Nøkkeltall

Transkript

1 Årsrapport 2005

2 Nøkkeltall Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter 2,30 % 2,51 % 2,79 % 2,94 % 3,03 % Driftsinntekter 0,70 % 0,49 % 0,82 % 0,02 % 0,14 % Driftskostnader 1,80 % 1,65 % 1,82 % 2,02 % 1,82 % Resultat for regnskapsåret 0,84 % 0,75 % 1,09 % 0,50 % 1,21 % Egenkapitalrentabilitet før skatt 10,29 % 9,41 % 13,88 % 6,44 % 14,90 % Egenkapitalrentabilitet etter skatt 7,85 % 6,89 % 9,78 % 4,40 % 10,41 % Kostnader i % av totale inntekter 60,07 % 54,98 % 50,55 % 68,40 % 57,41 % Kostnader i % av totale inntekter eks. kursgevinster/tap 65,52 % 57,14 % 56,95 % 57,40 % 53,00 % Tap i % av brutto utlån 0,11 % 0,35 % 0,26 % 0,17 % -0,42 % Kapitaldekningsprosent 17,84 % 14,28 % 14,96 % 14,47 % 15,14 % 12 mnd forvaltningsvekst 13,12 % 10,54 % 7,30 % 12,73 % 2,20 % 12 mnd utlånsvekst 8,49 % 9,16 % 6,70 % 13,91 % 3,84 % 12 mnd innskuddsvekst 7,27 % 8,71 % 3,90 % 7,20 % 6,90 % Innskudd i % av utlån 78,98 % 79,88 % 80,21 % 81,60 % 86,65 % Offentlig sektor 5% Nærings liv 17 % Innskudd Person marked 77 % Nærings liv 26 % Utlån Person marked 74 % Utvikling Innt/kost Utvikling EK-rentabilitet Innt/kost% EK-rentab% Utvikling Rentenetto Utvikling egenkapital 3,03 2,94 2,79 2,51 2, Rentenetto Egenkapital%

3 STYRETS ÅRSBERETNING 2005 Rammebetingelser Den gode veksten i norsk økonomi fortsatte i 2005 godt hjulpet av internasjonal vekst og høye investeringer. Oljeprisen forsatte å stige i 2005 og investeringene i olje- og gassvirksomheten steg med om lag 20%. Lavt rentenivå og utsikter til lav realrente var også et viktig bidrag til oppgangen. Børsutviklingen i 2005 var svært god og endte med en oppgang på 40,5% mot en oppgang på 38,5% for året før. Etter å ha holdt styringsrenten på historisk lavnivå i over ett år hevet Norges Bank renten to ganger i 2005 fra 1,75% til 2,25%. Inflasjonstakten er fortsatt lav og langt under inflasjonsmålet på 2,5% til Norges Bank. Generelt lavt rentenivå har virket ekspansivt på økonomien. Kronen styrket seg frem til oktober, men svekket seg igjen de to siste månedene og endte om lag på samme nivå som begynnelsen av året. Sterk krone og en stadig større import fra lavkostland er et viktig bidrag til lav inflasjon i Norge. Lave renter og lav prisvekst i tillegg til skattelettelser har bidratt til at husholdningenes stilling er god. Dette har blant annet resultert i sterk etterspørsel etter bolig- og fritidseiendommer. Boligprisene steg med ca 9% gjennom 2005 mot 14,5% året før. På den annen side har dette medført at husholdningens gjeldvekst har øket sterkt. Økningen var på hele 13% i For sparebankene har utviklingen i norsk økonomi medført god vekst, lave tap og historisk gode resultater. Markedet Generelt god økonomisk utvikling har også bidratt til god etterspørsel etter lån i vårt distrikt og banken har hatt omtrent samme utlånsvekst i næring som i personmarkedet. Vi har ønsket å gjøre det enkelt for kundene ved å samle alt man har behov for av bank- og forsikringstjenester på ett sted, i en pakke, og dette har vært en kundesuksess. For banken har vi oppnådd betydelig mersalg av andre provisjonsgivende produkter. Nytt av året var at vi ble tilbydere av leasing. Tilbudet retter seg i hovedsak til eksisterende og nye