Søknad om tillatelse etter forurensningsloven for utslipp knyttet til kvalifisering av ny oljedeteksjonsradar

Transkript

1 PL 338 Søknad om tillatelse etter forurensningsloven for utslipp knyttet til kvalifisering av ny oljedeteksjonsradar Mai 2018 Document number:

2

3 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag Foretaket Om utviklingssamarbeidet og ny teknologi Utviklingsprosjektet Teknologi og kvalifisering ISPAS-radarer på Edvard Grieg Formålet med felttesting av ISPAS-radaren Forsøksområdet Edvard Grieg-feltet Biologiske ressurser Kvalifisering av ISPAS-radaren Testolje Overvåkning og bekjempelse Miljøvurderinger Ressurser ved gjennomføring av testene Referanser Vedlegg Side iii

4 1 Sammendrag Lundin Norway AS (heretter LNAS) søker med dette om tillatelse til utslipp av inntil 10 m 3 råolje på Edvard Grieg-feltet knyttet til teknologikvalifiseringen av en ny oljedeteksjonsradar. Det planlegges for utslipp av råolje Oseberg Blend fra Sture terminalen fordelt på til sammen 5 kvalifiseringstester i ulike avstander fra installasjonen. Formålet med fullskala utprøving av ISPAS Ku-bånd radar under reelle forhold er å evaluere følsomhet og evne til deteksjon og klassifisering av olje. Utprøvingen muliggjør en direkte sammenligning av ny Ku-bånd med en konvensjonell X-bånd radar som er i drift på plattformen, eventuelt supplert med oljedetekterende systemer på fartøy. Utviklingen og kvalifiseringen av den nye oljedeteksjonsradaren skjer gjennom et samarbeid mellom ISPAS, Statoil og LNAS. Prosjektet for kvalifisering av radaren støttes av Norges Forskningsråds program DEMO2000. Det er igangsatt en dialog med Kystverket om mulig samarbeid med sikte på felles operativ utnyttelse av forsøksutslippene til fjernmåling. Planlagt tidspunkt for gjennomføring av kvalifiseringstestene er primært september - oktober 2018 med opsjon for gjennomføring i våren Kvalifiseringstestene vil bli gjennomført med kortest mulig varighet inntil maksimalt 3 døgn. Aktuelt tidspunkt for gjennomføringen vil være styrt av værkriterier og observert tilstedeværelse av miljøressurser (fugl og sjøpattedyr) i området. Det vil i samarbeid med fagekspertise bli utarbeidet kriterier for oppstart og gjennomføring med hensyn til miljøressurser i området. Etter at testene er utført vil gjenværende oljefilmer overvåkes inntil de er fordampet eller naturlig dispergert i vannmassene. Ved utslippsforløp som tilsier aktiv bekjemping av olje vil det bli mobilisert nødvendig oljevernkapasitet fra den etablerte stående beredskapen på sokkelen alternativt i samarbeid med fartøy som deltar i forsøkene. Det søkes derfor om utslipp av inntil 500 liter av dispergeringsmiddelet Dasic Slickgone NS. Overordnet miljøvurdering av forsøksutslippene for de to aktuelle årstidene konkluderer med lav sannsynlighet for negative påvirkning av miljøressursene i området. 2 Foretaket Navn på virksomheten : Lundin Norway AS Org nr. : Postadresse : P.O.Box 247, 1326 Lysaker Besøksadresse : Strandveien 4, 1366 Lysaker Telefon : Kontaktperson : Geir-Olav Fjeldheim Telefon : E-post : geir-olav.fjeldheim@lundin-norway.no Side 1

