- Helsetjenesten sin rolle i folkehelsearbeidet, Vigdis Rønning, seniorrådgiver, Helse- og omsorgsdepartementet.

Transkript

1 Spørsmålene til kafèdialog 2 den og Kafedialog, Alexandra Hotell, møterom Bankettsalen, - Helsetjenesten sin rolle i folkehelsearbeidet, Vigdis Rønning, seniorrådgiver, Helse- og omsorgsdepartementet. - Sosiale forskjeller i helse og bruk av kommuneplanen som verktøy, Asle Moltumyr, seniorrådgiver, Helsedirektoratet. Spørsmål Kommuneplanlegging kan være et redskap for fordeling av goder og ulemper i kommunen. Hvordan kan kommuneplanens samfunnsdel bruker som virkemiddel for å motvirke sosiale ulikheter? Arbeidet med helsekonsekvensvurderinger i arealplanleggingen skal være en integrert del av planarbeidet. Hvordan kan helsehensyn i arealplaner bidra til å redusere sosial ulikhet? Hvordan kan regional planlegging bidra til å stimulere den helsemessige utviklingen i en region, blant annet hvordan motvirke sosiale helseforskjeller? regelen (Wildavsky 1977) Det er bare 10% av folks helseproblemer helsetjenesten kan gjøre noe med (selv). De resterende 90% må løses utenfor helsetjenesten ved at folk får bedre livsstil og ved de generelle livsvilkårene. Har han rett? Spørsmål: Beslutninger med konsekvenser for befolkningens helse tas ofte utenfor helsesektoren Helsetjenesten og helseforvaltningen har viktig kunnskap om helseforhold, påvirkningsfaktorer og effektive tiltak. Hvordan bli flinkere til å bringe kunnskapen inn i plan- og beslutningsprosesser Til riktig tid? På en måte som når fram? Hva kan statlige helsemyndigheter bidra med? Oppsummering av svarene er referert i direkte rekkefølge av notater fra de enkelte bord. 1

2 Oppsummering fra kafèdialog Helsetjenesten må delta i faste planfora. Dette er vanskelig i interkommunale ordninger. - Helsetjenesten må ha plankompetanse og tid - Helsetjenesten o kan delta på forhåndskonferanser o kan delta i kommunalt initierte planprosesser fra starten - Kommunebarometeret bør brukes mer. Kan utfylles med påvirkningsfaktorer - Statlige myndigheter kan redusere antall bestemmelser som gjør det mulig å fravike bestemmelser i kommuneplanen. Kan også bidra gjennom hensiktsmessige finansieringsordninger. Wildavsky: Helsetjenestens innsats er kanskje større i dag? - Kommunekunnskap, medvirkning, identifisering og behnadling av risikofaktorer. Ofre forutsetning for de 90 %. Spørsmål 1 Sammfunnsdelen: - Overordnet mål om forlkehelse og sosiale ulikheter inn i kommunenplanen. - Satsingsområder som gjelder alle befolkningsgrupper. For eksempel: Skolefrokost til alle, vann til alle, fysisk aktivitet til alle. - Utarbeide sjekkliste lokalt - Kompetanseheving - Utvikle lokal helseprofil, samt helseovervåking. - Avveie prioritere, medvirke, samordne - Skole, fritid, lokal tilrettelegging - Føringer for areal - Kompetanse, myndiggjøring og medvirkning Spørsmål 3 HKU PBL - Mål fra samfunnsdelen må gjelde arealdelen - Ha med folkehelsetema i sjekklister - Kvalitetskriterier for boområder - Innbyggermedvirkning - UU ja direkte Men påvikning vesentlig mer Bringe inn helse ved å medvirke tidlig Kunnskaper om helseforhold inn i planen Har vi de samme mulighetene? - sosialt - (intelligens)(tabu) Skolesystemet passer det for alle? God helestatistikk? Langsiktig i planene: Stat (politikk/midler) Kommune (politikere) Utbygger/innbyggere 2

3 SAMFUNNSDEL SOSIAL ULIKHET - Snu planprosessen Først samfunn så areal - Planfolk må møte folkehelsefolk - Involvering av innbyggere Hva ønsker vi? - Integrering av temaplaner (omsorg, skole.) - Folkehelse i all politikk Hvorfor der det utdanning mellom utdanning og helse? - Hva er biologiens rolle? - Utdanning - hva er det der? Tidlig innsats. Arealdelen Helsehensyn sosial ulikhet - Hvor legger vi skoler, veier, kommunale boliger? Besvissthet! - Prispolitikk på boliger (Boliger i blanding) - Integrering av ulike grupper alder/innvandrere - Markedsmekanismer (Hvilken rolle får de spille) o Boligmarkedet o Arbeidsmarkedet o Privatmarkedet (er det de som styrer/bestemmer) - Skole (planlegges i nabolag ) - Oppvekstmiljø (planlegges med rom for alle) - Tilrettelegging av o fri o mulighetsareal grønne lommer o utforldelsesareal - Tilgjengelighet - Tilhørighet (møteplasser + nærhet til alt) - Helseenhetene må være aktive og delta i tverrfaglige plangrupper - Helseenhetene må komme tidlig inn i planprosessene - Øke kompetanse både innad og utad - Bruke anerkjente planverktøy, f.eks sjekklister Deltakelse: Tidligst mulig i prosessen, før for mye er bestemt/nedskrevet Sosialt vanskeligstilte: Vanskelig å få med i prosessen. Forslag: Cafè, diskusjoner - intervensjon/spørreundersøkelse - La offentlig ansatte representere vanskeligstilte - Ha egen representant for vanskeligstilte i kommunen (lik barnerepresentant i P & B saker) 3

