NOTAT KLIMA. Fra planprogrammet. Datagrunnlag
|
|
- Lukas Henriksen
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 NOTAT KLIMA O ppdragsnavn Klimautredning Edvardsløkka P rosjekt nr Kunde Kongsberg Kommune N otat nr. 2 V ersjon 1 Fra Vegard Selvåg Ulvan (VEUL) U tført av VEUL Kontrollert av Helene Sedal (HSLTRH) Godkjent av Marte Reenaas (MRSTRH) Bakgrunn: Dette notatet inneholder en enkel utredning der egnede tiltak for reduksjon i klimagassutslipp for området Edvardsløkka er blitt kartlagt. Utredningen sk al sammen med en energiutredning danne et grunnlag som skal kunne anvendes inn i Kongsberg Kommunes planbeskrivelse for området. Dato Utbyggingen på Edvardsløkka vil skje i flere trinn, og på tidspunktet når denne utredningen gjennomføres er det kun trinn 1 kommunen vet sikkert at vil bli bygd. Trinn 1 omfatter 48 sykehjemsplasser. Det er derfor fra kommunens side ikke ansett som hensiktsmessig med detaljerte analyser på dette stadiet, og utredningen som Rambøll har gjort må kun betraktes som et overslag. Fra planprogrammet Rambøll Kobbes gate 2 P B 942 Torgarden N Trondheim T Området står i dag ubenyttet. Det er i reguleringsplanen ikke satt krav til energikilde eller spesielle krav til miljømessige kvaliteter til nybygg. Kommunen har ikke anledning til å ta dette inn i reguleringsplanen før det eventuelt er gitt føringer for dette i kommuneplanens arealdel. Oppfyllelse av krav til energikilde etter TEK17 skal ivaretas. Datagrunnlag Til grunnlag for beregningene ligger bruttoareal for de forskjellige bygningstypene med cirka etasjer fra planbeskrivelsen /1/: Nybygg: 12 5 m2 omsorgsboliger, 56 7 m2 vanlige boliger, 1 5 m2 dagligvareforretning, 3 m2 Mindre forretninger, 5 9 / 37 9 m2 kontorbygg* Eksisterende bygg: 13 m2 høyskole. * basert på / ikke av høyskole. River man ikke høyskolen er det forutsatt i beregningene at den gjøres om til kontorbygg. 1/12 Rambøll Norge AS NO MVA
2 Det er antatt i gjennomsnitt 4 etasjer for alle bygg, basert på cirkatall fra planprogrammet. Trafikkberegningene er basert på tall fra en reisevaneundersøkelse gjort i Buskerud, «Reisevaner i Buskerudbyen 213/14» utført av Urbanet Analyse /2/ og trafikkberegning Edvardsløkka oversendt av Kongsberg kommune /3/. Dagens transportsituasjon (ingen tiltak): Tall fra reisevaneundersøkelsen viser at utenfor Kongsberg sentrum er gjennomsnittlig reiselengde 13,7 km, og at 2% går/sykler, 65% kjører selv, 12% er bilpassasjer, og at 2 % reiser kollektivt. Her er bruken av diesel- og bensinpersonbiler avgjørende for utslipp. Metode Klimagassutslippene er beregnet med verktøyet One Click LCA. Med dette verktøyet ble representative referansebygg opprettet basert på overnevnte datagrunnlag og det ble beregnet utslipp tilknyttet bygningsmassen, energiforbruk og transport for området. Tallene i tabell 1 er basert på en «vugge-tilgrav»-analyse og har en tidsramme på 6 år og ser på den totale bygningsmassen, relatert energiforbruk og transport. I tidligfaseberegningene er det lagt til grunne 4 generelle scenarioer. De er en kombinasjon av va lg av norsk eller europeisk strømmiks for energiforbruk (NO/EU), og ikke / av skolebygg (Alternativ 1 og 2). Tabell 1: Oversikt over utslipp per type for hele bygningsmassen. Alle tall har benevning tonn CO2- ekvivalenter (6 år). Type Alternativ 1 NO el, ikke Alternativ 2 NO el, inkludert Alternativ 1 EUel, ikke Alternativ 2 EUel, Byggematerialer T ransport til byggeplassen Byggeplass U tskiftning og renovering E nergibruk i drift T ransport i drift Livsløpets s lutt Total /12
3 TOTALUTSLIPP FOR ALLE SCENARIOER Alternativ 1 NO el, ikke Alternativ 2 NO el, Alternativ 1 EU el, ikke Alternativ 2 EU el, Figur 1: Totalutslipp for alle scenarioer Utslippskonsekvensene av å rive / ikke rive (alternativ 1 og 2) viste seg å være små og vil ikke bli diskutert videre i dette notatet, da tiltak for å redusere utslipp vil slå ut likt for begge. Dermed er det 2 scenarioer som gjelder: Scenario 1 (NO el): Norsk strøm som forutsetter,2 kg CO2 ekvivalenter per kwh. Scenario 2 (EU el): Europeisk strøm som forutsetter,19 kg CO2 ekvivalenter per kwh. Å ha 2 scenarioer for strømmiks er i tråd med høringsutkast til norsk standard for klimagassberegninger NS 372 /4/. Videre i notatet vil dette være grunnlaget for å se på effekten av forskjellige tiltak for reduksjon av utslipp. At det rapporteres for både norsk og europeisk strømmiks skyldes manglende konsensus på hvor strømmen egentlig kommer fra og skal beregnes. En opprinnelsesgaranti fra strømleverandøren vil kunne garantere norskprodusert strøm og er en frivillig merkeordning. En opprinnelsesgaranti er et bevis på at det er produsert 1 MWh elektrisitet fra en spesifisert energikilde. Opprinnelsesgarantier er omsettelige og kan handles fritt i EU/EØS. I all videre analyse er det ikke av skolebygg. Kimagasscenarioene For de 2 scenarioene er det det ønskelig å identifisere de største bidragsyterne til klimagassutslipp, da det vil være her effekten av forskjellige tiltak vil være størst. 3/12
