Sigbjørn Johnsen Norsk økonomi har greid seg bra Bruttonasjonalprodukt. Sesongjusterte volumindekser 1. kv. 25= 1 Arbeidsledighet (AKU), prosent av arbeidsstyrken Kilder:

Detaljer

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI?

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? 2015 Kvalitet, kunnskap og evne til fornyelse har i mer enn 100 år kjennetegnet industrien i Norge, og gjør det fremdeles. Disse ordene skal kjennetegne

Detaljer

Skatt, næringspolitikk og globalisering. Professor Guttorm Schjelderup Norges Handelshøyskole Statsbudsjettseminaret 08.10.2007

Skatt, næringspolitikk og globalisering. Professor Guttorm Schjelderup Norges Handelshøyskole Statsbudsjettseminaret 08.10.2007 Skatt, næringspolitikk og globalisering Professor Guttorm Schjelderup Norges Handelshøyskole Statsbudsjettseminaret 08.10.2007 Om skatte- og avgiftsopplegget Det er svært små endringer i skatte- og avgiftsopplegget

Detaljer

Forklar følgende begrep/utsagn: 1) Fast/flytende valutakurs. Fast valutakurs

Forklar følgende begrep/utsagn: 1) Fast/flytende valutakurs. Fast valutakurs Forklar følgende begrep/utsagn: 1) Fast/flytende valutakurs. Fast valutakurs Ved fast valutakurs griper sentralbanken aktivt inn i valutamarkedet med kjøp og salg for å holde den offisielle valutakursen.

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

POL 1002: SENSORVEILEDNING, VÅR 2011

POL 1002: SENSORVEILEDNING, VÅR 2011 POL 1002: SENSORVEILEDNING, VÅR 2011 Deler av oppgavene er krevende på dette studienivået. Kravene, særlig for å bestå eksamen, må tilpasses at enkelte av spørsmålene er vanskelige på dette nivået (jf.

Detaljer

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 HOVEDBUDSKAP Arbeid til alle er jobb nummer 1 Aldri har så mange av oss levd av eget arbeid. Arbeid gir individuell frihet,

Detaljer

Vekst og fordeling i norsk økonomi

Vekst og fordeling i norsk økonomi Endring i arbeidsløshetsprosent siste år (NAV-tall januar 16) Vekst og fordeling i norsk økonomi 2,5 2 1,5 11 fylker med forverring 1 Marianne Marthinsen Finanspolitisk talsperson, Ap,5 -,5 Svak utvikling

Detaljer

Oljens betydning for norsk økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Norges Handelshøyskole 5. april 2011

Oljens betydning for norsk økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Norges Handelshøyskole 5. april 2011 Oljens betydning for norsk økonomi Sentralbanksjef Øystein Olsen Norges Handelshøyskole 5. april 211 Hovedtemaer Oljerikdommen velsignelse eller forbannelse? Oljefond og handlingsregel Forvaltningen av

Detaljer

Penger og inflasjon. 1. time av forelesning på ECON 1310. 18. mars 2015

Penger og inflasjon. 1. time av forelesning på ECON 1310. 18. mars 2015 Penger og inflasjon 1. time av forelesning på ECON 1310 18. mars 2015 1 Penger og finansielle aktiva To typer eiendeler: Realobjekter (bygninger, tomter, maskiner, osv) Finansobjekter (finansielle aktiva):

Detaljer

Den norske modellen fremtidsrettet og konkurransedyktig?

Den norske modellen fremtidsrettet og konkurransedyktig? Den norske modellen fremtidsrettet og konkurransedyktig? Kristin Clemet Stavanger, 2 6.4.2 0 1 3 Velstanden brer seg Verdens velstand pr capita 8000 7000 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 1 101 201 301 401

Detaljer

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk 1 av 7 Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk Basert på Utenriksminister Børge Brendes tale ved Næringslivets konferanse for internasjonalisering og utvikling 16 februar 2016

Detaljer

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik 17 oktober 2012 En klassisk kredittdrevet finanskrise Finanskrisens sykel drevet av psykologi: Boom: Trigget av lav rente og (ofte)

Detaljer

Retningsvalget. Valget i 2013 blir et historisk retningsvalg for Norge. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle vår viktigste sak.

