Trygg økonomisk styring. Temahefte til om Arbeiderpartiets økonomiske politikk. Arbeiderpartiet.no

Transkript

1 Trygg økonomisk styring Temahefte til om Arbeiderpartiets økonomiske politikk Arbeiderpartiet.no

2 Innhold Del 1: Vårt hovedbudskap... 2 Del 2: Hva vil vi?... 3 del 3: Noen resultater... 5 Del 4: Viktige skillelinjesaker... 8 Del 5: Påstander vi møter

3 DEL 1: VÅRT HOVEDBUDSKAP For å sikre arbeid til alle, må vi ha trygg økonomisk styring. Europa er inne i sin verste krise siden andre verdenskrig. Over 25 millioner mennesker er nå arbeidsledige i Europa. Særlig unge blir hardt rammet. Mange land må kutte i viktige velferdstilbud. Den økonomiske krisen har blitt til en sosial krise. I Norge har vi så langt unngått den økonomiske utryggheten mange møter i Europa. Norsk økonomi går godt. Dette er ikke noe som har kommet av seg selv. Oljeinntektene har gitt oss store muligheter, men det handler også om politiske valg og trygg økonomisk styring. Sysselsettingen er rekordhøy og lønnsomheten god i Norge. Siden 2005 er det skapt over nye arbeidsplasser. To av tre har kommet i privat sektor. At vi skaper flere arbeidsplasser, er et tegn på at det går godt i økonomien vår, og på at norske bedrifter fortsatt hevder seg i konkurranse med andre. En ansvarlig økonomisk politikk handler også om rettferdighet. For oss er det viktig at alle betaler etter evne. Norges aller rikeste skal ikke være nullskatteytere. Alle skal bidra. Hold orden i norsk økonomi er beskjeden vi får fra arbeidstakere og bedriftsledere. Det skal vi gjøre. Vi skal fortsette å føre en ansvarlig økonomisk politikk, for å sikre folks arbeidsplasser, norsk verdiskapning og vår felles velferd. Norge har ikke råd til økonomiske eksperimenter. Vi tar Norge videre med trygg økonomisk styring. 2

4 DEL 2: HVA VIL VI? Skape morgendagens arbeidsplasser Verdiskaping er grunnlaget for velferd. Derfor vil Arbeiderpartiet føre en aktiv næringspolitikk, som legger til rette for et nyskapende, kunnskapsbasert og miljøvennlig næringsliv. Norsk næringsliv møter økende internasjonal konkurranse. Norge skal ikke møte denne konkurransen med lavere lønn og press på arbeidstakernes rettigheter. Vi må møte konkurransen ve då satse på kunnskap og kompetanse slik at vi kan skape nye og bedre produkter og organisere produksjonen bedre. Norge må satse strategisk på de områdene hvor vi har spesielle forutsetninger for å lykkes, hvor vi har særskilt kompetanse og hvor vi har sterke næringsklynger å bygge videre på blant annet for å være ledende på sjømat, maritim virksomhet, petroleum, energi, miljøteknologi og reiseliv. Sikre et skattenivå som finansierer gode velferdstjenester Velferdssamfunnet er et spleiselag. Arbeiderpartiet vil ha et skatte- og avgiftssystem som gir stabile inntekter til fellesskapet fremmer sysselsetting, rettferdig fordeling og et bedre miljø, og som bidrar til å opprettholde arbeidsplasser og bosetting i distriktene. Vi må ha et skattenivå som gjør det mulig å finansiere gode velferdstjenester, samtidig som det oppfattes som rimelig og rettferdig. Skattenivået totalt sett er ikke økt i forhold til 2004, men vi har omfordelt ved at de som har store utbytter og store formuer betaler mer, mens de som har lite betaler mindre skatt. Vi vil holde samlede skattene og avgiftene på samme nivå som i dag også i neste stortingsperiode og opprettholde formueskatten, men fortsette arbeidet med endringer som bidrar til mer rettferdig fordeling og bedre rammebetingelser for næringslivet. Forenkling for næringslivet Det skal være lett å skape sin egen arbeidsplass i Norge. For å bidra til dette er det viktig å fjerne unødvendige hindringer for næringslivet. Først tok vi revisjonsplikten, nå vil vi gjøre nye historiske kutt i norsk næringslivs administrative kostnader. Vi har sagt at vi skal redusere næringslivets administrative byrder med 10 milliarder kroner innen utgangen av Vi er i rute i forhold til å nå målet, og samlet sett nærmer besparelsene for næringslivet seg nå 3 milliarder kroner. Sånn bidrar vi til at bedriftene kan bruke minst mulig tid på administrative oppgaver som er pålagt dem i lover og forskrifter, og mest mulig tid på å drive og utvikle virksomheten. Forskning og nyskaping For å skape morgendagens arbeidsplasser må vi satse på forsking og nyskaping. Det gjør vi. Forskning har hatt en realvekst på hele 32 % de siste sju årene, mens handlingsrommet i budsjettet i sin helhet har økt med 12,5 %. Vår offentlige forskningsinnsats målt i BNP per innbygger er best i Norden, og nest best blant alle OECD-landene. Den offentlige FoU-innsatsen i Norge er altså høy, men næringslivets andel er lavere enn våre naboland. Gjennom offentlig finansiering til programforskning og f.eks. Sentre for fremragende 3