4 ALTERNATIV 1 NO EL, IKKE RIVNING: UTSLIPP 1 % 21 % Byggematerialer Transport til byggeplassen 61 % 1 % 2 % 2 % 12 % Byggeplass Utskiftning og renovering Energibruk i drift Transport i drift Livsløpets slutt Figur 2. Prosentandel utslipp per type, alternativ 1 NO-el ikke Med utgangspunkt i norsk strømmiks vil trafikk utgjøre den største andelen av utslippene med 61 %, byggematerialene vil utgjøre 21 %, mens energi vil utgjøre 12 %. ALTERNATIV 1 EU EL, IKKE RIVNING: UTSLIPP 33 % 1 % 12 % % 1 % 1 % Byggematerialer Transport til byggeplassen Byggeplass Utskiftning og renovering Energibruk i drift 52 % Transport i drift Livsløpets slutt Figur 3: Prosentandel utslipp per type, alternativ 1 EU-el ikke 4/12
5 Med utgangspunkt i europeisk strømmiks vil energi utgjøre den største andelen av utslippene med 52 %, trafikk vil utgjøre 33 %, mens byggematerialene vil utgjøre 12 %. Avhengig av hvilken strømmiks som benyttes vil det være ulik effekt på totalutslippene av ulike tiltak. Dersom beregningene baseres på norsk el-miks vil tiltak på transport og bygningsmaterialer gi størst effekt. Ved bruk av europeisk strømmiks vil det være mest hensiktsmessig å utføre tiltak for å redusere utslipp relatert til trafikk og energi, deretter byggematerialer. Trafikk Dagens situasjon Dagens transportsituasjon (ingen tiltak): Tall fra reisevaneundersøkelsen viser at utenfor Kongsberg sentrum er gjennomsnittlig reiselengde 13,7 km, og at 2% går/sykler, 65% kjører selv, 12% er bilpassasjer, og at 2 % reiser kollektivt. Her er bruken av diesel- og bensinpersonbiler avgjørende for utslipp. Tiltak Tiltak her kan være å tilrettelegge for økt bruk av kollektivtransport. For eksempel vil en økning fra 2 % til 2 % i andel kollektivreiser på bekostning av biltrafikk en vesentlig reduksjon i klimagassutslipp forbundet med transport. Da vil transportmiddelfordelingen se slik ut: 2% går/sykler, 5% kjører selv, 9% er bilpassasjer, og 2 % reiser kollektivt. Et annet tiltak kan være oppfordring og tilrettelegging til bruk av el-bil. Effekten av disse tiltakene kan sees i grafene nedenfor. At halvparten kjører el-bil er kanskje urealistisk, men tydeliggjør effekten i grafene. Grunnen til de store forskjellene i grafene for el-bil-tiltak er at europeisk strøm forurenser 1 ganger mer en norsk elektrisitet. Lagt til grunne for el-bil er Nissan LEAF, som bruker 1,5 kwh/mil /7/. 9 ALTERNATIV 1 NO EL, IKKE RIVNING: TRAFIKKUTSLIPP Ingen tiltak 1 av 5 tar kollektivt Halvparten kjører el-bil Figur 4: Utslipp fra trafikk med og uten tiltak, NO el ikke 5/12
6 ALTERNATIV 1 EU EL, IKKE RIVNING: TRAFIKKUTSLIPP Ingen tiltak 1 av 5 tar kollektivt Halvparten kjører el-bil Figur 5: Utslipp fra trafikk med og uten tiltak, EU el ikke Hvis 1 av 5 reiser tas med kollektivtransport reduserer man utslippene med 16 9 tonn C O2- ekvivalenter. Dette tilsvarer de årlige klimagassutslippene til rundt 2 nordmenn /5/. Tiltak energi Energisituasjonen er modellert ved energiløsning for referansebyggene i OneClick. Der er varmebehovet dekket av både varmepumper og panelovner, i en fordeling på cirka 4/6. I grafene nedenfor vises effekten av å erstatte varmen fra panelovner med 9% grunnvarme og 1% el-kjel som foreslått i Energinotatet/6/. 6/12
7 tonn CO2e ALTERNATIV 1 NO EL IKKE RIVNING: UTSLIPP FRA ENERGIBRUK Ingen tiltak Varmebehov dekket primært av grunnvarme Figur 6: Utslipp fra energibruk, NO el, ikke ALTERNATIV 2 EU EL IKKE RIVNING: UTSLIPP FRA ENERGIBRUK Ingen tiltak Varmebehov dekket primært av grunnvarme Figur 7: Utslipp fra energibruk, EU el, ikke * Det er antatt en COP på 2,85 for grunnvarmen og 1% tap i varmenettet. Reduksjon i utslipp blir på henholdsvis 2 1 og 16 9 tonn CO2-ekvivalenter (NO/EU-el), basert på valget av el-miks. Dette tilsvarer de årlige klimagassutslippene til rundt 25 og 2 nordmenn. 7/12
8 tonn CO2e Tiltak utbygning For selve utbyggingen er valg av materialer viktig. Tidligfasevurdering med referansebygg fra OneClick viser at omfattende bruk av massivtre i tak, dekker, og bærestruktur reduserer utslippet fra bygningsmaterialer med rundt 4 %. Noe som vil tilsvare rundt 11 tonn CO2-ekvivalenter, eller klimagassutslippet til 128 nordmenn årlig. Tak, dekker, og bærestruktur består primært av betong og stål i referansebyggene. ALTERNATIV 1 IKKE RIVNING: UTSLIPP FRA BYGNINGSMATERIALER Ingen tiltak Massivtre Figur 8: Utslipp fra bygningsmaterialer Et annet tiltak er å innføre fossilfri byggeplass. Dette innebærer å benytte biodrivstoff eller elektrisitet mot diesel på byggeplass under utbygging. Noe som vil redusere klimagassutslipp med rundt 12 tonn CO2-ekvivalenter, eller de årlige klimagassutslippene til 14 nordmenn. ALTERNATIV 1 IKKE RIVNING: UTSLIPP FRA BYGGEPLASS Ingen tilltak Fossilfri byggeplass Figur 9: Utslipp fra byggeplass 8/12
9 Effekt av tiltakene I scenario 1 NOR, norsk strømmiks, er det trafikktiltak og massivtreløsning som har størst effekt. Energitiltak utgjør noe forbedring mens biodrivstoff på byggeplass har svært liten effekt i det store bildet. Dersom en gjennomfører alle tiltakene kan en oppnå en reduksjon på 24 %, 31 5 tonn CO2- ekvivalenter, eller klimagassutslippene fra 37 nordmenn årlig. 14 Totalutslipp alternativ 1 NO el Alternativ 1 NO el, ikke Trafikktiltak Energitiltak Massivtre Fossilfri byggeplass Alternativ 1 NO el, ikke, samtlige tiltak Byggematerialer Transport til byggeplassen Byggeplass Utskiftning og renovering Energibruk i drift Transport i drift Livsløpets slutt Figur 1: Totalutslipp med tiltak, NO el ikke 9/12