Retningsvalget. Valget i 2013 blir et historisk retningsvalg for Norge. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle vår viktigste sak. Retningsvalget Statsminister Jens Stoltenberg og LO-leder Gerd Kristiansen. FOTO: Bjørn A. Grimstad, LO-Aktuelt Valget i 2013 blir et historisk retningsvalg for Norge. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid

Detaljer

13.03.2013. Vekst, velstand og økonomisk politikk. Den samme formelen brukes igjen og igjen. Perspektivmeldingen.

13.03.2013. Vekst, velstand og økonomisk politikk. Den samme formelen brukes igjen og igjen. Perspektivmeldingen. Økonomisk vekst er ikke hokus-pokus Hvor ville du helst ha bodd, Sør- eller Nord-Korea? Vekst, velstand og økonomisk politikk Ketil Solvik-Olsen Finanspolitisk talsmann. Finanskomiteens nestleder Sør-Korea

Detaljer

Revidert nasjonalbudsjett 2008

Revidert nasjonalbudsjett 2008 Revidert nasjonalbudsjett 8 Finansminister Kristin Halvorsen 1. mai 8 Sterk vekst i fastlandsøkonomien Sterk vekst i fastlandsøkonomien... BNP for Fastlands-Norge. Prosentvis vekst fra året før I fjor

Detaljer

Utvalg for å vurdere praktiseringen av handlingsregelen

Utvalg for å vurdere praktiseringen av handlingsregelen 1..15 Norsk mal: Startside Utvalg for å vurdere praktiseringen av handlingsregelen Tips for engelsk mal Klikk på utformingsfanen og velg DEPMAL engelsk Eller velg DEPMAL engelsk under oppsett. Utvalgsleder

Detaljer

Forvaltning av ressursrikdom

Forvaltning av ressursrikdom Forvaltning av ressursrikdom Fast kurs for fellesarven Klaus Mohn, Professor University of Stavanger Business School http://www.uis.no/mohn Twitter: @Mohnitor JazzGass 2015 Molde, 14. juli 2015 1 50 år

Detaljer

Forvaltning av ressursrikdom

Forvaltning av ressursrikdom Forvaltning av ressursrikdom Fast kurs for fellesarven Klaus Mohn, Professor University of Stavanger Business School http://www.uis.no/mohn Twitter: @Mohnitor JazzGass 15 Molde, 1. juli 15 1 5 år med petroleumsverksemd

Detaljer

Oljeinntekter, pengepolitikk og konjunkturer

Oljeinntekter, pengepolitikk og konjunkturer Oljeinntekter, pengepolitikk og konjunkturer Visesentralbanksjef Jarle Bergo HiT 13. november 22 Petroleumsvirksomhet og norsk økonomi 1997 1998 1999 2 21 22 Andel av BNP 16,1 11,4 16, 17, 17, 18, Andel

Detaljer

Hvordan forbli en konkurransedyktig region?

Hvordan forbli en konkurransedyktig region? Hvordan forbli en konkurransedyktig region? Ragnar Tveterås Norrøna konferansen, Vitenfabrikken, 20.05.2014 Sentrale spørsmål Hva er konkurranseevne? Hvilke faktorer påvirker konkurranseevnen? Hvem påvirker

Detaljer

Norsk økonomi Utfordringer og muligheter. UMB 18.03.2014 Marianne Marthinsen Medlem av finanskomitèen (AP)

Norsk økonomi Utfordringer og muligheter. UMB 18.03.2014 Marianne Marthinsen Medlem av finanskomitèen (AP) Norsk økonomi Utfordringer og muligheter UMB 18.03.2014 Marianne Marthinsen Medlem av finanskomitèen (AP) Vår generasjonskontrakt Netto overføringer etter alder i 2010. 1000 kroner Kilde: Statistisk sentralbyrå