5 forskning, kan vi prioritere på hvilke felter vi skal være verdensledende. Vi legger også stor vekt på internasjonalt samarbeid. Det avgjørende for vår fremtidige konkurransekraft er at det hver dag skjer verdiskaping, fornyelse og omstilling i norsk næringsliv, og at vi har folk og bedrifter som driver frem nye ideer, produkter og tjenester. Bygge landet videre Vi vil bygge landet videre. 19. mars 2012 rundet vi fem millioner innbyggere her i landet. Om bare 17 år, i 2029, vil vi være 6 millioner. De neste årene vil derfor handle mye om å bygge infrastruktur for å håndtere denne veksten. Vi skal fortsette tidenes samferdselsløft, og sørge for gode veier og pålitelige jernbanesystemer. Alle trenger en god bolig, derfor vil vi ha en ny og aktiv boligpolitikk. For å holde tritt med at Norge vokser må vi forenkle planprosesser og ta helhetlige grep. Offentlige tjenester skal bli enklere og mer tilgjengelige. Verne om handlingsregelen Handlingsregelen er en regel norske politikere (minus Frp) har blitt enige om, og som sier hvordan vi gradvis kan bruke mer og mer oljepenger, uten at vi risikerer overoppheting av økonomien som setter norske arbeidsplasser i fare. Eksistensen av handlingsregelen og at vi har valgt å følge den er det viktigste bidraget til trygg økonomisk styring i Norge i vår tid. Trappes bruken av inntektene for mye og for raskt opp, presser vi konkurranseutsatte næringer ut. Og da kan omstillingene i norsk økonomi bli unødig og ubehagelig store, når oljeinntektene etter hvert avtar. Handlingsregelen er mer enn en økonomisk krittstrek. Den er en samfunnskontrakt mellom oss som politikere og det norske folk som vekslende regjeringer har forholdt seg til over tid. Siden 2001 har vi brukt ti år på å bygge opp den legitimiteten og troverdigheten som er nødvendig. Den troverdigheten må vi ikke skusle vekk. Vi har trygghet fordi vi har forutsigbarhet og ansvarlighet. Folk har tillit til norsk økonomi fordi vi har gitt dem grunn til det. Reglen funker fordi den har tillit. Og den har tillit fordi vi følger den. 4

