Rusforebygging som sikkerhetstiltak ombord i fiskeflåten

Transkript

1 Nyhetsbrev nr. 2/2010, juni Midt-Norsk RusInfo Utgiver: Kompetansesenter rus - Midt-Norge Nordre gate 6, 7415 Trondheim Rusforebygging som sikkerhetstiltak ombord i fiskeflåten Arbeidsforholdene ombord på en båt kan være tøffe, ikke minst ved ekstreme værforhold og høyt tempo. Det er viktig med sikkerhetsrutiner for å forebygge personulykker ved arbeid ombord i fiskefartøy. Møre og Romsdal fiskarlag har satt sikkerhet ombord som en av sine viktigste prioriteringer, derigjennom forebygging av skader relatert til misbruk av rusmidler ombord. Av Rita Valkvæ, KoRus Midt-Norge Skippere og fiskere etterlyser kunnskap og sikkerhetsrutiner Som et sikkerhetstiltak har fiskarlaget i Møre og Romsdal valgt å prioritere arbeidet med holdninger til misbruk av rusmiddel ombord i fiskefartøy. Dette temaet har kommet på dagsorden etter ønske fra næringen selv. Fiskebåtredere, skippere og fiskere etterlyser holdninger til misbruk av rusmiddel ombord i fartøyer og kunnskap om rusmiddel og avhengighet. Dette er et svært positivt og modig initiativ som viser at fiskere er bevisst på den utviklingen vi ser i samfunnet generelt på dette området. tigheter og plikter har skipperen? Hvilke hjelpeapparat kan man henvende seg til? Hva er politiets og tollvesenets rolle i en slik situasjon? Tilby ungdom en arbeidssituasjon som er fri for rusmidler Dette er også et viktig tema fordi Møre og Romsdal fiskarlag har den største andel av ungdom på fiske i hele landet. Det er viktig å utvikle klare holdninger på dette området og formidle dem i møte med ungdommer. Fiskeryrket ønsker å tilby ungdom en arbeidssituasjon ombord i fartøyet som er fri for rusmiddel og hvor tryggheten og et godt arbeidsmiljø er det som kjennetegner næringen. Arbeidsavtaler med nulltoleranse for bruk av rusmidler Organisasjonen har derfor tatt initiativ til å dra i gang et prosjekt med formål å øke kunnskapen om rusmiddelmisbruk, å utvikle arbeidsavtaler med nulltoleranse De er bevisst at dette er en utfordring som også er viktig å ta på alvor i en arbeidssituasjon. De gir uttrykk for at de som skippere, redere, fiskere og foreldre vet for lite om skadevirkninger og sikkerhetsrisiko ved misbruk av rusmiddel. De ønsker å utvikle klare sikkerhetsrutiner og arbeidsavtaler omkring dette temaet som en viktig del av HMS-arbeidet ombord. Blant annet vil man ha trygghet på hva man skal og kan gjøre når noen misbruker rusmiddel ombord. Hvilke retfor misbruk av rusmidler i en arbeidssituasjon ombord i fartøyer, og rutiner for å avdekke og håndtere dette på en god måte. Randi Marie Solli i Møre og Romsdal fiskarlag er prosjektleder, og prosjektgruppen er sammensatt av Rita Valkvæ fra KoRus Midt Norge, sjømannslege Ketil Børge, Hans Ole Berg fra AKAN, Odd Helge Pettersen fra INTOXICO og Anita Farstad fra Fiskerifaglig opplæringskontor. I referansegruppen sitter blant annet Arne Tunheim som er representant for Ålesund videregående skole (fiskerifag) og representanter for båteiere og mannskap. Forts. neste side.

