Miljøverdi og sårbarhet for marine arter og leveområder Marine pattedyr Direktoratet for Naturforvaltning

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Miljøverdi og sårbarhet for marine arter og leveområder Marine pattedyr Direktoratet for Naturforvaltning"

Transkript

1 Miljøverdi og sårbarhet for marine arter og leveområder Marine pattedyr Direktoratet for Naturforvaltning Figur. Steinkobbe. Foto: C.S. Spikkerud.

2 This page is intentionally left blank

3 Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO MVA Polarmiljøsenteret 996 Tromsø Tlf: , Fax: Report title Miljøverdi - og sårbarhet for marine arter og leveområder - Harmonisering av verdi- og sårbarhetsverdier for marine pattedyr. Author(s) Cathrine S. Spikkerud, Akvaplan-niva AS Geir Morten Skeie, Akvaplan-niva AS I samarbeid med: Dag Vongraven, Norsk Polarinstitutt Tore Haug, Havforskningsinstituttet Kjell Nilssen, Havforskningsinstituttet Nils Øien, Havforskningsinstituttet Ulf Lindstrøm, Havforskningsinstituttet Harvey Goodwin, Norsk Polarinstitutt Akvaplan-niva report no 508. Date 0--5 No. of pages 80 Distribution Oppdragsgiver og samarbeidspartnere Takk til: Gjermund Gravir, Det Norske Veritas Client Direktoratet for Naturforvaltning Client s reference Anne Langaas Ref: Summary Project manager Quality controller 0 Akvaplan-niva AS. This report may only be copied as a whole. Copying of part of this report (sections of text, illustrations, tables, conclusions, etc.) and/or reproduction in other ways, is only permitted with written consent from Akvaplan-niva AS.

4

5 Innhold FORKORTELSER OG DEFINISJONER... INNLEDNING Prosjektets gjennomføring... 4 GRUNNLAGSDATA Isdekkedata Datatilgang og datakvalitet Samlet miljøverdi og sårbarhetsanalyse BAKGRUNN FOR MILJØVERDIKRITERIER Miljøverdivurderinger Kriterier for verdisetting Funksjonsområder Kriterier som brukes for marine pattedyr... 5 MILJØVERDIKRITERIER OG TILRETTELAGTE DATASETT Generelt Tilrettelegging av datasettene for sårbarhetsanalysen Sel Kystsel - fastlands-norge Sel på Svalbard og ishavene Hvalross Hvaler Tannhvaler Bardehvaler Andre marine pattedyr Isbjørn Oter BAKGRUNN FOR SÅRBARHETSKRITERIER Innledning Anvendelse av systemet på marine pattedyr Evne til å unngå olje Fersk og forvitret olje SÅRBARHETSVURDERING FOR ENKELTARTENE Isbjørn Oter Havert Steinkobbe Isseler Grønlandssel, klappmyss Storkobbe Ringsel Hvalross Hvaler Tannhvaler Bardehvaler Verdi- og sårbarhetskriterier marine pattedyr. Akvaplan-niva AS Rapport 508.0

6 8 REFERANSER Akvaplan-niva AS, 996 Tromsø

7 Forkortelser og definisjoner APN DNV GIS HI IUCN NP Akvaplan-niva Det Norske Veritas Geografisk Informasjonssystem Havforskningsinstituttet International Union for Conservation of Nature Norsk Polarinstitutt Figur. Spermhvalene ved Bleiksdjupet er alle hanndyr. Verdi- og sårbarhetskriterier marine pattedyr. Akvaplan-niva AS Rapport 508.0

8 Innledning. Prosjektets gjennomføring Foreliggende rapport omfatter en oppsummering av oppdraget som Akvaplan-niva AS (APN), ved Sensitive Environments Decision Support Group har gjennomført for Direktoratet for Naturforvaltning. Den ene delen av oppdraget har bestått i koordinering av arbeid sammen med Norsk Polarinstitutt (NP) og Havforskningsinstituttet (HI) vedrørende utarbeidelse av datasett over viktige områder for marine pattedyr i norske farvann. Den andre delen har bestått av utarbeidelse av et forslag til utfylling av sårbarhetsfaktorer etter kriterier gitt av hovedprosjektet. APNs sårbarhetsvurderingsarbeid har kun omfattet akutt oljeforurensning. Ved oppstart av Akvaplan-nivas deltakelse var allerede deler av prosjektet med verdivurdering av områder på Svalbard gjennomført, slik at APNs arbeid har bestått av en videre koordinering av ferdigstillelse ved utarbeidelse av datasett for kystsel på fastlandet, grønlandssel og klappmyss, samt hvalartene. Dette har vært gjennomført i samarbeid med HI, ved Tore Haug, Kjell T. Nilssen, Nils Øien og Ulf Lindstrøm, som har bidratt aktivt ved utarbeidelse av polygoner for datatilrettelegging, verdivurdering og faglige innspill til kriterier og tilrettelegging. Arbeidet som var gjennomført av NP ved Dag Vongraven og Harvey Goodwin var utarbeidelse av utkast til verdisettingskriterier og datasett for Svalbardartene i samarbeid med Det Norske Veritas (DNV) ved Odd Willy Brude og Gjermund Gravir. De relevante av disse datasettene er av APN reanalysert ved bruk av et felles datasett for isdekkeutbredelse (iskonsentrasjoner) skaffet til veie av NP, samt harmonisert med kriterier for sjøfugl og de marine pattedyrene på fastlandet. Det er videre foretatt GIS-tekniske justeringer av datasettene som forelå for Svalbard ved oppstart slik at de kunne benyttes i DNVs sårbarhetstildeling. Foreliggende rapport beskriver status for verdivurdering pr. desember 0, samt et utkast til faktorisering av sårbarhetsvurdering. Da den endelige behandling av samlevurderinger ikke er besluttet, og ikke er en del av oppdraget, kan det bli nødvendig med ytterligere endringer så vel av verdisetting som av sårbarhetsvurdering. Det har vært avholdt to workshoper og flere individuelle arbeidsmøter i prosjektet. Prosjektleder hos APN har vært Cathrine S. Spikkerud, prosjektdeltaker har vært Geir Morten Skeie. Prosjektleder hos Direktoratet for Naturforvaltning har vært Anne Langaas. Akvaplan-niva AS, 996 Tromsø 4

9 Grunnlagsdata Ved oppstart av prosjektet var det utarbeidet et datagrunnlag for de fleste artene på Svalbard. Disse er videre bearbeidet under to workshoper og individuelle møter, og gjennom disse harmonisert med nye data for kystsel på fastlandet (havert og steinkobbe), grønlandssel, klappmyss og hvalartene. Det ble gjennomført en pilotanalyse på tilrettelagte datasett, som etter en felles workshop ble harmonisert og supplert med flere data og videre justert slik at de kunne benyttes både i verdivurderingsanalysen og sårbarhetsanalysen hos DNV. Dette resulterte i de endelige datasett som presenteres i denne dokumentasjonen.. Isdekkedata Utbredelsen av mange polare marine pattedyr er knyttet til isdekke, dvs. drivis i ulike tetthetsgrader. Utbredelsen av polare marine pattedyr kan derfor variere fra år til år, avhengig av isens utbredelse i det enkelte år. Tilstedeværelsen er derfor ikke statisk, og områdene som avgrenses kan bli store, da det er vanskelig å si at et avgrenset område er viktigere for arten enn andre. Dette gjelder f.eks. isbjørn, som benytter store områder. Ved oppstart av arbeidet forelå det en del kriterier fra NP som for enkelte arter var tilknyttet isutbredelse, og denne metoden ble adoptert for enkelte av artene som det skulle tilrettelegges datasett for i samarbeid med HI. Det ble derfor behov for å utarbeide et harmonisert datagrunnlag over månedlig isutbredelse som grunnlag for utarbeidelsen av datasett for disse artene. Underlaget for det utarbeidede isdekkedatasettet er konturer av konsentrasjons-intervaller for isdekket som benyttes av NP. Disse datasettene er tilrettelagt på 0x0 km rutenett etter følgende metode:. Konvertering fra Polarstereografiske koordinater til UTM.. Selektering av ruter som omfattes av intervallene, som deretter lagres som separate datasett med månedsoppløsning: 5-0 % Foreslått som iskant for enkelte arter 40-90% Benyttet til isbjørnens generelle utbredelse sommer (aug, sep): og høst (okt, nov): 70-00% Benyttet til isbjørnens generelle utbredelse vinterstid (des-apr) 40-00% Benyttet til isbjørnens generelle utbredelse i vårsesongen (mai-juli) %, tett drivis (benyttet til kasteperiode for grønlandssel og klappmyss, samt hårfelling for grønlandssel) % åpnere drivis, benyttet til hårfelling for klappmyss. Verdi- og sårbarhetskriterier marine pattedyr. Akvaplan-niva AS Rapport

