Saerutskrift: Heyring av forslag ti1 endringar i jordlova

Transkript

1 0 r 4 r TINN KOMMUNE Det kongelige landbruks- og matdepartement Postboks 8007 Dep 0030 OSLO Deres ref Vir ref: Saksbeh: Anne Lise Haugen, Arkivkode: V6 1 Dato: Saerutskrift: Heyring av forslag ti1 endringar i jordlova Vedlagt fnrlger melding om vedtak. Med hilsen

2 ,,, TINN KOMMUNE Arkiv: V61 Saksnr: 05/ Lspenr: Saksbehandler: Dagfm Jaren Dato: Unntatt off.: Heyring av forslag ti1 endringar i jordlova Utvalgssaksnr Utvalg Samfunnsutvalget Matedato Rldmannen si innstilling: Tim kommune viser ti1 dei vurderingane sorn frarngiir av saka og giir imot framlegget om oppheving av delingsforbodet i jordlova og dei lovendringane sorn fralgjer av dette. Dersom Stortinget likevel skulle vedta ii oppheve det generelle delingsforbodet, er det eit klart behov for B gje heimel for kommunane ti1 ii fastsette lokal forskrift med utvida plikt ti1 A srake samtykke ti1 deling ut fra lokale tilhrave og prioriteringar. Ti1 dei andre foreslatte endringane sorn kjem fram av byringsnotatet har komrnunen ikkje merknader. Behandling i Samfunnsutvalget : Brynjulf Einungbrekke fremmet flg. forslag: "Over tid har bosetningen ute pl bygdene i Tinn gradvis blitt redusert. En viktig lrsak ti1 dette er den jordbrukspolitikk sorn har vaert fsrst over lr - uavhengig av hvilken farge regjeringene har hatt. Ulike strategier er prsvd for l bate p i avbefolkningsproblemet. Historisk viser hsringen at etter jordloven av 1928 ble det i stor grad utskilt slkalte bureisningsbruk - ogsl i Tinn. Dette var sml bruk sorn ofte tjente sorn attltnaering for mer tradisjonelle arbeidsplasser. En kan med en viss sikkerhet si at en i dag har en etterspsrsel etter "bureisningsbruk" eller store tomter opp mot mi 1. Men disse er svaert sjeldent ute p i det ipne markedet av forskjellige lrsaker. En lrsak ti1 at bosettingen ikke tar seg opp er delingsforbudet i jordlovens Delingsforbudet bygger pl at det er samfunnet sorn skal bestemme og ikke grunneier om fremtidig bruk av eiendommen. Men i de fleste tilfeller, ph landsbasis, blir det, i flg. hsringsnotatet, gitt lsyve ti1 deling av landbrukseiendommer. En stor del av landbrukseiendommene har et ressursgrunnlag sorn ikke kan gi eieren nevneverdig inntekt gjennom tradisjonelt landbruk. Utmarksressursen har det vaert

3 fokusert pi, men i vir kommune har samtidig miljsvernmyndighetene satt begrensninger i aktiviteten og muligheten for innkomme p i denne muligheten. Fritt salg p i det ipne markedet kan vaere en ny vei i gi for derigjennom i fi tilvekst pi bygdene i form av bosetting og skt kapital for grunneier sorn igjen kan brukes ti1 naeringsutvikling. Fradeling av dyrket mark bsr i stsrst mulig grad unngis, her bsr en viderefsring av 5 12 gjennomfsres. Samtidig bsr en ha en viss styring med fradeling av bygninger i tun pi girden. Dette er i trld med heringsforslaget. Utvalget ser det sorn viktig i sikre bosettingen pi bygdene i Tinn. For i fi ti1 dette kan opphevelse av 5 12 i jordloven vaere et viktig bidrag ti1 at grunneierne snsker i selge ut deler av eiendommen, sorn ikke er dyrkbar mark, ti1 nyetablerere. Vi er gjort kjent med, via media etc, at det er et marked sorn snsker store tomter pi bygdene. Da snsker utvalget en lovendring sorn i stsrre grad enn i dag, stimulerer ti1 skt omsetning av landbrukseiendommer. Heving av arealgrensen i konsesjonsloven var et riktig skritt pi veien. Om dette ble sorn forventet er det for tidlig ii analysere da ordningen ikke har vart i 2 ir enda. Konklusjonen er at utvalget snske 1 oppheve 5 12 i jordloven. Einungbrekkes forslag ble enst. vedtatt.