bedrifts- og landbrukskunder. På innskuddssiden er det spesielt stor konkurranse. Banken må konkurrere med et stort antall plasseringsprodukter som lover bedre avkastning enn bankrenten. Flekkefjord Sparebank har gjennom tidene vært den sterkeste konkurrenten til Kvinesdal Sparebank. Sommeren 2005 etablerte Flekkefjord Sparebank salgskontor i Kvinesdal og med denne nyetableringen vil konkurransen bli sterkere. Strategi og strategisk samarbeid Kvinesdal sparebank skal være selvstendig bank med lokal forankring. Banken har i dag hovedkontor i Liknes og bank i butikk i Fjotland og Feda og har sterk markedsposisjon i kommunen. I de senere årene har vi øket vår markedsandeler utenfor primærkommunen og på bakgrunn av denne utviklingen har vi åpnet salgsavdeling i Kristiansand. I Kristiansand er vi samlokalisert med Terra Eiendomsmegling. Personkundemarkedet ser ut til å foretrekke de mindre sparebankene, og for oss er det viktig å bygge opp om de gode relasjonene mellom kundene og banken. Dette er også nedfelt i våre kjerneverdier som er nær, trygg og engasjert. Samarbeidet med Terra Gruppen AS har gitt klare fordeler til banken. Eierinteressene i selskapet har styrket vår posisjon i markedet gjennom å bruke selskapet som strategisk leverandør av finansielle produkter og tjenester. Gjennom eierskapet i Terra - Gruppen AS oppnår banken utover de strategiske gevinstene godt utbytte på investert kapital, økt fokus på andre driftsinntekter gjennom salg av finansielle produkter, kostnadsfordeler på felles infrastruktur og tilgang til kompetansehevning for ansatte i banken. Resultatet Årsregnskapet er avgitt under forutsetning av fortsatt drift. Etter styrets mening gir resultatet og balanse med tilhørende noter fyllestgjørende informasjon om årets virksomhet og bankens stilling ved årsskiftet. Styret er ellers ikke kjent med forhold etter årsskiftet som påvirker bedømmelsen av resultat og stilling. Innskudds- og utlånsveksten var budsjettert med 10%, mens den reelle veksten var 2,7% lavere for innskudd og 1,5% lavere for utlån enn budsjettet. Vi forutsatte at rentenettoen skulle falle til 2,45% i løpet av Vi oppnådde en rentenetto på 2,30% av gjennomsnittlig forvaltningskapital. Lavt rentenivå og sterk konkurranse var den direkte årsak til at rentenettoen falt mer enn budsjettert. Andre driftsinntekter ble budsjettert med 0,43% vi oppnådde 0,70%.

4 Øket salg av forsikringsprodukter og større kursgevinster er viktigste faktorer. Kursgevinstene er i alt vesentlig urealiserte gevinster i fondet Terra Aktiv Allokering. Driftskostnadene ble budsjettert med 1,46%, Her endte vi på 1,80% av gjennomsnittlig forvaltningskapital. Ekstrakostnader i forbindelse med konvertering til SDC og oppstartkostnader i Kristiansand utgjorde 0,13% av gjennomsnittlig forvaltningskapital. Sponsing av kunstgressbane og generell økning av datakostnadene er viktige forklaringsfaktorer i kostnadsøkningen. Tap på utlån var budsjettert med 0,26%, tapene ble 0,11%. Lav rente og gode konjunkturer har bidratt til lavere tap enn forventet i budsjettet. Resultat etter tap ble budsjettert med 1,16%, men vi oppnådde 1,10%. Resultat etter skatt ble 0,84% mot budsjettert 0,80% av gjennomsnittlig forvaltningskapital. Kostnader