10 I scenario 2 EU, europeisk strømmiks, er det trafikktiltak og energitiltak som har størst effekt. Massivtreløsning utgjør en viss klimagassbesparelse, mens fossilfri byggeplass har svært liten effekt i det store bildet. Dersom en gjennomfører alle tiltakene utgjør dette en reduksjon på 19 %, 46 3 tonn CO2-ekvivalenter, eller klimagassutslippet til 54 nordmenn årlig. 3 Totalutslipp alternativ 1 EU el Alternativ 1 EU el, ikke Trafikktiltak Energitiltak Massivtre Fossilfri byggeplass Alternativ 1 EU el, ikke, samtlige tiltak Byggematerialer Transport til byggeplassen Byggeplass Utskiftning og renovering Energibruk i drift Transport i drift Livsløpets slutt Figur 11: Totalutslipp, med tiltak, EU el, ikke 1/12
11 Basert på beregningene over ser vi at tiltakene på trafikk, energi og bygningsmasse alle reduserer klimafotavtrykket for området. For trafikk bør målet være å redusere bruken av bensin- og dieselbiler, ved å få flere til å reise kollektivt og/eller bruke el-bil. Innen energi bør målet være å øke omfanget av oppvarming med varmepumpe, noe som kan oppnås med et varmepumpesystem for hele Edvardsløkka, eksempelvis at varmebehovet dekkes av 9 % grunnvarme og 1% av elkjel. Fokus på klimaegenskaper ved materialvalg kan medføre vesentlig reduksjon i klimafotavtrykket, Dette kan eksempelvis oppnås ved utstrakt bruk av massivtre. Fossilfri byggeplass utgjør lite i et 6-års perspektiv men er et viktig tiltak på kort sikt. Forslag til konkrete tiltak for Edvardsløkka Basert på klimagassutslippsberegningene for Edvardsløkka anser vi blant annet følgende tiltak som aktuelle å vurdere: Transport: Tilrettelegging for klimavennlig transport i form av størst mulig andel gang, sykkel og kolle ktiv transport, som eksempelvis: - Vurdere utbedring av gang og sykkelveger - Vurdere utbedring av kollektivtilbudet - Mulighet for sykkelparkering med tak og stativer ved bussholdeplasser - Gode sykkelfasiliteter, sykkelparkering og garderobe ved arbeidsplasser og større utbygginger - Tilrettelegging for el-bil-lading Energi: Legge føringer for klimavennlige energiløsninger og kilder, som eksempelvis : - gjennomføring av energivurdering med fokus på klimavennlige løsninger - Fossilfri byggeplass Materialer: Legge føringer for materialvalg i prosjektene, som eksempelvis: - Klimaegenskaper skal være avgjørende i materialvalg for utbyggingen og skal dokumenteres med klimagassregnskap - Mål om en viss minimums reduksjon i klimagassutslipp sammenliknet med et referansebygg for nye bygg (eksempelvis 3 %). - Massivtre skal vurderes, medfører erfaringsvis ca. 4 % besparelser i klimagassutslipp tilknyttet materialene i bygg. En løsning for å redusere klimafotavtrykket til Edvardsløkka kan være å innføre et overordnet miljøoppfølgingsprogram for området (OMOP) som blant annet stiller særskilte klimakrav. En OMOP vil da være retningsgivende for alle planleggings- og byggeoppgaver for Edvardsløkka. OMOP bør omfatte et bredt spekter av temaer, blant annet: Energiforsyning, stasjonær energibruk, klimagassutslipp, materialbruk og transport. Til hvert av disse temaene utvikles det et sett med mål, anbefalte tiltak for å nå fastsatte mål samt anbefalte utredninger. 11/12
12 Referanser /1/ 461R-Planbeskrivelse /2/ UA-rapport 58_RVU_Buskerudbyen /3/ 461R-Trafikkberegning-Edvardsløkka /4/ pr NS 372 /5/ /6/ KON-ENE-33-1-Notat_Energi /7/ 12/12
LIVSSYKLUSKOSTNADER BERGEN RÅDHUS REHABILITERING VS NYBYGG
LIVSSYKLUSKOSTNADER BERGEN RÅDHUS REHABILITERING VS NYBYGG 20.02.19 Finanskomiteen Bergen Kommune Martin Strand Senior energi og miljørådgiver LIVSSYKLUSKOSTNADER - LCC Kapitalkostnader (investeringer
DetaljerRapport fra klimagassregnskap Heistad Skole
Rapport fra klimagassregnskap Heistad Skole Bilde Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 Innledning... 4... 4... 4... 4 Prosjektbeskrivelse... 4 Klimagassberegningen... 4 Stasjonær energi... 5... 5... 5...
DetaljerSidemannskontroll: Arnkell & Reidun Distribusjon: Odin Holen KLP Eiendom AS
NOTAT 01 Oppdragsnavn: BG14b Oppdragsnummer: 013685 Oppdragsgiver: KLP Eiendom AS Dato: 12.12.2018 Revisjonsnummer: 1 Revisjonsdato: 19.12.2018 Utarbeidet av: Reidun Schlanbusch & Arnkell Petersen Sidemannskontroll:
DetaljerEnergi- og klimaplan Gjesdal kommune. Visjon, mål og tiltak - kortversjon Februar 2014
Energi- og klimaplan Gjesdal kommune Visjon, mål og tiltak - kortversjon Februar 2014 Klimaet er i endring og vi må ta global oppvarming på alvor Stortinget har pålagt alle kommuner å lage en klimaplan.
DetaljerKlimagassnotat for FutureBuilt-prosjekter som benytter BREEAM-NOR. Hovedresultater og sammenligning av alternativer
Klimagassnotat for FutureBuilt-prosjekter som benytter BREEAM-NOR Prosjektnavn: Hovedresultater og sammenligning av alternativer Forfatter/dato/versjon av dokumentet Innholdsfortegnelse 1 KRITERIER...