10 . Datatilgang og datakvalitet Data er i hovedsak av to hovedtyper. Type -data er data som er basert på tellinger og som dermed regnes som mer sikre og bedre avgrensbare, samt med bedre datakvalitet. Dette gjelder: Kasteplasser o Havert (norskekysten) (HI) o Steinkobbe (Svalbard) (kasteplasser) (NP) o Grønlandssel (HI) (Kasteplasser på drivis, gjerne nær iskant, nøyaktig geografisk utbredelse derfor variabel fra år til år) o Klappmyss (HI) (Kasteplasser på drivis, gjerne nær iskant, nøyaktig geografisk utbredelse derfor variabel fra år til år) Liggeplasser o Hvalross (NP) Hårfellingsplasser o Steinkobbe (norskekysten) (HI) o Grønlandssel (HI) (Hårfellingsplasser på drivis, gjerne nær iskant, nøyaktig adresse derfor variabel fra år til år) o Klappmyss (HI) (Hårfellingsplasser på drivis, gjerne nær iskant, nøyaktig adresse derfor variabel fra år til år) Hikart for isbjørn på Svalbard (lav oppløsning) (NP) basert på hitellinger og ekspertvurderinger. Det har vært noe diskusjon om hvorvidt hiområder skal tas med, ettersom dette er områder på land, det er av NP anbefalt at hidata tas med, og dette er gjort i foreliggende utgave. Beiteområder o For hvalartene finnes data fra tellinger i beiteområder og er en avgrensning ift. utbredelsesområde (HI). Dette omfatter: Hval telletokt (HI) (pelagisk) Økosystemtokt-data (HI-tidsserier, fordeling vil variere fra år til år avhengig av fordeling av byttedyr). Alle hvaler registreres, også delfiner (springere). Type -data. Dette er data som er basert på faglig skjønn om mulig utbredelsesområde ut fra kunnskap om ulike kriterier for habitatbruk og samlet informasjon om artenes utbredelse. Disse har en lavere formell datakvalitet, men kan likevel benyttes som verdivurdering, ettersom det i hovedsak er knyttet til artenes isutbredelse. Robustheten i slike data er likevel er avhengig av det statistiske grunnlaget for isutbredelse: Leveområder basert på geografisk analyse av områder som tilfredsstiller kriterier for egnet habitat: o Isbjørn (NP) o Steinkobbe på Svalbard (NP) o Steinkobbe (kriterier inkl. 500 m dyp Forlandets vestside, østsiden av Svalbard, Vestsiden for øvrig) (NP) o Ringsel: (NP) På basis av kunnskap om utbredelse/beiteområder for hvalartene er det utarbeidet polygoner med ulik viktighet i samarbeid med HI. o Klappmyss (HI): leveområder avledet av dybdeintervaller og publikasjoner vedr. satellittbasert telemetrimerking) Akvaplan-niva AS, 996 Tromsø 6

11 o Grønlandssel (HI): utbredelsesområde basert på iskant og leveområder basert på eksperimenter med satelittbasert telemetrimerking. For arter som er angitt med iskanttilknytning er det gjennomført nye analyser med felles datasett for iskant/isutbredelse utarbeidet på grunnlag av informasjon fra NP. Basert på disse to typene grunnlagsdata er det utarbeidet datasett over viktige områder for artene som omfattes av prosjektet. Det bør påpekes at mange arter av marine pattedyr er arter som man vet meget lite om hva gjelder utbredelse, populasjonstall, atferd mv. Tellinger gjennomføres best i perioder der dyrene samles i kolonier (kasting/hårfelling for selarter), men dette vil f.eks. kunne gi informasjon om bare deler av populasjonen (hunner med unger), mens for andre arter er tellemetodikk kostbart og utfordrende, slik at man faktisk ikke har grunnlag for å avgrense områdene ytterligere enn det som er foreslått.. Samlet miljøverdi og sårbarhetsanalyse For vurdering av samlet sårbarhet for en gitt påvirkning (her akutt oljeforurensning) gjennomføres det først vurdering av miljøverdi og deretter vurdering av sårbarhetsverdi med månedsvis oppløsning (Brude, 00, fig 4-). Figur Skisse over samlet miljøverdi- og sårbarhetsanalyse. Ressurs/-arealdata >miljøverdikriterier>miljøverdi med månedsvis oppløsning Ressurs (art) > Sårbarhetskriterier > Sårbarhetsverdi med månedsvis oppløsning) > Samleverdi for påvirkningen er en kartfestet og sesongvis fremstilling av områder med gradert sårbarhet ift. påvirkningsfaktoren. Datasettene ble derfor utarbeidet slik at de kunne benyttes både i miljøverdivurderingen samt i sårbarhetsvurderingen, som sammen med samleanalysen gjennomføres av DNV ved bruk av en GIS-analyse. Verdi- og sårbarhetskriterier marine pattedyr. Akvaplan-niva AS Rapport

12 Tabell Datasett som leveres til verdivurderingsanalysen og som det er utarbeidet utkast til faktorer til sårbarhetsvurdering for. Art Datasett Oppslagsfil Område Inst. Blåhval Blahval_05_07_grid.shp Blaahval_HI.txt Svalbard HI Finnhval finnhval_05_07_grid.shp finnhval_hi.txt Svalbard HI Grønlandshval Gronlandshval_05_07_grid.shp gronlandshval_hi.shp Svalbard- Grønland HI Grønlandssel gronlandssel_0_grid.shp gronlandssel_0_grid.shp gronlandssel_0_grid.shp groenlandssel_hi.txt Barentsha vet/grønla nd HI gronlandssel_04_grid.shp gronlandssel_05_grid.shp gronlandssel_06_grid.shp gronlandssel_07_grid.shp gronlandssel_08_grid.shp gronlandssel_09_grid.shp gronlandssel_0_grid.shp gronlandssel grid.shp gronlandssel grid.shp Havert havert_januar_august_0km -4-8.shp havert_januar_august_0km -.shp Havert_HI_nasj.txt Norskekyst en HI havert_september_desember_0km.shp Hvalross () hvalross_liggeplass_ruter.shp Hvalross_NP.txt Svalbard NP Hvithval hvithval_september_0km_m_iskant.shp hvithval_august_0km_m_iskant.shp Hvithval_NP.txt Svalbard- Grønland NP hvithval_juli_0km_m_iskant.shp hvithval_juni_0km_m_iskant.shp hvithval_mai_0km_m_iskant.shp Isbjørn Isbjoern_verdi_m0_nykrit.shp Isbjoern_verdi_m0_nykrit.shp Isbjorn_NP.txt Svalbard - Grønland NP Isbjoern_verdi_m0_nykrit.shp Isbjoern_verdi_m04_nykrit.shp Isbjoern_verdi_m05_nykrit.shp Isbjoern_verdi_m06_nykrit.shp Isbjoern_verdi_m07_nykrit.shp Isbjoern_verdi_m08_nykrit.shp Isbjoern_verdi_m09_nykrit.shp Isbjoern_verdi_m0_nykrit.shp Isbjoern_verdi_m_nykrit.shp Isbjoern_verdi_m_nykrit.shp Isbjoern_hiomraader.shp Akvaplan-niva AS, 996 Tromsø 8

13 isbjoern_binne_unger.shp Klappmyss klappmyss_0_0_grid.shp klappmyss_0_grid.shp klappmyss_hi.txt Svalbard- Grønland HI klappmyss_04_grid.shp klappmyss_05_06_grid.shp klappmyss_07_grid.shp klappmyss_08_.shp Knølhval knolhval_05_07_grid.shp knolhval_08_09_grid.shp knolhval_hi.txt Svalbard HI Nise nise grid.shp nise_hi.txt Skagerrak- Nordsjøen Nebbhval nebbhval_05_07_grid.shp nebbhval_hi.txt Svalbard- Grønland HI HI Ringsel ringsel_apr_ruter.shp ringsel_aug_ruter.shp ringsel_dec_ruter.shp ringsel_feb_ruter.shp ringsel_jan_ruter.shp ringsel_jul_ruter.shp ringsel_jun_ruter.shp ringsel_mai_ruter.shp ringsel_mar_ruter.shp ringsel_nov_ruter.shp ringsel_okt_ruter.shp ringsel_sep_ruter.shp Ringsel_NP.txt Svalbard NP Spekkhogger spekkhogger_0_0_grid.shp spekkhogger_hi.txt Norskehav et Spermhval spermhval_04_0_grid.shp spermhval_hi.txt Norskehav et HI HI Steinkobbe Steinkobbe_Forlandet_9-5.shp Steinkobbe_Forlandet_6-8.shp Steinkobbe_Vest_0km 9-5.shp Steinkobbe_Vest_0km 6-8.shp steinkobbe_kasteplasser_svalb_naborute r.shp Steinkobbe_NP.txt Svalbard NP Steinkobbe steinkobbe_juni_august_0km.shp steinkobbe_september_mai_0km.shp Steinkobbe_HI_nasj.txt Norskekyst en HI Storkobbe Storkobbe_kasteområder_0km 7-.shp storkobbe_leveområder_0km 4-6.shp Storkobbe_NP.txt Svalbard NP Vågehval vaagehval_05_07_grid.shp vaagehval_hi.txt Norskekyst HI Verdi- og sårbarhetskriterier marine pattedyr. Akvaplan-niva AS Rapport

14 en og Svalbard Akvaplan-niva AS, 996 Tromsø 0

15 4 Bakgrunn for miljøverdikriterier 4. Miljøverdivurderinger Verdivurderinger er generelle og uavhengige av påvirkningsfaktorer, med en 0x0km rutebasert vurdering av hvor viktig et område er for arten/gruppen/habitatet. Resultatet av vurderingen er et datasett som har månedsvis oppløsning (basert på sesonger). 4. Kriterier for verdisetting Datasettene er tilrettelagt for verdisetting, etter systemet som er forutsatt av det overordnede kriteriedokumentet som ligger til grunn for prosjektet og som gjelder alle ressursgrupper ( kriteriebruk, oppdateres høst 00.docx (ukjent forfatter). Dette benytter 7 Kriterier for verdisetting:. Sjeldenhet/unikhet. Livshistorisk viktige områder (LHVO). Trua, sårbare eller nedadgående arter/habitater 4. Sårbarhet, skjørhet, følsomhet eller lav restitusjonsevne 5. Biologisk produktivitet 6. Biologisk diversitet 7. Naturlighet For hver art gjøres en vurdering av leveområdet i verdiklasser. Der et kriterie dekker/overlapper med et annet kriterie må det unngås at samme egenskap ikke teller to ganger. Verdiklassene for Svalbard og fastlands-norge er så langt mulig harmonisert. Metoden er så langt mulig også harmonisert med systemet som er utarbeidet for andre ressursgrupper, bl.a. sjøfugl. Imidlertid foreligger det for marine pattedyr ikke tallmateriale som er egnet for store automatiserte GIS-analyser relatert til bestandsandeler i ruter. Datasett er derfor i stor grad tilrettelagt ved bruk av faglig skjønn, støttet av telledata der dette finnes, og vurdert mht. viktighet for artens overlevelse i Norge/Svalbard. Enkelte datasett er utarbeidet av NP som grunnlag og deretter tilrettelagt med tillegg av attributter som oppslagsfilreferanse og rødlistestatus av APN, andre er fremkommet ved nedtegnelse i kart i samarbeid mellom HI og APN for videre GISteknisk tilrettelegging. En rekke områder er også fremkommet ved geografisk analyse av faktorer som er viktige for områdets egnethet som habitat for den gjeldende arten, gitt av institusjon ansvarlig for arten. Det er utarbeidet en oppslagstabell over verdiklasser for hver art til bruk i den geografiske verdivurderingsanalysen, som er en automatisert GIS-analyse som foretas av DNV. Verdi- og sårbarhetskriterier marine pattedyr. Akvaplan-niva AS Rapport 508.0

