Overhalla kommunestyre

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Overhalla kommunestyre Møtested: Kommunestyresalen, Adm.bygg Dato: Tidspunkt: 10:00 Medlemmer som ikke kan møte og har gyldig forfall, melder dette så snart som mulig på telefon Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. Ber om at eventuell inhabilitet i enkeltsaker blir meldt inn, slik at vara kan innkalles. TEMA: Planstrategi og kommuneplaner (fra kl ). Per Olav Tyldum Ordfører Torunn Grønnesby Formannskapssekretær Side1

2 Sakliste Utvalgssaksnr PS 54/12 PS 55/12 Innhold JB bok & cafe - Søknad om fornyelse og endring av skjenkebevilling Skogmo Gjestgiveri - Søknad om fornyelse av skjenkebevilling PS 56/12 Årsregnskap 2011 PS 57/12 Årsberetning 2011 PS 58/12 PS 59/12 PS 60/12 Skolestrukturutvalgets anbefaling Offentlig Forsknings- og utviklingskontrakt. Bygging av passivhus-standard leilighetsbygg med 6 enheter på butikkåkern i Skage sentrum. Meosen boligfelt, behandling av søknad fra beboere om kommunal overtakelse av avløpsanlegg. PS 61/12 Skatteoppkreverfunksjonen 2011 PS 62/12 Utbygging av boligtomter i Svalia. Endret kostnadsramme. Tomtepris. Side2

3 Overhalla kommune Sentraladministrasjonen Saksmappe: 2012/ Saksbehandler: Torunn Grønnesby Saksframlegg JB bok & cafe - Søknad om fornyelse og endring av skjenkebevilling Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 57/ Overhalla kommunestyre 54/ Rådmannens innstilling I medhold av alkohollovens 1-7, innvilges JB Bok & cafe med Lasse Jenssen som styrer og Frank Andersen som stedfortreder, fornyelse og endring av sin skjenkebevilling av øl, vin og brennevin slik: 1. Skjenkebevilling for øl og vin og brennevin: - JB Bok & cafe 2. Bevillingen gjelder fra Skjenking av brennevin gjelder til middagsgjester. Skjenketid for øl og vin er fra kl og brennevin mellom kl Hjemmel for vedtaket er: Alkohollovens 1-7. Behandling i Overhalla formannskap Behandlet. Innstilling i Overhalla formannskap , enst.: Rådmannens forslag til vedtak vedtas. Side3

4 Saksopplysninger Denne saken ble behandlet av kommunestyret den , men en har i ettertid oppdaget at saken ikke var godt nok belyst i forhold til søker og i forhold til skjenkebevilling gitt frem til Derfor velger en å fremlegge saken til ny politisk behandling. JB Bok & cafe v/lasse Jenssen søkte med søknad datert den om fornyelse av sin skjenkebevilling for perioden Søker opplyste i sin søknad at de har en utfordring med at de ikke kan selge brennevin til sine gjester før etter at senteret er stengt. Søker søkte ikke direkte om å få skjenke brennevin til sine gjester i sin søknad om fornyelse av bevilling, men i etterkant har det kommet frem at det var ønskelig at det ble vurdert på nytt. Søker har nå sendt en søknad om at de ønsker å skjenke brennevin til sine middagsgjester som ønsker dette, uten noen spesiell begrensing. Det tilføyes i søknaden at det ikke er mange kunder som ber om brennevin, det dreier seg om noen få middagsgjester gjennom sommermånedene. Side4

5 Overhalla kommune Sentraladministrasjonen Saksmappe: 2012/ Saksbehandler: Torunn Grønnesby Saksframlegg Skogmo Gjestgiveri - Søknad om fornyelse av skjenkebevilling Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 58/ Overhalla kommunestyre 55/ Rådmannens innstilling 1. I medhold av alkohollovens 1-7, innvilges Skogmo Gjestgiveri med Leo Ulmborg som styrer og Annette Ulmborg som stedfortreder, fornyelse av sin skjenkebevilling for øl, vin og brennevin slik: - Skogmo Gjestgiveri - På etablert område ved hovedinngang og ved kafeteriainngang 2. Bevillingen gjelder for perioden Det er en forutsetning at styrer gjennomfører og består Etablererprøve i henhold til serveringsloven. Hjemmel for vedtaket er: Alkohollovens 1-7. Behandling i Overhalla formannskap Behandlet. Innstilling i Overhalla formannskap , enst.: Rådmannens forslag til vedtak vedtas. Side5

6 Saksopplysninger Skogmo Gjestgiveri søker med søknad datert om fornyelse av sin skjenkebevilling for perioden Leo Ulmborg er styrer med Annette Ulmborg som stedfortreder. Leo Ulmborg har avtale om å gjennomføre pålagt Etablererprøve den 8. mai. Side6

7 Overhalla kommune Sentraladministrasjonen Saksmappe: 2011/ Saksbehandler: Roger Hasselvold Saksframlegg Årsregnskap 2011 Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 60/ Overhalla kommunestyre 56/ Rådmannens innstilling 1. Årsregnskapet for Overhalla kommune 2011 godkjennes med et regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd) på kr , Regnskapsmessig mindreforbruk på kr ,09 avsettes til flyktningefondet. Følgende budsjettjustering foretas. Art Ansvar Tjeneste Beløp , , , ,09 3. Rapport om kommunens finansforvaltning tas til orientering. Hjemmel for vedtaket er: Behandling i Overhalla formannskap Behandlet. Innstilling i Overhalla formannskap , enst.: Rådmannens forslag til vedtak vedtas. Side7