5 3 Om utviklingssamarbeidet og ny teknologi 3.1 Utviklingsprosjektet Utviklingen og kvalifiseringen av den nye oljedeteksjonsradaren gjennomføres som et samarbeid mellom ISPAS, Statoil og LNAS. Teknologikvalifiseringen av radaren støttes av Norges Forskningsråds program DEMO2000. Utviklingen av ISPAS radarteknologi startet i 2010 og har resultert i produksjon av to radarenheter som ble montert på Edvard Grieg-plattformen høsten Alle radarene ble startet opp 10.oktober samme år med overføring av signaler til land. Det er påstartet en teknisk kvalifisering med hensyn til måleprinsipp og ytelse uten råolje. Utformingen av radarenheten med henholdsvis to sendere og to mottakere fremgår av figur 3.1. De to radarenhetene som er montert på Edvard Grieg gir en total dekningsgrad på 360 rundt plattformen. Figur 3.1 Utforming av ISPAS radarenhet med to radarer/mottakere I utviklingsfasen før montering på Edvard Grieg ble radarene testet i flere ganger. Testene omfattet mineralsk olje i basseng (Horten, Ohmsett USA) og på sjø (Kollsnes) med gode resultater. Etter dette ble radarens brukergrensesnitt utviklet, i tillegg til optimalisering av radarparametre og algoritmer. Det er i gjentatte forsøk vist at radaren detekterer olje på stille vann og måler bølgehøyder. Tidligere forsøk indikerer et potensial for måling av strømretning og kartlegging av relativ oljetykkelse (bekjempbarhet). Dette er ikke verifisert offshore. 3.2 Teknologi og kvalifisering Teknologien for deteksjon på en stille sjøoverflate baseres på forskjeller i elektromagnetiske egenskaper mellom ulike væsker/stoffer. Ved vind og tilstedeværelse av kapillærbølger benyttes samme prinsipp som for eksisterende OSD-radarer, dvs. at olje demper kapillærbølgene på sjøoverflaten. Det foreligger videre indikasjoner på at KU-bånd teknologien vil ha en lengre rekkevidde enn eksisterende X-bånd radarer. Det er også betydelige forventninger til økt ytelse og effektivitet for deteksjon av olje på sjø med hensyn på å skille mellom olje og andre stoffer som påvirker sjøens overflatestruktur. Dette vil kunne Side 2

6 gi færre falske alarmer. Radaren har også enklere vedlikehold og regularitet ved at den ikke har bevegelige deler. Siden radaren kan opereres på en rekke forskjellige måter, såkalte jobber, utvikler ISPAS en matrise av radarbilder for bruk i operasjonsrommet på land (Statoil Operasjon). Dette vil bidra til å øke sannsynligheten for en vellykket kvalifisering og en mer optimal og operativt realistisk gjennomføring av forsøkene. Ytelsen skal både kunne observeres i sanntid og gi grunnlag for ytterligere optimalisering av ytelser (iterasjon av algoritmer). 3.3 ISPAS-radarer på Edvard Grieg Det er installert to radarenheter om bord på Edvard Grieg-plattformen. Hver av de to radarenhetene består av 2 radarer som hver dekker om lag 100 grader ut over sjøen. Totalt dekker radarene 360 grader rundt plattformen. Radarenhetene er montert henholdsvis i det nordøstlige og i det sørvestlige hjørnet på plattformen hvor det fra tidligere er utplassert konvensjonelle x-bånd radarer. Bilder av installerte OSD-radarene på Edvard Grieg er vist i Figur 3-1. Slik det fremgår av bildet er ISPASradarene er plassert i samme posisjon på plattformen som de konvensjonelle X-bånd radarene. Statoil Operasjonssenter mottar per i dag data fra begge OSD-radarsystemene på plattformen, mens ISPAS AS har kun tilgang på måledata fra sine to radarenheter. 3.4 Formålet med felttesting av ISPAS-radaren Formålet med fullskala utprøving av ISPAS Ku-bånd radar under reelle forhold er for å evaluere følsomhet og evne til å detektere og klassifisere olje. Informasjonen forventes å være av stor betydning for kvalifisering av denne nye teknologien. Testingen muliggjør en direkte sammenligning av ny teknologi med en konvensjonell X-bånd radar (Vissim), som også er i drift på plattformen. Siden deteksjonsprinsippet blant annet er avhengig av oljens elektromagnetiske egenskaper er forsøksutslipp med råolje (ikke substitutter) helt nødvendig for å verifisere radarens ytelser. Side 3

7 Figur 3-1 ISPAS-radarene installert på Edvard Grieg Planlagt tidspunkt for gjennomføring av kvalifiseringstestene med olje på sjø omfatter to alternative tidspunkter på året. Første mulighet for gjennomføring er i løpet av september-oktober 2018 alternativt i løpet av perioden april - juni Antatt varighet for forsøkene er en til to dager med mulighet for å forlenge med en ekstra dag. Aktuell dato for gjennomføringen vil være styrt av kriterier for værforhold og observasjon av miljøressurser på lokasjonen. Status for Edvard Grieg-feltet på begge tidspunktene er at produksjonsboringen er avsluttet og boreriggen Rowan Viking er demobilisert og flyttet fra feltet. Side 4

