UTDYPING INDRE HAVN ENDRING TRØNDERNESMOLOEN BERLEVÅG

Transkript

1 BERLEVÅG KOMMUNE FINNMARK UTDYPING INDRE HAVN ENDRING TRØNDERNESMOLOEN BERLEVÅG FORPROSJEKT AEO Forprosjekt Berlevåg R docx

2 1. SAMMENDRAG Rapporten omhandler mudring av indre havn i Berlevåg i Finnmark fylke. Tiltaket som var omtalt i forrige nasjonale transportplan, omfatter utdyping av indre havn ned til plandybde kote - 7,0 m LAT i hovedområde. Planen er endret, og hovedområdet er utvidet i bredde, og med plandybde -5,0 m LAT i utvidelsesområdet ved den gamle trelastkaia. Prosjektet hadde oppstartbevilgning i 2013, og er videreført i årsplan 2014 med 15 mill. I tillegg omfatter prosjektet flytting av Trøndernesmoloen. Både moloendringen og utvidelsesområdet var ikke med i opprinnelig plan. Det er i hovedsak løsmasser i hele havnebassenget, men med enkelte partier som har oppstikkende fjell. Overgangen mellom løsmasser/fjell er noe diffus grunnet vertikal lagdeling i fjellet, og sterkt oppsprukket fjell. Det er også antydninger til morene Det er utført miljøundersøkelser i utdypingsområdet Massene har varierende grad av forurensing, fra bakgrunnsverdier til dårlig tilstand. I kostnadsoverslaget er det tatt inn ekstra kostnader grunnet forurenset masse. Både forurensede og rene masser er forutsatt deponert innenfor ytre moloer i Berlevåg i størst mulig grad. Deponiløsning utarbeides i samråd med Berlevåg kommune. I tillegg etableres et sjødeponi for rene masser utenfor Revenesmoloen. Gode steinmasser forsøkes brukt i forbindelse med ny Trøndernesmolo, i deponisjetè og i fyllinger ved liggeområde. Kostnadsoverslaget gir en prosjektkostnad på kr 87,1 mill, inklusive mva for utdyping og ny molo basert på flytting av gammel molo. Merkekostnader er inkl med eks mva. Hvis eksisterende lykt på Vardnesmoloen må endres, vil kostnaden øke. Uavklarte forhold vedrørende mengde fjell og deponi medfører en viss usikkerhet til kostnadene i prosjektet. Det samme gjelder valg av massetak for molo, og andel gjenbruk av masser. Forprosjekt Berlevåg R docx Side 2 av 49

3 2. REVISJONER Revisjon Dato Hva er endret Endret av R Korreksjoner ved overlevering FP AEO R Ferdigstilling til overlevering FP AEO R Korrigering merker AEO R Korrigering til ÅP AEO R AEO R AEO R AEO R AEO R AEO R Etablering av dokumentet AEO 3. INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG REVISJONER INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING OG FORUTSETNINGER Stedsomtale Tiltaksidè og historikk Havnekravet fra Berlevåg kommune Målene med tiltaket Hensikten med tiltaket Tidligere prosjekter i havna Trafikkdata Trafikkutvikling Dagens situasjon Interessenter Dimensjonerende fartøy Referansealternativ Foreslått utbyggingsløsning Andre aktuelle alternativer Avhengigheter og koblinger SJØKART OG ADKOMST TIL BERLEVÅG PLANER OG UTREDNINGER Nasjonal Transportplan Kystverkets handlingsprogram Gjeldende NTP Kommune- og reguleringsplaner Konsekvensutredninger Offentlige tillatelser EIENDOMSFORHOLD FORUNDERSØKELSER Sjøbunnskartlegging Marinarkeologiske undersøkelser Forprosjekt Berlevåg R docx Side 3 av 49

4 8.3. Grunnundersøkelser og geoteknikk Miljøtekniske undersøkelser Strømmålinger Vernestatus og biologisk mangfold. Naturmangfoldloven Havbruk og fiskeplasser Kabler og ledninger Sprenglegemer fra krigens dager NATURGITTE FORHOLD Sjøkartnull Dybder Vind Bølger Sikt Is Strøm Tidevann ANLEGGSBESKRIVELSE Trafikkavvikling i anleggsperioden Deponi Utdyping Omfatningssjete / steinmur Endring molo Massetak Midlertidig merking Ny merking Vedlikeholdsmudring MENGDEBEREGNINGER Mengdeberegning utdyping Mengdeberegning molo Mengdeberegning deponi Mengdeberegning ytterligere miljømudring KOSTNADSOVERSLAG SAMFUNNSØKONOMISK ANALYSE KVIRK VIDERE AVKLARINGER / UNDERSØKELSER TEGNINGER, BILAG Tegning utarbeidet av Kystverket Bilag RELEVANTE RAPPORTER SOM FORELIGGER Forprosjekt Berlevåg R docx Side 4 av 49

5 4. INNLEDNING OG FORUTSETNINGER 4.1. Stedsomtale Berlevåg er en aktiv fiskerikommune geografisk plassert nordvest på Varangerhalvøya, på grensen til det mektige og ressursrike Barentshavet. Kommunens ca 1100 innbyggere er fordelt mellom fiskerihavnen Berlevåg og fiskeværet Kongsfjord - hvor det bor ca 30 personer. Nærmeste fiskerihavn er Båtsfjord som sjøvegen ligger ca. 30 km unna. (Kilde: Hjemmesiden til Berlevåg kommune.) 4.2. Tiltaksidè og historikk Kommunen har siden begynnelsen av 1990-tallet fremmet behovet for økt dybde inne i havnebassenget. Grunner inne i havna skaper problemer for større fiskefartøy, og det har forekommet flere grunnberøringer opp gjennom årene. Havfiskeflåten må i dag tilpasse sine anløp i Berlevåg i forhold til tidevannet, eller eventuelt losse ved trafikkaia i ytre havn. Dette gir økt tidsbruk og ekstra kostnader, noe som igjen kan medføre tap av anløp i Berlevåg. Fylket har prioritert dette tiltaket. Kort historikk over utviklingen av Berlevåg som en fiskerihavn: Berlevåg er en av de plassene i Norge hvor det er investert mest for å utbedre havneforholdene. Følgende hovedutbygginger er gjennomført opp gjennom årene: Varnesmoloen, fullført i årene Svartoksmoloen påbegynt i 1920 og ferdigstilt i Revnesmoloen ble fullført i 1979 etter en byggeperiode på 15 år. Trøndernesmoloen ble bygget i løpet av en vinter. (1972?) Mudringsarbeider har vært utført i flere omganger. Til sammen er det mudret ca m 3 inne i vågen. Senest vedlikeholdsmudring i 1992 ned til plandybde - 5,0 m i områder i indre havn. Forprosjekt Berlevåg R docx Side 5 av 49

