Marine naturverdier i Hinlopen med spesielt fokus på vintersesong og sårbarhet for olje. Foto: Kystvakta

Transkript

1 Marine naturverdier i Hinlopen med spesielt fokus på vintersesong og sårbarhet for olje Foto: Kystvakta Norsk Polarinstitutt Januar 2019

2 Innholdsfortegnelse Oppdraget... 3 Dagens situasjon... 3 PRIMOS... 4 Sjøfugl... 5 Tilstedeværelse vinterstid... 5 Sårbarhet... 5 Isbjørn... 5 Tilstedeværelse vinterstid... 5 Sårbarhet... 6 Hval... 6 Tilstedeværelse vinterstid... 6 Sårbarhet... 7 Sel... 7 Tilstedeværelse vinterstid... 7 Sårbarhet... 7 Effekter av eventuell olje på strand... 8 Kort om strømforhold og mulige oljedriftsscenarier... 9 Is- og værforhold Isforhold i perioden Litteratur

3 Oppdraget Norsk Polarinstitutt har fått i oppdrag av Sysselmannen på Svalbard å gi «en kortkortfattet vurdering av marine naturverdier i Hinlopen-området, med særlig fokus på vintersesong og sårbarhet for oljeforurensning». Seniorrådgiver Dag Vongraven har koordinert arbeidet med notatet, med bidrag fra Sebastien Descamps, Hallvard Strøm, Christian Lydersen, Jon Aars, Arild Sundfjord, Åshild Ønvik Pedersen, Geir Wing Gabrielsen og Mikhail Itkin. Dagens situasjon Oppdraget har sin bakgrunn i at reketråleren Northguider grunnstøtte i Hinlopenstredet onsdag 28.desember. Båten har ca 330 tonn marin diesel ombord, foreløpig uten tegn til større lekkasjer, men det har i følge aksjonsleder hos Kystverket vært noe lekkasje av spillolje fra maskinrommet gjennom en sprekk i skroget. Båten er oppgitt å ligge i posisjon 'N, 'Ø pr 7. januar, på m dyp, dvs i fjæra på Sparreneset, på sørsiden av Murchisonfjorden, og nordligste punkt på den ca 10 km lange Kalkstranda. Hinlopenstredet er her ca 9 km bredt. Nærmeste brefront ligger ca 12 km mot sørvest fra havaristen, på østsiden av Hinlopen, som er den nordligste armen av Valhallfonna, som igjen har en ca 14 km lang brefront like sør for Buldrebreen. 3 Figur 1 Havaristens beliggenhet pr

4 PRIMOS Miljøforvaltningens verktøy for prioriteringer av førsteinnsats ved akutte forurensninger, PRIMOS, viser ingen naturverdier med høyeste sårbarhet for oljesøl i umiddelbar nærhet av havaristen. Figur 1 og Tabell 1 nedenfor viser de mest sårbare naturverdiene som ligger inne i PRIMOS. PRIMOS ble sist oppdatert i PRIMOS finner man under under tema Naturmiljø. 4 Figur 2 Naturverdier med høy sårbarhet for olje (Kilde: PRIMOS 2014). PRIMOS angir sårbarhet for oljesøl på en skala til 3. Brefront er ikke vurdert i henhold til denne skalaen, men det er generelt vurdert som viktig å holde olje vekk fra brefronter med tanke på innkapsling av olje i is, samt det faktum at området ved brefronter er svært viktighet for ulike arter i næringssøk. Tabell 1 Naturverdier i PRIMOS innenfor ca 50 km fra havaristen. Brefronter er ikke inkludert i tabellen. (Kilde: PRIMOS 2014). Type miljøverdi Lokalitet Sårbarhet Avstand (km) Retning fra havaristen Liggeplass hvalross Ringertzøya 2 15 N Elveutløp med anadrom røye Gimleodden 2 15 S Sjøfuglkoloni Gimleholmane 3 16 S Sjøfuglkoloni Floraberget 3 19 NE Elveutløp med anadrom røye Nordvika 2 20 NE Liggeplass hvalross Langgrunnodden 2 28 N Liggeplass hvalross Eolusneset 2 28 N Liggeplass hvalross Narkvalholmen 2 30 SE Sjøfuglkoloni Kapp Fanshawe 3 31 S Sjøfuglkoloni Alkefjellet 2 35 S Sjøfuglkoloni Fosterøyane 3 42 S Liggeplasser hvalross Lågøya 2/3 50 N