8 For øvrig vil ISPAS AS delta på NOFOs olje på vann øvelse våren 2018, blant annet for å innhente måledata for videreutvikling av algoritmer for deteksjon (alarmfunksjoner). Denne øvelsen kan ikke erstatte planlagte utslipp ved Edvard Grieg. Dette fordi ISPAS-radaren under NOFO-øvelsen er plassert på et bevegelig fartøy med kort vertikal avstand til sjøoverflaten. Side 5

9 4 Forsøksområdet 4.1 Edvard Grieg-feltet Kvalifiseringstestene er planlagt utført på Edvard Grieg-feltet i PL338. Figur 4-1 gir en oversikt over feltets plassering i midtre del av Nordsjøen. Avstanden til øvrige produserende felt i området er om lag 10 km til Ivar Aasen (nord) og 40 km til Grane (nordøst) og 57 km til Sleipner (sørvest). Avstand til nærmeste avstand til land er om lag 160 km (Utsira). Figur 4-1. Oversikt over Edvard Grieg-feltet i PL338. Side 6

10 Havdypet på lokasjonen til Edvard Grieg-feltet er på ca. 109 meter. Strømforholdene domineres av en sørøstlig retning på vannmassene. Strømhastigheten er i størrelsesorden 0,1 0,3 m/s og er tilnærmet konstant gjennom vannsøylen. Vindretningen er relativt jevnt fordelt over nordlig, vestlig til sørøstlig retning. Årlig gjennomsnitt for vindhastigheten ligger på 9 m/s, ref. /1/. Gjennomsnittet for signifikant bølgehøyde (H s ) i september og oktober er henholdsvis 2.1 og 2,7 meter. Gjennomsnitt årlig maksimum for H s i de samme månedene er 5,8 og 7,2 meter. Temperaturen i sjøoverflaten forventes å være i størrelsesorden C. For perioden april til og med juni måned varierer gjennomsnittet for signifikant bølgehøyde (H s ) mellom 2,2 til 1,5 meter. Gjennomsnitt for årlig maksimum i samme periode er fra 5,8 til 4,1 meter. Temperaturen i sjøoverflaten er i størrelsesorden 7 12 C. 4.2 Biologiske ressurser Nedenfor er det gitt en kort oppsummering av biologiske forhold knyttet til Edvard Grieg-feltet. For ytterligere informasjon vises det til Forvaltningsplan for Nordsjøen, ref./2/, Arealrapport Nordsjøen, ref./3/ og konsekvensutredningen for Edvard Grieg (Luno), ref./4/. I området rundt lisensen er det en rekke ulike miljøressurser både av fisk, sjøfugl og marine pattedyr. Særlig verdifulle områder i Nordsjøen er vist i Figur 4-2. Figur 4-2 Særlig verdifulle områder i Nordsjøen Nordsjøen er leveområde for en rekke økologisk og kommersielt viktige fiskebestander. Det er flere viktige fiskeslag i området rundt Edvard Grieg-feltet. Feltet ligger om lag 80 km nord for tobisfeltet Albjørn-Ling og ca. 35 km nord for SVO-området for makrellgyting. Tobis gyter i perioden desember til januar og makrellen gyter i mai-juli. Nordsjøtorsk gyter over større deler av Nordsjøen, inkludert i nærområdet rundt plattformlokasjonen. Gyteperioden for nordsjøtorsken er i perioden januar-april. Side 7

11 Nordsjøen er et viktig beite- og oppholdsområde for en rekke ulike sjøfuglarter. Viktige hekkeområder langs kysten er området ved Karmøy og fra Ytre Sula til Stadlandet. I tillegg er Lista og Jærstrendene viktige områder for kystbundne arter. Store ansamlinger av pelagisk sjøfugl, som alke, alkekonge, lomvi, krykkje og havhest, forekommer tidvis i innenfor nærområdet til Edvard Grieg. Nordsjøen er også et viktig myte- og overvintringsområde for sjøfugl. Nordsjøen er et grunt havområde og dermed et lite egnet oppholdssted for de store hvalartene. De vanligste selartene i Nordsjøen er havert (gråsel) og steinkobbe. Side 8

