Søknad om konsesjon for erverv av ideell andel 9/15 av Røteigen, gnr 40 bnr 9 i Trysil kommune og gnr 6 bnr 132 i Engerdal kommune

Transkript

1 Trysil kommune Saksframlegg Dato: Referanse: 4150/2018 Arkiv: 40/9 Vår saksbehandler: Olav Kornstad Søknad om konsesjon for erverv av ideell andel 9/15 av Røteigen, gnr 40 bnr 9 i Trysil kommune og gnr 6 bnr 132 i Engerdal kommune Saksnr Utvalg Møtedato Hovedutvalg for forvaltning og teknisk drift Saksdokumenter vedlagt: 1 Gårdskart Røteigen 2 Jordskiftekart Røteigen Øvrige saksdokumenter: ; Søknad om konsesjon ; Melding fra Trysil kommune til søker om feil og mangler i søknad om konsesjon ; Komplettering av søknad om konsesjon fra søker ; Melding fra Trysil kommune til søker om mangler i søknaden om konsesjon ; Klage på kommunens vedtak i søknad om konsesjon ; Oversendelse av søknad for høring fra Trysil kommune til Engerdal kommune ; Uttalelse til søknad om konsesjon fra Engerdal kommune Rådmannens innstilling: Trysil kommune viser til søknad fra Leif Einar Bae Mysen og Brit Ingvil Dolve Mysen, Tidemanns gate 42, 0260 Oslo, om konsesjon for erverv av ideell andel 9/15 av gnr 40 bnr 9 Røteigen i Trysil kommune. Som følge av jordskiftesak nr RFA-JTYN RØTEIGEN gjelder denne saken også konsesjon for erverv av gnr 6 bnr 132 i Engerdal kommune samt ideelle andeler i jordsameiene gnr 67 bnr 75 i Trysil og gnr 6 bnr 133 i Engerdal fordi gnr 40 bnr 9 eier en ideell halvpart i disse sameiene. I medhold av konsesjonsloven av 28. november 2003 innvilger Trysil kommune søknaden om konsesjon. Det stilles følgende vilkår: Konsesjonseiendommen skal legges til søkers eiendom og søker skal drive konsesjonseiendommen på en landbruksmessig forsvarlig måte. Trysil kommune Jan Sævig rådmann (Dokumentet er elektronisk godkjent og er derfor uten signatur.)

2 Saksutredning Søknaden I søknad datert søker Leif Einar Bae Mysen og Brit Ingvil Dolve Mysen, Tidemanns gate 42, 0260 Oslo, om konsesjon for erverv av 9/15 av Røteigen i Trysil kommune, i søknaden angitt som gnr 40 bnr 8. Søknaden er oversendt fra advokat Jonny Holen, Elverum i brev datert Som overdragere er angitt Knut Ivar Sætre, Gamle Trysilveg 402, og Oddmund Nyhuus, Trysilvegen 4771, 2429 Tørberget. Knut Ivar Sætre overdrar en andel på 7/15 og Oddmund Nyhuus en andel på 2/15 i eiendommen. Søkerne er eier av de resterende 6/15 i eiendommen fra før, slik at de etter ervervet vil være eneeier av eiendommen. Som vedlegg til søknaden fulgte kopi av kjøpsavtale mellom partene samt følgebrev fra advokat Jonny Holen, Elverum. I følgebrevet opplyses følgende: Vedlagt oversendes to søknader om konsesjon fra ektefellene Britt Ingvil Dolve Mysen og Leif Einar Bae Mysen. Det vedlegges også kopi av avtale inngått mellom overdragerne og erververne. Slik det fremgår erverver ektefellene Mysen ved den inngåtte avtalen de resterende 9/15-deler av eiendommen idet de allerede er eiere av 6/15-deler. Dersom det ønskes nærmere opplysninger står jeg til tjeneste. Det fulgte ikke kart, takst/verdivurdering eller salgsoppgave med søknaden. I tillegg er det flere punkter i søknadsskjemaet som ikke var fylt ut. Den omsøkte eiendommen en rein skog og fjelleiendom. Den ligger på østsida av Engeren, på begge sider av kommunegrensa Trysil Engerdal, men størstedelen av arealet ligger i Trysil. Kjøpesummen for eiendommen er oppgitt til kr Arealet er oppgitt til daa, hvorav er produktiv skog. I punkt 10 i søknaden skal det gis informasjon fra skogbruksplan (Hvis skogbruksplan foreligger, oppgi fordeling på hogstklasse I-V, bonitet og balansekvantum for produktiv skog). Dette punktet var ikke fylt ut. Punkt 11, bebyggelse på eiendommen, var ikke fylt ut. Det antas at det innebærer at det ikke er bebyggelse på eiendommen. Punkt 12 i søknaden heter Rettigheter som ligger til eiendommen