6 DEL 3: NOEN RESULTATER De viktigste resultatene våre på det økonomiske området handler om at vi har klart å beholde Europas laveste ledighet igjennom krisa, at vi har flere sysselsatte enn noen gang her i landet, og at det har blitt skapt nye arbeidsplasser her i landet siden Det viktigste målet med en trygg økonomisk styring er å sørge for at alle er i arbeid. Det er vår arbeidsinnsats som er grunnlaget for vårt gode velferdssamfunn. Vi har Europas laveste arbeidsledighet Industriproduksjonen er rekordhøy 5

7 Rammevilkårene for næringslivet er blant verdens beste Norge gjør det bra på internasjonale rankinger for næringslivet. Vi kom for eksempel på 6.plass på Verdensbankens kåring over hvor det er best å drive business. På indeksene Global Competitiveness Index fra organisasjonen World Economic Forum og World Competitiveness Index fra Institute for Management Development gjør vi det bedre nå enn vi gjorde i I tillegg gjør vi det også veldig bra på Legatum Prosperity index som måler et lands samlede velstand og lykke. Der er vi nummer 1 i verden. Også FN har kåret Norge til verdens beste land å bo i. Kåringene viser at vi klarer å både skape verdier og fordele dem på en god måte. Det skal vi fortsette med. Fordi det gir oss trygge mennesker som våger å satse, og som er avgjørende for Norges fremtidige vekst og konkurransekraft. 6

8 Vi satser på kommuneøkonomi - 60 milliarder siden 2005 Rekordsatsningen har for eksempel gitt oss 70 nye årsverk i pleie og omsorg hver uke siden Økning i sysselsatte i kommunal sektor fra år til år rød vs.blå regjering (kilde:nasjonalbudsjettet) Rekordsatsing på vei og bane Veksten i bevilgninger over statsbudsjettet til vei og bane har vært på 64 prosent. Tilsvarende vekst sist Høyre satt i Regjering var 6 prosent. Det bevilges i ,4 milliarder kroner mer i året til veg og bane enn da vi overtok. 7

9 DEL 4: VIKTIGE SKILLELINJESAKER Skatt FrP har bekreftet at de ønsker skattekutt på 100 mrd. kroner 1. Høyre har sagt at de vil kutte skattene med rundt 25 mrd. kroner 2. Med sine alternative budsjetter er begge i rute til å nå disse målene i løpet av en fireårsperiode. Vi kan dermed regne med at en regjering med Høyre og FrP vil bli enige om skattekutt et eller annet sted mellom 25 og 100 mrd. kroner Alternative budsjett Høyre prioriteter å kutte skattene mest for de som har mest. Folk flest får skattekutt på rundt en hundrelapp per måned, mens de med inntekter over 3 mill. kroner får i skattekutt i året om lag 40 ganger så mye. Høyres forslag til kutt i formuesskatten beløper seg til 2,9 mrd. kroner i deres alternative budsjett. Halvparten av dette tilfaller dem med inntekt på kroner eller mer. Bruttoinntekt inkl. skattefrie ytelser. Tusen kroner Antall Skatt med Regjeringens forslag Endring i skatt sammenlignet med Regjeringens forslag og over I alt Kilde: Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE- Skatt /Budsjettsporsmal/60810/Hyre588/?query=minstefradrag&all=true&parti= Høyre gir med den ene hånda og tar tilbake med den andre med renter Tar vi utgangspunkt i en gjennomsnittlig småbarnsfamilie, hvor begge foreldrene jobber, og de har to barn i barnehage, får foreldrene om lag 3000 kroner i skattekutt med Høyres opplegg. 1 «De som slipper FrPs seddel ned i valgurnen neste år, er garantert at Frp vil jobbe for alle de skattelettene Torgeir Micaelsen viser til» - Christian Tybring- Gjedde i debatt på Sytten tretti, «Jeg synes det er et flott utgangspunkt å ha 100 milliarder som mål, å kutte skattene og avgiftene med det» - Christian Tybring- Gjedde på Politisk kvarter Bent Høie på framleggelsen av Høyre programutkast 8

