DRAMMEN KOMMUNE Utgave 2002 Gatenorm. 5 ORDFORKLARINGER Vei- og gateutforming Veibygging

Transkript

1 5 ORDFORKLARINGER Vei- og gateutforming Veibygging Kapittel 5. Ordforklaringer Revidert: 2004

2 5 ORDFORKLARINGER 5.1 Vei- og gateutforming Adkomstfunksjon Den funksjon veien har for å gi adkomst til tilliggende areal til veien. Adkomstvei, adkomstgate Vei, gate som gir adkomst til tilstøtende eiendommer og hvor det er tillatt med avkjørsler til disse. Adskillelse Inndeling av et veisystem slik at ulike trafikantkategorier får egne veier. Avkjørsel Kjørbar tilknytning til veinettet for en eiendom eller et begrenset antall eiendommer. Avkjørselsfri vei Vei uten direkte avkjørsler til tilliggende eiendommer langs veien. Avkjørselsregulert vei Veitype hvor avkjørsler i begrenset antall er tillatt, og hvor disse er lagt opp etter en samlet avkjørselsplan. Bebyggelse, middels tett Områder hvor det i gjennomsnitt er mellom 50 og 100 meter mellom husene. Strekninger med 60 km/t fartsgrense vil ofte tilsvare middels tett bebyggelse. Bebyggelse, spredt Strekninger med liten sideaktivitet til veien, mer enn 200 meter mellom husene. Bebyggelse tett Et sted hvor det bor mer enn 200 mennesker og der det er mindre enn 50 meter mellom husene. Belastningsgrad Forholdet mellom trafikkbelastning og kapasitet knyttet til et kryss eller en veistrekning. Biloppstillingsplass Oppmerket oppstillingsplass for et motorkjøretøy. Blandet trafikk Ulike trafikanttyper (motorisert og ikkemotorisert trafikk) som ferdes på samme veiareal. Boligavkjørsel Avkjørsel til områder hvor boligfunksjon er dominerende. Boligvei. Vei som gir adkomst til boliger. Bredde, fri Bredde som er til disposisjon for kjøretøy, f.eks. mellom sidehindre. Breddeutvidelse Utvidelse av kjørebanen i forbindelse med kurver Bru Byggverk uten overliggende fylling som fører veien over en fri åpning på minst 2,5 m Bussholdeplass Sted på veien, vanligvis oppmerket (og med leskur), hvor bussen stopper til fastsatte ankomst- og avgangstider. Kapittel 5 Ordforklaringer 5-1 Revidert: 2004

3 Busslomme Bussholdeplass i utvidelse langs kjørebanen reservert for buss. Busslomme kan ligge i direkte kontakt med kjørebanen eller adskilt fra denne med en trafikkdeler. Busstopp Sted ved veien hvor bussen bare stopper på signal. Byggegrense Fastlagt grense for tillatt bebyggelse etter reguleringsplan eller veiloven. Byområde Område hvor arealutnyttelsen er typisk bymessig, kvartalsstruktur. Dekkebredde Ved vei med fast dekke er dekkebredden avstanden mellom kantene av dekket. Ved grusvei er dekkebredden lik kjørebanebredden. På vei med midtdeler måles dekkebredden for hver side av midtdeleren. Dekkekant Kant av veidekke. Ved grusvei settes dekkekant lik kjørebanekant. Differensiering Inndeling av veinettet etter veiens funksjon, slik at trafikkstrømmene blir mest mulig ensartet. Dimensjonerende fart Den fart som legges til grunn for veiens geometriske utforming. Dimensjonerende kjøremåte Beskriver den frihet et kjøretøy vil ha ved trafikkering av veinettet. Se kjøremåte A og B. Dimensjonerende kjøretøy Representativt kjøretøy med dimensjoner som er typiske for den gruppe det representerer. Drenering, lukket Lukket system for samling og bortledning av vann. Drensgrøft Grøft med drensledning som er fylt med filtermateriale som inngår i et lukket dreneringssystem. Driftsavkjørsel Avkjørsel til områder med stedbunden aktivitet, f.eks. jordbruk og skogbruk. Dråpe Dråpeformet trafikkøy i sekundærvei. Eggkurve Klotoide mellom to sirkler hvor den ene sirkelen i sin helhet ligger innenfor den andre, og hvor sentrene ikke er sammenfallende. Enfelts vei Vei med bare ett kjørefelt bestemt for trafikk i begge retninger Fall, resulterende Resultanten av lengdefall og tverrfall. Kan beregnes som hypotenusen i en trekant der veiens lengdefall og tverrfall er framstilt som kateter. Fartsgrense Høyeste (eller laveste) tillatte fart på en veistrekning Fartsnivå Representativ verdi for fart langs en veistrekning eller i et snitt på veien. Aktuelt nivå kan være 85% fraktil. Kapittel 5 Ordforklaringer 5-2 Revidert: 2004

4 Fartsprofil Grafisk framstilling av fartsnivået langs en veilinje. Fasadeisolering Tiltak for å redusere støynivå i støyutsatte boliger langs en trafikkåre. Tiltakene er knyttet til bedre isolering av boligene. Fasadelinje Linje som angir forkant av hus langs en vei eller gate. Fellesareal Areal som er utformet slik at arealet kan brukes både til opphold, lek og trafikk. Slike areal er knyttet til boligveier og er utformet slik at biltrafikken avvikles med fart lavere enn 15 km/t. Fellesavkjørsel Felles avkjørsel til flere aktiviteter som er lokalisert langs en vei. Feltbredde Bredde av kjørefelt. Flerfelts vei Vei med flere enn to gjennomgående kjørefelt i hver retning, med eller uten fysisk skille mellom kjørefelt bestemt for trafikk i motsatt kjøreretning. Forbikjøringssikt Minste sikt en motorvognfører må ha framover en vei mot møtende trafikk i det øyeblikk han ønsker å begynne en forsvarlig og trygg forbikjøring av et annet kjøretøy. Forkjørskryss Kryss hvor den ene eller flere av tilfartene er pålagt vikeplikt ved trafikkskilt. Forkjørsvei Vei hvor kryssende, eventuelt innsvingende trafikk er pålagt vikeplikt ved trafikkskilt. Fortau Del av vei reservert for gående. Ligger høyere enn kjørebanen og er adskilt fra denne med kantstein. Se gangbane. Fri veistrekning Angir den del av veinettet som ligger utenfor kryssområdene. Fullkanalisert kryss Kryss hvor det er kanalisering i alle tilfartene til krysset. Funksjon Angir den type trafikk veien skal avvikle. Fylkesvei Offentlig vei med fylkesutvalget som veimyndighet. Veimyndighet kan delegeres til fylkesveistyret eller til veisjef og formannskap. Fysisk kanalisering Bruk av opphøyde trafikkøyer for å lede trafikken i bestemte kjørefelt eller på bestemt måte. Trafikkøyene skal være fysiske, ikke malt. Gang/sykkelvei Veier for fotgjengere og syklister, adskilt fra motorisert trafikk. Gangfelt Oppmerket felt for fotgjengere. Gangfelt, opphøyet Gangfelt som er bygd opp slik at det fysisk ligger høyere enn kjørebanen. Gateløp Det areal som er tilgjengelig for avvikling av trafikk i en gate. Kapittel 5 Ordforklaringer 5-3 Revidert: 2004