Detaljer

Representantforslag. S (2014 2015) Dokument 8: S (2014 2015)

Representantforslag. S (2014 2015) Dokument 8: S (2014 2015) Representantforslag. S (2014 2015) fra stortingsrepresentanten(e) Dokument 8: S (2014 2015) Representantforslag fra stortingsrepresentanten(e) om å nedsette ekspertutvalg for å utrede muligheten for å

Detaljer

10Velstand og velferd

10Velstand og velferd 10Velstand og velferd Norsk økonomi Norge et rikt land BNP bruttonasjonalproduktet Samlet verdi av ferdige varer og tjenester som blir produsert i et land i løpet av et år. Målestokk for et lands økonomiske

Detaljer

8.3.4 Garantier for banker og finanspolitikk... 8 9.0 Konklusjon... 9

8.3.4 Garantier for banker og finanspolitikk... 8 9.0 Konklusjon... 9 Innhold Forklar følgende begrep/utsagn:... 3 1.1... 3 Fast valutakurs... 3 Flytende valutakurs... 3 2.1... 3 Landet er i en realøkonomisk ubalanse hvor både statsbudsjettet og handelsbalansen viser underskudd...

Detaljer

Joachim Høegh-Krohn, Trondheim 17. september 2014. Kapitalforvaltning er den nye oljen: Om kompetent kapital, aktivt eierskap og verdiskaping

Joachim Høegh-Krohn, Trondheim 17. september 2014. Kapitalforvaltning er den nye oljen: Om kompetent kapital, aktivt eierskap og verdiskaping Joachim Høegh-Krohn, Trondheim 17. september 2014 Kapitalforvaltning er den nye oljen: Om kompetent kapital, aktivt eierskap og verdiskaping 1 2 Kapital er den nye oljen Norge bør ha ambisjon om å bli

Detaljer

Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad

Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad Bakgrunn Tilbakevendende debatt om industriens død Det postindustrielle samfunn trenger vi ikke lenger industri? Utsalg av viktige industribedrifter

Detaljer

FRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget

FRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 5/12 FRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget 1. i sammenlikning 2. Doble underskudd

Detaljer

Er det lagt til rette for eierskifter i Norge? Seminar om eierskifte Bodø 13. januar 2007 Inger Aarvig, NHO

Er det lagt til rette for eierskifter i Norge? Seminar om eierskifte Bodø 13. januar 2007 Inger Aarvig, NHO Er det lagt til rette for eierskifter i Norge? Seminar om eierskifte Bodø 13. januar 2007 Inger Aarvig, NHO NHO Norges største nærings- og arbeidsgiverorganisasjon 17.100 medlemsbedrifter med 450.000 årsverk

Detaljer

Fremtiden for norsk industri

Fremtiden for norsk industri Fremtiden for norsk industri Adm. dir. Stein Lier-Hansen, Norsk Industri 8 års rød-grønn flertallsregjering Tett samarbeid med regjeringen om industriens kampsaker mye oppnådd Interessant at rødgrønne

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Den økonomiske situasjonen Per Richard Johansen, Srategikonferanse Hordaland, 24/1-12

Den økonomiske situasjonen Per Richard Johansen, Srategikonferanse Hordaland, 24/1-12 Den økonomiske situasjonen Per Richard Johansen, Srategikonferanse Hordaland, 24/1-12 Europeisk konjunkturnedgang hvordan rammes Norge? Moderat tilbakeslag som først og fremst rammer eksportindustrien

Detaljer

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen RAPPORT 2 2015 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen ROGALAND TREKKER NED Bedriftene i Rogaland er de mest negative til utviklingen, kombinert med

Detaljer

LITT OM FORMUESKATTEN

LITT OM FORMUESKATTEN LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 12/12 LITT OM FORMUESKATTEN 1. Gjelder personers formue og ikke bedriftenes 2. Mye eller lite? 3. Fordeling av skattebyrden 4. Synkende