12 5 Kvalifisering av ISPAS-radaren Det planlegges for gjennomføring av til sammen 5 kvalifiseringsforsøk. Totalt utslippsvolum fra alle forsøkene er begrenset til et volum på inntil 10 m 3 råolje. Avhengig av sjøtilstand og oljens spredningsegenskaper kan det bli behov for å gjenta èn eller flere tester. Forsøkene innledes med det laveste utslippet nærmest Edvard Grieg. Oppnådd resultat evalueres etter hvert forsøk før beslutning om neste utslipp blir tatt. Det vil bli tilstrebet et lavest mulig utslippsvolum. En prosedyre for beslutning om utslipp og mengde vil bli utarbeidet i forkant og benyttet operativt (signert av forsøksleder). Prosedyren innebærer at det på basis av forholdene på stedet og oppnådde måleresultater skal vurderes om det etterfølgende forsøksutslippet skal igangsettes. En oversikt over de planlagte kvalifiseringstestene er vist i Tabell 5-1. Dersom vær og sjøtilstand medfører en uønsket kort levetid på sjøen ber vi om aksept for en dobling av volum for utslipp nr. 2, 3 og 4 begrenset innenfor den totale rammen for utslipp av olje. For at forsøksbetingelsene skal være så like som mulig planlegges det for at kvalifiseringstestene skjer innenfor en begrenset tidsperiode på inntil 2 døgn (med mulighet til forlengelse på inntil et døgn). Værprognoser vil være styrende for valg av dag for gjennomføring. Det legges til grunn at vær og sjøtilstand til enhver tid skal gi god oversikt over oljeutslippenes spredning og forvitring. Det planlegges for utleggingen av olje med hjelp av flyteslange på sjøoverflaten for å oppnå en meter lang «oljestripe» på tvers av vind og strøm retningen. Posisjon velges slik at oljens drivretning sikrer økende avstand fra radarsensorene på Edvard Grieg. Tabell 5-1 Oversikt over planlagt forsøksoppsett for kvalifisering av ISPAS-radaren Forsøk *) Olje til sjø Utslippets avstand fra Edvard Grieg Radarmåling (m 3 ) (km) 1. 0,3 1 km Observert "med-vinds" 2. 1 ***) 3 km " 3. 1 ***) 2 km Observeres initielt på tvers av bølgeretning (90 ) 4. 2 ***) 4-8 km **) Observert "med-vinds" km **) " *) Det er tatt høyde for at en test må utføres på nytt ved mislykket forsøk **) Den aktuelle avstanden for henholdsvis forsøk 4 og 5 vil være avhengig av sjøtilstanden på gjennomføringstidspunktet ***) Ved påvist hurtig fordamping/nedblanding kan volum dobles (tillatelsens ramme på 10m 3 overholdes) Dette er forholdsvis små utslipp av råolje og vi forventer at oljen innen 1-2 døgn vil naturlig brytes ned etter at forsøkene er gjennomført. Dersom naturlig fordamping og nedblanding ikke forløper som forventet vil oljevernressurser på sokkelen bli mobilisert. Det planlegges for bruk av Kystverkets oljevernfartøy OV Utvær som bærer av operatørselskapenes forsøksolje og utslippsarrangement. Utlegging av olje på sjø vil skje med bistand av NOFO-personell. Fartøyet er for øvrig utstyrt med oljevernberedskapsutstyr og fjernmålingsutstyr (OSD og SECurus). Det er ønskelig at flest mulig kan dra nytte av denne testen. Det er dialog med CIRFA (Centre for Integrated Remote sensing and Forecasting for Arctic operations) om flere satellittbilder og Meterologisk Institutt i forbindelse med utvikling av drivbaneberegninger. Side 9