10 Samtidig øker Høyre foreldrebetalingen i barnehagen med 200 kr/mnd 3. Det utgjør 4400 kroner i økte kostnader til den samme familien, som altså kommer ut i tap med Høyres opplegg. I tillegg øker Høyre matmomsen og innfører plastposeavgift, som må antas å påføre familien ytterligere kostnader. Høyre sier de gir skattekutt til folk flest. Det er et forsøk på å villede velgerne. Høyre prioriterer skattekutt: Høyre snakker om forsking, utdanning, infrastruktur og vekstfremmende skattekutt som sine viktigste prioriteringer. I deres alternative budsjetter for denne fireårsperioden har de i gjennomsnitt prioritert om lag 7 ganger så mye til skattekutt som til kunnskap og forskning, og om lag 4 ganger så mye som til vei og infrastruktur. Dette avslører Høyres bløff. Deres viktigste prioritering er og blir skattekutt. 2013: Skattekutt: 8,9 mrd. Kunnskap og forsking: 2,3 mrd. Samferdsel: 1,45 mrd. Kilde: Alt.bud. s , 39 og : Skattekutt: 12,5 mrd. Kunnskap og forsking: 1,3 mrd. Veiinvesteringer: 3 mrd. Kilde: Alt. bud. s. 7, 11 og : Skattekutt: 12 mrd. Forskning: 2 mrd. Samferdsel: 3,3 mrd. Kilde: Alt. bud. s. 7 og : Skattekutt: 10 mrd. Forskning: 1 mrd. Veiinvesteringer: 3 mrd. Kilde: Alt. bud. s. 4, 5 og 6 Ska`eku` Kunnskap og forskning Samferdsel FrP kutter skattene med rundt 25 mrd. I tidligere alternativbudsjetter har fordelingseffekten vært svært skjev. Når de peker på at de største skattekuttene kommer «folk flest» til gode i dette 3 Høyres alternative statsbudsjett, s

11 budsjettet betyr bare det at skattekuttene de foretar seg de neste årene kommer til å se enda verre ut fordelingsmessig. Formuesskatt Med Høyre og FrP vil forskjellene øke betydelig, blant annet gjennom fjerning av formuesskatten. Det er dobbelt usosialt. Det er usosialt fordi det blir mindre penger i felleskassen til å betale for skole, omsorg og veier. I tillegg er det usosialt fordi det innebærer at de som har mest, skal bidra mindre til fellesskapet. Inntektene fra formuesskatten har fra og med 2006 til 2012 gitt om lag 85 mrd. kroner i kassa. Det er mer enn den samlede utgiftsveksten på samferdsel, bistand, kultur, forskning, barnehager, NAV og drift av politiet i samme periode. Det tilsvarer drift av om lag sykehjemsplasser i disse 7 årene. Effekter av å fjerne formuesskatten (alt annet likt): Formuesskatten utgjør om lag 15,5 mrd. kroner. Om lag halvparten betales av landets 2,5 pst. rikeste. De med 100 mill. kroner eller mer i nettoformue, får et skattekutt på 3,7 mill. kroner i snitt. Det tilsvarer 60 pst. av skatten de betaler De 100 rikeste i landet får et skattekutt på 79 pst. 162 av landets 1000 rikeste vil betale mindre i skatt enn en gjennomsnittlig lønnstaker Kommunene taper om lag 10 mrd. kroner direkte. 10