DetaljerMØLLERSTUA BARNEHAGE Klimagassregnskap i drift
MØLLERSTUA BARNEHAGE Klimagassregnskap i drift Innholdsfortegnelse INNLEDNING...2 1. PROSJEKTBESKRIVELSE...2 2. FRAMTIDENS BYGG...2 3. HOVEDRESULTATER OG SAMMENLIGNING AV ALTERNATIVER...3 4. STASJONÆR
DetaljerSOLHØY OMSORGSBOLIGER notat om klimagassregnskap og miljøkonsekvenser ved ulike alternativer
SOLHØY OMSORGSBOLIGER notat om klimagassregnskap og miljøkonsekvenser ved ulike alternativer GENERELT OM NOTATET KLIMAGASSUTSLIPP I dette notatet vil vi primært gå inn på vurderinger omkring klimagassfotavtrykket
DetaljerHovedresultater og sammenligning av alternativer
Klimagassnotat som bygget Powerhouse Kjørbo Hovedresultater og sammenligning av alternativer Marit Thyholt og Alexander Lystad/08.04.2015/versjon 1 Supplert av Civitas på transport, 26.10.2015, Njål Arge/Elin
DetaljerHUSABØRYGGEN BOFELLESKAP Klimagassregnskap i drift
HUSABØRYGGEN BOFELLESKAP Klimagassregnskap i drift Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 2 1. PROSJEKTBESKRIVELSE... 2 2. FRAMTIDENS BYGG... 2 3. HOVEDRESULTATER OG SAMMENLIGNING AV ALTERNATIVER... 3 4. STASJONÆR
DetaljerHvordan brukes klimadata i prosjektering?
Hvordan brukes klimadata i prosjektering? Norsk betongforening, 26. november 2018 A. Karoline Petersen Byggherre krav Stilles krav fra Byggherre som følge av - BREEAM - offentlige byggherrer, standard
DetaljerKlimagassnotat for FutureBuilt-prosjekter som benytter BREEAM-NOR. Hovedresultater og sammenligning av alternativer
Klimagassnotat for FutureBuilt-prosjekter som benytter BREEAM-NOR Prosjektnavn: Veitvet skole Hovedresultater og sammenligning av alternativer Alexander Lystad/30.06.2015/versjon 1 Elin Enlid, Njål Arge,
DetaljerPolitisk bakgrunn for miljøkravene i RØYKEN
SYDSKOGEN SKOLE Politisk bakgrunn for miljøkravene i RØYKEN Kommunestyrevedtak 2016 Energi og klimaplan 2017-2020 for Røyken kommune Styringsgruppa Prosess med miljøkrav til prosjektene i skisse, forprosjekt
DetaljerNytt sykehus i Drammen. Klimagassberegninger i forprosjekt total beregning materialer og energi
Prosjekt: Tittel: Klimagassberegninger i forprosjekt total beregning materialer og energi 02 Forprosjekt 05.11.18 KGA RDS IHB 01 For utsendelse til Sykehusbygg 23.10.18 KGA RDS IHB Rev. Beskrivelse Rev.
DetaljerSWECO. Karin Sjöstrand
SWECO Karin Sjöstrand 1 LCA/Klimaregnskap for tiltaksanalyse i bygg 2 Agenda LCA/Klimaregnskap om metoden, hensikt og utfordringer Klimaregnskap for bygg hvor har vi utslippene? Tiltaksmuligheter med spesielt
DetaljerNS 3720 Metode for klimagassberegninger for bygninger. Trine Dyrstad Pettersen
NS 3720 Metode for klimagassberegninger for bygninger Trine Dyrstad Pettersen 26.11.2018 NS 3720 Metode for klimagassberegninger for bygninger 2 Formålet Danne grunnlag for vurderinger som kan anvendes
DetaljerByggematerialer i omsorgsboliger
KLIMASATS SØKNAD OM STØTTE TIL KLIMASATSING I KOMMUNENE 2018 Organisasjonsnummer: 986275517 Foretaksnavn: Bærum kommune Navn: Anne Kristine Feltman Kontonummer: 15032777888 Adresse: Arnold Haukelands Plass
DetaljerKlima og energiplanlegging i Sandefjord kommune
Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune Bakgrunn og historikk ENØK plan Energiplan Klimaplan 1999 2005: Plan for reduksjon i kommunale bygg. Mål 6 % energisparing, oppnådd besparelse 6,2 %. Det
DetaljerMiljøeffekter av sentral knutepunktutvikling
Miljøeffekter av sentral knutepunktutvikling Romkonferansen 2014 Aud Tennøy PhD By- og regionplanlegging Forskningsleder Kollektivtrafikk, areal- og transportplanlegging, TØI Hva er transport- og miljøeffektene
DetaljerSTJERNEHUSET BORETTSLAG Klimagassregnskap i drift
STJERNEHUSET BORETTSLAG Klimagassregnskap i drift Innholdsfortegnelse INNLEDNING...2 1. PROSJEKTBESKRIVELSE...2 2. FRAMTIDENS BYGG...2 3. HOVEDRESULTATER OG SAMMENLIGNING AV ALTERNATIVER...3 4. STASJONÆR
Detaljer- Komplette klimafotavtrykk
- Komplette klimafotavtrykk 66,7 kt CO2e 30 20 kt CO 2 e. 10 0 Byutvikling Diverse Helse og velferd Kultur og næring Oppveks og utdanning Organisasjon og finans Forbruksvarer Energi Reise og transport
DetaljerKlimaregnskap for den kommunale driften året 2016
Klimaregnskap for den kommunale driften året 2016 GHG protokollen GHG protokollen er ofte brukt til å sette opp klimaregnskap. Standarden deler utslippene inn i indirekte og direkte utslipp. De direkte
DetaljerFROKOSTSEMINAR OM KLIMAREGNSKAP
FROKOSTSEMINAR OM KLIMAREGNSKAP Oddbjørn Sandstrand- Dahlstrøm Energi og miljø, Asplan Viak TEKNA KLIMA 29.05.2019 AGENDA Fordeler og utfordringer klimaregnskap som styringsverktøy har for prosjektet.