eller som er avtalt i forbindelse med overdragelsen. Dette punktet var ikke fylt ut. I punkt 13 er det oppgitt at søker er eier av «andeler i gnr 40 bnr 9 m.fl.» i Trysil. Søker er også eier av en større landbrukseiendom i Trysil, gnr 64 bnr 1 Grøndalen søndre m. fl. Dette var ikke oppgitt i søknaden I punkt 14 er det angitt at søker også er eier av eiendom i andre kommuner. Hvilke er ikke oppgitt. I punkt 15 i søknadsskjemaet skal det beskrives hvordan eiendommen brukes i dag. I punkt 16 skal erverver angi sine planer for bruk av eiendommen. Dette er et sentralt punkt når søknaden skal vurderes. Ingen av disse punktene er fylt ut. Ved erverv av tilleggsjord skal søker oppgi gnr og bnr på den eiendommen han/hun eier fra før. Dette punktet var ikke fylt ut. Under punktet søkers kvalifikasjoner er det angitt «Praktisk erfaring fra landbruk».

3 Søkerne har ikke kryssa av for om de vil bosette seg på den omsøkte eiendommen innen ett år og selv bebo og drive den i minst 5 år i sammenheng. Selgerne er eiere av egne landbrukseiendommer i tillegg til andelene i Røteigen. De søkte derfor om fradeling av sine andeler i Røteigen i henhold til 12 i jordlova. I vedtak godkjente Trysil kommune søknad om fradeling av selgernes sameieandeler i Røteigen fra deres øvrige landbrukseiendommer. Godkjenninga av søknaden om deling var en forutsetning for den påfølgende konsesjonssøknaden. Det ble fatta følgende vedtak: Trysil kommune viser til søknad fra Røteigens eiere ved advokat Johnny Holen om fradeling av alle eiernes ideelle andeler i gnr 40 bnr 9 Røteigen, med formål oppløsning av sameiet og videresalg av eiendommen som tilleggsareal. Trysil kommune godkjenner fradelinga som omsøkt. Det settes som vilkår at eiendommen selges i rasjonaliseringsformål til skogeier som er bosatt i Trysil og til en pris som landbruksmyndighetene kan godkjenne. Vedtaket begrunnes med at det er knytta samfunnsinteresser til rasjonalisering av eiendomsstrukturen ved at sameiet i den omsøkte teigen opphører og eiendommen selges som tilleggsareal til en lokal skogeier. Vedtaket er gjort med hjemmel i 12 i jordlova. Delingssamtykket faller bort dersom deling ikke er rekvirert innen 3 år fra vedtaksdato. Som vedlegg til søknaden fulgte kopi av kjøpekontrakt. Her er kriteriene for handelen mellom partene nærmere beskrevet. Jordskifte Det er gjennomført en jordskiftesak som har avklart ulike rettsforhold for den omsøkte eiendommen gnr 40 bnr 9 Røteigen. Saken gjelder eiendommens sørgrense mot gnr 67 bnr 28 Gråsnesteigen, eiendommens tidligere umatrikulerte arealer i Engerdal kommune samt arealene øst for Litlrøsjøen. Jordskiftesaken har saksnummer RFA-JTYN RØTEIGEN. I brev fra Nord-Østerdal Jordskifterett til Trysil kommune datert blir det orientert om at saken nå er avslutta og rettskraftig. Saken ble tinglyst Videre bes det om at grensene som er merka og målt av jordskifteretten blir ført i matrikkelen. Gårdskart over den omsøkte eiendommen følger som eget vedlegg. Det som i kartet er vist som den midterste teigen er i realiteten to eiendommer. Den nordre delen er gnr 40 bnr 9 Røteigen, mens den søndre delen tilhører naboeiendommen i sør, gnr 67 bnr 28 Gråsnesteigen. Manglende oppmerking av grensa har vært årsaken til at den ikke er vist i gårdskartet. Grensa mellom gnr 40 bnr 9 og gnr 67 bnr 28 er derfor påtegna med blå strek på det vedlagte kartet. Jordskiftesaken har avklart status for eiendommens arealer i Engerdal kommune, slik at disse nå er matrikulert og tildelt egne gnr og bnr, henholdsvis gnr 6 bnr 132 og gnr 6 bnr 133. Videre har jordskiftesaken avklart eierforholda for gnr 67 bnr 75 i Trysil og gnr 6 bnr 133 i Engerdal. Disse eiendommene er jordsameie. Det innebærer at de eies med en halvdel hver av gnr 40 bnr 9 og gnr 67 bnr 28. Av denne grunn hører disse