4 Vedtak i Samfunnsutvalget : Over tid har bosetningen ute p i bygdene i Tinn gradvis blitt redusert. En viktig irsak ti1 dette er den jordbrukspolitikk sorn har vaert fsrst over ir - uavhengig av hvilken farge regjeringene har hatt. Ulike strategier er prsvd for i bste pi avbefolkningsproblemet. Historisk viser hsringen at etter jordloven av 1928 ble det i stor grad utskilt sikalte bureisningsbruk - ogsi i Tinn. Dette var smi bruk sorn ofte tjente sorn attitnaering for mer tradisjonelle arbeidsplasser. En kan med en viss sikkerhet si at en i dag har en etterspsrsel etter "bureisningsbruk" eller store tomter opp mot mil. Men disse er svaert sjeldent ute pi det ipne markedet av forskjellige irsaker. En irsak ti1 at bosettingen ikke tar seg opp er delingsforbudet i jordlovens Delingsforbudet bygger p i at det er samfunnet sorn skal bestemme og ikke grunneier om fremtidig bruk av eiendommen. Men i de fleste tilfeller, p i landsbasis, blir det, i flg. heringsnotatet, gitt lsyve ti1 deling av landbrukseiendommer. En stor del av landbrukseiendommene har et ressursgrunnlag sorn ikke kan gi eieren nevneverdig inntekt gjennom tradisjonelt landbruk. Utmarksressursen har det vaert fokusert pi, men i vir kommune har samtidig miljsvernmyndighetene satt begrensninger i aktiviteten og muligheten for innkomme pi denne muligheten. Fritt salg p i det ipne markedet kan vzere en ny vei i gi for derigjennom i fi tilvekst pi bygdene i form av bosetting og skt kapital for grunneier sorn igjen kan brukes ti1 naeringsutvikling. Fradeling av dyrket mark bsr i stsrst mulig grad unngis, her bsr en viderefering av 5 12 gjennomfsres. Samtidig bar en ha en viss styring med fradeling av bygninger i tun pi girden. Dette er i trid med hsringsforslaget. Utvalget ser det sorn viktig i sikre bosettingen pi bygdene i Tinn. For 1 fi ti1 dette kan opphevelse av 5 12 i jordloven vaere et viktig bidrag ti1 at grunneierne snsker i selge ut deler av eiendommen, sorn ikke er dyrkbar mark, ti1 nyetablerere. Vi er gjort kjent med, via media etc, at det er et marked sorn snsker store tomter p i bygdene. Da snsker utvalget en lovendring sorn i stsrre grad enn i dag, stimulerer ti1 skt omsetning av landbrukseiendommer. Heving av arealgrensen i konsesjonsloven var et riktig skritt p i veien. Om dette ble sorn forventet er det for tidlig 4 analysere da ordningen ikke har vart i 2 ir enda. Konklusjonen er at utvalget snsker i oppheve 5 12 i jordloven. Dokument i saka I Forslag ti1 diverse endringer i jordloven Det kongelige landbruks- og Postadresse: Pb.14,3661 Rjukan 0rg.m: Telefon: Telefaks: Bankgiro : Postgiro : Postgiro (skatt) :

5 S mv - bring Haryring av forslag ti1 endringar i jordlova matdepartement Vedlegg : 1 Hsyringsnotat fi-5 Landbruks- og matdepartementet Martebok for Fylkeslandbrusstyret i Marre og Romsdal Martebok for Fylkeslandbruksstyret i Telemark Innleiing: Landbruks- og matdepartementet har sendt pa byring eit forslag ti1 diverse endringar i jordlova, der den mest omfattande endringa er 5 fjerne det generelle delingsforbodet for landbrukseigedomar sorn er nedfelt i Andre endringsforslag geld oppheving av farresegner om staten sine kjsp av tilleggsjord