Flaumen går, i Norge er vår

Transkript

1

2 2 INNHOLD Flaumen går, i Norge er vår Det er ikkje lett å vera student. Det byrjar truleg bli skrint med pengar etter litt for mange kveldar på Samfundet. Dessutan nærmar eksamenstida seg i ei skræmande fart. Med både lite tid og pengar går me såleis inn i den tyngste delen av studentlivet. Ugreitt er det. Og verre kan det bli. Bustadssituasjonen til studentane er kritisk, og mange nøyer seg med overprisa hyblar frå tvilsame utleigarar. Me har difor sett nærmare på nokre av verstingane i byen. Ikkje alle kjenner rettane sine og finn seg difor i ugrei og bøllete framferd. Det er det ingen grunn til å gjera. Jo lengre folk held ut med desse bolighaiane, di verre blir det. Det beste er truleg å hive bolighaiane på sjøen. Me løyser likevel ikkje problema våre på sikt ved å gå etter utleigarane. Mange studentar kjem frå andre delar av landet og manglar nettverket som sikrar ein høveleg hybel. Så lenge der finst boligmangel, vil der alltid finnast naud og kyniske næringsaktørar som utnyttar studentane. Regjeringas nye millionar til studentboligar hjelper litt, men det blir for gale om me må vente til kvar valkamp for å sjå ord bli til handling. Nokre ser såleis mot opposisjonen med håpefulle augo, men også dei svik oss. Landsmøtet til det såkalla kunnskapspartiet Høgre stemte nett for å ikkje auke studiestønaden. Såleis ser det ut som Høgre er like mykje eit kunnskapsparti som dei er eit jordbruksparti. Det heile er til å grine av, men det einaste som hjelper er å gjera noko. Skriv og tal imot. Røyst. Kast differensiallikningar etter dei. Syn dei kva me kan. Til lukke med eksamen, medstudentar. LEDER 6 Farlig farvann Kyniske utleiere utnytter boligsøkende studenter. 03 Nyhetskommentar: Alle vil bygge studentboliger 04 Siden sist 06 Nyhet: Bolighaiene kommer 10 Nyhet: Utfordrende praksis 12 Nyhet: Badekarpadlingen ror for livet 13 Nyhet: Framand i eige land 16 Internasjonalt: Skriver master med mening 18 Dagsorden: Sprøyteskrekk 20 Seksjonsbilder 24 Debatt 26 Kronikk 28 Reportasje: Møt eksamen med riktig holdning 35 Portrett: Gweir Augen 38 Småreportasje: Men vi var der for øl! 40 Sidespor: Det går bra med meg 41 Kulturkommentar: Kritikernes slakteri 42 Kulturprofil: Carsten Tourrenc 44 Kultur: Bakgårdsfest 46 Kultur: Krise for film i Trondheim 47 Kultur: TIRC under forandring 48 Kultur: Å snakke litteratur 50 Kulturtegn: Filmens forfattere 52 Anmeldelser 54 Anmeldelser 55 Kulturkalenderen 56 Kalendernyhet: Fendere og feminisme Singsakerbakken 2E, 7030 Trondheim Tlf: E-post: ud@underdusken.no annonse@underdusken.no Under Dusken er et selvstendig organ for studenter, utgitt i Trondheim av AS Mediastud. Under Dusken blir delt ut gratis på læresteder i Trondheim med medlemsrett i Studentersamfundet. Under Dusken kommer ut åtte ganger i semesteret. Redaktøren velger selv sin redaksjon. Under Dusken arbeider etter reglene i Vær Varsom-plakaten for god presseskikk. De som føler seg urettmessig rammet av omtale i avisen, oppfordres til å kontakte redaksjonen. REDAKSJON ANSVARLIG REDAKTØR Eivind Digranes tlf: SJEFSREDAKTØR Emil Henry Flakk tlf: GJENGSJEF Benedicte Midthaug Torsvik tlf: NESTLEDER Anniken Strandskogen Hofgaard tlf: NYHETSREDAKTØR Marie Sigstad tlf: REPORTASJEREDAKTØR Line Brox tlf: KULTURREDAKTØR Kristoffer Myklebust Svendsen tlf: FOTOREDAKTØR Anette Morvik Robberstad tlf: GRAFISK ANSVARLIG Joakim C. Stoltz tlf: SALGSKOORDINATOR Kristin Mürer Stemland tlf: KRONIKK- OG DEBATTANSVARLIG Ida Annie Lyche tlf: ØKONOMI- OG DISTRIBUSJONS ANSVARLIG Erland Årstøl tlf: ILLUSTRASJONSSJEF Simen August Askeland tlf: JOURNALISTER Sarai Folkestad, Peder Moan Hasselknippe, Weronica Heggvik, Marte Ingebrigtsen, Bård Jahnsen, Johannes Jakobsen, Ida Johanne Jønsberg, Heidi Elisabeth Larsen, Synne Lerhol, Ida Lyche, Hanna Malene Lindberg, Vilde Sødem- Karlsen, Helene Mariussen, Andrew K. Mukuria, Amund Rolfsen, Marianne Rotihaug, Kyrre Ryeng, Hege Sjøvik, Silje Vollan og Emil Øversveen FOTOGRAFER Ida Kristine Holm, Øyvor Karevoll, Eivind Sandodden Kise, Silje Krager, Adrian Nielsen, Hans Kristian Ryttersveen og Øyvind Aak ILLUSTRATØRER Simen August Askeland, Evita Lill Bergstad, Mari Synnøve Opheim Gjertsen, Ida Lise Letnes, Kanutte Torsteinsdottir Næss og Kristoffer Wigen GRAFISKE MEDARBEIDERE Alice Gudem (Nyhet), Peter Andreas Voigt (Reportasje) og Pernille Marie Bjarkøy (Kultur) ANNONSE OG MARKEDSFØRING Nadan Dervoz, Kristin Holseth, Stine Høiby, Kristina Kleppestø, Kristin Mürer Stemland, Synne Marie Sollie og Kristin Ødegaard KORREKTUR Karoline Aursland, Bjørn Grimsmo, Line Hammeren, Karoline Gjelland Lid, Kaia Lovas, Anders Havdal Tangenes og Markus Tobiassen OMSLAG César Mondragón og Anette Morvik Robberstad Simplicity is the ultimate sophistication Leonardo da Vinci f facebook.com/underdusken twitter.com/underdusken l Miljøtrykksak fra Trykkpartner Grytting AS. Lisensnr Sertifikat nr. 1638

3 Nyhet 3 Illustrasjon: Evita Lill Bergstad Alle vil bygge studentboliger Politikerne ønsker en økning av antall nye studentboliger i året, men er det riktig vei å gå å gi private utbyggere offentlig støtte for å nå målene? KOMMENTAR Synne Lerhol Journalist Det er ikke ofte vi studenter nevnes av rikspolitikerne. I 2012 mistet vi til og med en ministerpost som kun hadde ansvar for forskning og høyere utdanning, da dette ansvaret også ble underlagt Kunnskapsdepartementet. Studentmassen er en stor gruppe, men vi er en midlertidig gruppe. Om vi har det fælt, er det bare midlertidig. Dette vet studentene som leverer stemmeseddelen, og dette vet politikerne. I forbindelse med partienes landsmøter i vår har likevel studentboliger, og mangelen på sådan, blitt satt på dagsorden. Dette kan man takke iherdig arbeid fra studentorganisasjoner og lokalpolitikere fra de største studentbyene for. Heldigvis for oss overbyr de politiske partiene hverandre i antall lovte studentboliger. Arbeiderpartiet vedtok nylig en satsing på 3000 studentboliger i året. Det er klart at partiene har innsett at studentboliger ikke bare er god studentpolitikk, men også god boligpolitikk. Før semesterstart i fjor stod over studenter i kø for å få studentboliger. Dette er studenter som må ut i det private leiemarkedet, og dermed bidrar til økt press og høyere priser for andre. Dagens tempo med 1000 nye studentboliger i året holder ikke når Regjeringen fortsetter å øke antall studieplasser. I Høyres valgprogram for neste stortingsperiode står det at partiet vil «bygge flere studentboliger og endre samskipnadsloven slik at det åpnes for offentligprivat samarbeid og nye utbyggingsmodeller». Også Fremskrittspartiet vil bygge privat. De mener at private aktører skal kunne søke offentlig støtte til bygging av studentboliger. Dette vil, ifølge høyresiden, sikre at det blir bygd nok studentboliger. Som studenter ønsker vi flere billige boliger med god nok standard. For mange er det likegyldig hvem som tilbyr studentboligene, så lenge vi har nok. Forslaget fra Høyre og Frp høres derfor forlokkende ut. Det er likevel viktig å huske studentsamskipnadens rolle, og hvorfor de i dag har enerett på offentlig støtte for utbygging av studentboliger. Samskipnaden er for og av studenter. Studenter er delaktige i alle deler av organisasjonen, og er med på å bestemme blant annet retning og budsjett. Alt overskudd fra samskipnadens virksomhet går tilbake til studentvelferd, som psykososial helse og tannlegerefusjon. Dette er god investering av offentlige midler, og kommer bare studentene til gode. Samskipnadene har uttalt at de kan bygge 5000 nye studentboliger i året dersom de får midlene til det. Da hjelper det ikke å gi pengene til private utbyggere som ikke nødvendigvis kan bygge billigere enn dem. Studenter trenger billige boliger med en god standard, men vi trenger også økt studentvelferd. Da er det viktig at de få midlene som i dag er øremerket studentene faktisk går til studentene, og ikke i de privates lomme. Det er en av de viktigste investeringene Norge AS kan ta.

4 4 N SIDEN SIST Tibe T:eASeR Nye 100 millioner til studentboliger UD FOR Siden SIST: Regjeringen har valgt å satse på studentboliger, og har gitt 100 millioner kroner ekstra i revidert budsjett. Norsk Studentorganisasjon (NSO) er fornøyd med at ønsket deres om 1500 studentboliger i 2013 dermed går i oppfyllelse. Massivt press fra studentbevegelsen og gode samarbeidspartnere har gitt gevinst. Det å få 100 millioner kroner ekstra til 400 nye studentboliger, overgår langt hva vi hadde håp om i revidert statsbudsjett, sier nestleder André Almås Christiansen i NSO i en pressemelding. 1, ÅR SIDEN Jeg gikk langs Tiergarten, der hvor kunsthandlernes gallerier ligger. De stilte alle ut billeder av rikskansleren. Videre landskaper, solnedganger og utsikter over blomstrende, grønne enger. Et ferdigkjøpt grønt av tysk fabrikat. «Schønheit der Heimat», har føreren sagt. Men et sted spør jeg mig for, har De virkelig ikke annet å vise enn dette? Nye studentledere Haakon Utby og Merete Falck er valgt som nye studentrepresentantene i NTNU-styret. Den første saken de vil prioritere er utbedringen av manglene som ble påvist i Nokut-rapporten, der studiekontrollen ved NTNU ble underkjent, skriver Universitetsavisa. Ingunn Uppheim er valgt som ny studentrådsleder for Dronning Mauds minne høgskole (DMMH) i Trondheim....millioner tjener administrerende direktør for Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT) i året, ifølge Dusken.no. Lærerstudentene svikter de minste Da Samordna opptak offentliggjorde søkertallene til høyere utdanning for neste studieår, kom det fram at lærerutdanningene i Norge både har opplevd den største veksten og den største nedgangen. Søkerne til 5-årig lektorutdanning har økt med 15 prosent, mens barnehagelærerutdanningen har en nedgang i antall søkere på 18 prosent. Dronning Mauds minne høgskole (DMMH) i Trondheim er den eneste høyskolen i landet som har utdanning av barnehagelærere som hovedoppgave. Skolen har hatt en nedgang på over hundre søkere fra 2012, til tross for flere kampanjer og at deler av studieinnholdet er endret. Jeg er litt overrasket over søkertallene, for vi trodde at en ny utdanning kunne virke motiverende på potensielle søkere, sier rektor Elin Alvestrand ved DMMH til Dusken.no 25 ÅR SIDEN Farvel. Det er over. Om få timer går vår siste avis i trykken, og vi har gjort vårt. Aldri mer skal vi oppleve stemningen søndag, etter midnatt, når lederteamet ennå ikke er bestemt, når den bebudete én-sides artikkelen plutselig viser seg å fylle to sider, selv med liten skrift, når den som vet hva som skal stå på «Det hender»-siden ligger hjemme og sover. Eller når det vi trodde var en kjempesak viser seg å ligne mer på røyk uten ild. 10 ÅR SIDEN Utspekulerte asylsøkere er ikke det eneste problemet ISFiT har å stri med. I begynnelsen av mars ga websiden « seg ut for å være en internasjonal studentfestival i Roma, som det kostet 2500 kroner å melde seg på. ISFiT klarte da å stoppe falsknerne, som benyttet identiske tekster og slagord som den ekte festivalen. Rocker psnart bølgene. Vær der. Foto: NTNU Studenttinget THE XX (uk), MOTORPsYCHO PERFORMs BLIssARD, DIZZEE RAsCAL (uk), KARPE DIEM, graveyard (se) savages (uk), DRY THE RIVER (uk), BAAuER (us), MONsTER MAgNET (us), goat (se), WOVENHAND (us), OsLO Ess KATE BOY (Aus/sE), CAsHMERE CAT, BENDIK, CARMEN VILLAIN (NO/uK), PHIL T. RICH, gode ORD DØR sist ÓsK, CAsA MuRILO, HANNE KOLsTØ, EMILIE NICOLAs TRONDHEIM, MARINEN 16. Og 17. AugusT 2013 pstereo.no