Detaljer

Finansdepartementets forvaltning av Statens pensjonsfond -Utland. Ekspedisjonssjef Martin Skancke Seminar CME 24. april 2007

Finansdepartementets forvaltning av Statens pensjonsfond -Utland. Ekspedisjonssjef Martin Skancke Seminar CME 24. april 2007 s forvaltning av Statens pensjonsfond -Utland Ekspedisjonssjef Martin Skancke Seminar CME 24. april 2007 1 Disposisjon Styringen av Statens pensjonsfond Arbeidet med investeringsstrategi Måling av avkastning

Detaljer

Produktivitetsutfordringer for fremtidens velferd. Særlige utfordringer i offentlig sektor? Jørn Rattsø, NTNU

Produktivitetsutfordringer for fremtidens velferd. Særlige utfordringer i offentlig sektor? Jørn Rattsø, NTNU Produktivitetsutfordringer for fremtidens velferd. Særlige utfordringer i offentlig sektor? Jørn Rattsø, NTNU Akademikerne, 23. oktober 2014 Offentlig sektor forenklet, fornyet, og forbedret? s mandat

Detaljer

Næringslivets økonomibarometer 3.kvartal: Lyspunkter men investeringene uteblir

Næringslivets økonomibarometer 3.kvartal: Lyspunkter men investeringene uteblir Foto: Jo Michael Næringslivets økonomibarometer 3.kvartal: Lyspunkter men investeringene uteblir Tor Steig, sjeføkonom NHO Den aktuelle markedssituasjonen NHO bedriftene Høst 10 Vår 10 Høst 09 Vår 09 Høst

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Geir Arntzen - NAV Sør-Trøndelag Disposisjon Utvikling den siste perioden Utfordringer Forslag til løsninger Etterspørsel og tilbud av arbeidskraft

Detaljer

Norsk økonomi i en turbulent tid. Elisabeth Holvik Sjeføkonom

Norsk økonomi i en turbulent tid. Elisabeth Holvik Sjeføkonom Norsk økonomi i en turbulent tid Elisabeth Holvik Sjeføkonom Norsk økonomi rammet av 4 strukturelle endringer Oljealder på hell Eldrebølge Svakere produktivitetsvekst Lavere kredittvekst som følge av allerede

Detaljer

Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft. 3. september 2013 Statssekretær Hilde Singsaas

Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft. 3. september 2013 Statssekretær Hilde Singsaas Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft 3. september 213 Statssekretær Hilde Singsaas 1 Den norske modellen virker Ulikhet målt ved Gini koeffisent, Chile Mexico,4,4 Israel USA,3,3,2 Polen Portugal

Detaljer

Eldrebølgen og pensjonsutfordringen

Eldrebølgen og pensjonsutfordringen Eldrebølgen og pensjonsutfordringen Slapp av det ordner seg eller gjør det ikke det? Eldrebølgen og pensjonsutfordringen Spleiselag eller Svarteper? I Norge dobles antallet personer over 65 år fra 625.000

Detaljer

Fra Manhattan til Bremanger. Hvordan svingninger i internasjonal økonomi slår ned i norske kommuner

Fra Manhattan til Bremanger. Hvordan svingninger i internasjonal økonomi slår ned i norske kommuner Fra Manhattan til Bremanger Hvordan svingninger i internasjonal økonomi slår ned i norske kommuner Steinar Strøm, Universitetet i Torino, Italia Direkte nedslag, direkte kontakter mellom norske kommuner

Detaljer

Hva trenger Norge? Abelias 10 forslag for kunnskapsvekst

Hva trenger Norge? Abelias 10 forslag for kunnskapsvekst Hva trenger Norge? Abelias 10 forslag for kunnskapsvekst Utfordringene Det er en sammenheng mellom forskning og utvikling (FoU) og økonomisk vekst. Land som fornyer næringslivet gjennom FoU og moderniserer

Detaljer

Næringslivets behov for forskning. President i Tekna, Marianne Harg

Næringslivets behov for forskning. President i Tekna, Marianne Harg Næringslivets behov for forskning President i Tekna, Marianne Harg Hovedpoeng Forskning er risikosport - bedriftene ønsker så høy og sikker avkastning og så lav risiko som mulig For samfunnet er det viktig

Detaljer

Budsjettet for 2007. Finansminister Kristin Halvorsen 6. oktober 2006. Et budsjett som gjør forskjell, et budsjett for..

