Modum kommune ØKONOMIPLAN BUDSJETT 2012

Transkript

1 Modum kommune ØKONOMIPLAN BUDSJETT 2012 RÅDMANNENS FORSLAG Vikersund,

2 BUDSJETT 2012 ØKONOMIPLAN INNLEDNING FORUTSETNINGER OG HOVEDTREKK Økonomiske utviklingstrekk Statsbudsjettet Modum kommune Driftsbudsjettet Sektorene SENTRALADMINISTRASJON Sektorens driftsramme Tjenesteområdenes drift UNDERVISNINGSSEKTOR Sektorens driftsramme Tjenesteområdenes drift HELSE- OG SOSIALSEKTOR Sektorens driftsramme KULTURSEKTOR Sektorens driftsramme Tjenesteområdenes drift TEKNISK SEKTOR Sektorens driftsramme Tjenesteområdenes drift INVESTERINGER Sentraladministrasjonen Undervisning Helse og sosial Teknisk Finansiering RÅDMANNENS FORSLAG Vedlegg: 1. Talldel budsjettskjema 1A, 1B, 2A OG 2B 2. KOSTRA utvalgte nøkkeltall 3. Budsjett for tilsyn og kontroll Oversikt over kostnadskrevende anlegg 5. Forslag handlingsprogram idrettsanlegg 6. Endring betalingssatser 7. Gebyrregulativ teknisk sektor 1

3 1 INNLEDNING Rådmannen legger med dette fram sitt forslag til budsjett for Modum kommune for 2012 og økonomiplan for perioden Økonomiske rammer Forslaget til statsbudsjett for 2012 vil gi en stram kommuneøkonomi. Utgifter til lovpålagte tjenester og pensjonskostnadene vokser mer enn inntektene. KS anslår at veksten i frie inntekter er om lag 800 millioner for lav til bare å videreføre det eksisterende tilbudet. Innbyggerne må være forberedt på omlegginger eller kutt i tjenestetilbudet i mange kommuner. For Modum gir statsbudsjettet realnedgang, samtidig som vi ser at det er behov for å dekke inn utgiftsøkning på flere områder. Dette gir store utfordringer for budsjettet for I budsjettprosessen er det lagt vekt på å gjøre omstillinger som skal gi bedre ressursutnyttelse og sikre godt tjenestetilbud for innbyggerne. Kommunen vil også i 2012 tilby god velferd for moingene. I tråd med kommunens nye visjon vil vi i Modum kommune strekke oss lenger. Mål og satsingsområder for planperioden Det er ingen tvil om at de største utfordringene kommune-norge står overfor er knyttet til befolkningsutviklingen framover. Vi blir færre i yrkesaktiv alder og betydelig flere som har behov for pleie- og omsorgstjenester. Dette er utgangspunkt for Samhandlingsreformen som vektlegger satsing på forebyggende og helsefremmende arbeid for å demme opp for behovet for tilbud på høyere omsorgsnivå. Forskning viser at utjevning av sosiale forskjeller er den beste måten å forebygge uhelse på. De kommunene som lykkes i å bedre sosiale og økonomiske kår for utsatte grupper i befolkningen, vil derfor få en folkehelsegevinst i framtida. Med dette som utgangspunkt har kommuneplanen for Modum følgende hovedsatsingsområder: - Folkehelse og levekår - Attraktivitet for nye innbyggere - Økonomisk handlingsrom Dette innebærer at øvrige områder ikke kan regne med vesentlig styrking i perioden. I kommuneplanen er målet at tjenestetilbud skal ligge på nivå med sammenlignbare kommuner. For økonomiplanperioden foreslås følgende målsettinger og tiltak: 2

4 Folkehelse og levekår - Større andel som klarer seg uten omsorgstilbud eller med tilbud på lavere omsorgsnivå - Årlig nedgang i sykefravær i kommunen - Generell bedring av levekår for lavinntektsgrupper og andre med særlige behov Samhandlingsreformen innføres fra og har følgende hovedmål: - Redusert press på helsetjenesten gjennom satsing på helsefremmende og forebyggende arbeid. - Dempet vekst i bruk av sykehustjenester ved at en større del av helsetjenesten ytes av kommunehelsetjenesten. - Mer helhetlig og koordinerte tjenester til pasienter og brukere. Kommunene får i denne sammenheng større ansvar og mer ressurser. Modum kommune blir tilført 15,8 mill. kr over statsbudsjettet. Av denne summen er det satt av 13 mill. kr til medfinansiering av sykehusinnleggelser og betaling for utskrivningsklare pasienter. Dette er i tråd med erfaringstall for Modum kommune fra 2009 og I kommunens budsjett er også ulike forebyggende tiltak styrket. Modum kommune har forberedt seg på endringene i forbindelse med Samhandlingsreformen ved økt satsning på aktiviteter ved Frisklivssentralen og igangsetting av rehabiliteringstilbudet ved Frydenberg. Kommunen deltar sammen med fem andre kommuner og Ringerike sykehus i samhandlingsprosjektet Vi samler trådene. Hovedmålet med dette prosjektet er å forberede seg for reformen og å øke samhandlingen innen de enkelte kommunene og med sykehuset. Det vil også legges økt vekt på samarbeid med privatpraktiserende leger og fysioterapeuter. I 2012 satser Frydenberg på å videreutvikle kursopplegg til brukere. Det skal skje kartlegging av alle 75 åringer i kommunen og oppfølgingssamtaler med de som er kartlagt. Det planlegges å etablere et kommunalt lærings- og mestringstilbud. Tilbudene ved Frydenberg er tiltak som på sikt medfører redusert etterspørsel etter langtidsplass i institusjon. Frydenberg er tilført midler til drift av observasjonsplasser, mens det planlegges opprettet inntil tre akuttsenger ved sykehjemmet i Attraktivitet for nye innbyggere - Økt innflytting av personer i yrkesaktiv alder - Økt tilbakeflytting av moinger etter fullført utdanning Det legges til rette for at det skal være tilgang på attraktive boligtomter. Det settes av 8 mill. kr til videre opparbeiding av Mælumenga i perioden. Det foreslås i økonomiplanen å prioritere utbygging av renseanlegg for Vikersund og Geithus. Kapasitetsgrensa for dagens anlegg er nådd, og det er dessuten nødvendig med en oppgradering. Investeringen gir den nødvendige kapasitet for videre boligutvikling i området, samtidig som det frigjør arealer sentralt i Vikersund. 3