i prosent av inntekter (eksklusiv kurstap/gevinst på verdipapirer og valuta) var 65,52% (57,14%) Avkastningen på egenkapitalen før skatt ble 10,3% (9,4%). Disponering av overskuddet Overskuddet etter skatt er beregnet til 11,9 mill kroner (9,6 mill kroner) som styret foreslår disponert slik: Resultat for regnskapsåret kr Overføres til gaver kr Overføres til sparebankens fond kr Forvaltningskapital Forvaltningskapitalen var ved utgangen av året 1,5 milliarder kroner (1,32 milliarder kroner). Dette er en økning på 13,1% (10,5%) Soliditet og kapitaldekning Bankens soliditet er tilfredsstillende. Egenkapitaldekningen var ved utgangen av året 17,8 % (14,3%). Bankens kjernekapital er på 167,6 mill kroner. Banken har i 2005 tatt opp et fondsobligasjonslån på 35 mill kroner til styrking av egenkapitalen. Banken er på denne bakgrunn godt posisjonert for ytterligere vekst. Innskudd Innskudd fra kunder utgjorde 1004 mill kroner (936 mill kroner) ved årsskiftet. Dette er en økning på 7,3% (8,7%). Innskuddsdekningen var ved årsskiftet 79,0% (79,9%). Utlån Samlet utlån til kunder utgjorde ved årsskiftet mill kroner (1.172 mill kroner), som tilsvarer en prosentvis økning på 8,5% fra i fjor (9,2%). Garantiansvaret utgjorde 149 mill kroner (155 mill kroner). Ubenyttede rammekreditter utgjorde 57 mill kroner (36 mill kroner). Av vår totale utlånsmasse til kunder har ca 47% (44%) av utlånsmassen en restløpetid på 5 år eller kortere. Finansiell risiko risikostyring Bankdriften er forbundet med en rekke risikoer. Bankens opplegg for kvalitetssikring skal avdekke risikoområdene og ha som mål å redusere risikoen til et lavt/moderat nivå. Likviditetsrisiko/refinansieringsrisiko. Historisk sett er innskuddene å betrakte som langsiktig funding. Innskuddene dekker i dag 79 % av utlånene. Bankens eksponering i markedet 293 mill kroner. Dette er innlån hentet fra obligasjonsmarkedet, Eksportfinans, Kredittforeningen for sparebanker og DnbNor. I juni 2006 forfaller henholdsvis lån på 42 mill fra Kredittforeningen for Sparebanker og 96 mill i obligasjonslån. I tillegg har banken trekkrettigheter i DnBNOR på 50 mill kroner og låneramme i Norges Bank per på 73 mill kroner. Trekkfasilitetene ligger som reserve. Banken har instruks for likviditetsvirksomheten med rapportering til styret hvert kvartal. Banken vil fortsatt rette fokus på å opprettholde en lav likviditetsrisiko. Renterisiko Renterisiko oppstår i forbindelse med fastrenteutlån, fastrenteinnskudd og obligasjoner med fast rente. Fastrenteutlån har banken sikret ved å inngå rentebytteavtaler. Styret har fastsatt rammer for maksimal renterisiko tilsvarende 4% av egenkapitalen ved 1% endring i renten. Total renterisiko pr var 1,3 mill kroner ( 0,7 mill kroner) basert på 1% endring i renten. Dette ligger godt innenfor rammene. Kursrisiko Kursrisiko oppstår når bankens aksje og obligasjonsbeholdning får verdien fastsatt av markedsutviklingen Det er fastsatt interne rammer for plassering i aksjer/andeler. Samlet beholdning av aksjer og andeler skal ikke overstige 3% av bankens aktiva. På beholdning av andeler i aksjefond og grunnfondsbevis vil det alltid være relativ stor kursrisiko. Banken har beholdning av aksjer for 12 mill kr i Terra Aktiv allokering.