5 Gatetun Område som fortrinnsvis er beregnet til opphold og lek hvor trafikk med kjøretøyer har begrenset omfang. Gjennomgangstrafikk Del av en trafikkstrøm som hverken har start eller mål i det definerte planområdet hvor trafikkstrømmen befinner seg. Gågate Gate normalt reservert for fotgjengere og syklister. Hammer Spesiell utforming av en snuplass. Hinder Nærmere definert gjenstand som befinner seg i, eller i nærheten av kjørebanen. Hjørneavrunding Utforming av kjørebanekant i tilknytning til kryss. Holdeplass Areal, plass, som oftest beliggende inntil kjørebanen og som er beregnet for av- og påstigning til kollektivtransport. Horisontalgeometri Geometri for horisontalkurvaturen. Horisontalkurvatur Veilinjas geometriske elementer i horisontaltrasèen. Horisontalkurve Kurve i veiens horisontalprojeksjon. Hovedvei Overordnet vei i et trafikkdifferensiert veisystem. Hump Fartsreduserende tiltak. Høybrekk Konveks vertikalkurve, bakketopp. Kjennetegnes ved at vertikalvinkelproduktet ligger over veilinja. Høybrekkskurve Vertikalkurve ved høybrekk. Høybrekksradius Radius i tilknytning til et høybrekk. Høyde, fri Minste høyde mellom kjørebane og overliggende hinder. Ved skilting tas det hensyn til en viss reservehøyde p.g.a. snø, tele o.l. Høyresvingefelt Avsvingningsfelt til høyre for gjennomgående kjørefelt. Industriadkomst Adkomst til arealer som i det vesentligste er disponert til industrivirksomhet. Industriområde Område som i det vesentligste er disponert til industriområder. Innkjøringsbredde Kjørebanebredde på tilfarten til en rundkjøring like foran vikelinjen. Innkjøringsradius Radius på hjørneavrundingen ved innkjøringen til en rundkjøring. Innkjøringsvinkel Angir tilfartens tilslutningsvinkel til en rundkjøring. Innsvingssikt Sikt langs primærvei i tilknytning til et kryss slik at innsvingende trafikk ikke skal sjenere trafikk på primærveien. Kapittel 5 Ordforklaringer 5-4 Revidert: 2004

6 Kanalisering Tiltak for å lede trafikken i bestemte kjørefelter eller på bestemt måte (trafikkøyer, oppmerking). Kantlinje Linje som markerer kjørebanens ytterkant. Kantstein, avvisende Kantstein som er utformet med en rett eller tilnærmet rett kant (3:1-5:1) mot kjørebanen. Kantstein, ikke-avvisende Kantstein som er utformet slik at den ved påkjøring av kjøretøy reduserer faren for skade på kjøretøy og annen trafikk på veien. Kantsteinsklaring Klaring mellom kantstein og teoretisk kjørebanekant. Kantsteinsparkering Parkering på veiareal mot kantstein/fortau. Kapasitet Den største trafikkmengde over en gitt tidsperiode som kan avvikles under gitte vei- og trafikkforhold. Kjørebane Den del av vei som består av ett eller flere kjørefelt, som ligger inntil hverandre og i samme plan. Kjørebanekant Angir begrensning av kjørebanen, dvs. overgang mellom kjørebane og skulder. Kjørefart Forholdet mellom kjørt veilengde og effektiv kjøretid for en enkelt trafikant, inklusive stans forårsaket av trafikkforholdene. Kjørefelt Den del av en vei som er bestemt for en vognrekke. Kjørefeltlinje Linje på kjørebanen som markerer skille mellom flere kjørefelt for trafikk i samme retning. Når kjørefeltlinja er fullt opptrukket, kalles den sperrelinje og indikerer forbud mot kryssing. Kjøremåte A Dimensjonerende kjøretøy kan kjøre med dimensjonerende fart på fri veistrekning, og under normale forhold skal framkommeligheten være knyttet til bruk av eget kjørefelt. I kryss vil farten være 15 km/t. Snuing skal kunne utføres uten rygging. Kjøremåte B Dimensjonerende kjøretøy må kjøre med en hastighet lavere enn dimensjonerende fart på fri veistrekning og under 15 km/t i kryss. I kurver og kryss kan det være aktuelt å ta i bruk deler av annet kjørefelt og/eller skulder. Ved snuing kan rygging være nødvendig. Kjøretøy, lett Personbil, varebil og minste type lastebil, med kjøreegenskaper lik personbilens. Kjøretøy, tung Busser og lastebiler med tvillinghjul på bakakselen. Tung bil kan omregnes til personbilenheter. Kjøretøyhøyde Høyden til dimensjonerende type kjøretøy. Kjøretøytype (typekjøretøy) Angir hvilke representative kjøretøy som det vil være aktuelt å dimensjonere for. Kapittel 5 Ordforklaringer 5-5 Revidert: 2004

7 Klotoide Overgangskurve hvor krumningen tiltar eller avtar lineært med kurvelengden. Kollektivfelt Kjørefelt hvor det bare er tillatt for kollektivtrafikk, f.eks. sporvogn, buss og drosje. Kollektivgate Gate hvor det bare er tillatt for kollektivtrafikk, f.eks. sporvogn, buss og drosje. Kollektivtrasè Egen trasè beregnet for kollektive transportmidler. Kommunal vei Offentlig vei hvor formannskapet (eller den formannskapet bemyndiger) er veimyndighet. Konfliktpunkt Krysningspunktet mellom kryssende eller konvergerende trafikkstrømmer. Kontrakurve To nabokurver (sirkelkurver) som krummer i motsatt retning. Korttidsparkering Parkering hvor maksimal tillatt parkeringstid er 1 døgn. Kryss, planskilt Kryss hvor hovedtrafikkstrømmen ikke kan krysse hverandre i plan. Kontakt mellom hovedtrafikkstrømmene skjer ved ramper. Kryss, ukanalisert Kryss hvor det ikke i noen av tilfartene er fysiske eller malte øyer for å lede/separere trafikken. Kryss uregulert Kryss hvor ingen av tilfartene er skiltet med vikeplikt eller signalregulert. Den generelle regel om vikeplikt for trafikk fra høyre gjelder. Kryss, vikepliktsregulert Kryss hvor den ene eller flere av tilfartene har vikeplikt overfor andre trafikkstrømmer regulert med trafikkskilt. Kryssområde Omfatter tilfartene til et veikryss som ligger innenfor en avstand av 1,5 ganger stoppsikt (målt langs tilfartene) fra krysset. Landevei Vei i områder med spredt bebyggelse og utenfor bebygd område. Langsgående oppstilling Oppmerkede plasser langs kantstein. Langtidsparkering Parkering hvor tillatt parkeringstid overstiger 1 døgn. Lastebil, liten Dimensjonerende type kjøretøy med en totallengde på opptil 8,0 m. Gruppen omfatter små lastebiler, renholdsbiler og vanlige brannbiler med unntak av stigebiler. Lavbrekk Konkav overgang i linjeføringen i vertikalplanet. Kjennetegnes ved at vertikalvinkelpunktet ligger under veilinja. Lavbrekkskurve Vertikalkurve i lavbrekk. Lavbrekksradius Krumningsradien i tilknytning til en lavbrekkskurve. Kapittel 5 Ordforklaringer 5-6 Revidert: 2004