5 5 Sjøfugl Tilstedeværelse vinterstid Vi har ingen systematisk innsamlet kunnskap om utbredelse og forekomst av sjøfugl i Hinlopen vinterstid og det er derfor svært liten kvantitativ informasjon. Noen av sjøfuglkoloniene i Hinlopen er store, slik at antall fugler i Hinlopen vil øke veldig raskt og det vil være store tall når våren nærmer seg. Jo lenger vi venter, desto flere sjøfugl vil det være i området. En av de største sjøfugl koloniene på Svalbard, Alkefjellet, ligger bare 35 km fra fartøyet (se Tabell 1). I 2009 hadde denne kolonien ca individer polarlomvi. Årlige overvåkingsdata fra Alkefjellet fra perioden viser at antallet polarlomvi og krykkje synes å være stabilt. Øyene i Hinlopen er viktige hekkeområder for ærfugl. Vi antar også at vi har enkeltindivider og mindre flokker av arter som ærfugl, polarmåke, ismåke, polarlomvi, teist, og havhest i området hele året, og det vil trolig være noen fugler i nærheten av fartøyet. Noen fugler ankommer kolonier veldig tidlig, allerede i februar. Dette gjelder bl.a. ismåke, hvor kameraovervåkingen har vist at fuglene er tilbake allerede tidlig i februar i koloniene rundt Hinlopen. Basert på observasjoner fra Vest-Spitsbergen antar vi også at både polarmåke, polarlomvi og krykkje kan være tilbake så tidlig som februar. Det er ikke kjent når ærfuglene ankommer øyene i Hinlopen om våren. Overvåking av overvintrende sjøfugl på vestkysten av Spitsbergen i regi av SEAPOP viser at ærfuglene her ankommer gjennom mars måned. Sårbarhet På Svalbard er det registrert i ca 580 kolonier av kolonihekkende sjøfugl. I PRIMOS ble alle kolonier rangert iht en kombinasjon av kolonistørrelse, artsvis sårbarhet for olje, rødlistestatus og koloneins vernestatus. De ulike artenes individuelle sårbarhet for olje kan ses i tabell 2. De 65 koloniene med høyest score ble satt i PRIMOS sårbarhetskategori 3, og de neste 100 i PRIMOS sårbarhetskategori 2. Innenfor en radius av 42 km ligger fire av de høyest rangerte koloniene. Fartøyet er derfor innenfor det området hvor sjøfugl som hekker i disse koloniene gjør næringssøk. Disse vurderingene er basert på tellinger gjennomført i hekkesesongen til og med 2011, og det finnes ingen nyere tellinger i området. Tabell 2 Artsspesifikk sårbarhet for oljesøl hos sjøfugl, på en tredelt skala (kilde: Fjeld og Bakken 1993). Art Artsspesifikk sårbarhet for olje Alke, havelle, lomvi, lunde, polarlomvi, praktærfugl, smålom, 3 teist, ærfugl Alkekonge, fjelljo, fjæreplytt, havhest, polarsvømmesnipe, 2 sabinemåke Heilo, ismåke, krykkje, myrsnipe, polarmåke, rødnebbterne, 1 sandlo, sandløper, steinvender, svartbak Storjo, tyvjo 0 Isbjørn Tilstedeværelse vinterstid Det har aldri vært foretatt noen estimering av antall isbjørn i Hinlopenområdet vinterstid, men ut fra tilgjengelige data fra andre tider på året vil en kvalifisert gjetning være at opp til noen få titalls bjørn vil være å finne der.