8 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Årsregnskap 2011 Saksopplysninger Kommuneloven med tilhørende forskrift om årsregnskap og årsberetning (for kommuner og fylkeskommuner) gir føringer for hvordan kommuneregnskapet skal registreres, dokumenteres, presenteres og behandles. I tillegg skal en forhold seg til god kommunal regnskapskikk. Årsregnskapet skal bestå av driftsregnskap, investeringsregnskap, balanse, økonomiske oversikter og note opplysninger. Årsregnskapet skal vedtas av kommunestyret senest seks måneder etter regnskapsårets slutt og avlegges av fagsjef for regnskap innen 15. februar i påfølgende år. Kontrollutvalget skal avgi uttalelse til kommunestyret før årsregnskapet vedtas. Driftsregnskapet (regnskapsskjema 1A): Overhalla kommunes årsregnskap for 2011 viser et regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd) på kr ,- etter bruk og avsetninger av interne finanstransaksjoner. Rådmannen vil påpeke at en bør hensynta underskudd på selvkostområdet for å komme frem til et reelt regnskapsresultat. Underskuddet på selvkostområdene fremkommer som følge av manglende fondsbeholdning til dekning av underskudd på området, og utgjør totalt kr ,-. I tillegg viser ordningen med bosettingen av flyktninger et overskudd på kr ,-. Med tidligere kjennskap til disse merinntektene ville de blitt foreslått avsatt til flyktningefondet. Fondet skal brukes til dekning av framtidige utgifter til formålet. På grunn av noe usikkerhet omkring enkelte av tilskuddsordningene og sent innkomne tilskudd, er disse midlene ikke blitt avsatt til fondet. Tar en hensyn til overskuddet med ordningen og underskuddene på selvkostområdene ville en reelt fått et regnskapsmessig merforbruk (underskudd) på kr ,-. Rådmannen vil derfor anbefale at regnskapsmessig mindreforbruk på kr ,- avsettes i sin helhet til flyktningefondet (et av kommunens disposisjonsfond). Før interne finanstransaksjoner viser årsregnskapet et netto driftsresultat (overskudd) på kr ,- hvorav kr ,- er momskompensasjon av investeringer. Momskompensasjonen er lånefinansiert, og vil komme som en utgift i kommende år som renter og avdrag. For å få et resultatbegrep som vil være sammenlignbart mellom årene og med andre kommuner, bør en korrigerer netto driftsresultat for selvkostregnskapene og momskompensasjon av investeringsprosjekter. Det vises til note 16 i årsregnskapet 2011 del 1. En får da et korrigert netto driftsresultat som for Overhallas viser et overskudd på kr ,-. I hht anbefalinger burde overskuddet ha vært mellom 2 3 % av driftsinntektene for å møte utfordringer i fremtiden. Med andre ord burde netto driftsresultat ha vært mellom kr 7 10 millioner dersom en skulle vært på anbefalt langsiktig nivå. Ut fra dette må en kunne si at en har et driftsnivå som er for høyt i forhold til inntektene en har disponibelt. Side8

9 Overskuddet skyldes flere forhold. En vil spesielt trekke fram merinntekt i rammetilskudd og skatteinntekter på ca kr 1,3 million. Videre har en mottatt noe mindre i integreringstilskudd enn budsjettert. En har totalt en besparelse på netto finanskostnader (renter og avdrag) med kr 1,1 millioner. Det er netto avsatt kr ,- mer til fond enn budsjettert. En har videre brukt kr 1,1 millioner mindre på netto finanskostnader (renter og avdrag). Enhetene har samlet brukt kr ,- mer enn budsjettert. I forhold til fagområdene er det oppvekst som skiller seg ut med det største overforbruket. Når det gjelder kommentarer til den enkelte enhet vises det til årsrapport av virksomhetsplanen Rådmannen er ikke komfortabel med at flere av fagområdene har betydelig overforbruk i forhold til gitte budsjettrammer. En ser helt kart behov for og sette økonomi mer i fokus for og unngå slike resultater i kommende år. Rutinene for oppfølling med enhetene er endret. En legger opp til en tettere oppfølging gjennom året for å styrke økonomistyringen. Netto ble disposisjonsfondet styrket med kr 1,3 millioner og er ved utgangen av 2011 kr 5,6 millioner. Av dette er kr 2,8 millioner endring i regnskapsprinsipper som ble tillagt fondet i Dette er kun en intern regnskapspostering og ikke frike midler. Øvrig styrking knytter seg i stor grad til avsetning av momskompensasjon fra investeringer. Det meste av fondsbeholdningen er derfor i realiteten lånefinansiert. Nøkkeltall fra KOSTRA viser at Overhalla er en kommune med middels lave inntekter pr innbygger og tilsvarende middels lave driftsutgifter pr innbygger, og tjenesteproduksjonen generelt sett anses som relativt kostnadseffektivt i forhold til sammenlignbare kommuner. Som følge av Overhalla mottar relativt lave inntekter pr innbygger, vil det følgelig være tyngre å makte å oppnå anbefalt nivå på netto driftsresultat enn i kommuner med høyere inntektsnivå. Kommunens langsiktige gjeld har økt betydelig i senere år. I økonomiplanen for fire kommende år går det frem at en fortsatt vil ha behov for å gjennomføre noen betydelige investeringer. Anslagsvis vil kapitalkostnaden i 2015 være ca kr 5 6 millioner høyere enn i Innføringen av generell eiendomsskatt fra og med 2010 har bidrar til å styrke budsjettbalansen framover. I 2013 hvor en når 4, vil dette gi en samlet inntekt på kr 4-5 millioner. Kommunens reelle fondsbeholdning har i løpet av siste årene blitt vesentlig redusert. En bør derfor fortsatt ha fokus på fondsoppbygging for å kunne møte utfordringer i fremtiden. Investeringsregnskapet (regnskapsskjema 2A) Investeringsregnskapet er avlagt med et underskudd på kr ,-. Dette viser at en har prosjekter som ikke er finansiert i sin helhet i løpet av regnskapsåret. Årsaken til manglende finansiering er at låneopptak ikke er gjennomført, prosjekter er overskredet i forhold til kostnadsrammen og at en ikke har fått utbetalt tilskudd. I hht 9 i forskrift om årsregnskap og årsberetning skal underskudd i investeringsregnskapet dekkes i det året regnskapet legges fram. Detaljert oversikt over underskuddet er vist i note 13 i Årsregnskapet 2010 Del 1. Praksisen i Overhalla kommune er at det blir lagt frem sluttrapport på alle investeringsprosjekter og kommunestyret behandler i den forbindelse tileggsbevilging eller reduksjon av bevilgningene. Balanseregnskapet Arbeidskapital er et begrep som blir bruk i forbindelse med vurdering av likviditeten. For Overhalla viser den en nedgang fra 2011 og er nå på kr 18 millioner. Arbeidskapital er differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld. I begrepene ligger premieavvik og Side9