8 Ledeøy Trafikkøy som brukes i tilknytning til kryss for å lede trafikantene slik som forutsatt. Linjeføring Veilinjas kurvatur i horisontal- og vertikalplanet. Midtdeler Areal (fysisk opphøyd eller malt) som skiller kjørebaner med trafikk i motsatte kjøreretninger. Midtlinje Linje på kjørebanen som markerer skille mellom trafikk i motsatte kjøreretninger. Når midtlinja er fullt opptrukket, kalles den sperrelinje og indikerer forbud mot kryssinger. Miljøprioritert gjennomkjøring Bruk av eksisterende vei for avvikling av gjennomgangstrafikken ved at en reduserer konfliktene ved å prioritere bofunksjon/lokalsamfunnet på bekostning av framkommeligheten for biltrafikken ved ulike trafikktekniske og fysiske tiltak. Minirundkjøring Rundkjøring hvor sentraløya har en diameter under 4 m og normalt er overkjørbar. Møtesikt Fri sikt fram til et kjøretøy med nærmere angitt høyde og som kjører i motsatt retning i samme kjørefelt. Avstanden mellom de to kjøretøyene skal være tilstrekkelig til at begge kjøretøy skal kunne stanse i forsvarlig avstand fra hverandre. Nødstopp Omfatter de tilfeller hvor en er nødt til å stoppe/forlate kjøretøyet p.g.a. en feil ved kjøretøyet. Områdetype Beskrivelse av det landskap, bebyggelse som veien går gjennom. Oppstillingsfelt Ekstra kjørefelt for ventende kjøretøy. Brukes fortrinnsvis ved veikryss, oppstillingsplass o.l. Optisk linjeføring Veiutforming som gir trafikanten informasjon om det videre veiforløp. Overgangskurve Kurve som binder sammen rettlinjer og/eller sirkler. Brukes for å skape en kjøredynamisk og estetisk god linjeføring. Overgangssted Sted hvor fotgjengere og syklister krysser vei/gate. Overheng a) Fjell som henger ut over grøft eller veikropp. b) Avstanden mellom ytre forhjuls spor og kjøretøyets ytterbegrensning ved kjøring i kurve. c) Avstanden mellom kjørebanekant og vertikalprojeksjonen av en lysarmaturs midtpunkt. Gjelder veilysanlegg. Overhøyde Kjørebanens tverrfall i eller i forbindelse med en kurve. Overhøyderampe Den veilengde som brukes til oppbygging av overhøyde. Parkering Enhver hensetting av kjøretøy selv om kjøreren ikke forlater dette, unntatt kortest mulig opphold for av- og påstigning eller av- og pålessing. Kapittel 5 Ordforklaringer 5-7 Revidert: 2004

9 Parkeringsbås Felt avmerket i kjørebanen reservert for parkering. Parkeringsdekning Angir antall oppstillingsplasser for kjøretøy og sykkel pr. boligenhet. Rammeplan (for avkjørsler) Plan for hvilken holdning en skal ha til avkjørsler langs veinettet. Planen er behandlet av politiske organ. Randbebyggelse Spredt bebyggelse langsetter en vei. Refuge Trafikkdeler. Betegnelsen refuge blir stort sett brukt i tilknytning til kryss i bymessig strøk. Reguleringsplan Detaljert grunnutnyttelsesplan av et større eller mindre område, utarbeidet etter bygningsloven. Reisetid Den tid som et kjøretøy, en person behøver for å reise mellom to punkter når eventuelle stans underveis er medregnet. Repos Horisontalt platå i tilknytning til ramper og trapper. Rumlefelt Felt som er utformet slik at det ved kjøring over i stor fart framkommer en rumlende lyd. Samleavkjørsel Adkomst til flere aktiviteter langs veien er samlet i en felles adkomstvei. Samlevei Forbindelsesvei mellom adkomstvei og hovedvei i et differensiert veisystem. Sekundærvei Vei som har fått/har en underordnet funksjon i forhold til en annen vei (primærvei). Begrepet brukes oftest i tilknytning til kryss og veinett. Senterlinje Angir den linje i tverrprofilet som lengdemåling og høydeangivelse er relatert til. For vanlig tofelts vei vil senterlinja ligge midt i kjørebanen. Sentraløy Trafikkøy som er plassert midt i rundkjøringen. Sentraløya vil som oftest være sirkulær. Serviceanlegg Anlegg som gir trafikanten anledning til avkobling, avslapping, opplading samt å få dekket eventuelle behov for andre tjenester både for seg selv og kjøretøyet. Sidefriksjonsfaktor Angir hvilken friksjonsfaktor som kan anvendes til å holde et kjøretøy på sin plass i kjørebanen ved kjøring i kurve. Sideklaring Angir klaring i tverrprofilet mellom areal som er beregnet for trafikk og areal som ikke er beregnet for trafikk. Sikkerhetsavstand Angir den horisontale avstand fra kjørebanekant ut til et farlig hinder. Sikt, fri Den største, sammenhengende, synlige veilengde mellom en vognfører som befinner seg midt i kjørefeltet og har en øyehøyde 1,1 m over kjørebanen, og et objekt med nærmere angitt høyde lenger framme i kjørebanen. Kapittel 5 Ordforklaringer 5-8 Revidert: 2004