5 6 N TOPPSAK 7 Bolighaiene kommer Ulovlige kontrakter, private depositumskontoer, muggsopp og useriøse utleiere er noe av det du må se opp for dersom du skal flytte til høsten. Her er utleierne du bør passe deg for. Små, private utleiere Det finnes mange små, private utleiere på boligmarkedet, og noen av dem er uredelige. For kjemistudent Mia Stubhaug og barnehagelærerstudent Silje Bakken Sundvold startet problemene da de varslet utleieren sin om at de ville flytte ut, fordi leiligheten ikke sto i stil med det de hadde forventet. Han nektet oss å flytte ut før det hadde gått et år, fordi han mente det stod i kontrakten, sier Sundvold. Kontrakten jentene hadde var laget av utleieren selv. Da jentene tok den med til Jushjelpa, fikk de høre at de trolig hadde loven på sin side. Men advokaten Han nektet oss å flytte ut før det hadde gått et år, fordi han mente det stod i kontrakten. Silje Bakken Sundvold Student sa at det kunne tolkes begge veier. Det er lurere å holde seg til standardkontrakter enn til hjemmelagde kontrakter, sier Stubhaug. De forteller at utleieren truet med å engasjere en advokat, men at han roet seg da de informerte om at de fikk gratis advokathjelp av Jushjelpa. Man tenker at det er ganske alvorlig når han er villig til å gå i retten med en slik sak, sier Stubhaug. Da jentene flyttet ut ville utleieren redusere tilbakebetalingen av depositumet, da han mente de hadde ødelagt noen møbler og vært sløve med vaskingen. Vi hadde gjennomført en skikkelig «militærvask», men utleieren klaget blant annet på vaskingen bak komfyren som vi hadde delt med sønnen hans. Samtidig krevde han betaling for å reparere et gammelt klesskap som var falleferdig allerede før vi flyttet inn, sier Sundvold. UD KOMMENTAR PEDER MOAN HASSELKNIPPE Journalist BOLIGHAIER TEKST: FOTO: Kyrre Sandve Ryeng kyrryen@underdusken.no Anette Morvik Robberstad Ila Gårdsdrift Under Dusken har flere ganger skrevet om leietakere som har blitt dårlig behandlet av utleiefirmaet Ila Gårdsdrift. Da sosialantropologistudent Ayanda Seboko flyttet inn leiligheten eid av Ila Gårdsdrift, måtte hun og venninnene vaske den, og det var mugg i vegger, kjøleskap og fryser. I tillegg flasset malingen av veggene, og det var en merkelig lukt i gangen. Han sa at vi ikke hadde betalt nok i depositum for vasking før vi flyttet inn, sier Seboko. Hun forklarer at de måtte låne varmtvann av naboen i begynnelsen, da utleieren hadde kuttet strømmen og vannet før de kom. Ovnene fungerte ikke, og isolasjonen var også dårlig. Du merker det er kaldt når det kommer frostrøyk på rommet ditt, sier hun. Seboko forteller at da de konfronterte utleieren med husleieloven, sa han at han hadde vært i retten flere ganger og vunnet. I ettertid har hun hørt at han bare har tapt i retten. Ifølge Seboko hadde utleieren en tendens til å låse seg inn da hun ikke var hjemme. Hun forklarer at dette var nær ved å gjøre henne paranoid. Jeg var alltid på vakt fordi jeg fryktet hva han kunne finne på. Ila Gårdsdrift minner meg nesten om en mafiaorganisasjon, sier hun. Da Under Dusken spurte daglig leder Arne John Johnsen ved Ila Gårdsdrift om hvorfor det ikke var vann og strøm da Seboko flyttet inn, kom følgende svar: Nå er du bare dum. Selvfølgelig var det vann og strøm der. Du kan bare gå på politistasjonen og anmelde meg. UD DÅRLIG BEHANDLET: Sosialantropologistudent Ayanda Seboko måtte blant annet vaske hybelen hun leide av Ila Gårdsdrift for mugg når hun flyttet inn. Illustrasjon: Simen August Askeland Norinvest Bolig AS og Hybelutleie AS Da Under Dusken snakket med maskinstudent Bendik Jørgensen i høst, hadde han valgt å flytte inn hos utleiefirmaet Norinvest til tross for at han hadde hørt om problemer med dem. Nå forklarer han at det største problemet i dag er at de er vanskelige å få tak i. De vil helst ikke at vi skal ringe, men de svarer ikke på e-post eller sms heller. Det virker ikke som om de vil ha kontakt, sier Jørgensen. Jørgensen sier dette har ført til at blant annet brannvarsleren i blokken ikke blir fikset, til tross for pålegg fra Tips for å unngå problemer Prosjektleder Tove Lill Karlsen i StudiebyÉn råder studenter til å være tidlig ute med å lete etter en hybel, og sier at det kan være lurt å betale leie for både juni og juli om man vil sikre seg et sted å bo. De uærlige aktørene er mest aktive i august og september. Pass på at du ikke blir med på en budrunde om leieprisen, det kan være et faresignal, sier hun. Karlsen anbefaler kommende leietakere til å vurdere vedlikeholdet når de er på visning, og å være oppmerksomme på hvordan kontrakten ser ut. Dersom hybelen ser ryddig ut, er det større sjanse for at utleieren er det. brannvesenet. Når alarmen går, har vi ikke kontakt med personer som kan stoppe den, sier han. Han har også leid hos utleiefirmaet Hybelutleie AS, og de hadde ikke egen depositumskonto. Hybelen var ifølge Jørgensen dårlig isolert, og vinduene var i dårlig stand. Vinduene tror jeg ikke de var klar De vil helst ikke at vi skal ringe, men de svarer ikke på e-post eller sms heller. Bendik Jørgensen Student Dersom det lukter mugg, vil du ikke bo der. Samtidig må du forsikre deg om at rømningsveier og alt av brannteknisk utstyr er i henhold til lovverket. Når det gjelder kontrakten, bør du være forsiktig med å signere avtaler som har mange ekstrapunkter eller som er skrevet med liten skrift, sier hun. Hvis man ikke har mulighet til å møte selv, anbefaler hun at man får andre til å gå på visning for seg. Studbud tilbyr en slik tjeneste, men da må man avtale dette med utleier på forhånd. Det kan være lurt å sende med en leietaker-cv med bilde og referanser fra tidligere leieforhold dersom man har over selv, og vi så hva vi gikk til da vi var på visning. Min oppfatning er at de er ganske greie om man maser, sier han. Tove Lill Karlsen er prosjektleder i StudiebyÉn, som blant annet jobber med bolighjelp til studenter. Hun forteller at Hybelutleie AS har leid ut hybler til internasjonale studenter uten kontrakt på engelsk. De brøt i tillegg husleieloven da de ba leietakerne om å betale depositumet til en privat konto, sier hun. Det har ikke lyktes Under Dusken å komme i kontakt med Norinvest Bolig og Hybelutleie AS. UD mulighet til det, sier hun. Ifølge Karlsen er det lurt å legge inn annonser, også i papiraviser, om at man ønsker å leie en hybel. Det er fordi mange eldre utleiere ikke bruker internett. Hun sier også at det er mange som kvier seg for å legge ut annonser i frykt for å bli nedringt av leietakere. Karlsen tror mange studenter ikke kjenner til hvilke rettigheter og plikter de har som leietakere, og anbefaler at de setter seg inn i husleieloven før de leier. Det kan være en helt annen realitet på det private markedet enn det man opplever med studentsamskipnaden, sier hun. UD Gangsters paradis Under Dusken har i flere år skrevet om bolighaiene i Trondheim. Det voldsomme presset som er på utleiemarkedet i Trondheim, gjør at desperate studenter tar til takke med skyhøye depositum som må betales til private bankkontoer, og kontraktsignering før befaring, om det i det hele tatt tilbys kontrakt. Man kan selvsagt skylde på at studentene ikke passer på at husleieloven blir fulgt, men dette er utleiers marked. Dersom én student ikke vil akseptere urimelige vilkår eller elendige boligforhold, så er det en hær av andre studenter som utleier kan velge mellom. Et søk på «utleiere i Trondheim» fører meg rett til nettbloggen Svartelista som er etablert for å opplyse om og advare mot tvilsomme boligutleiere i byen. Det er ikke rart, skrekkhistoriene er mange. Når studentene endelig kommer seg ut av haitankene, kreves de straffegebyr for ettervask av tilnærmet polerte leiligheter og for skader som alltid har vært der, samtidig som depositum i storstilt grad blir holdt igjen. Jeg vet at trøndelagshovedstaden ønsker å holde på studentene sine etter utdanning, men å la utleiere holde dem som gisler er et dårlig virkemiddel. De fleste driver selvsagt ærlig og redelig, men et knippe bolighaier forsurer ryktet til en hel by. Politiet har tidligere sagt at så lenge Trondheim kommune ikke kommer på banen, så nedprioriteres slike saker på grunn av ressursmangel. Rita Ottervik og co må handle. Da hjelper det ikke å straffe bolighaiene med et gebyr på tusen kroner dagen, slik de har gjort tidligere, men ved å frata dem retten til å drive utleie. Nå er det på tide at maren blir kastet på dør.

6 Powering safe and efficient operations around the globe Cavotec develops innovative technologies that make machines work more efficient, and more sustainable. Our product range includes automated mooring and shore power systems, Panzerbelt cable protection systems, crane controllers, marine propulsion sliprings, power chains, connectors, radio remote controls, motorised and spring driven cable reels. Cavotec in Norway Cavotec Norge AS P.O. Box 276, N-3051 Mjøndalen Strandveien 6, N-3050 Mjøndalen - Norway Telephone: info.no@cavotec.com Nå har vi studentrabatt Cavotec Micro-control AS Gevinglia 112 N-7517 Hell - Norway Telephone: mc@cavotec.com 50 % rabatt hos tannlegen Inspired Engineering 50 % Toppen Tannhelsesenter har åpnet på Toppen Helsesenter i Sirkus Shopping. Studenten skal selvsagt få et godt tilbud. Du får 50% rabatt på første time. Tilbudet inkluderer undersøkelse hos tannpleier/tannlege, 2 røntgenbilder og tannrens! Du betaler kun 490,- Bestill time på Studenter får også 10% rabatt på alle tjenester uavhengig av dette tilbudet. Sirkus Shopping, Falkenborgveien 9, 7044 Trondheim Åpent fra I Bestill time på Rosenborg Reklame TRTA0011