DetaljerHovedpunkter nye energikrav i TEK
Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming
Detaljer- BEDRE BYER FOR INNBYGGERNE
RAMBØLL - BEDRE BYER FOR INNBYGGERNE Management Consulting Energi Bygg og arkitektur Samferdsel Miljø og helse Vann KLIMABUDSJETT HVA OG HVORFOR? Klimabudsjett som verktøy Øvre ramme for klimagassutslipp
DetaljerKva er miljø- og klimavennlege bygg? Elisabeth Sørheim og Steinar Anda Bergen kommune
Kva er miljø- og klimavennlege bygg? Elisabeth Sørheim og Steinar Anda Bergen kommune Kvifor miljø- og klimavennlege bygg For å nå klimamåla må alle bidra Byggenæringen er ein 40% næring 40% av klimagassutsleppa
DetaljerGrimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet
Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet Om klimaregnskapet Klimaregnskapet viser det samlede utslipp av klimagasser fra kommunens virksomhet. Regnskapet er basert på innrapporterte forbrukstall
DetaljerKlimaregnskap for den kommunale driften året 2017
Klimaregnskap for den kommunale driften året 2017 GHG protokollen GHG protokollen er ofte brukt til å sette opp klimaregnskap. Standarden deler utslippene inn i indirekte og direkte utslipp. De direkte
DetaljerBærekraftig arealbruksutvikling i Vestfold
Bærekraftig arealbruksutvikling i Vestfold Prosjekt utført for KS Grønne Energikommuner av Transportøkonomisk institutt ved Tanja Loftsgarden, Petter Christiansen, Jan Usterud Hanssen og Arvid Strand Innhold
DetaljerUnderlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms
11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW
DetaljerOmsorgsboliger med utstrakt bruk av tre
KLIMASATS STØTTE TIL KLIMASATSING I KOMMUNENE 2017 Organisasjonsnummer: 944382038 Foretaksnavn: Asker kommune Navn: Bjørn Nordby Kontonummer: 86016615759 Adresse: Postnr.: 1372 Asker Telefon: 66909904
DetaljerKLIMABUDSJETT NOEN ERFARINGER TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE
KLIMABUDSJETT NOEN ERFARINGER TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE KLIMABUDSJETT - TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Allerede i Fellesnemda 2016 ble det vedtatt at vi skal ha klimabudsjett Virkning fom. 2018 (første år for Trøndelag
DetaljerEr overordnede krav til passivhus fornuftige og miljøvennlige? Simen Kalnæs og Ingve Ulimoen fra Norconsult AS
Er overordnede krav til passivhus fornuftige og miljøvennlige? Simen Kalnæs og Ingve Ulimoen fra Norconsult AS 2018-11-13 Passivhus Et begrep hentet fra Tyskland Utdrag fra NS3701 «bygninger med meget
Detaljer461R Edvardsløkka Trafikkberegninger Datert , mv
461R Edvardsløkka Trafikkberegninger Datert 01.10.2018, mv 1. Innledning Dette notatet gir en oversikt over hvilke arealer, utnyttelse og faktorer som er lagt til grunn for beregninger for biltrafikk etter
DetaljerLIVSLØPSANALYSER OG KLIMAFOTAVTRYKK
LIVSLØPSANALYSER OG KLIMAFOTAVTRYKK Mie Fuglseth, Siv.ing. Miljørådgiver, Asplan Viak ASPLAN VIAK 15.02.2017 AGENDA Hva er klimagassberegninger? Lier kommunes klimafotavtrykk Klimagassutslipp fra energibruk
DetaljerÅrsrapport Energi og miljø
Årsrapport Energi og miljø 2018 Energiforbruk + 0.5 Mwh Mål: - 4 Mwh 85 GRESB Green star rating CO² - 5 % Mål: - 3% Avfallsmengde - 77 Tonn Mål: Årlig reduksjon Energi & Miljø 2018 Mål: 2018-2020 Vannforbruk
DetaljerMOHOLT 50/50. Klimagassregnskap i drift. Innholdsfortegnelse
MOHOLT 5/5 Klimagassregnskap i drift Innholdsfortegnelse INNLEDNING...2 1. PROSJEKTBESKRIVELSE...2 2. FRAMTIDENS BYGG...2 3. HOVEDRESULTATER OG SAMMENLIGNING AV ALTERNATIVER...3 4. STASJONÆR ENERGIBRUK...4
DetaljerFramtiden er elektrisk
Framtiden er elektrisk Alt kan drives av elektrisitet. Når en bil, et tog, en vaskemaskin eller en industriprosess drives av elektrisk kraft blir det ingen utslipp av klimagasser forutsatt at strømmen
DetaljerKlima og energi i Trondheim kommune
Nettverkssamling Grønt flagg, 17. oktober 2017 Klima og energi i Trondheim kommune Foto: Carl Erik Eriksson Gisle Bakkeli, Klima og samfunn, Trondheim kommune Presentasjonsoversikt 1. Hvorfor har vi en
DetaljerBærekraft i Bjørvika. Veileder for beregning av stasjonær energibruk, sett i forhold til mål i overordnet miljøoppfølgingsprogram.
Bærekraft i Bjørvika Veileder for beregning av stasjonær energibruk, sett i forhold til mål i overordnet miljøoppfølgingsprogram. Mål for øvrige arealbrukskategorier (ut over bolig og kontor). 23. april
DetaljerSammendrag av resultat for de tre deltemaene energibruk, transport og materialer
HOVEDRESULTATER OG SAMMENLIGNING AV ALTERNATIVER Kort om Østensjøveien 27 Østensjøveien 27 ligger sentralt på Bryn i Oslo. Bygget er tegnet av danske Henning Larsen Architects og er et resultat av en begrenset
DetaljerBærekraftige bygninger Eksempler og veien videre. Per F. Jørgensen og Peter Bernhard Asplan Viak AS
Bærekraftige bygninger Eksempler og veien videre Per F. Jørgensen og Peter Bernhard Asplan Viak AS Bærekraftige bygninger Eksempler Totalt har vi deltatt i ca. 15 prosjekter knyttet til plussenergihus
DetaljerLokal energiutredning for Songdalen kommune
Lokal energiutredning for Songdalen kommune 16/5-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning (LEU), målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.