og farresegner om ekspropriasjon etter jordlova, tilskotsordninga jf. jordlova 4 18, og oppheving av nokre uaktuelle lover. Samfunnsutvalet er kommunen sitt landbrukspolitiske fagutval. Fristen for 5 gje uttale ti1 endringsforslaget er 1. november Fakta: I byringsbrevet sorn ligg ved byringsnotatet, skriv departementet mellom anna: "Eigedomar og bygningane sorn sthrpd dei er ein ressurs. For d sikrepositiv utvikling i bygde-norge rnd vi verta meir bevisste ph korleis ressursane kan takast i bruk for H nh distrikts - og landbrukspolitiske mil. Eigedomspolitikken bsr ta vare ph ulike omsyn. Det er nsdvendig d statte opp om ei utvikling mot stsrre eigedomar. Dette kan gi grunnlag for ein meir effektiv gjennomfsring av landbruks - og tenesteproduksjonen. Samtidig bsr innbyggjarane fd stsrre fridom ti1 d velje sjslv korleis dei vil bu. Dei som snskjer d bu ph ein gard, men sorn ikkje hentar inntekta si frh tradisjonelt landbruk, bar fd stsrre moglegheit enn i dag ti1 H gjere det. Det mh ogsh bli starre moglegheit ti1 6 fd frddelt store tomter i landbruksomride. Det md samtidig takast vareph dyrka jord, og kulturlandskapet rnd sikrast sorn grunnlag for rekreasjon. Samla er dette ein politikk som legg ti1 rette for h nytte eigedomsressursane slik at busetjing, n~ringsverksemd, innovasjon og livskvalitet i distrikta kan sikrastpd ein betre mhte enn i dag. Forslaga i del I og I1 gdr ut ph: at det generelle forbodet mot H dele landbrukseigedom blir oppheva, samstundes sorn det blir fastsett reglar om H sake delingssamtykke der det er behov for offentleg kontroll rned delinga, t.d. ved frhdeling av dyrka jord. at eigar mh sake samtykke ti1 deling eller frhdeling av dyrka jord rned mindre det er gitt samtykke ti1 omdisponering etter jordlova j 9, eller der frddelinga gjeld jord som skal seljast sorn tilleggsjord ti1 eit anna bruk i drift. at tinglysingskontrollen ved frddeling blir oppheva, og at kontroll av om delinga er omfatta av plikt ti1 H sske samtykke etter jordlova skal gjennomfsrast i samband rned kommunen si behandling av sak om deling og oppmhling etter fsresegnene i plan- og bygningslova og ny lov om eigedomsregistrering. h awikle ordninga med frivillig statleg kjap for H sikre tilleggsjord. h oppheve oreigningsadgangen for H sikre tilleggsjord eller rettar, og i samband med vanhevd av jord. Departementet vurderer ogs8:

6 om det bar gjerast unntak frh delingsfridomen dersom frddelinga geld bygningar sorn ligg i eller ricer tunet ph eigedomen. om kommunane b0r fh moglegheit ti1 h fastsette lokal forskrift med utvida plikt ti1 H s0ke samtykke ti1 deling ut frd lokale tilhove ogprioriteringar eller om det b0r innarbeidast endringar i f~resegnene iplan- og bygningslova slik at kommunane kan fastsette faresegner i arealplan. d oppheve oreigningsadgangen i samband med husmanns- og bygselsbruk. Forslaget i del 111 byggjer ph eit mske om H synleggjera i jordlova 18 kva for reaksjonar fowaltninga har have ti1 d nytte overfor tilskotsmottakarar sorn bryt tilskotsregelverket, og at omsetningsledda har ei rolle i tilskotsformidlinga. Forslaget inneber at forhold som i dag berre er regulert i forskrifter med heimel i jordlova