7 10 N NYHET Utfordrende praksis En ny rapport fra Nifu peker på en rekke svakheter ved praksisstudiene ved høyskolene. Leder for Studentparlamentet mener større ressurser må brukes på å kvalitetssikre praksisperiodene. VARIERENDE KVALITET: Leder Gina Helstad for Studentparlamentet ved HiST mener at det er for få ressurser til å følge opp studentene i praksis. TEKST: FOTO: PRAKSISSTUDIER Johannes Jakobsen jojak@underdusken.no Eivind Sandodden Kise Forskerne bak rapporten Kvalitet i praksis har tatt for seg praksisstudiene ved sykepleie, vernepleie, fysioterapi og ergoterapi. Forsker Joakim Caspersen ved Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (Nifu) mener de nå har avdekket en rekke nye problemstillinger ved praksisstudiene. Caspersen mener det er vanskelig å skaffe gode og relevante praksisplasser, og at samarbeidet mellom utdanning og yrkesfeltet er uforutsigbart og lite stabilt over tid. Nifu har også påvist for dårlig tilgang på kompetente veiledere, ulikt syn på veiledning, svakt ressursgrunnlag og manglende finansiering. Caspersen mener dette problemet er ekstra tydelig ved sykepleierutdannelsene. Gratis arbeidskraft Sykepleierstudent Anette Kalløkken ved Høgskolen i Sør-Trønderlag (HiST) var i praksis ved et sykehjem, og er misfornøyd med oppfølgningen hun fikk fra praksisveilederne. Vi var seks studenter som fikk tre veiledere. Etter kort tid gikk flertallet ut i permisjon. Det var i tillegg svært tilfeldig når de var tilstede. De yngre veilederne var veldig interessert i å lære oss opp, mens for de eldre virket det mer som en rutine de måtte gjennom. Derfor var det svært variende hva vi satt igjen med, sier hun. Kalløkken mener de ble sett på som gratis arbeidskraft og ikke studenter som var under opplæring. Det var et problem at læreren vår fra høyskolen og avdelingslederen ved sykehjemmet ikke ble enige om hvilke arbeidsoppgaver vi skulle ha. De andre ansatte kunne bli irriterte hvis vi ikke hjalp til på kjøkkenet, men vi var ikke der for å ta oppvasken, sier hun. Kalløkken var i praksis i ni uker og mener det er alt for lenge. Praksisperioden føltes til slutt veldig lang. Den kunne vært mye kortere, mer intensiv og med klarere mål. Det hadde vært mye mer motiverende dersom vi hadde fått litt betaling for arbeidet, sier hun. Ingen krav til veilederkurs Leder Gina Helstad for Studentparlamentet ved HiST har jobbet med disse utfordringene helt siden hun tok over ledervervet i fjor. Hun mener et høyt antall studenter fører til at lite ressurser kan brukes på å kvalitetssikre praksisperioden. Enorme ressurser blir brukt på å sikre alle studentene praksisplasser. Når plassene er funnet og fordelt, er det få ressurser igjen til å følge opp studentene godt nok, sier hun. Helstad er nyutdannet sykepleier og har selv merket hvordan praksisoppholdene varier i kvalitet. Hun påpeker at en viktig årsak er at veiledere på arbeidsplassene ikke har noen obligatorisk opplæring. Høyskolen har et valgfritt kurs for veiledere, men det stilles ikke noe krav om at de må ta dette kurset. Veilederne er til slutt de som skal vurdere studentene, men det er ikke alltid at de bryr seg. Hvis høyskolen krever obligatoriske veiledningskurs kan man sikre kvaliteten, sier hun. Jobber med utfordringene Studiedirektør Gunnar Bendheim ved HiST har ikke lest rapporten, men kjenner seg igjen i en del av utfordringene som blir nevnt. Vi jobber med disse problemstillingene. Ideelt skulle det vært konkurranse mellom institusjonene om å ta imot studentene, men slik er det ikke i dag. Vi må nesten ta de plassene vi får, sier han. Bendheim mener at studentene på et generelt plan må ta ansvar for sin egen læring i praksisperiodene, men han er også klar over at ikke alle plassene er like gode. Dessverre varierer kvaliteten på praksisplassene, men slik er det også i arbeidslivet. Det er vår jobb å realitetsorientere studentene, sier han. UD

8 12 N NYHET 13 Badekarpadlingen ror for livet Den årlige badekarpadlingen ble i fjor avblåst da en livløs student måtte reddes opp av Nidelven. Istedenfor å legge inn årene for godt håper arrangørene en risikoanlyse kan gi fornyet tillatelse fra politiet. Framand i eige land Norske forskarar med base i utlandet slit med å få seg jobb når dei etterkvart vil returnere til heimlandet. Kva må dei gjere for ikkje å bli gløymt? DRAMATIKK: Fjorårets badekarpadling ble avblåst da en av flåtene veltet og en student ble sittende fast under vann. BADEKARPADLINGEN TEKST: FOTO: Weronica Heggvik werohegg@underdusken.no Vilde Mariussen Admiral Øivind Aabye i Badcom forteller at de har tatt lærdom av ulykken som skjedde i fjor. De samarbeider nå med både politiet og brannvesenet for å ivareta sikkerheten under årets badekarpadling. Vi har endret mye for å kunne arrangere badekarpadlingen i år, ved å lage en risikoanalyse og stille strengere krav til flåtene, sier han. Fokus på sikkerhet Badcom har levert inn en søknad om å få arrangere badekarpadlingen til politiet. De har kommet fram med en plan og en risikoanalyse for årets arrangement, og fått gode tilbakemeldinger fra brannvesenet. Aabye forteller at risikoanalysen tar hensyn til både ulykken og andre farer som kan oppstå. Vi har laget en risikoanalyse for hele arrangementet, og ikke bare muligheten for at èn flåte skal velte. Det skal ikke være farlig å være med, sier han. Det kommer til å komme flere krav til deltakerene i badekarpadlingen i år, for å øke sikkerheten. Kravene handler blant annet om hvordan flåtene skal bygges. Et av kravene er at flåtene ikke skal kunne velte, men om dette skjer har vi i tillegg satt krav til at det skal være en mulighet å komme seg av flåten, sier Aabye. De har vært heldige med at liv ikke har gått tapt. Stein Yttereng Brannmester Bør vurdere leken Brannmester Stein Yttereng ved Trøndelag brann- og redningstjeneste ledet redningsaksjonen under fjorårets ulykke. Han mener personlig at badekarpadlingen de siste årene har hatt for mange ulykker. Badekarpadlingen har ikke gått bra de siste tre årene og de har vært heldige med at liv ikke har gått tapt. Brannvesenet var heldige da de berget den livløse studenten fra vannet i fjor, men det er ikke akseptabelt at det skjer slike ulykker, sier han Brannmesteren var med på et møte Badcom hadde med brannvesenet og politiet før jul, men er ikke oppdatert på risikoanalysen Badcom har lagt fram. Han mener likevel det er lurt at de har en risikoanalyse. De må revurdere hele konseptet og må stille store krav til sikkerheten, forteller Yttereng. Han tror ikke politiet kommer til å godkjenne søknaden om de ser at badekarpadlingen blir for risikofylt. Badcom bør vurdere om leken er verdt ulykkene, forteller Yttereng. Store forventninger Ledelsen i Badcom mener på sin side de har fått gode tilbakemeldinger fra brannvesenet, og har store forhåpninger om at politiet skal godkjenne søknaden deres. De ser for seg at badekarpadlingen fortsetter i år som før. Vi er villige til å føye oss etter politiet og regner med at vi uansett kommer fram til en løsning, sier han. Han forventer at arrangementet blir like kult som tidligere, bare med sikrere omstendigheter. Det skaper et veldig godt studentmiljø og et godt engasjament blant linjene og linjeforeningene, sier Aabye. Han er opptatt av å få fram at badekarpadlingen er mye mer enn selve dagen med padlingen. Det er mye som skjer i forkant med planlegging og konstrueringen av flåtene. Studentene blir nødt til å gjøre et godt forarbeid, de kan ikke bare slenge sammen flåten natten før hendelsen, sier Aabye. UD N FAKTA OM: BADEKARPADLINGEN Årlig konkurranse mellom linjeforeningene på Gløshaugen. Foregår hver høst på Nidelven. Linjeforeningene lager hver sin flåte med et badekar som «grunnstein». Første gang arrangert i DOKTORGRAD TEKST: BILDE: Marianne Rotihaug mariroti@underdusken.no Eivind Sandodden Kise Sosialantropolog Elisabeth Engebretsen har tatt master- og doktorgrada si i utlandet og slit med å få seg jobb i Noreg. Når eg søkjer på jobbar i Noreg blir eg sett på som ein utlending, ein dei ikkje kjenner til og ein det er risikabelt å satse på, fortalte Engebretsen til Forskarforum 9. april. Vil heim Engebretsen meiner ho har mista tilknytinga til det akademiske miljøet i Noreg og at det gjer det vanskelegare for ho når ho søkjer på jobbar. Ettersom eg har eit lite fagleg nettverk i Noreg innser eg at det er ingen som snakkar for meg når stillingar lysast ut, seier ho. Forskarforum har vore i kontakt med fleire personar i liknande situasjonar som Engebretsen, og konklusjonen er den same. Det er vanskeleg å få jobb i Noreg om du har vore borte frå det akademiske miljøet over ein lengre periode. Blir gløymt Styremedlem Magnus Steigedal ved NTNU er kjend med situasjonen. Han meiner det er naturleg at norske forskarar som har vore lenge utanlands, blir behandla som vanlege utanlandske søkjarar. Om ein har tatt master- og doktorgrad i utlandet, har dei fleste ingen tilknyting til det norske miljøet, seier han. Steigedal hevdar at det er eit problem at norske forskarar i utlandet ofte kan bli gløymt av det akademiske miljøet heime. Dei forskarane som tar doktorgrad i utlandet og bur der etter fullført grad, vil alltid oppleve at dei blir gløymt medan dei er borte, fortel han. Steigedal understrekar at situasjonen er ein annan om ein tar doktorgrada i Noreg, for så å reise ut på ein post. doc. Post. doc.-opphaldet er ofte på to til tre år og eg trur at det går greitt for dei fleste å halde kontakten i denne perioden, fortel Steigedal. Urealistiske forventningar Steigedal meiner deler av problemet er at dei som bur utanfor Noreg har urealistiske forventingar til talet på forskingsstillingar. Dei som held seg utanfor Noreg, trur det fløymer over av forskingsstillingar og professorat. Slik er det diverre ikkje, seier han. Situasjonen slik den er i dag er at mange norske forskarar ikkje får halde fram med å jobbe med det dei ynskjer i Noreg. Fordelen, og det norske forskarar i utlandet må tenke på, er at dei må finne seg ei nisje innan forskingsmiljøet som finst i Noreg, for å gjere seg attraktive, fortel Steigedal. Vidare meiner Steigedal at forskarar i utlandet må ta initiativ til å halde kontakten med det norske akademiske miljøet. Om planen er å kome tilbake, er det viktig at ein oppsøkjer heimlege trakter av og til, slik at ein ikkje blir gløymt, seier han. Viktig å halde kontakten Førsteamanuensis Terje Lohndal ved HF på NTNU tok si doktorgrad ved University of Maryland i USA. Han er kjend med problemstillinga, men meiner at det ikkje er ein rett å skulle returnere til ein jobb i Noreg. Ein må jobbe hardt og halde kontakten med fagmiljøet i Noreg slik at dei kjenner til deg, for det er tross alt ingen rett å skulle returnere til Noreg og få jobb i akademia, seier han. Lohnsdal heldt kontakten med det norske akademiske miljøet medan han var i utlandet. Eg nytta e-post mykje, men var også innom Universitetet i Oslo og heldt føredrag ein gong i året, fortel han. Han måtte gjennom ein lang prosess for å få seg jobb i Noreg, men ser på seg sjølv som heldig. Eg søkte i august og avgjerda vart ikkje tatt før i april, men eg var heldig fordi det var ein jobb for meg å søkje på, seier han. UD (Arkivfoto)

9 Universitetet for miljø- og biovitenskap Det levende universitetet på Ås Klatrekurs (hver uke) Sjelden kø (130 ruter) Grunnkurs havpadling Årskort / avtalegiro m studentrabatt klatrebutikk v/ G. Bybro En av Norges flotteste klatrehaller med vegger på 17, 16, 13 og 11m og mer enn 130 ulike ruter. Trondheims tauklatrehall ligger naturskjønt til ved Ladehammeren. umb.no En to-årig master ved UMB gir gode jobbutsikter! Søk innen 1. juni 2013 (lokalt opptak) Dusken.no Er det noe du ønsker at Under Dusken skal skrive om? Nth-ringen Den originale ringen for sivilingeniører og sivilarkitekter Produsert av TIPS OSS! ud@underdusken.no JUVELÈR en del av mestergull OLAV TRYGVASONSGT 24 TRONDHEIM TLF Leverandør siden 1928 TIRSDAG TIL TORSDAG VED FREMVISNING AV STUDENTBEVIS.)