sameieandelene også med til det arealet som det søkes om konsesjon på. Gnr 67 bnr 75 og gnr 6 bnr 133 har et samla areal på daa, hvorav daa ligger i Trysil. Nord-Østerdal Jordskifterett har utarbeida Jordskiftekart over Røteigen. Kartet viser de fastsatte grensene med gårds- og bruksnummer. Kartet følger vedlagt. Jordskiftet berører ikke den vestlige delen av Røteigen. Derfor vises ikke denne delen av eiendommen på jordskiftekartet. Omsøkt eiendom Gnr 40 bnr 9 Røteigen er en rein skog og fjelleiendom. Størstedelen av arealet (56 %) er uproduktiv skog, myr og fjell. Samla areal er daa, hvorav daa er produktiv skog.

4 Den produktive skogen ligger vest på eiendommen, i Trysil. Den østlige delen av eiendommen er fjellskog, myr og fjell. Det er ikke jordbruksareal på eiendommen. Den produktive skogen kan deles i to driftsområder. Den vestre delen, lia opp fra Engeren, er bratt. Ved drift her må det graves tett med driftsveger eller brukes kabelkran. Mellom Røhammaren og Vestre Hergjotåsen krysser vegen til Viksætra og Lundsætra eiendommen, og gir atkomst til den østlige skogen på eiendommen. Her er det enklere driftsforhold. Skogen her er høytliggende vernskog, beliggenhet fra 700 m.o.h. og høyere. Vernskog innebærer at det er meldeplikt før hogst og restriksjoner på flatestørrelse og strengere krav til foryngelse etter hogst. Den østre og arealmessig største delen av eiendommen er uproduktiv skog, myr og fjell. En viktig del av den økonomiske verdien av eiendommen blir derfor mulighetene for jakt. Hele eiendommens areal er tellende som arealgrunnlag for kvote til elgjakt. Det foreligger skogbruksplan for den vestligste delen av eiendommen, fra Engeren til Vestre Hergjotåsen. Dermed dekker denne planen den økonomisk drivbare skogen på eiendommen. Planen er utarbeida av Mjøsen Skog i I området som planen dekker er det et produktivt skogareal på daa. Planen angir svake boniteter, hele 94 % lav bonitet, resten middels. Eiendommen domineres av hogstmoden skog. Planen angir følgende hogstklassefordeling: Hogstklasse Dekar % 1 Ikke forynget areal Foryngelser Yngre produksjonsskog Eldre produksjonsskog Hogstmoden skog Den hogstmodne skogen ligger i hovedsak i den bratte lia opp fra Engeren og i vernskogen i lia opp mot Vestre Hergjotåsen. Dette vil være tungdrevne områder med høye driftskostnader. Gran er hovedtreslag med 67 % av kubikkmassen, mens 29 % er furu og 4 % er lauv. Stående kubikkmasse er m 3 eller i gjennomsnitt 4,7 m 3 pr daa. Brutto tilvekst er beregna til 208 m 3 pr år eller 0,1 m 3 pr daa og år. I henhold til skogfondsregistret har det vært ei avvirking på eiendommen siden I ble det avvirka m³. Det er ikke registrert avvirking på eiendommen etter at skogbruksplanen ble utarbeida. Det er ikke foretatt investeringer i skogkultur etter Det innebærer at det ikke er utført planting eller markbereding etter avvirkinga i Innestående midler på skogfond for eiendommen er kr Ved salg av eiendommen vil disse midlene bli overført til kjøpers skogfondskonto. Kjøpers eiendom Som nevnt foran er søker eier av landbrukseiendommen gnr 64 bnr 1 Grøndalen søndre mfl. I følge gårdskart er dette en landbrukseiendom på daa fordelt på sju teiger med beliggenhet fra Plassen til Sennsjøen. Jordbruksarealet er 46 daa og daa er produktiv skog. Resten er uproduktive arealer. Mysen kjøpte eiendommen i De har foretatt store utbedringer og investeringer i bygningsmassen på eiendommen. Etter at de kjøpte eiendommen er det avvirka om lag m³. Det er ikke utført noe skogkultur etter disse avvirkingene. Det innebærer at det ikke er utført planting eller markbereding. Jordbruksarealet på eiendommen er ikke i drift. Korrespondanse i saken Ved mottak av søknaden ble det oppdaga at både søknaden og kjøpekontrakten var påført feil bruksnummer (bnr 8 i stedet for bnr 9) I tillegg var søknaden svært ufullstendig utfylt. I brev til søkers advokat Jonny Holen datert ble søknaden derfor returnert, med anmodning om korreksjon av feil og utfylling av alle punktene i søknaden som mangla. I tillegg ble det orientert om en pågående jordskiftesak for eiendommen. Denne saken får konsekvenser for behandlinga av søknaden fordi eiendommen har arealer i både Trysil og i Engerdal.