DetaljerKristiansand kommune på vei til et lavutslippssamfunn Elizabeth Rojas
TEKNISK Avdeling Kristiansand kommune på vei til et lavutslippssamfunn Elizabeth Rojas 23.05.2018 Klimamål Kristiansand skal redusere klimagassutslippene med 40 % innen 2030 og 80 90 % innen 2050». Omstilling
DetaljerKommunedelplan Klima og energi i Trondheim kommune
Nettverkssamling Grønt flagg, 30. oktober 2017 Kommunedelplan Klima og energi 2017-2030 i Trondheim kommune Foto: Carl Erik Eriksson Gisle Bakkeli, avdelingsleder Klima og samfunn. Hvorfor har vi en klimaplan
DetaljerEnergistrategi for områder
Energistrategi for områder Samling for Framtidens bygg, Trondheim 28. - 29. oktober 20144 Sylvia Skar, fagkoordinator energi Framtidens byer, shs@norconsult.no 1 Amibisjonspyramide Andre miljøparametre
DetaljerInnhold. Bakgrunn. Metode. Resultater
Miljønytten ved fjernvarmesystemene i Trondheim Sissel Hunderi Innhold Bakgrunn Metode Dokumentasjon Resultater Bakgrunn Dokumentere miljøgevinst av: Avfallsforbrenning Fjernvarmesystemet i Trondheim Dokumentasjon
DetaljerBergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra. Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen
Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 Kommuneplanen legger føringer Kommuneplanens samfunnsdelen
DetaljerVestfold energiforum Energien i arealplaner - virkemidler i pbl
Vestfold energiforum 26.10.09 Energien i arealplaner - virkemidler i pbl Jan Martin Ståvi, Asplan Viak as Planredskapene Nivå: Retningslinjer - programmer Midlertidig båndlegging Bindende arealplaner Nasjonalt
DetaljerÅrlig klima- og miljørapport for 2016
Side 1 av 12 Årlig klima- og miljørapport for 2016 MAIK AS avd Fredrikstad Årlig klima- og miljørapportering er et viktig verktøy i miljøledelse, og kan bidra til bedre styring på miljøarbeidet deres.
DetaljerKlimagassnotat for FutureBuilt-prosjekter som benytter BREEAM-NOR. Prosjektnavn: Powerhouse Kjørbo. Hovedresultater og sammenligning av alternativer
Klimagassnotat for FutureBuilt-prosjekter som benytter BREEAM-NOR Prosjektnavn: Powerhouse Kjørbo Hovedresultater og sammenligning av alternativer Marit Thyholt og Alexander Lystad/05.12.2016/versjon 2
DetaljerMiljø i KVU fremtidig regjeringskvartal
Miljø i KVU fremtidig regjeringskvartal Miljø generelt Energikravene er beskrevet under normative behov i hoveddokumentet. Forutsetningen for den videre undersøkelsen er å gjøre en klimagasscreening av
DetaljerPLUSSHUS PÅ BIRI S Y K L E R E L B I L E R O G M A S S I V T R E
PLUSSHUS PÅ BIRI S Y K L E R E L B I L E R O G M A S S I V T R E Scope 1 Scope 2 Scope 3 Direkte utslipp Energi Indirekte utslipp Bedriften Gjøvik kommune Oljefyr komm. bygg Transport Deponi Innkjøp av
DetaljerKlimakalkulator. Formål og begrensninger
Klimakalkulator Formål og begrensninger Klimakalkulatoren er utviklet for å gi et overordnet og forenklet verktøy for å synliggjøre det relative klimagassutslippet mellom ulike utbyggingsområder som en
DetaljerTilskudd til - Nye Sauherad barne- og ungdomsskole - lokalsamfunn
Sauherad kommune Idunsvoll 3 3812 AKKERHAUGEN Trondheim, 24.06.2019 Deres ref.: 19S56445 Martin Kaalstad Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2019/3214 19011606 Saksbehandler: Hepsø, Marit Tilskudd til - Nye
DetaljerKlimasats støtte til lokale klimatiltak. Marit Hepsø, Miljødirektoratet. Klimakonferanse Rogaland 18. jan. 2017
Klimasats støtte til lokale klimatiltak Marit Hepsø, Miljødirektoratet. Klimakonferanse Rogaland 18. jan. 2017 Nyhetsklipp: Stavanger Aftenblad og Yr.no/NRK Kommuner og fylker sentrale klimaaktører Betydelige
DetaljerKlimagassberegning på områdenivå Presentasjon av Asbjørg Næss, Civitas/Bjørvika Infrastruktur
Bjørvika Klimagassberegning på områdenivå Presentasjon av Asbjørg Næss, Civitas/Bjørvika Infrastruktur 1 28/05/2008 1 Vedtatt reguleringsplan: Ca 1 mill m2 utbygd areal 50% bolig 45% kontor 5% forretning/kafe
DetaljerA2 Miljøbyen Granås, Trondheim
A2 Miljøbyen Granås, Trondheim Ref: Tore Wigenstad, Sintef Byggforsk A2.1 Nøkkelinformasjon Byggherre : Heimdal Utbyggingsselskap AS (HUS) Arkitekt : Madsø Sveen Utredning av energiløsninger : SINTEF Byggforsk
DetaljerUTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019.
UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. Samfunnsområde 5 Energi og Miljø 5.1 Energi og miljø Kommunene har en stadig mer sentral rolle i energipolitikken, både som bygningseiere og
DetaljerSTATSBYGGS KRAV TIL KLIMAGASSREDUKSJONER I BYGGEPROSJEKTENE. 15. januar 2019, Lars Petter Bingh
AGENDA STATSBYGGS KRAV TIL KLIMAGASSREDUKSJONER I BYGGEPROSJEKTENE 15. januar 2019, Lars Petter Bingh BYGGING EIENDOMS- FORVALTNING RÅDGIVNING STATSBYGGS STRATEGISKE MÅL Vi gir kunden gode og fleksible
DetaljerKLIMA- REGNSKAP 2017
KLIMA- REGNSKAP 2017 2 Tonn CO2-ekvivalenter Sammendrag Horten kommune har siden 2012 utarbeidet årlige klimaregnskap som gir oversikt over klimagassutslippene fra egen virksomhet. Klimaregnskapet dekker
DetaljerStrategier og virkemiddelbruk for utslippsreduksjon fra transport. Anders Tønnesen Transportøkonomisk institutt (TØI)
Strategier og virkemiddelbruk for utslippsreduksjon fra transport Anders Tønnesen Transportøkonomisk institutt (TØI) 20.03.2018 Hvordan redusere biltrafikken? Ved at reisene: blir sjeldnere (hvor ofte
DetaljerHvilket hus er det grønneste?