10 ubrukte lånemidler. Korrigerer en for disse er kommunens arbeidskapital negativ med kr 1,5 millioner, som er en nedgang i forhold til 2010 hvor den var positiv på kr 2,7 millioner. Dette viser at kommunen har en dårlig likviditet og er avhengig av at låneopptak til investeringer tas opp før investeringskostnadene påløper. Fondsbeholdningen består av bundne og ubundne drifts- og investeringsfond. Total har kommunen en fondsbeholdning på i underkant av kr 11 millioner, som er en samlet nedgang på ca kr 3 millioner. Kommunens langsiktig gjeld har økt betydelig de siste årene. Samlet gjeld er på kr 220 millioner, hvorav kr 20 millioner er knyttet til Startlån. Gjelden antas å øke i de kommende år. Note 11 i årsregnskapet del 1 viser fordelingen av langsiktig gjeld. Kommunens netto lånegjeld utgjør 71 % av brutto driftsinntekter, som er noe over landsgjennomsnittet på 65 % men under gjennomsnittet i Nord-Trøndelag (73%). I vurderingen av gjeldsnivå skal en ha med seg at det for så vidt ikke er gjeldsnivået alene som er avgjørende for den reelle belastningen på kommuneøkonomien. Mye handler også om hvordan gjeldsoppbygningen har sin finansiering. Gjeld tilknyttet prosjekter på selvkostområdene finansieres eksempelvis direkte av innbyggerne gjennom kommunale. Side10

11 Overhalla kommune Sentraladministrasjonen Saksmappe: 2012/ Saksbehandler: Roger Hasselvold Saksframlegg Årsberetning 2011 Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 61/ Overhalla kommunestyre 57/ Rådmannens innstilling Årsberetning 2011 for Overhalla kommune vedtas. Hjemmel for vedtaket er: Behandling i Overhalla formannskap Behandlet. Innstilling i Overhalla formannskap , enst.: Rådmannens forslag til vedtak vedtas. Side11

12 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat Årsberetning 2011 Årsrapport for enhetenes virksomhetsplan Saksopplysninger Kommunen skal i hht kommunelovens 48 for hvert kalenderår utarbeide årsregnskap og årsberetning. Beretningen skal gi opplysninger om forhold som er viktige for å bedømme kommunens økonomiske stilling og resultat av virksomheten, som ikke fremgår av årsregnskapet, samt andre forhold av vesentlig betydning for kommunen. Årsberetningen fremlegges uten særskilte kommentarer. Årsberetningen er forelagt kontrollutvalget. Vurdering Det vises til vurderingene i vedlagte årsberetning. Miljømessig vurdering Vi viser til kapittel 2.5 handlingsprogram for miljøarbeid i årsberetningen. Side12

13 Overhalla kommune Sentraladministrasjonen Saksmappe: 2012/470-2 Saksbehandler: Anders Bjøru Saksframlegg Skolestrukturutvalgets anbefaling Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 59/ Overhalla kommunestyre 58/ Rådmannens innstilling Skolestrukturutvalgets rapport og anbefaling legges fram til politisk behandling. Behandling i Overhalla formannskap Behandlet. Uttalelse og presisering av Utdanningsforbundets rolle i skolestrukturutvalget datert , v/randi Mihle, ble fremlagt og referert før behandling av saken. Formannskapet diskuterte dagsorden og behandling av saken, og i den anledning foreslo Ragnar Prestvik (AP) følgende forslag til vedtak: Saken tas til behandling i dag. Forslaget falt med 3 mot 4 stemmer. Johan T. Sellæg (SP) foreslo følgende forslag til vedtak: Skolestrukturutvalgets rapport tas til orientering. Forslaget ble enstemmig vedtatt. Innstilling i Overhalla formannskap , enst.: Johan T. Sellæg (SP) sitt forslag til vedtak vedtas. Side13