5 I brev fra adv. Holen datert returneres søknaden med riktig bruksnummer på den omsøkte eiendommen. I tillegg kommenteres de konsekvensene jordskiftesaken får for behandlinga av konsesjonssaken. Når det gjelder manglende utfylling av søknaden kommenteres at det omsøkte ervervet har sammenheng med at søker er deleier i eiendommen fra før. Ut over dette gis ikke noe tilbakemelding på den manglende utfyllinga av søknaden. Det som spesielt bemerkes her er manglende svar på hva som er erververs planer for bruk av eiendommen, utover det å eie eiendommen. I nytt brev fra Trysil kommune datert ble det konstatert at det ikke er mottatt noe tilfredsstillende svar på den manglende utfyllinga av flere av punktene i søknaden. Videre ble det vist til at det ble knytta vilkår til fradelinga av selgernes andeler i Røteigen, jfr vedtaket over. Vilkåret må ses på bakgrunn av at det var søkt om å dele fra sameieandelene til alle de tre andelseierne, inkludert Mysen. Det er begjært tvangssalg av kjøpers landbrukseiendom gnr 64 bnr 1 m.fl. I brev datert gir Sør- Østerdal Tingrett Eiendomsmegler 1 Hedmark Eiendom AS i oppdrag å være medhjelper ved gjennomføring av tvangssalget. Før det kan foretas salg av en konsesjonspliktig landbrukseiendom må det fastsettes en høyeste lovlig pris for eiendommen i henhold til konsesjonslovas regler. I brev fra Fylkesmannen i Hedmark datert er det gitt en avklaring på dette spørsmålet, slik at tvangssalget kan gjennomføres. Trysil kommune ble i november 2017 informert om at gnr 68 bnr 22 Gjerflofossteigen i Søre Trysil er solgt. Dette er en skogteig på litt under daa. Teigen er en del av driftsenheten under gnr 64 bnr 1. Det er ikke gitt delingstillatelse etter jordlova til salg av denne teigen, og det er ikke mottatt noen søknad om dette. En eventuell søknad om konsesjon fra kjøper vil ikke kunne behandles før delingsspørsmålet er avklart. Eier av gnr 64 bnr 1 m.fl. er informert om at det er de som eventuelt må fremme en søknad om deling av driftsenhet etter jordlova. Det som er beskrevet foran innebærer at det pågår både kjøp og salg av areal til søkers landbrukseiendom samtidig med at det er begjært tvangssalg av denne. Dette gir ikke mindre grunn til å stille spørsmål ved erververs planer for bruk av eiendommen gnr 40 bnr 9 Røteigen. Det ble derfor informert om at Trysil kommune ville avvente behandling av søknaden om konsesjon for erverv av andeler i Røteigen til de nevnte forholda var avklart. I tilbakemelding fra adv. Holen datert påklages Trysil kommunes vedtak til Fylkesmannen. På dette tidspunkt hadde imidlertid ikke Trysil kommune fatta noe vedtak i saken. Det kommunen derimot gjennom lengre tid hadde forsøkt, var å bringe klarhet i de mange forhold som er relatert til den aktuelle søknaden om konsesjon, slik at konsesjonssaken kunne bli tilstrekkelig opplyst før den ble lagt fram til behandling, jf. forvaltningslovas regler om dette. I adv. Holens brev pekes det på at eiendommen Røteigen lenge har vært forøkt solgt til andre skogeiere med lokal tilknytning uten at det har gitt det ønskete resultat. Dette kan ha sammenheng med pris. Kjøpesummen er avtalt til 3,6 mill. kr for 9/15 av eiendommen. Det tilsvarer en kjøpesum på 6 mill. kr for hele eiendommen. Eiendommen ligger i et LNFR-område og kan derfor brukes til landbruk, det vil i praksis si skogbruk og utmarksnæring. Dette vil ikke på noen måte kunne