6 4.3. Havnekravet fra Berlevåg kommune Kravet er todelt, og omfatter både større dybde i havnearealet, og bedre rolighet i deler av havna. Det opprinnelige havnekravet fra 90-tallet besto i utdyping av arealet langs nordsiden og i senter av havna ned til plandybde -7 m LAT. Kravet ble stadfestet og oppdatert til også å gjelde sørsiden av havna, samt utvidelse av sørsida med et liggeareal med dybde -5 m LAT. Samtidig kom også havnekravet om bedre rolighet i sistnevnte område, for å kunne bruke arealene bedre og sikrere. Skissert løsning er bedre dekning av åpningen inn til indre havn ved endring av mololøsningen på nordsiden Målene med tiltaket Tiltaket er et ledd i å oppnå Kystverkets overordnede: Bidra til effektiv sjøtransport Sikre trygg ferdsel i norske farvann Hindre eller begrense miljøskade som følge av akutt forurensing i norske havområder eller på norsk territorium Effektmålene for dette tiltaket er: Sikrere anløp av indre havn Enklere og sikrere manøvrering i indre havn Redusert fare for grunnberøring Større havneareal Bedre rolighet i indre havn Målene oppnås gjennom følgende resultatmål: Økt dybde innseiling til indre havn ved utdyping til plandybde -7,0 m LAT Utdyping av nytt liggeareal på ca m 2 i havneområdet til -5,0 m LAT Bygging av ny Trøndernesmolo på 150 m Større manøverareal i havna med vendesirkel d =120 m Bedre merking i innseilingen til indre havn Hensikten med tiltaket Tiltaket er både et sikkerhetstiltak i Berlevåg havn og en nødvendighet for å kunne opprettholde sysselsetting og bosetting i kommunen. Utdypingen vil påvirke dagens transportmønster i liten grad, men om utdypingen derimot ikke gjennomføres vil fiskeriindustrien i kommunen oppleve mangel på råvarer. De største fartøyene vil gå til andre havner med sine fangster. Med større dybde i havna reduseres sannsynligheten for grunnstøtinger med tilhørende fare for tap av menneskeliv og miljøforurensninger. Ved endring av mololøsningen vil dette gi bedre rolighet i en stor del i havna og bidra til bedre utnyttelse av de begrensede havnearealene. Berlevåg som samfunn er helt avhengig av en havn som kan ta i mot den moderne fiskeriflåten under sikre forhold. En utdyping av havna vil gi en stabil og sikrere råstofftilgang for fiskeindustrien, og dermed økt verdiskapning i kommunen og fylket. Forprosjekt Berlevåg R docx Side 6 av 49

7 Større dybde vil dekke behovet for flere kaiplasser, da eksisterende kaianlegg kan utnyttes bedre. Større havneareal vil også være med på å gi grunnlaget for videreutvikling av havna. Moloendringen vil gi bedre rolighet i de samme havnearealene. Utdypingen vil også bidra til å fjerne miljøgifter som er sedimentert i indre havn. Fylkesmannens miljøvernavdeling ser på muligheten til å gjennomføre mudring også utenfor Kystverkets tiltak i forbindelse med Miljødirektoratet sitt prosjekt Ren havn. Inntil videre har Fylkesmannen signalisert at et slikt prosjekt er lite aktuelt Tidligere prosjekter i havna. Havna er mudret i flere omganger. I tillegg er det etablert store dekningsvern i indre og ytre havn i form av 4 moloer: Revenesmoloen, Svartoksmoloen, Vardnesmoloen og Trøndernesmoloen Trafikkdata Trafikkdata 2012 grafisk (en vei gjennom indre moloer) Trafikkdata 2012 tabell over typer (en vei gjennom indre moloer) Forprosjekt Berlevåg R docx Side 7 av 49

8 Trafikkdata 2012 tabell over max fartøydybder (en vei gjennom indre moloer) Trafikkdata 2012 tabell over fartøylengder (en vei gjennom indre moloer) Trafikkdata 2011 grafisk (en vei gjennom ytre moloer) Sammendrag trafikk pr mnd 2011(en vei gjennom ytre moloer) Informasjonen som hentes ut fra AIS er basert på de registreringer som det enkelte skip legger inn. Det vil derfor være en viss usikkerhet på dataene. Antall fiskefartøy som Forprosjekt Berlevåg R docx Side 8 av 49

9 benytter leden synes å være noe lav, og dette kan komme av at fiskefartøy ikke er pålagt bruk av AIS. Det er derfor trolig at antall fiskefartøy som benytter leden er høyere. Hovedtyngden av båter er fiskefartøy, passasjerskip og lasteskip. For vurdering av dybde og lengde er det et stort antall båter som ikke har dette definert, og som dermed må vurderes ut fra navn om nødvendig Trafikkutvikling 4.9. Dagens situasjon Berlevåg tettsted har en geografisk beliggenhet som gir kommunen et viktig fortrinn hva gjelder nærhet til gode fiskefelt i Barentshavet. Fiskeflåten som ror fra Berlevåg har derfor god oversikt over værforhold og andre hensyn som må vurderes før man setter kurs mot fiskefeltene. Fiske fra Berlevåg bidrar til å ivareta sikkerheten til fiskerne, fordi man har god oversikt over værforhold ute på feltene fra havna. Disse fordelene har bidratt til at indre havn i Berlevåg på våren, sommeren og høsten i et historisk perspektiv har vært godt besøkt av fremmedflåte, særlig fra Lofoten og Vesterålen. Berlevåg indre havn står imidlertid overfor noen utfordringer som har negativ betydning for en fremtidig utvikling. Viktigst å nevne i denne sammenheng er at havna under nordlige vindretninger er særlig utsatt for sjødrag via ytre moloåpning. Dette skaper til tider uholdbare liggeforhold for fiskefartøy som ligger i havna. I tillegg har utfordringene knyttet til dybdeforholdene i havna de senere årene medført problemer, på grunn av strukturering til større fartøy innen næringen. Konsekvensen har vært at tungt lastede fartøy har opplevd å støte i bunnen under innseiling, mens andre redere har valgt andre leveringshavner på grunn av disse problemene. De problematiske forholdene i indre havn (nevnt ovenfor) har medført at fokuset på videreutvikling og fornying av havna er forsinket / utsatt. Dagens havn preges av for få liggeplasser til hjemmeflåten, begrenset / manglende kapasitet for fremmedflåten samt at øvrig infrastruktur krever en betydelig oppgradering. Nåværende bruk næring og fritid Berlevåg indre havn er i høy grad en havn hvor aktivitet relatert til fiskerinæringen dominerer. Etter at Polar Seafood Berlevåg bygde ny fiskeindustrifabrikk vinteren 2011/2012, har Berlevåg tettsted tre aktive fiskebruk i indre havn. Fiskeflåten i Berlevåg består i følge fiskeridirektoratets statistikk av totalt 27 større og mindre fartøy. Nedenfor vises en oversikt over utviklingen i råstoffgrunnlaget fordelt på fartøystørrelser de siste årene, med et foreløpig rekordår i 2011 Råstoffmengde fordelt på fartøystørrelser (mengde tonn) Fartøystørrelser Under 11 meter ,99 m ,99 m ,99 m m og over Fiske i alt Kilde: Fiskeridirektoratets fiskeristatistikk Forprosjekt Berlevåg R docx Side 9 av 49