10 16 INTERNASJONALT N 17 Skriver master med mening Ingeniørstudenter ved NTNU skaper bærekraftig energiforsyning for naturreservatet Wawashang i Nicaragua gjennom Ingeniører Uten Grenser. BÆREKRAFTIG: Studentene Linn Solheim og Marco Boninella, sammen med veileder Inger Johanne Rasmussen, tester ut ulike løsninger for energiforsyning med sol- og vannkraft i naturreservatet Wawashang i Nicaragua. INGENIØRER UTEN GRENSER TEKST: FOTO: Vilde Sødem-Karlsen vildsode@underdusken.no Linn Solheim, Marco Boninella og Inger Johanne Rasmussen I februar dro ingeniørstudentene Linn Solheim og Marco Boninella til Wawashang, sammen med prosjektansvarlig Inger Johanne Rasmussen i Ingeniører uten grenser NTNU. Her jobbet de med et prosjekt kalt Fundación para la Autonomía y el Desarrollo de la Costa Atlántica de Nicaragua (Fadcanic). Studentene har i høst jobbet med hver sin masteroppgave om muligheter for energiforsyning fra sol- og vannkraft i naturreservatet på Nicaraguas østkyst. Landsbyen vi hovedsakelig jobbet i er en del av Fadcanic, og vi har jobbet spesielt med skolebygninger, forteller Rasmussen. Gjennomførte feltarbeid For øyeblikket består landsbyens energiforsyning for det meste av batterier og noen eldre dieselaggregater. Dette er en dårlig løsning som begrenser tiden som kan brukes til for eksempel undervisning. Vårt arbeid i Nicaragua innebærer å finne en måte å gjøre denne strømforsyningen mer bærekraftig, sier Rasmussen. Boninella og Solheim drev feltarbeid hver dag i tre uker mens de var i Wawashang. Rasmussen var med for å følge opp og observere. Boninella forteller at selv om det var varmt og arbeidsforholdene var noe annerledes enn hjemme, fikk de gjort det de skulle. Vi fikk nok data til å måle og kartlegge energiforbruket og energibehovet. Vi fikk målt vannstrømning og fall i bekken og kartlagt vannkraftpotensialet. Vi undersøkte også bioavfall med tanke på en mulig energiproduksjon, sier han. Boninella mener de samlet inn nok informasjon til å kunne se konturene av en mer bærekraftig og miljøvennlig energiforsyning for den lille landsbyen. Vi har fått mange ideer om hvordan problemet med energiforsyning kan løses, og vi har sikret framtidig samarbeid med Wawashang. Vi håper å få brukt målingene våre videre, forteller han. Støtte fra SAIH Studentenes og akademikernes internasjonale hjelpefond (SAIH) har siden 2011 samarbeidet med Ingeniører Uten Grenser NTNU. Programrådgiver i Nicaragua Kjersti Koffeld ved SAIH har hatt hovedansvaret for dette samarbeidet. Som et samarbeidsprosjekt landet vi etter hvert på at studenter kunne jobbe med feltarbeid til masteren sin hos noen av partnerne våre, forteller hun. De kom etter hvert fram til at Fadcanic var et godt alternativ til samarbeidspartner på tvers av de to organisasjonene, og da konkret på denne skolen i Wawashang. Vi la til rette for samarbeid mellom Ingeniører uten grenser og Fadcanic. Etter dette har de selv gjort mesteparten av jobben, med litt bistand fra oss. Mens vi har støttet reisen til prosjektansvarlig i Ingeniører uten grenser finansielt, støttet Ingeniører uten grenser selv de to ingeniørstudentene, sier Koffeld. Stafettpinnen gis videre Rasmussen jobbet for å sikre seg kontakter i landsbyen, og har sørget for et stabilt framtidig samarbeid. Jeg fikk mange gode samtaler med de ansatte for å høre hvilke utfordringer de har i Wawashang og området rundt, og dermed sikre framtidig samarbeid. To nye masteroppgaver er så godt som i boks, og vi er klare for å gi stafettpinnen videre til to andre studenter nå til høsten, forteller hun. SAIH og Koffeld er godt fornøyd med prosjektet, og ønsker å fortsette og støtte både dette og andre prosjekter framover. Vi syns det er kjempefint at ideen blir realisert, og at to studenter nå har vært på feltarbeid. Vi ser at feltarbeidet har vært nyttig for dem og oppgaven deres, og ikke minst framtiden til Wawashang. Dette er noe vi absolutt vil fortsette å støtte, forteller hun. Videre håper Rasmussen og Koffeld på at Fadcanic-prosjektet kan videreføres i flere år, slik at man til slutt kan se et faktisk resultat. Planen er at studentenes masteroppgaver skal omhandle et forslag til hvilken løsning for energiproduksjon som vil passe best i Wawashang. Vi håper lokalsamfunnet til slutt vil få en bærekraftig og stabil energiforsyning, sier Rasmussen. UD N FAKTA OM: INGENIØRER UTEN GRENSER Ingeniører uten grenser (IUG) NTNU ble opprettet i Ingeniører uten grenser Norge er moderorganisasjonen. IUG NTNU jobber med å legge til rette for at ingeniørerstudenter kan få mulighet til å skrive masteroppgave med humanitær- og miljøverdi. Dette kaller de master med mening.

11 18 N 19 DAGSORDEN Sprøyteskrekk Meslinger, verstingen blant barnesykdommene, rammer titusenvis av europeiske barn årlig. Vel vitende om at sykdommen kan være livstruende, velger likevel mange foreldre å ikke vaksinere barna sine. Hvilke konsekvenser får dette? Tekst: Hege Sjøvik Illustrasjon: Kristoffer Wigen INTERVJU MED ELI SAGVIK Smittevernoverlege ved St. Olavs Hospital Det har nylig vært et stort utbrudd av meslinger i Wales. Utbruddet er det verste landet har sett på over ti år. Hva er årsaken til at dette skjer nå? De siste tre årene har det vært over tilfeller av meslinger i Europa. De fleste som blir syke er uvaksinerte, eller bare delvis vaksinerte. Dette til tross for at vaksinen er lett tilgjengelig for de fleste europeere. Disse utbruddene tyder på at meslingvirus sirkulerer fritt i Europa og ikke er begrenset til spesielle land eller befolkningsgrupper. I Norge har vi vaksinert mot meslinger siden 1969, og på verdensbasis har det vært en intensiv vaksinasjonskampanje i regi av WHO. Hvorfor prioriteres kampen mot meslinger, og hvor farlig er det egentlig? Meslinger er den alvorligste barnesykdommen. Den rammer immunforsvaret, er svært smittsom og kan føre med seg en rekke komplikasjoner. Mest fryktet er hjerne- eller lungebetennelse som i ytterste tilfelle kan føre til at barna får varige mén eller dør. På verdensbasis dør omkring barn hvert år av slike komplikasjoner som følge av meslinger. Før vaksinen ble tatt i bruk i Norge, døde det gjennomsnittlig ni barn årlig, og under et stort meslingutbrudd i 1959 ble det registrert så mange som 23 dødsfall. I dag er meslinger en svært sjelden sykdom her til lands. De tilfellene vi har sett har vært knyttet til importsmitte, og dette har i noen tilfeller ført til mindre utbrudd i miljøer med uvaksinerte barn. I 1998 publiserte legen Andrew Wakefield en artikkel i det prestisjefulle medisinske tidsskriftet The Lancet som viste at vaksinen mot meslinger kunne føre til autisme blant småbarn. Artikkelen ble senere trukket, da det viste seg at forskningsfunnene var forfalsket. Har denne artikkelen likevel fortsatt noe av skylden for at noen foreldre velger å ikke vaksinere barna sine? Denne saken fikk stor medieoppmerksomhet. Dette førte til en skepsis i befolkningen som ga utslag i redusert bruk av vaksinen i flere år etterpå. Dette gjaldt særlig i Storbritannia, men også her i Norge ga det utslag. Fortsatt ser vi at det i noen innvandrermiljø råder en overbevisning om at vaksinen kan føre til autisme. Riktig og god informasjon fra helsepersonell på deres eget språk har imidlertid vist seg å fungere bra. Innenfor antroposofiske miljø, for eksempel ved Steinerskolene, sies det å være en holdning til meslinger som en nødvendig sykdom og noe barna må gå gjennom for å vokse som menneske. Er det noen medisinsk logikk bak disse holdningene, og hvor utbredt er slike holdninger i Norge i dag? Det er ingen som tjener på å få meslinger tilbake. En epidemi av meslinger i et årskull vil føre til dødsfall. Det er nok av virussykdommer barna må gå gjennom i oppveksten som vi ikke har vaksiner mot. Dette fører til at immunforsvaret uansett får rikelig med «trening». Dessuten stimulerer også vaksinen immunforsvaret uten at man risikerer å bli alvorlig syk. I Norge har vi en stor oppslutning om barnevaksinasjonsprogrammet, så slike holdninger er nok ikke veldig utbredt. Er det andre grunner til at noen foreldre velger å ikke vaksinere barna sine? Det finnes organiserte anti-vaksinasjonsbevegelser som utgir informasjon som ofte inneholder en del misforståelser og feiltolkninger. Dette fører til at det er foreldre som frykter at vaksinene skal gi bivirkninger eller som mener vaksinene ikke har noen effekt. I tillegg fører medieoppmerksomhet om uønskede hendelser etter vaksinasjon til at noen foreldre velger å reservere seg. Dette resulterer i redusert vaksinasjonsdekning i perioder på måneder eller år. Det er også noen barn som har sykdommer som gjør at de ikke kan ta vaksinen eller må utsette vaksinasjonen. Finnes det risikoer ved å vaksinere seg mot meslinger? Når myndighetene anbefaler vaksinasjon til grupper i befolkningen er det gjort en avveining av risikoen ved å gjennomgå sykdom opp mot nytten av vaksinen. Når det gjelder vaksinen mot meslinger viser undersøkelser at det er mye farligere å være uvaksinert enn å vaksinere seg, og det finnes ingen holdepunkter for å sette vaksinen i sammenheng med autisme. I Norge glemmer vi fort hvor alvorlige sykdommene vi vaksinerer oss mot kan være, fordi vaksinene er så effektive at de fleste aldri får se sykdommene. Slutter vi derimot å vaksinere oss, kommer de tilbake. WHO har som mål å utrydde meslinger i Europa innen Er dette målet oppnåelig når man ser på den vaksinasjonsskepsisen som fortsatt preger noen miljøer? WHO Europa jobber nå for å få ordentlig kontroll med meslinger og har konkrete planer for en prosess som forhåpentligvis fører til eliminering. Alle land i Europa skal utnevne uavhengige komiteer som skal overvåke framdriften på tilsvarende måte som ble gjort med polio. Det viktigste tiltaket er å oppnå og opprettholde en høy vaksinasjonsdekning med to doser av vaksinen, slik at immuniteten i befolkningen holdes så høy at virus ikke får mulighet til å sirkulere. Det forutsetter at over 90 til 95 prosent blir vaksinert. UD

12 20 R 21 SEKSJONSBILDER KLASSESKILLER ALLE FOTO: ØYVIND AAK NYHET: Synne Lerhol, Peder Moan Hasselknippe, Fredrik Schjefstad, Egil Lillehaug, Vilde Sødem-Karlsen, Heidi Elisabeth Larsen, Kyrre Ryeng, Marianne Rotihaug, Hege Sjøvik, Johannes Jakobsen, Weronica Heggvik og Marie Sigstad STYRET: Emil Henry Flakk, Line Brox, Joakim C. Stoltz, Anniken Strandskogen Hofgaard, Anette Morvik Robberstad, Kristoffer Svendsen, Kristin Mürer Stemland, Benedicte Midthaug Torsvik og Marie Sigstad ILLUSTRASJON: Evita Lill Bergstad, Ida Lise Letnes, Mari Synnøve Opheim Gjertsen, Håvard Karlsen, Simen August Askeland, Kanutte Torsteinsdottir Næss FOTO: Tora Alexandersen, Øyvor Karevold, Adrian Nielsen, Øyvind Aak, Mads Oftedal Schwencke, Eivind Sandodden Kise, Kristine Kolstad, Helene Mariussen, Anette Morvik Robberstad og Silje Krager

13 22 R 23 SEKSJONSBILDER KULTUR: Emil Øversveen, Ida Johanne Jønsberg, Bård Jahnsen, Marte Ingebrigtsen, Andrew K. Mukuria, Kristian Grendahl Auran, Silje Vollan, Amund Rolfsen, Kristoffer Svendsen, Ida Lyche, Hanna Malene Lindberg og Sarai Folkestad KORREKTUR : Kaia Holen Lovas, Anders Havdal Tangenes, Line Hammeren, Krista Lien Indrehus og Karolina Lid LAYOUT: Joakim C. Stoltz, Kristina Jakobsen, Peter Andreas Voigt, Pernille Marie Bjarkøy, Alice Gudem, Tobias Alvik Hagen, Sandra Larsson og Ingeborg Fjeldberg MARKED: Ida Nordahl, Håkon Gedde-Dahl, Camilla Nergård, Kristin Mürer Stemland, Johanne Tomine Vartdal og Elisabeth Lien