5 Samlet sett vurderes den videre kursrisiko som moderat og innenfor de rammer som styret har satt. Valutarisiko Utover egen beholdning av valuta, har banken et lån til SDC på 0,6 mill kroner i utenlandsk valuta. Banken har stilt 113 mill kroner (122 mill kroner) i garanti overfor en del av kundene som har tatt opp lån i utenlandsk valuta. Banken foretar vanlig kredittvurdering av disse kundene, men krever større sikkerhetsmargin enn ellers for å ta høyde for valutasvingninger. Banken er følgelig i liten grad eksponert for endringer i valutakursene. Samlet sett vurderes valutarisikoen som beskjeden. Kredittrisiko Kredittrisiko er risikoen for at kundene ikke oppfyller sine forpliktelser. Gjennom klassifisering og misligholdsrapportering overvåkes tapspotensialet i utlånsporteføljen. Gode utlånsrutiner og systemer legger grunnlaget for en sikker og enhetlig kredittbehandling i banken. Det legges stor vekt på tilbakebetalingsevne og sikkerhet. Det utarbeides en risikoanalyse av alle bankens kunder som legges frem for styret to ganger årlig. Bankens utlån og garantier er klassifisert i følgende risikogrupper: høy, normal og lav risiko. Bankens risikoklassifiseringssystem bygger på grunnlagsdata fra EDB, som så har blitt behandlet i eget system. Som følge av konvertering til SDC, har vi mistet klassifiseringen på en del engasjementer. Banken er i gang med klassifiseringen som ligger i SDC-systemet, og vil ha dette på plass innen 1.halvår. Klassifiseringen av næringslivskunder utføres på grunnlag av nøkkeltall fra kundens sist reviderte årsregnskap. Kundene blir klassifisert i fem risikoklasser etter økonomi, sikkerhet og forretningsmessig risiko. Klassene er fordelt på hovedgruppene lav risiko (A), normal risiko (B,C) og høy risiko (D,E). De engasjementene som ikke har fått konvertert risikoklasse, har banken pr klassifisert manuelt. Personkunder ble fram til konvertering til SDC klassifisert i tre risikoklasser basert på sikkerhet. Dette systemet lot seg imidlertid ikke konvertere. Banken har av den grunn måtte utarbeide en særskilt vurdering pr. årets slutt der man har tatt utgangspunkt i den siste egne klassifiseringen (pr. halvårsskiftet) Også til verdipapirer vil det være knyttet kredittrisiko. Rutinen for plassering i verdipapirer sier at vi skal ha lav risiko. Det rapporteres til styret hvert kvartal. Risiko knyttet til utlån og garantier Personmarkedsporteføljen omfatter hovedsaklig lån med pant i bolig. Veksten har vært 8,6% (12%), men den samlede kredittrisiko anses som lav. Veksten i bedriftsmarkedsporteføljen var 8% (2%). Brutto misligholdte lån pr var 9,0 mill kroner(18,5 mill kroner). Mislighold i utlånsporteføljen ligger på et akseptabelt nivå. Samlet sett vurderes oppfølgingen og kontrollen av vår utlånsportefølje å være rimelig god, og det synes ikke å foreligge risiko for tap i porteføljen som vil overstige beregningen ved risikoklassifiseringen. Tap på utlån og garantier for 2005 utgjorde 1,2 mill kroner(4,1 mill kroner). Dette utgjorde 0,11% ( 0,35%) av brutto utlån. Tapsavsetninger er redusert med 0,5 mill. Bankens spesifiserte tapsavsetninger var ved årsskiftet 7,2 mill kroner (4,4 mill kroner). I prosent av brutto utlån utgjorde dette 0,6%. Uspesifiserte tapsavsetning var 6,6 mill kroner (10,5 mill kroner) kr og utgjorde 0,5%. Samlede avsetninger til tap utgjorde 1,1%(1,3%) av brutto utlån og garantier. Avsetningene ansees som tilstrekkelige. Årlige tap i en treårsperiode framover, forventes ikke å overstige 0,2% - 0,4% av brutto utlån. Forventningene bygger på bokførte tap de siste årene kombinert med sammensetningen av utlånsporteføljen, utlånsvekst, samt mislighold. Størsteparten av de fremtidige tapene antas å komme fra næringsporteføljen med høy risiko. Øvrig tapsutsatte lån har hatt en nedgang i 2005, og styret anser at tapspotensialet i engasjementene ligger godt innenfor risikoprofilen. Ny IT plattform konvertering til Sparekassenes datacentral i Danmark /SDC) En av fordelene med Terrasamarbeidet er kostnadsfordeler ved innkjøp av datatjenester. Denne tjenesten ble lagt ut på anbud og datasentralen til de danske sparekasser (SDC) ble valgt ut fra pris og leveranser. Strategisk sett passet de danske sparekasser og de norske sparebankene hverandre og sammen var volumet så stort at man kunne høste stordriftsfordeler av samarbeidet. Terragruppen er deleier i SDC og er representert i alle viktige organer.

