Oppgave skisse SA-OPF. Hvorfor denne mangel på forståelse?

Transkript

1 Oppgave skisse SA-OPF Hvorfor denne mangel på forståelse? Kandidat: Odd-Erik Helgesen Frist: 08. Juni 2015 kl Antall ord: 3200

2 Hva? I en verden som er sterkt preget av stadig økende globalisering, finnes det noe tid til å lytte til hverandre? Finnes det virkelig tid til å lytte til hverandre? eller går alt så fort at det kun er felles målestokker og standardiseringer som gjelder? Det som tidligere var Grunnfag og Hovedfag er nå blitt Bachelor og Master på høyskole og universitets nivå. I tillegg går mye fra lokalt til regionalt til sentralt og til globalt. I tillegg virker det som mye av undervisningen helst bør forgå på engelsk for å oppnå den riktige statusen. Det ser ut som målene til institusjonene er at disse skal være så store som mulige i dette veldige møte med verdenssamfunnet. Er alt blitt slik som adm.dir. i flyselskapet Norwegian, Bjørn Kjos, forklarer, at alt er et stadig økende volumspill, der det å være liten er en umulighet? Kan det være mulig at en slik samfunnsutvikling kan være en trussel mot ytringsfrihet og en stor utfordring for demokratiet? Nils Christie ( ) var en anerkjent sosiolog og kriminolog som advarte mot den avstand som fagterminologi og fjonge ord kan medføre. Christie forsket tidlig i sin karriere på dette med nærhet og avstand. Et av studiene var i forhold til fangevoktere og fanger under 2. verdenskrig. Forskningen foregikk i årene rett etter krigens slutt og viste hvordan nærhet forandret synet på fangene. Fangene var også mennesker som hadde følelser og behov. I sine siste år var han svært skeptisk til hvordan teknologien tok over vår hverdag og førte oss alle inn i en slags fjernhet istedenfor nærhet. Christie ville at vi skulle skape en holdning om hvor det var viktig å ha en forståelse for hverandre, men også for de merkverdigste blant oss. Ut fra disse betraktningene vil jeg legge frem min problemstilling om hvorfor det ofte er mye mangel på forståelse i samfunnet. Det er allmen kjent at folk kan være allergisk mot pollen, gluten, nøtter og til og med gress. Denne oppgaven skal ikke dreie seg om det finnes følsomhet for elektromagnetiske felt eller ikke. I denne oppgaven om mangel på forståelse vil jeg bruke eksemplet hvorfor følsomhet ovenfor elektromagnetiske benektes som et eget fenomen. Er et slikt fenomen så ufattelig og merkverdig eller kan det være av andre grunner? Hva er årsakene til at følsomhet ovenfor elektromagnetisme er et slags tabu område på så mange måter og at forståelse er så liten?

3 Siden dette fenomenet er et så lite akseptert tema hos den etablerte vitenskapen er det både viktig og nødvendig å gå dypere ned i temaet for å kunne rydde opp i forskjellige misforståelser og påstander rundt denne utfordringen. Sensibilitet ovenfor elektrisitet blir gjerne betegnet som el-overfølsomhet? Slik står det i brosjyren til Foreningen for el-overfølsomme (FELO): «El-overfølsomhet er en betegnelse på et kompleks av helseplager. Årsakene til plagene kan være sammensatte. Mange har opplevd å bli akutt el-overfølsomme etter en lang samtale i trådløs telefon eller intenst arbeid for PCen. Andre opplever snikende plager etter lang tids nærvær av høyspentlinje, mobilmast eller klokkeradio ved nattbordet» I samme brosjyre står det om typiske symptomer: - svie/brenning i huden(som solforbrenning) - Kløe-hodepine - kvalme - ledd- og muskelsmerter - ekstrem tretthet - svimmelhet - hjerterytmeforstyrrelser - søvnforstyrrelser, søvnløshet - depresjon - konsentrasjonssvikt - dårlig hukommelse - øye-/synsplager - kramper, verking, prikking I samme hefte står det: Mange har erfart at plager de assosierer med elektromagnetiske felt(emf) har en ødeleggende virkning på deres helse. En vitenskapelig sammenheng er ennå ikke klarlagt, men fenomenet begynner å bli utbredt og gjenkjent i Norge så vel som i resten Europa og i USA. Handikapombudet i Stockholm anslår at det i Sverige er over personer som rapporterer om symptomer når de utsettes for EMF. Det står også om kildene til EMF: Alle ser høyspentmastene. Men få er klar over at det er mange kilder til EMF i boliger og på arbeidsplasser som utsetter oss for tilsvarende feltnivåer fordi vi oppholder oss tett ved dem. Det er elektromagnetiske felt rundt strømkabler til hus, transformatorer, varmekabler, ladere, komfyrer, PCer, Tver, mobilmaster, mobiltelefoner, trådløst telefon- og datautstyr, sparepærer og lysstoffrør, og feltene kan måles.