6 6 Er det sjøis i området, øker det sannsynligheten for tilstedeværelse av bjørn betydelig. Sårbarhet Gitt tilstedeværelse av isbjørn, er sannsynligheten svært høy for at de tidvis oppholder seg i vannet, og dermed er de mer utsatt for oljesøl. Analyser av data fra 57 satellittmerkete bjørn over en 30-års periode viser at i januar så er sannsynligheten for at bjørn går i vannet i løpet av en 24-timers periode ca 35%, og i løpet av ei uke er sannsynligheten omtrent 50%, og i løpet av en hel måned omtrent 60% (basert på data fra voksne binner, se Figur 3). Det finnes ikke data på hvordan isbjørn påvirkes av oljesøl i naturen, men fra eksperimenter med høy eksponering i laboratoriet er det vist at olje i større mengder 1) er dødelig fordi bjørnene slikker pelsen rein, og oljen er toksisk og 2) at pelsen mister mye av isolasjonsevnen når den er oljet, noe som kan ha stor betydning for dyrene om det er kaldt vær (Øritsland et al. 1981). De eneste isbjørnene vi har posisjoner på i Hinlopen pr er to binner som begge er på land, i hi, helt sørøst i stredet (nedenfor Wilhelmsøya). Figur 3 Figur fra Lone et al. (2018) som viser andelen bjørn som er i vannet innenfor 24 timer, en uke eller måned til forskjellige tider på året. Hval Tilstedeværelse vinterstid Vinterstid har de fleste av de sommergjestende hvalene forlatt Svalbardområdet for varmere områder lengre syd som brukes som yngleområder. Dette gjelder bl.a. blåhval, finnhval, knølhval og vågehval som alle observeres regelmessig i Hinlopen om sommeren (se f.eks. Storrie et al. 2018). Det er upubliserte data fra lyttebøyer vi har andre steder i Svalbardområdet som tyder på at ikke alle disse sommergjestene forlater området om vinteren. Disse "observasjonene" er særlig fra finnhval og det er rimelig å anta at dette dreier seg om individer som av ulike årsaker ikke "ønsker" aktivt å delta i kommende yngle/parringssesong. Det kan f. eks. være unge individer eller hunner som akkurat har hatt kalv (blå- og finnhval får bare kalv hvert 2-3 år). Når det gjelder de tre stedegne hvalartene, hvithval, narhval og grønlandshval har vi litt vinterdata fra merkede hvithval for dette området. Disse individene har vandret opp og ned på vestsiden av Hinlopen i november. Det er dog rimelig å anta at hvithval kan påtreffes på begge sider av Hinlopen hele vinteren gjennom, og basert på

7 sporingsstudier fra andre steder på Svalbard, at de oppholder seg svært kystnært, eventuelt langs iskanten hvis kyststripen er islagt (se f.eks. Vacquié-Garcia et al. 2018). For de to andre stedegne artene har vi ingen vinterdata for dette spesifikke området. Hinlopen er det området på Svalbard hvor vi har flest rapporter om observasjoner av narhval sommerstid. Fra denne perioden har vi også noen få sporingsdata som viser at de vandrer rundt i Hinlopen (Lydersen et al. 2007). Vi har i tillegg noen få observasjoner av grønlandshval i området rundt Nordporten - også dette fra sommerperioden. Dette kunnskapshullet med tilstedeværelse/ikke tilstedeværelse av disse to artene om vinteren i Hinlopen-området ville kunne tettes ved bruk av passiv akustisk overvåkning; m.a.o. sette ut noen lyttebøyer i området. I iskantsonen nord for Hinlopen har man funnet større ansamlinger av både grønlandshval og narhval om sommeren (Vacquié-Garcia et al. 2017). Upubliserte data fra satellittsporing av grønlandshval viser at disse oppholder seg i dette området også om vinteren. Hvis drivbaner for oljesøl nord i Hinlopen viser at oljen transporteres nordover (noe som vel er svært sannsynlig?) vil denne da kunne komme i kontakt med disse hvalene. Sårbarhet Alle hvalarter må opp i overflaten for å puste og vil dermed være utsatt for oljesøl på havoverflaten. De vil da inhalere de lettflyktige forbindelsene i oljen, som antakelig vil holde seg rett over vannflaten i lengre tid ved lave temperaturer (m.a.o. fordamper sent), med da akutte forgiftninger som følge. Også infeksjoner i f. eks. øyeregionen er observert hos marine pattedyr eksponert for oljesøl. For grønlandshval som furasjerer i øvre vannlag vil også bardene kunne bli tilsølt, noe som for det første vil kunne ødelegge filtreringsevnen til disse, i tillegg til at olje vil bli svelget sammen med maten med uante konsekvenser. Oljesøl vil ikke påvirke isolasjonsevnen til denne dyregruppen som baserer denne på et tykt spekklag i stedt for pels. Sel Tilstedeværelse vinterstid Ringsel og storkobbe finnes i Hinlopen-området hele året. Vi har noe sporingsdata som inkluderer vintersesongen for ringsel (se f.eks. Hamilton et al. 2018). Ringselene yngler i april og de kjønnsmodne selene er på plass i fastisområdene tidlig på vinteren hvor holder åpne pustehull og lager huler i snøen over disse. På denne tiden (midten av januar) vil de da være på plass inne i Murchisonfjorden, Wahlenbergfjorden, Sorgfjorden og Lomfjorden. Hvis det er fastis der er i de inne i denne, hvis ikke er de i områdene foran breene i påvente på at fastisen skal legge seg. For storkobber har vi ikke sporingsdata for denne perioden, men antar at de oppholder seg spredt rundt i hele området. Disse yngler i begynnelsen av mai og da gjerne på drivis i områder over relativt grunt vann hvor mødrene finner maten sin på havbunnen. For hvalross har vi derimot en god del informasjon om utbredelse også for vinterperioden (se f.eks. Hamilton et al. 2015). Disse viser at dyrene oppholder seg i hele Hinlopen også omvinteren og ligger oppe og hviler på isflak, men også på de mange terrestriske liggeplassene i området hvis disse ikke er islagte. Steinkobber som er vanlig på vestkysten av Svalbard opphoder seg ikke i Hinlopen til noen årstid, og for grønlandssel som er vanlig her om sommeren viser det lille som finnes av sporingsdata om vinteren ikke noe bruk av dette området (Nordøy et al. 2008). Sårbarhet Som for hval er sel oppe i overflaten og puster og vi får samme problemstilling med hensyn til lettflyktige komponenter av petroleumsforbindelser. Samme gjelder infeksjoner f. eks. i øynene som følge av kontakt med disse forbindelsene. Selv om sel har hår er ikke dette en pels som har noen funksjon som isolator, slik at tilsølt pels ikke har noen betydning for termoregulering. Som for hval er det spekklaget som har denne funksjonen. Nyfødte ringselunger er derimot født i en hvit pels som de 7