6 Å bytte datasentral var en stor og utfordrende oppgave, og for Kvinesdal Sparebank har konvertering til SDC krevd store ressurser i Forberedelsene frem til konverteringshelgen november 2005 gikk greitt, og konverteringen av data til SDC gikk etter planen. Etter konverteringen har det har i alle Terra-bankene vært mer eller mindre problemer med så vel rapportering som andre funksjoner som ikke har fungert etter forventninger og tidligere løsninger. Dette har blant annet sammenheng med at det tar tid å lære nye applikasjoner, samtidig som saksbehandlingssystemer og rutinebeskrivelser løpende er under gjennomgang og videreutvikling i SDC. Det har i prosessen vært nødvendig å finne midlertidige løsninger for å få en best mulig funksjonalitet i en del av arbeidet. Slike midlertidige løsninger vil ofte ikke være basert på samme sikkerhetsnivå som faste løsninger. Selv om vi hadde opplæring i forkant ble det betydelige utfordringer for de ansatte. I tillegg til nye systemer å forholde seg til ble det også en del driftsmessige forstyrrelser mot kundene som de ansatte måtte takle. De ansattes gode og solide innsats i denne prosessen har bidratt til å redusere problemene. Driftsmessig fikk vi problemer i betalingskanalene, særlig nettbedrift og filhåndtering og tilgang og koder i telebanken. Disse problemene er langt på vei løst. Medarbeiderportalen har vært under utvikling etter konvertering og dette har skapt en del forstyrrelser for saksgangen på lån. Konverteringen til SDC innebærer at vi må revidere IKT instruksen med tilhørende rutiner. Etter hvert som dataproblemene løser seg vurderes operasjonell risiko å ligge innenfor akseptabelt nivå. Operasjonell risiko Operasjonell risiko er risikoen for at driften av banken ikke fungerer som forutsatt, og at lov og regelverk ikke følges. I mai 2005 gikk banken i over til Terra sin desentrale plattform (TDP). Etter en innkjøringsperiode har den fungert godt. I tillegg ble bankid, som er et nytt sikkerhetssystem for nettapplikasjonene, rullet høsten Bankens eiendeler er forsikret i Terra Forsikring. Medarbeiderne, miljøet og likestilling Ved utgangen av året hadde banken 24 ansatte, som utgjorde 22 årsverk. Gjennom året har banken ansatt tre nye medarbeidere med god kompetanse. Banken har nå en ressurs i dyktige og kundevennlige medarbeidere som alle gjør en god innsats. Banken gjennomfører jevnlig arbeidsmiljøundersøkelser. Undersøkelsene blir gjennomført av ekstern konsulent, og forhold som dukker opp blir rettet på, og arbeidsmiljøet er godt. Banken har utarbeidet et opplegg innen helse, miljø og sikkerhet (HMS). Alle ansatte har vært til bedriftshelsetjeneste i Verneombudet har hatt gjennomgang i året som har gått og de ting som er påpekt er rettet opp. Sykefraværet har ligget på ca 3 % i gjennomsnitt som er på lik linje med året før. Banken har kollektiv pensjons- og ulykkesforsikring for alle faste ansatte. Ved utgangen av året var det 14 kvinner og 10 menn ansatt i banken. Kvinneandelen utgjorde 58 prosent. Ledergruppen består av 67% kvinner. Kontrollkomiteen består av 67% kvinner der lederen også er kvinne. Styret består av 50% kvinner. Forstanderskapet har kvinnelig leder. Den faktiske tilstanden viser at banken er kommet langt i likestilligen, selv om vi ikke har utarbeidet konkrete planer. Bankens virksomhet forurenser ikke det ytre miljø utover det som er vanlig for denne type virksomhet. Eierstyring og selskapsledelse Norsk anbefaling om eierstyring og selskapsledelse (Corporate Governance) ble utgitt av Norsk Utvalg for Eierstyring og Selskapsledelse (NUES) den 8. desember Anbefalingen retter seg i første rekke mot selskaper med aksjer notert på norsk børs. Videre gjelder anbefalingen for sparebanker med noterte grunnfondsbevis så langt den passer. Formålet med anbefalingen er at selskapene skal ha klargjørende rolledeling mellom eiere, styre og daglig ledelse utover det som følger direkte av lovgivningen, og dermed styrke tilliten til selskapene samt bidra til størst mulig verdiskapning over tid til beste for eiere, ansatte og andre interessenter. Etterlevelse av anbefalingen er ment å skulle skje på bakgrunn av et følg eller forklarprinsipp. Dette betyr at enten følges de enkelte punkter i anbefalingen eller man forklarer hvorfor man på aktuelle punkter har valgt andre løsninger. Selv om ikke anbefalingen gjelder direkte for vår bank, vil styret behandle denne og ta stilling til hvordan banken kan følge opp og tilpasse de enkelte punkter i anbefalingen. Dette arbeidet vil styret ta fatt på i forbindelse med gjennomgang av bankens mål og strategier våren 2006.