10 Sikttrekant Område ved veikryss som, etter nærmere angitte regler, sikrer bilføreren tilstrekkelig fri sikt. Sirkulasjonsareal Angir det areal i en rundkjøring som er beregnet for trafikk. Sirkulasjonsarealet ligger utenfor sentraløya og er ytterst begrenset av rundkjøringens ytre diameter. Skjermhøyde, effektiv Den del av støyskjermen som ligger over forbindelseslinja mellom støykilden og mottaker. Skulder Kjørbart felt som ligger inntil kjørebanen. Ytre skulder skal brukes til nødvendig parkering. Skulder skal ikke brukes for vanlig trafikk. Skulderbredde Bredde av skulder. På oppmerket vei måles skulderbredde fra midt i kantlinje og til skulderkant. På grusvei måles skulderbredde som avstand mellom definert kjørebanekant og skulderkant. Slyng Et linjeføringselement med horisontalkurveradius mindre enn 40 m og som har en retningsendring vesentlig større enn 90 grader. Snuplass Plass som er beregnet for snuing av kjøretøy. Snøopplag Areal beregnet for opplag/lagring av snø. Sommerdøgntrafikk (SDT) Den totale trafikkmengde (kjt) som passerer et snitt av en vei i juni, juli og august dividert med 365/4. Sperrelinje Fullt opptrukket kjørefeltlinje som angir forbud mot å krysse eller berøre linja. Sporingsbredde Angir den økning i bredde som et kjøretøy vil beslaglegge ved kjøring i kurve pga. at forhjul og bakhjul ikke følger samme kjørespor i kurver. Sporingskurve Kurver som beskriver breddebehovet som et kjøretøy vil ha ved kjøring i kurver. Standardklasse Beskriver veiens funksjon og tekniske kvalitet ut fra veitype og utbyggingsgraden til det området veien går gjennom. Stigningsgrad Kjørebanens helning i lengderetningen. Sett framover i kjederetningen regnes stigningsgraden som positiv i stigning og negativ i fall. Stigningsendring Den algebraiske differanse mellom stigningsgraden i to etterfølgende stigninger. Stoppsikt Fri sikt, fra bilførers øye og fram til et objekt med en nærmere definert høyde, over den teoretisk minste lengde som medgår til reaksjon og bremsing for å stoppe et kjøretøy. Støynivå Angir mengde støy som et område blir utsatt for. Støynivå måles i dba. T-kryss Trearmet veikryss hvor de tre veiarmene tilnærmet danner en T. Kapittel 5 Ordforklaringer 5-9 Revidert: 2004

11 Takprofil Tverrprofilutforming som vanligvis blir brukt på rettlinje. Tilbakeblokkering Situasjon en vil få dersom belastningen er så mye større enn kapasiteten at ventende kjøretøy vil beslaglegge større deler av trafikkanlegget og blokkere trafikkanlegg som de nettopp har passert. Timetrafikk, dimensjonerende Den trafikkmengde som passerer et snitt av en vei i løpet av en nærmere definert time. Ofte representerer dimensjonerende time den ca. 30 høyeste trafikkerte time i løpet av året. Timestrøm (trafikkstrøm) Antall trafikkenheter som vil passere et snitt av en vei, eller et kryss, i løpet av en time. Trafikant Enhver som ferdes på vei, eller i kjøretøy på vei. Trafikant, myk Ikke-motorisert trafikant, dvs. fotgjenger, syklist. Trafikantgruppe Angir ulike typer trafikanter. Trafikkbelastning Antall kjøretøy eller personbiler som passerer et snitt på en vei i begge kjøreretninger i løpet av et angitt tidsrom. Trafikkdeler Fysisk skille mellom trafikkstrømmer. Trafikksaneringstiltak Tiltak for å effektivisere trafikksystemet med hensyn til trafikksikkerhet, trafikkavvikling og miljømessige aspekter. Tunge kjøretøy Kjøretøy med tillatt totalvekt større enn 3,5 tonn. Turproduksjon Antall turer/reiser ut av og inn til et område. Tverrfall Kjørebanens helning på tvers av veiens lengdeakse. Tverrprofil Snitt av vei vinkelrett på veiens midtlinje. Typekjøretøy Betegnelse for kjøretøy som brukes for dimensjonering av veianlegg. Typekjøretøy B Omfatter vanlige bybusser med lengde opptil 12,4 m. Store turistbusser dekkes av typekjøretøy ST eller VT. Typekjøretøy L Omfatter vanlige lastebiler og brannbiler med stige. Kjøretøylengde opptil 11 m. Typekjøretøy LL Omfatter smålastebiler, renholdsbiler og vanlige brannbiler med unntak av stigebiler. Kjøretøylengde inntil 8 m. Typekjøretøy P Omfatter personbiler og varebiler med lengde inntil 4,8 m. Typekjøretøy ST Omfatter semitrailere med lengde inntil 15,5 m. Typekjøretøy VT Omfatter vogntog med lengde inntil 22 m. Kapittel 5 Ordforklaringer 5-10 Revidert: 2004

12 Ulykkesfrekvens Enhet som uttrykker ulykkeshyppigheten, vanligvis i antall ulykker pr. 1 mill. vognkilometer. Årsdøgntrafikk, ÅDT Det totale antall kjøretøy som passerer et snitt av en vei i løpet av ett år, dividert med 365. Ulykkestetthet Enhet som uttrykker antall ulykker, vanligvis målt i antall ulykker pr. km og år. Veikant Skjæringslinja mellom ytre kant av skulder, fortau, sykkelfelt eller sykkelbane og skråning (grøfte- eller fyllings-), mur, bygning e.l. Vendekurve Overgangskurve mellom to motsatt rettede kurver (S-kurve) Vikelinje Linje på tvers av kjørebanen bestående av små trekanter med spissen pekende mot trafikken. Vikepliktregulering Situasjon hvor de ulike tilfartene eller svingebevegelser i et kryss er regulert ved skilting av vikeplikt. Visuell føring Veiens utforming og veiutstyr er slik at det sammen gir et konkret og orienterende bilde av det videre veiforløp. X-kryss Veikryss hvor fire veiarmer møtes i samme plan. Y-kryss Trearmet veikryss hvor de tre veiarmene tilnærmet danner en Y. Øyehøyde Øyets høyde over kjørebanen for en representativ bilfører. I normalene er øyehøyden satt til 1,1 m. Kapittel 5 Ordforklaringer 5-11 Revidert: 2004