2 Side 2 Forts. fra forrige side: Nasjonal konferanse i høst 16. September 2010 vil prosjektgruppen invitere til en nasjonal konferanse med tittelen Rusforebyggende tiltak i fiskeflåten. Konferansen vil bli avholdt på Scandic Hotell i Ålesund. Formålet med konferansen er å invitere fiskebåtredere, skippere, mannskap og ungdommer fra videregående skoler til dialog om dette viktige temaet. Hvordan kan vi sikre trygghet og forebygge ulykker ombord gjennom å ha en restriktiv praksis i møte med rusmiddelbruk? Hva mener ungdommer som ser for seg fiskeyrke som er fremtidig arbeidsplass om dette? Hvor skal grensene gå er det på tide med nulltoleranse til bruk av rusmiddel om bord i fartøyer, inkludert alkohol? Hvor går grensene mellom fritid og arbeid ombord på et fiskefartøy? Hva gjør vi når noen misbruker rusmidler i en arbeidssituasjon ombord? Hvem står økonomisk ansvarlig når rusmiddelbruk er bakgrunnen for ulykker ombord? Erfaring og praksis fra sammenlignbare næringer Konferansen vil også gi grunnleggende kunnskap om rusmidler og verktøy man kan bruke i en slik situasjon. Blant annet vil vi belyse hvordan en arbeidsavtale kan være et viktig verktøy i en slik sammenheng. Vi vil bygge på erfaringer og praksis fra sammenlignbare næringer. Både representanter fra mannskapet selv og redere vil fortelle om hvilke utfordringer og erfaringer de har med å håndtere en slik situasjon. Informasjonsmateriell og verktøy Det neste målet for prosjektgruppen er å oppdatere informasjonsmateriell som kan brukes når man står i sannhetens øyeblikk og har mistanke om at noen ruser seg i en arbeidssituasjon. Det er et mål at verktøy og materiell skal være enkelt og tilgjengelig. Prioritert innsatsområde i opptrappingsplanen for rusfeltet Arbeidsliv og rus er en prioritering i Regjeringens opptrappingsplan for rusfeltet hvor det vises til at en stor andel av vårt alkoholforbruk er relatert til sosiale sammenhenger i forbindelse arbeidslivet. Kompetansesenter rus Midt-Norge bidrar med kompetanse og økonomi inn i dette prosjektet. Prosjektet ses i sammenheng med myndighetenes satsing på Tidlig Intervensjon, med arbeidsliv som en av flere arenaer. Gjennom å sette dette viktige temaet på dagsorden kan fiskerinæringen bidra positivt til å utvikle forebyggende modeller i arbeidslivet. Får vi til en god modell og praksis i Møre og Romsdal så kan det være aktuelt å videreføre erfaringene til andre deler av landet. For mer informasjon om prosjektet: Ta kontakt med rådgiver og avdelingsleder ved KoRus Midt-Norge Rita Valkvæ: rita.valkve@rus-midt.no Regional konferanse: ULIKE ROLLER - FELLES MÅL Rusbehandling Midt-Norge inviterer alle kommuner i Midt-Norge til konferanse om samhandling Sted: Hotell Alexandra i Molde Tid: 15. og 16. november 2010 Blant foreleserne er: Gitte Huus, seniorrådgiver, Helsedirektoratet Leif Edvard Vonen, Ass.kommuneoverlege, Trondheim Marius Helland-Sjømæling, generalsekretær, Barn av rusmisbrukere (BAR) I forlengelse av Opptrappingsplanen for rusfeltet og Samhandlingsreformen ønsker Rusbehandling Midt-Norge å invitere til et seminar med fokus på pasientbehandlingsforløpet i tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Seminaret vil ha vekt på samhandling mellom linjene, forankret i samhandlingsavtalen mellom KS og Rusbehandling Midt-Norge Vi ønsker å nå både politisk og faglig nivå i kommunene. Leger er spesielt invitert. Konferansen søkes godkjent som meritterende av Legeforeningen. SETT AV DATOENE ALLEDERE NÅ! INVITASJON VIL SENDES UT TIL KOMMUNENE OVER SOMMEREN. Se også for mer informasjon.