16 4. Funksjonsområder Det finnes ikke kunnskapsgrunnlag for å trekke opp funksjonsområder for næringssøk, basert på for eksempel havdyp, utover kriteriene som ligger til grunn for datatilrettelegging for de artene der dette er angitt og slike kriterier er benyttet til avgrensning av området. Det ønskes generelt mer telemetridata som kan gi mer kunnskap om vandringer og arealbruk. Slike data vil bidra til avgrensning av utbredelsesområder. Det foreligger noe informasjon fra telemetriske studier fra steinkobbe i Vesterålen, som er benyttet til avgrensning av den foreslåtte buffer rundt hårfellingsplassene for steinkobbe. Det er også benyttet telemetridata ved vurdering av områdene for grønlandssel (Folkow et al. 00, Nordøy et al., 007) og klappmyss (Folkow et al. 996). 4.4 Kriterier som brukes for marine pattedyr For marine pattedyr er kriterium (Livshistorisk viktige områder LHVO) brukt for alle arter, og viktighet av område for artens overlevelse er vurdert og tildelt (lavmedium-høy). I tillegg benyttes kriterium, Rødliste, som fører til høyere utslag i analysen for arter med rødlistestatus. Arter på rødliste på fastlands-norge (00): klappmyss Cystophora cristata: Norsk rødliste: EN IUCN redlist: VU Ab oter Utra lutra: Norsk rødliste VU IUCN redlist: NT steinkobbe Phoca vitulina: Norsk rødliste VU IUCN redlist: Least conc. blåhval Balaenoptera musculus Norsk rødliste NT IUCN redlist: EN Aabd grønlandshval: Norsk rødliste CR IUCN redlist: Least conc. Arter på rødliste Svalbard (00) isbjørn, Ursus maritimus: Norsk rødliste: VU IUCN Redlist: VU Ac;) steinkobbe Phoca vitulina: Norsk rødliste: VU IUCN redlist: Least conc. hvalross: Odobenus rosmarus Norsk rødliste: VU IUCN redlist: DD Hvithval og nordspisshval (nytt navn på spisshval) (Mesoplodon bidens) er angitt med kategorien DD (datamangel). For sistnevnte er det ikke utarbeidet datasett. Grønlandshval er på norsk rødliste som kritisk truet, mens er i kategorien Least concern og angitt med økende bestand i IUCN redlist (http://www.iucnredlist.org/apps/redlist/details/467/0). En overordnet målsetning i prosjektet er å få en harmonisering mellom ulike typer datasett innen ressursgruppe marine pattedyr, men også mellom ressursgrupper. For sjøfugl er både kriterie LHVO og Rødliste benyttet. Dette er derfor også valgt for marine pattedyr. Akvaplan-niva AS, 996 Tromsø

17 Kriterium (rødliste) er inkludert i oppslagsfila. I kolonnen NREDLIST i datasettet settes ingen ting for arter uten rødlistestatus, og verdien for dette kriteriet blir lest som null ved samlet automatisert GIS analyse. For artene som står på rødliste fylles statuskoden ut og arten slår ut med verdi som fordelt. Det er brukt samme fordeling av status på verdier som for sjøfugl. (IREDLIST er IUCN-rødliste, NREDLIST er norsk rødliste (00). Eksempel på oppslagsfilens utforming: (Havert, steinkobbe) Kriterie Testparameter Verdi Verdi Verdi VIK_B_NASJ Low Medium High NREDLIST NT EN, VU CR Verdi- og sårbarhetskriterier marine pattedyr. Akvaplan-niva AS Rapport 508.0

18 5 Miljøverdikriterier og tilrettelagte datasett 5. Generelt Datasettene over arter med utbredelse på Svalbard er delvis utarbeidet av NP i samarbeid med DNV ved bruk av tilleggskondisjoner basert på kunnskap om levevis og foretrukket habitat knyttet til isens utbredelse gjennom sesongene (Notat av Dag Vongraven Verdisetting sjøpattedyr Svalbard - kriteriebruk ) og delvis bearbeidet av APN i samarbeid med NP i denne delen av prosjektet. Datasettene inneholder ikke antall dyr eller tetthetsangivelser. Områdene er verdisatt basert på informasjon om isens utbredelse og andre fysiske krav til habitat. Med innføring av to kriterier, dvs. også bruk av rødlistekriteriet, er noen av verdivurderingene for LHVO oppjustert ift. forarbeidet som ble gjort av NP og DNV, slik at kriteriene er harmonisert med de øvrige artene. I tillegg ble det i workshop 4. februar besluttet å benytte et felles datasett for isdekke som utgangspunkt for de geografiske analysene. Artene er derfor reanalysert av APN og tillagt de nødvendige rødlisteparametre i datasett og oppslagsfiler. For alle arter er Norsk Rødliste er benyttet som kriterie, etter følgende vurdering som for sjøfugl. Verdivurderingen er felles for nasjonal og internasjonal verdi. Kriterie Vekt -, der er høyest) Defineres som Måles ved Svalbard Kystsel fastland Hvaler. Livshistorisk viktige områder - Klassegrenser defineres av fagekspertene Defineres som: - Alle viktige leveområder Måles ved: - Kartfesta område - Månedsvis oppløsning - Bestandsandel, Kolonistørrelse eller tetthet, angivelse av viktighet for artens overlevelse Steinkobbe Svalbard Vest (ulike perioder for ruter) Forlandet inkl. 500 m dyp Kasteplasser med naboruter (også benyttet for hårfelling) Storkobbe Leveområder (hele året) Kasteområder (april-juni) Hvalross (mai-sept) Liggeplasser med km buffersone, verdidelt etter antall dyr eller hunner/kalver og hanner: Få individer eller bare hanndyr Mange individer eller kuer og kalver Ringsel (April-mai) : områder av fastis som ligger foran de områdene definert med verdi Områder foran brefronter som kalver i sjøen : Polygon definert som områder inntill km foran brefronter som kalver i sjøen Lokaliteter: Kasteplasser i kasteperiode. (Også hårfellingsperiode for steinkobbe) Leveområder (Hvileplasser) basert på kasteplasser. Havert (kasting: sept-des, Kasteplass med 0-50 dyr Kasteplass med færre enn 500 dyr : Kasteplass med flere enn 500 dyr Steinkobbe (juniaugust). Kaste-/hf-plass med 0-50 dyr.viktighet Medium : Kaste- /hf-plass med mellom 50 og 500 dyr. Kaste-/hf-plass med flere enn 500 dyr Beiteområder/ leveområder generelt Viktigere leveområder Svært viktige områder (drektige hunner) Akvaplan-niva AS, 996 Tromsø 4

19 Ringsel (juni-juli) : Områder inntil km foran brefronter som kalver i sjøen so mikke er islagt : Områder av både fastis og drivis i fjordene der is er definert som minst 5% konsekntrasjon Ringsel (august-november) Områder foran brefronter som kalver i sjøen og iskanten i nord (furasjering/næringssøk). Ringsel (januar-mars) Islagte fjorder og områder utenfor brefronter (etablering av territorier i fastis som forberedelser til kaste-/parringstid). Hvithval (mai-sept) : Kysten : Brefront : Iskant Isbjørn Generelle leveområder Viktige leveområder Hiområder i hiperiode Grønlandssel og Klappmyss Leveområder Kaste- og hårfellingsområder Samme områder er satt til verdi resten av året, med unntak: Steinkobbebestander i Lysefjorden, Sognefjorden og Porsangerfjorden. Ansett som mulig gen. separate bestander og verdi hele året.. Viktighet for trua, sårbare eller nedadgående arter/habitater Klassegrenser defineres av fagekspertene Nasjonal Rødliste. NT. EN, VU. CR. NT. EN, VU. CR. NT. EN, VU. CR 4.Skjørhet, følsomhet eller lav restitusjonsevne 6. Biologisk diversitet Klassegrenser defineres av fagekspertene Ikke brukt Ikke brukt Ikke brukt Ikke brukt 5. Tilrettelegging av datasettene for sårbarhetsanalysen Datasettene benyttes både til verdivurdering og sårbarhetsanalyse som foretas av DNV ved automatiserte GIS-analyser. Datasettene er derfor også oppdelt i måneder, slik at det er tilordnet én sårbarhet pr. art i datasettet. Verdi- og sårbarhetskriterier marine pattedyr. Akvaplan-niva AS Rapport

20 5. Sel Kriterier for selartene for kriterie, LHVO er utarbeidet med følgende hovedprinsipper: Kaste-/hårfellingsplasser der dyrene er samlet i flokk evt. kasteplasser med mange dyr får verdi Spesielt viktige leveområder eller kasteplasser/hårfellingsplasser med færre dyr får verdi (Se merknad om enkelte fjordpopulasjoner av steinkobber). Generelle leveområder for verdi Verdien kan være angitt som en tekststreng med angivelse av tetthet relatert til antallet dyr, habitattype eller viktighet. Nasjonal Rødliste benyttes til kriterie :. NT. EN, VU. CR 5.. Kystsel - fastlands-norge Kystsel brukes som fellesbetegnelse for de to selartene med utbredelse langs den norske fastlandskysten, havert (Halichoerus grypus) og steinkobbe (Phoca vitulina). Begge arter benytter landområder i strandkanten til kasting og hårfelling, og er ellers spredt i næringssøk. Steinkobbe antas å benytte områder opptil km fra kaste/hårfellingsplasser til næringssøk (basert på merking og telemetri), mens det for haverten ikke finnes nøyaktig nok kunnskap til å definere funksjonsområder. Haverten vandrer over større områder enn steinkobben Havert fastlandskysten Datagrunnlaget ble mottatt av HI (Kjell T. Nilssen) i excel-format som punktdata for lokasjoner. Dette er satt sammen til et datasett for lokaliteter for havert som senere er tilrettelagt til 0x0km rutenett. For havert foretar HI tellinger i kasteperioden (september-desember). Antallsestimater for kasteplassene er benyttet til viktighetsvurdering for havert. Der flere lokaliteter ligger innenfor samme rute er det foretatt summering. Havert i Norge fordeler seg sannsynligvis på tre ulike genetiske bestander (eller flere), selv om tilhørigheten er noe usikker. Det er derfor funnet riktig å tildele nasjonal viktighet basert på antall dyr og ikke andel av nasjonal bestand, ettersom det er usikkert om rekolonisering kan skje dersom for eksempel havertbestanden i Rogaland påvirkes. Det er benyttet en tredelt skala for tildeling av viktighet (Low-Medium-High) som kasteplass etter følgende kriterier valgt på bakgrunn av faglig skjønn: Nasjonal viktighet (kolonne Viktig_nas i Kasteplasser_havert.shp, Vik_nasj i rutedatasett): Viktighet None : Oppholdsområder med få dyr Viktighet Low :: Kasteplass med 0-50 dyr Akvaplan-niva AS, 996 Tromsø 6