ogsh blir regulert i lov. Forslaget er ikkje meint h innebere endringar i gjeldande rett. Forslaget i del IV byggjer ph eit mske om H rydde opp i regelverket ved h oppheve lover som har blitt uaktuelleph grunn av samfunnsutviklinga eller sorn har mista sin reelle funksjon av andre hrsaker. Forslaget gjeld oppheving av f~lgjande lover: Lov 22. juni 1934 nr. 5 om midlertidige innf0rselforbud mv. Lov 31. mai 1935 nr. 5 om adgang ti1 H utferdige forbud mot omsetning av ustemplet kj0tt og skinn av tamrein Lov 16. juni 1939 nr. 10 om regulering av tilvirkning og omsetning avpotetmjd m.m. Lov 13. desember 1946 nr. 23 om omsetning av pelsdyrskinn Lov 31. mai 1974 nr. 20 om importavgift og rhvareprisutjevning ved eksport (eksportrestitusjon) for produkter framstilt ved bearbeidelse av jordbruksrhvarer Lov 22. desember 1999 nr. 103 om opphevelse av lov 5. februar 1965 nr. 2 om Statens Landbruksbank m.m. (Overf0ring av Landbruksbankens oppgaver ti1 Statens n~ringsog distriktsutviklingsfond) " Vurdering: Generelt. Jordloven har ti1 formil i legge tilbva slik ti1 rette at jordviddene i landet med skog og fjell og alt sorn byrer ti1 (arealressursane) kan verte brukt pi den miten sorn er mest gagnleg for samfunnet og dei sorn har yrket sitt i landbruket. Arealressursane bar disponerast pi ein mite sorn gir ein tenleg, variert bruksstruktur ut fri samfunnsutviklinga i omridet og med hovudvekt pi omsynet ti1 busetjing, arbeid og driftsmessig gode bysingar. Etter jordlovens 5 12 kan eigedom sorn er nytta eller kan nyttast ti1 jordbruk eller skogbruk ikkje delast utan samtykke fi-i landbruksmyndighetene. Med eigedom meiner ein og rettar sorn ligg ti1 eigedomen og partar i sameige. Forbodet mot deling gjeld og forpakting, tomtefeste og liknande leige eller bruksrett ti1 del av eigedom n&r retten er stifta for lengre tid enn 10 ir eller ikkje kan seiast opp av eigaren (utleigaren). "Departementet", det vil i dag seie kornmunen etter fullmakt fi-i Landbruks- og matdepartementet, kan gje samtykke dersom samfunnsinteresser av stor vekt taler for det, eller dersom deling er forsvarleg ut fri omsynet ti1 den avkasting eigedomen kan gje. Ved avgjerd skal det mellom anna takast omsyn ti1 om deling kan fme ti1 drifts- eller miljomessige ulemper for landbruket i omridet. Det skal og takast omsyn ti1 godkjente planar sorn ligg fare for arealbruken etter plan- og bygningsloven og omsynet ti1 kulturlandskapet. Ti1 forslaget om endringar i delingsforesegna:

7 Saka har vore behandla av fylkeslandbruksstyret i Marre og Romsdal pi grunnlag av ei svsert omfattande saksutgreiing rned tilhnryrande merknader sorn vi i all hovudsak kan slutte oss til. Denne saka fnrlgjer sorn vedlegg og har nytte bide sorn kortversjon av hnryringsnotatet og rned tilhyrande merknader rned klar relevans ti1 situasjonen ogsi i vir kommune. Behandlinga av delingssaker er eit relativt stort arbeidsfelt innafor den kommunale arealforvaltninga. Kvart ir behandlar Tinn kommune delingssaker etter plan- og bygningsloven. Saksmengda representerer eit mykje stsrre antal fridelte parsellar - kanskje mndt 200. Av sakene blir eit mindre tal, i snitt vel30 saker i iiret, i tillegg behandla