13 5.2 Veibygging Abrasjonsverdi Uttrykk for et steinmateriales slitestyrke. Uttrykkes som volumtap i cm 3 ved et bestemt slitasjearbeid på et standardisert prøvestykke. Aksellast Den totale last på et kjøretøys aksel. Akseltrykk Se aksellast. Amin Fellesbetegnelse for alle stoffer som inneholder aminogruppen - NH 2. Her brukes betegnelsen amin bare om de aminer som virker vedheftningsfremmende mellom steinmaterialer og bindemiddel. Armert jord Jordkonstruksjoner forsterket med kunstige materialer med det formål å forbedre egenskapene til konstruksjonen f.eks. m.h.t. bæreevne, deformasjoner og stabilitet. Asfalt En ensartet blanding av steinmaterialer og bitumen. Avløpsledning Tette rør som fører vann fra samlekummer for drensvann, overflatevann og spillvann til avløp. Avrenningsfaktor (C) Uttrykk for den del av den totale nedbørsmengde i et område, som renner bort som overflatevann. Avvanningssystem Sammenhengende kjede av avvanningskonstruksjoner for oppsamling og vekkledning av vann fra veiområdet. Avvanningssystem, kombinert Avvanningssystem hvor overflatevann og drensvann føres i felles avløpsledninger. Avvanningssystem, separat Avvanningssystem hvor overflatevann og drensvann føres i atskilte avløpsledninger. Benkelmanbjelke En ca. 4 m lang bjelke til måling av nedbøyningen på et veidekke. Gir uttrykk for en veis bæreevne. Bindlag Det første asfaltlag som legges over bærelaget. Bitumen Fellesbetegnelse for faste eller flytende hydrokarboner. Naturlig forekommende eller framstilt ved raffinering av jordolje. Brukes bl.a. som bindemiddel ved framstilling av asfaltmasse. Bitumenemulsjon Bitumen som er emulgert i vann. Brukes bl.a. som bindemiddel ved framstilling av asfaltmasse. Bitumenløsning Bitumen som forbigående er gjort flytende ved tilsetning av lettere oljer. Brukes bl.a. som bindemiddel ved fremstilling av asfaltmasse. Bæreevne Den aksellast en vei kan ta vurdert på grunnlag av nedbøyningsmåling på et tilfeldig tidspunkt. Fordi nedbøyningen vil variere sterkt gjennom året, benyttes i praksis helårsbæreevne og sommerbæreevne for gjennomføring av aksellastpolitikken. Kapittel 5 Ordforklaringer 5-12 Revidert: 2004

14 Bæreevnegrupper Bæreevnemessig inndeling av undergrunnen i grupper fra 1 til 7 for dimensjoneringsformål. Bærelag Det øverste lag under veidekket. Deles ofte i nedre og øvre bærelag. Hovedfunksjonen til bærelaget er å oppta spenninger knyttet til ringtrykk. Se også forsterkningslag. Bærelagsindeks Sum av ekvivalentverdier for alle lag regnet fra veiens overflate og nedover til det første lag i konstruksjonen med en lastfordelingskoeffisient < 1,25. CBR-verdi Den belastning som ved CBR-forsøk gir en nedsynkning på 0,1 i løpet av 2 minutter, uttrykt i % av en standardisert belastning som gir den samme innsynkning i et standardmaterial. (CBR = California Bearing Ratio). DCP Stålstang med kon spiss som slås ned i/gjennom veioverbygningen. Man måler veiens styrkeprofil, som kan gjøres om til CBR. (DCP = Dynamic Cone Penetrometer) Dekkeindeks Sum av ekvivalentverdier for alle lag regnet fra vegens overflate og nedover til det første lag i konstruksjonen med en lastfordelingskoeffisient < 2,5. Densitet Masse pr. volumenhet. Drensgrøft, lukket Drensgrøft fylt med filtermaterial og eventuelt med drensrør for samling og bortledning av drensvann. Dynaflect Utstyr for måling av bæreevne. Måler nedbøyningen og krumningen på et veidekke ved at veien under dynamisk belastning settes i svingninger på 8 HZ. Gir uttrykk for en veis bæreevne. Nedbøyningen x 20 tilsvarer omtrent nedbøyningen målt med Benkelmanbjelke. Dypdrenering Fellesbetegnelse på dreneringsmetode som tar sikte på å føre overskuddsvann fra veiens underbygning eller undergrunn ut til terrengoverflaten eller ned til drenerende lag. Dypsprengning Løssprengning av fjell til bestemt nivå under teoretisk traubunn. Ekvivalentverdi Et lags lastfordelingskoeffisient multiplisert med lagtykkelsen. Emulsjon Væske hvor ikke blandbare stoffer holdes oppslemmet i en finfordelt tilstand, som regel ved hjelp av små mengder tilsetningsstoff (emulgator). Etter brytningstiden skilles mellom stabile og labile. Erosjon Utgraving (slitasje) forårsaket av naturen. E-modul (elastisitetsmodul/-verdi) Forholdet mellom belastning og elastisk deformasjon. Bestemmes bl.a. ved platebelastningsforsøk. Fallodd Utstyr for måling av en veis bæreevne. Måler nedbøyningen og krumningen på et veidekke ved at veien utsettes for støtbelastning. Kapittel 5 Ordforklaringer 5-13 Revidert: 2004

15 Fallprøve Normert prøvemetode til undersøkelse av et steinmateriales kornform og motstandsdyktighet mot mekaniske påvirkninger ved bestemmelse av flisighetstall og sprøhetstall. Fiberduk Permeabel duk som hovedsaklig brukes som filter og til separasjon av gode og dårlige masser. Visse duker har også en armeringsfunksjon. Betegnelsen geotekstil og fiberduk brukes ofte om hverandre. Filler Steinmateriale med kornstørrelse < 0,075 mm. Handelsvaren filler skal ha en gradering innenfor nærmere angitte grenseverdier, blant annet kreves at minst 80% er < 0,075 mm. Filterlag Lag av filtermateriale, normalt nederste lag i overbygningen mellom planum og forsterkningslaget. Filterkriterium Forholdstall mellom kornstørrelser ved bestemte punkter i to kornkurver som må være oppfylt for at materialene ikke skal trenge inn i hverandre. Finpukk Knust steinmateriale med sortering innenfor området 4-22 mm, f.eks mm. Fjell, knust Bærelagsmaterial av velgraderte, knuste steinmaterialer med øvre nominelle kornstørrelse i området mm. Med knust fjell menes også knust stein, dersom den er knust fra stein større enn 60 mm. Flammepunkt Den laveste temperatur en brennbar væske har når dampen fra væsken antennes av åpen flamme. Flisighetstall (f) Karakteristikk av forholdet mellom et korns bredde og tykkelse bestemt ved en standardisert prøvingsmetode (fallprøve). Flyt Uttrykk for et asfaltmateriales stabilitetsegenskaper. Et mål (mm) for den deformasjon et standardisert prøvestykke får før maksimal deformasjonsmotstand oppnås under spesielle forsøksbetingelser (Marshall-prøve). Flytegrense (w) Det vanninnhold i prosent av tørrstoffmengden hvor en jordart går over fra plastisk til flytende tilstand. Bestemmes med Casagrandes flytegrenseapparat. Forkiling Tetting av pukklag i overflaten med pukk av finere gradering. Forsegling Overflatebehandling med bruk av mindre enn 0,5 kg/m 2 bindemiddel, og med spredning av sand eller asfalterte materialer. Forsterkningslag Lag i veiens overbygning, mellom planum og bærelag. Hovedfunksjonen er å fordele trafikkbelastningen slik at undergrunnen ikke overbelastes. Se også bærelag. Forvitring Gradvis nedbrytning av materialer utsatt for klimapåkjenninger og kjemiske stoffer. Fraksjon Se kornfraksjon. Kapittel 5 Ordforklaringer 5-14 Revidert: 2004