7 Utsiktene for 2006 Den gode veksten i norsk økonomi regner vi med vil fortsette i Signalene fra Norges Bank tilsier at renten vil øke en del i løpet av Styret mener at sannsynligheten er tilstede for en moderat renteøkning og at rentenivået vil være såpass lavt at pengepolitikken trolig vil virke ekspansivt på økonomien. Kronekurs og renteutvikling internasjonalt vil være viktige faktorer for den norske renteutviklingen. Internasjonalt er prognosene optimistiske i året som kommer. Vekst og etterspørsel er god i de aller fleste av de toneangivende landene. Dollarkurs og oljepris kan imidlertid være vesentlige usikkerhetsmomenter for verdensøkonomien i året som kommer. Med utsikter til en relativ moderat rentehevning vil situasjonen for husholdningene være lys, selv om utlånsveksten har vært meget høy i de senere årene. Det forventes også god lønnsomhet i foretakene. På denne bakgrunn skulle kredittrisikoen for utlån værer akseptabel i året som kommer. God ordretilgang for skips- og verkstedsindustrien i vår region har bedret sysselsettingen. Lyse utsikter i året som kommer vil medføre at kredittetterspørselen fortsatt vil være god. Den svært gode utviklingen i aksjemarkedet vi har hatt i de to siste årene vil neppe fortsette med samme styrke i Høye oljepriser som følge av geopolitisk usikkerhet vil kunne slå negativt ut i aksjemarkedet. Den åpnet Kvinesdal Sparebank salgskontor i Kristiansand. Kontoret er samlokalisert med nyetablering av Terra Eiendomsmegling, Kristiansand. Dette selskapet har Kvinesdal Sparebank 33,77% eierandel i. På banksiden har vi hatt god tilgang på kunder fra første dag. Også eiendomsmeglingen melder om god tilgang til markedet. Vi har godt håp om en vellykket etablering i Kristiansand selv om konkurransen i markedet er hard. Et relativt lavt rentenivå og økende prispress vil ytterligere presse rentenettoen gjennom året. Fallet i rentenettoen forventes i en viss grad å bli kompensert med fortsatt økning av provisjonsinntektene. Banken er godt kapitalisert og med nye markeder i Kristiansand regner vi med god vekst i året som kommer. Banken bruker Terra Boligkreditt aktiv i balansestyringen. Frem til januar 06 hadde vi lånt ut ca 10 mill kroner gjennom Terra boligkreditt og vi regner med betydelig vekst gjennom året. Med nye markeder i Kristiansand forventer vi en utlånsvekst på 12% i På innskuddsiden forventes en vekst på lik linje med Takk for godt samarbeid Styret takker alle kundene som har vist tillit til banken ved å benytte bankens tjenester og som har utvist tålmodighet i forbindelse med SDC konverteringen. Styret vil takke alle tillitsvalgte som har vist stor interesse og godt samarbeid. En spesiell takk til alle medarbeiderne i banken som med ekstra innsats har ført oss gjennom en omfattende datakonvertering.