etter jordloven. Kommunen har i seinare iir, sserleg etter at kommunen fekk utvida mynde i landbrukssaker sorn fnrlgje av "kommunerefonnen", gjort mykje for i forenkle og samordne denne saksbehandlinga slik at snrkjaren skal fi eit raskt og enkelt svar pi snrknaden sin, og slik at kommunen kan spare ressursar sorn gir rned ti1 saksbehandling. I tillegg har det skjedd endringar i praktiseringa sorn gjer at merksemda i saker etter jordlova no i hovudsak ligg pi i hindre uheldig oppdeling av dei rasjonelle driftseiningane i landbruket, langt mindre i drive paragrafi-ytteri sorn av nokre kan opplevast sorn hinder for busetting og naeringsutvikling i bygdene. Ssknadar om frideling av t.d. bustadtomter heilt opp ti1 4-5 dekar blir i dei aller fleste tilfelle innvilga etter jordloven si sant det ikkje er openbare konflikter rned vitale landbruksinteresser. Departementet sine hovudargument for i avvikle gjeldande reglar, er for det fnrrste at "delingsforbodet byggjerpd ei haldning der det ikkje er eigaren, men samfunnet som er narast ti1 d ta stilling ti1 kva som vil Vera den samfunnsmessig mest tenlege framtidige bruken av eigedomen. I dag er det nok sterre semje om at dette sp~irsm6let ope er sd komplekst at det rned mindre samfunnet har lagt konkrete planar for bruken og eigaren sin bruk er i strid med dei (ti1 d0mes i strid rned vedtekne arealplanar), bor det Vera eigaren sjdv som har fridom ti1 6 fatte dike avgjerder. " Vidare hevdast det i hnryringsnotatet at "delingsf0resegna kan leggia unadige bandpd eigaren sine moglegheiter for d utvide eller etablere alternativ n~ringsutviklingpd landbrukseigedomen. Eit mbl for endring av faresegna er difor d ta bort det som vert oppfatta som un0dige band. Faresegnene b0r elles leggje ti1 rette for ein politikk som statter opp under ei utvikling mot stm-re eigedomar som grunnlag for auka og meir effektiv landbruks- eller tenesteproduksjon, samtidig som eigarane av landbrukseigedom bm st6 over for fcerre forbod ndr dei vil nytte eigedomen sin for eigne formil. Reglane b0r ogsd leggje ti1 rette for at dei som hentar inntekta fr6 anna verksemd enn tradisjonelt landbruk skal kunne fd eige sm6bruk eller bu pd tomter i landbruksomr6de. Ndr faresegna om deling skal endrast, er det dessutan viktig 6 leggje ti1 rette for ei forenkling av reglane slik at bide eigarar og offentlege styresmakter kan f6 frigjort ressursar. " Hnryringsnotatet fi-i Landbruks- og matdepartementet tilkjennegjev nokre oppfatningar sorn ikkje rimer rned den tilliten departementet tidlegare har vist kommunane ved ii overlate skjonsutoving og avgjerdsmynde etter landbrukslovgjevinga nettopp ti1 dei. Som det framgh-, har det i Tinn kommune skjedd ei radikal avbyrilkratisering av jordlovforvaltninga sorn fnrlgje av kommunereformen. Vi gir ut fri at det same skjer i andre kommunar. Og vi kjenner oss ikkje att nir kommunen, sorn forvaltar av delingsfnrresegnene, frarnstillast sorn motspelar og ikkje medspelar for den enkelte eigar sine moglegheter ti1 lokal verdiskaping og tilrettelegging for busetnad. Eigarar sorn snrkjer delingssamtykke rned dette sorn fonnil mrater ikkje vanskar rned jordlovbehandlinga i Tim kommune.