16 Friksjonsjordart Grovkornige jordarter (sand og grovere) der størstedelen av jordartens skjærestyrke skyldes friksjon. Friksjonskoeffisient Ubenevnt tall som angir friksjonsforholdet mellom to bestemte materialer. Frostmengde Produktet av antall døgn i et år med temperatur lavere enn 0 o C og den gjennomsnittlige temperaturen i tiden. Uttrykkes ofte i h o C eller døgn o C. Frostsikringslag Den del av overbygningen som er beregnet på, helt eller delvis, å hindre frosten i å trenge ned i telefarlig undergrunn eller underbygning. Fylling, lett Veifylling som pga. stabilitets- eller setningsforhold bygges opp av materialer som er vesentlig lettere enn vanlige fyllmasser (ofte 0,02 til 0,1 t/m 3 ). Fyllingshøyde Høydeforskjell mellom veikant og fyllingsfot. Geokompositter Kombinasjon av flere lag geotekstiler eller geotekstil-beslektede produkter. Geonett Nett med hovedfunksjon armering av veier, plasser, fyllinger og støttekonstruksjoner. Geomembran En impermeabel membran som skal hindre vanngjennomgang. Geotekstil Se fiberduk. Graderingstall (C u ) Forholdet mellom kornstørrelse, normalt ved 60% og 10% gjennomgang i en kornkurve. Grensekurver Begrensningskurver for normalt tillatte korngraderinger. Grunnsprengning Løssprengning av fjell til teoretisk planum. Grunnvann Fritt bevegelig vann som finnes i grunne, fra det nivå alle porer og sprekker er fylt med vann. Grus Naturlig forekommende steinmaterial hvor grusfraksjonen (2-60 mm) er den dominerende. Grus, knust Bærelagsmaterial av naturlig forekommende steinmaterial i blanding med nedknuste overstørrelser. Grusvei Vei med slitelag av grus. Hardhet 1. Beskrivelse av et bitumens konsistens, bestemt ved penetrasjonsmåling. 2. Uttrykk for en støpeasfalts stabilitet, målt i mm for inntrykk i prøvestykk med belastet standardstempel. Geosynteter Fellesbetegnelse på geotekstiler, geonett, geomembraner osv. Kapittel 5 Ordforklaringer 5-15 Revidert: 2004

17 Helårsbæreevne Den største aksellast en vei kan utsettes for på helårsbasis og i en årrekke (dimensjoneringsperioden) uten at veiens kjørbarhet ved normalt vedlikehold faller under en nedre akseptabel grense. Bæreevnen i teleløsningen er vanligvis utslagsgivende. Bestemmes på grunnlag av oppgraving (indeksmetoden), eller ved nedbøyningsmåling gjennom flere teleløsningsperioder. Se også sommerbæreevne. Hjelpesluk Sluk hvor overflatevann tas inn i overvannsledning uten sandfang. Brukes når plassforholdene gjør det vanskelig å bruke vanlig sandfang. Hjelpesluket koples til sandfang med kortest mulig ledning (<5m), og med så godt fall som mulig. Hopptormetoden Metode for kontroll av komprimeringen av utlagte materialer ved at en valsefører, med normalvekt 85 kg, hopper ned fra valsen (ca. 1 m) og måler inntrykket av skohelen (skostørrelse 42). Hulrom I asfaltdekke betegnelsen på de mellomrom mellom mineralkornene som ikke er fylt med bindemiddel (vanligvis målt i prøver av ferdig dekke). Hulrommet angi i prosent av totalt volum. Humus Finfordelte, delvis nedbrutte plante- og dyrerester i jord- og steinmaterialer. Hydrometeranalyse Se slemmeanalyse. Impregnering Bruk av bindemiddel som trenger ned i og stabiliserer et mekanisk stabilisert underlag, og sikrer en god forankring mellom dette og veidekket. Indeksmetoden Metode for å styrkeberegne en veikonstruksjon. Materialene i undergrunnen klassifiseres i bæreevnegrupper etter den bæreevne de forskjellige materialtyper har, og materialene i overbygningen etter lastfordelende evne, uttrykt ved lastfordelingskoeffisienter. Inspeksjonskum Kum som gir atkomst til å inspisere, kontrollere og vedlikeholde ledninger i grunnen. Instabilitet Uttrykk for materialers manglende motstandsevne mot deformasjoner på grunn av dynamiske og/eller statiske belastninger. Jevnhet Uttrykk for hvor mye en overflate avviker fra en plan flate. Måles vanligvis med rettholt. På ferdig dekkeoverflate brukes ofte måleutstyr basert på ultralyd. Jordart, kohesiv Finkornige jordarter (silt/leire) der den vesentlige del av skjærstyrken skyldes kohesjon i massene. Jordart, telefarlig Jordart som under frysing har evne til å trekke opp vann kapillært til frostsonen. Jordmasser Løsmasser som består av naturlig forekommende løsavleiringer fra leire til og med grusfraksjonen. Kapittel 5 Ordforklaringer 5-16 Revidert: 2004

18 Kalkstabilisering Innblanding av brent kalk eller hydratkalk i kohesive jordarter for å oppnå økt bæreevne. Klebing Bruk av bituminøst bindemiddel for å feste et bituminøst veidekke til et eldre, fast dekke. Komprimeringsgrad (asfalt) Forholdet mellom dekkets densitet p d og densitet p d ved komprimering av massen etter Marshall-metoden. Komprimeringsgrad (steinmaterial) Et materiales tørre densitet uttrykt i prosent av den densitet en standard komprimering utførelse, f.eks. Standard Proctor gir. Kontursprengning Sprengningsmetode for å oppnå en bestemt kontur i skjæringsskråningen. Kornform Karakteristikk av et steinkorns form (rundt, kubisk, langstrakt eller flisig) etter forholdet bredde/tykkelse og forholdet lengde/tykkelse. Kornfraksjon Del av steinmaterial hvor kornstørrelsene i sin helhet ligger innenfor to bestemte yttergrenser. Den betegnes med disse to yttergrenser (laboratoriebegrep). Se også sortering. Kornkurve Grafisk fremstilling av sammensetningen i et steinmaterial etter kornstørrelser. Se siktekurve. Kornstørrelse Angis ved minste fri maskevidde i et maskesikt som kornet kan passere ved sikting. d x angir kornstørrelsen ved x % gjennomgang. Se kornstørrelse, nominell og kornstørrelse, maksimal. Kornstørrelse, maksimal Maskevidden i det minste sikt som 100 % av steinmaterialet passerer. Se kornstørrelse. Kornstørrelse, nominell Kornstørrelse angitt som grense for en sortering. Over- og understørrelse aksepteres innen visse grenser. Krakelering Uregelmessig sprekkdannelse i form av et rutemønster i overflaten av vei med fast dekke. Kult Knuste steinmaterialer med øvre nominelle kornstørrelse i området 80 til 300 mm, f.eks mm. Kulvert Vanngjennomløp på tvers av veien med overliggende fylling og åpent inn- og utløp. Lastfordelingskoeffisient Tallmessig uttrykk for et overbygningsmateriales evne til lastspredning (i Norge i forhold til forsterkningslagsgrus som er gitt lastfordelingskoeffisient = 1,0). Leire Kohesjonsjordart med over 30 masseprosent material med kornstørrelse i leirfraksjonen (mindre enn 0,002 mm). Leire, overkonsolidert Leire som tidligere har hatt større belastning. Kapittel 5 Ordforklaringer 5-17 Revidert: 2004