Budsjettet for 2007. Finansminister Kristin Halvorsen 6. oktober 2006. Et budsjett som gjør forskjell, et budsjett for.. Budsjettet for 7 Finansminister Kristin Halvorsen. oktober Et budsjett som gjør forskjell, et budsjett for.. Fellesskap og velferd Rettferdig fordeling Økt verdiskaping i hele landet Mer kunnskap og forskning

Detaljer

NTVAs Industrielle Råd 1. mars 2012 «Fem myter om industriens død» Harald Kjelstad

NTVAs Industrielle Råd 1. mars 2012 «Fem myter om industriens død» Harald Kjelstad NTVAs Industrielle Råd 1. mars 2012 «Fem myter om industriens død» Harald Kjelstad Myter 1. Det moderne Norge trenger ikke industri 2. Vi mangler kapital 3. Vi mangler forskning og utvikling 4. Vi skal

Detaljer

AKTUELL KOMMENTAR. Petroleumsfondsmekanismen og Norges Banks valutatransaksjoner NR. 1 2016 MARIE NORUM LERBAK, KRISTIAN TAFJORD OG MARIT ØWRE-JOHNSEN

AKTUELL KOMMENTAR. Petroleumsfondsmekanismen og Norges Banks valutatransaksjoner NR. 1 2016 MARIE NORUM LERBAK, KRISTIAN TAFJORD OG MARIT ØWRE-JOHNSEN Petroleumsfondsmekanismen og Norges Banks valutatransaksjoner NR. 1 2016 MARIE NORUM LERBAK, KRISTIAN TAFJORD OG MARIT ØWRE-JOHNSEN Synspunktene i denne kommentaren representerer forfatternes syn og kan

Detaljer

HØYRES SAMFERDSELSPOLITIKK

HØYRES SAMFERDSELSPOLITIKK HØYRES SAMFERDSELSPOLITIKK LØSNINGER I VEST Øyvind Halleraker (H) Transport- og kommunikasjonskomiteen Bergen, 25.8.2011 På tide med Høyrepolitikk! SIST HØYRE HADDE SAMFERDSELSMINISTEREN KORT OPPSUMMERT

Detaljer

MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv.

MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv. MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv. HOVEDPUNKTER: Folk ønsker fortsatt å jobbe i privat fremfor offentlig sektor.

Detaljer

Verdiskapingsanalyse for norske aktive eierfond 2011

Verdiskapingsanalyse for norske aktive eierfond 2011 Norsk Venturekapitalforening (NVCA) Verdiskapingsanalyse for norske aktive eierfond 2011 Utført av Menon Business Economics Menon Business Economics 01.12.2011 2 VERDISKAPINGSANALYSE FOR NORSKE AKTIVE

Detaljer

Fremmedkapital, hvordan påvirker makroøkonomien fremmedkapitalmarkedet. Paul Carsten Holst 12. September 2012 Narvik

Fremmedkapital, hvordan påvirker makroøkonomien fremmedkapitalmarkedet. Paul Carsten Holst 12. September 2012 Narvik Fremmedkapital, hvordan påvirker makroøkonomien fremmedkapitalmarkedet Paul Carsten Holst 12. September 2012 Narvik Agenda Utsiktene for internasjonal økonomi Annerledeslandet Norge Hva skjer i de norske