5 Positiv omtale av Modum bidrar til å øke kommunens attraktivitet. Modum får i dag mye positiv omtale blant annet knyttet til idrett, kultur, frisklivsarbeid og tjenestetilbud. Videreføring av satsing innen disse områdene, sammen med et bedret informasjonsarbeid, vil bidra til økt positiv oppmerksomhet. Økonomisk handlingsrom - Netto driftsresultat på minimum 10 mill kr - Årlig investeringsnivå på om lag 40 mill kr - Bedre ressursutnyttelse Netto driftsresultat I kommuneplanen er det satt som mål at netto driftsresultat bør ligge på 3 % av driftsinntektene. For Modum utgjør dette om lag 24 mill. kr. De økonomiske rammene for Modum tilsier imidlertid ikke at vi klarer å nå dette målet på kort sikt. Det er derfor politisk signalisert at målet for økonomiplanperioden bør være et årlig driftsresultat på minimum 10 mill. kr. Dette resultatkravet er innarbeidet i økonomiplanen. Dette innebærer imidlertid ytterligere reduksjon i sektorenes driftsrammer videre i perioden dersom det ikke tilføres mer midler gjennom framtidige statsbudsjetter. Investeringsnivå Behov blant annet innen pleie og omsorg vil kreve både store investeringer og økte driftskostnader framover. Det er derfor viktig å begrense lånegjelden. Kommuneplanen setter som mål at årlig investering skal begrenses til 40 mill. kr, med unntak av de årene det skal investeres i renseanlegg og sykehjem. I forslag til økonomiplan er renseanlegg innarbeidet med 50 mill. kr. Øvrige investeringer er imidlertid sterkt begrenset. Det settes av midler til prosjektering av sykehjem, men selve investeringen forutsettes å komme i etterkant av planperioden. Foreslått økonomiplan innebærer at kommunens investeringsgjeld ikke øker i perioden. Bedre ressursutnyttelse Organisering innen helse- og sosialetaten Det vil i perioden bli ytterligere endringer i organisering av tjenestetilbudet med vekt på tunmodell, ambulante tjenester og tidlig innsats. Dette gir et mer tilpasset tilbud etter brukernes behov og en bedre utnyttelse av kompetanse og ressurser. Undervisning Det er igangsatt tiltak i undervisningsetaten med tanke på å styrke tilrettelagt undervisningstilbud og å redusere andelen av ressursene som går til spesialundervisning. På den måten får elevene et mer hensiktsmessig tilbud, samtidig som ressursene utnyttes på en bedre måte. IKT Det er igangsatt arbeid med ny IKT-strategi. Det prioriteres å ta i bruk IKT-løsninger som reduserer ressursinnsats. 4

6 Tjenestetilbud - Tjenestetilbud på nivå med sammenlignbare kommuner Flere av endringsforslagene i budsjettet innebærer at vi nærmer oss nivået i andre kommuner, eksempelvis når det gjelder betalingssatser. For å få bedre grunnlag for drøfting av ønsket nivå på tjenestetilbudet og prioritering av ressurser, gjennomføres innbyggerundersøkelse. Vikersund 4. november 2011 Aud Norunn Strand Rådmann 5

7 2 FORUTSETNINGER OG HOVEDTREKK 2.1 Økonomiske utviklingstrekk Norsk fastlandsøkonomi har vokst sammenhengende siden 4. kvartal 2009, og verdiskapningen er nå høyere enn før finanskrisen. Gjennom fjoråret ble veksten i særlig grad drevet av privat forbruk. Konsumveksten dempet seg noe i første halvår i år, men økte boligog petroleumsinvesteringer har holdt veksten i fastlandsøkonomien oppe. Utenom kraftproduksjon, som har variert mye de siste kvartalene, økte BNP for Fastlands-Norge med 0,75 % både i 1. og 2. kvartal. Uroen i finansmarkedet har ført til økte risikopåslag i pengemarkedet og gjør det vanskelig å anslå renteutviklingen videre. Det er også stor usikkerhet på hvordan finanskrisen i enkelte europeiske land vil påvirke arbeidsledighet i Norge og dermed norsk økonomi. Norges Bank har siden januar 2011 satt opp styringsrenten med 0,25 prosentpoeng, til 2,25 %. Hovedstyret i Norges bank vedtok på rentemøtet 19. oktober 2011 at styringsrenten bør ligge i intervallet 1,75 2,75 % fram til mars Renten er forventet å være uendret fram til mars 2012, for deretter gradvis å øke til 2,7 % i 4. kvartal 2012 og 3,7 % i 4. kvartal På bakgrunn av årets lønnsoppgjør og utsiktene for den økonomiske utviklingen fremover, anslås den gjennomsnittlige lønnsveksten til 4 % for neste år. Dette er høyere enn forventet lønnsvekst hos handelspartnerne, og vil gi en vekst i reallønningene på opp mot 2,5 % i Statsbudsjettet Statsbudsjettet legger opp til en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter på 5 mrd. kr. Dette tilsvarer 1,4 %. Veksten er regnet fra anslått inntektsnivå i 2011 i revidert nasjonalbudsjett. 3,75 mrd. kr av veksten er i frie inntekter. Kommunenes andel av veksten på 3,75 mrd. kr er 3,15 mrd. kr og skal dekke: Andel av økte demografikostnader til kommunene anslått kostnad 2,5 mrd. kr Pensjonskostnadene forventes å øke med 1 mrd. kr Det er særskilte satsinger på: Oppvekst Skole Helse og omsorg Vei Samhandlingsreformen trer i kraft i 2012, og det overføres 5,6 mrd. kr til kommunenes rammetilskudd. Dette er midler som kommer i tillegg til inntektsveksten. Barnehager Foreldrebetalingen videreføres nominelt og vil i 2012 maksimalt utgjøre kr pr. måned for heltidsplass. 6

8 Fra 1. august 2011 foreslås det å øke kommunenes minimumsforpliktelse til likeverdig behandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager fra 91 % til 92 %. Kontantstøtteordningen avvikles for toåringer fra 1. august 2012 og det innføres differensierte satser for ettåringer fra samme dato. Endringene dekkes av veksten i rammetilskuddet. Barnevern Det foreslås å øremerke 290 mill. kr til det kommunale barnevernet i 2012, en økning på 50 mill. kr fra Økningen gir rom for 70 nye stillinger i barneverntjenesten og til veiledet praksis av nyutdannede og nytilsatte i barnevernet. Fylkesmannen fordeler midlene etter søknad. Skole Det innføres 1,5 timer valgfag på 8. trinn fra høsten Kommunale merutgifter i 2012 er beregnet til 64,6 mill. kr som dekkes av rammetilskuddet. Det tas sikte på å utvide tilbudet til 9. trinn fra høsten 2013 og 10. trinn fra høsten Ressurskrevende tjenester Bevilgningen økes med 850 mill. kr i forhold til saldert budsjett Det er ingen endringer i regelverket. Innslagspunktet er oppjustert med antatt lønnsvekst og er satt til kr i Kompensasjonsgraden er lik som i 2011, 80 %. Tilskudd til investeringer På investeringssiden videreføres rentekompensasjonstilskudd til skole- og svømmeanlegg og kirkebygg. 2.3 Modum kommune Økonomiske rammer Ifølge statsbudsjettet får Modum kommune en oppgavekorrigert vekst på 19,5 mill. kr sammenlignet med statsbudsjettets anslag for ,2 mill. kr er satt av til å dekke lønnsvekst. I tillegg må kommunen dekke merutgifter til pensjon på 5,2 mill. kr. Ordningen med kompensasjon til inntektssvake kommuner opprettholdes. På bakgrunn av dette får Modum 2,6 mill. kr i skjønnstilskudd. Budsjett for 2012 har realnedgang i forhold til budsjett for Satsinger i statsbudsjettet og lokale politiske vedtak er innarbeidet i budsjettet. Utgiftsøkning innen barnevern og sosial gjør at vi må foreta omprioriteringer. Det er derfor nødvendig med betydelige utgiftsreduksjoner og endringer i betalingsordninger. Økte renter og avdrag reduserer handlingsrommet i driftsbudsjettet. For å legge til rette for økte investeringer innen eldreomsorg i framtiden, er det nå nødvendig å legge investeringsnivået på et minimum. Som figur 2-1 viser, øker avdragsutgiftene på grunn av låneopptak i perioden. Med det foreslåtte investeringsnivået og grad av egenfinansiering, vil renteutgiftene ha en svak nedgang i planperioden. Figuren illustrerer det faktum at en betydelig større del av driftsbudsjettet nå går med til å betjene lån enn for noen år siden. Et 7