21 Viktighet Medium : Kasteplass med færre enn 500 dyr Viktighet High : Kasteplass med flere enn 500 dyr I tillegg er det laget et forslag til Regional viktighet (kolonne Viktig_reg i Kasteplasser_havert.shp: Denne er skjønnsmessig satt ut fra både regionale og nasjonale hensyn (siden det er tre separate genetiske bestander): Viktighet Low : Oppholdsplasser, samt kasteplasser med få dyr Viktighet Medium : Kasteplass med opptil 5 % av nasjonal bestand Viktighet High : Kasteplass med mer enn 5 % av nasjonal bestand Det antas videre at vi har én nasjonal bestand av havert -, denne teller 5880 dyr (ett år og eldre), pluss unger ved siste tellinger. Dette gjøres selv om det er klare holdepunkter for at det er tre ulike bestander av havert i Norge. Viktigheten av kasteområdet har gyldighet i perioden (september-oktober-november-desember). Resten av året har kasteplasser viktighet. Datasettene for kaste/hårfellingsplassene er gyldig for september-desember. Det er også utarbeidet datasett for de øvrige månedene som ikke er kaste- eller hårfellingsperiode. Utenfor disse ansamlingsperiodene er dyrene mer spredd, og det er ikke spesielle områder med høyere verdi som kan identifiseres. Det antas likevel at holmer og skjær som er egnet for selene å hvile på til en viss grad er i bruk resten av året, de samme rutene er derfor preliminært tildelt verdi resten av året utenom kasteperioden. havert_januar_august_0km -4-8.shp (for januar, samt april-august) havert_januar_august_0km -.shp (for hårfelling februar-mars) havert_september_desember_0km.shp (for kasting september-desember) Havert_HI_nasj.txt har følgende format: Kriterie Testparameter Verdi Verdi Verdi Viktighet Low Medium High Nredlist NT EN, VU CR Ettersom havert også kan gis en regional inndeling kan følgende kriterier være eksempel på regional verdivurdering (til senere vurdering). Havert_HI_reg.txt har følgende format: Kriterie Testparameter Verdi Verdi Verdi Viktighet Low Medium High Nredlist NT EN, VU CR 5... Steinkobbe - fastlandskysten Datagrunnlaget er mottatt i excel-format (HI, Kjell T. Nilssen) som punktdata for lokasjoner. Dette er satt sammen til et datasett for lokaliteter for steinkobbe som senere er tilrettelagt til 0x0 km rutenett. Steinkobbe telles i hårfellingen (august). Verdi- og sårbarhetskriterier marine pattedyr. Akvaplan-niva AS Rapport

22 For steinkobbe finnes det opplysninger om at deres næringssøk foregår opptil km ut fra kasteplasser utenfor kastetiden. Dette er imidlertid for stor buffer for verdivurdering, ettersom mye av kysten ville være like verdifull. Basert på behovene for avgrensning av områder som kan verdisettes er det valgt å benytte tilsvarende tilnærming som i SMO-arbeidet (Moe et al 999) der det rundt hver rute der lokaliteten lå, ble lagt til en 0x0 km rute. Ettersom datasettet skal benyttes til verdisetting ift. ulike påvirkningsfaktorer regner vi med at en påvirkning i en 0x0 km rute som grenser til ruta der lokaliteten ligger vil kunne påvirke lokaliteten, med tilrettelegging som avspeiler at steinkobben har kystnært tilhold. Antallsestimater for kasteplassene er benyttet til viktighetsvurdering for arten, og der flere lokaliteter ligger innenfor samme rute er det foretatt summering som beskrevet i vedlegg. Det er benyttet en tredelt skala for tildeling av viktighet (Low-Medium-High) som kasteplass etter følgende kriterier valgt på bakgrunn av faglig skjønn: Steinkobben har mer usikker genetisk tilhørighet til enkeltbestander enn haverten, og det er benyttet en viktighetsvurdering av kaste-/hårfellingsplasser basert på at det er en nasjonal bestand som teller om lag 89 dyr i datasettet (snitt er brukt der antallet er gitt i intervall). Det er i tillegg foretatt en skjønnsmessig inndeling i regioner basert på lengre opphold mellom lokalitetene, som forarbeid til en evt. senere regional verdivurdering. Dette er foretatt for å få med en vurdering av særlige viktige lokaliteter for en region. Merk at estimatet for antall dyr, som er beregnet på bakgrunn av usikkerhet i tellinger hvor 6705 steinkobber ble registrert (Nilssen et al., 00) ikke må brukes i annen sammenheng enn til denne verdivurderingen! Nasjonal viktighet (kolonne Vikt_nasj i Haarfelling_steinkobbe.shp, Vik_nasj i rutedatasett): Viktighet Low : Hårfellingsplass med 0-50 dyr Viktighet Medium : Hårfellingsplass med mellom 50 og 500 dyr Viktighet High : Hårfellingsplass med flere enn 500 dyr Unntak fra dette er bestandene i Lysefjorden, Sognefjorden og Porsangerfjorden. Disse er sannsynligvis separate genetiske bestander og er tildelt verdi hele året i samråd med HI. I tillegg er det laget et forslag til regional viktighetsinndeling (Kolonne Viktighet i Haarfelling_steinkobbe.shp, kan evt. brukes til verditildeling regionalt), basert på antallet dyr i ulike områder av landet (se vedlegg). Det er benyttet en tredelt skala for tildeling av regional viktighet (Low-Medium-High) som kasteplass etter følgende kriterier valgt på bakgrunn av faglig skjønn: Kasteplasser med 0 eller færre dyr får viktighet Low, men ved en videreføring av en regional viktighetsinndeling, bør det vurderes en annen grenseverdi, pga. mulighet for små lokale egne genetiske bestander Områder med mindre enn % av en nasjonal bestand får viktighet Medium Kasteplasser med mer enn % av nasjonal bestand får viktighet High Samme unntak for bestandene i Lysefjorden, Sognefjorden og Porsangerfjorden som beskrevet over. Viktigheten har gyldighet i perioden juni-juli og august (kasting og hårfelling). Steinkobbe (fastlandet) har status VU på nasjonal rødliste og får verdi på kriterie. Akvaplan-niva AS, 996 Tromsø 8

Miljøverdi og sjøfugl

Miljøverdi og sjøfugl NINA Miljøverdi og sjøfugl Metodebeskrivelse Geir Helge Systad 19.okt.2011 Innhold 1. Miljøverdi og sjøfugl... 2 Datagrunnlag... 2 Kystnære datasett... 2 Datasett Åpent hav... 5 2. Kvalitetsrutiner...

Detaljer

Sjøpattedyr. Pattedyrene lever både på land og i havet. De som lever i vann, kaller vi for SJØPATTEDYR.

Sjøpattedyr. Pattedyrene lever både på land og i havet. De som lever i vann, kaller vi for SJØPATTEDYR. Når du er ferdig med besøket på Polaria i dag, skal du ha lært litt mer om de pattedyrene som lever i havet på den delen av jorda som kalles for Arktis. Pattedyrene lever både på land og i havet. De som

Detaljer

Telefon: 48045390 Seksjon: Reguleringsseksjonen Vår referanse: 12/14187 Deres referanse: Vår dato: 20.11.2012 Deres dato:

Telefon: 48045390 Seksjon: Reguleringsseksjonen Vår referanse: 12/14187 Deres referanse: Vår dato: 20.11.2012 Deres dato: Høringsinstanser iht liste Saksbehandler: Hild Ynnesdal Telefon: 48045390 Seksjon: Reguleringsseksjonen Vår referanse: 12/14187 Deres referanse: Vår dato: 20.11.2012 Deres dato: REGULERING AV JAKT PÅ KYSTSEL

Detaljer

Mette Skern-Mauritzen

Mette Skern-Mauritzen Mette Skern-Mauritzen Klima Fiskebestander Fluktuasjoner i bestander effekter på økosystemet Arktiske bestander Menneskelig påvirkning Oppsummering Eksepsjonell varm periode Isfritt - sensommer Siden 2006

Detaljer

Hvor allsidig er bardehvalenes kosthold?

Hvor allsidig er bardehvalenes kosthold? 16 Hvor allsidig er bardehvalenes kosthold? Mette Skern-Mauritzen Bardehvaler er store og tallrike og viktige predatorer i Barentshavet. Hvor beiter de, hva beiter de på og hva gjør de når bestander av

Detaljer

NORSK POLARINSTITUTT NORWEGIAN POLAR INSTITUTE

NORSK POLARINSTITUTT NORWEGIAN POLAR INSTITUTE NORSK POLARINSTITUTT NORWEGIAN POLAR INSTITUTE Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 Oslo Deres ref.: 1111342- Vår ref.: 2012/175/DV Saksbehandler Dag Vongraven, tlf. 77750638 Dato 15.05.2012

Detaljer

NORSK POLARINSTITUTT NORWEGIAN POLAR INSTITUTE

NORSK POLARINSTITUTT NORWEGIAN POLAR INSTITUTE NORSK POLARINSTITUTT NORWEGIAN POLAR INSTITUTE Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 OSLO Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler Dato 14.02.2014 2014/56-4 /NMJ/008 Tlf.: 77 75 05 00 04.04.2014

Detaljer

Data for bestandsstørrelser planlegges oppdatert hvert femte år.