14 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Mandat og forslag til sammensetting S Skolestrukturutvalgets anbefaling Saksopplysninger I PS 15/12 vedtok Overhalla kommunestyre å sette ned et utvalg som skulle se på kommunens skolestruktur. Utvalget har i tråd med mandatet fra kommunestyret gjennomført en utredningsprosess. Utvalgets rapport munner ut i en oppsummering og anbefaling. Utvalgets flertall (6) foreslår en endring i skolestrukturen ved at Øysletta skole legges ned. Utvalgets mindretall (3) ønsker å opprettholde dagens skolestruktur. Det henvises til utvalgets rapport datert for en fullstendig gjennomgang av utvalgets arbeid, og for utdypet anbefaling fra utvalget. Vurdering Elevtallet i Overhalla har i en periode sunket, og prognosene tyder på at utviklingen vil pågå også de nærmeste årene. Samtidig er Overhalla kommune inne i en prosess hvor man skal vurdere en utbygging/oppgradering av barneskoledelen ved Overhalla barne- og ungdomsskole (OBUS). Det er i tråd med tidligere behandlet skisseprosjekt vesentlig at skolebygningene dimensjoneres slik at en tar høyde for videre elevtallsutvikling og eventuelle endringer i skolestruktur/kretsgrenser. Rådmannen vurderer det slik at utvalget har belyst de faktorene som det ble bedt om å ta hensyn til som bakgrunn for å kunne komme med en anbefaling til fremtidig skolestruktur. Det presiseres at de tall som benyttes i rapporten, både med hensyn til økonomi og elevtallsutvikling, er oppdaterte tall per Kommunens ressurstildelingsmodell er basert på elevtall på det enkelte trinn på den enkelte skole, og en endring her vil også påvirke de økonomiske perspektivene i rapporten. Innsparingspotensialet ved en strukturendring som innbefatter Øysletta skole anses i hovedsak som avklart, og det er lite usikkerhet med henhold til tallene og presiseringene som er presentert i rapporten. Når det gjelder de to andre alternativene til strukturendring, nedleggelse av Hunn eller både Hunn og Øysletta, anses disse som mindre realistiske, og det er derfor ikke brukt like mye tid på å nærlese de økonomiske konsekvensene. Alternativene anses som urealistiske på grunn av at en slik strukturendring vil medføre et behov for nybygg på OBUS som er det dobbelt av det som tidligere er skissert. Tall relatert til innsparinger på SFO og lokaler, samt økte utgifter til skoleskyss er derfor mer omtrentlige enn tallene som viser sannsynlig innsparing ved nedleggelse av Øysletta skole. Strukturutvalgets rapport legges med dette fram til politisk behandling, og legges samtidig ut på offentlig høring med høringsfrist Rapporten behandles første gang i formannskapet Side14

15 8. mai og kommunestyret 14. mai, og med en endelig behandling etter høringsfristens utløp i formannskapet 4. juni og kommunestyret 18. juni. Kommunestyrets endelige vedtak om skolestrukturen vil være grunnleggende for videre kommunal planlegging. Det er viktig at kommunestyrets vedtak gir en tydelig konklusjon som videre planlegging kan baseres på, og som ikke minst gir en tydelig avklaring for berørte elever, foreldre, ansatte og skolenes videre drift. Blant annet bør iverksetting av et eventuelt vedtak om endring i skolestrukturen (i tråd med flertallets anbefaling i utvalget), tidfestes tydelig. Dette for å gi forutsigbarhet for alle berørte i den videre prosessen. Eksempelvis vil det kunne være naturlig å knytte en eventuell nedlegging av Øysletta til en ferdig utbygging/ombygging av barneskolen ved OBUS. Ut over utvalgets anbefaling (flertallet) om nedlegging av Øysletta skole, har utvalget sett på mulige justeringer av kretsgrensene mellom Hunn skole og OBUS. Utvalget påpeker muligheter for å justere kretsgrensene i tråd med nærskoleprinsippet, men har ikke tatt med forslag om dette i anbefalingene. Dette er derfor også et moment som kommunestyret bør vurdere særskilt i den videre behandlingen. Side15

16 Overhalla kommune Teknisk avdeling i Overhalla Saksmappe: 2010/ Saksbehandler: Stig Moum Saksframlegg Offentlig Forsknings- og utviklingskontrakt. Bygging av passivhus-standard leilighetsbygg med 6 enheter på butikkåkern i Skage sentrum. Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 62/ Overhalla kommunestyre 59/ Rådmannens innstilling 1. I tråd med tidligere vedtatt intensjonsavtale inngår Overhalla kommune kontrakt med Overhalla industrier om realisering av et offentlig forsknings- og utviklingsprosjekt (OFU) for bygging av leilighetsbygg i passivhusstandard med 6 leiligheter på butikkåkern i Skage sentrum. Kontrakt inngås innenfor en kostnadsramme på kr eks mva. En forutsetning for gjennomføring er en egengodkjent reguleringsplan for området og at prosjektet godkjennes av Innovasjon Norge. 2. Målgruppen for dette leilighetsbygget er enslige mindreårige flyktninger som krever et helhetlig hjelpeapparat. Alternativt vil botilbudet dekke et framtidig behov til bostedsløse og/eller andre personer som trenger oppfølgingstjenester. 3. Prosjektet forutsettes finansiert med tilskudd og kommunalt lån. Det gjennomføres følgende budsjettregulering: Utgifter kr Mva. kompensasjon kr kr kr Tilskudd husbanken, enova kr Kommunalt lån kr Investeringa finansieres ved tilbakeføring av utløst momskompensasjon, tilskudd til utleieboliger fra Husbanken, tilskudd til passivhus fra Enova og låneopptak. Lånebeløpet avdras over 40 år. Det skisseres en månedlig husleie på kr pr. leilighet, som fastsettes når sluttregnskap og avklart finansiering foreligger. Ved eventuelle lavere tilskudd i finansieringa enn medregnet, økes lånebeløpet tilsvarende. Ved eventuelt høyere tilskudd, reduseres lånebeløpet tilsvarende. 4. Det skisseres følgende framdrift: Entreprenøren gjennomfører utviklingsprosjektet i samråd med forskningspartner Sintef og underentreprenører. Reguleringsplan for området egengodkjennes av kommunestyret innen Byggestart innen Side16