3 Side 3 Barnespor i spesialisthelsetjenesten Fra 2010 ble rettighetene for barn som pårørende betydelig styrket som følge av endringer i Helsepersonelloven. I samarbeid med foreldrene skal personell i spesialisthelsetjenesten bidra til at barn som pårørende får informasjon og nødvendig oppfølging. Av Mette Grytten, KoRus Midt-Norge Dette kan skje ved å samtale direkte med barna og indirekte ved å øke foreldrenes bevissthet rundt sin omsorgsoppgave. Spesialisthelsetjenesten er også pålagt å ha barneansvarlig ansatte som skal tilrettelegge arbeidsoppgaver og rutiner slik at barnas situasjon blir kjent, og at barna får informasjon og nødvendig oppfølging. Rusbehandling Midt-Norge har 18 barneansvarlige som bidrar til å forebygge at barn som pårørende havner på ventelisten for rusbehandling eller hos psykisk helsevern. BIRUS-prosjektet BiRus er en videreføring fra BiRus 2006/2007 og er en 3-årig satsing fra Helsedirektoratet. Prosjektet omhandler barn som pårørende i familier med rus og/eller psykiske vansker. Det er et tilbud om drahjelp for enheter innen rus og psykiatri i Helse Midt-Norge. Målsettingene med prosjektet er å styrke behandlingsenhetenes kunnskap og rutiner i forhold til lovendringene, å øke foreldrenes innsikt og forståelse for barnas situasjon, og at barna blir tilstrekkelig ivaretatt. I løpet av det første prosjektåret er det opprettet fagnettverk i Sør-Trøndelag og i Møre og Romsdal for barneansvarlige fra 20 enheter. Gjennom erfaringsdeling og diskusjoner hjelper deltakerne hverandre med å fremme barnas rettigheter. Barnespor Nettverkene har også ansvar for å utarbeide tiltak, kalt Barnespor. Barnespor 1 er Barnearket som skal bidra til at barnas situasjon blir identifisert og hjelpe enhetene med vurdering av nødvendige hjelpetiltak. I mange av tilfellene vil det være naturlig med et tett samarbeide med kommunale tjenester. Barnespor 2 er under utarbeiding, og skal være et veiledningsverktøy for å styrke foreldrerollen i behandlingstilbudet. I tillegg er det aktuelt å utarbeide Barnespor som omhandler Barnesamtaler, og kompetanseheving internt på enhetene. BiRus er et utviklingsprosjekt som bidrar til både holdningsendring og praksisendring. For enhetene er dette en prosess som krever kontinuitet og langsiktig tenkning. I BiRus er begrep Ting tar tid! ofte i bruk. Ser vi barna? Siden nyttår har (12 av) enhetene i BIRUS-prosjektet fanget opp rundt 200 barn. Omtrent halvparten bor hos forelderen som er i spesialisert rusbehandling eller i behandling innen psykisk helsevern. Dette antyder at det er et stort antall barn som lever i en stressende og uforutsigbar hverdag med mye ansvar, skam og skyldfølelse. Rapporteringene viser at enkelte foreldre ikke ser behovet for å snakke med barna om problemene i familien, og sier at barna ikke er gamle nok til å forstå. Flere av barna sier likevel at de har visst om rusproblemene i mange år, og har prøvd å ta ansvar for både forelderen og for oppgaver i hjemmet. Barn som har foreldre i psykisk helsevern har uttalt at de ofte var vitne til at forelderen var syk, og trodde det var deres skyld. Siden ingen setter ord på sykdommen/problemene, blir barna svært ensomme med store og belastende bekymringer. Barn som pårørende i familier med rus og/eller psykiske vansker lever i stor risiko for selv å bli psykisk syk og for å utvikle skadlige rusmiddelvaner. BiRusprosjektet er et forebyggende tiltak der man ønsker å hjelpe disse barna så tidlig som mulig. Enhetene har et stort ansvar for å se disse barna tidlig nok, og for å hjelpe foreldrene til å forstå at barna oppfattermer enn man tror. Det er ikke nødvendigvis inntak av rusmiddelet som er skadelig for barna, men mer det at forelderen forandrer seg. Til og med spedbarn er i stand til å registrere når mamma er lei seg. Barn fra 2 års alder kan sette ord på at mamma forandrer seg, men har ikke forutsetninger for å forstå at dette skyldes psykisk sykdom eller rusbruk. Barn kan reagere ulikt på en slik hjemmesituasjon. Mange barn utvikler overlevelsesstrategier der de innordner seg, hjelper til og blir og flinke barn. De blir ofte usynlige for omgivelsene, og må streve seg gjennom år etter år med oppgaver som er ment for voksne. Enkelte forteller at barnsdommens kaos og følelse av utilstrekkelighet preger dem langt inn i voksen alder. Barn har behov for informasjon om sykdommen og få bekreftelse på at det ikke er deres skyld. Det skaper ro og trygghet å få kjennskap til behandlingen og at forelderen blir ivaretatt. Dessuten har barn krav på å vite hvilken hjelp barnet selv (forts. neste side)