4 Måleinstrumenter for elektromagnetisk felt. El-overfølsomhet er ennå ikke en godkjent diagnose i Norge. Alt dette står det om i brosjyren til FELO. Brosjyren er blitt utgitt med støtte fra Helsedirektoratet og Statens strålevern. Fra Statens Strålevern sitt strålevernhefte 22 om elektromagnetisk felt står sitatet: «Kroppen vår er et komplisert system som styres av indre elektriske strømmer. Ytre felt forårsaker spenninger og strømmer i kroppen. Svært sterke felt kan gi sterke indre strømmer som overskrider kroppens naturlige strømmer og kan gi akutte virkninger på sanser, sentralnervesystem og hjertefunksjon. Sterke felter kan også gi vevs- og celleskader, som for eksempel når en får støt. Dette gjelder ved felter som er langt sterkere enn det vi normalt utsettes for i daglig livet.» Hvorfor og Hvordan? Så hvorfor denne problemstillingen? Det var noe som jeg oppdaget som var uvirkelig for meg, og som fortsatt er uvirkelig for de fleste. Jeg hadde oppdaget at følsomhet ovenfor elektrisitet eksisterte og dette på min egen kropp. Det merkeligste som jeg opplevde med denne oppdagelsen var at den ble benektet på de fleste hold. I 2013 var jeg i media med mine utfordringer og fikk dekning i en nokså stor lokal avis. Det ga meg snart kontakt med mange likesinnede mennesker i samme situasjon som meg.

5 De som blir berørt av følsomhet ovenfor for elektrisitet blir gjerne anklaget for å være hypokondere, lite troverdige eller at alt er psykisk. Det virker slik at mange mennesker opplever at sin livsverden blir kolonisert av elektrisitet på så mange måter noe som gir dem utallige symptomer, smerter og plager. I min livsverden er dette et stort spørsmål om hvorfor folk nekter å forstå dette som et eget fenomen, dette som virker så helt åpenbart for meg, dette til tross for at deres venner, familie, og dem selv stadig oftere får den ene merkelige sykdommen etter den andre? I boken Uten En Tråd (Helgesen O-E, 2015) som ble utgitt i februar 2015 fortelles det om forskjellige møter og opplevelser, aktuell litteratur og annet. Dette er en bok om hvordan jeg forsto at følsomhet ovenfor elektrisitet fantes, selv om dette burde være selvsagt. I livsverden til el-følsomme mennesker er dette selvfølgeligheter og hvorfor er dette ikke en selvfølgelighet for andre? - Det kan jo virke helt klart at også mennesker blir påvirket av elektriske og magnetiske felter på et eller annet vis. - Det er jo kjemisk og fysisk umulig at mennesker ikke skal kunne bli påvirket av elektriske og magnetiske felter. - Mennesker er jo selv oppbygget av elektroner og protoner. - Hele verden er jo oppbygget av elektroner og protoner. Hvorfor benektes det at vi alle blir påvirket av elektriske og magnetiske felter i større eller mindre grad? Finnes det alltid en benektelse av nye oppdagelser? Det er dette som er så interessant å få en større forståelse av, dette av psykologiske, kulturelle, økonomiske, makt-anliggende eller så av andre årsaker. Når vi nå får så mye nye elektriske og elektroniske hjelpemidler er denne problemstillingen mer aktuell enn noen gang. Kan denne benektelsen sammenlignes med Ibsen sitt begrep om selve livsløgnen. «Tar De livsløgnen fra et gjennomsnittsmenneske, så tar De lykken fra ham med det samme». Villanden.