9 rentenivå på over 3 % vil medføre at renteutgiftene blir høyere enn det som framgår av figuren. Figur 2-1 Utvikling i lånekostnader Renter Avdrag SUM mill kr Befolkningssammensetning Befolkningssammensetningen i kommunen har betydning for skatteinntekter og rammetilskudd, og for hvilke tjenestetilbud som etterspørres. Gjennom inntektssystemet gis utgiftsutjevnende tilskudd/trekk basert på kommunens andel av innbyggere innenfor ulike grupper. Som det framgår av figur 2-2 har Modum relativt få i de yngste aldersgruppene, mens det er relativt mange eldre. En annen gruppe som skiller seg klart ut fra gjennomsnittet er antall PU-klienter over16 år. Figuren illustrerer også at etter omleggingen av inntektssystemet i 2011 får kommunene mindre for eldre innbyggere og at barn i barnehagealder nå er innarbeidet i inntektssystemet. Kostnadsnøkler er justert fra 2012 bl.a. som følge av samhandlingsreformen. 8

10 Figur 2-2 Utgiftsutjevning basert på befolkningssammensetning (kr pr. innb.) Innb. 0-5 år Innb år Innb år Innb år Innb år Innb. o/90 år Dødelighet Ikke-gifte over 67 år Innvandrere PU over 16 år Antall eldre i Modum over 80 år nådde en topp i 2006 og forventes å avta noe fram mot På lik linje med resten av landet forventes en betydelig økning i antall eldre etter I gruppen år har det vært en nedgang, men det forventes en betydelig økning. Utvikling i de eldste aldersgruppene får betydning for planleggingen av framtidig omsorgstilbud KOSTRA utvalgte nøkkeltall Det vises til - vedlegg 4 for utvalgte nøkkeltall - for utfyllende statistikk - Modum kommunes årsmelding 2010 for kommentarer. 9

11 2.4 Driftsbudsjettet Tabell 2-1 Budsjettskjema 1A (tall i mill kr) Regnskap Oppr bud Budsjett Økonomiplan Skatt på inntekt og formue -267,8-241,9-262,5-262,5-262,5-262,5 Andre direkte/indirekte skatter -11,7-12,7-12,7-12,7-12,7-12,7 Rammetilskudd -166,1-278,0-295,4-294,1-294,5-295,6 Eiendomsskatt -21,4-19,2-22,2-22,2-22,2-22,2 Andre generelle statstilskudd -18,9-25,9-26,5-22,4-19,1-19,0 Sum frie disp inntekter -485,9-577,7-619,3-613,9-611,0-612,0 Renteinntekter bank m.v. -7,2-6,6-6,6-6,6-6,6-6,6 Renteinntekter og utbytte kraft -17,9-16,0-18,0-18,0-18,0-18,0 Renteutgifter 20,6 21,6 20,4 20,5 20,5 18,6 Avdrag på lån 27,0 28,7 29,8 31,8 33,7 34,7 Netto finansinntekter/-utgifter 22,5 27,7 25,6 27,7 29,6 28,7 Netto avsetninger -5,0-3,2 0,1 0,1 0,1 0,1 Overføring til investeringsbudsj. 1,2 9,3 10,6 9,9 9,9 9,9 Mindreforbruk 2,8 Netto driftsresultat -1,0 6,1 10,7 10,0 10,0 10,0 Til fordeling drift -464,4-543,9-583,0-576,2-571,4-573,3 Skatt og rammetilskudd For Modum kommune er nominell vekst i frie inntekter anslått til 19,5 mill. kr i forhold til anslag på regnskap for Inklusiv i dette er kompensasjon for lønns- og prisvekst. Lønnsveksten er beregnet til 21,2 mill. kr. Dette vil si at det er en realnedgang i forhold til budsjett for Eiendomsskatt Budsjett på eiendomsskatt er økt med 3 mill. kr i forhold til opprinnelig budsjett I statsbudsjettet foreslås det å endre maksimumsverdien med 5 % i Grunnlag for eiendomsskatt fra sentralskattekontoret gir en økning i eiendomsskatt på 2,6 mill. kr. I januar vil det komme nytt skattegrunnlag som inneholder endringene som følge av statsbudsjettet. Andre generelle statstilskudd Tabell 2-2 Andre generelle statstilskudd Regnskap Oppr bud Budsjett Økonomiplan Investeringsmoms 5,8 7,7 7,0 3,1 0,0 0,0 Rentekompensasjon skolebygg 0,7 0,8 1,2 1,2 1,1 1,1 Komp. omsorgsboliger 5,5 5,8 5,7 5,6 5,5 5,4 Investeringskomp gr skoleref 0,7 0,7 0,7 0,6 0,6 0,6 Flyktningetilskudd 12,0 10,9 11,9 11,9 11,9 11,9 Andre gen. st.tilsk. 24,7 25,9 26,5 22,4 19,1 19,0 1)Regnskapstall på sum andre generelle statstilskudd samsvarer ikke med sum i tabell 2-1. Dette er fordi investeringsmoms blir regnskapsført på sektorene Investeringsmomsen varierer med investeringsnivået i planperioden. Momskompensasjon for investeringer skal føres i investeringsregnskapet fra Det er benyttet en rente på 3 % ved beregning av rentekompensasjonstilskuddene. Finansposter Inntekter fra kraftsektoren er budsjettert med 18 mill. kr. I revidert budsjett for 2011 er 10

12 inntekter fra kraftsektoren budsjettert med 20 mill. kr. Det er benyttet 3 % rente ved beregning på både renteinntekter og renteutgifter. Netto avsetninger Det budsjetteres med følgende bruk/avsetning til fond: - Konsesjonsavgift, kr, settes av på kraftfond. Tilsvarende beløp budsjetteres brukt til næringsformål med finansiering av kraftfondet. - Det avsettes kr til viltfond i Netto driftsresultat I budsjettforslaget er netto driftsresultat budsjettert med 10,7 mill. kr i 2012 og utgjør 1,3 % av driftsinntektene. Dette er langt lavere enn det anbefalte nivået på 3 % av driftsinntektene, som for 2012 vil være omlag 24 mill. kr. I 2013 til 2015 er netto driftsresultat budsjettert med 10 mill. kr. På grunn av reduserte inntekter og høyere finanskostnader resulterer dette i lavere ramme til sektorene utover det som ligger i 2012, dersom det ikke blir endringer i rammebetingelsene. For å opprettholde nivået på netto driftsresultat må rammene reduseres med 6,8 mill kr i 2013 og det må ytterligere reduseres med 4,8 mill. kr i