Data for bestandsstørrelser planlegges oppdatert hvert femte år. SaksbehandleHild Ynnesdal r: Telefon: 48045390 Seksjon: Vår referanse:15/15462 Reguleringsseksjonen Deres referanse: Vår dato: 13.11.2015 Deres dato: Elektronisk post HØRING - FORSLAG TIL REGULERING AV

Detaljer

sårbare områder i barentshavet:

sårbare områder i barentshavet: sårbare områder i barentshavet: rapport til WWF Norge rapport nr.: 2005-0456 rev 1, 08 april 2005. Sårbare områder i lofoten - barentshavet Sårbare områder i Barentshavet for WWF Norge Kr. Augusts gt 7A

Detaljer

K. Strømmen Lakseoppdrett AS

K. Strømmen Lakseoppdrett AS K. Strømmen Lakseoppdrett AS Strømmålinger Grunneneset 5m, m, Spredningsstrøm (9m) og bunnstrøm (14m) Akvaplan-niva AS Rapport: 7346.2 This page is intentionally left blank Akvaplan-niva AS Rådgivning

Detaljer

Modellering av snødrift og kartlegging av isbjørnhabitat. Sluttrapport til Svalbards Miljøvernfond

Modellering av snødrift og kartlegging av isbjørnhabitat. Sluttrapport til Svalbards Miljøvernfond Modellering av snødrift og kartlegging av isbjørnhabitat Sluttrapport til Svalbards Miljøvernfond Tittel: Modellering av snødrift og kartlegging av isbjørnhabitat Prosjekt: 12/146 Forfattere: Jon Aars

Detaljer

SalMar Nord. Strømmålinger Øyra 5m, 15m, spredning, bunn. Akvaplan-niva AS Rapport: 6587.03

SalMar Nord. Strømmålinger Øyra 5m, 15m, spredning, bunn. Akvaplan-niva AS Rapport: 6587.03 SalMar Nord Strømmålinger Øyra 5m, m, spredning, bunn Akvaplan-niva AS Rapport: 6587.3 This page is intentionally left blank Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO

Detaljer

Helhetlig Forvaltningsplan Norskehavet

Helhetlig Forvaltningsplan Norskehavet Helhetlig Forvaltningsplan Norskehavet Økosystembasert forvaltning Bakgrunn havmiljøforvaltning Helhetlig forvaltning av norske havområder hva skjer? Helhetlig forvaltningsplan Barentshavet Lofoten: Pågående

Detaljer

Kystverkets arbeid med miljørisiko tilknyttet statlig beredskap

Kystverkets arbeid med miljørisiko tilknyttet statlig beredskap Kystverkets arbeid med miljørisiko tilknyttet statlig beredskap Fiskeri- og kystdepartementets oppdrag til Kystverket: Statlig beredskap mot akutt forurensning skal være dimensjonert og lokalisert på grunnlag

Detaljer

Historisk oversikt over fiskebestander i Sognefjorden; brisling og lokale sildestammer. Else Torstensen og Cecilie Kvamme Havforskningsinstituttet

Historisk oversikt over fiskebestander i Sognefjorden; brisling og lokale sildestammer. Else Torstensen og Cecilie Kvamme Havforskningsinstituttet Historisk oversikt over fiskebestander i Sognefjorden; brisling og lokale sildestammer Else Torstensen og Cecilie Kvamme Havforskningsinstituttet Denne presentasjonen Kort om min bakgrunn Brisling Lokale

Detaljer

Hva sier den nye rødlista?

Hva sier den nye rødlista? Hva sier den nye rødlista? Ivar Myklebust, Artsdatabanken Konferansen Skog og Tre Gardermoen, 01.06.11 Chrysolina sanguinolenta (NT) Foto: Roar Frølandshagen Kort om Artsdatabanken Squamarina scopulorum

Detaljer

Sjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray

Sjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray Sjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray Sjøfugl er en lett synlig del av de marine økosystemene. For å lære mer om sjøfuglenes leveområder, og hva som skjer med sjøfuglene

Detaljer

BEHANDLING AV SØKNADER OM TILLATELSE TIL Å DELTA I JAKT PÅ SEL LANGS NORSKEKYSTEN I 2013

BEHANDLING AV SØKNADER OM TILLATELSE TIL Å DELTA I JAKT PÅ SEL LANGS NORSKEKYSTEN I 2013 BEHANDLING AV SØKNADER OM TILLATELSE TIL Å DELTA I JAKT PÅ SEL LANGS NORSKEKYSTEN I 2013 1 Delegasjon Det vises til Fiskeri- og kystdepartementets forskrift av 22. desember 2009 om regulering av sel på

Detaljer

Hva skjer med våre sjøfugler?

Hva skjer med våre sjøfugler? Krykkje. Foto: John Atle Kålås Hva skjer med våre sjøfugler? John Atle Kålås. Oslo 18 november 2015. Antall arter Hva er en sjøfugl? Tilhold på havet stort sett hele livet. Henter all sin føde fra havet.

Detaljer

Steinkobbe (Phoca vitulina) i Sognefjorden

Steinkobbe (Phoca vitulina) i Sognefjorden Steinkobbe (Phoca vitulina) i Sognefjorden Hvor mange og hva spiser de? Kjell Tormod Nilssen Havforskningsinstituttet FORVALTNING AV KYSTSEL I St. meld. 27 (2003-2004) Norsk sjøpattedyrpolitikk slås det

Detaljer

STATUS FOR KYSTSEL ANBEFALING AV JAKTKVOTER 2016. Kjell T. Nilssen og Arne Bjørge Havforskningsinstituttet

STATUS FOR KYSTSEL ANBEFALING AV JAKTKVOTER 2016. Kjell T. Nilssen og Arne Bjørge Havforskningsinstituttet Møte i Sjøpattedyrutvalget, Tromsø, 28. - 29. oktober 2015. STATUS FOR KYSTSEL ANBEFALING AV JAKTKVOTER 2016 Kjell T. Nilssen og Arne Bjørge Havforskningsinstituttet Innledning I St. meld. 27 (2003-2004)

Detaljer

FAUNAREGISTRERINGER OG SÅRBARHETSVURDERINGER I NORDAUST SVALBARD OG SØRAUST SVALBARD NATURRESERVATER

FAUNAREGISTRERINGER OG SÅRBARHETSVURDERINGER I NORDAUST SVALBARD OG SØRAUST SVALBARD NATURRESERVATER FAUNAREGISTRERINGER OG SÅRBARHETSVURDERINGER I NORDAUST SVALBARD OG SØRAUST SVALBARD NATURRESERVATER Øystein Overrein, Dag Vongraven og Birgit Njåstad Norsk Polarinstitutt Februar 2011 Innholdsliste 1.

Detaljer

Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk

Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk A national institute INSTITUTE OF MARINE RESEARCH TROMSØ DEPARTMENT INSTITUTE OF MARINE

Detaljer

Egil Kristoffersen & Sønner AS

Egil Kristoffersen & Sønner AS Egil Kristoffersen & Sønner AS Strømmålinger Mikkelsøy 5 meter, 5 meter og bunnstrøm Akvaplan-niva AS Rapport: 6996. This page is intentionally left blank Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen

Detaljer

Knølhvalen en langpendler mellom Karibia og Barentshavet

Knølhvalen en langpendler mellom Karibia og Barentshavet Knølhvalen en langpendler mellom Karibia og Barentshavet Nils Øien Om lag 1000 1500 knølhvaler beiter i Barentshavet og Norskehavet om sommeren. Vandringer på 8 000 km til yngleområdene i Karibia er kjent.

Detaljer

PRESSEPAKKE PL 553 KVITVOLA. Letebrønn 34/7 36 S

PRESSEPAKKE PL 553 KVITVOLA. Letebrønn 34/7 36 S PRESSEPAKKE PL 553 KVITVOLA Letebrønn 34/7 36 S INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING... 3 1.1 FORMÅL MED DOKUMENTET... 3 1.2 DET NORSKE OLJESELSKAP... 3 2 LISENS PL 553 KVITVOLA, LETEBRØNN 34/7 36 S... 3 2.1

Detaljer

Klima- og forurensningsdirektoratet vurdering av de foreslåtte blokkene

Klima- og forurensningsdirektoratet vurdering av de foreslåtte blokkene Miljøverndepartementet Boks 8013 Dep 0030 Oslo Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no

Detaljer

Tildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO) 2011

Tildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO) 2011 Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo Att. Elisenberg Anja Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2010/17482 ART-MA-CO 10.01.2011 Arkivkode: 361.20 Tildeling i forhåndsdefinerte

Detaljer

I forbindelse med dette prosjektet er det samlet inn en rekke kartdata. Oversikt over kilder og kvalitet på dataene er gitt i tabell 1.

I forbindelse med dette prosjektet er det samlet inn en rekke kartdata. Oversikt over kilder og kvalitet på dataene er gitt i tabell 1. Vedlegg innsamlede kartdata Innsamlede kartdata I forbindelse med dette prosjektet er det samlet inn en rekke kartdata. Oversikt over kilder og kvalitet på dataene er gitt i tabell 1. Sammenstilling av

Detaljer

Nye handlingsplaner/faggrunnlag/utredninger for arter i 2011, - prosess

Nye handlingsplaner/faggrunnlag/utredninger for arter i 2011, - prosess Nye handlingsplaner/faggrunnlag/utredninger for arter i 2011, - prosess Seminar om HP trua arter og naturtyper, prioriterte arter og utvalgte naturtyper 11. mars 2011, Svein Båtvik Rødlista 2010, hovedtall,

Detaljer

Sjøfugl i Norge 2008 Resultater fra programmet

Sjøfugl i Norge 2008 Resultater fra programmet Sjøfugl i Norge 2008 Resultater fra programmet Hekkesesongen 2008 Allerede tidlig i arbeidet med å telle opp sjøfugl og sjøfuglreir i overvåkingsfeltene på forsommeren 2008, ble det klart at denne hekkesesong

Detaljer

Marinbiologi. Nyttig litteratur - kilder til kunnskap om livet under vann

Marinbiologi. Nyttig litteratur - kilder til kunnskap om livet under vann Marinbiologi Nyttig litteratur - kilder til kunnskap om livet under vann Tips til nyttig litteratur Vi i utvalg for marinbiologi ønsker å gi tips til litteratur som kan være nyttig i forbindelse med den

Detaljer

Rovviltnemnden kan til enhver til endre eget vedtak om kvote for lisensfelling dersom nye opplsyninger tilsier det.