13 6 Testolje Det er vurdert flere oljetyper for kvalifiseringstestene, som henholdsvis animalske og vegetabilske oljer og ulike mineraloljer. Av hensyn til å unngå mulige feilkilder knyttet til iboende egenskaper for ulike oljetyper, som viskositet og elektriske egenskaper, vurderes det beste alternativet for testene å være råolje. Kvalifiseringsforsøkene planlegges gjennomført med Oseberg Blend olje. Bakgrunnen for dette valget er at dette er en olje som forventes å være tilgjengelig på overflaten for målinger over en viss tid, samtidig med at den relativt raskt vil blande seg ned i vannmassene. Det er også avgjørende for valget at det er en olje som er enkel å få tak i. Oljen kan tappes fra lagertanker på Sture og man unngår dermed både tekniske og sikkerhetsmessige krevende operasjoner offshore. Oseberg Blend er tidligere benyttet av NOFO og er også en olje som vil benyttes på årets olje-på-vann øvelse i NOFO regi (OPV). Under årets OPV vil det også bli sluppet ut en marin gassolje. Basert på erfaringene ISPAS opparbeider under OPV kan det vurderes å alternativt benytte en marin gassolje eller eventuelt en annen råolje. Dersom vi ser det formålstjenlig å skifte testolje vil dette gjøres i dialog med Miljødirektoratet. Oseberg Blend er en parafinsk råolje med relativt lavt voksinnhold. Oljen har et relativt høyt innhold av lettflyktige komponenter som vil dampe raskt av i en utslippssituasjon på sjøen. Tidlig i forvitringsforløpet vil Oseberg ha et langsomt vannopptak. Etterhvert som oljen damper av vil vannopptaket tilta og maksimalt vannopptak vil ligge på rundt 80%. Massebalansen for Oseberg blend er vist i figur 6-1. Figuren viser hvor mye som er forventet fordampet og nedblandet i vannmassene, samt hvor mye som forventes å være på overflaten ved gitte tidspunkt og ved forskjellige vindforhold. Ved en vindstyrke på 5 m/s forventes 60 % av oljen å være igjen på overflaten etter et døgn, mens ved 10 m/s forventes at 28% av oljen er igjen på overflaten og ved en vindstyrke på 15 m/s kun 2%. Side 10

14 Figur 6-1 Massebalanse for Oseberg Blend ved 15 C og ved vindstyrker på henholdsvis 5 m/s, 10 m/s og 15 m/s, ref. SINTEFS Oil Weathering Model. Oseberg Blend har potensiale for bruk av dispergeringsmidler. Tidsvindu for bruk av dispergeringsmiddel er vist i figur 6-2. Ved temperatur og vindforhold som det planlegges for under forsøkene forventes oljen å være dispergerbar i flere dager. Side 11

15 Figur 6-2 Predikert viskositet ved 5 C og 15 C plottet sammen med satte grenser for bruk av kjemisk dispergeringsmidler, ref. /8/. Side 12

16 7 Overvåkning og bekjempelse Hensikten med forsøkene er å gjennomføre kvalifisering og verifisering av ISPAS-radaren. I tilknytning til forsøkene vil oljens utbredelse og drivretning overvåkes over tid ved hjelp av fjernmålingssystem for vurdering av behovet for eventuell bekjempelse og dokumentasjon av forsøkene. Ressurser som planlegges benyttet for overvåking under testene omfatter: AIS-bøyer Visuell overvåkning fra plattformen OSD-radarer på Edvard Grieg Oljedetekterende systemer på OV Utvær (Rutter OSD integrert med Aptomar SECurus) Satellittovervåkning KSAT, via NOFO Transporthelikopter, om tilgjengelig Avhengig av tilgjengelighet vil Kystverkets overvåkningsfly LN-KYV bli benyttet for overvåkning. Respons fra de ulike systemene vil bli registrert for sammenligning og erfaringsoverføring. Det vil i samarbeid med fagekspertise bli utarbeidet kriterier for oppstart og gjennomføring med hensyn til miljøressurser i området. Dette er forholdsvis små utslipp av råolje og det forventes at oljen forvitrer raskt etter påføring, primært ved fordampning til atmosfæren og nedblanding i vannsøylen. Dersom naturlig fordamping og nedblanding ikke forløper som forventet vil oljevernressurser på sokkelen kunne bli mobilisert. Det kan da være aktuelt både med mekanisk oppsamling, aktiv mekanisk og kjemisk dispergering. Det søkes derfor om mulig bruk av inntil 500 liter Dasic Slickgone NS ved behov. Produktet vil eventuelt benyttes for å fjerne oljeflaket fra havoverflaten gjennom NOFOs ordinære beredskapskapasitet (områdeberedskapsfartøy). Det planlegges for bruk av Kystverkets fartøy OV Utvær for utlegging av olje. Fartøyet er for øvrig utstyrt med oljevernberedskapsutstyr som kan tas i bruk. 8 Miljøvurderinger Miljøvurderingene knyttet til gjennomføring av kvalifiseringstestene er utført som en relativ sammenlikning til resultatene i miljørisikoanalysen for Edvard Grieg, som viser at sjøfugl i åpent hav er dimensjonerende for risikonivået ved akuttutslipp av olje fra Edvard Grieg-feltet, ref./5/. Det er valgt å gjennomføre kvalifiseringstestene av radaren i en periode av året med lavest tetthet av sjøfugl rundt Edvard Grieg-feltet. Figur 8-1 og 8-2 viser representativ sårbarhet for akutt oljeforurensning av sjøfugl ved Edvard Grieg-feltet i månedene april-juni og september-oktober. Periodene er illustrert med eksempelkart for henholdsvis mai og september måned. Det vil bli implementert tiltak for observasjon av sjøfugl. Side 13