10 Av tabellen kan en lese at fartøy fra 15 meter og større utgjør det viktigste grunnlaget for fiskerinæringen i Berlevåg. Samtidig er det viktig å påpeke at kommunen i alle år har hatt en betydelig sjarkflåte som har utgjort et viktig grunnlag for fiskeriaktiviteten i samfunnet. I 2010 var om lag halvparten av råstoffet levert av fremmedflåten. For Berlevåg komme er det med andre ord av stor viktighet å arbeide for en styrket infrastruktur i havna de kommende årene, da havneutvikling utgjør det viktigste konkurransegrunnlaget for kommunen i fremtiden. Berlevåg har også en verkstedsindustri bestående av Hydraulikk Finnmark AS og Slipen AS, som yter service til hjemmeflåten samt til en rekke fartøy fra både Nordland, Troms og øvrige deler av Finnmark. I tillegg består næringslivet av flere handels- og servicebedrifter, som bidrar til et godt servicetilbud i kommunen. Her kan nevnes møbelbutikk, sports- og lekebutikk, elektrobutikk, kunsthåndverksbedrifter, fiskebutikk og to dagligvarebutikker. For øvrig har kommunen en reiselivsnæring som de seneste årene har vært i sterk vekst. Berlevåg havn er på nåværende tidspunkt ikke godt tilrettelagt for øvrig befolkning, besøkende og turister. Dette blant annet fordi deler av havna består av smale / trange kaier som ikke egner seg for fritidstrafikk. I sammenheng med utviklingsarbeidet som skal gjennomføres de kommende årene, legger kommunen opp til å skape økt samvirke mellom fiskerinæringen og lokalsamfunnet fordi vi mener dette vil være positivt for å skape et godt omdømme og positiv utvikling av fiskerinæringen i fremtiden Interessenter Tiltakets interessenter er de sektormyndigheter, grupper og individer som er aktivt med i prosjektet, og andre som blir berørt enten positivt eller negativt. Tabell over aktuelle interessenter Interessent Interesseområde FKD Oppdragsgiver gjennom NTP Kystverket HK Oppdragsbestyrer Kystverket region T&F Tiltakshaver, prosjekteier, forvaltning havne- og farvannsloven, utarbeidelse forprosjekt Kystverket utbygging Besørger anbudsutarbeidelse og gjennomføring av tiltaket Kystverket, loser Rådgivere, brukere Fylkesmannen i Finnmark Naturvern, forurensingsloven, planverk Finnmark fylkeskommune Planverk, infrastruktur Berlevåg kommune Infrastruktur, planverk, planmyndighet Tromsø museum Marin arkeologi Sametinget Arkeologi Berlevåg havn Gods- og passasjerhavn Hydraulikk Finnmark AS Leverandør/Mekanisk industri Berlefisk AS Fiskemottak Polar Seafood AS Fiskemottak Slippen AS (eier) Mekanisk verksted / slipp Hansen mek AS (driver) Mekanisk verksted / slipp Norway Seafood avd Fiskemottak Forprosjekt Berlevåg R docx Side 10 av 49

11 Berlevåg Norcargo Hurtigruta Andre rederier Turistnæringen Fiskere Fiskarlaget Nord Fiskarkvinnelaget Innbyggerne i kommunen Fugletittere Miljøvernorganisasjoner Media/presse Arctic Fiskeriservice Berlevåg havnemuseum Godsagent Brukere Brukere Brukere Brukere Brukere, rådgivere Naboer Brukere Eier Fjørtoftbruket og Trønderneset Driver av området ved Vardnesmoloen Dimensjonerende fartøy Gjennomgang av havnekravet har fastslått at lengste dimensjonerende fartøy bør være 60 m / 180 ft. Dypeste dimensjonerende båt oppgis av Berlevåg kommune å være 6,5 m med full last (m/t Kildin av Båtsfjord). Dimensjonerende bredde vil være 12 m Referansealternativ 0 Referansealternativet er å ikke gjøre noe i Berlevåg havn. Dette vil medføre en nedgang i fiskeindustrien og dermed en økt fraflytting fra kommunen Foreslått utbyggingsløsning Det skal utdypes ned til plandybde kote -7,0 m LAT i hele indre havn. I utvidelsesarealet skal det utdypes til plandybde kote -5,0 m LAT. Er det tilliggende konstruksjoner hvor en utdyping ned til -7 / - 5 medfører en fare for undergraving av fundamenter, vil imidlertid mudringslinjen trekkes ut til trygg avstand fra konstruksjonen. Endelige linjer vil derfor være avhengig av kaieiererklæringer. Forprosjekt Berlevåg R docx Side 11 av 49

12 Forslag løsning fra Berlevåg kommune Løsningen er ikke ferdig prosjektert. Det planlegges en trinnvis utbygging, og det er aktuelt å innrede nytt liggeareal med flytebrygger nå i første omgang. Berlevåg kommune har i samråd med brukerne nøye vurdert behovet for dybde > 7 m LAT. Formen på havna tilsier at for større fartøyer vil manøverarealet bli begrensende. Dybdekravet fastholdes derfor på 7 m LAT. Dypeste dimensjonerende båt 6,5 m. Forprosjekt Berlevåg R docx Side 12 av 49

13 Planlagt utdyping. Grått felt er antatt fjell. Aktuell løsning molo med manøversirkel. Utdyping ikke oppdatert Forprosjekt Berlevåg R docx Side 13 av 49

14 4.14. Andre aktuelle alternativer Det er vurdert to alternative utbyggingsløsninger. En hvor bare midtre del av havna utdypes og en med utdyping også i utvidelsesarealet (areal ned til 5 m). Om kun midtre del utdypes, vil arealene i havna forbli uendret. Om også tilleggsarealet utdypes, vil havna oppnå større areal og bedre plass, i tillegg vil det gi mulighet for større kaiareal. En utdyping av hele vågen gir stor nok vendesirkel til de fleste fartøy, og gir like forhold for industrien på begge sider av havnebassenget. Begge alternativene kan gjennomføres med eller uten moloendring. Uten moloendring kan arealene få samme eller forverret rolighet, siden større dybde ofte gir mer bølgeenergi inn i havna. Endret mololøsning vil kunne hindre denne effekten, samt øke roligheten i de nye havnearealene Avhengigheter og koblinger Tiltakene i Berlevåg er ikke direkte knyttet til andre tiltak, annet enn finansieringsmessig. Internt i prosjektet er gjenbruk av masser viktige avhengigheter for økonomien. Forprosjekt Berlevåg R docx Side 14 av 49

15 5. SJØKART OG ADKOMST TIL BERLEVÅG Berlevåg, Indre havn Utsnitt av sjøkart nr. 111, utgitt i 2003 Forprosjekt Berlevåg R docx Side 15 av 49

16 Kart med markert veg fra E6 ved Tana bru og til Berlevåg Berlevåg ligger på nordenden av Varangerhalvøya i Finnmark fylke, ca 14 mil fra E6 ved Tana bru. Det er flere daglige avganger fra Berlevåg lufthavn, som ender i Tromsø eller Kirkenes. Hurtigruten har daglige anløp i Berlevåg. Forprosjekt Berlevåg R docx Side 16 av 49