17 Ferdigstilling av byggeprosjektet innen Etter vedtak inngås kontrakt mellom Overhalla kommune og Overhalla industrier som en totalentreprise. I tillegg må partene i prosjektet inngå en forpliktende OFU-kontrakt. Det delegeres til rådmannen å inngå de nødvendige kontrakter for å få prosjektet gjennomført. Behandling i Overhalla formannskap Behandlet. Innstilling i Overhalla formannskap , enst.: Rådmannens forslag til vedtak vedtas. Dokumenter i saken ikke utsendt. 1. Kommunestyret Inngåelse av intensjonsavtale med bedrifter på Skogmo industriområde. Utrede mulig OFU kontrakt. 2. Kommunestyret Viderefører intensjonsavtalen med sikte på bygging av leilighetsbygg. Vedtak om omregulering. 3. Kommunestyret Finansiering av geoteknisk bistand i forbindelse med omregulering av butikkåkern. Saksopplysninger Kommunestyret vedtok den en intensjonsavtale med bedrifter i Skogmo industripark. Avtale ble inngått og deltakende parter i avtalen er Overhalla Cementvare AS, Overhalla industrier AS og Grannes VVS AS. Formålet med avtalen var at partene skulle utrede muligheter for å bygge klima- og miljøsmarte boliger med passivhus standard. Det er en intensjon i avtalen at denne skal bli erstattet av en forpliktende kontrakt der Overhalla kommune fatter vedtak om kjøp av utleieboliger. Den behandlet kommunestyret pånytt saken og det ble fattet vedtak om at intensjonsavtalen skulle videreføres. I den videre prosessen ble det gitt føringer på at det planlegges for bygging av leilighetsbygg med 6 enheter beliggende på butikkåkern i Skage sentrum. I samme saken ble det vedtatt omregulering av denne tomta. Ved omregulering ble det stilt krav om at kommunen må dokumentere områdestabiliteten. For å løse dette vedtok kommunestyret å finansiere nødvendige grunnundersøkelser kr Dette arbeidet er igangsatt og med en målsetting om at geoteknisk rapport foreligger innen Arbeidet er nå kommet så langt at det er behov for et formelt utbyggingsvedtak for at OFUprosjektet (offentlig forsknings- og utviklingskontrakt) kan bli fullfinansiert og realisert. Side17

18 Vurdering Etter at avtalen om en intensjonsavtale ble undertegnet i 2010 har arbeidet gradvis blitt nærmere konkretisert. Bedriftene har gjennomført et samarbeid med Sintef Byggforsk og det ble utarbeidet et notat med forslag til utviklingsbehov for hver av de deltakende bedrifter. Den gjennomførte partene ett opplegg med Innovasjon Norge som inkluderte bedriftsbesøk, presentasjon av OFU - prosjektet og drøftinger av muligheter og begrensninger for gjennomføring. Målsettinga med prosjektet. Ut fra et kommunalt ståsted vil målsettinga med prosjektet kunne defineres slik: For bedriftene vil målsettinga være å utvikle nye produksjonsløsninger som tilfredsstiller passivhus standard. Løsningene må være framtidsretta og konkurransedyktig på pris. For Overhalla kommune vil det være en målsetting å få tilført nye utleieenheter i passivhus standard i tråd med vedtatt klima- og energiplan, og samtidig være en bidragsyter til utvikling og kompetansebygging i byggenæringen forhold til klima- og miljøvennlige byggeprosjekter. Samlet for alle parter vil hovedmålsettinga være å bidra til å utvikle konkurransedyktige løsninger for bygging av passivhus og utvikle nyskapende løsninger. Valg av type bygg. Overhalla kommune har vært og er aktiv innenfor klima og energiplanlegging og dette er planmessig synliggjort ved at det er utarbeidet en klima- og energiplan som ble vedtatt i kommunestyret i februar I tillegg foreligger en oppdatert energiutredning som er utarbeidet i tråd med energilovens 5B -1. Et langsiktig mål er som før kostnadseffektive og miljøvennlige energiløsninger. Det er gjennom de siste 7 8 årene tatt en rekke valg i forhold til vanlige utleieboliger og trygde/omsorgsboliger, ut i fra behovssituasjonen på det tidspunkt beslutningene ble tatt. I 2004 ble det nedsatt en ad hoc-komite som vurderte utleieboligene og det ble tatt beslutninger om salg av en rekke boliger. Følgende boliger er solgt: Området Ferjemannsvegen: 3 boliger(odden, Solvoll og Skogheim) Side18