12 OPS OPS er en form for lånefinansiering som skal betjenes av framtidige bevilgninger. I realiteten betyr det en forskuttering av framtidige statsbudsjett. I Norge har vi ikke noe behov for å finansiere statlige utbygginger med lån. Lånefinansiering endrer ikke på det faktum at enhver investering i vei medfører kostnader. Forsøk på å holde statsutgifter utenom det ordinære budsjettet vil bli gjennomskuet og kan skape usikkerhet om innretningen av finanspolitikken i årene framover. Det ser for øvrig heller ikke ut til at land som har utvist stor kreativitet for å holde utgifter og forpliktelser utenfor statsbudsjettet, har gode erfaringer med slikt. Det lønner seg sjelden å kjøpe varer på kreditt! Høyre hevder OPS vil gi raskere og billigere samferdselsutbygginger. De hevder dette er moderne. OPS kan sammenlignes med å kjøpe på kreditt, en lånefinansiering som skal betjenes av framtidige bevilgninger. I de aller fleste sammenhenger er det dyrere å kjøpe på avbetaling enn å betale kontant. De tre norske OPS- prosjektene har blitt bygd raskt, men samtidig viser det seg at offentlige prosjekter, som fellesprosjektet E6 og Dovrebanen nord for Oslo, bygges like raskt som OPS- prosjektene. Dermed tyder alt på at det er bedre både for bilistene og skattebetalerne at vi videreutvikler flere prosjekter med dette som mal. Storbritannia er ett av flere europeiske land som har fått økonomiske problemer på grunn av de mange OPS- prosjektene. Dette fordi det skjuler aktivitet og kommende utgifter ved å holde prosjektene utenfor budsjettet. Storbritanninas finansminister fra det konservative partiet uttrykte i en pressemelding 15. november 2011 at det skal foretas en grunnleggende gjennomgang av hele bruken av OPS med sikte på å finne en annen modell med lavere kostnader. Bakgrunnen for endringene er at finansieringskostnadene for private har økt som følge av finanskrisen, i tillegg til at OPS fort bidrar til skjult gjeldsoppbygging. Arbeiderpartiet vil heller fortsette å prioritere samferdselsinvesteringer høyt i årene som kommer, og se på nye måter å gjennomføre effektive prosjekter på. 11

13 Oljepenger Særlig Fremskrittspartiet ønsker å bruke mer av oljepengene i dag, framfor å spare til framtidige generasjoner. Dette vil kunne sette norsk økonomi over styr og true norske arbeidsplasser. I dag er det allerede høy aktivitet i norsk økonomi. Det er lite ledig arbeidskraft, lav rente og mange bruker mer penger enn før. Om staten i en slik situasjon ønsker å bruke mye mer penger enn den allerede gjør, kan det bidra til å presse opp priser og lønninger. Penger er grunnleggende sett et byttemiddel for å få arbeidskraft. Hvis vi bruker for mye penger, uten at det finnes ledig arbeidskraft, fører det ikke til at flere oppgaver blir utført, men til at priser og lønninger presses opp. Det er da stor fare for at økt bruk av oljepenger ikke vil gi oss bedre tjenester, men bare dyrere tjenester. Dette kan igjen føre til at rentene øker, og krona blir mer verdt noe som gjør at norske varer blir dyrere. Hvis norske varer blir dyrere går det sterkt ut over industri og andre næringer som er avhengig av å konkurrere med utlandet. Om de næringer som konkurrere med utlandet får dårligere kår, mister vi arbeidsplasser og inntekter. Bruker vi for mye penger nå, risikerer vi altså å skade økonomien slik at vi ødelegger for verdiskaping og velferd på lang sikt. Det vil ikke Arbeiderpartiet være med på. Vi vil bruke så mye oljepenger vi kan både til velferd og investeringer, men ikke så mye at vi får gjeldskrise og store tap av arbeidsplasser. Faktaboks: Pensjonsfondet og generasjonskontrakten Vi som lever i dag må dekke våre behov uten å ødelegge kommende generasjoners mulighet til å dekke sine. Ikke bare våre barn, men også deres barn og barnebarn. Det er dette vi kaller generasjonskontrakten kontrakten til våre barn og barnebarn om at vi skal ta vare på og forvalte samfunnet på en god måte. Derfor må vi føre en ansvarlig økonomisk politikk, og hvor vi ikke låner for mye av våre barn gjennom en for stor bruk av oljepengene. Oljeformuen må forvaltes slik at også framtidige generasjoner får glede av den. Dagens høye inntekter fra petroleumsvirksomhet kan ikke betraktes som inntekter i vanlig forstand. Siden olje og gass ikke er fornybare ressurser, er dette bare en flytting av formue fra verdier i bakken til verdier på bok. Vi tar ut store deler av oljeformuen på noen få år fordi det er mest effektivt. Men det betyr ikke at vi kan bruke alle pengene på en gang. Vi vil trenge dette fondet for å betale de pensjonsforpliktelser vi vet vi vil få i framtida. Derfor har det gamle Oljefondet skiftet navn til Pensjonsfondet (Statens Pensjonsfond Utland). Fondet forvaltes av Norges Bank, som investerer pengene i utenlandske aksjer, obligasjoner og eiendom på en måte som skal gi høy gevinst, men lav risiko. Så lenge vi fortsetter å putte alle pengene vi tar opp fra oljen inn i fondet, vil det fortsette å vokse så lenge vi har olje. Det er som et stort bankinnskudd hvor vi bare bruker den renta vi får hvert år. Bruker vi bare rentene spiser vi ikke av selve kapitalen og den kan i prinsippet vare evig. Det blir som vår egen Sereptas krukke som aldri slutter å gi. Sånn gjør vi forbigående inntekter til en evigvarende formue for oss, våre barn og våre barnebarn. Det gir trygghet for framtida. 12

