Vedlegg 3. Miljøsårbarhet

Transkript

1 Vedlegg 3. Miljøsårbarhet Den mest alvorlige akutte forurensningen på Svalbard vil være skipsforlis med oljesøl eller lekkasje fra et av drivstofflagrene. Det kalde klimaet gjør at nedbrytingen av eventuell forurensning vil gå sakte, og naturmiljøet er ekstra sårbart. I mørketida med streng kulde og mye is er det nesten umulig å gjøre noe for å avgrense og å rydde opp oljesøl. Hele Svalbard blir sett på som et sårbart område for forurensning. 65 % av arealet er også vernet etter svalbardmiljøloven (se kart i kp ). Noen områder er mer sårbare enn andre, avhengig av årstid og naturforhold. Foreløpig er det gjort en forenklet kartlegging av de miljøsårbare områdene på Bjørnøya og i de mest trafikkerte fjordene: Van Mijenfjorden, Kongsfjorden, Grønfjorden og Magdalenefjord. Kystverket og Sysselmannen ønsker å lage et datasett over Prioriterte miljøområder ved akutt forurensning på Svalbard PRIMOS med de mest verdifulle og sårbare lokalitetene langs hele kysten av Svalbard. Datasettet blir laget i samarbeid med Norsk Polarinstitutt og skal være klar i Dataene skal vises i Kystverkets webkart Kystinfo og i Svalbardkartet (webkartet til Norsk Polarinstitutt). Inntil et slikt detaljert sårbarhetskart for hele Svalbard er laget, skal kriteriene i kp. 3.3 være til hjelp for å finne de viktigste områdene og foreslå tiltak. 3.1 Sårbart plante- og dyreliv Kilde: Forvaltningsplan Barentshavet, statusrapport fra Risikogruppen pr Sårbarheten i forhold til olje og andre forurensninger varierer både mellom og innenfor artsgrupper. Dessuten er det stor forskjell mellom årstidene, geografisk mellom Bjørnøya og Spitsbergen og i forhold til type forurensning. Kunnskapen om spesielt utsatte planter i strandsona er liten. På Svalbard er det mange viktige områder for sjøfugl (fuglefjell, beiteområder og rasteplasser) og steder med mye hvalross og andre selarter (oppholds-, beite- og kasteplasser). Områdene rundt fuglefjell, liggeplasser for hvalross og sel og kasteplasser for noen selarter er særlig sårbare. Det samme gjelder grunne områder med artsrike fjæresamfunn og gode oppvekstvilkår for fisk. Dyr som kan bevege seg godt i eller på vannet, har muligheter for å slippe unna et oljesøl, mens plankton, egg og larver i de frie vannmassene er ekstra sårbare for olje i drift Bunndyr Organismer som liver på og i sjøbunnen kan få i seg olje som er blandet med bunnlaget, og aktiviteten vil gå ned. Dyr som filtrerer dyreplankton fra vannmassene og forskjellige muslinger kan fange opp små oljedråper når oljen er dispergert. Olje i fordøyelsen kan være direkte giftig, eller den kan bli lagret i fettvev og overføres til neste ledd i næringskjeden. Det betyr at forvitret olje kan være like problematisk som fersk olje Fugl Sjøfuglene er avhengig av at luftlag i fjærdrakten gir god isolasjon, og olje ødelegger denne evnen. Olje irriterer også huden og gir økt blodsirkulasjon, og varmetapet blir enda større. De mest utsatte sjøfuglene ved et oljesøl er dykkende fugl som alkefugl og ærfugl som er mye på sjøen for å finne mat. I tillegg er fugl som skifter ut vingefjærene etter hekkesesongen (myter) ekstra sårbare siden de ikke kan fly unna et oljesøl. Ærfugl og gjess holder seg da i grunne områder, mens alkefuglene som ikke kan fly på over halvannen måned holder seg mye på åpent hav. Fugl får i seg olje hvis de spiser mat som er tilsølt og når de pusser av olje i fjærdrakten. Dette kan være gi akutt forgiftning og ha mer langvarige virkninger som dårligere immunforsvar og reproduksjonsevne. Det er også lett å søle til egg og unger, som igjen kan forstyrre utviklingen. Side 1 av 10