Rovviltnemnden kan til enhver til endre eget vedtak om kvote for lisensfelling dersom nye opplsyninger tilsier det. NOTAT Til: Rovviltnemnda i region 3 Fra: Sekretariatet Dato: 15.08.2013 Forslag til kvote og områder for lisensfelling av ulv i Oppland/region 3 i 2013/2014 Rovviltnemnda skal på det kommende møtet 21.

Detaljer

b. Gå inn i hytta og studer oppholdsrommet der mannen sitter. Lag ei liste over møbler og utstyr i oppholdsrommet.

b. Gå inn i hytta og studer oppholdsrommet der mannen sitter. Lag ei liste over møbler og utstyr i oppholdsrommet. Rom 1 Fangsthytta a. Studer fangsthytta utvendig. Hva slags forskjellige materialer er hytta bygd av? b. Gå inn i hytta og studer oppholdsrommet der mannen sitter. Lag ei liste over møbler og utstyr i

Detaljer

Offshore vind og sjøfugl

Offshore vind og sjøfugl www.nina.no Cooperation and expertise for a sustainable future Offshore vind og sjøfugl Oslo 21.01.2015 Espen Lie Dahl Svein-Håkon Lorentsen Signe Christensen-Dalsgaard Roel May Offshore vind og fugl Bakgrunn

Detaljer

Nr. 17A- Oslo 1984 HANS-ERIK KARLSEN: Flytaksering av ærfuglflokker langs vestkysten

Nr. 17A- Oslo 1984 HANS-ERIK KARLSEN: Flytaksering av ærfuglflokker langs vestkysten Nr. 17A- Oslo 1984 HANS-ERIK KARLSEN: Flytaksering av ærfuglflokker langs vestkysten av Spitsbergen* Nr. 17A- Oslo 1984 HANS-ERIK KARLSEN: Flytaksering av ærfuglflokker langs vestkysten av Spitsbergen

Detaljer

BEHANDLING AV SØKNADER OM TILLATELSE TIL Å DELTA I JAKT PÅ SEL LANGS NORSKEKYSTEN I 2015

BEHANDLING AV SØKNADER OM TILLATELSE TIL Å DELTA I JAKT PÅ SEL LANGS NORSKEKYSTEN I 2015 Samtlige fylkeskommuner Saksbehandler: Hild Ynnesdal Telefon: 48045390 Seksjon: Vår referanse: 14/14001 Deres referanse: Vår dato: 16.12.2014 Deres dato: Reguleringsseksjonen Elektronisk post BEHANDLING

Detaljer

Hydrografi måling. Lokalitet Skogneset og Borvika 1 og 2 SalMar AS. Akvaplan-niva AS rapport:

Hydrografi måling. Lokalitet Skogneset og Borvika 1 og 2 SalMar AS. Akvaplan-niva AS rapport: Hydrografi måling Lokalitet Skogneset og Borvika 1 og 2 SalMar AS Akvaplan-niva AS rapport: 8012.03 Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO 937 375 158 MVA Framsenteret

Detaljer

Forvaltning av moskus på Dovrefjell

Forvaltning av moskus på Dovrefjell 1 Forvaltning av moskus på Dovrefjell Bjørn Rangbru Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Hjerkinn 2. juni 2015 2 Rein Utbredelse Moskus (blå utsatt) Moskus lever lenger nord 3 Forvaltning av moskus på Dovrefjell

Detaljer

Tilpasninger til Arktis

Tilpasninger til Arktis Målet med besøket på Polaria, er å lære om hvordan dyr som lever i Arktis er tilpasset de klimatiske forholdene der og skiftet mellom årstidene. 1. Spørsmål til filmen «SVALBARD ARKTISK VILLMARK» I filmen

Detaljer

Brukermanual, kartløsning

Brukermanual, kartløsning Innhold 1. Oversikt over funksjoner i kartløsningen... 3 2. Månedsvelger... 6 3. Vis i kart (Kartlagsvelger 1)... 6 4. Jeg vil se utslag på (ressursvelger)... 7 5. Søk... 8 6. Generelle knapper... 9 7.

Detaljer

NORDSJØEN OG SKAGERRAK

NORDSJØEN OG SKAGERRAK Helhetlig forvaltningsplan for NORDSJØEN OG SKAGERRAK SAMMENDRAG PRIORITERTE KUNNSKAPSBEHOV Prioriterte kunnskapsbehov Sammendrag for rapport om prioriterte kunnskapsbehov Om rapporten om prioriterte

Detaljer

Næringskjeder i Arktis

Næringskjeder i Arktis Målet med besøket på Polaria er å bli kjent med økosystem i Arktis, lære om næringskjeder og dets elementer; produsenter, konsumenter (forbrukere) og nedbrytere, beskrive hvordan artene er tilpasset hverandre

Detaljer

Grunn. Telemark grense til Porsgrunn stasjon

Grunn. Telemark grense til Porsgrunn stasjon Detaljplan/Regulering UVB Vestfoldbanen Grunn 00 Notat 13.04.10 RHE ØPH JSB Revisjon Revisjonen gjelder Dato: Utarb. av Kontr. av Godkj. av Tittel Antall sider: 1 av 9 UVB Vestfoldbanen Grunn arealer for

Detaljer

FOREKOMST AV SJØFUGLER OG SJØPATTEDYR I FORSØKSOMRÅDENE 2009. Vidar Bakken, ARC

FOREKOMST AV SJØFUGLER OG SJØPATTEDYR I FORSØKSOMRÅDENE 2009. Vidar Bakken, ARC FOREKOMST AV SJØFUGLER OG SJØPATTEDYR I FORSØKSOMRÅDENE 2009 Vidar Bakken, ARC Innledning I forbindelse med SINTEF s feltforsøk Joint Industry Program on Oil in Ice i mai 2009, ble det foretatt overvåking

Detaljer

Marin forsøpling. Pål Inge Hals

Marin forsøpling. Pål Inge Hals Marin forsøpling Pål Inge Hals Samarbeidsprosjekt Vurdering av kunnskapsstatus Økologiske effekter Sosioøkonomiske effekter Omfanget av forsøpling i norske farvann Mikropartikler Kilder og transportveier

Detaljer

Vedlegg 3. Miljøsårbarhet

Vedlegg 3. Miljøsårbarhet Vedlegg 3. Miljøsårbarhet Den mest alvorlige akutte forurensningen på Svalbard vil være skipsforlis med oljesøl eller lekkasje fra et av drivstofflagrene. Det kalde klimaet gjør at nedbrytingen av eventuell

Detaljer

MENON - NOTAT. Hvordan vil eiendomsskatt i Oslo ramme husholdninger med lav inntekt?

MENON - NOTAT. Hvordan vil eiendomsskatt i Oslo ramme husholdninger med lav inntekt? MENON - NOTAT Hvordan vil eiendomsskatt i Oslo ramme husholdninger med lav inntekt? 07.09.2015 Sammendrag Menon Business Economics har fått i oppdrag av Oslo Høyre om å skaffe til veie tallgrunnlag som

Detaljer

BESTAND, AREALBRUK OG HABITATBRUK HOS HUBRO PÅ HØG-JÆREN/DALANE, ROGALAND Kortversjon August 2013

BESTAND, AREALBRUK OG HABITATBRUK HOS HUBRO PÅ HØG-JÆREN/DALANE, ROGALAND Kortversjon August 2013 BESTAND, AREALBRUK OG HABITATBRUK HOS HUBRO PÅ HØG-JÆREN/DALANE, ROGALAND Kortversjon August 2013 Innledning Dette er en kortfattet framstilling av den vitenskapelige rapporten Ecofact rapport 153, Hubro

Detaljer

Norconsult AS Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Pb. 110, NO-3191 Horten Tel: +47 33 02 04 10 Fax: +47 33 02 04 11 Oppdragsnr.

Norconsult AS Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Pb. 110, NO-3191 Horten Tel: +47 33 02 04 10 Fax: +47 33 02 04 11 Oppdragsnr. Til: Geir Lenes Fra: Dato: 2014-10-30 5.16 Miljøovervåking og miljøoppfølging Miljøovervåkingsprogrammene som allerede etablert i fjordystemene i Kirknes vil være naturlig å videreføre gjennom HMS/KS-

Detaljer

Forvaltning av sjøfuglreservater samordning med SEAPOP. fagsamling NOF Vega DN - Tore Opdahl 4 mai 2008

Forvaltning av sjøfuglreservater samordning med SEAPOP. fagsamling NOF Vega DN - Tore Opdahl 4 mai 2008 Forvaltning av sjøfuglreservater samordning med SEAPOP fagsamling NOF Vega DN - Tore Opdahl 4 mai 2008 Overvåking av sjøfugl: Nasjonalt overvåkingsprogram for sjøfugl ( NOS ) SEAPOP Overvåking av verneområder

Detaljer

nina minirapport 077

nina minirapport 077 77 Yngleregistreringer av jerv i Norge i 24 Henrik Brøseth Roy Andersen Nasjonalt overvåkingsprogram for store rovdyr NINA Minirapport er en enklere tilbakemelding til oppdragsgiver enn det som dekkes

Detaljer

Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nordland 2011

Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nordland 2011 Rapport 2012-01 Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nordland 2011 Nordnorske ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2012-01 Antall sider: 24 Tittel : Forfatter(e) : Oppdragsgiver

Detaljer

Naturtyper i skog i Enebakk kommune, konvertering av MiS biotoper.

Naturtyper i skog i Enebakk kommune, konvertering av MiS biotoper. Naturtyper i skog i Enebakk kommune, konvertering av MiS biotoper. Siste Sjanse v/ Terje Blindheim har på oppdrag for, og i samarbeid med FORAN AS, konvertert registrerte livsmiljøer i skog i Enebakk kommune.