8 Mange av haryringsuttalene sorn er kome si langt i denne saka peikar pi at fri oppdeling av skog og utmark ikkje i farste rekke vil fare ti1 styrking av andre bruk, men i staden ti1 eit aukande antal smi og urasjonelle drifiseiningar utan lokalt eigarskap og utan primaert forvaltningsmil om i utvikle naeringsgrunnlaget lokalt. Det er bliaugd av departementet i uttrykke ei generell forventning om at "om eigaren sjdv kan velje om han vil dele eigedomen sin, kan dette f0re ti1 bdde st~rre utbod av areal sorn tilleggsjord og areal og bygningar ti1 nceringsformdl. " Erfaring viser noko anna. Store deler av landbruksareala eigast i dag ikkje av aktive lokale bander eller skogbrukarar sorn ser formilet rned ein for landbruket tenleg eigedomsstruktur. Alt for mange eigarar har diverre si perifer tilknytning bdde ti1 eigedomen og lokalsamfunnet at deira val styrast av andre mil enn i styrke lokal verdiskaping. Dame pi dette er den for lengst utflutte tinndslen sorn i beste meining vil gjennomfare eit rettferdig arveoppgjar og sikre ungane kvar sin eigedom pi eller ved Hardangervidda, eller Opplysningsvesenets fond sorn gjerne kvittar seg rned det forsamte og kostnadstyngande gardstunet og jordbruksarealet pi Tinn prestegard for i konsentrere eigarskapen om det sorn for eit hovudstadsbyrakrati gjev lettente pengar; skogen og fjellet. I slike tilfelle treng vi ein delingsparagraf i jordloven, og da brukar vi han ti1 beste for bygda i samsvar rned loven sin forrnilsparagraf. Jordvern eller landbruk? Norsk landbrukspolitikk generelt, og dette haryringsnotatet spesielt, synest i vere prega av eit landbrukspolitisk syn sorn har sitt utgangspunkt i det typiske gardsbruket i sentrale austlandsomride eller pi Jaeren, rned "nokre hundre mil jord og ein liten skogteig". Hvis i tillegg Oslo eller Stavanger ligg rimeleg naere, forstir vi godt det sterke fokuset pi jordvern sorn pregar endringsforslaget, pi bekostning av omsynet ti1 landbruket sitt totale ressursgrunnlag. Fri "Strategiplan for landbruk og naturforvaltning " vedteken av kommunestyret , saksar vi: Tinn Kommune har eit ressurssterkt landbruk ndrjell og utmark er inkludert. Det er s~rleg viktig at desse ressursane vert fowalta pd ein mite som skaper ncering, sysselsetting og inntekt ti1 noverande og framtidige generasjonar pi gardsbruka. Reglane for konsesjon slik dei er nedfelt for jord og skog md gjelde ogsd for Jell og utmarksareala. Jakt, fiske og gardsturisme md definerast og aksepterast sorn driftsgrein i landbruket. Lowerk i tekst ogpraktisering md tilpassast dei praktiske r~ynslene f0r kommunen for alvor mistar bdde bygdebusetting og landbruket. Sazrlege rettar for aktive gardsbruk mi aksepterast bdde nhr det gjeld oppf~ring av driftshusvm-e og motorferdsel i samband med nceringsutming. Beiteressursane mi resewerast for husdyr og ikkje rovdyr. Dersom husdyra taper denne kampen, er alt grunnlag for husdyrhald i Tinn kommune borte, ogsd ph svart lang sikt. Vi sorn bur i Tinn undrast over at departementet si lettvint foreslk i fjerne samfunnet sin kontroll rned eigedomsutforminga i skog og utmark, men held attende sarlege faresegner om jordvern og gardstun. I vir del av landet oppfattast landbruket sorn tufta pi tre pillarar; jord, skog og utmark. For Tinnlandbruket si fiamtid er det avgjerande i halde fast pi og styrke gardane sitt samla ressursgrunnlag. Ti1 