Hvilket hus er det grønneste? Sammenligning av klimagassutslipp fra gammalt og nytt Plankonferansen i Bergen, Oktober 2017 Fagdirektør Reduksjon av klimabelastningene ikke bare energisparing Energikilde
DetaljerTEKNISK Kristiansand Eiendom. Miljøstrategi for bygging og rehabilitering av kommunale bygg. Perioden
TEKNISK Kristiansand Eiendom Miljøstrategi for bygging og rehabilitering av kommunale bygg Perioden 2018-2021 Litt historikk Kristiansand Eiendom har i mange år hatt et sterkt fokus på miljø i forbindelse
DetaljerEnergi og klimautredning
Energi og klimautredning Presentasjon av høringsutkast 2010 1 Forløp 20.10.09 vedtak i formannskapet om utarbeidelse av temautredning NEE utarbeidet statusrapport og presenterte for styringsgruppa og i
DetaljerDet grønne skifte i Hamar og konsekvenser for VAR område. Kjetil Wold Henriksen, Teknisk sjef, Hamar kommune ÅPEN MODIG PÅLITELIG HELHETLIG
Det grønne skifte i Hamar og konsekvenser for VAR område Kjetil Wold Henriksen, Teknisk sjef, Hamar kommune Hva er «det grønne skiftet»? Generelt forandring i mer miljøvennlig retning Omstilling til et
DetaljerMiljørapport - Abakus AS
- Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 214 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 28 3,1 Millioner kr. 29 3,4 Millioner kr. 21 3,4 Millioner kr. 211
DetaljerEnergibehov og energiforsyning -hvordan få dette til å henge sammen når målet er lavt CO 2 utslipp? Tore Wigenstad enova
Energibehov og energiforsyning -hvordan få dette til å henge sammen når målet er lavt utslipp? Tore Wigenstad enova Veien mot lavutslipp går via redusert energibehov men kan løses på andre måter også Energiforsyningsystem
DetaljerKLIMA- REGNSKAP 2016
KLIMA- REGNSKAP 2016 2 tonn CO 2 -ekvivalenter Sammendrag Horten kommune har siden 2012 utarbeidet årlige klimaregnskap som gir oversikt over klimagassutslippene fra egen virksomhet. Klimaregnskapet dekker
DetaljerOm ny kommuneplan for Bergen, arealbruk og bestemmelser/retningslinjer for å nå klimamål. Eva Britt Isager
Om ny kommuneplan for Bergen, arealbruk og bestemmelser/retningslinjer for å nå klimamål Eva Britt Isager KLIMASJEF Kommuneplanens samfunnsdel Vår strategi og våre virkemidler Grønt næringsliv Transport
DetaljerPLAN 2599P BOGANESVEIEN MOBILITETSPLAN
PLAN 2599P BOGANESVEIEN 10-12 MOBILITETSPLAN Oppdragsgiver Boganesveien 10-12 Rapporttype Mobilitetsplan Dato 31.08.16 rev. 23.05.17 Utarbeidet av Sivilarkitekt Ivar Egge Kontrollert av hb Innhold 1. INNLEDNING...
DetaljerPNM-avdelingsmøtet Bærekraftrapport for Akershus fylkeskommune 2017 med klimaregnskap metodenotater
PNM-avdelingsmøtet 06.11. 2018 Bærekraftrapport for Akershus fylkeskommune 2017 med klimaregnskap 2017 +metodenotater Bærekraftrapport for Akershus fylkeskommune Politisk bestilling nær oppfylt 2. utgave:
DetaljerEffekter av dyrere bilbruk
Arbeidsdokument av 20. desember 2006 O-1926 Småprosjekter Siv ing Anne Madslien Siv ing Christian Steinsland ØL/1929/006 Effekter av dyrere bilbruk Beregninger med NTM5b og RTM Innhold 1 Innledning...
DetaljerKlimagassregnskap, notat HIH AKP AKP REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV
NOTAT OPPDRAG Reguleringsplan OTG Skeikampen DOKUMENTKODE 127554-01-RIM-NOT-001 EMNE Klimagassregnskap for energi, transport og materialer TILGJENGELIGHET OPPDRAGSGIVER Olav Thon Gruppen OPPDRAGSLEDER
DetaljerKan hyttebygging bli bærekraftig? Løsninger for det grønne skiftet
Kan hyttebygging bli bærekraftig? Løsninger for det grønne skiftet Gardermoen, 19. september 2018 «Grønt skifte» én etablert og seks nye miljøutfordringer Fossilfrie byggeplasser Livsløpsregnskap (LCA)
DetaljerFaktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser
1 Faktavedlegg Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi Utslipp av klimagasser Figur 1 Samlet utslipp av klimagasser fra Vestfold SSB sluttet å levere slik statistikk på fylkesnivå
DetaljerMålkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag
Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme - problembeskrivelse og løsningsforslag 19.oktober2012 Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme problembeskrivelse og løsningsforslag Innhold Forord...
DetaljerSØREIDE SKOLE Klimagassregnskap i drift
SØREIDE SKOLE Klimagassregnskap i drift Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 2 1. PROSJEKTBESKRIVELSE... 2 2. FRAMTIDENS BYGG... 2 3. HOVEDRESULTATER OG SAMMENLIGNING AV ALTERNATIVER... 3 4. STASJONÆR ENERGIBRUK...
DetaljerKlimaveien. Norsk møte NVF utvalg miljø 28.1-09
Klimaveien Norsk møte NVF utvalg miljø 28.1-09 NAF - Norges Automobil-Forbund 24.03.2009 1 KLIMAVEIEN Felles kampanje for organisasjoner tilknyttet norsk veitransport og miljøarbeid, som i samarbeid med
DetaljerNOTAT ENERGI. Fra planprogrammet. Datagrunnlag og metode
NOTAT ENERGI Oppdragsnavn Energiutredning Edvardsløkka Prosjekt nr. 1350030872 Kunde Kongsberg Kommune Notat nr. 1 Versjon 1 Til Rambøll v/ Marte Reenaas, Vegard Selvåg Ulvan Fra Heidi Ødegård Berg Kopi
DetaljerOSLOs KLIMASTRATEGI OG MATERIALBRUK I BYGG. André Aasrud Spesialrådgiver Klimaetaten Oslo kommune
OSLOs KLIMASTRATEGI OG MATERIALBRUK I BYGG André Aasrud Spesialrådgiver Klimaetaten Oslo kommune Byer nøkkelen til en bærekraftig framtid Befolkning (milliarder) 10 9 8 7 6 5 4 3 2 Urban Innen 2050 vil
DetaljerFremtidsstudie av energibruk i bygninger
Fremtidsstudie av energibruk i bygninger Kursdagene 2010 Fredag 08.januar 2010 Karen Byskov Lindberg Energiavdelingen, Seksjon for Analyse Norges vassdrags- og energidirektorat Innhold Bakgrunn og forutsetninger
DetaljerKlimagassregnskap for bygg Metode, resultater og videre utvikling
Klimagassregnskap for bygg Metode, resultater og videre utvikling Zdena Cervenka, Forskning og samfunn, Statsbygg Norge www.klimagassregnskap.no Riving Arealbruk Hva kan vi bruke verktøyet til? Hvilken
DetaljerEnergiledelse. Thea Mørk
Energiledelse Thea Mørk Norsk Enøk og Energi AS Etablert i Drammen i 1992 - enøksenter i Buskerud Eies av nettselskaper i Buskerud, Telemark og Østfold Solid rådgivningsbedrift innen enøk og energi Kontor
DetaljerDetaljreguleringsplan for Bjørndalen næringsområde Planforslaget ble behandlet i Utvalg for plan- og kommunalteknikk, , i vedtaket står:
SAK 41/16 Vedlegg: notat - tilbakemelding på punkter gitt i 1.gangsbehandling, 24.05.2016 Detaljreguleringsplan for Bjørndalen næringsområde Planforslaget ble behandlet i Utvalg for plan- og kommunalteknikk,
DetaljerOpprinnelsesgarantier for fornybar energi
Opprinnelsesgarantier for fornybar energi Temakveld 14.12.2011 Marknad&IT Sjef Kenneth Ingvaldsen 42 Bakgrunnen for opprinnelsesgarantier Bakgrunnen for opprinnelsesgarantier EU har en klar målsetning
DetaljerDITT VALG GJØR EN FORSKJELL
DITT VALG GJØR EN FORSKJELL Hva? Interreg-prosjektet Green Drive Region jobber for at du som bilist enkelt skal kunne bytte til en bil som går på elektrisitet, hydrogen eller biodrivstoff så som biogass
DetaljerKlimagasstatistikk og beregningsverktøy hvordan kan kommunene bruke tallene? Marit Hepsø, Miljødirektoratet. Nettverksmøte Sogndal 21.