Detaljer

H/ringssvar - Børmerutvalget (2015:14) Bedre beslutningsgrunnlag, bedre styring

H/ringssvar - Børmerutvalget (2015:14) Bedre beslutningsgrunnlag, bedre styring ARBEIDSGIVERFORENINOEN Fina nsdepartementet Oslo, 01.03.2076 Vår ref. 64902/H567 H/ringssvar - Børmerutvalget (2015:14) Bedre beslutningsgrunnlag, bedre styring Vi viser til h6ringsbrev datert 1. desember

Detaljer

Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 2012

Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 2012 Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 1 Hvordan oppstod finanskrisen? 1. Kraftig vekst i gjeld og formuespriser lave lange renter 1 Renteutvikling,

Detaljer

Forskningens betydning for det norske næringsliv

Forskningens betydning for det norske næringsliv Forskningens betydning for det norske næringsliv Statssekretær Helle Hammer Grenland 24. september 2003 Norge er mulighetenes land Høyt utdannet arbeidskraft og relativt rimelige eksperter Avansert forskning

Detaljer

Markedsuro. Høydepunkter ...

Markedsuro. Høydepunkter ... Utarbeidet av Obligo Investment Management August 2015 Høydepunkter Markedsuro Bekymring knyttet til den økonomiske utviklingen i Kina har den siste tiden preget det globale finansmarkedet. Dette har gitt

Detaljer

Maritimt Utdanningsforums Fagkonferanse 20.11.06 Statssekretær Frode Berge Kielfergen MS Color Fantasy (kl.11:15, varighet 30 min.

Maritimt Utdanningsforums Fagkonferanse 20.11.06 Statssekretær Frode Berge Kielfergen MS Color Fantasy (kl.11:15, varighet 30 min. 1 Maritimt Utdanningsforums Fagkonferanse 20.11.06 Statssekretær Frode Berge Kielfergen MS Color Fantasy (kl.11:15, varighet 30 min.) Kjære alle sammen, Takk for invitasjonen! Da vi for litt over ett år

Detaljer

Hans-Christian Gabrielsen Produktivitet og kontinuerlig forbedring

Hans-Christian Gabrielsen Produktivitet og kontinuerlig forbedring Hans-Christian Gabrielsen Produktivitet og kontinuerlig forbedring LO og forbedringsarbeid TWI tiltakene i Marshallhjelpen etter 2.VK. Produksjonsutvalgene i HA, LO-NHO Teknologiseringen av arbeidslivet

Detaljer

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder TRE RÅD FOR VIDEREKOMNE http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning I denne e boken skal jeg ta for meg tre råd for hvordan man kan komme videre, gitt at man har det grunnleggende på plass. Dette er altså

Detaljer

Næringskonsulentsamling. Brekstad 17. og 18. mars 2010 Vigdis Harsvik

Næringskonsulentsamling. Brekstad 17. og 18. mars 2010 Vigdis Harsvik Næringskonsulentsamling Brekstad 17. og 18. mars 2010 Vigdis Harsvik Innovasjon Norge - ett fokus Utløse bærekraftige innovasjoner som gir økt konkurransekraft og attraktive arbeidsplasser Foto: Siv Nærø

Detaljer

Kunnskapssatsing med nye byggesteiner. Foto: Colourbox

Kunnskapssatsing med nye byggesteiner. Foto: Colourbox Kunnskapssatsing med nye byggesteiner Foto: Colourbox Forsknings- og innovasjonspolitikk i 2009 Stortingsmelding om innovasjon Stortingsmelding om forskning Nedgangstider og økt søkning til høyere utdanning

Detaljer

Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012)

Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012) Dato: 14. mai 2012 Til Stortingets Næringskomité Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012) Innledning Akademikere er sterkt overrepresentert som entreprenører i Norge og

Detaljer

En politikk for økt produktivitet overordnede mål

En politikk for økt produktivitet overordnede mål Produktivitetskommisjonen Vår dato [Dokumentdato] v/sekretariatet Finansdepartementet Postboks 8008 Dep Deres dato 0030 OSLO Vår referanse Deres referanse Innspill fra NHOs produktivitetspanel til produktivitetskommisjonen

Detaljer