13 2.5 Sektorene Som det framgår av tabell 2-1, foreslås 583 mill. kr til fordeling på sektorene i Tabell 2-3 Budsjettskjema 1B Regnskap Oppr bud Budsjett Økonomiplan Reserveposter Utgift -3,0 39,1 32,500 32,5 32,5 32,5 Ramme -3,0 39,1 32,500 32,5 32,5 32,5 1.1 Sentraladministrasjon Utgift 55,2 46,2 46,245 45,0 43,8 44,7 Inntekt 24,9 22,7 22,797 22,8 22,8 22,8 Ramme 30,3 23,5 23,448 22,2 21,0 21,9 1.2 Undervisning Utgift 250,9 233,4 248, ,1 245,5 245,5 Inntekt 106,3 33,1 36,620 36,6 36,6 36,6 Ramme 144,6 200,3 211, ,5 208,9 208,9 1.3 Helse og sosial Utgift 323,9 301,9 347, ,9 345,9 346,6 Inntekt 64,4 62,2 72,592 72,9 72,9 72,9 Ramme 259,5 239,7 275, ,0 273,0 273,7 1.5 Kultur Utgift 37,5 31,7 34,427 34,4 34,2 34,5 Inntekt 15,1 10,1 11,116 11,1 11,2 11,2 Ramme 22,4 21,6 23,311 23,3 23,0 23,3 1.6 Teknisk Utgift 78,1 76,7 76,844 76,8 76,8 76,8 Inntekt 61,8 61,1 60,030 62,1 63,8 63,8 Ramme 16,3 15,6 16,814 14,7 13,0 13,0 Sum Utgift 742,6 729,0 786, ,7 778,7 780,6 Inntekt 272,5 189,2 203, ,5 207,3 207,3 Ramme 470,1 539,8 583, ,2 571,4 573, Reserveposter Lønnsreserve 18,6 Pensjonsreserve 13,2 Formannskapets disposisjonspost 0,7 Sum reserveposter 32,5 I statsbudsjettet forutsettes det en årslønnsvekst på 4 %. Virkningen av lønnsoppgjør for 2011 er innarbeidet i etatenes rammer. Pensjonsreserven skal benyttes til reguleringspremie. Den tilføres også midler ved føring av premieavvik og ved tilbakeføring av overskudd fra KLP. Formannskapets disposisjonspost budsjetteres med kr Sektorrammene Etter at 32,5 mill. kr er satt av på reserveposter, er det 550,5 mill. kr som er til fordeling på sektorene. I tabellen under er det gitt en oversikt over hva som er sektorenes reelle rammeendringer. 12

14 Tabell 2-4 Rammeendringer (1000 kr) Sentraladm Undervisn. Helse/sos. Kultur Teknisk Sum Oppr. bud 11 ekskl. fond Korrigeringer: Iflg statsbudsjettet 1,5 time valgfag 150 Makspris barnehage 580 Privat barnehage 92% 70 Omgjøring kontantstøtte 220 Samhandlingsreform Fysioterapi 112 Kvalifiseringsprogram Intern omorganisering Lønnsøkning Økning pensjon Korrigert ramme Forslag rammeendring Fond -57 Ramme Rammeendring ifht. - korr nettoramme -10,3 % -1,9 % 1,9 % -1,9 % -16,1 % -0,9 % - korr driftsutgifter -5,5 % -1,6 % 1,3 % -1,2 % -3,2 % -0,6 % Det er tatt hensyn til endringer i gjeldende økonomiplan når det gjelder Det er ikke korrigert for prisvekst på kjøp av varer og tjenester, eller for endringer i betalingsordninger. Kultur er tilført midler til politisk sekretæriat fra sentraladministrasjonen og teknisk etat. Rådmannen har i sitt forslag til rammeendringer innarbeidet helårsvirkning av igangsatte tiltak og konsekvenser av politiske vedtak. Endringene som er foreslått i forbindelse med tertialrapporter er hensyntatt. Dette gjelder legevakt, krisesenter, tilskudd ressurskrevende brukere, barnevern og sosialhjelp. Den økonomiske situasjonen har gjort det nødvendig med betydelige omstillinger, effektiviseringstiltak, inntektsøkninger og nedskjæringer. Samtidig er det lagt stor vekt på å ivareta hensynet til brukere og medarbeidere på en best mulig måte. 13

15 3 SENTRALADMINISTRASJON 3.1 Sektorens driftsramme SEKTORENS DRIFT Mill. kr Regnskap Regnskap Budsjett Budsjett 1.1 SentraladministrasjonUtgift 47,2 55,2 47,9 46,245 Inntekt 23,2 24,9 22,7 22,797 Nettoutg 24,0 30,3 25,2 23,448 Sentraladministrasjonen budsjetterer med 28 årsverk (inkl. tillitsvalgte) i Hovedtrekk for sentraladministrasjonens budsjett 2012: Vederlagsordningen for tidligere barnehjemsbarn avsluttes til sommeren I tråd med vedtak fra 2006 reduseres bredbåndsleie med kr. Bemanning i sentraladministrasjonen reduseres noe. Også eksterne samarbeidspartnere må tilpasse seg stramme budsjettrammer. 3.2 Tjenesteområdenes drift Sentraladministrasjonens driftsbudsjett fordeler seg slik på tjenesteområdene: FUNKSJONER 2012 Budsjett 2011 Budsjett 1000 kr Utgift Inntekt Nettoutg. Nettoutgift 100 Politisk styring Kontroll og revisjon Administrasjon Forvaltning eiendom Diverse fellesutgifter Kommunalt disponerte boliger Kommunale sysselsettingstiltak Tjenester utenfor ordinær komm. tj Plansaksbehandling Kommunal næringsvirksomhet Tilrettelegging og bistand for næringsliv Miljøvern Den norske kirke Andre religiøse formål Sum sektor Politisk styring Kommunestyret er ved valget i 2011 redusert fra 43 til 35 medlemmer. Formannskapet er redusert fra 13 til 11 medlemmer Kontrollorganer For 2012 har kontrollutvalget foreslått et budsjett på kr. Rådmannen forslag er kr lavere og i tråd med kontrollutvalgssekretariatets forslag til vedtak. 14