8 er avhengige av for isolasjon inntil de får bygd opp et tilstrekkelig tykt spekklag. De vil derfor være svært utsatt for oljesøl i pelsen i de første ukene av sitt liv. Normalt fødes disse i huler inne i fastisen og bør derfor ha små sjanser for å bli tilsølt. Flesteparten fødes i starten av april. Hvalross som spiser mye bunndyr som filtrerer vannmassene, vil kunne få i seg oljeforbindelser denne veien med uante konsekvenser. Effekter av eventuell olje på strand Dersom oljesølet når strandsonen kan det påvirke to av de overvintrende landlevende artene, fjellrev og reinsdyr, på flere uheldige måter, spesielt gjennom inntak av mat som har olje på seg og gjennom tilsølt pels som mister isolasjonsevne eller at dyret slikker/steller pelsen og dermed får giftige stoffer i seg (se tilsvarende som for isbjørn). Det finnes ikke eksperimentelle data for sistnevnte forhold. Fjellrev og reinsdyr bruker begge strandsonen i forbindelse med næringssøk om vinteren. Fjellreven er vidt utbredt på Svalbard og bruker aktivt strandsonen for å finne mat gjennom hele året (døde dyr, fugler og fisk som har drevet i land) (Frafjord 1993). Vinterstid er denne tilgangen på mat trolig viktig for fjellreven da det er lite ressurser tilgjengelig. Er det sjøis i området, øker det sannsynligheten for tilstedeværelse av fjellrev som jakter på isen eller følger isbjørn for å finne mat. Dersom disse åtslene er tilsølt av skadelige stoffer vil det kunne påvirke fjellrevens helse ved inntak. Det er ikke kjent hvor stor bestanden av fjellrev er på Nordaustlandet eller i området i båtens nærhet, men vi vet at vinterstid bruker fjellrevene store deler av Svalbard som sitt leveområde (Fuglei et al. 2016). Svalbardreinen er også vidt utbredt på Svalbard, og det er nylig estimert til å være mellom 1250 og 2000 reinsdyr på Nordaustlandet (le Moullec et al., submitted). Vinterstid er det i økende omfang observert svalbardrein som bruker fjæresonen for å finne mat dvs. den spiser tang og tare (Hansen et al., submitted, Hansen and Aanes 2012). Når det ikke er sjøis tilstede vil disse ressursene skylles på land og bli tilgjengelig for reinen i strandsonen. Bruk av tang og tare er observert mange steder langs kysten av Svalbard og er særlig hyppig forekommende vintre der beitene er låst som følge av isdekte beiter. Denne beitestrategien er en av flerre atferdsmessige tilpasninger som svalbardreinen bruker når vinterbeitene er låste (Hansen et al., submitted). Dersom tang og tare tilsøles av olje kan dette før til tilsvarende helseskadelige effekter som for fjellreven (inntak av giftige stoffer direkte gjennom dietten eller skadet/ødelagt pels). 8