14 24 Debatt Under Dusken tar gjerne imot leserbrev. For å gi rom for alle, begrenses lengden på et innlegg til 3000 tegn inkludert mellomrom. Korte kommentarer og replikker begrenses til 1800 tegn.vi forbeholder oss retten til å redigere og forkorte innlegg. Vi gjør oppmerksom på at innlegg også vil være tilgjengelige på UDs hjemmesider. Bidrag kan sendes til kronikk- og debattansvarlig Ida Annie Lyche på: FRIST: ONSDAG 7. AUG Den norske folkesykdommen I don t feel that it is necessary to know exactly what I am. The main intrest in life and works is to become someone else that you were not in the beginning Michel Foucault ( ) Studentkvitter Under Dusken følger Trondheims studentliv på Twitter. Følg oss på twitter.com/ underdusken Hvordan kan det være både verdens pressefrihetsdag og verdens tubadag i dag? Dette blir veldig mye, kjenner 5h Et matematikkstykke er et matematikkstykke uansett hvem som gjør det Ikke hvis jeg gjør 17h Det er så sykt skuffende når gutter som spiller gitar ikke er flinke til å 18h Skulle vere superwoman i dag, men føle meg meir som snorkfrøken. #jobb #forelesning 2 May Hei du som snakker i telefonen på lesesalen. Du snakker ikke lavere selv om du bøyer deg ned mot pulten.#lesesalen 30 Apr Det eneste jeg tror er verre enn å gå opp bakken til #NTNU #Gløshaugen er taco med 2 May Nytt masterprogram i syne? Alle de som kom hit til 8 får gå ti på 4, fordi de har vært så flinke. Vi andre, som kom 12, må sitte en halvtime til. Vertfall. 29 Apr HELSE Siri Holm Lønseth Formann i Høyres studenterforening i Trondheim I dag er psykisk helse den norske folkesykdommen. Halvparten av alle nordmenn får en psykisk lidelse i løpet av livet. Spesielt er studenter overrepresentert, og en fjerdedel av de i yrkesaktiv alder som står utenfor arbeidslivet, gjør det hovedsakelig på grunn av psykiske plager. Likevel er dette et tema som får veldig lite oppmerksomhet. Å få en løsning på dette krever at man setter inn konkrete tiltak for å hjelpe den som trenger det, når det trengs. Mens ventetid hos fastlegen og helsekøer får mye spalteplass og stort fokus i valgkampen, blir psykiske problemer sjelden nevnt. Vi har i dag alle lege. Om man derimot trenger psykolog er det lange køer og vanskelig å få den hjelpen man trenger. For ungdom og studenter med psykiske problemer blir man fort kasteballer i systemet før man får hjelp. Vi må få ventetiden for psykolog ned. Dette gjelder spesielt lavterskeltilbud innen studenthelse. For å hjelpe til å løse dette ønsker Høyre å innføre allmennpsykologer i kommunene, vi ønsker å innføre fastpsykologer. Vi må ha en løsning som gir de som trenger det hjelp raskere og for mange nærmere der de bor enn det som er mulig i dag. Studentsamskipnadens tilbud er viktig for oss studenter. I valgkampen 2011 skrev alle partiene unntatt et under på en avtale med studenttinget om å bevilge en halv million kroner som støtte til tilbudet for psykisk helsevern for studenter. Tre måneder etterpå klarte ikke de rødgrønne å finne rom for dette i sitt budsjett. Psykisk helse var Illustrasjon: Kanutte Torsteinsdottir Næss ikke viktig nok for de rødgrønne. Høyre har i Trondheim valgt å holde løfte vårt og har prioritert dette hvert år. Når vi vet hvor stort presset på psykologtjenesten til SiT er, og hvor store følger dette får både for den enkelte og for samfunnet er det uforsvarlig å ikke gjøre det. Psykisk helse er en sak som krever fokus både nasjonalt og lokalt for å gi alle som trenger det best mulig hjelp. Dette krever at vi løfter dette som er et problem for så mange, men ikke har noen sterk pressgruppe, til en viktig sak i valgkampen. STUDIEPROGRAM Hanne Lystad Masterstudent, NTNU mennesker i arbeidsfør alder står helt utenfor arbeidslivet i Norge i dag. Det viser en rapport av forskningsstiftelsen Fafo. Kanskje kan det være lurt å tenke alternativt for å oppnå et mer inkluderende arbeidsliv? En mulig løsning er sosialt entreprenørskap; en form for entreprenørskap som handler om å bruke virkemidler fra forretningsverdenen for å bidra til å løse problemer knyttet til sosiale og samfunnsmessige forhold. The Economist definerer sosiale entreprenører som pådrivere både i privat, offentlig og frivillig sektor. Disse kan jobbe innenfor etablerte bedrifter og organisasjoner eller være i prosessen med å etablere egen virksomhet. En sosial entreprenør er essensielt en som har en innovativ løsning på et sosialt problem. Dette kan føre til både økonomisk og sosial gevinst. For eksempel startet Christian Wig Pixellus et bilderestaureringsfirma for at sin autistiske sønn ikke skulle gå på uføretrygd. Et annet eksempel på en sosial entreprenør er Eddi Eidsvåg, som med Pøbelprosjektet jobber med å få drop-outs fra videregående ut i arbeid eller videreutdannelse. For ikke å nevne Panterne: panteabonnementsordningen som gir personer fra 18 til 35 år med rusbakgrunn en vei tilbake til arbeid og samfunnsliv! Men det er fortsatt rom for flere initiativ til et inkluderende arbeidsliv. I Trondheim tarflere organisasjoner denne problemstillingen på alvor, og har for eksempel ambisjoner om å arrangere en årlig konferanse om sosialt entreprenørskap; SoPro. I tillegg opprettet NTNU i fjor en Mastergrad i entreprenørskap, innovasjon og samfunn, som gir innsikt i den klassiske forskningstradisjonen rundt entreprenørskap, og nye former for entreprenørskap som får mye oppmerksomhet i dag (for eksempel sosialt entreprenørskap). Masterprogrammet hadde en høy stigningsprosent i søkertall i år. Jeg håper på å treffe samfunnsengasjerte studenter både på konferanser og i klasserommet! Det er så tomt på lesesalen i dag at jeg har tatt opp fire plasser. Bare fordi jeg kan og fordi jeg blir mindre ensom da. #ntnu 6h En dag, #stjelesykkelen. En 29 Apr

15 26 M KRONIKK Mindre frafall og mer fornøyde studenter! Illustrasjon: Simen August Askeland STUDENTFRAFALL Simon Utseth Sandvåg Leder av Studenttinget NTNU NTNU lever godt på sitt eget, og studiebyen Trondheims gode rykte, og søkingen til studiene på universitetet er god. Hva er det som gjør at studentene kommer nettopp til NTNU, og hva er det som gjør at de blir her, eller om de faller av? Her kommer noen synspunkter rundt frafallet, og hvordan Studenttinget mener det skal håndteres best mulig. Utfordringen kommer fra prorektor Berit Kjeldstad, som i et blogginnlegg utfordrer studentene til å komme med forslag til hvordan frafallet ved NTNU skal reduseres. Frafall - altså det at studentene forsvinner ut fra studiet sitt og ut fra NTNU - er et problematisk og omfattende område. Den ene siden er at det er et ressurskrevende problem for NTNUs side, både med tanke på arbeidskraft og økonomi, men enda viktigere er problemet for studenten som bruker flere år av livet sitt på et studie man ender opp med å ikke fullføre. En hver student er en uvurderlig ressurs for NTNU og for samfundet (ja, jeg tillater meg en slik skrivefeil!), og alle tiltak for å finne det beste for denne studenten er gull verdt. Det beste for studenten, hva er det? En student må kunne ta velinformerte valg. Det er viktig å få frem at et sivilingeniørstudium innebærer mye matematikk og realfag, og at en EMIL-student ikke garantert ender opp med å jobbe med vindmøller eller solcellepaneler. Produktutvikling og produksjon er et fint navn, men får det frem godt nok at studenten blir en smørekopp? Om så studenten har gjort et feil valg, hvordan håndteres dette videre fra NTNUs side? Hvor fort kommer tilbudet om veiledning, og hva er hensikten med denne? Studenttinget har lenge ment at Forberedende Veiledning (ForVei) bør utvides og tilbys alle studenter. Studentene trenger en samtale for å finne ut hvor veien videre går. Har man valgt det riktige studiet, og har man funnet de riktige metodene for å oppnå de karakterene og det læringsutbyttet man ønsker? Skal man studere, eller burde man kanskje ta et friår for å gjøre noe helt annet? Har man engasjert seg for mye i frivillighetsmiljøet, eller burde man ta initiativ for å engasjere seg i noe? Helheten i disse spørsmålene er særdeles avgjørende for trivselen til studenten, som igjen er avgjørende for frafallet. Om du ikke har tenkt mye over frafall fra før, begynner du kanskje nå å ane konturene av hvor omfattende dette er. Jeg nevner frivillighetsmiljøet, den kanskje fremste årsaken til at studiebyen Trondheim er studieby nummer én. En student som bruker noe av tiden sin i linjeforeninger, på Samfundet, i studentpolitikken eller i andre studentorganisasjoner sørger for at studietiden får en ekstra dimensjon og for at man tilegner seg kunnskaper og erfaringer man aldri ville ha fått på skolebenken. Og hva kan så NTNU gjøre med dette? Se verdien i det. Se hvordan linjeforeningene bidrar til å skape en faglig tilhørighet til studieprogrammet, og legg best mulig til rette for at de kan gjøre den jobben de gjør. Se hva Samfundet, UKA og ISFiT gjør for at Trondheim er den studiebyen den er. Se hvilke vennskap som skapes under fadderukene, og hva dette gjør for tilhørigheten til studentene. Ta festekulturen alvorlig - men se bredere på frivilighetsmiljøet enn at det eneste det bidrar med er fulle studenter som ikke bryr seg om studiene sine. Nå har jeg trukket fram noen få og svært viktige forhold som er med på å påvirke frafallet, forhåpentligvis i positiv retning. Det er langt flere, men alt får ikke plass i et enkelt leserinnlegg. Vi skal gjøre det vi i Studenttinget kan for å jobbe videre med å sette dette på dagsorden, og når prorektor utfordrer oss til å komme med løsningene, så gjør vi det vi kan for å finne dem. Vi håper også at du gjør det samme. Det er ikke greit at studentene forsvinner ut av studiene sine uten at alt gjøres for at de skal velge det riktige og trives der de er. DEILIG Å VÆRE STUDENT I TRONDHEIM? DEILIGERE Å VÆRE NORSK I DANMARK! SEND OSS DINE BESTE STUDENTTIPS TIL KONKURRANSE@MEDIASTUD.NO, OG BLI MED I TREKNINGEN AV FIRE BILLETTER TIL ROSKILDEEFESTIVALEN I DANMARK. FOTO: VEGARD S. KRISTIANSEN KONKURRANSEN AVSLUTTES

16 28 Reportasje 29 Møt eksamen med riktig holdning Føler du at eksamenslivet er kjipt når du sitter begravd i pensumbøker på lesesalen? Ekspertene veileder deg til ny motivasjon og energi. Håkon Åmdal har funnet arbeidsmetodene som funker. TEKST: Linda Haugen og Silje Vollan FOTO: Linda Haugen. Silje Vollan og Silje Krager ILLUSTRASJON: Mari Synnøve Opheim Gjertsen