6 Det er mange mennesker som har svært dårlige opplevelser rundt det å bli sensibel ovenfor elektrisitet på forskjellige måter. Forskning og medlemslister i støtteorganisasjonene viser at dette er mennesker er fra alle grupper i samfunnet. Det er militært personell, dataingeniører, Statnett-ansatte, politikere, mobilleverandører, forskere og annet folk. Nokså felles for de alle er at de sjelden ble forstått eller trodd av sin nærmeste eller sine leger. Disse forskjellige media utspillene som har blitt gjort i forkant av denne oppgaven har fungert som en slags snøball metode for et økende kontaktnett av potensielle informanter. Dette har gitt tilgang til et stort felt med muligheter for sanking av viktig data for å kunne få svar på problemstillingen. I og med denne snøball metoden er det nå mulig å få kontakt med en mengde oppegående mennesker med gode kunnskaper på området, men også syke og høyt utdannede mennesker med forståelse for temaet. Disse personene vil nå kunne være gode informanter og vil kunne åpne flere dører til aktuelle personer med enda mer informasjon. For å kunne ha en mer løpende kontakt med forskjellige informanter vil det også benyttes en egen facebook side som er aktuell for temaet underveis. I forhold til all denne informasjonsinnsamlingen må det gjennomgås hvilke forskjellige normer og regler som gjelder for den slags innsamling av data. Det er en mengde med forskjellige bøker 1, teorier, aviser og tidskifter om emnet som er tilgjengelig. Her er noen av bøkene og rapportene som kan være relevante for oppgaven. The Body Electric, Robert O. Becker, M.D., Gary Selden.1985 Over-Powered, What science tells us about the dangers of cell phones and other Wifi-ages dervices, Martin Blank, Phd Uten en tråd, Don`t ask, Don`t tell Odd-Erik Helgesen 2015 Going Somewhere, Truth about a life in science, Andrew Marino, Ph.D.,J.D Riding the Waves, Diagnosing, Treating and living with EMF sensibility, Maxim, Elizabeth PhD 2010 Backyard Secret Exposed, a journal of my Healing Path Back to Life, Beth Sturdivant 2013 EMF in Your Enviroment: Magnetic field Measurements of Everday Elektrical Devices. U.S. Environmental Protection Agency 1992 Elektromagnetisk felt og helse, Nou 1995:25El-overfølsomhet- utredning om årsaker og mulige tiltak og behandlingsopplegg, Høyskolen i Trøndelag, (2006) 1 Det er bøker om metode, bøker om samme problemstilling og annet.

7 Utdrag fra boken Uten en Tråd (2015) Jeg har en tanke om at alle på en eller annen måte i løpet av livene våre får uforklarlige smerter eller «vondter» som legene ikke forstår. Menneskene reagerer forskjellige. Noen får uforklarlig vondt i hodet, andre får vondt i underlivet, enten i «bommelomstredet», i kjønnsåpning eller begge steder. Noen får vondt i halsen med eller uten hovne mandler, noen får varme smerter i magen helt «uforklarlig» eller kanskje de akkurat hadde hatt en bærbar pc der eller at de nylig kanskje hadde kjørt en bil med et litt kraftig elektrisk anlegg. Jeg har blitt mer oppmerksom på hvor mye strøm det stråles i nærheten av ledninger og elektriske apparater etter at jeg ble kjent med min egen måler for strøm og magnetfelt i mai Kroppen min begynte å dovne bort. Spesielt ytterst i hendene og i beina mine. Jeg merket at jeg ble glemsk, svimmel, konstant trøtt, hadde øresus og at jeg hadde vanskelig for å konsentrere meg. I tillegg til disse sviende punktene på kroppen min forstod jeg nå at jeg ikke tålte noe slags datamaskiner, stråling eller strøm. Jeg forsto at jeg var elektrisk overfølsom. Jeg tok igjen kontakt med min fastlege, men han kunne ingenting om elektrisk overfølsomhet og han viste heller ikke om noen som kunne noe om dette. «Du får sjekke dette på internettet» sier han. Da forstod jeg at jeg hadde virkelige problemer. «Ingen kan hjelpe meg. Ikke engang en mann med hvit frakk. Jeg gjorde mange målinger og det viste seg at den faste plassen min, midt i stuen og på soverommet, var sterkt belastet med stråling fra et tråløst nettverk og noe mobilstråling. Det viste seg også at det strålte fra de forskjellige ledningene i huset, at huset trengtes å jordes ytterligere og at PN 2 ledninger måtte byttes ut med andre kabler slik at de strålte mindre. Det var også et magnetfelt som kom utenfra huset som hadde svært så høye verdier. Jeg hadde ikke noe mystisk sykdom, fordi jeg forsto at jeg var følsom for elektriske og magnetiske felt, men aller mest for datamaskiner, mobiler og strømledninger, både høy og lav spenning. Det som var mest «kjipt» var at det var nesten ingen som kunne hjelpe meg. Det var nesten ingen som kunne noe om dette, og det var få som hadde noe tro på dette. Slutt på utdrag fra boken. 2 PN er elektriske ledninger som er tynne og som brukes i skjult el anlegg i veggen, som ikke er kabel. Disse stråler mye mer enn kabel ledning da de ikke har samme beskyttelsen rundt seg.