19 Svenning: 1 bolig(rabben) Krabbstumarka: 2 boliger. Ved OBUS: 1 bolig(solgløtt) Grovin på Skage: 1 bolig(smith-huset) Øysletta: 1 bolig. Totalt 9 boliger er da solgt i løpet av de siste årene. Det ble kjøpt 1 sentrumsnær leilighet på Ranemsletta i Gjenstående boligmasse gir til sammen 14 vanlige leiligheter og 54 trygde-/omsorgsleiligheter. Det er da medregnet Arnebo, Laksvoll og Ranheimstunet som alle er beliggende ved helsesenteret. Kommunale utleieboliger kan for øvrig også spille en rolle i forhold til tilflytting, og vi ser at det gir muligheter for løsninger i en overgangsfase når det kommer nyansatte/nye innbyggere. De senere årene har behovet for boliger for å dekke sosiale behov vært økende. I tillegg har kommunestyrets vedtak om bosetting av flyktninger medført at flere kommunale boliger blir forbeholdt denne gruppen. I utgangspunktet er det ikke slik at utleiebehovet nødvendigvis må dekkes av kommunen. Såfremt det private marked klarer å dekke etterspørselen kan dette også gi gode løsninger. Vi har likevel i det siste erfart at det er lite leiligheter ledig hos private. Sammenholdt med den strategi som har vært lagt for salg av eldre boliger, til sammen 9 enheter de siste årene, ser vi at det er behov for flere kommunale enheter. Dette kan være både leiligheter og frittstående eneboliger kanskje fortrinnsvis lokalisert inn mot sentrumsområder. I første omgang tilrås bygd leilighetsbygg med 6 leiligheter. Det vises for øvrig til kommunens boligsosiale plan, som vil bli lagt fram til revidert behandling med det første, og hvor foreslått byggeprosjekt blir innarbeidet. Målgruppe. Bygget utformes med sikte på at flere brukergrupper over tid kan være aktuelle. I første omgang vil rådmannen tilrå at det legges opp for enslige mindreårige flyktninger i bygget. Det vil da være aktuelt med 2 personer pr. leilighet. Kommunen har hittil vedtak om bosetting av 13 enslige mindreårige. Beliggenhet. Når det gjelder beliggenhet har vi vurdert tilgjengelige og hensiktsmessige tomter og kommunestyret har tidligere vedtatt omregulering av butikkåkern til bolig (fra kombinert formål forretning/bolig) for å realisere dette prosjektet. Totalt er dette arealet på 2,3 da. En forutsetning for at området kan bebygges er at geoteknisk rapport dokumenterer tilstrekkelig områdestabilitet og at det foreligger en egengodkjent reguleringsplan for tomta. Anskaffelsesprosedyrer. Ved inngåelse av slike kontrakter som har et forsknings- og utviklingsformål er det avklart at de offentlige virksomhetene er fritatt fra å følge de normale anbudsprosedyrer hjemlet i forskrifter (gjelder kun første eksemplar av leveransen, ikke senere leveranser). Beskrivelse av byggeprosjektet. Byggeprosjektet omfatter opparbeidelse av tomtegrunn med asfaltert parkeringsplass og utvendig LED belysning. Beplantning og grøntanlegg. Utførelse i samsvar med reguleringsplan. Side19

20 Bygningsmessig skal prosjektet være et samspill mellom trekonstruksjon, stål og betong. Utvendige og innvendige vegger vil være noe i tre og noe i betong. Etasjeskiller i betongelement. Takkonstruksjon med saltak. Balkonger vil være prefabrikkert i stål og leveres fra Overhalla mekaniske verksted. En vesentlig del av prosjektet vil være å utvikle innovative løsninger i samspillet mellom tre, betong og stålkonstruksjoner, herunder industrielle løsninger for bygningselementer for passivhus standard. Når det gjelder VVS og elektro leveransen vil det være vesentlig å tilrettelegge for moderne passivhusløsninger. Stikkord kan være ventilasjonsanlegg med passivhusstandard, vurdere alternative varmeløsninger ved bruk av varmepumpe, solfangere, osv. Lysanlegg med LED teknologi og optimalisering av styresystem ved at bygget tilkobles kommunens SD (sentral drift) anlegg. Alle disse punkter må avklares nærmere som en del av forskningsprosjektet. Total har bygget et areal på ca. 470 m2 fordelt på 2 etasjer. I tillegg kommer utvendige balkonger. Det er planlagt 6 leiligheter. Leilighetene har lik størrelse og har følgende romløsning i utgangspunktet: Gang 10,9 m2 Soverom 1 6,8 m2 Soverom 2 10,7 m2 Bad/vask 5,9 m2 Stue/kjøkken 29,6 m2 Bod innvendig 4,4 m2 Bod utvendig 5,0 m2 Sum areal 73,3 m2 I tillegg kommer teknisk rom, inngangsparti og heis. Leilighetene skal inkludere energieffektive hvitevarer. Bygget skal tilfredsstille dagens krav i teknisk forskrift og god tilgjengelighet er ett av disse kravene. Kommunen har fokus på valg av løsninger med lang levetid, lave driftskostnader og miljøvennlig materialbruk. I og med at dette er et byggeprosjekt som skal gjennomføres med forskning på gode passivhusløsninger kan detaljer i utforminga bli endret underveis. Kostnader. Husleie på kommunale utleieboliger i dag varier i forhold til størrelse, kvalitet og beliggenhet. Det er noen boliger og omsorgsleilighet som har husleie i overkant av kr pr. måned. Passivhus-standard medfører vesentlig lavere driftskostnader til oppvarming, noe som må sees opp mot en noe høyere byggekostnad og dermed husleienivå. Når kommunen som samfunnsaktør går inn i et offentlig forsknings- og utviklingsprosjekt (OFU) som dette, innebærer det et forpliktende utviklingssamarbeid mellom kommunen som krevende kunde og en leverandør. Innovasjon Norge bidrar med finansiering av utviklingskostnader, mens det inngås en kjøpekontrakt mellom kunde og leverandør. Utviklingen av en prototype/første eksemplar gjennomføres uten at anskaffelsen gjennomgår en ordinær anbudsrunde. Det har vært flere runder mellom kommunen og leverandør med justeringer av prosjekt og kostnader. I vurderingene av kostnadsnivået er prosjektet sett opp mot prisnivå pr m2 på andre leilighetsprosjekter, i den grad prosjekter er sammenlignbare. Side20