17 6. PLANER OG UTREDNINGER 6.1. Nasjonal Transportplan Tiltaket er kommentert i forrige NTP på følgende måte: Berlevåg, Finnmark Tiltaket innebærer utdyping, dvs. mudring og sprengning. Minste dybde vil øke til 7 m. Trålere må i dag tilpasse sine anløp i forhold til tidevannet, eller eventuelt losse ved trafikkaien i ytre havn. Bedre havneforhold vil kunne medføre ekspansjon i flåten med lave kostnader, gi større sikkerhet og bedre trivsel blant fiskerne Kystverkets handlingsprogram I Kystverkets handlingsprogram er tiltaket satt opp for gjennomføring i perioden Tiltaket innebærer utdyping, dvs. mudring og sprengning. Minste dybde vil øke til 7 m. Trålere må i dag tilpasse sine anløp i forhold til tidevannet, eller eventuelt losse ved trafikkaien i ytre havn. Bedre havneforhold vil kunne medføre ekspansjon i flåten med lave kostnader, gi større sikkerhet og bedre trivsel blant fiskerne Gjeldende NTP Tiltak i Berlevåg ligger ikke inne i dagens NTP, da tiltaket var et av flere som var aktuelle å fullføre før ny NTP-periode. I forslag til statsbudsjett 2013 ligger utdyping Berlevåg inne med oppstartbevilling på 1 mill i Tiltaket er oppdatert etter dette på grunn av endring i havnekravet. I årsplanen for 2014 er tiltaket videreført med bevilgning på 15 mill kr Kommune- og reguleringsplaner Gjeldende plan er Reguleringsplan for Berlevåg sentrum, havn og Revsnes, godkjent i Forprosjekt Berlevåg R docx Side 17 av 49

18 Utsnitt av reguleringsplan indre havn (til venstre) og ved Dampskipskaia Sjøarealet er regulert til Havneområde i sjø, og rundt indre del av havnebassenget er landarealene regulert til offentlig kai og industriformål. Ved dampskipskaia er arealene regulert som industriområder. Sjødeponi for rene masser er ikke regulert. Det er søkt om dispensasjon fra krav om regulering. Status her er at Fylkesmannen mener det ikke er behov for dispensasjon, og det dermed planmessig ikke er noen motforestillinger til sjødeponi utenfor Revensmoloen Konsekvensutredninger Tiltaket utløser ikke krav om konsekvensutredning da det er arbeider i en allerede eksisterende havn som skal utføres. Utdypingen vil ikke medføre en endret bruk av havna. Selve deponiene kan utløse krav om konsekvensutredninger, men dette er løst i reguleringsplanarbeidet. Sjødeponiet er ikke medtatt i ny reguleringsplan Offentlige tillatelser Før tiltaket igangsettes må det foreligge tillatelse fra følgende myndigheter: Instans Tillatelse/uttalelse Foreligger Status Sametinget Uttalelse arkeologi OK Ingen merknader Forprosjekt Berlevåg R docx Side 18 av 49

19 Tromsø museum Uttalelse marin arkeologi OK Ingen merknader Fylkesmannen i Tillatelse etter forurensingsloven HP Finnmark Kystverket Tillatelse etter havne- og farvannsloven HP Berlevåg kommune Tillatelse til tiltak HP 7. EIENDOMSFORHOLD Utdypingsområdet er i lokalisert innenfor Berlevåg sine kommunegrenser. Kystverket må innhente kaierklæringer fra eierne av kaiene i indre havn. Uten denne erklæringen vil utdypingen bli avsluttet i sikker avstand fra den aktuelle kaifront. Det foreligger nå kaieiererklæringer for alle kaiene i indre havn. For moloen er det etablert grunneiererklæring for adkomstrett, og det er fradelt en eiendom for molofeste. Kontrakt er inngått mellom eier og Berlevåg kommune, og eiendommen 11/1009 vil bli overskjøtet til Kystverket enten direkte eller via kommunen. For liggehavn foreligger grunneiererklæringer der strandretten berøres. For 11/892 (Berlevåg kommune) må kart korrigeres før erklæring. Her må også en mindre reguleringsendring foretas når endelig utdypingsplan foreligger. Dette er avtalt med både eier og fester Berlevåg Forprosjekt Berlevåg R docx Side 19 av 49

20 Gnr Bnr Bruksnavn Eier Orgnr Adresse Berørt av /067 Varnes Staten v/kystverket Utdyping, utfylling Havnegata 9B Berlevåg kommune Torget 4, 9980 Berlevåg Utdyping, utfylling /888 Havnegata 5/7 Berlevåg kommune Torget 4, 9980 Berlevåg Utfylling Fester Svendsen Eiendom AS Storgata 29, 9980 Berlevåg Havnegata 3A Roy Andersen Samfunnsgata 31B, 9980 Berlevåg Utdyping, utfylling Slipen/Samfunnsgata 2C Berlevåg kommune Torget 4, 9980 Berlevåg Utdyping, utfylling Fester Slipen AS Samfunnsgata 2B, 9980 Berlevåg Slipen/Samfunnsgata 2B Berlevåg kommune Torget 4, 9980 Berlevåg Utdyping Fester Slipen AS Samfunnsgata 2B, 9980 Berlevåg Samfunnsgata 4 Berlevåg kommune Torget 4, 9980 Berlevåg Utdyping /001 Berlevåg Søndre Berlevåg kommune Torget 4, 9980 Berlevåg Utdyping Storgata 18A Berlevåg Fiskemottak Storgata 18A, 9980 Utdyping AS Berlevåg /888 Storgata 18 Berlevåg kommune Torget 4, 9980 Berlevåg Utdyping /283 Samholt Berle Fisk AS Storgata 22, 9980 Utdyping Berlevåg /888 Storgata 24 Fiskeri- og Grubbegata 1, 0179 Oslo Utdyping Kystdepartementet Fester Berlevåg Fiskemottak Storgata 18A, 9980 Utdyping AS Berlevåg Storgata 26 A Berlevåg Fiskemottak Storgata 18A, 9980 Utdyping AS Berlevåg /028 Krogseng Arctic Fiskeriservice AS Berlevåg Utdyping, vegrett Halfdan Mikalsen Fjellveien 16, 9980 Utdyping Berlevåg Storgata 26 E Berlevåg Fiskemottak Storgata 18A, 9980 Utdyping AS Berlevåg /002 Berlevåg nordre Arctic Fiskeriservice AS Berlevåg Utdyping, vegrett, molorett /022 Rævnes Berlevåg kommune Torget 4, 9980 Berlevåg Utfylling deponi 8. FORUNDERSØKELSER 8.1. Sjøbunnskartlegging Det er gjennomført sjøbunnskartlegging av Indre havn. I tillegg er det utført kartlegging av tørrfall i utvidelsesområdet. Det er ogsåutført kartlegging i mangelfullt området utenfor ytre moloer i Kystverket har kartdata og utarbeider nødvendige tegninger for tiltaket Marinarkeologiske undersøkelser Sametinget og Finnmark Fylkeskommune v/tromsø Museum/ Universitetet i Tromsø er kontaktet med tanke på slike undersøkelser. Tromsø Museum vurderer at det er liten sannsynlighet for at det er kulturminner på sjøbunnen da området allerede er mudret flere ganger i tidligere tider. Ytterligere befaringer vil ikke bli foretatt av Tromsø museum. Kulturminner er også avklart i sjødeponiområdet. Søk i kulturminnebasen Askeladden gir følgende informasjon Forprosjekt Berlevåg R docx Side 20 av 49