4 Start oppgave: Evaluer i forhold til hypotese. - Gjøre oss kjent om planprosess - Prat med politikere - Formidle kunnskap om svake grupper. Dra med de som dør tidlig i grupper. Staten Langsiktighet Opp i trærne 1 time Metodeutvikling Mat i skolen Ressursbruk i departementet REGELEN JA? Gruppa er delt - Kan noen av de 90 gjøres noe med, med mer proaktiv helsetjeneste? - Mer rådgivning fra lege? Fastlegens rolle - Folkehelsearbeidet må omorganiseres fra utenfor helsetjenesten - Bedre fysisk tilrettelegging - Helsefremmende sykehus - Helse skapes der folk bor og virker Hvordan bli flinkere til å bringe inn kunnskapen inn i plan- og beslutningsprosesser? - bruk av statistikk (skade og lignende) - Helseprofil (på nettet) - Kommunebarometret - Samtale (tverrsektorielt) - Struktur - Kjenne til årsaksfaktorer - Sjekklister - Kompetansebygging-/spredning Oppsummering fra kafèdialog Spørsmål 1 Samfunnsdelen: - Et eget overordnet mål på folkehelse - Et eget satsingsområde - Folkehelse et gjennomgående tema på tvers av sektorer - Tydeliggjøre innholdet i begrepet folkehelse, tilpasses lokalt - Operasjonalisere folkehelsebegrepet - F.eks Barn & Unge aale skal fysisk aktivitet, ernæring - Politikere og administrasjon forankring Operasjonalisere samfunnsdelen: - Tilpasse gang- og sykkelveier - Frukt og grønt gratis i alle barnehager og skoler - Legge til rette for ½ time fysisk aktivitet for voksne og 1 time for barn og unge - Barn rett til trygg skolevei (1.prioritet, 2.prioritet kollektiv etc.) - Tallfeste arealkrav/aktivitetskrav for barn og unge konkrete krav - Skal være barnehøring?? i kommunene med tid og ressurser til jobben (konkret) - Lovfeste retningslinjene for skolemåltid 4

5 - Alle nivå - Røykfrie skoler - Alle skoler tar i bruk program for psykisk helse - Konkrete mål for helsepersonell i skolehelsetjenesten - Helsetreningsrådgivere - Sikre medvirkningsprosess - Barn må finne glede ved bevegelse, må være krav i skolen - Universell utforming skal være et bærende prinsipp fysisk, psykisk og sosialt 1. Enig i påstand Hjemmetjenesten fraværende - kommer helesfolk inn i planarbeidet? Organisasjonskultur Inviteres de? Ulikhet i kommunene Hos person Styres i kommuner i fylker Føringer fra stat Å ha forståelse for planprosess Kompetanseøkning Alle sider ved planlegging Må styres Ressurser tid for nødvendigheten av å delta, engasjement Kommunehelseprofiler mye generelt Hva betyr indikatorer? Er negative Fokuserer risiko Info om informasjon hvor finnes den? Avdekke risiko men helsefremming Strategisk organisering Tall, harde fakta Vi vil selge ut det positive vi vet om kommunen 2. Levekårsindeks er for enkelt. Strukturelle tiltak areal Fasiliteter, lys, ikke biler -? endringer på befolkningsnivå Tilrettelegging i lokalmiljøet, på skolen i blokken Også litt enkelt? Trygghet ha oversikt som bruker Integrering for alle grupper kan kreve detaljert tilrettelegging Trenger lett tilgjengelig areal hvordan aktivisere for idrett? Hva foregår i tilknytning til anlegg drift Bruke folks kompetanse tilføre kompetanse 3. Ikke toppidrett mobilisere bredt fotballag for mødre Regionapparat sikre det Sentralt nivå kompetanseoppbygging 5