21 Eksempelvis er i det siste lagt ut leiligheter for salg på kirkåkern på Skage. Etter samtale med meglerfirma får vi opplyst en pris på ca kr/m2. Dette er en leilighetstype på ca. 67 m2 med garasje i tillegg. I tillegg kan det gjøres vurderinger ut fra statistikk på prisutvikling leiligheter og en ser et prisnivå for trøndelagsfylkene utenom Trondheim i snitt på ca kr/m2 (uten passivhus standard). Det er imidlertid til dels stort sprik i prisene, slik at en også finner sammenlignbare leilighetsprosjekter på over kr/m2 i Nord- Trøndelag. Etter forhandlinger med entreprenør er tilbud justert i samsvar med vurderinger av riktig prisnivå. Samlet kostnadsramme eks mva for byggeprosjektet: (Ut fra leilighetsstørrelse på ca.73 m2) Bygg og uteområder: kr ( eks mva) Grunnundersøkelser: kr ( eks mva) Byggherreombud: kr ( eks mva) Margin/reserve kr ( eks mva) Sum kostnader inkl. mva kr ( eks mva) Grunnundersøkelsene ved omregulering av området vil, som nevnt i tidligere sak om reguleringsendringen, forhåpentligvis kunne gi svar om grunnforhold som omfatter en større del av Skage sentrum. Dette bør hensyntas i en vurdering av prisnivå i prosjektet. En slik vurdering tilsier en samlet pris på ca kr/m2. Med det utviklingsperspektivet som ligger i prosjektet for både kommune og leverandør, er dette etter rådmannens syn et akseptabelt nivå. Med forventet finansiering vil prosjektet også være forsvarlig for kommunen. Finansiering. I intensjonsavtalen framgår det som en forutsetning at netto kostnader med prosjektet skal være mulig å dekke inn gjennom ordinær husleie. Aktuelle finansieringsparter i denne saken er Innovasjon Norge, Husbanken og Enova. OFU prosjektet har fått signaler om tilskudd fra Innovasjon Norge. Dette skal dekke kostnader med forskningsløpet i prosjektet. Husbanken kan gi tilskudd til prioriterte boligtiltak blant annet til bostedsløse og flyktninger. Maksimalt tilskudd skal normalt ikke overstige 20 % av godkjente prosjektkostnader. Prosentsatsen kan likevel være inntil 40 % når boligene skal brukes til å forebygge og bekjempe bostedsløshet, og da særlig boligprosjekter for personer med utfordringer som krever et helhetlig hjelpeapparat. Når det gjelder Enova kan det også være muligheter for noe tilskudd relatert til dekning av deler av merkostnaden med bygging av passivhus, alternativt 450 kr/m2 for boliger. Det gjennomføres følgende budsjettregulering: Utgifter kr Mva. kompensasjon kr kr kr Tilskudd husbanken, enova kr Kommunalt lån kr Side21

22 Investeringa finansieres ved tilbakeføring av momskompensasjon og lånebeløpet avdras over 40 år. Det skisseres en månedlig husleie på kr. pr. leilighet (fastsettes etter sluttregnskap og avklart finansiering). Dette vil dekke lånekostnader og øvrige årlige kostnader som kommunale avgifter, forsikring, snøbrøyting og annet vedlikehold. Det er forutsatt 40 % tilskudd fra husbanken. Hvis tilskudd i finansieringa blir lavere, økes lånebeløpet tilsvarende, og motsatt hvis tilskudd blir høyere. Framdrift og videre prosess. Det skisseres videre framdrift i byggeprosjektet: Behandling i kommunestyret Utbyggingsvedtak. Entreprenøren gjennomfører utviklingsprosjektet i samråd med Sintef og underentreprenører. Reguleringsplan egengodkjennes av kommunestyret innen Byggestart innen Ferdigstilling av byggeprosjektet innen Etter vedtak inngås kontrakt mellom Overhalla kommune og Overhalla industrier som en totalentreprise. I tillegg må partene i prosjektet inngå en forpliktende OFU kontrakt. Det delegeres til rådmannen å inngå de nødvendige kontrakter for å få prosjektet gjennomført. Side22

23 Overhalla kommune Teknisk avdeling i Overhalla Saksmappe: 2012/ Saksbehandler: Nils Kristian Vestgøte Saksframlegg Meosen boligfelt, behandling av søknad fra beboere om kommunal overtakelse av avløpsanlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 64/ Overhalla kommunestyre 60/ Rådmannens innstilling 1. Overhalla kommune vedtar å overta eierforholdet og driften av avløpspumpestasjon med pumpeledning frem til Meosen renseanlegg. Dette er et anlegg som betjener bebyggelsen ved avkjørselen til Enganveien. 2. Det foretas nødvendig oppgradering av pumpestasjonen til en drivbar standard og innenfor en kostnadsramme på kr Følgende budsjettering gjøres: art ansvar tjeneste prosjekt kostnad anleggskostnader låneopptak Lånet avdras over 20 år, og inngår i grunnlaget for beregning av kloakkavgiften. Hjemmel for vedtaket er: Behandling i Overhalla formannskap Behandlet. Innstilling i Overhalla formannskap , enst.: Rådmannens forslag til vedtak vedtas. Side23