17 30 31 R AKTUALITET EKSPERT 1: Til topps med nysgjerrighet ROBERT BIEGLER Førsteamanuensis ved Psykologisk institutt Biegler forsker på utviklingen av kognitive evner. Konsentrasjon, hukommelse og logiske evner er en del av dette området innenfor psykologien. Han mener at du kan oppnå toppkarakterer uten å ha naturlig høy IQ. Nysgjerrighet og bevissthet er ifølge Biegler like viktig som intelligens for å oppnå akademisk vinning. Selv om du føler at du ikke er like smart som en annen medstudent, kan du kompensere med dette hvis du er nysgjerrig nok og villig til å jobbe for det, sier Biegler. Han forteller at et generelt problem på universiteter er at du må eksamineres for å dokumentere hva du kan. Konsekvensene av dette blir at studentene fokuserer veldig mye på karakterer, sier Biegler. Han mener at eksamensformene strider mot akademisk tankegang. Som en akademiker skal du tenke og stille spørsmål, og det strider mot eksamenssystemet som gjerne oppfordrer til at det kun er ett svar som er korrekt, sier Biegler. Han mener at eksamener kan presse studentene mot en holdning hvor karakterene er alt som betyr noe. Hvis du har denne holdningen går du enten feil studieretning, eller så passer ikke universitet for deg. Ønsket er at læring skal være selve målet. Da vil også karakterene dine bevise at du har engasjert deg på skolen, sier Biegler. EKSPERT 3: Biologien i læring KAREL JEZEK Hjerneforsker ved The Kavli Institute for Systems Neuroscience Jezek forteller om stabile minner, eller stabilt etablerte elementer i hukommelsen. «Minnekonsolidering» heter det på fagterminologi. Det er dette man søker å oppnå som student, og som danner grunnlaget for læring. Disse minnene er etablert i langtidshukommelsen og kan hentes fram når kunnskapen skal brukes. Du må ta vare på hjernen din, kos med den, sier Jezek. Det handler selvfølgelig ikke bare om å bruke hjelm når du sykler, men om å forstå den biologiske prosessen: Balansen mellom læring og hvile, oppbygning og strukturering av læring og sammenhengen mellom disse. Slik kan man nyttegjøre seg de biologiske prosessene i hjernen til det fulle, og unngå å bruke maskineriet på feil måte. Å opprette stabile minner handler mye om opplevelser knyttet til akkurat dette minnet. De koblingene som gjøres mellom følelser, omgivelser og minnet i seg selv, forsterker etableringen av minnet, forteller Jezek. Hvor effektivt innlæring skjer, handler mye om opplevelsen rundt minnet. En sterk positiv kobling vil for eksempel gjøre det lettere å huske noe, enn ved en nøytral opplevelse. Som student har man ikke alltid fordelen med at følelser er knyttet til minner fordi læringen ofte skjer i nøytrale områder, typisk på lesesalen eller i klasserommet. Samtidig er man avhengig av å lese enkelte emner som rett og slett ikke interesserer en. Fokus og konsentrasjon kan dermed lett forsvinne. Med nok øvelse kan man lære å konsentrere seg uten å være avhengig av følelsesbasert motivasjon. Det gir deg et verdifullt verktøy du kan bruke til å arbeide mer effektivt, overkomme hindringer og samtidig nyte livet, sier Jezek. Det gir en mulighet til å kunne prestere innen fagområder som ikke oppleves interessante fordi konsentrasjonen seirer over nøytrale følelser. PAUSEPLIKT. Jezek understreker viktigheten av å ta pauser i læringen. Det er ikke bare for motivasjonen sin del, men også fordi hjernen faktisk trenger avbrekk. Etter å ha fått ny kunnskap, tar det nemlig tid å forflytte elementet fra kort- til langtidshukommelsen der det konsolideres. Det er en forskjell mellom «mass learning» og «spaced learning». Dette er viktig å forstå fordi det er mer effektivt å lære elementer i logiske bolker skilt av pauser, sier han. «Mass learning» er der man eksempelvis leser i fire timer, men bare husker det man jobbet med den siste timen. «Spaced learning» er tilnærmingsmåten der man tar ti minutter pause for hver time man leser, og på denne måten lar kunnskapene feste seg bedre. EKSPERT 2: Du høster som du sår MARI FEVAAG HEGER Coach i Nevrolingvistisk programmering (NLP) Fevaag forteller at følelser er et av de sterkeste verktøyene vi har, og at vi aktivt kan bruke følelser til å oppnå de resultatene vi ønsker. Fevaag er daglig leder i firmaet Mental Toppform, og jobber til daglig med mental trening for både privatpersoner og organisasjoner. Hun bruker meotden nevrolingvistisk programmering som handler om hvordan følelser og tanker påvirker det vi gjør, basert på teorier fra ulike grener i psykologien. Bli bevisst på hva du sier til deg selv. Følelsene følger automatisk det du tenker om deg selv, sier Fevaag. Ifølge Fevaag er det slik at dersom du mentalt forteller deg selv at du ikke klarer å prestere godt nok, vil du heller ikke gjøre det. Negative tanker vil lede til negative følelser, som igjen hindrer de gode prestasjonene og kan lede til negativt stress. Kroppen matcher budskapet hjernen sender ut. Negative tanker vil for eksempel kunne reflekteres av kroppen ved at man får dårlig holdning. Dette går begge veier, derfor bør du kan innta en god holdning for å bringe fram positive følelser og tanker, sier Fevaag. Coachens råd for å bringe fram positive prestasjoner er å bli bevisst på hva man tenker: Skaff deg et positivt mantra der du forteller deg selv noe positivt som underbygger dine målsetinger. Hjernen er lettlært og lettlurt, den skiller ikke mellom en tenkt situasjon og en reell situasjon, og slik kan man manipulere den til å spille på lag, sier Fevaag. I et positivt tankesett ligger det forventninger og forpliktelser, og du kjenner deg kanskje igjen i at det er behagelig å være i det negative tankesettet. Men si til deg selv «jeg presterer superbra på eksamen». Det kan bli en sannhet om du gjentar det ofte nok. EKSPERT 4: Sosiale medier og «power of momentum» SVEND ANDREAS HORGEN Studieleder for nettbaserte datafag ved HiST Ifølge Horgen kan sosiale medier være et godt forum for eksamensforberedelsene hvis de brukes riktig. Tenk på hvem du kan kontakte. De fleste kommuniserer med medstudenter via Facebook, men hvis man bruker Twitter så kan man få kontakt med Norges beste innen et fagfelt. Hvis man for eksempel skal bli ingeniør, så kan man hente mye her. En god student vil bruke dette og stille spørsmål hvis de står fast, sier Horgen. «POWER OF MOMENTUM»Du kan også benytte deg av en teknikk kalt «Power of momentum» for å nå dine mål. Et eksempel på dette er når du tar på deg joggeskoene før en joggetur. Turen er allerede igang når du tar på skoene, fordi det vil være lettere å komme seg ut døra. Metoden kan du også bruke på eksamen. Får du jernteppe kan det være lurt å markere det som er viktig i oppgaveteksten med tusj. Da blir det lettere å starte selve skrivingen, sier Horgen. På HiST er samarbeid i fokus gjennom hele semesteret, og Horgen forteller at mange ofte fortsetter med uformelle samarbeid i eksamenstida. Han understreker at det er viktig å sette klare mål hvis man velger å samarbeide med andre. Husk at eksamen er individuell, det er viktig å ha et tydelig mål med samarbeidet og ikke bruke for mye tid på det sosiale, sier Horgen. Han forteller at du lettere kan avdekke kunnskapshull når du forklarer pensum for andre. Under mine egne studier på NTNU samarbeidet jeg ofte med andre i eksamenstida, da utfylte vi hverandre godt. Hvis noen ikke forstod noe, så var det veldig lærerikt å forklare det for de andre, sier Horgen.

18 32 R 33 AKTUALITET TOPPKARAKTERSYSTEMET Forfatterne av boken Toppkaraktersystemet, Nicolai Høibo og Pål Rettedal Hetland, har studert naturlige toppstudenter for å kartlegge hva de gjør annerledes enn andre for å oppnå gode resultater. Funnene har de brukt til å lage toppkaraktersystemet, en metode basert på tre strategier, ni taktikker og tjuesyv teknikker for oppnå toppresultater. Det er litt superstudent i oss alle. Strukturer for suksess kan erstatte både viljestyrke og selvdisiplin, sier Høibo. Det handler først og fremst om å sette et tydelig skille mellom studietid og fritid, der man måler egen innsats i tid framfor produktivitet. Metoden kan oppsummeres i de tre stragiene fokus, læring og prestasjon, som gir oppskriften på hvordan man oppnår nettopp dette. Det å mekanisk pugge pensum har lite for seg om man ikke husker og forstår prinsippene. Frøet kommer først, så stammen, så grenen og bladene til slutt. Mange tråkker feil når de starter med å lære om bladene. Det handler om å finne de fundamentale prinsippene i faget, forteller Høibo. På samme måte anbefaler han å bruke prinsippet om pensumperspektiv. Dette prinsippet går ut på å få tidlig oversikt over pensum og finne ut hva som er viktig og ikke. Deretter gjøre prioriteringer ut fra dette. I fortsettelsen kan man ta i bruk prinsippet om intervallmemorering: Før du går til pause, tenk over hva du lærte i arbeidsøkten i 30 sekunder. Etter pausen tenk over hva var du lærte i forrige økt, og hva du skal fokusere på i den kommende. Du vet hvordan det er i tv-serier, de kjører alltid en oppsummering av hva som skjedde i forrige episode på starten. På slutten av episoden får du en forsmak av neste episode, sier han. BESTEVENN, IKKE STUDIEVENN. Det handler ikke bare om hva du selv gjør i studietiden din, men også hvem du omgir deg med. Riktig studentvenn er ikke nødvendigvis din bestevenn. Bestevenner er ofte hverandres konsentrasjonsvampyrer. Riktig studievenn har samme studiemetode som deg, om det gjelder aktiv læring, diskusjon eller stille lesing. Det hjelper deg å fokusere på det du faktisk driver med, sier Nicolai. Han tipser om risikoredusering: De praktiske forberedelsene før eksamen. Det er ikke mye skal til for å fjerne denne typen risiko, men til gjengjeld er det mye å tjene. Typisk om morgenen når du skal på eksamen er at du ikke har pakket sekken, finner ikke ordboka, vet ikke når bussen går, mangler penn og ender opp med å løpe til eksamen. Da kommer du i kontakt med det negative stresset som ødelegger eksamen for deg. Risikoredusering kan øke sjansen for en bedre dag på eksamen, sier Høibo. ENGA SJERT: Vy tau tas Hermansen fungerer GOD DIA LOG: Gruppen sama som møteleder for en lyd BALANSER SKOLE OG FRITID Du må ikke ofre fritid, deltidsjobb og frivillige verv for å oppnå toppkarakterer. Det er student Håkon Åmdal bevis på. Han går 2. året på datateknikk ved NTNU og har så langt nådd til topps på alle eksamener. Ifølge ham selv er det beste du kan gjøre å jobbe jevnt og trutt gjennom hele semesteret. Da jeg begynte på NTNU, trodde jeg at jeg kom til å bli en middels god student, og siktet på karakteren C. Jeg var innstilt på å jobbe hardt og ble overrasket over hvor bra det gikk. Før jul i første klasse trodde jeg at de gode karakterene var flaks, men da det gikk like bra til våren, skjønte jeg at her var det bare å kjøre på, sier Åmdal. Han føler seg heldig som har en brennende interesse for studiet sitt, og mener det er en klar sammenheng mellom interesse og motivasjon. Nysgjerrigheten står sterkt hos meg, og jeg leser gjerne ting som ikke er pensum fordi det interesserer meg. Jeg har alltid hatt interesse for data, og begynte å programmere sammen med storebror og pappa da jeg var ti år, sier Åmdal. I tillegg til studiene har han deltidsjobb som hør gruppe. rbeider med å sette opp en «bev isstg jøringsliste». Maria Selle Fysikk og mattematikk SUPERSTUDENTER UNDER UTVIKLING I et av rommene på Gløshaugen sitter gruppen som kaller seg Superstudentene NTNU. Nå går de gjennom hvordan det har gått med målsetningene fra forrige gang. Å lage en ny plan og gjennomføre denne til neste gang står også på gruppens agenda. En har strukturert pensum inn i tankekart, det er det flere som har lyst til å prøve. En annen, Sunniva Bratt Slette, framhever bruken av aktiv avkobling som handler om å gjøre noe fysisk mens man har pause. Initiativtaker Vytautas Hermansen kom over Toppkaraktersystemet for 1,5 år siden, men ble ikke overbevist med det første. Gruppen møtes en til to ganger i uken for å utveksle erfaringer, snakke om utfordringer i studiehverdagen systemutvikler. Åmdal engasjerer seg også i komiteen Fagkom i linjeforeningen Abakus. Der arbeider han med planlegging av faglige arrangementer. I sin travle hverdag finner han også tid til både venner og trening. Hvis du spør vennene mine tror jeg de vil svare at jeg er sosial, sier Åmdal. Ifølge Åmdal er effektivt arbeid nøkkelen til fritid. Han anbefaler å holde seg unna sosiale medier når man leser, og heller sjekke Facebook i pausene. Jeg har en kamerat som påstår at det tar 90 sekunder å få tilbake konsentrasjonen etter du har blitt distrahert, for eksempel av en varsel på Facebook, sier Åmdal. Selv om han har gjort det bra på alle eksamener så langt i studiet, får han likevel eksamensnerver. For å dempe dem tar han seg fri dagen før eksamen. Etter klokka tolv dagen før eksamen jobber jeg ikke med skole. Da går jeg heller en tur, eller tar en tur på kino. Men det blir ikke helt riktig å si at jeg legger fra meg skole helt, jeg bearbeider mye i hodet dagen før, men jeg tilegner meg ikke nytt stoff, forteller han. og for sammen å gå igjennom og ta i bruk flere av teknikkene i Toppkaraktersystemet. Med fokus på hva som fungerer, bytter de tips og triks. Vytautas målsetning med gruppen er å etablere sannheten om at man kan få gode karakterer, men likevel ha masse fritid. Jeg bruker vann som refokuseringsmiddel. Hver gang jeg mister fokuset, drikker jeg heller litt vann enn å gå inn på facebook. Det funker, sier Sunniva. Flere er samstemte om utbyttet de har hatt av å løse oppgaver og diskutere i grupper. Slik utveksler de erfaringer rundt arbeidetsmetoder, mål de har nådd og hva de har brukt som belønning. Gleden ved belønningene utveksles også, det er alt fra kakebuffet til trening eller det å kjøpe Spotify Premium. Dina Eggum Bygg og miljøteknikk Eivind Krokehaug Energi og miljø 3 på STRIPA Hva er din guilty pleasure i eksamenstida? Jeg baker mye boller og kaker. Spesielt mammas oppskrift på sjokoladekake. Jeg bor alene, så det blir mye kakespising. Det blir veldig lett en ekstra kjekspakke når jeg er på butikken. Synes litt synd på meg selv, til tross for at jeg vet at det er flere tusen andre som også har eksamenstid. Jeg ser serier for å koble av og flykte litt fra hverdagen ved å leve meg inn i serier. Ser Game of Thrones og leker at jeg er en kriger, hehe.