16 3.2.3 Administrasjon En stilling er fra mars 2011 flyttet fra rådmannskontoret til nyopprettet politisk sekretariat. Modum kommune overtar fra 2012 ledelsen av regionrådet og ansvaret for sekretærfunksjonen i Midt-Buskerud. I budsjettet foreslås rådgiverkapasiteten redusert blant annet for å ivareta dette. Ved økonomiavdelingen er lønningsavdelingen styrket med ett årsverk i tråd med kommunestyrets vedtak i sak 47/11. Stilling innen arbeidsgiverkontroll blir ledig i løpet av året og blir ikke besatt. Etter dette blir arbeidsgiverkontroll kjøpt fra andre kommuner. Det er satt i gang en prosess rundt kommunens kjøp av bedriftshelsetjenester. Det budsjetteres med en besparelse. Kommunestyret behandlet i 2006 sak om bredbåndsutbygging i Midt-Buskerud. I sak 63/06 behandlet formannskapet blant annet bredbåndsleie. I tråd med formannskapets vedtak er den budsjetterte leien redusert med kr fra Kommunalt disponerte boliger Husleieinntektene indeksjusteres årlig. Vedlikeholdsbudsjett for boligene er på samme nivå som i Tjenester utenfor ordinær kommunalt ansvarsområde Modum kommune vedtok i kommunestyresak 34/09 å etablere en vederlagsordning for personer som har vært utsatt for overgrep eller omsorgssvikt i institusjon eller fosterhjem under plassering av Modum kommunes barnevern. Ordningen gjelder i to år fram til I tråd med gjeldende økonomiplan er budsjettert utbetaling redusert til 1 mill. kr for Det budsjetteres med halvårsdrift av sekretariat og utvalg Tilrettelegging og bistand for næringsliv Avlønning for rådgiver samt årlig beløp til næringsutvikling dekkes over kraftfondet. Det er mulig å søke om midler i henhold til kraftfondets vedtekter, jf. K-sak 62/11. Rådmannen vil fremme egen sak til formannskapet om disponering av midler til næringsformål, kr. Modum kommune bevilget kr fordelt over årene 2009 og 2010 til forprosjekt for helse- og næringsprosjektet Modum i bevegelse, jf F-sak 15/09. Prosjektet har også fått midler fra Buskerud fylkeskommune, Innovasjon Norge og næringslivet i Modum. I budsjettet for 2011 ble det bevilget midler til eventuell videreføring av prosjektet. Midler til Modum i bevegelse i 2012 må eventuelt prioriteres innenfor midler til næringsformål Miljøvern EUs vanndirektiv fastsetter miljømål som skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene. Fire av vannområdene i Vestviken vannregion, hhv. Tyrifjorden, Drammenselva, Liervassdraget og Simoa har nedbørfelt innenfor Modum kommunes grenser. Det er etablert samarbeid med de aktuelle kommunene innen hvert vannområde. Klima- og energiplan blir utarbeidet i 2011, dels vha. innleid konsulenthjelp. Det er gitt tilsagn om inntil kr i støtte fra ENOVA til dette arbeidet. 15

17 I budsjettet for 2012 er det satt av kr for å dekke Modums andel av kostnadene knyttet til arbeidet i vannområdene og ferdigstilling av Klima- og energiplan Den norske kirke I budsjettet for 2011 ble kommunens bidrag til Modum kirkelig fellesråd økt med kr til 5,1 mill. kr, blant annet for å dekke økte driftsutgifter som følge av overtakelse av Åmot kirke. Fellesrådet har i sitt budsjett forutsatt at støtten fra kommunen økes til 5,961 mill. kr i Rådmannen foreslår imidlertid en økning på kr for å dekke lønnsvekst. 16

18 4 UNDERVISNINGSSEKTOR 4.1 Sektorens driftsramme SEKTORENS DRIFT Mill kr Regnskap Regnskap Budsjett Budsjett 1.2 Undervisningssektor Utgift 242,4 250,9 233,5 248,453 Inntekt 102,0 106,3 33,2 36,620 Nettoutgift 132,1 144,6 200,3 211,833 Undervisningssektoren budsjetterer med 331 årsverk fra 1. august 2012, mot 334 i Det budsjetteres med en ny lærling i 2012 slik at det totale antallet på fire opprettholdes. Det legges til grunn at sykefraværet reduseres, spesielt i barnehager og SFO. Oppgavene i barnehager og skoler er fortsatt av styrt av rammeplan for barnehage og Kunnskapsløftet i grunnskolen, kombinert med lokale føringer av ulik karakter. Arbeidet koordineres og ledes fra undervisningskontoret. For å bringe budsjettet i balanse er det foreslått å øke brukerbetalingen i barnehage og SFO, samtidig som det foretas reduksjoner på driften. Disse er fordelt over alle tjenesteområdene. Hovedtrekk for undervisningssektorens budsjett 2012: Brukerbetalingen i SFO øker med 200 kr og friplass utgår. Beregnet merinntekt er 0,8 mill kr. Grensene for friplass og redusert brukerbetaling i barnehagene endres. Beregnet merinntekt er 0,75 mill. kr. Driftstilskuddet til private barnehager øker med 2,5 mill. kr som følge av nye sentrale bestemmelser om dekningsgrad. Refusjon til private barnehager for styrket tilbud, søskenmoderasjon og friplass øker med 0,3 mill. kr. Utgifter til elever fra Modum som får skolegang i andre kommuner øker med 1 mill. kr. Grunnskolen reduseres med to årsverk fra 1. august og vikarlønn reduseres. Samlet virkning er 1,3 mill. kr. Andre driftsposter i grunnskolen reduseres med 1,7 mill. kr. Ordinære driftsposter i SFO reduseres med kr. Kommunal voksenopplæring reduseres med 0,7 mill. kr. Utgifter til skolebygg økes med kr. 17

19 4.2 Tjenesteområdenes drift Undervisningssektorens driftsbudsjett fordeles slik på tjenesteområdene: FUNKSJONER 2012 Budsjett 2011 Budsjett 1000 kr Utgift Inntekt Nettoutg. Nettoutgift 100 Politisk styring Administrasjon Forvaltningsutg Førskole Grunnskole Styrket tilbud, førskole Voksenopplæring Spesialskoler Skolefritidstilbud Førskolelokaler/skyss Skolelokaler Skoleskyss Sum sektor Administrasjon Det er budsjettert med en reduksjon av driftsposter med kr Førskole I samarbeid med Sigdal og Krødsherad videreføres prosjektet Læring, omsorg og samhandling (LOS). Det er delvis finansiert med skjønnsmidler fra fylkesmannen. Alle de kommunale barnehagene deltar. Budsjettet omfatter i tillegg til de kommunale barnehagene også kommunalt driftstilskudd til private barnehager. Dekningsgraden av offentlig tilskudd er økt med 3 % fra til 91%. Helårsvirking av 91 % er 2 mill. kr i økning i forhold til budsjett Fra økes dekningsgraden til 92 % av kostnadene for en kommunal barnehageplass. Midler til dette er fra lagt inn i rammetilskuddet til kommunene. I 2011 har det også vært en økning av refusjoner til private barnehager på styrket tilbud, søskenmoderasjon og friplasser. Den totale økningen i budsjett 2012 anslås til 2,8 mill kr. Modum kommune har nå følgende betalingsordning: Grunnlaget for beregning av friplass og redusert betaling er brutto inntekt. Full pris: kr pr måned. 5G 6G kr, inntil 5G gir friplass. Gradert betaling etter plass-størrelse fra 100 % - 40 %. Søskenmoderasjon 30 % for barn nr 2, 50 % for de øvrige. Et grunnbeløp legges til for alle deltidsplasser. 18