Detaljer

11.1 TIDLIGERE UTREDNINGER OG GRUNNLAGSLITTERATUR 11.3 NÆRINGSGRUNNLAG

11.1 TIDLIGERE UTREDNINGER OG GRUNNLAGSLITTERATUR 11.3 NÆRINGSGRUNNLAG 1 1 S J Ø F U G L Barentshavet har en av verdens høyeste tettheter av sjøfugl. Det er beregnet at havområdet sommerstid huser omlag 20 millioner individer. Mange av bestandene er av stor nasjonal og internasjonal

Detaljer

Bærekraftig forvaltning, høstingsverdig overskudd og naturmangfoldloven. Nils Kristian Grønvik jurist, viltseksjonen DN

Bærekraftig forvaltning, høstingsverdig overskudd og naturmangfoldloven. Nils Kristian Grønvik jurist, viltseksjonen DN Bærekraftig forvaltning, høstingsverdig overskudd og naturmangfoldloven Nils Kristian Grønvik jurist, viltseksjonen DN Naturmangfoldloven 15. (forvaltningsprinsipp) Høsting og annet uttak av naturlig viltlevende

Detaljer

av 2 år garnmel og eldre lodde. Fra BjGrnØya og Østover til O

av 2 år garnmel og eldre lodde. Fra BjGrnØya og Østover til O FAKTQ)Y : F/F "G.O.Sars" AVGANG : Troms@, 10. juli 1977 ANKOMST: Bergen, 27. juli 1977 OMRADE : FORMAL : Barentshavet Kartlegge utbredelse og mengde av lodde. PERSONELL: A. Aglen, T. Antonsen, L. Askeland,

Detaljer

Akvaplan-niva rapport

Akvaplan-niva rapport Månedlige temperatur, salinitets og oksygen registreringer ved Vadsø fra mars 1 til februar 2 og kort vurdering av. Akvaplan-niva rapport - - - - - - - -1-1 - Temperatur 1 2 Mars Mai Juli September November

Detaljer

Konkurransegrunnlag. Leie av helikopter og fly til selundersøkelser i Grønlandshavet (Vesterisen) Tokt nr: 2007 809

Konkurransegrunnlag. Leie av helikopter og fly til selundersøkelser i Grønlandshavet (Vesterisen) Tokt nr: 2007 809 Konkurransegrunnlag Leie av helikopter og fly til selundersøkelser i Grønlandshavet (Vesterisen) Tokt nr: 2007 809 Tilbudsfrist 8. desember 2006 Åpen anbudskonkurranse 1 1. TILBUDSINNBYDELSE 1.1. Kontraktens

Detaljer

Grunn. Tilleggsnotat Kartlegging av naturverdier på nye arealer til anleggsveier for parsell 12.2 Telemark grense til Porsgrunn stasjon 10.

Grunn. Tilleggsnotat Kartlegging av naturverdier på nye arealer til anleggsveier for parsell 12.2 Telemark grense til Porsgrunn stasjon 10. Detaljplan/Regulering UVB Vestfoldbanen Grunn Tilleggsnotat Kartlegging av naturverdier på nye arealer til anleggsveier for parsell 12.2 10. mai 2012 00 Notat 10.05.12 RHE JHE JSB Revisjon Revisjonen gjelder

Detaljer

Strømrapport. Rapporten omhandler: STRØMRAPPORT 11920 HERØY

Strømrapport. Rapporten omhandler: STRØMRAPPORT 11920 HERØY Strømrapport Rapporten omhandler: STRØMRAPPORT 11920 HERØY Iht. NS9415:2009 For Marine Harvest Norway ASA Posisjon for strømmålinger: 59 27.928N 06 01.558Ø Kontaktperson: Stein Klem Utført av Arild Heggland

Detaljer

Minirapport om sel i forbindelse med arbeidet med Jomfruland nasjonalpark

Minirapport om sel i forbindelse med arbeidet med Jomfruland nasjonalpark Minirapport om sel i forbindelse med arbeidet med Jomfruland nasjonalpark Oppdrag fra Fylkesmannen i Telemark ARNE BJØRGE Havforskningsinstituttet arne.bjorge@imr.no 1 Minirapport om sel i forbindelse

Detaljer

VEIEN VIDERE KAPITTEL 12. Tore Nepstad, Morten Smelror og Knut Chr. Gjerstad

VEIEN VIDERE KAPITTEL 12. Tore Nepstad, Morten Smelror og Knut Chr. Gjerstad Crestock KAPITTEL 12 VEIEN VIDERE Tore Nepstad, Morten Smelror og Knut Chr. Gjerstad Fra den forsiktige oppstarten i 2005, har MAREANO-programmet gjennomført en detaljert kartlegging og framskaffet helt

Detaljer

Helhetlig forvaltning av hav og kystområder

Helhetlig forvaltning av hav og kystområder Helhetlig forvaltning av hav og kystområder Statssekretær Henriette Westhrin Larvik, 29. mai 2013 29. mai 2013 Forvaltningsplan Nordsjøen og Skagerrak 1 Miljøverndepartementet 26. april 2013 Forvaltningsplan

Detaljer

Kartframstilling av luftkvalitet til bruk i arealplanlegging

Kartframstilling av luftkvalitet til bruk i arealplanlegging NILU: OR 58/2007 NILU: OR 58/2007 REFERANSE: O-107093 DATO: MARS 2008 ISBN: 978-82-425-1944-3 (trykt) 978-82-425-1945-0 (elektronisk) Kartframstilling av luftkvalitet til bruk i arealplanlegging Leiv Håvard

Detaljer

Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold

Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold NOTAT Vår ref.: TT - 01854 Dato: 10. juli 2013 Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold 1. Innledning Dette notatet gir en oversikt over naturmangfoldet i og ved planområdet for Røyrmyra vindkraftverk

Detaljer

Notat: Klimaendringer på Øst-Svalbard

Notat: Klimaendringer på Øst-Svalbard Notat: Klimaendringer på Øst-Svalbard Til: Sysselmannen på Svalbard Fra: Norsk Polarinstitutt Dato: 05.01.2011 Innholdsfortegnelse 1. Innledning 2 2. Klimascenarier for Øst-Svalbard 2 2.1 Klimascenarier

Detaljer

Miljørisikoanalyse. Brønn 7319/12-1 (Pingvin) PL 713 Statoil ASA. Akvaplan-niva AS Rapport nr. 6905.01

Miljørisikoanalyse. Brønn 7319/12-1 (Pingvin) PL 713 Statoil ASA. Akvaplan-niva AS Rapport nr. 6905.01 Miljørisikoanalyse Brønn 7319/12-1 (Pingvin) PL 713 Statoil ASA Akvaplan-niva AS Rapport nr. 6905.01 Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO 937 375 158 MVA Framsenteret

Detaljer

Overvåking av kystvann og kobling mot andre prosesser. Anne Britt Storeng Direktoratet for Naturforvaltning

Overvåking av kystvann og kobling mot andre prosesser. Anne Britt Storeng Direktoratet for Naturforvaltning Overvåking av kystvann og kobling mot andre prosesser Anne Britt Storeng Direktoratet for Naturforvaltning FAKTA Norge har 89 581 Km 2 kystvann med 83 000 km strandlinje innen EUs vanndirektiv. 8 ganer

Detaljer

Tycho Anker-Nilssen. Seniorforsker. Norsk institutt for naturforskning

Tycho Anker-Nilssen. Seniorforsker. Norsk institutt for naturforskning Tycho Anker-Nilssen Seniorforsker Norsk institutt for naturforskning Denne presentasjonen Bakgrunn for NINAs arbeid Beredskapsordning Plan for etterkantundersøkelser k Innsatsen i forbindelse med Statfjord

Detaljer

Nyhetsbrev fra Elgmerkeprosjektet i Akershus november 2010 55 elg utstyrt med GPS halsband i området ved Gardermoen i 2009 og 2010

Nyhetsbrev fra Elgmerkeprosjektet i Akershus november 2010 55 elg utstyrt med GPS halsband i området ved Gardermoen i 2009 og 2010 Nyhetsbrev fra Elgmerkeprosjektet i Akershus november 2010 55 elg utstyrt med GPS halsband i området ved Gardermoen i 2009 og 2010 Gjennom dette nyhetsbrevet gis en kort og uformell oppdatering på noe

Detaljer

Yngleregistreringer av jerv i Norge i 2003

Yngleregistreringer av jerv i Norge i 2003 Yngleregistreringer av jerv i Norge i 3 Henrik Brøseth Roy Andersen Nasjonalt overvåkingsprogram for store rovdyr NINA Minirapport 1 På landsbasis har det i år blitt dokumentert eller antatt 7 ynglinger

Detaljer

Forvaltningsplan for naturreservatene på Øst-Svalbard Åpent møte, Longyearbyen 11. september 2012

Forvaltningsplan for naturreservatene på Øst-Svalbard Åpent møte, Longyearbyen 11. september 2012 Forvaltningsplan for naturreservatene på Øst-Svalbard Åpent møte, Longyearbyen 11. september 2012 Guri Tveito, miljøvernsjef Sysselmannen på Svalbard Organisering Miljøverndepartementet oppdragsgiver

Detaljer

Kommuneplanens arealdel i sjø erfaringer fra Steigen

Kommuneplanens arealdel i sjø erfaringer fra Steigen Kommuneplanens arealdel i sjø erfaringer fra Steigen Tromsø 27/3-14 Gunnar Svalbjørg, plan- og miljøvernleder Steigen kommune Formål med foredraget Erfaringer med gjeldene plan Planprinsipp: forutsigbarhet,

Detaljer

FERDSEL OG DYRELIV SVAL VALB PÅ SVALBARD ARD SVALB ERDSEL LBARD RD ARD D LIV SVALBARD DYRELIV

FERDSEL OG DYRELIV SVAL VALB PÅ SVALBARD ARD SVALB ERDSEL LBARD RD ARD D LIV SVALBARD DYRELIV YR YR FERDSEL OG DYRELIV SVAL VALB PÅ SVALBARD ARD SVALB ERDSEL ARD RD ARD D ELIV DYRELIV SVALBARD LBARD BA RD LIV DYRELIV SVAL DYRELIV LBA1 FERDSEL OG DYRELIV PÅ SVALBARD en veileder i møte med Svalbards

Detaljer

Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet. Program for utredning av konsekvenser av ytre påvirkning. Mai 2007. Høringsutkast

Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet. Program for utredning av konsekvenser av ytre påvirkning. Mai 2007. Høringsutkast Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet Program for utredning av konsekvenser av ytre påvirkning Mai 2007 Høringsutkast Forsidebilde: Oljeskadet ærfugl ved Fedje januar 2007. Foto: Morten Ekker 2 Forord

Detaljer

Elgundersøkelsene i Nord-Trøndelag, Bindal og Rissa 2005-2010

Elgundersøkelsene i Nord-Trøndelag, Bindal og Rissa 2005-2010 Elgundersøkelsene i Nord-Trøndelag, Bindal og Rissa 2005-2010 Elgokse 2410, merket november 2007 Christer Moe Rolandsen NTNU / Naturdata Sluttrapport, juni 2010 Bevegelsesmønster Trekkelg / stasjonær Utvandring

Detaljer

HARDANGERVIDDA VILLREINUTVAL ANALYSE FELLING OG KONTROLLKORT

HARDANGERVIDDA VILLREINUTVAL ANALYSE FELLING OG KONTROLLKORT HARDANGERVIDDA VILLREINUTVAL ANALYSE AV FELLING OG KONTROLLKORT 2010 (Rettet utgave) Fellingsresultat Kvoter og fordeling av felte dyr Kommunevis felling fordelt på dato Radiomerkede simler områdebruk

Detaljer

Nasjonalt overvåkingsprogram for rømt laks Olav Moberg Fiskeridirektoratet

Nasjonalt overvåkingsprogram for rømt laks Olav Moberg Fiskeridirektoratet Nasjonalt overvåkingsprogram for rømt laks Olav Moberg Fiskeridirektoratet Hardangerfjordseminaret Nordheimsund, 18-19. november 2014 LFI Uni Miljø Om rømt laks i ville bestander Bakgrunn for krav om

Detaljer

Salve Dahle. «Olje, miljø og fisk på norsk sokkel, et tilbakeblikk og et fremtidsblikk» Direktør Akvaplan-niva as Framsentret

Salve Dahle. «Olje, miljø og fisk på norsk sokkel, et tilbakeblikk og et fremtidsblikk» Direktør Akvaplan-niva as Framsentret www.akvaplan.niva.no OLJE- OG GASSKONFERANSEN I SANDNESSJØEN, 16. og 17. juni 2015 «Olje, miljø og fisk på norsk sokkel, et tilbakeblikk og et fremtidsblikk» Salve Dahle Direktør Akvaplan-niva as Framsentret

Detaljer

Prosjektet Jerven og en verden i forandring i 2003 aktiviteter i Sør-Norge 2003.

Prosjektet Jerven og en verden i forandring i 2003 aktiviteter i Sør-Norge 2003. Aktuelle myndigheter, fylkesmenn, kommuner, grunneiere og andre INFORMASJON Deres ref: Vår ref: Sted: Dato: /RoA Trondheim 24.03.2003 Prosjektet Jerven og en verden i forandring i 2003 aktiviteter i Sør-Norge

Detaljer

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette Identifisering av voksne måker WWW.BIOFORSK.NO/FUGLETURISME Faktaark for prosjektet «Fugleturisme i Midt- og Øst-Finnmark», et prosjekt i «Naturarven som verdiskaper (M)» Feltbestemmelse av måker kan være

Detaljer

Biologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune

Biologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune NOTAT Vår ref.: BOD-01695 Dato: 18. september 2012 Biologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune På oppdrag fra Farsund kommune har Asplan Viak utarbeidet et forslag til reguleringsplan

Detaljer

RKU-Nordsjøen status for havert Haliochoerus grypus

RKU-Nordsjøen status for havert Haliochoerus grypus Gunnar Henriksen RKU-Nordsjøen status for havert Haliochoerus grypus Rapport IRIS 2006/014 www.irisresearch.no Kopiering er kun tillatt etter avtale med IRIS eller oppdragsgiver. International Research

Detaljer

Naturmangfoldloven Utvalgte naturtyper og prioriterte arter. Telemark 06.09.2012 Torleif Terum

Naturmangfoldloven Utvalgte naturtyper og prioriterte arter. Telemark 06.09.2012 Torleif Terum Naturmangfoldloven Utvalgte naturtyper og prioriterte arter Telemark 06.09.2012 Torleif Terum Utvalgte naturtyper og prioriterte arter Lovgrunnlaget Prosess Faggrunnlaget Informasjon Forskrifter Forvaltning

Detaljer

Merkeprosjekt og utviklingsprosjekt hjort Hordaland og Sogn «HordaHjort» 2008-2013 www.hordahjort.no

Merkeprosjekt og utviklingsprosjekt hjort Hordaland og Sogn «HordaHjort» 2008-2013 www.hordahjort.no Merkeprosjekt og utviklingsprosjekt hjort Hordaland og Sogn «HordaHjort» 2008-2013 www.hordahjort.no Oppsummering av resultat for hjortens arealbruk Erling L. Meisingset Bioforsk Økologisk, Tingvoll Bergen

Detaljer

Klimaendringer og konsekvenser for havbruk

Klimaendringer og konsekvenser for havbruk Programkonferansen HAVBRUK 2008, Norges Forskningsråd, Tromsø, 8. april 2008 Klimaendringer og konsekvenser for havbruk Ole Arve Misund ppm 380 CO 2 Mauna Loa, Hawaii 370 360 350 340 330 320 310 1956 1964

Detaljer

Nyhetsbrev fra Scandlynx Østafjells august 2010

Nyhetsbrev fra Scandlynx Østafjells august 2010 Nyhetsbrev fra Scandlynx Østafjells august 2010 Scandlynx har siden 2006 samlet inn økologiske data på gaupe i Buskerud, Telemark og Vestfold (Rovviltregion 2) ved å følge gauper med GPShalsbånd. I år

Detaljer

Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet

Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet Innholdsfortegnelse 1 Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet Utarbeidet av DN i samarbeid med Direktoratsgruppen 22. juli 2010 Innholdsfortegnelse 1 Lovhjemmel og formål med konsekvensutredninger...

Detaljer

Svalbard - Miljøforhold og påvirkninger på rødlistearter. Norsk Polarinstitutt: Harald Steen

Svalbard - Miljøforhold og påvirkninger på rødlistearter. Norsk Polarinstitutt: Harald Steen fakta Svalbard - Miljøforhold og påvirkninger på rødlistearter Svalbard representerer naturtyper som vi i svært liten grad finner på det norske fastlandet. Her finner vi tre ulike arktiske bioklimatiske

Detaljer

Hjortens trekkmønstre i Norge. Atle Mysterud

Hjortens trekkmønstre i Norge. Atle Mysterud Hjortens trekkmønstre i Norge Atle Mysterud Prosjekt HjortAreal 2007-2011 (NFR/DN): Innmark og utmark som basis for produksjon av hjort i Norge Nordmøre/Sør- Trøndelag 1. Kartlegging av hjorteland og hjortens

Detaljer

Kort innføring i kart, kartreferanser og kompass

Kort innføring i kart, kartreferanser og kompass Kort innføring i kart, kartreferanser og kompass UTM Universal Transverse Mercator (UTM) er en måte å projisere jordas horisontale flate over i to dimensjoner. UTM deler jorda inn i 60 belter fra pol til

Detaljer

Sammenligning beredskapsdimensjonering for Goliat gammel og ny analyse og oljedriftsmodell

Sammenligning beredskapsdimensjonering for Goliat gammel og ny analyse og oljedriftsmodell NOTAT TIL: ENI Norge v/ Ole Hansen, Erik Bjørnbom NOTAT NR.: 12OYMZB-3/ BRUDE FRA: DNV KOPI: DATO: 2010-08-19 SAKSBEH.: Odd Willy Brude Sammenligning beredskapsdimensjonering for Goliat gammel og ny analyse

Detaljer

Aktiv forvaltning av marine ressurser lokalt tilpasset forvaltning. Status og fremdrift. Torjan Bodvin Hovedprosjektleder Havforskningsinstituttet

Aktiv forvaltning av marine ressurser lokalt tilpasset forvaltning. Status og fremdrift. Torjan Bodvin Hovedprosjektleder Havforskningsinstituttet Aktiv forvaltning av marine ressurser lokalt tilpasset forvaltning Status og fremdrift Torjan Bodvin Hovedprosjektleder Havforskningsinstituttet I HAV 21 uttales følgende: Nye prinsipper for organisering

Detaljer

ARTSKARTLEGGING I OSLO KOMMUNE

ARTSKARTLEGGING I OSLO KOMMUNE ARTSKARTLEGGING I OSLO KOMMUNE Kjell Isaksen Natur- og forurensningsavdelingen, Miljødivisjonen, Oslo kommune OSLO IKKE BARE BY Middels stor kommune (454 km 2 ). Byggesonen utgjør kun 1/3 av kommunens

Detaljer

Forvaltning og avskytningsmodeller for en hjortebestand i vekst

Forvaltning og avskytningsmodeller for en hjortebestand i vekst Forvaltning og avskytningsmodeller for en hjortebestand i vekst Utfordringer med forvaltningen av hjort i Agder Erling L. Meisingset Bioforsk Kvinnesdal, 08.04.2015 Felt hjort i Norge 1950-2014 Bestandsutvikling

Detaljer

Kartlegging av Lestes dryas (sørlig metallvannymfe) i Hallingdal, 2014. Av Sondre Dahle

Kartlegging av Lestes dryas (sørlig metallvannymfe) i Hallingdal, 2014. Av Sondre Dahle SABIMA kartleggingsnotat 16-2014 Kartlegging av Lestes dryas (sørlig metallvannymfe) i Hallingdal, 2014. Av Sondre Dahle Lestes dryas hann fotografert på Kvarteig, Nesbyen Side 1 av 8 Kartleggingsnotat

Detaljer

Forvaltning av gås. Finn Erlend Ødegård Seniorrådgiver - Norges Bondelag 17. September 2014

Forvaltning av gås. Finn Erlend Ødegård Seniorrådgiver - Norges Bondelag 17. September 2014 Forvaltning av gås Finn Erlend Ødegård Seniorrådgiver - Norges Bondelag 17. September 2014 Bestandene av trekkende gjess øker Grågås: Høstbestanden har økt fra 100 000 individer på 1990-tallet til 150

Detaljer