17 Det fremgår at i perioden april-juni er korteste avstand fra Edvard Grieg til sjøfuglområder med moderat/middels sårbarhet er 46 km i vestlig retning. Figur 8-1 Miljøsårbarhet for akutt oljeforurensning av sjøfugl ved Edvard Grieg-feltet Side 14

18 I perioden september-oktober er korteste avstand fra Edvard Grieg til sjøfuglområder med moderat/middels sårbarhet om lag 50 i nordøstlig retning. Med hensyn til effekter av akutt oljeforurensning er fisk og yngel mer robust enn tidlige livsstadier som fiskeegg og larver, ref./6/. Konfliktpotensialet ved oljeforurensning vurderes ofte som størst for fiskearter som gyter i eller har betydelige andeler egg og larver innen et avgrenset geografisk område. Artene tobis, øyepål, nordsjøtorsk, nordsjøhyse, makrell, nordsjøsei, hvitting og nordsjøsild gyter i Nordsjøen. Ingen av disse artene gyter konsentrert innen områder som overlapper med influensområdene fra modellerte akutt utslipp (utblåsning) på Edvard Grieg-feltet. Ved gjennomføring av testene i vårmånedene er det ikke forventet høy konsentrasjon av fiskeegg eller larver i havoverflaten. En gjennomføringen av testene i perioden september- oktober er utenfor de kjente gyteperiodene. Med utgangspunkt i utslippets omfang og kontrollerte testbetingelser vurderes mulig miljøskade som ubetydelig med tanke på eventuelle gyteprodukter. Figur 8-2 viser sporingsdata for fiskeriaktivitet med nærhet til Edvard Grieg i andre og tredje kvartal Fiskeriaktiviteten rundt Edvard Grieg-plattformen er lav sammenliknet med andre områder av Nordsjøen, eksempelvis områdene langs Norskerenna (rødt felt). På forespørsel om dagens fiskeriaktivitet uttaler Fiskeridirektoratet at det i området ved Edvard Grieg kan forventes helårlig trålfiske etter konsum- og industrifisk, ref/9/. I tillegg foregår ringnotfiske etter nordsjøsild i perioden mai august med intensiv aktivitet fra 15.mai til ut juli måned. Videre gjennomføres ringnotfiske etter makrell i september og oktober, samt at det i perioder kan foregå fiske etter hestmakrell i oktober til november. Det aktuelle området for ringnotfisket er avhengig av hvor fisken til enhver tid befinner seg i Nordsjøområdet. Erfaringen siden oppstart av Edvard Grieg-plattformen i 2015 er at området så langt ikke bli benyttet av den nevnte fiskeriflåten. Plattformen har fram til nå ikke registrert fiskeriaktivitet i området, hvilket også fremgår av figur 8-2. Det vurderes at gjennomføring av testene innebærer et lavt potensiale for konflikt med fiskeriene. Figur 8-2 Fiskeriaktivitet i andre og tredje kvartal 2014, Fiskeridirektoratet 2015 Mulige miljøeffekter knyttet til sjøpattedyr, som følge av kvalifiseringstestene ved Edvard Grieg, er vurdert til usannsynlig på grunn av at områder med moderat sårbarhet er lokalisert nær kysten ved begge de alternative testperiodene. Side 15