21 Freda kulturminne (Askeladden) På nordsiden av vågen er det et fredet kulturminne på land, Fjørtoftbruket. Ved aktuelt deponi er det to fredede kulturminner, begge går på eldre bosetting. Tiltaket kommer ikke i berøring med noen kjente kulturminner. Forprosjekt Berlevåg R docx Side 21 av 49

22 8.3. Grunnundersøkelser og geoteknikk Det er utført flere grunnundersøkelser i Berlevåg indre havn. GeoVest, Rapport , datert 28. august NGI, Rapport R, datert 11. juni 2009 Multiconsult rapport har følgende sammendrag: Forprosjekt Berlevåg R docx Side 22 av 49

23 Oversikt områder Det er utført egne undersøkelser i mulige deponiområder i ytre havn (7 og 8, samt mellom DS-kai og Revnesmoloen). Det er foretatt ytterligere totalsonderinger for å vite mer om fjellplassering langs kaiene og ved ny moloåpning. Endelig rapport foreligger ikke enda. Forprosjekt Berlevåg R docx Side 23 av 49

24 Bore Cat (Multiconsult) i boring 24. januar Miljøtekniske undersøkelser Det er utført undersøkelser i utdypingsområde og i mulige deponiområder. Kartutsnitt under viser et punkt med forurensning inne i havnebassenget, i tillegg er det på land markert en lokalitet hvor det er mistanke om forurensning. Grunnforurensning (KLIF) Fra rapport miljøgeologi Berlevåg, Multiconsult : Forprosjekt Berlevåg R docx Side 24 av 49

25 Forprosjekt Berlevåg R docx Side 25 av 49

26 Prøveomfang sedimentprøver i Berlevåg Omfanget var på forhånd avtalt med Fylkesmannen i Finnmark. Forprosjekt Berlevåg R docx Side 26 av 49

27 Forprosjekt Berlevåg R docx Side 27 av 49

28 Sammenstilling av resultatene visuelt. TBT gir høyeste klasse for de fleste punktene. Konklusjon fra miljørapporten Forprosjekt Berlevåg R docx Side 28 av 49

29 8.5. Strømmålinger Det er ikke planlagt strømmålinger i utdypingsområdet. Det er utført strømmålinger i sjødeponiområde, men på grunn av datafeil, må dette utføres på nytt. Ny måleperiode medio januar til medio februar Vernestatus og biologisk mangfold. Naturmangfoldloven Sjøområdet innenfor ytre moloer er markert som Artsdata under fanen Natur og Miljø i karttjenesten Naturbasen inneholder følgende opplysninger: Forprosjekt Berlevåg R docx Side 29 av 49

30 Informasjon fra I artsdatabasen Artskart 1.6 finnes det eldre treff i området som har rødlistekategorien EN sårbar. De registreringene som er foretatt i basen med kategorien EN er Rissa tridactyla (krykkje), polarmåke, praktærfugl og ærfugl. Forprosjektet vurderer at tiltaket ikke har negativ effekt på disse fugleartene, men heller skaper et renere miljø for disse. Tiltaket berører naturmangfoldet, i all vesentlighet det biologiske mangfoldet, og skal derfor behandles deretter. Forprosjektet har konkludert med at tiltaket inkludert deponier ikke påvirker naturmangfoldet på en slik måte at tiltak må treffes. Standpunktet er begrunnet i det påfølgende. Det er innhentet kunnskap fra kjente og tilgjengelige databaser over naturmangfoldet. Det er ikke påvist at det finnes spesielle elementer ut over hverdagsnaturen som er i tiltaksområdet. Havbunnen i tiltaksområdet, stort sett sandbunn med noen frie steinflater, vil bli fjernet. I stedet vil den ferdig mudrede flaten bli til et nytt areal som vil være grobunn for stedlige arter. Samlet sett vurderes omfanget av tiltaket til å være så begrenset at det ikke er aktuelt å innhente ny kunnskap, jfr. NML 8. Ut fra foreliggende kunnskap og vurderinger er det ingen forhold som tilsier at tiltaket kan innebære vesentlig skade på mangfoldet, slik at det må treffes tiltak etter NML 9. Planlagt tiltak med utdyping av indre havn i Berlevåg er et av flere tiltak i havna. Berlevåg har også ønsket å flytte Trøndermoloen. Samlet sett utgjør tiltakene mindre beskatning av bunnfaunaen, men samtidig vil også større mengder med forurensede masser i havna fjernes. Berlevåg kommune arbeider med etablering av ny kai i ytre havn, og strandsonedeponi. Kystverket er ikke kjent med andre tiltak i nær framtid som Forprosjekt Berlevåg R docx Side 30 av 49

31 vil berøre naturmangfoldet i nærområdet. Tiltaket vurderes dermed også å være akseptabelt ut fra NML Havbruk og fiskeplasser I følge havbruksdatabasen er det ikke nærliggende konsesjoner for akvakultur Kabler og ledninger Det er mange kabler og ledninger som krysser havna. Før tiltaket igangsettes må kabelog ledningseierne kontaktes for påvisning av eksakte plasseringer. Varanger Kraft og Telenor har meldt tilbake at de ikke har kabler som i havnebassenget. Kabler/ledninger som krysser planlagte utdypingsområder må flyttes. Kartutsnitt som viser kabler og ledninger som krysser indre havn. Berlevåg kommune vil sammen med brukerne lage oversikt over ledninger og utstyr i indre havn. Det er ett sjøvannsinntak som ligger gjennom hele havna. Eier er? Forprosjekt Berlevåg R docx Side 31 av 49

32 I indre havn eksisterer gamle bunnkjettinger. Disse er overdratt fra Kystverket. Gamle bunnkjettinger må fjernes før tiltaket. Dette er varslet og avtalt med Hansen Mek AS, som driver Slippen. De overtok den ene bunnkjettingen fra Kystverket Sprenglegemer fra krigens dager I Berlevåg er det ikke kjente dropp/utlegging av miner fra siste verdenskrig. Forprosjekt Berlevåg R docx Side 32 av 49