4 Side 4 (forts. fra forrige side) kan få. Selv om forelderen motsetter seg at barnet skal få informasjon, er barn også pårørende og har egne rettigheter. Det er mulig for behandleren å gi informasjon på generelt grunnlag, uten å bryte taushetsplikten. Dette er også en problemstilling som de barneansvarlige må løfte fram i sine avdelinger. Fra høsten er det mulighet for flere enheter i spesialisthelsetjenesten å delta i BIRUS-prosjektet, og interesserte kan henvende seg til prosjektleder Mette Grytten ved KoRus Midt-Norge: mette.grytten@rus-midt.no. Personalgruppa ved Volda DPS, Helse Sunnmøre, samlet til orientering og diskusjon om barns rettigheter. Torill Erstad (nr 3 fra høyre) er barneansvarlig ved DPSen og repesentant i prosjektgruppen for BiRus. UngData: Ny nasjonal ungdomskartlegging skal tilbys alle fra 2011 UngData er et standardisert spørreskjemakonsept som nå skal tilbys kommuner som ønsker å kartlegge hva ungdom i kommunen gjør og hvordan de har det, og som vil gjøre det mulig å sammenligne med seg selv og andre over tid. Det er et samarbeidsprodukt fra NOVA, fire Kompetansesentre for rus og Kommunenes Sentralforbund. Av: Hilde Dahl, KoRus Midt-Norge I tillegg har prosjektet støtte fra Barneog likestillingsdepartementet, Justisdepartementet og Helsedirektoratet. KoRus Midt-Norge står for den lokale oppfølgingen i Midt-Norge-regionen, mens Kommuneforlaget står for datahåndteringen. Foredlingsjobb Mange kommuner har et behov for å få en bedre oversikt over oppvekstsituasjonen lokalt. De ønsker å bruke denne kunnskapen i den løpende planleggings- og beslutningsprosessen. Kvantitative empiriske undersøkelser er en god metode for å få frem nødvendig og systematisert kunnskap om ungdommens situasjon i den enkelte kommune. Også på et mer overordnet nasjonalt nivå er denne typen data av stor verdi. Flere kommuner i landet har til nå gjennom ført ulike varianter av slike undersøkelser, med noe ujevn kvalitet og sammenlignbarhet. UngData er ment å skulle bedre kvaliteten og gjøre det lettere å sammenligne på tvers av tid og andre kommuner. UngData er tilpasset elever på ungdomstrinn og i videregående, og kartlegger ungdoms vaner i forhold til skole, fritid, familie, trivsel og rusbruk. Kommunene vil ha nytte av resultatene på flere måter for faggruppene innen barnevern, helse, skole, PPT i tillegg til at resultatene er egnet for konstruktive og tiltaksrettede dialoger med ulike aktører. Første kommuner ut i Midt-Norge er Malvik og Åfjord, og vi er spente på gjennomføringen til høsten og hvilke erfaringer vi vil gjøre oss frem mot driftsfasen neste år. Les gjerne mer på: bedrekommune/tillegg/ungdata

5 Side 5 Alor-Midt: Arbeidslivs- og rusnettverk Ganske nøyaktig ett år etter etablering av Alor-Midt i Sør- Trøndelag ble det holdt ny samling på Kvilhaugen Gård den 27. mai. Temaet denne gangen var Rusmidler og behandlingstilbud. Psykolog Per Øyvind Fosse fra poliklinikken ved Lade Behandlingssenter holdt innlegg som dannet grunnlag for refleksjon og videre gruppearbeid. Av Ingunn Flakne Solberg, KoRus Midt- Norge Et Alor-nettverk er en møteplass for alle som gjennom sin jobb er i kontakt med problemstillinger omkring rusbruk og arbeidsliv. Dette gjelder ledere, Akankontakter, ansatte i personalavdelinger, bedriftshelsetjenester etc. Det arrangeres to nettverkssamlinger pr. år, vår og høst. Tema for samlingene settes etter ønske fra deltakerne. Nettverket skal være nyttig, og