8 Hvorfor er det slik? Hvorfor er det slik at dette fenomenet benektes av så mange i vitenskapen? Og igjen hva er vitenskap? For å finne ut av hvordan man skal forholde seg til dette på flere måter, men også hvorfor det hadde blitt slik i det hele tatt, virket det beste å sette seg inn i Thomas Kuhn( ) sin forståelse om at det finnes forskjellige paradigmer ville være det riktige. Kuhn mener at slike paradigmer er systemer med felles regler og normer for hvordan vitenskapsfolk innenfor et avgrenset fagområde skal gå fram for å kunne forske på noe. Et vitenskapelig paradigme bestemmer hva som skal regnes som fakta, hvordan disse faktaene skal tolkes, hvilke konklusjoner man kan trekke av forskjellige fakta, osv. (Fjelland, 1999, 112). I tillegg bør man se på de 3 hoved kjennetegnene ved David Hume( ) sin kausalitet om konstant konjunksjon og som betyr at hver gang en årsak skjer skal også virkningen komme(skog O-J, 2004, s 24). Det er nok også mulig at det er her utfordringen ligger for problemstillingen, da det i dette tilfelle og for det meste er en mengde med usynlige krefter og årsaker. I informasjon fra de mange el-følsomme menneskene er at flere av dem er blitt tilbudt eller sendt til psykisk observasjon og pleie. Kanskje er det i denne problemstillingen på sin plass å benytte seg av sitatet induksjon er alles problemers mor? Når det er sagt er det nok også mulig at induksjon også kan være løsningen på alle problemer hvis antall induksjoner går mot uendelig og vi har en god forståelse for hva som induseres. De fleste mennesker som ikke har opplevd eller forstått hva følsomhet ovenfor elektrisitet er for noe, slik de el-overfølsomme har opplevd og forstått, er ofte bare opptatt av om denne følsomheten finnes eller ikke, enn det å faktisk finne ut av årsakene til fenomenet og subsidiært hvordan disse menneskene som har blitt rammet kan hjelpes til et bedre liv. Denne innstillingen eller denne benektelsen virker nesten helt uforståelig for de el-følsomme, dette at en så opplagt sak ikke kan bli møtt med forståelse.

9 Det kan virke som om vitenskapen selv ikke har tatt inn over seg den kvantemekaniske beskrivelsen av den elektromagnetiske strålingen, men forholder seg til den klassiske beskrivelsen fra 1500 tallet som kun så lysstrålene som bølger og ikke som med 1900 tallets oppfattelse om at lys både har bølge og partikkel egenskaper. Dette kan bli lettere komplisert her, men vil muligens drøftes mere inngående i selve oppgaven. Siden det er så få ikke el-følsomme mennesker som forstår dette fenomenet gjør at det å forske på dette temaet blir som å gå på antropologisk jakt blant mennesker i eget samfunn, noe som også har betegnelsen etnografi. En av metodene som vil benyttes er å søke svar på flere underspørsmål til selve problemstillingen. Dette er sikkert ikke helt unikt, men det er en av veiene å gå. Dette å kunne samle alle de forskjellige spørsmålene og svarene for så å analysere og se etter sammenhenger som kan gi muligheter for å lage nye teorier og flere foreløpige konklusjoner. Her er noen av spørsmålene som føles riktig å stille for å nærme seg selve problemstillingen. Et viktig spørsmål er hvorfor det er en slik streben etter nye innovasjoner? Hva er det som driver dette? Har Freud og psykologien tåkelagt hele el-følsomhets problematikken? Hvis dette er tilfelle, har dette gjort det enkelt for elkraftindustrien, forhandlere- og produsenter av elektriske apparater å slippe å ta hensyn til strålenivået på produktene sine? Har Freud, psykologien og farmasien ubevist eller bevist prøvd å medisinere bort den stadige økningen av elektrisk forurensning? Et annet spørsmål er om det kan det være en slags analogi mellom olje, elektrisitet og mobiltelefoni i forhold til bivirkninger for mennesker og samfunn? Hvor viktig er det for Telenor å eie 51 % av aksjene i en aviskjede? Hvilken betydning har det for Statnett å ha stadige forskningsprosjekter gående innenfor høyskoler og universitet?