33 9. NATURGITTE FORHOLD 9.1. Sjøkartnull Som forskjell mellom NN1954 og sjøkartnull er det i rapportene brukt 1,75 m i Berlevåg. I følge tidevannsdata i pkt 8.7 er forskjellen 1,80 m Dybder Alle dybder refererer til Sjøkartverkets nullnivå (LAT). Bunnen i indre havn er i dag på ca. kt. -5,0 til -5,5. Fra kystinfo Vind Kysten innenfor Austhavet er meget værhard. Ved Slettnes fyr (i nabokommunen Gamvik mot vest) er det gjennomsnittlig 145 dager pr år med vind av styrke kuling eller sterkere. Vind fra SE og W kan stå uavbrutt i ukevis Bølger Utenfor Berlevåg er det tung havsjø, men denne dempes slik at det er gode forhold innenfor indre moloer. Ved vindretning som fører bølger gjennom begge moloåpningene er det dårlig rolighet på østsiden i indre havn. Forprosjekt Berlevåg R docx Side 33 av 49

34 9.5. Sikt Nedsatt sikt i form av tåke skjer mest om sommeren og høsten. Det er da havtåken kommer mot land og legger seg tykt i sundet. Statistikken viser (lag figur e-klima) at sikten kan være spesielt dårlig i juni, juli og august (under 200 m) når tåken først kommer. Ellers på året kan man regne med nedsatt sikt forårsaket av snø, særlig snøbyger Is Indre havn i Berlevåg er isfri året rundt. Deler av Revnesbukta i ytre havn kan være islagt, noe som skyldes ferskvannstilstrømming fra Storelva Strøm Det som er av strøm i Berlevåg havn skyldes tidevannet og det gir ingen begrensninger på regulariteten i havn. I tillegg må man være oppmerksom på overflatestrøm som skapes av elvestrømmen i ytre havn fra Storelva. Det foretas strømmålinger i deponiområde utenfor Revsnesmoloen. Denne rapporten leveres i mars Tidevann Observasjoner hentet fra Statens kartverk Forprosjekt Berlevåg R docx Side 34 av 49

35 Forprosjekt Berlevåg R docx Side 35 av 49

36 10. ANLEGGSBESKRIVELSE Trafikkavvikling i anleggsperioden Indre havn må forutsettes skal være åpen i hele anleggsperioden. Ved utdyping foran kaifronter vil det imidlertid i korte perioder ikke være mulig å benytte enkeltkaier. Hvor det skal utdypes først og sist må bestemmes i samråd med brukerne av havna. Det må også avklares om det er kaier som absolutt må være tilgjengelige i perioder av året. For å sikre adkomst i havna kan en langsgående oppdeling av arbeidene være en mulighet. Fiskemottakene er innstilt på å samarbeide seg imellom for å hindre arbeidene minst mulig. Mulig oppdeling av utdypingsarbeidene Deponi Det er forutsatt at Berlevåg kommune kan nyttiggjøre seg av massene fra utdypingen, og det arbeides med konkrete områder på begge sider av hurtigrutekaia ved Revnesmoloen, og i liggehavna. Det er planlagt å etablere deponi for forurensede masser mellom hurtigrutekaia og moloen. Det foreligger et skisseprosjekt utarbeidet av Sweco på oppdrag av Berlevåg kommune. Deponi for forurensede masser må ferdigprosjekteres. Det er aktuelt å bruke Kystverkets erfaringer fra andre deponi i videre prosjektering, dvs å prosjektere internt. I kostnadsoverslaget er det lagt til grunn at massene kan dumpes/nyttiggjøres i strandkanten. Topp fylling ved bruk av splittlekter vil ligge på omtrent kote -3,0. Aktuell løsning er å bygge kai på utsiden av sjete ved D/S-kai og laste om massene fra lekter og inn i deponiet, siden det er grunt inne i deponiet. Forprosjekt Berlevåg R docx Side 36 av 49

37 Planlagt deponi for forurensede masser Høyde sjete + 5 m, bredde topp 3 m. Behov for steinmasser i sjete 9221 m 3. Deponikapasitet m 3. Det kan være mulig å grave bort rene løsmasser innerst og legge disse øverst. Dette vil øke kapasiteten ved behov. Forprosjekt Berlevåg R docx Side 37 av 49

38 Mulige deponiområder. Minste røde firkant er forurensede masser. Største firkant er ikke aktuell uten at det blir for lite plass i det minste. Det er også aktuelt å benytte brukbare masser som underfylling til ny molo (blått område) eller som del av sjete for deponi. I tillegg må det etableres et sjødeponi for rene masser, som reservedeponi for strandsonedeponiene. Dette er planlagt på yttersiden av Revsnesmoloen, der det er dumpet masser tidligere. Utfordringen vil være renheten av massene. Det er ikke funnet nedtegnelser av eksakt dumpingsområde, men i følge lokale fiskere ble det gjort en sving på utsiden av Revsnesmoloen, så kom lekteren tom tilbake. Rasterbilde av havbunnen (se neste side) antyder at dumping kan ha vært foretatt ved molofoten, noe som var vanlig som en form for motfylling. Revsnesmoloen Tegn på tidligere dumping av masser Raster av sjøbunnen nord for Revsnesmoloen Det foretas strømmålinger i deponiområdet for rene masser Utdyping Hele havna skal utdypes til kote -7,0 LAT. Utvidelsesarealet utdypes til -5,0 LAT Mudringsskråninger med helning 1:3 legges til grunn. Så lenge metode og utstyr er forenlig med gitt mudringstillatelse er det er opp til entreprenørene å velge hvilket utstyr de ønsker å benytte til arbeidene. I geotekniske rapporter fremgår at det er en uklar grense mellom løsmasser og fjell. Entreprenører vil derfor trolig gå på med en stor bakgraver i håp om å unngå sprengningsarbeider. Massetransporten vil bli utført med splittlekter, kanskje i kombinasjon med at det mudres fra lekter som har bro inn til kai/land og lasting skjer direkte på bil. Forprosjekt Berlevåg R docx Side 38 av 49

39 Det må gjennomføres miljømudring i havna før videre utdyping foretas. Dette arbeidet må gjøres i tråd med forskriftene, og metodevalg bør derfor vurderes styrt. Metodevalg må også gjøres i sammenheng med valg av deponiløsning. I denne omgang antas de øverste 30 cm på sjøbunn å være noe forurenset. Omfanget tilsier at de kan legges nederst i samme deponi som resterende masser. Siden utvidelsesområdet mot øst stort sett er fjell, kan det være aktuelt å fjerne forurensede masser kun her først, så benytte fjellet til etablering av sjete for deponi før resterende miljømudring foretas. Deler av tørrfallet i utvidelsesområdet vil være mulig å sprenge og laste opp tørt, og frakte via veg. Det samme gjelder snaget motsatt av ny molo. Det kunne ha vært foretatt strømmålinger i tiltaksområde og deponi for å avklare rekkefølgen på mudringen. Dette for å unngå kontaminasjon av allerede mudrede områder. Lokale fiskere mener det ikke er mulig å skille på lokale strømretning i indre havn, strømmen vil gå innover eller utover i samsvar med flo og fjære. Det er derfor ikke planlagt strømmåling i indre havn. Før sprengningsarbeider gjennomføres må det utføres en tilstandskartlegging av nærliggende bygg og konstruksjoner. Dette utføres i hovedprosjektfasen Omfatningssjete / steinmur På staten sin eiendom 11/58 er det planlagt å etablere en mur/sjetè langs den nye liggehavnen, fra dagens mur. Deretter er det planlagt å fylle masser fra utdypingen bak denne. Dette for å kunne legge til rette for fiskeriaktivitet i indre havn. Kommunen planlegger det samme på langsiden av liggehavna, helt fram til Slippen. Det kan være aktuelt å samkjøre denne muringen / oppfyllingen for å få utnyttet massene best mulig. Det kan være mulig å bruke stein fra gammel molo til å etablere mur Endring molo Tiltaket er basert på flytting/gjenbruk av eksisterende Trøndernesmolo, og gjenbruk av gode steinmasser fra utdypingen som underfylling til ny molo. Det er mulig å fjerne den gamle Trøndernesmoloen tørt. Dette innebærer at det er viktig å etablere internvei mellom ny og gammel molo. Dimensjonerende fartøy vil være 12 m bred. I følge molohåndboka skal da bredden i innløpet være 6 x B ved sving, som gir 72 m ved 7 m LAT. Dette vil bestemme nødvendig utdyping på motstående side, når molo er plassert optimalt. Dybde i innseilingen (i hele bredden) ved LLV etter molohåndboka er anbefalt til D + Hs + 0,5 m, som gir 6m + 4,5 m + 0,5 m = 11 m. Dette er ikke aktuelt for indre havn, siden dybden i havna er 7 m LAT og i innseilingen til indre havn 9 m (eksisterende bunn). Det er ikke behov for anløp til indre havn ved mest ugunstige værfohold, siden det er Forprosjekt Berlevåg R docx Side 39 av 49