19 Lettklinker Produseres ved oppvarming av leire i roterovn ved ca o C (Leca). Lineær krymp, LS-verdi Lineær krymp er en jordarts sammentrekning fra et vanninnhold lik flytegrensen til tørket tilstand, uttrykt som % sammentrekning av den totale lengde. (LS = Linear Shrinkage) Marshall-prøve Standardisert laboratoriemetode for stabilitetsvurdering av bituminøse masser. Maskesikt Sikt av trådduk med like store, kvadratiske åpninger mellom trådene. Maskevidde Den frie avstand mellom trådene i et maskesikt eller langmaskesikt. Maskinkult Se kult. Massetak Sidetak hvor det tas ut masser til underbygningen. Materialer, mekanisk stabiliserte Bærelagsmaterial hvor bæreevnen er oppnådd ved mekanisk påvirkning uten tilsetning av stabiliserende midler som asfalt, sement e.l. Materialkoeffisient Se lastfordelingskoeffisient. Materialtak Sidetak hvor det tas ut masser til overbygningen. Morene Naturlig forekommende steinmaterial som er transportert og avsatt direkte av en bre. Morene er gjerne usortert, dvs. at alle kornstørrelser kan være til stede. Motfylling Opplag av masse for å sikre stabiliteten i et område. Mykningspunkt Den temperatur ved hvilken en stålkule av bestemt masse gir en viss deformering av et spesifisert bituminøst bindemiddelsjikt. Overbygning Den del av veikroppen som er over planum. Overbygningen kan bestå av frostsikringslag, filterlag (evt. fiberduk), forsterkningslag, bærelag og dekke (bindlag og slitelag). Ottadekke Se overflatebehandling. Overflatebehandling Spredning av flytende bindemiddel på veien med etterfølgende spredning av pukk eller grus. Ved dobbel overflatebehandling utføres spredning av bindemiddel og pukk/grus to ganger. Ved bruk av grus kalles dekket også for Ottadekke. Overheng Fjell som henger ut over grøft eller veikropp. Overstørrelse De korn i en sortering som er større enn øvre nominelle kornstørrelse. Mengden angis i masseprosent. Overvannsledning Tette rør som fører overflatevann fra samlekummer til naturlig avløp. Kapittel 5 Ordforklaringer 5-18 Revidert: 2004

20 Pall Naturlig eller utsprengt avsats i fjell. Pallhøyde Høyden av den pall som skal sprenges i en operasjon. Penetrasjon Penetrasjonen bestemmes ved den dybde en bestemt nål synker ned i et stoff ved bestemt belastning, temperatur og tid. Nedtrengningen angis med et penetrasjonstall, uttrykt i 1/10 mm. Benyttes for klassifisering av bitumen. Penetrasjonsdekke Penetrert pukk (p p ) som er forkilt ved nedvalsing av ubehandlet eller asfaltert steinmaterial. Penetrasjonsindeks Et uttrykk for bindemidlets temperaturfølsomhet. Permeabilitet (k) Uttrykk for evne til vanngjennomtrengelighet. Angis i cm/s. Planum Overflaten av underbygningen. Se også traubunn. Plastisitetsgrense (W p ) Laveste vanninnhold i prosent av tørrstoffmengden hvor en jordart i omrørt tilstand er plastisk. Bestemmes ved utrulling av jordarten til en 3 mm tykk tråd. Plastisitetsindeks (I p ) Differansen mellom flytegrense og plastisitetsgrense. Platebelastningsforsøk Metode til bestemmelse av sammenhengen mellom trykk og elastisk deformasjon på et lag i en veikonstruksjon. Brukes til måling av en veis bæreevne og kontroll av komprimeringsgraden. Polymermodifisert bindemiddel Bindemiddel som er tilsatt polymerer, dvs. stoffer med store molekyler, som er bygd opp av et stort antall av en eller flere mindre molekylenheter (byggesteiner). Hensikten med modifisering er å forbedre dekkets egenskaper til å tåle større påkjenninger fra trafikk og klima. Polystyren, ekspandert (EPS) Polystyrenkorn som ved hjelp av damp ekspanderes til plater av forskjellig størrelse. Brukes først og fremst som lett fyllmasse i form av blokker. Polystyren, ekstrudert (XPS) Smeltet polystyren under høyt trykk ekstruderes gjennom en dyse til ønsket platetykkelse. Brukes til frostsikring. Poretall (e) Forholdet mellom jordmassens totale porevolum og jordpartiklenes sammenlagte faste volum. Porøsitet (n) Forholdet mellom volumet av luft og vann i en jordartsprøve og prøvens totalvolum. Uttrykkes normalt i %. Presplitt Spesiell form for kontursprengning for å oppnå mest mulig plane skjæringsskråninger. Kapittel 5 Ordforklaringer 5-19 Revidert: 2004

21 Proctor, modifisert Metode for bestemmelse av forholdet mellom vanninnhold og tørr densitet for jordarter som komprimeres i en standardisert form med en 10 pund stamper med 45 cm fri fallhøyde. Proctor, standard Metode for bestemmelse av forholdet mellom vanninnhold og tørr densitet for jordarter som komprimeres i en standardisert form med en 5,5 pund stamper med 30 cm fri fallhøyde. Profilsprengning Se kontursprengning. Pukk Knust steinmaterial med sortering innenfor området 4-80 mm, f.eks mm. Pukk, forkilt (F p ) Bærelagsmaterial av pukk som er forkilt med finpukk for å gi laget økt stabilitet. Pukk, penetrert (P p ) Pukklag som er penetrert med bitumen og forkilt i overflaten ved nedvalsing av finpukk eller asfalterte materialer. Rettholt 3-5 m langt bord for kontroll av overflaters jevnhet. Romvekt Se densitet. Sand Naturlig forekommende steinmaterial hvor sandfraksjonen (0,06-2,0 mm) er den dominerende. Sandfang Kum hvor bunnen ligger cm dypere enn utløpsrøret for at sand, slam osv. skal holdes tilbake slik at avleiring i overvannsledningen unngås. Toppen av kummen er vanligvis utstyrt med slukrist for å ta overflatevann inn i overvannsystemet. Separasjon Utilsiktet atskillelse av finere og grovere korn i et steinmaterial som gjør at dette blir mindre homogent. Sidegrøft, dyp Åpen grøft langs veikanten for samling og bortledning av overflatevann og drensvann. Sidegrøft, grunn Åpen grøft langs veikanten for samling og bortledning av overflatevann. Sidetak Sted utenfor veiområdet hvor det tas ut masser til veikroppen. Se massetak og materialtak. Sikteanalyse Metode til bestemmelse av kornkurven ved sikting gjennom duk med kvadratiske masker. Siktekurve Kornkurve bestemt ved sikteanalyse. Silt Mellomjordart hvor siltfraksjonen (0,002-0,06 mm) er den dominerende. Singel Naturlig forekommende steinmaterial med sortering innenfor området 4-80 mm f.eks mm. Slemmeanalyse Metode for bestemmelse av kornkurven under 0,075 mm kornstørrelse. Kapittel 5 Ordforklaringer 5-20 Revidert: 2004