14 DEL 5: PÅSTANDER VI MØTER «Det er bare på grunn av oljeinntektene at vi klarer oss gjennom krisa» Høyre sier ofte at vi først og fremst har vært heldige i Norge og at det er pga. oljepengene at vi kom oss gjennom finanskrisa med Europas laveste ledighet og fortsatt høy aktivitet i norske bedrifter. Men det er jo ikke sånn at olja mirakuløst dukket opp i 2005! Og både vi og andre land har hatt nedturer selv med olje. Hvordan vi tar oss gjennom en krise som finanskrisa er poltikk det er valg av en retning og en metode og vi lyktes. Sverige valgte Høyres skattekutt, vi valgte offentlige investeringer. I dag har vi en arbeidsledighet på under 3 prosent, Sverige har over 7 prosent. Hvem lyktes best? Å pusse opp skoler, veier og andre offentlige bygg var en langt smartere medisin enn svenske skattekutt til de som allerede hadde mer enn nok til salt i maten. «Norge mangler konkurransekraft» Norge har stor konkurransekraft! Høyre må slutte å snakke Norge ned! Vi har et veldrevet samfunn, høy kompetanse, gode velferdsordninger og stabile rammebetingelser for næringslivet. Vi satser på utdanning, forskning, samferdsel og forenkling. Sånn ruster vi oss for framtida! Det beste målet for god konkurransekraft er om man har konkurransedyktig bedrifter og lønnsomme arbeidsplasser. Og det har vi! I oktober slo Aftenposten opp Ernst & Youngs undersøkelse som viser at stadig flere norske selskaper tjener godt. Vi har mer enn flere jobber nå enn da vi tok over i 2005 og om lag 2 av 3 av de nye arbeidsplassene er kommet i privat sektor - på tross av en verdensomspennende finanskrise. I første halvår av 2012 ble det startet i underkant av aksjeselskaper i Norge, en økning på 76 % fra året før. Perioden fremstår som en av den mest aktive vekstperioden i norsk næringsliv. «Norge har et særegent høyt skattenivå» Det norske skatte- og avgiftsnivået er moderat, og ligger omtrent midt på treet i OECD-sammenheng. Men selv når de aller fleste andre land går bort fra en skattekuttpolitikk, mener fortsatt høyresiden her hjemme at skattekutt er svaret på alt. Det er utdatert og veldig umoderne. Noen land har trodd at det går an å ha velferdstjenester på nivå med de nordiske, men et skattenivå på nivå med det amerikanske. Det går ikke. Det har de siste måneder og år tydelig vist oss. Ett eksempel; hvis bare Bill Clintons skattenivå hadde vært videreført, hadde USAs underskudd i dag vært nær halvert. Den internasjonale gjeldskrisen innebærer det endelige farvel til høyresidens uansvarlige skattekuttpolitikk. «Norge er for avhengig av olje og gass» Petroleumsressursene gir oss eventyrlige inntekter direkte til fellesskapet, og skaper arbeidsplasser og verdier over hele landet. Bare seks kommuner i landet har ikke arbeidsplasser knyttet til petroleumsvirksomheten. Målt i verdiskaping, i statlige inntekter og i eksportverdi er 13