6 Sjekklister hvor lages de? Likeverdige samtaler med brukere Mobilisering oppsøking nettverkskonsulenter gå på døren har effekt, på bingoen, på trening, lokaltv, i aktivitetsforeninger 4. Politikerne hva gjør de? Er representanter Ikke la etater være høringsinstanser, må samarbeide Areal samarbeide med mange Folkehelsekoordinator store stillinger 50% for lite Kan avdelinger være koordinator levekår og folkehelse? Familiesentre Endre holdning i kommunene (hos politikere) - Fylkesplan - Statistikk en av mange ting, sosialøkonomiske variabler - Partnerskapet som paraply - Avspeile nasjonale målsettinger - Legitimitet til å støtte satsinger - Via regionale plan styrke det du vil ha fokuset på - Utdanning - Empowerment som bærende element - Regionale planer er en samlet oversikt som utgangspunkt for å styre innsatsen - Synliggjøre behov - Forutsetter at alle aktuelle er med NAV - Tannhelsetjeneste viktig aktør - Sjekklister regelen - Et uttrykk for en tidligere tenkning dette er i endring - Helsetjenesten bør være pådriver for gode helsevalg, f.eks øke tilgjengelighet for frukt og grønt minske inntak av sukker - Utvikling av helsetjenesten går mot spesialisering det går mot medikalisering - Helsetjenestens oppgaver blir å få folk til å se sammenheng mellom livsstil og helse - Helsetjenestens rolle er å påpeke sammenhenger og status - Andre sektorer har tatt tak i folkehelsearbeid 1. Fylket viktig avdekke status og utfordringer. Helsetjenesten under rådmann. Organisering, plassering + forankring er avgjørende. Helsetjenesten under rådmann. 2. Regional utv.strategi må ha en NAV folkehelsearbeid overbygging, i tillegg til enkelte tiltak/mål for sosial utjevning. Folkehelse inn i utdanning inkl. ing.utdanning. 3. Helhetlig tilnærming for et større område. Føringer regionalt basert på statistikk 4. Samspill kommunalt regionalt samhandling mellom enheter 5. Regional utv.strategi må være forankret på kommunalt nivå 6. Kommunene vet lite om sosiale helseforskjeller 6

7 7. Helhetstenkning folkehelsekoordinator plassering i organisasjonen er avgjørende på topp 8. Statistikk kommunehelseprofiler = viktig 9. Folkeforum Sosial ulikhet: - Tidligst mulig involvering av barn og ungerepresentant/folkehelsekoordinator/eldreråd..dialogkonferanse - Øke helsekunnskap i teknisk etat - Høring teknisk etat sin utfordring å involvere alle - Universell utforming - Etnosentrisme i folkehelseperspektivet - Starte med kvinner (innvandrer ) - Tradisjoner om å følge statlige anbefalinger - Trygg skolevei, tilgjengelig bydelsanlegg - Ikke bare ildsjelen sitt ansvar - Varaordfører tar lederansvar - Etterlyse helsetjenesten i planprosessene - VGS-dropouts også i kommunenes interesse - Mange planer lite tid - Slå sammen delplaner for å vise fellestrekk - Økt kunnskap om forebyggende arbeid i helsetjenesten Opplæring Ny plan nye mulighet Helse i plan plan i helse Begrepet folkehelse, sosial ulikhet (fellesplattform) Avdekke lokale utfordringer - status - prioritering Involvere befolkningen/medvirkning, folkemøter før forslag foreligger. Opplæring av politikere f.eks på sosiale helseforskjeller. Hvordan utjevne sosiale ulikheter? - sjekkliste - opplæring Hvordan legge folkehelsearbeidet i samfunnsdelen av planen Må forankres i alle avdelinger. Må arbeide på tvers. Sende ut på høring. Må til en holdningsendring? Hvordan tenke forbygging i helse. Dokumentasjon. Konkretisere og operasjonalisere. Hvordan skaffe fakta om sosiale ulikheter, dokumentere, trekke slutninger og valg av strategier. Hva er forebyggende helsearbeid? Hvor mye skal helsetjenesten inn i forebyggende? Er vi motparter? Hvilke grupper skal delta, og hva skal man starte med? Felles plattform. Helseavdelingen -> plan plan-> forebygging. Langsiktig prosess. Må starte en plass en diskusjon. Kommuneplan må være en folkehelseplan. Diskusjon på forebygging. Livets helse. Lage et folkehelseutvalg. Idèbank. 7

8 Selge budskap til beslutningstakere. Fremme forebyggende arbeid. Selge budskap til tjenestene internt i forvaltningsnivå. Bruk av språk, innfallsvinkel. Et helsearbeid kjent med reell 90:10 regel; - bruke barometer aktivt -> som innfallsvinkel til helhetstankegang. Forskjell på liten og stor organisasjon? Lettere å selge budskap inn i mindre organisasjoner. Satse på kartleggingsverktøy som bevisstgjøring. Dokumentere effekter. Hvorledes gjøre planverktøyet nyttig? Skuffemateriell? Har man nok fokus på forebygging som fag? Kompetanse styrking? Aktiviteter må implementeres i planene. 8