19 34 R 35 Arbeidsnarkomanen I en alder av 13 ble rus redningen fra en vond virkelighet for Gweir Augen. I dag er det jobben som får han til å stå opp om morgenen. TEKST: Heidi Elisabeth Larsen FOTO: Kristine Kolstad EKSAMENSTIPS Oversikt over pensum er en god start, prioriter hva som er viktigst. Lær deg grunnprinsippene i pensum. Skap et tydelig skille mellom skole og fritid. Slik slipper du at de sklir over i hverandre. Tankekart er en god måte å strukturere pensum på, og kan også brukes på eksamen. Søvn er viktig for at hjernen skal kunne flytte minner over i langtidshukommelsen. Åtte timer er anbefalt mengde. Næringsrik mat hjelper deg å holde fokus, men hold spising til pausene. Klare mål gjør arbeidet mer effektivt og gir deg motivasjon. Positiv holdning til læring gir gode karakterer. Effektivisering av arbeidet gir deg mer fritid og energioverskudd. Pauser med aktiv avkobling holder hjernen skjerpet. Reis deg opp og få frisk luft. Han er den første jeg legger merke til på torget. Med sitt lange, gråe hår og skjegg minner han litt om julenissen. Mannen heter Gweir Augen, er 44 år og rusavhengig. Det har han vært siden ungdomsskolen. Når jeg møter ham på torget har han allerede stått ute i fire kalde timer for å selge gatemagasinet Sorgenfri. En jobb han elsker. Jeg har vært med siden første dag. I sommer er det seks år siden Sorgenfri startet opp i Trondheim, og Jeg mista jobben, dama jeg elsket gjorde det slutt og alt gikk til helvete. det er nesten bare GWEIR AUGEN jeg som er igjen av de opprinnelige selgerne, sier han og trekker på skuldrene. TUNG START. Livet har ikke vært sorgfritt for Augen. Han er født og oppvokst i Trondheim, men barndommen er vanskelig å snakke om. Det som skulle være en tid for lek og moro, ble fort et mareritt. Gjennom hele barneskolen ble han seksuelt misbrukt av bestefaren til en lekekamerat. Det ble starten på hvorfor han er der han er i dag. Det var overgrepene som gjorde at jeg startet med hasj. Da jeg begynte på ungdomsskolen og ble gammel nok til å forstå hva jeg hadde blitt utsatt for, trengte jeg noe for å slippe de vonde tankene. Rusen ble redningen. Den beroliget meg og hjalp meg bort fra virkeligheten. Ansiktsuttrykket hans røper ingenting, men det er ikke vanskelig å forestille seg hva han tenker. R HVEM ER: Gweir Augen Født i 1968, Trondheim. Begynte med rusmidler i en alder av 13. Selger for Sorgenfri i snart 6 år. Ble kåret til årets selger i Sorgenfri, 2010.

20 36 R PORTRETT 37 Jeg har vært mye sint. Til slutt tok jeg affære og ba overgriperen om å slutte. Han begynte å gråte, men holdt heldigvis opp med overgrepene etter det. Jeg har slitt med stor skyldfølelse, og det tok flere år før jeg fortalte om det til foreldrene mine, men vi har aldri hatt et nært forhold. Foreldrene tok aldri affære, og Augen anmeldte aldri overgriperen. I ettertid fikk han høre at også andre unge gutter hadde blitt utsatt for overgrep, men heller ikke disse tok kontakt med politiet. I dag er overgriperen død. Jeg tenker ikke så mye på det lenger, men det er vondt å vite at flere har lidd samme sjebne som meg. Heldigvis kan han ikke skade flere nå. AVDELINGSLEDER. Tenårene skulle likevel bli en fin tid for Augen, og han forteller om mange gode minner. Han klarte seg gjennom ungdomsskolen, men begynte aldri på videregående. Jobb og kjæreste sto i stedet øverst på prioriteringslisten. Jeg har hatt mange fine jobber, blant annet jobbet jeg i en platebutikk og på et kasino på Heimdal. Deretter jobbet jeg som avdelingsleder for Byggern i fem år. På denne tiden kjørte jeg rundt i min egen amerikaner, dro på konserter med venner og var forelsket, forteller Augen. Det var den fineste perioden i livet hans, til tross for at han fortsatte å røyke stadig mer hasj. Til slutt ble forbruket så høyt at han ble psykisk syk og stemmer dukket opp i hodet. Derfra gikk det bare nedover. Jeg mista jobben, dama jeg elsket gjorde det slutt og alt gikk til helvete. Etter hvert ble jeg tvangsinnlagt på institusjon hvor jeg måtte tilbringe de to neste årene. Her ble jeg behandlet på lukket avdeling og fikk tett oppfølging, sier han. FENGSEL. Behandlingen fungerte, og da Augen ble skrevet ut tok han seg sammen. I nesten fire år klarte Jeg ble fort populær i fengselet fordi jeg smuglet inn narkotika. GWEIR AUGEN han seg uten rusmidler, men til slutt sprakk det. Jeg var uføretrygdet og tilbragte mye tid alene. Selv om jeg hadde flere gode venner som ikke brukte narkotika, ble påkjenningen uten rusmidler for stor, sier han. Ettersom Augen ble syk av å røyke hasj, begynte han å utforske andre rusmidler som speed og heroin. Han tilbragte flere somre som narkoman på gaten i Oslo. Det ble en tøff tid uten penger, og desperasjonen tok over sinnet. Augen begikk to ran. Når man kommer til et punkt i livet hvor det eneste som står i hodet på deg er å få tak i heroin, blir man desperat. Jeg gjorde alt jeg kunne for å få tak i penger til narkotika. Det endte selvfølgelig med kriminalitet og fengsel. Tiden i fengselet ble en prøvelse for Augen. Han forteller om et hardt miljø med mye vold og mobbing. Selv ble han aldri utsatt for noe kriminelt i fengselet, men det var tøft å klare seg uten narkotikaen han ville ha. Jeg fikk medisin for å holde abstinensene i sjakk. Likevel trengte jeg mer, og jeg ble fort populær i fengselet fordi jeg smuglet inn narkotika, forteller han med et snev av stolthet i stemmen. NY LIVSGNIST. Etter at Augen slapp ut, tok det ikke lang tid før han havnet på kjøret igjen. Det endte med et nytt ran i Trondheim, og en lengre soning. Da han slapp ut igjen kom endelig oppturen etter mange år med nedgang. Det skulle gi ham mye av livsgnisten tilbake. Da jeg fikk høre om Sorgenfri, var jeg ikke i tvil om at dette var noe jeg ville prøve ut. Det angrer jeg ikke et sekund på. Jobben som selger har gitt meg noe å stå opp for om morgenen, og den får tiden til å gå. Det er utrolig fint å kunne tjene egne penger, uten å være kriminell. Dessuten er jobben veldig sosial, og jeg har fått mange gode venner opp gjennom årene, sier han og smiler. Forholdet til familien har også blitt bedre med årene. Selv om han føler at foreldrene ikke har brydd seg om ham, har de fortsatt kontakt i dag. Han har også to søstre som han jevnlig tilbringer tid med. Det har vært mange tøffe stunder, men søstrene mine har akseptert meg for den jeg er, og det er jeg veldig glad for. For ikke så lenge siden hadde jeg bursdag. Da feiret vi sammen, og jeg fikk til og med gave, sier han. GODE VENNER. En av de som har betydd mest for Augen de siste årene, er kontaktpersonen hans. Henne ser han veldig opp til. Vi har et veldig godt forhold, og jeg har enorm respekt for henne. Hun stiller alltid opp for meg når jeg trenger det, og jeg stortrives i hennes selskap. Dessuten hadde hun en søster som også var rusavhengig og som døde av en overdose. Derfor kjenner hun godt til tilværelsen min og forstår problemene mine. Jeg vet ikke hva jeg skulle gjort uten henne. Augen har også fått kjenne på sorgen rus kan føre med seg. I løpet av livet har han mistet flere nære venner i rusmiljøet. Det har gått hardt inn på ham. En av mine beste venner døde av en overdose for en stund tilbake. Det var utrolig tungt, og jeg savner ham veldig. Vi tilbringte mye tid sammen og hørte på musikk. Musikk er Augens største lidenskap. Spesielt trøndersk. I flere år samlet han på signerte lp-og cd-plater. Blant annet hadde han den første platen til DDE. Platene måtte han selge da rusmisbruket sto på som verst. Det har jeg angret veldig på i ettertid, men nå har jeg endelig begynt å samle igjen. Det gir meg mye glede. ÅRETS SELGER. Mest av alt bruker Augen tiden sin på jobben, som han virkelig brenner for. I 2010 ble han kåret til årets beste selger av Sorgenfri. Diplomet har han hengende på veggen hjemme. I fjor fikk han også æren av å være tillitsvalgt for sine nesten 300 kollegaer. Det er veldig fint å føle at det man gjør betyr noe og at man blir verdsatt. Det setter jeg veldig stor pris på. Når Augen er på jobb, har han et strengt forbud mot å være ruspåvirket. I dag holder han seg unna narkotika på gata, men får legemiddelassistert rusbehandling for å kontrollere abstinensene sine. Det fungerer veldig bra og hjelper meg gjennom arbeidsdagen. FRAMTIDSDRØMMER. Augen ser lyst på framtiden, og drømmer nå om å spare opp nok penger til å kunne reise på ferie til Spania. Jeg og kontaktpersonen min har pratet mye om å få til en sydentur. Kanskje allerede til vinteren. Det er den kaldeste og verste tiden å jobbe på, så da hadde det vært ekstra godt med sol og varme. Pensjonisttilværelsen har også streifet Augens tanker. Til tross for at han viser stor takknemlighet for at han får bo i omsorgsboligen han gjør nå, hadde han ikke hatt noe imot å flytte til Spania for godt. For å realisere drømmene sine er han klar over at det kreves hardt arbeid. Det ser han ikke mørkt på. Om to dager kommer det ut et nytt magasin, og det betyr gode salgstall, sier han og trekker på smilebåndet. Når jeg forlater ham har han solgt månedens siste magasin. I morgen er det 1. mai og fridag. Den skal han nyte sorgenfritt. UD