40 alternative kaier i ytre havn. Det beskrives derfor at anløp til indre havn er prosjektert ut fra gunstige værforhold. Forprosjekt Berlevåg R docx Side 40 av 49

41 10.6. Massetak Det er undersøkt med Lebesby kommune at Kjøllefjord fortsatt er et aktuelt massetak. Masser for reparasjon av Svartoksmoloen i 2012/2013 måtte hentes eksternt, mest på grunn av størrelsen på blokkene. I tillegg eksisterer det massetak i Tanafjorden. Andre aktuelle massetak er Honningsvåg, Mehamn, Skallelv, Kirkenes (Bjørnevatn) og Varangerbotn (Nyelv). Driver/konsesjon Grunneier Regulering Tidligere brukt Honningsvåg Honningsvåg Fefo Siste fase Klubbskjærmoloen Maskinsatsjon Kjøllefjord Ingen Fefo Uregulert Berlevåg skulder Mehamn Karlstad Maskin Fefo Regulert Vardnesmoloen Tana Arne Pettersen Berlevåg Ingen Fefo Ingen Berlevåg Kongsfjord Ingen Privat Pågår Kongsfjordmoloen. Vegvesenet. Skallelv Mietinen Fefo Ukjent Vadsømolo Bugøunes Ukjent Bugøynesmoloen Nyelv Mietinen Fefo Ukjent Berlevåg skulder Kirkenes Ingen Gruveselskapet Ukjent Honningsvåg. Blokk i alle størrelser og fraksjoner. Gabbro. Gode utskipingsmuligheter Kjøllefjord. Blokker har tendens til å bli flate, flisig fjell. Mulighet for store blokker, får alle fraksjoner og blokker. Gode utskipingsmuligheter Mehamn. Blokk 5 7 tonn, gode fraksjoner. Gode utskipingsmuligheter Berlevåg. Vanskelig å få ut blokk. Skallelv. Blokk i større fraksjoner opp til 6-7 tonn, ellers alle fraksjoner. Dårlige utskipingsmuligheter. Bugøynes. Stor blokk 8-10 tonn, alle fraksjoner ellers. Gode utskipingsmuligheter Nyelv. God kvalitet. Får ut stor blokk, opptil 25 t. Alle fraksjoner ellers. Gode utskipingsmuligheter Kirkenes(Bjørnevatn) Restmasser etter gruvedrift. Mye finknust fjell. Mye sortering for å få ut egnet blokk. Det er sagt å være dårlig kvalitet på steinen. Gode utskipingsmuligheter Det gamle massetaket fra molobyggingen i Berlevåg er fortsatt åpent, slik at dette kan være et alternativ. Bruk av massetaket krever bedre undersøkelser av kvalitet og avklaringer med grunneier. Det kan være mulig å hente ut kjernemasser hvis det er Forprosjekt Berlevåg R docx Side 41 av 49

42 behov for dette. Fefo er eier av bruddet. I kommunen er det ingen aktuelle massetak for blokk. Masseuttaket i Berlevåg (det største) Det vil være behov for masser til både ny molo og sjete for deponiløsning. Sisste masseberegning viser at det kun er behov for dekkstein, mens det er overskudd av samfengtmasser Midlertidig merking Det er aktuelt med et midlertidig merke utenfor ny molo under endringen av denne, og ett utenfor gammel molo. Her er det aktuelt med grønne flytebøyer med lys. I tillegg endres lyset på Vardneset til rød. Se merkeplan. Ny HIB på Vardneset burde vært etablert som midlertidig merke i anleggsfasen. For midlertidig merking er UTB04TF14 opprettet. Nautisk er bedt om at ei grønnbøye som frigis i Honningsvåg og ei grønnbøye som frigis i Vannvåg flyttes til Berlevåg Ny merking Tiltaket krever nymerking av ny molo, og fjerning av merke på gammel. Ved moloholdet er det aktuelt med to indirekte lyskilder, og 1 2 lyskilder langs utsiden av moloen. Forprosjekt Berlevåg R docx Side 42 av 49

43 Det var mulig at ny lykt måtte etableres på ny molo, fordi lykt på Vardnesmoloen ble skjermet av ny molo. Dette er ikke lenger aktuelt. Det er heller aktuelt å legge ned lykta og bare beholde prosjektoren. Det er også aktuelt å endre dagens fastmerke på Vardneset til HIB. Forslag til ny merkeplan er under utarbeidelse i regionen, og vil bli sendt til FFM for godkjenning gjennom NFS. De foreslåtte endringene er allerede angitt i NFS. Prosjekt 4141_5_2013_Berlevåg indre havn midlertidig Prosjekt 4141_5_2013_Berlevåg indre havn permanent Prosjekt 4141_5_2013_Berlevåg indre havn nedlegging. Avgrensingsmerker komposittstenger Lys på ny molo, grønn blink. IB plasseres hensiktsmessig på molohode og langs moloutside Stang fjernes Midlertidig grønn flytebøye med lys Midlertidig grønn flytebøye med lys Lys på gammel molo fjernes Ny og midlertidig merking Lykt Vardneset molo legges ned. Prosjektor beholdes. Fastmerke Vardneset, ny rød HIB. Dagens må endres til rødt allerede i anleggsperioden. Flyttes nærmere kanten. Følgende er viktig å få med i tilbudsbeskrivelsen: Det må etableres store flate steiner som fundament for molobelysning, både lanterne og IB. For IB må det også plasseres ut fundamentsteiner på øverste nivå for retrettmulighet hvis plasseringen nede på skulder ikke blir holdbar nok. I innhuken i overgangen mellom molohode og innerside må det beskrives etablering av trappetrinn / muring av stein, slik at sikker adkomst til installasjoner sikres. Mulig sefter (stenger for å holde i) også må beskrives. Detaljer beskrives nærmere. Sikkerhetsmessig må området rundt installasjonene også beskrives som jevnest mulig. Det bør også la seg gjøre å klamre en kabel i samme innhuken opp fra sjø. Forprosjekt Berlevåg R docx Side 43 av 49