Klimagasstatistikk og beregningsverktøy hvordan kan kommunene bruke tallene? Marit Hepsø, Miljødirektoratet. Nettverksmøte Sogndal 21. september 2018 Miljødirektoratets verktøykasse 1. Veiledning 2. Klimagasstall
DetaljerBetongprodusenter forbedret betongen mens studie pågikk.
Artikkel på TU.no 20. august 2019 Betongprodusenter forbedret betongen mens studie pågikk. «Vant» over tre i høye bygg. I mindre bygg er tre fortsatt mest klimavennlig. Av Knut Bjørheim I en pressemelding
DetaljerKLIMAARBEID ASKØY KOMMUNE. Miljøvernleder Målfrid Eide
KLIMAARBEID ASKØY KOMMUNE Miljøvernleder Målfrid Eide Klimaarbeid i Askøy kommune Litt om kommunens planer Om Klimasats-søknadsprosessene Kommunens planer Energi og klimaplan 2011-2014(2020) Visjon: «Askøy
DetaljerEnergimerking av bygninger
Energimerking av bygninger 1 Bakgrunn for energimerkeordningen EU s Bygningsenergidirektiv, Energy Performance of Buildings Directive, EPBD Mål Redusere primærenergibehovet i byggsektoren Redusere CO 2
DetaljerHØRINGSUTKAST PR KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA, ENERGI OG MILJØ TILTAKSDEL
ØRINGSUTKAST PR 16.5.18 KOUNEDELPLAN FOR KLIA, ENERGI OG ILJØ TILTAKSDEL 2018-2020 Datert 16.5.2018 Innhold 1. Innledning...3 2. sdel...3 Overordnet mål for Nes kommunes arbeid med klima og energi:...3
DetaljerBrønnøysundregistrene Alternative lokaliseringer og klimagassutslipp fra transport i driftsfasen. Juni 2013
Brønnøysundregistrene Alternative lokaliseringer og klimagassutslipp fra transport i driftsfasen Juni 2013 Forord Notatet er utarbeidet på oppdrag fra Statsbygg, prosjekt nytt bygg for Brønnøysundregistrene.
DetaljerEilert Sundt Videregående skole avdeling Lyngdal
KLIMASATS SØKNAD OM STØTTE TIL KLIMASATSING I KOMMUNENE 2018 Organisasjonsnummer: 960895827 Foretaksnavn: Vest Agder Fylkeskommune Navn: Harald Kimestad Kontonummer: 32016992142 Adresse: Tordenskjoldsgate
DetaljerMILJØSERTIFISERING. Fyll inn kun i hvite felt.
MILJØSERTIFISERING Fyll inn kun i hvite felt. Miljøsertifisering 212 213 tjenestesteder sertifisert 58 55 gjenstående tjenestesteder å sertifisere 12 13 tjenestesteder som p.t. ikke kan sertifiseres pga
DetaljerStiftelsen Miljøfyrtårns klimastrategi
Stiftelsen Miljøfyrtårns klimastrategi Mål: Miljøfyrtårn skal være det mest relevante miljøledelsessystemet for virksomheter som ønsker å redusere sin klima- og miljøbelastning. Verden står overfor flere
DetaljerMiljørapport - Molde videregående skole
- Molde videregående skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever og ansatte 212 72,4 Millioner
DetaljerKlimagassregnskap med case fra Drammen, Strømsø
FutureBuilt Fagutviklingsprogram: MILJØVENNLIG TRANSPORT 1. desember 2009 Klimagassregnskap med case fra Drammen, Strømsø Njål Arge Civitas AS www.klimagassregnskap.no for bygg Utvikletpåoppdragfraogisamarbeid
DetaljerKONSEPTUTREDNING «HELELEKTRISK KLIMAVENNLIG MOBILITET PÅ FORNEBU»
KONSEPTUTREDNING «HELELEKTRISK KLIMAVENNLIG MOBILITET PÅ FORNEBU» KONSEPTUTREDNING HELELEKTRISK KLIMAVENNLIG MOBILITET PÅ FORNEBU - KLIMAANALYSEN Liv B. Rindal, Mie Fuglseth, Lars Bugge - Asplan Viak PRESENTASJON
DetaljerP L AN 0540 S O L A S YK E H J E M M O BI LI TE TS P L AN
P L AN 0540 S O L A S YK E H J E M M O BI LI TE TS P L AN Oppdragsgive r Sola kommune Rapporttype Mobilitetsplan Dato 06.08.15 Utarbeidet av Sivilarkitekt Helge Bjørnevi k Kontrollert av Ivar Egge Innhold
Detaljer2. FORMÅL OG ENDRINGER SIDEN FORRIGE PLAN
1. INNLEDNING Global oppvarming som følge av menneskeskapte klimagassutslipp er den største miljøutfordringen verden står overfor. Kommunene kan bidra betydelig både til å redusere Norges utslipp av klimagasser
Detaljer