20 I tillegg betales kostpenger som varierer mellom 180 kr og 220 kr pr. mnd. avhengig av tilbud og plasstørrelse. Alle kommuner skal ha ordninger som kan tilby barnefamilier med lavest betalingsevne en reduksjon i eller fritak for foreldrebetaling. Modum kommune har begge deler, og dekker nå friplass og søskenmoderasjon i de private barnehagene etter samme regler som i de kommunale barnehagene. I forhold til snittet av andre kommuner har Modum gunstige ordninger for friplass og redusert betaling. Dette innebærer at en relativt større del må dekkes over kommunalt budsjett. Rådmannen foreslår følgende betalingsordning for 2012: Over 4G: Full pris, kr 3G-4G: kr Friplass under 3G Gradering som før fra 100 % til 40 % Søskenmoderasjon: 30 % for barn nr 2, 50 % for de øvrige. Et grunnbeløp på 150 kr legges til for alle deltidsplasser. Kostpenger kommer i tillegg, varierende etter tilbud og plasstørrelse. Beregnet merinntekt for disse endringene er kr Grunnskole Funksjon 202 Grunnskole omfatter både grunnskole og PPT. Samlet sett er reduksjonen på dette området 5,7 mill. kr, hvorav 2 mill. kr skyldes for høyt budsjettert lønn i forhold til rammetimetall i Grunnet reduksjon i etatens ramme har en sett seg nødt til å prioritere lovpålagte tiltak. Det innebærer at ekskursjonene til Auschwitz og opplegget med Læring om Næring på Blaafarveværket ikke ligger inne i budsjettet. Dette utgjør henholdsvis kr og kr. Det foreslås reduksjon på lønnsbudsjettet tilsvarende to lærerårsverk fra 1. august Redusert utgift er kr. Videre reduseres posten vikarlønn med kr. Begynneropplæring for elever som kommer til Modum med dårlige kunnskaper i norsk er flyttet fra egen gruppe på Vikersund skole til Voksenopplæringen, samtidig som tilbudet reduseres noe i omfang. Det gir en innsparing på 50 % lærerstilling, dvs kr. Kulturell skolesekk videreføres som et samarbeid mellom kulturetaten og undervisningsetaten, men reduseres med kr. Den drives delvis med tilskudd fra stat/fylke. Kommunens andel er lagt inn i undervisningsetatens budsjett. I samarbeid med Sigdal og Krødsherad videreføres og utvides prosjektet Læringsmiljø og pedagogisk analyse (LP-modellen). Fem skoler er nå med. Det er et omfattende utviklingsarbeid som i stor grad erstatter andre kompetanseutviklingstiltak. Kompetanseutvikling er derfor redusert med kr. Kjøp av varer og tjenester og IT er redusert med henholdsvis kr og kr. 19

21 Noen elever fra Modum får sin skolegang i andre kommuner grunnet fosterhjemsplassering eller avtale med andre kommuner. Disse utgiftene anslås å øke med 1 mill. kr i forhold til budsjett Den interkommunale PP-tjenesten for Modum, Sigdal og Krødsherad videreføres med 10 årsverk i henhold til avtale, men driften er samlet sett redusert med kr. Samtidig vil Modums relative andel øke fordi vår andel av samlet elevtall i regionen øker. Tilpasset opplæring er fortsatt et særlig satsningsområde for skole og PPT. I tillegg til de pedagogiske dimensjonene innebærer dette en klar målsetting om å redusere andelen av timer som går til spesialundervisning. Hensikten er å heve kvaliteten på all opplæring gjennom blant annet å utnytte ressursene mer fleksibelt og redusere unødvendig byråkrati. Siste GSIrapportering tyder på at vi er på rett vei Styrket tilbud førskole Funksjonen omfatter vedtak om spesialpedagogisk hjelp etter Opplæringsloven, styrket tilbud etter Barnehageloven og tiltak til språkstimulering for minoritetsspråklige. Tilbudene gis i både kommunale og private barnehager. Lønnsbudsjettet er redusert tilsvarende ett assistentårsverk fra 1. august Voksenopplæring Kommunene har ansvaret for grunnskole for alle voksne. Det er fortsatt flest yngre voksne med fremmedspråklig bakgrunn som ønsker grunnskoleopplæring. Elevtallet har økt sterkt i høst, og det er opprettet to grunnskoleklasser. I forbindelse med kjøp av Vektergården i 2011 er arealet for voksenopplæringen utvidet med de tidligere lokalene til trygdekontoret. Samlokalisering gir økt mulighet for fleksibilitet i driften for alle brukergrupper. For kommuner som har deltakere i norsk med samfunnskunnskap gis det tilskudd fra staten. Dette utbetales nå over 3 år, mot tidligere 5 år. Modum samarbeider med Sigdal og Krødsherad om denne opplæringen. Det er fordelaktig både pedagogisk og økonomisk. Budsjettet er redusert med 0,7 mill. kr Spesialskoler Skolen ved Modum bad er finansiert via fylkeskommunen, og rammeendringer påvirker ikke kommunens budsjett Skolefritidstilbud Grunnlaget for beregning av friplass er brutto inntekt. Satser pr måned for 2011: 5 dager pr uke (full plass) kr 4 dager pr uke kr 3 dager pr uke kr 2 dager pr uke 990 kr 1 dag pr uke ½ plass Friplass med brutto inntekt inntil 3G. 590 kr kr 20

22 30 % søskenmoderasjon for 2. barn, 50 % for de øvrige. Ordinær SFO er stengt 4 uker om sommeren, men en SFO er åpen for påmelding med forhåndsbetaling. Priser i noen kommuner for 2011 (full plass pr mnd): Nedre Eiker: kr. Ingen friplass. Krødsherad: kr. Ingen friplass. Øvre Eiker: kr. Ingen friplass. Ringerike: kr kr for morgentilbud. Ingen friplass. Sigdal: kr. Ingen friplass Det foreslås å øke foreldrebetalingen til kr for hel plass og at friplass bortfaller. Gradering som tidligere. Som nå påplusses en grunnsats på 150 kr for alle deltidsplasser. Forventet inntektsøkning vil avhenge av antall påmeldte, men det anslås kr. I tillegg er ordinære driftsposter på området redusert med kr Førskolelokaler/skyss Omfatter driftsutgifter til barnehagelokaler. Etter behovsvurdering dekker kommunen også skyss for barn i førskolealder som har rett til spesialpedagogisk hjelp. Rammen er tilnærmet uendret fra Skolelokaler I tillegg til ordinære driftutgifter omfatter funksjonen også lønn til vaktmester. Grunnet økt bygningsmasse er posten økt med kr Skoleskyss Skyssutgifter til skolebarn er redusert med kr grunnet nedgang i bruk av drosje. 21