8 Resultatregnskap (Beløp i hele tusen) Noter Renter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner Renter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kunder Renter og lignende inntekter av sertifikater,obligasjoner,rentebærende verdipapirer Renteinntekter og lignende inntekter Renter og lignende kostnader på gjeld til kredittinstitusjoner Renter og lignende kostnader på innskudd fra og gjeld til kunder Renter og lignende på utstedte verdipapirer Renter og lignende kostnader på ansvarlig lånekapital 88 Andre rentekostnader og lignende kostnader Rentekostnader og lignende kostnader Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter Inntekter av aksjer,andeler og andre verdipapirer med variabel avkastning Utbytte og andre inntekter av verdipapirer med variabel avkastning Garantiprovisjon Andre gebyrer og provisjonsinntekter Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester Andre gebyrer og provisjonskostnader Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester Netto verdiendring og gev./-tap på sertifikater,obligasjoner,renteb. verdipapirer Netto verdiendring og gevinst/tap på aksjer og andre verdipapir m/var. Avkastning Netto verdiendring og gevinst/-tap på valuta og finansielle derivater Netto verdiendring og gevinst/-tap på valuta og verdipapirer,omløpsmidler Driftsinntekter faste eiendommer Andre driftsinntekter Andre driftsinntekter Netto andre driftsinntekter Sum driftsinntekter Lønn mv Lønn Pensjoner Sosiale kostnader Administrasjonskostnader Lønn og generelle administrasjonskostnader Ordinære avskrivninger Avskrivninger mv. av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler Driftskostnader faste eiendommer Andre driftskostnader Andre driftskostnader Sum driftskostnader Driftsresultat før tap Tap på utlån Tap på garantier mv Tap på utlån,garantier mv Skatt på ordinært resultat Resultat av ordinær drift etter skatt Resultat for regnskapsåret Overført til sparebankens fond Overført til gavefond og/eller gaver Disponering

9 Balanse EIENDELER (Beløp i hele tusen) Noter Kontanter og fordringer på sentralbanker Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner uten avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner med avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner Kasse-/drifts-og brukskreditter Byggelån Nedbetalingslån Sum utlån før spesifiserte og uspesifiserte tapsavsetninger Spesifiserte tapsavsetninger Uspesifiserte tapsavsetninger Utlån til og fordringer på kunder Overtatte eiendeler Utstedt av det offentlige Sertifikater og obligasjoner Utstedt av andre Sertifikater og obligasjoner Sertifikater,obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer med fast avkast Aksjer,andeler og grunnfondsbevis Aksjer,andeler og andre verdipapirer med variabel avkastning Eierinteresser i andre tilknyttede selskaper Eierinteresser i tilknyttede selskaper Utsatt skattefordel Andre immaterielle eiendeler Immaterielle eiendeler Maskiner,inventar og transportmidler Bygninger og andre faste eiendommer Varige driftsmidler Andre eiendeler Andre eiendeler Opptjente ikke mottatte inntekter Overfinansiering av pensjonsforpliktelser Andre forskuddsbetalte ikke påløpte kostnader Forskuddsbetalte ikke påløpte kostnader og opptjente ikke mottatte inntekter SUM EIENDELER GJELD OG EGENKAPITAL Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner uten avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner med avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist Gjeld til kredittinstitusjoner