44 Lykt Vardneset skal nedlegges. I beskrivelsen må det tas med flytting av denne lykta til nærmere bestemt sted i Berlevåg og fjerning av betongsøyler/fundament. Fjerning av jernstang (mellom moloene) Sprengning og graving av grøft for framføring av kabel til ny HIB Vardneset Vedlikeholdsmudring Grunnforholdene tilsier at det lite sannsynlig vil bli et fremtidig behov for vedlikeholdsmudring for å opprettholde planlagt dybde. Det kan skje at det siger ned fra mudringsskråninger, eller at trustere på båter vasker sand ned fra skråningene. 11. MENGDEBEREGNINGER Mengdeberegning utdyping Mengdene er kalkulert ut fra antatte fjellflater geoteknisk rapport, NGI, Rapport R, datert 11. juni 2009, samt geoteknisk rapport 2012 revidert med nye borpunkter januar Det er i tillegg til sjøkartmålinger gjort opploddinger av Geo Finnmark i tørrfallet i utvidelsesarealet. Utdypingen er satt til -7,3 m LAT, mens i utvidelsesarealet er dybden satt til -5,3 m LAT. Det er antatt mesteparten fjell i utvidelsesområdet, men fjellet er av en slik beskaffenhet at øvre lag er sterkt oppsprukket og løsgjort. I overgangen er det en andel løsmasser som er vanskelig å beregne. Graveskråninger er beregnet med helning 1:3 Beregnede mengder blir da: nov 2013 februar 2014 Opprinnelig flate: Fjell m m 3 Løsmasser m m 3 Totalt m m 3 Areal m 2 Forprosjekt Berlevåg R docx Side 44 av 49

45 Utvidelsesareal: Fjell m 3 (Anslått fordeling) m 3 Løsmasser m 3 (Anslått fordeling) 8700 m 3 Totalt m 3 Areal m 2 Totale masser Fjell m m 3 Løsmasser m m 3 Totalt m m 3 Areal m 2 Anslått mengde flåsprengning er 5000 m 2 Av disse løsmassene er en andel forurenset. Totalt areal mudring er ca m 2. Med antatt miljømudring de øverste 30 cm, innebærer dette en mengde på m 2 * 0,3 m m 3 i verste fall, fordi store deler av flaten er fjell i dagen. Volum forurenset masse er fm 3 hvis alt areal må mudres som miljømudring. Deler av området i innseilingen kan muligens unntas Mengdeberegning molo Forprosjekt Berlevåg R docx Side 45 av 49

46 Deler av disse massene kan komme fra utsprenging fjell i utdypingsområdet, og deler kan kommer fra eksisterende Trøndernesmolo. Det vil være behov for å tilføre masser utenifra av dekkstein/blokk. Forprosjekt Berlevåg R docx Side 46 av 49

47 11.3. Mengdeberegning strandsonedeponi Planlagt deponi for forurensede masser Høyde sjete + 5 m, bredde topp 3 m. Behov for steinmasser i sjete 9221 m 3. Deponikapasitet m 3. Det kan være mulig å grave bort rene løsmasser innerst og legge disse øverst. Dette vil øke kapasiteten ved behov Mengdeberegning sjødeponi Sjødeponi utenfor Revsnesmoloen. Areal m 2 opp til kote -4 m. Plass til ca m 3 masser. Planlagt tildekket med steinmasser fra mudringen. Forprosjekt Berlevåg R docx Side 47 av 49

48 12. KOSTNADSOVERSLAG Kostnadsoverslagene er basert på utførte mengdeberegninger og erfaringspriser fra liknende anlegg utført av entreprenører etter tilbudskonkurranser. Det er regnet kostnadsnivå vår Kalkulasjonene er gjort med basis i mengder fra november Det er ikke gjort rekalkulering etter siste mengdeberegninger februar Det er forutsatt at utdyping av havna og moloendring legges inn under en og samme kontrakt og at arbeidene kan gjennomføres fortløpende. Kostnadsoverslaget viser følgende kostnader inklusive mva. Samlet prosjektkostnad inkl. mva og 10 % fagkostnader er ,- Grunnet usikkerhet av omfanget og graden av forurenset masse samt lokalisering av deponi, knytter det seg en usikkerhet til prosjektkostnaden. Hvis dagens molo må bestå, vil kostnaden øke med 7,2 mill. inkl mva. Merkekostnader er inkl med eks mva. Kostnader til deponi for forurensede masser er medtatt med 5,6 mill. 13. SAMFUNNSØKONOMISK ANALYSE KVIRK KVIRK er Kystverkets modell for virkningsbestemmelser i tiltak. Dette er en forenklet samfunnsøkonomisk analyse av den planlagte investeringen, og utføres der tiltakskostnaden i NTP er mellom 40 og 100 mill. Hovedformålet med analysen er å klarlegge, synliggjøre og systematisere konsekvensene av tiltak før beslutning fattes. Analysen består av en regnemodell og en analyserapport. Det er ikke foretatt KVIRK for Berlevåg 14. VIDERE AVKLARINGER / UNDERSØKELSER Oppgave Detaljprosjektering av deponi for forurensede masser Strømmålinger sjødeponi Opprette kontakt med brukerne for å fastslå rekkefølgekrav under utførelsen. Oversikt kabler og sjøledninger, varsle fjerning Valg og etablering av massetak. Tilstandsregistrering bygninger Godkjenning merkeplan Tillatelse mudring og dumping Utføres HP FP / foregår HP/kommunen HP/kommunen HP HP FP HP Forprosjekt Berlevåg R docx Side 48 av 49

49 15. TEGNINGER, BILAG Tegning utarbeidet av Kystverket Mudring indre havn, Berlevåg. Plan utdyping, deponier og ny molo. Ytterligere tegninger utarbeides etter behov Bilag Kostnadsoverslag 16. RELEVANTE RAPPORTER SOM FORELIGGER Se Kystsak 2012/80. Følgende rapporter foreligger: Måneds- og dagsrapporter fra mudring med Oddhavn april-august Berlevåg, geoteknisk rapport, NGI, Rapport R, datert Berlevåg, sjøundersøkelser geoteknisk, Multiconsult, rapport /1, datert Berlevåg, Miljøgeologiske undersøkelser, Multiconsult, rapport /1, datert Berlevåg, molo, stabilitet, Notat, Multiconsult, Berlevåg havn. Numerisk analyse. Rapport Nordconsult Berlevåg. Dimensjonering av molo. Notat Nordconsult , sist revidert Deponiløsninger Berlevåg, Skisseprosjekt Sweco juni 2013 Merkeplan (under utarbeidelse) Forprosjekt Berlevåg R docx Side 49 av 49