21 38 R SMÅREPORTASJE 39 Men vi var der for øl! Snø og regn stoppet ikke Under Duskens utvalgte fra å ta en tidlig test av utepilsen i bartebyen. TEKST: Professor Humle og Utadæsjælopplevelse FOTO: Lommelerka VURDERING: Dårligst = 0,0 liter øl, Best= 0,5 liter øl Utslaget er vurdert etter helhetsinntrykk: stemning, klientell, service, pris, øl og utemuligheter. DEN GODE NABO På vei fra Løkka til Den Gode Nabo foreslår Utadæsjælopplevelse at vi løper. «Nei», er svaret fra Professor Humle. Han mener han kommer til å løpe av seg rusen. På Den Gode Nabo insisterer Utadæsjælopplevelse på at vi skal sitte ute, på tross av at det er snøstorm og «ute» i denne sammenhengen er en veranda på én kvadratmeter. Det viser seg nemlig at flytebrygga ennå ikke er tatt ut. Vi går inn igjen. Stedet er fullpakket og dominert av mannfolk. Vi diskuterer om dette er et hipstersted eller ikke. Det eneste som skiller en skikkelig brun pub fra en lys pub, er om klientellet er hipstere eller ikke. Med flere hipstere blir puben lysere og dermed et kulere sted, mener Professor Humle. Etter intens diskusjon kommer vi fram til at det er en beige pub. «An inherently contradictory take on a classic style» står det på emballasjen til ølen Ipa punk. Det er så pretensiøst at vi ser oss nødt til å prøve det. Det var deilig med litt sterk øl. God ettersmak. Det smakte litt sånn, eh, bringebær og einer og sånn. Det er sånn man drikker i skogen når man skal ut på hogst, mener Utadæsjælopplevelse. Lommelerka gir seg ikke med ølsmakingen likevel og tar en slurk av ølen til Utadæsjælopplevelse. Æsj. Nei. Adri igjen. Ølen smakte som vann og mel rørt sammen. Professor Humle mener ølen var god, men har begynt å miste evnen til å formulere seg. Mye smak. Fin farge. Bra rus. Professor Humle tar en tur på do. Når han kommer tilbake proklamerer han: 0,4 Å gå her er litt som å gå i en båt, fordi det er så jævlig ujevnt. Lommelerka og Utadæsjælopplevelse kjenner seg ikke igjen i denne beskrivelsen. Vurdering: 0,4 ASTRUM GRILL OG RAW BAR, CLARION HOTEL Vi vegrer oss for å gå inn i lobbyen. Dette er ren klasse for fattige studenter, og vi føler oss små og underpynta. Mine to år gamle joggesko passer ikke helt inn her altså, sier Lommelerka. Vi går inn i heisen som forteller oss at vi er på vei til toppetasjen. Der ligger baren med takterasse og utsikt over hele Trondheim. Vi går ut i stormen for å teste «utelivet», men det er umulig. En servitør prøver å legge til rette for oss, men dette forsterker bare følelsen av at vi nå menger oss med overklassen. Vi går inn igjen. Her inne er det kjedelig, det var kulere med vind på verandaen, proklamerer Utadæsjælopplevelse til de andre. Alle som jobber her er svenske og veldig serviceinnstilte. Vi bestiller hveteølet til Nøgne Ø. Fint skal det være. Bartenderen mener den er frekk i smaken, og anbefaler den til oss fordi Lommelerka er nybegynner i øldrikking. Hun ser øl for første gang og skvetter til. Se, det er bobler i glasset mitt! Utadæsjælopplevelse tar seg i å drikke fra flaska, og ser seg usikkert rundt og håper ingen av de dresskledde toppsjefene så henne. Folk sitter og stirrer stygt på meg. Professor Humle utfordrer Utædæsjælopplevelse på bælmekonkurranse. Her?! Før jeg kom hit drakk jeg tre store slurker av en spritflaske jeg hadde hjemme, men jeg merka det ikke litt en gang. På tide å komme i form, sier Professor Humle stolt. Lommelerka mener de gamle damene rundt oss hadde bælma bedre enn henne. Jeg merket i begynnelsen at å shit, dette kan jeg like. Men etter hvert kom ettersmaken fram. Dahls er bedre enn Nøgne Ø. På etiketten står det at hveteølet er brygget med appelsinskall og korianderfrø. Hvordan kan det smake av appelsinskall når den ikke inneholder appelsinskall, spør Utadæsjælopplevelse skuffet. Professor Humle får resten av den vasne ølen til Lommelerka. Han mener at dette overraskende nok er som å være på hotell. Alt er utrolig gjennomført, med gasspeis og greier. Men de putene her er helt jævlig stygge. Vi blir enige om at stedet passer best for BI-studenter. Det er kort vei fra skolen, et minglested for kontakter og det tar kort tid å tømme lommeboka. Rett før vi drar blir det liv. De norske poetene Jaa9 og OnklP oppsummerer stemningen: «Folk står i mindre grupper, og prater avansert. Om ny lyrikk og all slags dritt. Men vi var der for øl!» 0,2 Vurdering: 0,2 CAFÉ LØKKA På vei til Café Løkka klager Professor Humle over at han holder på å miste rusen. Han blir aggressiv når Utadæsjælopplevelse foreslår å gå en tur på BurgerKing istedenfor å ta en øl til. Roen senker seg likevel når vi ankommer Café Løkka ved Solsiden og får bestilt en øl, type Erdinger. Det sitter faen meg en kar og røyker pipe her, sier Professor Humle. Her er det ingen som stirrer. Løkka kunne ikke hatt et bedre navn, da dette er kallenavnet på Grünerløkka i Oslo, også kjent som hipstersted nummer én. Klientellet består av trøndere, pønkere, hippier og folk som ser ut som de spiller melankolsk musikk på gitar. Stemningen ute er tilbakelent og området er lukket med mange varmelamper, så mange at Lommelerka føler hun blir brun. Hun har fått nok øl for i dag og sverger til mojitoen, men smaker likevel på Professor Humle sin. Det smaker litt sånn seigt. Ølen har tykkere konsistens og det virka som det satt litt igjen i munnen etter jeg hadde smakt. Men mojitoen er bra. Professor Humle mener ølen er velsmakende. Rusen er god og varm. Jeg liker egentlig alt bedre her, jeg. Jeg tror jeg skal ta en Dahls også, det var så deilig her. Utadæsjælopplevelse begynner å hikke kort tid etter at hun har smakt på ølen, og innrømmer at hun begynner å bli litt brisen. Endelig kan man slappe av. Jeg får lyst på en røyk altså. Ølens navn (Erdinger) gjør at hun begynner å erindre sin barndom i en hippie-familie. De hadde ikke engang TV! Samtidig som vi drikker ølen titter sola fram. Vi er ikke religiøse, men nå begynner vi å tvile. Halleluja, roper Utadæsjælopplevelse, og ser mot himmelen. Dette stedet er å anbefale. Du jinxa det, sier Lommelerka idet det begynner å hagle på nytt. Vurdering: 0,5 0,5 BEST I TEST MIKROBRYGGERIET Sjanglende går vi videre til Mikrobryggeriet, stedet de lager sitt eget øl. Vi tar en titt på uteområdet, men konkluderer raskt med at det ikke er et blivende sted i snøværet. Utadæsjælopplevelse har hele kvelden snakket honningølet til Mikron opp i skyene, og går selvsikkert opp til baren for å bestille det. Det er feil sesong for honning. Jeg synes ikke de var så hyggelige, de som jobba her liksom, sier hun skuffet. Vi ender opp med en Kanon Stout, en kraftig øl med smak av mørk sjokolade og kaffe. Professor Humle er forvirret. Det smakte øl, bare litt brunere liksom. Hvis det skal være sjokolade oppi her, er det seriøst den bitreste sjokoladen jeg noensinne har smakt. Men er ikke sjokolade lagd av kaffebønner? Nei, det er kaffekakao? Kakaobønnekaffe? Æsj, jeg skulle ikke ha bælma den forrige ølen. Utadæsjælopplevelse mener ølen er litt for drøy, men siden den er hjemmelaget går det greit. Lommerlerka er hakket mer skeptisk. Hun gjør en grimase som viser at hun ikke er spesielt fornøyd med innholdet. Den er skummete og luftig og smaker som en kombinasjon av hårspray, såpe og salo. Med 60-tallsmusikk over høyttalerne og interiør preget av mye mur, slår det oss at dette stedet er litt kjedelig. Trolig et stamsted for ingeniørstudenter. Folk er litt for streite her, mener Utadæsjælopplevelse 0,3 som ikke har kommet helt over at de ikke serverte honningøl. Vurdering: 0,3 KIEGLEKROA Videre krabber vi de hundre meterne bort til Kieglekroa, Trondheims eldste pub. Vi blir overrasket over at det nesten ikke er folk der, bare noen stamgjester med blotterjakker. Servitøren anbefaler oss en Brooklyn East Ipa. Jeg vil si at de som jobber her er veldig hyggelige, sier Utadæsjælopplevelse. Professor Humle stirrer tomt på ølglasset. Han har mistet taleevnen, men nikker bekreftende mot ølen. Lommelerka og Utadæsjælopplevelse tolker dette som et godt tegn. 30-tallsmusikken får oss til å føle at vi reiser tilbake i tid. Édith Piaf minner meg om jula, mener Lommelerka. Vi begynner å bli fine i formen. Tar en øl for en øl, og trives med det. Professor Humle kommer ramlende tilbake fra toalettet, og klarer så vidt å få fram at han tryna i trappa. De burde utbedre lokalet for funksjonshemmede, mener Utadæsjælopplevelse og ser bort på Professor Humle. Vi konkluderer med at dette er hovedårsaken til at det ikke er noen mennesker her. 0,2 Vurdering: 0,2

22 40 R SIDESPOR Det går bra med meg Hva skjer når hver dag blir den lengste i ditt liv? TEKST: Bård Jahnsen Illustrasjon: Kanutte Torsteinsdottir Næss SE FOR DEG Å VÅKNE OPP og innse at morgendagen er borte. Forsvunnet. Det er som om en mørk tåke har drevet inn i og innskrenka synsfeltet. En stemme i hodet ditt som tidligere har hvisket, roper nå. «Det er ikke noe poeng å stå opp i dag. Bli i senga. Du er ubrukelig.» Du trosser stemmen likevel: kommer deg opp, spiser en frokost som smaker mest som aske og tar bussen til skolen. Du har tross alt forelesninger, og eksamen er rett rundt hjørnet. På bussen bruker du mp3-spilleren for å overdøve stemmen, men når musikken når de rolige partiene, kommer den snikende tilbake. «Alle vet hvor patetisk du er. Hvorfor gidder du å dra på skolen i det hele tatt, du er så jævlig dum.» DU GÅR INN I FORELESNINGSSALEN og håper intenst på at vennene dine har skulket, fordi du har mer enn nok med deg selv. Dengang ei. Smilende fjes ønsker deg velkommen, og du bruker all energien din på å opprettholde en maske av «jeg har det bra». Du setter deg der du pleier, tar opp notatboka og gjør et tappert forsøk på å virke interessert. Foreleseren snakker om et eller annet, men uansett hvor hardt du prøver makter du ikke å få det med deg. Det er som om ordene bare svever i lufta og du ikke klarer å fange dem. FORELESNINGEN ER OVER og du blir invitert med på utepils. Det er fredag og den første dagen siden 2001 hvor sola skinner i Trondheim. Bare tanken på å skulle fake deg gjennom en hel kveld får magen til å vrenge seg. I stedet finner du på en unnskyldning. «Sorry, det er eksamen snart og jeg må virkelig lese, ellers takk. Neste gang er jeg med!» SELV I DINE EGNE ØRER høres det falskt ut. På turen hjem bekrefter stemmen det du allerede vet. «Hva var det jeg sa, du skulle bare blitt i senga. At det går an å være så ubrukelig. Du vet de ikke ville ha deg med i kveld, de spurte bare for å være høflige. De ler sikkert av deg nå.» Du kommer deg hjem til hybelen. Du vet du burde spise, men du kan ikke huske sist du var sulten. Du vet du burde lese, men hva er poenget egentlig? Eksamen kommer til å gå til helvete uansett. Nå trenger du ikke lenger stemmen til å fortelle deg hvor ubrukelig du er, den har blitt en del av deg. Du ender opp i senga nok en gang, alt annet er for slitsomt. Dagen i dag har blitt altfor lang. Du driver fra øyeblikk til uendelig lange øyeblikk med et inderlig ønske om å bare bli ferdig med alt, så du kan sove og få fri fra deg selv. Noen timer pause før du på nytt må ta på deg masken og late som alt er bra. Rart at ingen skjønner hvor falsk du er. Rart at ingen spør.

23 K KULTURKOMMENTAR 41 Kritikernes slakteri Illustrasjon: Simen August Askeland En anmelder som kler av og rakker ned på et verk, oppfattes ofte som mer selvstendig og vågal enn den som roser noe opp i skyene. Ida Johanne Jønsberg Journalist KOMMENTAR Vi elsker å lese om anmeldere som misliker kunst. De trekker klare linjer for hva som er god og dårlig musikk, filmer eller bøker. I kjølvannet av Erlend Loes siste roman Vareopptelling har anmelderrollen blitt satt på dagsorden. Handlinga belyser en side av anmeldelser vi hører lite av. Nemlig hva kunstneren av verket selv synes om anmeldelsen. Bak hver bok, film eller låt som gis ut, ligger enorme mengder arbeid og ikke så rent lite selvutlevering. Mange forfattere og andre skapere av kunst, vil ikke lese anmeldelser av egne verker, fordi det kan virke demotiverende, stressende eller gjøre direkte vondt. Erlend Loe forteller til NRKs Bokprogrammet hvordan han opplever at anmeldelser virker som barometer for hvor suksessfulle verkene hans er. Han forteller hvordan jaget etter progresjon, målt etter postive omtaler, kan nærme seg det psykotiske fra kunstnerens side. Starter man på topp med en bestselger eller en superhit som blir kritikerrost, vil alle senere utgivelser uvergerlig sammenlignes med dette gjennombruddet. Kunstneren vil aldri kunne starte forfra igjen, da kravet til kvalitet allerede er lagt. Får bandet aldri overgått seg selv igjen, vil enhver påminnelse på fortidas suksess kunne ødelegge for deres framtid. Anmeldelser virker både engasjerende på dem som leser dem, men også ødeleggende for kunstnere som opplever at kritikken river ned verkene de har skapt. Hvilken oppgave har en anmeldelse, skal den være underholdende og opplysende for leseren, eller fungere som konstruktiv tilbakemelding? Tradisjonelt har kunstkritikeren hatt størst makt til å definere hva som er god og dårlig kunst. Kunstnere bak «dårlig kunst», som oppleves som uforståelig, påberoper seg ofte å være avantgardistiske, og bruker dårlige kritikker til å framheve seg selv, for på den måten å snu det negative til noe positivt. På den andre siden har vi kunstuttrykk som defineres som billige, masseproduserte og for lett tilgjengelige, en sjanger definert som kitsch. Disse verkene er gjerne glorete, og blir ofte regelrett slaktet om de noen gang favner en kritikers interesse. I dag er grensen mellom det nyskapende og smakløse mye mer flytende. Det stilles større krav til at kunstneren skal ha et avstandsforhold til eget verk, nærmest som et masseprodusert produkt. Og at han lar seg påvirke av hva anmeldere skriver. Anmeldelser virker både engasjerende på dem som leser dem, men også ødeleggende for kunstnere som opplever at kritikken river ned verkene de har skapt. Vi risikerer at kunstnere slutter å gjøre det de brenner for, fordi anmeldere harselerer med verkene deres og stempler dem som dårlige og uoriginale. Grensen mellom det masseproduserte og et kredibelt livsverk har blitt for utydelig. Dette er uheldig for kunstnerne. Til syvende og sist er det kunstnerne som produserer verkene som anmeldere skaper sitt levebrød av. Det er et avhengighetsforhold, og om verkene skulle opphøre å nå ut til anmelderne, ville deres rolle bli overflødig.