22 Slitasjeverdi, Sa Verdi for klassifisering av steinmaterialer mht. motstand mot piggdekkslitasje. Sa=aßs der a=abrasjonsverdi, s=sprøhetstall. Slitelag Det øverste laget i et veidekke beregnet på å kunne oppta trafikk- og klimapåkjenninger. Slitestyrke (SPSV) Dekkets evne til å motstå piggdekkslitasje. Måles i cm bortslitt masse pr. veikilometer for en personbil med pigger på 4 hjul. (SPSV = Spesifikk Piggdekk Slitasje, Volum) Sommerbæreevne Den største aksellast, ofte høyere enn helårsbæreevnen, som en vei kan utsettes for utenom teleløsningsperioden, og i en årrekke (dimensjoneringsperioden) uten at veiens kjørbarhet ved normalt vedlikehold faller under en nedre akseptabel grense. Sommerdøgntrafikk (SDT) Det totale antall kjøretøy som passerer et snitt av en vei i juni, juli og august dividert med 365/4. Sortering Siktet steinmaterial angitt ved nedre og øvre nominelle kornstørrelse. Sprøhetstall Karakteristikk av et steinmateriales evne til å tåle slagpåkjenninger bestemt ved en standardisert prøvingsmetode (fallprøve). SPSV Se slitestyrke (SPSV). Stabilitet Materialers evne til å motstå forskyvninger og setninger ved dynamiske og/eller statiske belastninger. Uttrykkes ved E- modul, CBR-verdi, Marshall-verdi (se Marshallprøve) m.v. Stavsikt Sikt med parallelle stenger i lik avstand. Steinmasser Løsmasser av naturlig forekommende stein og blokk, samt sprengt fjell med forskjellig stykkfall. Steinmaterial Fellesbetegnelse for naturlig oppdelt eller maskinelt knust bergartsmaterial (som brukes til vegbygging). Steinmel Knust steinmaterial med øvre nominelle kornstørrelse < 4 mm. Stikkrenne Kulvert med maks 1 m fri åpning. Stivhet Uttrykk for et asfaltmateriales stabilitetesegenskaper. Forholdet mellom stabilitet og flyt målt på Marshall-prøve. Styrkeindeks Summen av ekvivalentverdiene for alle lag i en veioverbygning ned til undergrunnen. Subbus Sikterest fra sprengte og/eller knuste steinmaterialer etter at de ønskede kornfraksjoner er tatt ut. Telebrudd Brudd i veidekket hvor telefarlig material fra underlaget trenger opp. Telefarlig jordart Se jordart, telefarlig. Kapittel 5 Ordforklaringer 5-21 Revidert: 2004

23 Telefarlighetsgrad En jordarts telefarlighet, i Norge angitt etter en skala fra T1 (ikke telefarlig) til T4 (meget telefarlig). Benyttes for klassifisering av undergrunnen. Telehiv Løfting som følge av frost i underliggende telefarlige jordarter. Teleløsing Den periode hvor telen går ut av veikroppen, og hvor bæreevnen er på sitt laveste. Telerestriksjoner Last- eller kjørerestriksjoner i teleløsningsperioden. Teleskader Skader på veien pga. telehiv og/eller nedsatt bæreevne i overbygningen pga. smeltevann som ikke har fritt avløp i teleløsningsperioden. Se også telebrudd. Terrenggrøft (overvannsgrøft) Åpen grøft langs veien utenfor skjæringstoppen eller fyllingsfoten for avskjæring og bortledning av vann. Tilslagsmaterialer Fellesbetegnelse på steinmaterialer brukt i asfalt- og betongblandinger. Tilsetningsmaterialer Fellesbetegnelse for stoffer som tilsettes bindemiddel for å forbedre eller forandre egenskaper ved det ferdige dekket. Trafikkmengde Se årsdøgntrafikk. Traubunn Se planum (traubunn brukes ofte om planum i skjæring). Understørrelse Korn som er mindre enn den nedre nominelle kornstørrelse, angitt i masseprosent. Valsebetong Jordfuktig betong som er slik proporsjonert at den kan komprimeres med vibrerende vals like etter utleggingen. Vanninnhold Vanninnholdet i et material angitt i masseprosent av tørrstoffmengden. Vanninnhold, optimalt Det vanninnhold et material må ha for å gi størst tørr densitet ved et Proctorforsøk. Ved praktisk komprimeringsarbeid vil det gunstigste vanninnhold avhenge av komprimeringsutstyret, og er som regel forskjellig fra det optimale. Vedheftingsmidler Stoff som tilsatt et bituminøst bindemiddel bedrer vedheftingen til steinmaterialet. Veidekke Den øverste del av overbygningen. Består vanligvis av et slitelag og et bindlag. Veifylling Oppfylling på opprinnelig terreng begrenset av fyllingsskråning og veiens planum. Veikonstruksjon Alle konstruksjoner som inngår i veien, dvs. underbygning, overbygning, samt konstruksjoner av kompletterende karakter som rekkverk, avvanningssystem osv. Veiolje Blanding av bitumen, tungolje og petroleum. Veiolje anvendes som bindemiddel i oljegrus. Kapittel 5 Ordforklaringer 5-22 Revidert: 2004

24 Veiskjæring Utgraving i opprinnelig terreng begrenset av skjæringsskråning og veiens planum. Viskositet, dynamisk Forholdet mellom spenningen ( i væske som flyter eller utsettes for flyt), og hastighetsgradienten (forandring av hastighet per lengdeenhet). Viskositet, kinematisk Dynamisk viskositet dividert med densiteten. Våtsikting Vasking av materialer som inneholder finstoff som kitter steinmaterialene sammen. Utføres før sikteanalyse foretas for å få en riktig kornkurve. Årsdøgntrafikk (ÅDT) Det totale antall kjøretøy som passerer et snitt av en vei i løpet av ett år, dividert med 365. Årsdøgntrafikk, tunge (ÅDT-T) Det totale antall tunge kjøretøy (> 3,5 t) som passerer et snitt av en vei i løpet av ett år, dividert med 365. Kapittel 5 Ordforklaringer 5-23 Revidert: 2004