9 Kort om strømforhold og mulige oljedriftsscenarier Vi har sett på eksisterende simuleringer med en numerisk hav- og havismodell med horisontal oppløsning på 800 x800 m, som så vidt vi vet er beste tilgjengelige modell for området. Modellen er utviklet i Framsenterets flaggskip Polhavet (for mer informasjon se f.eks. Crews et al. 2018). 9 Figur 4 Eksempel på vanlig forekommende overflatestrøm i Hinlopen, basert på månedsmiddel fra den numeriske hav- og havismodellen ROMS med horisontal oppløsning 800 m x 800 m. Fargeskalaen viser strømhastighet i m/sek, pilene viser retning og relativ hastighet. Strøm midlet over perioder på en måned eller mer (for å få bort effekter av ulike tidevannsfaser) kan gi et godt bilde på hovedtrekkene i et område. Vi har sett på overflatestrøm i januar i ulike år. Hovedbildet ved havaristedet er at det gjerne oppstår virvler på begge sider av Sparreneset; med klokken på nordsiden og mot klokken på sørsiden. Disse møtes ytterst på neset slik at det gjerne er sterkere strøm der. Hovedbildet i denne nordlige delen av Hinlopen er ellers at det ser ut til å gå en nettostrøm mot sør, spesielt i midtre del og på vestsiden. Typisk midlere strømstyrke er likevel moderat, i størrelsesorden 10 cm/s. Et mulig scenarie basert på dette bildet er at et utslipp vil kunne nå strandsonen på begge sider av Sparreneset, med høyest belastning på sørsiden. Det vil også komme ut i midtre del av sundet og oftest fraktes videre sørover derfra, med gradvis økende bredde. Det må understrekes at selv om dette er det mest vanlige bildet både når vi ser på januar måned i ulike år og ulike måneder gjennom ett år, så forekommer det perioder med ganske andre mønstre. I perioder med vedvarende vind fra sørøst vil nettostrømmen i overflaten gå mot nord, og i motsatte tilfeller kan strømmen være sterkere mot sør. Med tett isdekke vil strømstyrken avta, mens det med stor tilførsel av smeltevann om sommeren ofte er sterkere overflatestrøm.

10 Temperature Is- og værforhold Isforholdene i den nordlige delen av Hinlopenstredet i perioden januar kan karakteriseres som relativt åpne, med iskonsentrasjoner mellom 0 og 40%. I Figur 5 kan man se at isdekket har blitt redusert i denne perioden. Det er nær isfri atkomst til havaristen fra nordvest, noe som sannsynligvis skyldes sterk vind og gradvis oppvarming i de første dagene av januar. Temperaturøkningen, målt ved Verlegenhuken værobservasjonsstasjon (Figur 6), 35 km nord for havaristen. 10 Figur 5 Daglig issituasjon i Hinlopen basert på iskart fra MET. Verlegenhuken observation site Date Figur 6 Daglig temperatur målt på Verlegenhuken (kilde: YR.no).