10 Hva er egentlig oppdragsforskning? Hvor viktig er det for oss å gjennomskue markedskrefter, makt og nettverk på nasjonalt og globalt plan? Hva er så usannsynlig ved at noen kan bli følsomme ovenfor elektrisitet? Kan det være slik at dette temaet har vært så uaktuelt siden staten både før og nå har og har hatt store eierinteresser i kommunikasjon og kraftindustri? Disse spørsmålene setter søkelyset på den samfunnsmessige og politiske organiseringen av de folkevalgte sin fordeling av interesser og ressurser. Er det slik at de demokratiske valgte representanter lar seg styre bevist eller ubevist av forskjellige interesseorganisasjoner og spesielt disse med stor legitimert makt fra tidligere tider? Styres samfunnet på denne måten av institusjoner oven fra og ned? Er dette et demokratisk problem? Innen for dette tema om el-følsomhet blir man gjerne møtt med anklagelser om at dette kun er innbilninger eller konspirasjonsteorier tross at det finnes mengder av observasjoner og empiri og at dette i dag støttes av forskjellige forskningsresultater. Dette er forskning som møtes av holdninger eller kanskje en slags propaganda om at dette må være tøv. Her er det på plass å bruke diskursanalyse for å komme til en forståelse for hvordan slikt kan hende. Diskursanalyse er en metode for å prøve å gjennomskue hvordan meninger skapes i de forskjellige sammenhenger. I prosjektet ville det benyttes kvalitative forskningsintervjuer i forskjellige former. Dette kan være nyttig for å komme innpå informantene sin forståelse av selve fenomenet. Målet er altså å komme så nærmere en forståelse av virkeligheten rundt denne benektelsen av fenomenet det er mulig for å skape holdbare teorier ut av problemstillingen. Det vil ikke bare være konkrete intervjuer, men også uhøytidelige samtaler hvor notater tas i etterhånd. Dette for å gjøre det mere åpent og for å oppnå en større nærhet til selve problemstillingen og aktøren.

11 Under tiden vil det føres loggbok og tas notater for så å kunne fremlegge forskjellige teorier. Viktigheten av å ha gode og dyktige samtalepartnere underveis må ikke undervurderes. Samtalepartnere som er helt åpne og lite kritiske til ideer kan ofte være grunnmuren i innovativ forskning. May-Britt og Edvard Moser, nobel prisvinnere 2014 i medisin, kan virke som gode eksempler på hvordan dette kan fungere i praksis. Utfordringen i denne hovedoppgave vil være å vise se om det finnes en benektelsen og eventuelt om denne sitter i strukturer, systemer og hos forskere eller mennesker generelt. På denne måten vil problemstillingen gi rom for å forske på hvordan vedtatte sannheter blir varige sannheter tross at store mengder av ny forskning og fornuft forteller noe annet. Med denne problemstillingen er mye aktuell samfunnsvitenskapelig teori som kan brukes for å diskutere paradigmer, livsverdener, makt og strukturer i forhold til oppgaven. Det kan nevnes verker av Edmund Husserl, Alfred Schütz, Michel Foucault, Anthony Giddens, Nils Christi mfl. Til slutt er det kanskje mulig at dette spørsmålet til Christie kan gi nærmere forståelse og mulige svar på selve problemstillingen. Nils Christi stiller dette spørsmålet i sin kronikk i Aftenposten 18.feb i år. Grunnspørsmålet blir vel dette: Hvordan kan vi videreutvikle Norge uten å miste det? For å kunne svare, kan vi trenge forskere med en svakere tilknytning til ønsker fra stat og forskningsråd.

12 Litteraturliste: Fjelland R. (1999) Innføring i vitenskapsteori. Oslo, Universitets forlaget Hall S. (1997)Representation, meaning and language, London, Helgesen O-E.(2015) Uten en tråd, Oslo, Kolofon Forlag Kvale S. & Brinkmann S.(2009) Det kvalitative forskningsintervju. Oslo, Gyldendal Norsk Forlag Marino A. (2010) Going Somewhere, Truth about a life in science Repstad P. (2007) Mellom nærhet og distanse. Oslo, Universitets forlaget Skog O-J.(2004) Å forklare sosiale fenomener. Oslo, Gyldendal Norsk Forlag Aakvaag, G.C(2008) Moderne sosiologisk teori, Oslo, Abstrakt Forlag