19 I miljørisikoanalysen for Edvard Grieg ble det modellert mulige tapsandeler av torskeegg og larver i vannsøylen som følge av akutt oljeutslipp. Modelleringen viste imidlertid ingen sannsynlighet for tapsandeler > 0,5 % av totalt gyteprodukt og utenfor kvantifiserbare effekter på fisk. For utslippet av de begrensede oljevolumene i kvalifiseringstesten vurderes potensiell tapsandel som ubetydelig. Det er gjennomført en detaljert vurdering av planlegging og bruk av dispergeringsmiddel ved et eventuelt akuttutslipp av olje under utbygging og drift av Edvard Grieg-feltet. Modelleringen av vannsøylekonsentrasjoner av olje etter kjemisk dispergering gitt akutt utslipp med innsats av 5 systemer med dispergeringsmiddel viser et influensområde på inntil fire km ruter i vannsøylen med en THC-konsentrasjon over 100 ppb, ref. /7/. THC konsentrasjoner 100 ppb er ansett som nedre grense for effekter på fiskeegg/larver. De modellerte vannsøylekonsentrasjonene ble vurdert til lav effekt på fiskeegg og larver innenfor et svært begrenset område. Ved kjemisk dispergering i åpne farvann skjer det en rask fortynning av den dispergerte oljen i de øverste meterne. Dette er godt dokumentert gjennom feltforsøk og spredningsstudier. Begrenset bruk av kjemisk dispergering inngår i planleggingen av kvalifiseringstestene som et mulig tiltak for å hindre oljen å nå områder med sjøfugl og viktige lokaliteter langs kysten som ligger i oljens drivbane. Eventuell bruk baseres på en avveining av konfliktpotensialet mellom olje og kunnskap/observasjoner vedrørende miljøressurser i området. Vår konklusjonen er at det er lav sannsynlighet for effekter på miljøressursene i influensområdet som følge av begrenset utslipp av olje for gjennomføring av kvalifiseringsprogrammet. Forutsetningen er at det gjennomføres overvåking med hensyn til sjøfugl fra start til slutt i hvert enkelt forsøk. Side 16

20 9 Ressurser ved gjennomføring av testene Ressurser som planlegges benyttet for overvåking under testene omfatter: Ressurs: OSD-radarer på Edvard Grieg OV Utvær (SECurus) LNASs beredskapsorganisasjon ISPAS-personell Statoil operasjon Transporthelikopter SAR helikopter Kystverkets overvåkningsfly LN-KyV via NOFO Satelittovervåking KSAT mobilisering va NOFO Invitasjon til tredjepart Formål: Test av radarsystemet/overvåking og dokumentasjon Overvåking/dokumentasjon og opplæring av mannskap Øvelse Datainnsamling og dokumentasjon Datainnsamling og dokumentasjon Overvåking/Øvelse Overvåking/Øvelse Overvåking/datainnsamling og dokumentasjon Overvåking/datainnsamling og dokumentasjon For øving/opplæring i bruk av nytt utstyr Det vil bli utarbeidet operasjonelle kriterier for gjennomføring av kvalifiseringstestene. Side 17

21 10 Referanser Nr. Referanse /1/ Meteorologisk institutt, Metocean report for PL338 Production Unit METIN-RA- 0001, /2/ Miljøverndepartementet, Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Nordsjøen og Skagerak (forvaltningsplan). Meld. St. 37 ( ) /3/ HI&DN, Faglig grunnlag for en forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak: Arealrapport. Rapport fra faggruppen for Nordsjøen til styringsgruppen for helhetlig forvaltning av norske havområder. TA- 2681/2010., /4/ Lundin Norway AS, PL338 Plan for utbygging, anlegg og drift av Luno. Del 2 Konsekvensutredning /5/ DNV, Miljørisikoanalyse for utbygging av Edvard Grieg-feltet i PL338 i Nordsjøen. Lundin Dok.nr.: 23380E-DNVAS-000-S-CA Rapportnr , /6/ SFT&DN, Beredskap mot akutt forurensning. Modell for prioritering av miljøressurser ved akutte oljeutslipp langs kysten , /7/ DNV, 2012 DNV notat. Dispergeringsvurderinger Edvard Grieg (PL338) /8/ SINTEF, New Oseberg blend egenskaper og forvitring på sjøen relatert til beredskap, Rapport nr. STF80MK F06331, /9/ Epost fra K. Grundvig, Fiskeridirektoratet datert Vedlegg Sikkerhetsdatablad for: Oseberg blend råolje Dispergeringsmiddel Dasic NS Side 18