23 5 HELSE- OG SOSIALSEKTOR 5.1 Sektorens driftsramme SEKTORENS DRIFT Mill kr Regnskap Regnskap Budsjett Budsjett 1.3 Helse- og sosialsektor Utgift 291,8 293,1 301,9 347,687 Inntekt 62,0 62,1 62,2 72,592 Nettoutg. 229,8 231,0 239,6 275,095 For 2012 er det budsjettert med 384 årsverk, totalt en reduksjon på 4 fra Reduksjonen er tatt i Tun funksjonshemmede i løpet av 2011 og får helårseffekt i For 2012 planlegges en mindre økning av årsverk knyttet til Samhandlingsreformen og i forhold til ressurskrevende brukere. Det er lagt inn en reduksjon i ressursbruk/antall årsverk i løpet av 2012 for noen virksomheter og en omdisponering av ressurser. Helse- og sosialetaten har en netto driftsramme på 275,1 mill. kr i For å gjennomføre kostnadsreduserende tiltak vil det måtte skje en reduksjon og endring i det samlede tjenestetilbudet. Samhandlingsreformen innføres med følgende vedtatte hovedmål: - Redusert press på helsetjenesten gjennom satsing på helsefremmende og forebyggende arbeid. - Dempet vekst i bruk av sykehustjenester ved at en større del av helsetjenesten ytes av kommunehelsetjenesten. - Mer helhetlig og koordinerte tjenester til pasienter og brukere sømløse tjenester. Reformen går i korthet ut på å forebygge mer for å reparere mindre. Kommunens satsning på frisklivsresept og andre forebyggende tiltak er avgjørende for å møte disse utfordringene. Det er knyttet usikkerhet til den kommunale medfinansieringen av 2. linjetjenestene innenfor samhandlingsreformen. Beregningen er basert på erfaringstall, men kan slå annerledes ut om sykehusene endrer utskrivningspraksis. Endrede rammevilkår nye formelle krav Nytt regelverk i form av nye helselover, Folkehelselov og Helse- og omsorgstjenestelov, foreligger ved inngangen til De nye helselovene innebærer økt satsning på tidlig innsats og forebygging og medfører nye og mer omfattende oppgaver for kommunene. Ny helse- og omsorgslov tydeliggjør kommunenes overordnede sørge-for-ansvar, samtidig som skillet mellom helsetjenester og omsorgstjenester oppheves med felles regelverk. Nye forskrifter er under arbeid. Endringer som skjer som en følge av de nye helselovene føyer seg inn i rekken av en lang rekke reformer/endringer som Modum har gjennomført de seneste årene. Modum har innført eneromreformen i 2006 og har en dekningsgrad på sykehjem og omsorgsboliger med bemanning for de over 80 år, som er nest best i Buskerud. Modum har 24,6 % dekning, mens landet har et gjennomsnitt på 18,9 %. Modum kommune har forberedt seg på endringene i forbindelse med Samhandlingsreformen ved økt satsning på aktiviteter ved Frisklivssentralen og igangsetting av rehabiliteringstilbudet ved Frydenberg. Kommunen deltar sammen med fem andre kommuner og Ringerike sykehus i samhandlingsprosjektet Vi samler trådene. Hovedmålet med dette prosjektet er å forberede seg for reformen og å øke samhandlingen innen de enkelte kommunene og Ringerike sykehus. Det er i 2012 planlagt gjennomført flere pilotprosjekter innen Vi samler trådene. Blant annet deltar kommunen aktivt innen pilotene Friskliv, Intermediære tjenester, Psykisk 22

24 helse og rus og Fagteam og ambulerende team. Det vil legges økt vekt på samarbeid med privatpraktiserende leger og fysioterapeuter. Organisasjonstilpasninger i sektoren Endringer i tjenestetilbud og organisering har skjedd i TUN-modellen, med samordning/samlokalisering av tjenestetilbud og forenklet brukerflyt, evalueres i første halvdel Hovedtrekk for helse- og sosialsektorens budsjett 2012: Samhandlingsreformen gir kommunen 15,8 mill. kr og 13 mill. kr av dette beløpet settes av til medfinansiering av 2. linje tjenesten. Innføre en tydeligere definisjon av ulike typer plasser (akuttplasser og observasjonsplasser), videreutvikle bruk av plassadministrasjon kr til Frydenberg. Søke om midler til opprettelse av akuttplasser på Modumheimen. Økt satsning på kompetanseutvikling, jfr. strategisk kompetanseplan og Kompetanseløftet Satsning på 21 assistenter som tar fagbrev i tillegg til 8 lærlinger. Bruke vikarmidler til lønn i praksisperioden. Øke andelen høyskoleutdannede i forhold til kvalitet og variable lønnsutgifter.. Sosialbudsjettet er styrket med 2 mill. kr i forhold til budsjett Barnevernsbudsjett styrket med 5 mill kr i forhold til budsjett Kjøp av tjenester og tilskudd til ressurskrevende brukere øker som følge av nye ressurskrevende brukere i Postene tilskudd til legevakt, krisesenter og økte utgifter til driftsavtaler, fastleger og fysioterapeuter, er styrket med ca 1,5 mill. kr. En økning av satser for mat til beboere i boliger med heldøgns bemanning. Endring i satser for hjemmehjelp. Innføring av egenbetaling for trygghetsalarm på VBD, GBD og Åmot bofellesskap. Innføring av betaling ved ødelagt/tapt amulett til trygghetsalarm. E-link, elektronisk meldingsutveksling tas i bruk i Lønnsbudsjett på VBD reduseres med 0,7 mill. kr ved at de som har vedtak om langtidsplass i sykehjem får dette. Frydenberg stenger virksomheten i 4 uker ved høytider og i ferien. Tiltak som er planlagt i 2012 vil innebære en videreføring av de innsparingstiltak fra tidligere samtidig som det skapes rom for nødvendige tiltak for å møte samhandlingsreformen. Omfordeling og mer fleksibel bruk av ressurser er nødvendig for å kunne opprettholde godt tjenestetilbud. Endringer som foreslås, og et mer differensiert tjenestetilbud, vil medføre endringer for brukere og ulike brukergrupper. Tidligere øremerket statstilskudd til styrkning av kommunes psykiske helsearbeid gjennom opptrappingsplan er videreført i planperioden. Midlene er disponert i henhold til gitte føringer. Tverrfaglig og tverretatlig samarbeid prioriteres. 23

25 5.2 Tjenesteområdenes drift Helse- og sosialsektorens driftsbudsjett fordeles slik på tjenesteområdene: FUNKSJONER 2012 Budsjett 2011 Budsjett 1000 kr Utgift Inntekt Nettoutg. Nettoutgift 100 Politisk styring Administrasjon Forvaltningsutg. i eiendomsforv Forebygging, helsestasjon Annet forebyggende helsearbeid Aktivisering eldre og funk.h Diagnose, behandling, rehab Råd, veiledning og sosial Tilbud til personer med rusprobl Barneverntjeneste Barneverntiltak i familien Barneverntiltak utenfor familien Pleie, omsorg,hjelp i institusjon Pleie, omsorg hjelp i hjemmet Institusjonslokaler Introduksjonsordning Kvalifiseringsordning Økonomisk sosialhjelp Tjenester utenfor ordinært kom.tj Sum sektor Administrasjon I løpet av 2012 er det planlagt at et årsverk som nå er vakant blir bemannet igjen Forbyggende helsearbeid I forbindelse med omorganisering innen etaten ble virksomhet Forebyggende etablert og omfatter Helsestasjon, Friskliv og Ergo-/ Fysioterapi avdeling. Intensjonen er å forebygge mer for å reparere mindre samt utjevning av helseforskjeller. Helsestasjon Ansettelse av psykolog i helsestasjonstjenesten (statstilskudd) er et nytt tiltak i samsvar med samhandlingsreformens intensjoner. Utenlandsvaksinetilbudet representerer nå 30 % stilling. Dette bør selvfinansieres og det foreslås en økning av egenbetaling. Frisklivssentralen (FLS) Etterspørsel etter frisklivstilbud øker. Antall som benytter frisklivsresept har økt med om lag 20 % i Ytterligere økning forventes i Resepten inngår som en del av pasientforløp. Samarbeidsavtale med NAV er inngått i Egenandel pr. frisklivsresept øker fra 200 kr til 300 kr. Frisklivsresept UNG innført i 2011 videreføres. AktivUNG videreføres, støttet av Buskerud fylkeskommune. Det prøves ut nytt tilbud innen psykisk 24