forrente en slik kjøpesum, selv om en snauhogger hele eiendommen med en gang. Den høye prisen kan være en mulig forklaring på at det ikke er andre kjøpere, siden skogeiere som kjøper tilleggsareal normalt forutsetter en pris som gjør at kjøpet skal være lønnsomt. Adv. Holen peker i sitt brev videre på at han allerede orienterte Trysil kommune om at de forhold som ligger til grunn for at det er krevet tvangssalg på det nærmeste er løst. Den bekrefta Eiendomsmegler 1 Hedmark Eiendom AS pr telefon at Sør-Østerdal Tingrett ikke har trukket tilbake oppdraget med å være medhjelper ved gjennomføring av tvangssalget. Det innebærer at prosessen mot tvangssalg går sin gang. Siden deler av den omsøkte eiendommens areal ligger i Engerdal ble saken oversendt Engerdal kommune til uttalelse i brev datert

6 I brev datert gir Engerdal kommune sin uttalelse til saken. Engerdal kommune er positiv til at sameiet i eiendommen oppheves. De skriver videre at det er vanskelig å gjøre en god vurdering av om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet: Det ligger store utmarksressurser til eiendommen, og det å eie eiendom medfører ikke bare rettigheter, men også forpliktelser. Spesielt gjelder dette for landbrukseiendommer. I søknaden står det ikke noe om erververnes planer for bruk av eiendommen. Det fremkommer i tilleggsnotat fra søkers advokat til Trysil kommune at eiendommen ønskes og drives som tidligere, med ordinært skogbruk og utmarksnæring i form av jakt og fiske. Dette indikerer at det ikke vil føre til store endringer for kulturlandskapet og den helhetlige ressursforvaltningen. Når det gjelder kjøpesum kommenteres det at det på generelt grunnlag er viktig at avtalt pris harmonerer med konsesjonseiendommens driftsgrunnlag og planlagt driftsopplegg. Høringsuttalelsen avsluttes med følgende konklusjon: Engerdal kommune har etter en samlet vurdering ingen innvendinger til at kjøperne Leif Einar Bae Mysen og Britt Ingvil Dolve Mysen gis konsesjon for erverv av andeler i Gnr 40 bnr 9, fordi dette gir en god bruksrasjonalisering av eiendommen. Men vil påpeke at det er viktig å få klarhet rundt situasjonen av tvangssalget og bosettingshensynet. Det er foran referert en omfattende korrespondanse i forbindelse med behandlinga av denne søknaden om konsesjon. Dette er dels gjort for å vise hvorfor det har tatt så lang tid å få saken klar til behandling, dels for å vise at saken er kompleks med mange uavklarte momenter og forhold som griper inn i hverandre. Planstatus Den omsøkte eiendommen ligger i LNFR-område i kommuneplanenes arealdel. Nabovarsel Landbruksmyndighetene skal i visse tilfelle varsle de jordsøkerne som man etter en landbruksfaglig vurdering mener kan ha nytte av den eiendom som saken gjelder. Dette er spesielt aktuelt når det ligger an til avslag i konsesjonssaken fordi eiendommen bør brukes til tilleggsjord av andre enn konsesjonssøker. Denne saken gjelder oppkjøp av andeler i et sameie for å avvikle sameiet i eiendommen. På bakgrunn av dette er det ikke sendt nabovarsel i saken. Behandling av søknaden om konsesjon før spørsmålet om tvangssalg er avklart Ved kjøp av tilleggsareal er informasjon om den landbrukseiendommen kjøper har fra før et av de forhold som skal belyses. Det er begjært tvangssalg av kjøpers landbrukseiendom, og denne saken ikke er avslutta. Derfor er det knytta usikkerhet til hva som vil bli status for den landbrukseiendommen som kjøper er eier av fra før. Den omsøkte eiendommen gnr 40 bnr 9 Røteigen er en større landbrukseiendom, jfr. eiendommens totalareal på daa og produktive skogareal på daa. Med det omsøkte ervervet vil sameiet i eiendommen bli oppløst. Det er i seg sjøl en betydelig rasjonalisering som vil være viktig uavhengig av utfallet av saken om tvangssalg. Søknaden om konsesjon gjelder isolert sett bare gnr 40 bnr 9. Også for selgerne vil det være av betydning å få avklart konsesjonssaken. En finner derfor at det er grunnlag for å fremme søknaden om konsesjon til behandling sjøl om spørsmålet om tvangssalg ikke er avklart i det denne saken skrives. Konsesjonsloven Konsesjonslovens formål er gitt i 1:

7 Loven har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet, bl.a. for å tilgodese: 1. framtidige generasjoners behov. 2. landbruksnæringen. 3. behovet for utbyggingsgrunn 4. hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser 5. hensynet til bosettinga Konsesjonsvurdering Kapittel 4 angir forhold av betydning for om konsesjon skal gis. 9 første ledd angir forhold det skal legges særlig vekt på for eiendommer som skal nyttes til landbruksformål: 1. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettinga i området, 2. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning, 3. om erverver anses skikket til å drive eiendommen, 4. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet 9 andre ledd omhandler sameier: Konsesjon skal i alminnelighet ikke gis dersom det ved ervervet oppstår sameie i eiendommen, eller antallet sameiere økes. I 9 tredje ledd omhandler selskapsform. Her heter det at Det kan gis konsesjon til selskaper med begrenset ansvar. Det skal legges vekt på hensynet til dem som har yrket sitt i landbruket. Reglene om priskontroll er endra. De er fjerna fra 9 og tatt inn i en ny 9a (priskontroll ved erverv av landbrukseiendom): Ved avgjørelse av en søknad om konsesjon på erverv av bebygd eiendom med mer enn 35 dekar fulldyrka og overflatedyrka jord som skal nyttes til landbruksformål, skal det i tillegg til momentene som er nevnt i 9, legges særlig vekt på om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling. En slik vurdering av prisen skal også gjennomføres ved erverv av ubebygd eiendom som skal nyttes til landbruksformål, med mindre eiendommen er en ren skogeiendom. [Departementet kan gi forskrift om at prisvurderingen etter første ledd skal unnlates ved erverv av bebygd eiendom med et brukbart bolighus, dersom den avtalte prisen ikke overstiger en fastsatt beløpsgrense.] Dette innebærer at det nå ikke skal være priskontroll for reine skogeiendommer. Virkningsdatoen for de nye reglene er satt til , slik at saker som det ikke er fatta vedtak i innen denne dato skal behandles etter de nye reglene. 11 omhandler muligheten for å sette vilkår: Konsesjon etter loven kan gis på slike vilkår som i hvert enkelt tilfelle finnes påkrevd av hensyn til de formål loven skal fremme. Det kan lempes på vilkårene etter søknad. Kongen skal ut fra hensynet til bosetting, helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskap ta stilling til om det er påkrevd å stille vilkår om boplikt, og om boplikten skal være personlig for eier. Landbruksdepartementets rundskriv M-2/2009 gir en nærmere omtale av konsesjonslova og hvordan reglene her skal forstås. Fra punkt siteres: Konsesjonsloven 9 har regler for hva det skal legges vekt på ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål. Opplistingen av momenter som

8 skal vektlegges er ikke uttømmende. Det kan også legges vekt på andre momenter når de er relevante i forhold til konsesjonslovens formål. Uttrykket særlig vekt viser også at det kan trekkes inn andre hensyn enn dem som er dirkete nevnt i bestemmelsen, herunder bl.a. hensyn til annen lovgiving, rikspolitiske retningslinjer, eller andre hensyn som ikke er formalisert. Lovens formål angir rammene for de hensyn som er relevante. Konsesjonsvurderinga vil bli splitta opp i temaene som er angitt i 9. Om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling Som nevnt foran ble Konsesjonslovas regler om vurdering av pris nylig endra i Det skal ikke lenger være priskontroll for reine