11 Isforhold i perioden Iskart produsert av Meteorologisk Institutt viser at typisk iskonsentrasjon for hele Hinlopenstredet har variert mellom åpent vann (0 %) til åpen drivis (10-40 %) i januar, februar og mars i perioden Dette kan man se i Figur 7 (gjennomsnitt for alle år) og 8 (enkeltår). 11 Figur 7 Månedlig gjennomsnittlig iskonsentrasjon for januar, februar og mars i perioden Havaristens posisjon er markert med en rød sirkel. Isforholdene langs østkysten av Hinlopenstredet, mellom Sparreneset ned mot Whlenbergfjorden, er ganske varierende, med «close» til «very close» drivis (70-95 %) vintrene 2014, 2015 og 2018, mens det har vært relativt lite is (<40 %) i 2016 og Murchisonfjorden har typisk vært dekt av fastis eller «close» til «very close» drivis i femårsperioden

12 12 Januar Februar Mars Figur 8 Månedlig gjennomsnittlig iskonsentrasjon for januar, februar og mars i hvert av de enkelte årene Havaristens posisjon er markert med en rød sirkel.

13 13 Litteratur Crews, L., A. Sundfjord, and T. Hattermann How the Yermak Pass Branch regulates Atlantic Water inflow to the Arctic Ocean. Journal of Geophysical Research: Oceans doi: /2018JC Fjeld, P. E., and V. Bakken Sårbarhets- og verneverdianalyse for sjøfugl i forbindelse med leteboring etter olje/gass i Barentshavet Nord. Norsk Polarinstitutt Meddelelser 123:69 pp. Frafjord, K Food Habits of Arctic Foxes (Alopex lagopus) on the Western Coast of Svalbard. Arctic 46: Fuglei, E., D. Berteaux, Å. Ø. Pedersen, and A. Tarroux Arctic fox spatial ecology related to harvest management. Norsk Polarinstitutt. Hamilton, C. D., K. M. Kovacs, R. A. Ims, and C. Lydersen Haul-out behaviour of Arctic ringed seals (Pusa hispida): inter-annual patterns and impacts of current environmental change. Polar Biology 41: Hamilton, C. D., K. M. Kovacs, and C. Lydersen Year-Round Haul-out Behaviour of Male Walruses Odobenus Rosmarus in the Northern Barents Sea. Marine Ecology Progress Series 519: Hansen, B. B., and R. Aanes Kelp and seaweed feeding by High-Arctic wild reindeer under extreme winter conditions. Polar Research 31. Hansen, B. B., J. R. Lorentzen, J. M. Welker, Ø. Varpe, R. Aanes, L. Beumer, and Å. Ø. Pedersen. Reindeer turning maritime: ice-locked tundra triggers herbivore foraging niche expansion in the high Arctic. Submitted. le Moullec, M., Å. Ø. Pedersen, A. Stien, J. Rosvold, and B. B. Hansen. A century of recovery from overharvest in a warming high Arctic: the successful conservation story of the endemic Svalbard reindeer. Submitted. Lone, K., K. M. Kovacs, C. Lydersen, M. Fedak, M. Andersen, P. Lovell, and J. Aars Aquatic behaviour of polar bears (Ursus maritimus) in an increasingly ice-free Arctic. Scientific Reports 8:9677. Lydersen, C., A. R. Martin, I. Gjertz, and K. M. Kovacs Satellite Tracking and Diving Behaviour of Sub-Adult Narwhals (Monodon Monoceros) in Svalbard, Norway. Polar Biology 30: Nordøy, E. S., L. P. Folkow, V. Potelov, V. Prischemikhin, and A. S. Blix Seasonal distribution and dive behaviour of harp seals (Pagophilus groenlandicus) of the White Sea-Barents Sea stock. Polar Biology 31: Storrie, L., C. Lydersen, M. Andersen, R. B. Wynn, and K. M. Kovacs Determining the species assemblage and habitat use of cetaceans in the Svalbard Archipelago, based on observations from 2002 to Polar Research 37: Vacquié-Garcia, J., C. Lydersen, R. A. Ims, and K. M. Kovacs Habitats and movement patterns of white whales Delphinapterus leucas in Svalbard, Norway in a changing climate. Movement Ecology 6:21. Vacquié-Garcia, J., C. Lydersen, T. A. Marques, J. Aars, H. Ahonen, M. Skern-Mauritzen, N. Øien, and K. M. Kovacs Late Summer Distribution and Abundance of Ice-Associated Whales in the Norwegian High Arctic. Endangered Species Research 32: Øritsland, N. A., F. R. Engelhardt, F. A. Juck, R. J. Hurst, and P. D. Watts Effect of Crude Oil on Polar Bears. Report Environmental Studies No. 24, Northern Affairs Program, Indian and Northern Affairs Canada.