24 Trond Stenvik Rådmann Stig Moum Teknisk sjef Vedlegg ikke utsendt. 1. E-postnotat fra Bent Toresen som representant for beboerne i Meosen. 2. Svar på utslippssøknad fra Fylkesmannen. 3. Brev fra beboerne i Meosen boligområde med underskrifter. 4. Svarbrev fra teknisk avdeling. Saksopplysninger I brev med underskrifter fra beboerne i Meosen boligfelt datert 4.januar 2012, kritiseres Overhalla kommune for manglende ansvar for kommunaltekniske anlegg knyttet til bebyggelsen i selve feltet, og en del bebyggelse lenger mot vest. Meosen boligfelt er privat og ble anlagt i Utbygger søkte om godkjenning av privat renseanlegg bygget som kunstig sandfilteranlegg. Fylkesmannen satte som betingelse for godkjenning at Overhalla kommune skulle ta over anlegget og drifte dette, noe som også ble gjort. Etter kort tid (ca. 10 år) oppsto driftsproblemer, og kommunen måtte gjennomføre utbedringstiltak. Driftsproblemene kom tilbake etter få år, og i 2006 bygget kommunen nytt renseanlegg med et annet renseprinsipp. I forbindelse med bygging av nytt renseanlegg dukket spørsmålet muntlig opp fra Bent Toresen om Overhalla kommune kunne overta en pumpestasjon som befordrer avløpsvannet fra bebyggelsen vest for renseanlegget ved avkjørselen til Enganveien. På grunn av ukjent kvalitet og tilstand, og at stasjonen ikke har overbygg, ble da dette spørsmålet besvart med nei. På daværende tidspunkt var dette heller ikke en aktuell problemstilling. Vurdering Pumpestasjonen består i dag av en betongkum med lokk, og er vanskelig å betjene innenfor den HMS som gjelder for vår drift. Vi har foretatt inspeksjon av stasjonen, og ser at den er i dårlig forfatning. Det foreligger ingen dokumentasjon på verken pumpestasjonen eller pumpeledningen, og heller ikke loggføring av drift. Dersom stasjonen har driftsavbrudd vil dette representere en forurensingskilde. Omfanget av driftsavbrudd kjennes ikke. De private eierne ser det som et stort problem fortsatt å ha ansvaret for drift og vedlikehold av dette anlegget. I møte med ordfører, rådmann og teknisk sjef ble situasjonen drøftet. Det er stilt spørsmål om kommunen vil overta både avløpsledning vest for renseanlegget og veg og ledningsanlegg opp til bolighus i feltet. Side24

25 Etter en samlet vurdering synes det som akseptabelt og fornuftig at kommunen overtar ledningsanlegg og pumpestasjon vest for renseanlegget. Dette medfører en mer kontrollert drift, men forutsetter en oppgradering av pumpestasjonen til en kostnad på ca Miljømessig vurdering Sikrere mot driftsavbrudd og overløp til Nordelva. Side25

26 Overhalla kommune Sentraladministrasjonen Saksmappe: 2012/ Saksbehandler: Torunn Grønnesby Saksframlegg Skatteoppkreverfunksjonen 2011 Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla kommunestyre 61/ Kontrollutvalgets innstilling 1. Kommunestyret tar Skatteoppkreverens årsrapport for 2011 til orientering. 2. Kommunestyret tar Skatteetatens kontrollrapport 2011 vedr. skatteoppkreverfunksjonen i Overhalla kommune til orientering. Hjemmel for vedtaket er: Side26

27 Saksopplysninger Saken legges fram uten ytterligere saksopplysninger, viser for øvrig til vedlegg i saken. Side27

28 Overhalla kommune Teknisk avdeling i Overhalla Saksmappe: 2011/ Saksbehandler: Annbjørg Eidheim Saksframlegg Utbygging av boligtomter i Svalia. Endret kostnadsramme. Tomtepris. Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 65/ Overhalla kommunestyre 62/ Rådmannens innstilling 1. Overhalla kommune bygger ut for 6 tomter i Svalia innenfor en utvidet kostnadsramme på inntil kr Prosjektet finansieres som vedtatt i K-sak 6/12, men med økt låneramme til kr Utbygging Svalia kr Bruk av lån kr Låneopptaket tas opp som avdragsfritt lån som nedbetales ekstraordinært ved salg av tomtene. 3. Tomtepris beregnes på grunnlag av samlede utbyggingskostnader og blir pr. tomt. Inntekter ved salg av tomter går til nedbetaling av lån. Hjemmel for vedtaket er: Behandling i Overhalla formannskap Behandlet. Innstilling i Overhalla formannskap , enst.: Rådmannens forslag til vedtak vedtas. Side28

29 Trond Stenvik Rådmann Stig Moum Teknisk sjef Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat Saksopplysninger Videre utbygging av 6 tomter i Svalia ble vedtatt i kommunestyret , sak 6/12 innenfor en kostnadsramme på kr Tomtepris skulle vedtas etter inngåelse av kontrakt med entreprenør. Etter gjennomført anbudsrunde er prosjektkostnaden beregnet til kr inkl. mva. I denne summen er det da medregnet asfalt på veg og gatelys. Vurdering Anbudet ligger over kostnadsrammen, og ved fordeling av utbyggingskostnader på bare 6 tomter, vil det få relativt stort utslag på tomteprisen. Interessen for feltet er stor og det bør derfor vurderes å redusere kostnadene og likevel bygge ut som tidligere vedtatt. I det totale anbudet er asfalt beregnet til kr og gatelys til kr Dette er poster som kan vurderes ved endret kostnadsramme. Geotekniske sikringsarbeider på tomt 42 er beregnet til kr Dette er arbeider som må gjennomføres i henhold til geoteknisk rapport utarbeidet på grunnlag av prøvegraving og befaring. Det vil være naturlig at kostnaden forblir en del av utbyggingskostnaden for hele feltet, siden det er en forutsetning for bygging på tomten. For å redusere utbyggingskostnadene anbefales det utbygging uten asfalt og gatelys. Det er for øvrig også grusveg på adkomstvegen til feltet fra Svalivegen og heller ikke her gatelys. Det anbefales at totalrammen økes med kr til kr , og at tomteprisen beregnes ut fra samlet utbyggingskostnad. Dette gir en beregnet tomtepris på kr som avrundes til kr pr. tomt. Det ses ingen grunn til å differensiere tomteprisen. Tomtene ligger samlet og er tilnærmet lik i form og størrelse. Side29