det organiseres på en måte som gjør det mulig for deltakerne å komme med problemstillinger som de vil ha diskutert med andre i tilsvarende eller lignende rolle i en annen bedrift/arbeidssted. Til nå har 25 ulike bedrifter deltatt i nettverket. Ved samlingen den 27. mai var 19 bedrifter representert, noen med flere deltakere. Alor-nettverket organiseres og tilrettelegges av KoRus Midt-Norge i et samarbeid med Lade Behandlingssenter Blå kors og Akan Kompetansesenter. Det bygger på en modell fra arbeidslivog rusgruppen ved Rogaland A-senter som var en sentral samarbeidspart i etableringsfasen. Arbeidsgruppen i Alor-Midt ønsker å nå enda flere bedrifter da Alor-Midt er et virkemiddel i tidlig intervensjon overfor den voksne del av befolkningen. Vil du vite mer om Alor-Midt? Ta kontakt med Ingunn Flakne Solberg ved KoRus Midt-Norge: Telefon E-post: ingunn.solberg@rus-midt.no Nye ansatte i Kompetansesenteret Helga Melkeraaen begynte i mai som rådgiver ved Lærings- og mestringssenterer i Rusbehandling Midt-Norge. Helga er utdannet helsesøster og hun har lang erfaring fra arbeid med barn i familier med rusproblemer og psykiske lidelser, blant annet fra Lade BehandlingsSenter. Roar Bakken begynte samtidig i et ett års vikariat med ansvar for forebyggende arbeid i Sør-Trøndelag. Han er psykiatrisk sykepleier og har arbeidet i Stjørdal kommune og på Stjørdal DPS. Roar skal bl.a. jobbe med Premis-prosjektet i Trøndelag og med rusmiddelpolitisk handlingsplan.

6 Side 6 Add a friend - manual for jentegruppearbeid KoRus Midt-Norge har utviklet en manual for jentegruppearbeid i samarbeid med Namsos kommune. Manualen har fått navnet Add a friend. Målgruppen for manualen er lærere, helsesøstre og andre som arbeider med barn og ungdom i skolen. Den 28. mai arrangerte KoRus Midt-Norge det første kurset i bruk av manualen. Av Ingunn Flakne Solberg, KoRus Midt- Norge Deltakere på kurset var fra Malvik, Rennebu, Midtre-Gauldal og Stjørdal. Add a friend tilbys som et av kursene i Premis. Premis er et utviklingsprogram for lokalt rusforebyggende arbeid i kommunene, der KoRus Midt-Norge ønsker å bidra til kompetanseutvikling på forebyggende arbeid i kommunene. En kunnskapsoppsummering om tidlig intervensjon (IRIS 2007) løfter frem sosial kompetanse som et av fire sentrale innsatsområder for å redusere risiko for rusbruk. Som en del av Premis-arbeidet i Namsos kommune ble det utviklet en manual for jentegruppearbeid basert på erfaringer med jentegrupper over flere år. Add a friend inneholder et opplegg for jentegrupper i skolen over 6 skoletimer. Hver time har samme struktur med en oppvarmingsaktivitet, et rollespill, samtaler til rollespillet, en aktivitet og avslutning. Innholdet i kurset er utviklet for jenter i 8. trinn, men erfaringer viser at det godt kan brukes og tilpasses både lavere og høyere trinn. På kurset 28. mai holdt rådgiver i KoRus Midt-Norge Siri Haugland innlegg om Jenter og rus. Deltakerne hadde fått i oppgave å forberede øvelser beskrevet i manualen, og de fikk trene på å lede jentegrupper ved rollespill. Kursdeltakerne som ikke ledet øvelser var da jenter i jentegruppen. Det ble en kursdag med mye aktivitet og moro, og gode tilbakemeldinger fra deltakerne. Jentegruppemanualen er tilgjengelig på nettet: Den skal være selvinstuerende, og kan også benyttes uten kurs i forkant. Kompetansesenter rus - Midt-Norge ønsker alle våre samarbeidspartnere en riktig god sommer! Send gjerne stoff til nyhetsbrevet Midt-Norsk RusInfo. Midt-Norsk RusInfo er en formidlingskanal for aktivitet innen rusfeltet i Midt-Norge, både innen kommuner, spesialisthelsetjenesten og frivillige organer. Utgivelse 4 ganger per år. Distribusjon pr. e-post og nedlasting fra Frist for stoffinnsending i 2010: Artikler/notiser man ønsker å formidle må være hos redaktøren senest: Mandag 20. august (nr 3/10) Mandag 29. november (nr 4/10) Ansvarlig redaktør: Steinar Volden, leder KoRus Midt-Norge Kontakt redaksjonen: Torunn Varmdal E-post: torunn.varmdal@rus-midt.no Tlf::