26 helse; kurs i depresjonsmestring tilpasset deltakere på frisklivsresept. Det er fortsatt stor nasjonal interesse knyttet til erfaringer som gjøres i Modum. I 2012 vil det foregå evaluerings- og forskningsarbeid bl.a. i samarbeid med Modum bad. Ergo-/fysioterapiavdelingen Ergo- fysioterapitjenesten ble i 2011 splittet opp med en tydeligere fordeling av ressursene mellom aldersgruppene. Det vellykkede interkommunale synskontaktprosjektet med tilskudd fra Helsedirektoratet utløper i 2011og 25 % stilling videreføres, samtidig som det søkes om midler. Det skjer en omlegging av driftstilskuddordningen for fysioterapeuter som innebærer økt utgift for kommunene. Dette har blitt kompensert gjennom rammetilskuddet. Tjenesten styrkes med kr i Aktiviserings- og servicetjenester overfor eldre og funksjonshemmede Det er vedtatt flytting av Arbeidssenteret, som nå gir tilbud til 23 brukere. Det er planlagt en mer fleksibel og desentralisert organisering av tilbudet. Vikersund arbeidssenter er budsjettert med 7,6 årsverk inkludert dagsenterdrift i Skolegata, som starter opp ved årsskiftet. Med utgangspunkt i Arbeidssentret vil brukere integreres i ordinær virksomhet i kommunen Diagnose, behandling, rehabilitering I 2012 satser Frydenberg på å videreutvikle kursopplegg til brukere, Frydenberg kafe (et lavterskeltilbud med helsefokus). Det skal skje kartlegging av alle 75 åringer i kommunen og oppfølgingssamtaler med de som er kartlagt. Det planlegges å etablere kommunalt lærings- og mestringstilbud. Tilbudene ved Frydenberg er tiltak som på sikt medfører redusert etterspørsel etter langtidsplass i institusjon. Frydenberg er tilført 0,6 mill. kr til drift av observasjonsplasser. Det er nødvendig med flere elektriske senger og hensiktsmessige skyllerom i den forbindelse. Som et innsparingstiltak vil Frydenberg stenges i forbindelse med høytider og to uker i fellesferien. Med dette tiltaket opprettholdes kvaliteten på det tverrfaglige arbeidet. I forbindelse med Samhandlingsreformen har kommunen mottatt 15,8 mill. kr. Av denne summen er det satt av 13 mill. kr til medfinansiering i forhold til 2.linje tjenesten. Dette følger en beregning som er gjort av KS i forhold til erfaringstall fra hver enkelt kommune i Norge ( tall hentet fra 2009 og 2010). Ulike forebyggende tiltak har også blitt styrket med mindre beløp Barneverntjeneste Modum og Krødsherad I 2011 ble det tilført 1,2 årsverk i form av øremerkede midler fra Fylkesmannen. Barnevernsatsningen vil bli videreført i statsbudsjettet for Barn som mottar hjelp fra barneverntjenesten har økt kraftig i Per oktober 2011 er det 17 flere barn som er plassert utenfor hjemmet enn i Plassering utenfor hjemmet gir økte kostnader innenfor arbeidsgodtgjøring fosterhjem, kjøp av tjenester fra staten. Kostnader til juridisk bistand øker i takt med plasseringene. Inntektene vil øke noe. Det er ikke tatt hensyn til ytterligere økning i plasseringer i Budsjettet for 2012 økes totalt med 5 mill. kr i forhold til opprinnelig budsjett MODUM KOMMUNE (per ) Antall meldinger Barn med hjelpetiltak Barn plassert utenfor hjemmet Antall barn i tiltak totalt Prosentandel fristoversittelser i undersøkelsessaker 4,2% 13,6% 5,41% 2,47% 25

27 5.2.6 Pleie og omsorg, hjelp i institusjon Tun Modumheimen Som en følge av Samhandlingsreformen planlegges det opprettet inntil tre akuttsenger ved sykehjemmet i Det søkes om statlige midler til dette. Disse sengene vil bli brukt av pasienter enten før, i stedet for eller etter sykehusinnleggelse. Selv om det er stort behov for dagsenteraktivitet for hjemmeboende demente, er det ikke budsjettert igangsetting av dette i Regjeringen har i Statsbudsjettet varslet innføring av en tilskuddsordning til dette formålet og basert på dette vil en etablering innenfor etatens rammer bli vurdert i løpet av året. Det planlegges ikke kjøp av nye institusjonsplasser utenfor kommunen og det blir vurdert tiltak for tilbakeføring for eksisterende plasseringer utenfor kommunen i Det vil bli vurdert ulike enøk-tiltak knyttet til oppvarming av lokalene på sykehjemmet uten at det budsjetteres med noen driftseffekt i Ekornstua bo- og avlastningsenhet Det har vært betydelig merforbruk i 2011 og målet er å få stabilisert driften i Det er utfordrende for driften når barn med tilbud i boligen blir syke og ikke kan benytte seg av planlagt barnehage- eller skoletilbud. Dette medfører ekstra bruk av ressurser Pleie, omsorg, hjelp i hjemmet Tun funksjonshemmede Det er nødvendig å utvikle større variasjon i tjenestetilbudet. Ambulerende tjenester og differensiert dagtilbud opprettes innenfor eksisterende rammer. Som en følge av tilsyn og avvik i den forbindelse så vil det bli et utdanningsløp for 21 medarbeidere, noe som betyr en merutgift i Vikarbudsjett brukes når disse elevene skal i sykehjemspraksis på Modumheimen. Stadionveien bofellesskap To av beboerne flytter til et nytt botilbud for funksjonshemmede i underetasjen på Vikersund bo- og dagsenter innen januar Personale følger med de brukerne som flytter. Stadionveien er i fremtiden tenkt brukt som botilbud for yngre godt fungerende funksjonshemmede med tilsyn av ambulerende tjenester. Skolegata bofellesskap Det planlagte dagtilbudet starter i desember Dette er ment som et supplement til dagens arbeidssenter for brukere som har et lavt funksjonsnivå. Treningsboliger som bygges ved Skolegata er planlagt ferdig høsten 2012, innflytting før årsskiftet. Bemanning vil være ambulerende tjenester. Tomtebo I løpet av 2011 er det redusert med 7,2 årsverk, som en følge av endring i organisering av tilbudet. Det er viktig at fremtidig bruk av Tomtebo blir vurdert i 2012 sammen med det øvrige tjenestetilbudet til denne brukergruppen, også i forhold til eldre. Hjemmetjenesten Antall demente hjemmeboende er økende og flere vil komme direkte hjem etter sykehusopphold. Rehabiliteringstilbudet ved Frydenberg er en positiv faktor og gjør at flere er i stand til å bo selvstendig i eget hjem. I 2011 er PDA (håndholdt terminal) tatt i bruk og i tillegg gir bruk av Multidosepakkede legemidler en mer rasjonell drift av hjemmetjenesten. Denne rasjonaliseringsgevinsten er nødvendig for å kunne takle økt press mot tjenesten i forbindelse med Samhandlingsreformen. 26