15 petroleumsvirksomheten i dag Norges største næring. Og norske bedrifter er involvert i hele produksjonskjeden. Oljen og gassen gjør også at vi utvikler verdensledende teknologi som i framtida kan brukes til helt andre ting. Vår petroleumsteknologi og kompetanse er allerede i dag overførbar til mange andre sektorer, og vil danne grunnlaget for ny teknologi i fremtida. Vi vet ikke hva som er fremtidens teknologier, men er godt skodd for å utvikle den. Når vi i tillegg forvalter vår felles oljerikdom med klokskap, gir det oss ufattelige muligheter. Derfor har vi pensjonsfondet. Sånn gjør vi forbigående inntekter til en evigvarende rikdom for oss, våre barn og våre barnebarn. Det gir trygghet for framtida både for oss og for kommende generasjoner. Med penger på bok kan vi fortsette å bygge et av verdens beste velferdssamfunn. «Alle pengene til offentlig sektor går til økt byråkrati» Det er rett og slett feil! Fra 4.kvartal 2005 til 4.kvartal 2011 har det blitt nesten (49.300) flere årsverk i kommunene (kilde:kostra). Disse fordeler seg slik: flere årsverk i pleie og omsorg flere årsverk i barnehagene flere årsverk i grunnskolen flere årsverk i administrasjon i kommunene Konklusjonen er at 97 prosent av veksten i årsverk i kommune har kommet på andre områder enn administrasjon. Sagt på en annen måte; for hver byråkrat som er ansatt i kommunesektoren, er det ansatt 25 personer i barnehager, skoler og pleie og omsorg. Kommunene bruker de store pengene på velferd, ikke byråkrati. «Grunnen til sysselsettingsveksten er bare at vi er blitt flere folk i Norge» Flere folk gjør at flere kan ta de jobbene som skapes. Men det er ikke sånn at befolkningsvekst automatisk skaper arbeidsplasser! Resonnementet om at flere folk automatisk gir flere jobber henger ikke på greip. For å si det på en annen måte; det er ikke mangelen på folk som gjør at det er arbeidsledighet på 10 prosent i Europa. 14

16 Diskusjonsoppgave: Spørsmål / påstander vi må kunne svare på På stand: 1. Hva vil Arbeiderpartiet gjøre for å beskytte oss mot den økonomiske krisa i Europa? 2. Hva gjør Arbeiderpartiet for å legge til rette for næringslivet?` 3. Er det ikke Høyre som er best for næringslivet, men Arbeiderpartiet er mer for velferdspolitikken? I lunsjpausen: 4. Høyre har vel et poeng når de snakker om å fjerne formueskatten på arbeidende kapital? 5. Er ikke norsk økonomi for avhengige av oljen? Vi har ingen plan for hva vi skal leve av når den tar slutt politikerne ser for lite fremover.. I sosialt lag: 6. Men hvorfor vil Arbeiderpartiet heller investere oljepengene i usikre aksjer i utlandet framfor her hjemme? 7. Vi skjønner jo at det brukes mye penger på samferdsel, men vi har jo sett i media at det går til byråkrati og konsulenter nesten alt sammen. Det er så mye ineffektivitet at vi bør heller la private bidra til å bygge ut hvis det skal bli noe av det. 15