det er 5 12 i jordloven eitt av dei viktigaste verkemidla. Hayringsuttalen fri Fylkeslandbruksstyret i Telemark underbygger desse synspunkta og inneheld dame bide fii Skottland og Tim sorn viser ei utvikling sorn det er sannsynleg vil falgje av i oppheve forbodet mot eigedomsdeling i landbruket. Det kan, rned tilvising ti1 Skottland, bli langt meir ressurskrevjande i rette opp att falgjene av ei utilsikta utvikling enn i forsake i motverke at ho skjer. Oppheving av tinglysingskontrollen ved frideling

9 - Vi har frii kommunen si side ingen motforestilling mot at kontrollen rned om delinga er omfatta av plikt ti1 ii sske delingssamtykke etter jordlova, blir gjennomfsrt i samband rned kommunen si behandling av sak om deling og oppmiiling etter fsresegnene i plan- og bygningslova og ny lov om eigedomsregistrering. Fsresegn etter ny 8 13 eller endring av plan- og bygningslova? Om Stortinget likevel skulle vedta ii oppheve delingsfsresegnene i 5 12 er det, rned utgangspunkt i lokale tilherve og vedtekne landbruksstrategiar i Tim, eit klart behov for ii behalde eit lokaltilpassa kontrollinstrument gjennom fsresegner ti1 jordlova. Vi trur at eigedom, definert sorn driftseining i landbruket, jf 5 12, har alt for diirleg lovmessig vern i plan- og bygningslova ti1 at tilpassingar av denne kan erstatte delingsfsresegnene i jordlova. Ei utilsikta oppsplitting av skog og utmark, sorn t.d. overfsring av teigar ti1 perifere eigarar utan landbrukstilknyting, vil vanskeleg bli r&a av fsresegner i kommuneplan om deling eller utfonning av eigedom og tomter, og heller ikkje vere i strid rned vedteken arealbruk i kommuneplanen. Ei eventuell lokal fsresegn mii, dersom den skal ha tilsikta verknad i herve ti1 lokale strategiar, kunne byggast pii eit vidt spekter av omsyn og lokale prioriteringar, og kunne omfatte alle deler av kommunen sorn ikkje er regulert ti1 anna enn landbruk. Vi er likevel sterkt i tvil om eit slikt instrument, vedteke sorn ei saerordning kommune for kommune, vil vere rned pii ii styrke det norske folk si rettsoppfatning. Erfaringane knytte ti1 nabokommunar sin ulike praktisering av prisfsresegnene i konsesjonslova, rned piifdgjande harselas bade frii eigedomsmeklarar og media, talar mot innfnrring av ei slik lokal saerlovgj eving. Frivijug statleg kj0p og oreigning (ekspropriasjon) av tilleggsjord m.m. Vi har ingen merknader ti1 at lovheimlane ti1 desse ordningane blir fjerna. Tilskotsf0resegna, jordlova 18 Vi har ingen merknad ti1 den foreslegne endringa eller presiseringa i Oppheving av ulike lover Vi har ingen merknad ti1 dei foreslegne endringane. Konklusjon: Tinn kommune bsr avvise framlegget om oppheving av delingsforbodet i jordlova og dei lovendringane sorn fslgjer av dette. Dersom Stortinget likevel skulle vedta ii oppheve det generelle delingsforbodet, er det eit klart behov for ii gje heimel for kommunane ti1 ii fastsette lokal forskrift rned utvida plikt ti1 ii sske samtykke ti1 deling ut frii lokale tilherve og prioriteringar. Ti1 dei andre foresliitte endringane sorn kjem fram av byringsnotatet riir vi ti1 at kommunen ikkje har merknader. Saerutskrift sendast: Det kongelige landbruks- og matdepartement Postboks 8007 Dep 0030 OSLO Fylkesmannen i Telemark, landbruksavd. Statens hus 3708 SKIEN Tinn kommune, miljsvern og landbruk Landbrukskontoret 3656 ATM Tinn kommune, plan 3660 RJUKAN