skogeiendommer. Virkningsdatoen for de nye reglene er Saker som det ikke er fatta vedtak i innen denne dato skal behandles etter de nye reglene. Dette innebærer at det ikke skal foretas en vurdering av pris i denne saken. Om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettinga i området Søkerne er bosatt i Oslo. Det er ikke bolig på den omsøkte skogteigen. Men det er bolig på søkernes landbrukseiendom Grøndalen søndre. Søkerne skal inntil videre bli boende i Oslo. Det innebærer at det omsøkte ervervet ikke vil gi økt bosetting. Om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning Den omsøkte eiendommen ligger i nordre Trysil, ca 5 mil fra hovedbølet på søkers eiendom Grøndalen søndre. Ervervet innebærer at kjøperne blir ene-eier og at sameiet i eiendommen opphører. Det er en form for rasjonalisering. Driftsmessig er dette en stor fordel, sameie i skogeiendommer er i mange sammenheng en lite gunstig eierform. Det gjenspeiler seg også for den omsøkte eiendommen ved at det ikke har vært skogbruksaktivitet der på 19 år. Sett under ett innebærer ervervet en driftsmessig god løsning. Om erverver anses skikket til å drive eiendommen Under punkt 18 Søkerens kvalifikasjoner (teoretisk og/eller praktisk erfaring fra jord- og skogbruk) angir søker «Praktisk erfaring fra landbruk». Jordbruksarealet på søkers eiendom Grøndalen Søndre er ikke i drift. Det er ikke foretatt investeringer i skogkultur på eiendommen etter avvirking av nesten m³. Dette tyder i liten grad på at søker har tatt i bruk den praktiske erfaringa de angir at de har. Hensynet til en helhetlig ressursforvaltning I følge departementets veileder M-2/2009 Konsesjon og boplikt skal det vurderes hvilken effekt ervervet har for ressursene på eiendommen. Ressursene skal disponeres slik at produksjonsevne og utnyttelsesevne ivaretas slik at eiendommen også i framtida kan legge grunnlag for drift og bosetting. Det innebærer at drifta skal være slik at den ivaretar framtidige generasjoners behov. Med kulturlandskapet menes landskapsbildet, mangfoldet i naturen og kulturhistoriske verdier. Produksjon av miljøgoder som turveger eller natur- og kulturopplevelser samt muligheten for jakt, fiske, rekreasjon og turisme hører også inn under dette begrepet. Det har vært vanskelig å få fram informasjon om søkers planer for bruk av eiendommen. I henhold til søkers advokat vil det ikke skje noen endring i bruken av eiendommen, det vil si at det skal drives ordinært skogbruk og utmarksnæring i form av jakt og fiske. Søker har ikke drevet jordbruksarealet på egen eiendom, og heller ikke foretatt planting eller markbereding for å få opp ny skog etter avvirking her. På bakgrunn av dette er det ikke gitt at ervervet vil ha en positiv effekt for ressursene på eiendommen og hvordan de disponeres, og i hvilken grad det vil bli tatt hensyn til en helhetlig ressursforvaltning.

9 Sameie I denne saken vil utfallet av å gi konsesjon bli at sameiet i eiendommen blir oppløst ved at et ektepar blir stående som eiere. Dette er i tråd med konsesjonslovas intensjoner, jfr. 9 andre ledd der det heter at konsesjon i alminnelighet ikke skal gis dersom det ved ervervet oppstår sameie i eiendommen, eller antallet sameiere økes. Konklusjon Driftsmessige forhold og det faktum at sameiet i eiendommen oppløses taler for å gi søker konsesjon. Forhold knytta til hensynet til bosetting taler mot å gi søker konsesjon. Det er knytta usikkerhet til søkers kompetanse og konsekvensene for hensynet til helhetlig ressursforvaltning. Det anbefales på grunnlag av dette at søker gis konsesjon. Det legges da særlig vekt på at sameiet i eiendommen blir oppløst. Det anbefales at det settes følgende vilkår: Konsesjonseiendommen skal legges til søkers eiendom og søker skal drive konsesjonseiendommen på en landbruksmessig forsvarlig måte.