Innskudd fra og gjeld til kunder uten avtalt løpetid Innskudd fra og gjeld til kunder med avtalt løpetid Innskudd fra og gjeld til kunder Obligasjonsgjeld Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer Finansielle derivater Annen gjeld Annen gjeld Påløpte kostnader og mottatt ikke opptjente inntekter Pensjonsforpliktelse Avsetninger for påløpte kostnader og forpliktelser Evigvarende ansvarlig lånekapital Ansvarlig lånekapital SUM GJELD Sparebankens fond Gavefond Opptjent egenkapital SUM EGENKAPITAL SUM GJELD OG EGENKAPITAL Poster utenom balansen: Betingede forpliktelser 2, Forpliktelser 2, Kvinesdal / I STYRET FOR KVINESDAL SPAREBANK Tom Arnt Lindeland (leder) Camilla Dunsæd (nestleder) Øyvind Larsen (banksjef) Anne Katrine Lohne Jan Aage Nilsen Berit Elve Selseng

10 KONTANTSTRØMOPPSTILLING TIL ÅRSREGNSKAPET Årsoverskudd Avskrivninger Netto gevinst salg varige driftsmidler 54 - Endring tapsavsetninger Gaver Endring utsatt skattefordel Tilført fra årets drift Endring brutto utlån kunder Endring lån/innskudd til finaninstitusjoner Endring innskudd fra kunder Endring lån/innskudd fra finansinstitusjoner Endring øvrige fordringer Endring annen kortsiktig gjeld Endring pensjonsforpliktelse Endring finansielle derivater Endring kortsiktige verdipapirer A Netto likviditetsendring virksomhet Likvider tilført/brukt på investeringer Investering i varige driftsmidler Salg av varige driftsmidler Investering i immaterielle eiendeler Endring verdipapirer B Netto likviditetsendring investeringer Endring obligasjonsgjeld Endring ansvarlig lånekapital C Netto likviditetsendring finansiering Netto endring likvider (A+B+C) Likvidbeholdning =Likvidbeholdning

11

12

13 FORSTANDERSKAPET: INNSKYTERVALGTE KOMMUNEVALGTE FORSTANDERE FORSTANDERE: FORSTANDERE: VALGT AV DE ANSATTE: Kari Hølmebakk Jerstad,leder Anne Synnøve Stokkeland Svein Helge Øydna Thorvald Reiersen,nestleder Birger Bergeslien Tone Røyland Finn Høydal Reidun Høiland Liv Dugan Kjell Ingvald Svindland Runar Nilsen Torhild Egeland Torborg Wikøren May Britt Briseid Tonny Haugland Linda Eftestad Nilsen May Britt Tønnessen Berthe Fjotland Anton Ivar Hunsbedt Liv Berit Ingebretsen Reidun Røyseland Løland Kåre Haaland Terje Sindland Odd Kvinlaug Ingeborg M Henriksbø Jorunn Karin Ingebretsen Bjørn Lorentzen Else Pedersen Rafoss Christine Aamodt Varamedlemmer: Varamedlemmer: Varamedlemmer: 1. Gunnar Nordhelle 1. Edel Kvinlog 1. Hans Inge Eriksen 2. Randi Reiersen 2. Anita Gyland 2. Aud Hegland 3. John Gilbertson 3. Gunvald Vatland 3. Olaug Sofie Telhaug 4. Olav Harbakk 4. Jan Kristian Kvinlaug 5. Gunn Berit Kristoffersen 5. Rune Nilsen 6. Laila Røyland 6. Roald Ingebretsen 7. Melinda Kvinlaug KONTROLLKOMITÉEN: Jorunn Karin Ingebretsen, leder Else Pedersen Rafoss Finn Høydal STYRET: Tom Arnt Lindeland,leder Camilla Dunsæd, nestleder Øyvind Larsen,banksjef Jan Aage Nilsen Anne Katrine Lohne Berit Elve Selseng, rep. ansatte Varamedlemmer: Kåre Haaland Gunnar Nordhelle Varamedlemmer: Alf Jerstad Alvhild Høiland Personlig varamedlem Hans Inge Eriksen VALGKOMITÉER: VALGKOMITE FOR VALGKOMITE FOR VALGENE GAVEKOMITE INNSKYTERNES VALG I FORSTANDERSKAPET Torborg Wikøren,leder Terje Sindland,leder Torborg Wikøren Thorvald Reiersen Kåre Haaland Terje Sindland Jorunn Karin Ingebretsen Birger Bergeslien Liv Ingebretsen Randi Reiersen Tone Røyland Torhild Egeland Varamedlemmer: Varamedlemmer: Varamedlemmer: Liv Ingebretsen Torborg Wikøren Tonny Haugland Odd Kvinlaug Anton Ivar Hunsbedt Edel Kvinlog Reidun Røyseland Løland