2 3.1.3 Pattedyr Isbjørnen har pels som isolerer og gir bedre flyteevne, og olje vil ødelegge begge deler. Isbjørn vil også få olje i seg hvis den prøver å slikke pelsen ren. Man mener at hval blir lite påvirket av oljeutslipp siden oljen ikke fester seg på huden. Men hvalen kan bli påvirket når den puster inn giftige gasser og avdamping fra olje på sjøen. For sel og hvalross er ikke pelsen så viktig for å holde på varmen, og skadevirkningen blir regnet for å være små som hos hval. Men antakelig gir sterk eksponering for oljeutslipp skader i benmarg, lever, nyrer og sentralnervesystemet. I tillegg skader oljen også øynene ved direkte kontakt. Unger av ringsel kan dø av utmattelse ved at olje kan hindre svømming. Ved iskanten er det spesielt artsrikt og stor tetthet av individer. Områder langs iskanten vil derfor være utsatt ved utslipp av olje. Samtidig er kanskje sårbarheten størst for små bestander som lever i et lite område. Steinkobbe er derfor særlig utsatt i kastetida. Hvalross foretrekker drivisen, men har faste liggeplasser på land når isen er borte Fisk Det er egg- og larvestadiet som er de mest sårbare stadiene for fisk fordi de ikke kan flykte unna forurensningen så lett og fordi stor overflate i forhold til volum gir større eksponering til miljøet. Noen havområder med høy tetthet av egg og larver vil være ekstra viktige for ulike fiskeslag, men det er veldig vanskelig å forutse hvor de mest sårbare områdene blir hvert år. Dette varierer mellom artene, er avhengig av hvor gytefeltet er, årets havstrømmer og vanntemperatur mv. For fisk som er over yngelstadiet mener man foreløpig at oljeutslipp ikke har så store effekter. 3.2 Sårbarhet for fugl og pattedyr Tabellen på neste side baserer seg på Aaserød mfl. (1997) og beskriver sårbarhet og bevaringsverdi for dyrelivet på Svalbard fordelt på dyregrupper og på årstid og geografi (Bjørnøya i sør og resten av Svalbard rundt Spitsbergen). Tabellen gir en svært forenklet oversikt ut fra dagens kjennskap til naturmiljøet i sjøen rundt Svalbard, men gir en god pekepinn på hvilke dyregrupper som vil være ekstra utsatt ved et oljesøl. For sjøfugl er det etter Aaserød mfl. (1997) utredet 17 ulike kriterier for atferdstrekk, reproduksjonsstrategi og bestandssituasjon og angir hvilke arter som er spesielt utsatt. For sjøpattedyr er det tatt hensyn til 7 kriterier, og tabellen angir hvilke arter som vil kunne bli berørt. Kartet viser Svalbards territorialfarvann ut til 12 nautiske mil. Sted Vår (mars-mai) Sommer (juni-aug) Høst (sept-nov) Vinter (des-feb) Svalbard nord for 75 N polarlomvi, alkekonge hvitkinngås, ringgås, ærfugl, praktærfugl, lomvi, polarlomvi ærfugl, praktærfugl, polarlomvi polarlomvi, teist steinkobbe ved Forlandet hvalross ved Tusenøyene steinkobbe ved Forlandet steinkobbe ved Forlandet hvalross steinkobbe ved Forlandet polarlomvi ærfugl, lomvi, polarlomvi, alke, storjo polarlomvi, alke polarlomvi, teist Bjørnøya Kargrunnlag: Norsk Polarinstitutt og Statens kartverk... Side 2 av 10

3 Det er ikke tatt med verdivurdering av de ulike fugleartene opp mot hverandre. Det kan også være situasjoner hvor prioritering mellom fugl og pattedyr blir nødvendig. En verdivurdering for både fugl og pattedyr samlet vil være en del av arbeidet med sårbarhetskartet. 3.3 Kulturminner På Svalbard er alle løse og faste kulturminner eldre enn 1946 automatisk fredet. Mange kulturminner ligger i strandkanten eller i nær tilknytning til sjøen. Oljesøl på Svalbard kan derfor ramme sårbare kulturminner. Ved en aksjon mot akutt forurensning skal det alltid sjekkes i Askeladden og med kulturminnerådgiver hos Sysselmannen om sølet kan komme i berøring med kjente kartfestede kulturminner. 3.4 Tungolje eller diesel Diesel er mer et mer raffinert oljeprodukt, og blir ofte ansett som giftigere enn tungolje. Diesel fordamper lettere og løser seg lettere opp i sjøen. Et dieselsøl forsvinner fortere fra overflaten eller det brer seg utover et større område før det fordamper og blandes inn i vannmassene. Tyngre oljer kan være enklere å få oversikt over og samle opp, men har en mye sterkere og langvarig virkning ved påslag på land. Virkningene av diesel og tungolje på plante- og dyreliv er også forskjellige. Responsen på forurensningen vil også kunne variere avhengig av oljens egenskaper. Kunnskapen om graden av giftighet og akutte virkninger mellom oljetyper og hvilke påvirkninger de har på dyrs atferd (skremmer eller tiltrekker) er begrenset. Det er innført forbud mot tungoljer på deler av Svalbard (nasjonalparkene i vest og reservatene i øst), og stadig flere fartøy har nå bare marine dieseloljer om bord. Samtidig vil et isfritt polhav kunne gi stor tungoljetransport i farvannene rundt Svalbard fremover. Dette vil nok påvirke både utrustningen i beredskapen, hvilke tiltak man kan sette inn ved utslipp og konsekvensene av et oljesøl for naturmiljøet. 3.5 Miljøtiltak ved oljesøl Ved en aksjon mot akutt forurensning er det leder miljø (miljøvernsjefen eller dennes stedfortreder i UA Svalbard) som prioriterer områder med høy natur- eller kulturminneverdi som skal skjermes mot olje for å begrense skadeomfanget og foreslå andre tiltak for å begrense skadeomfanget (jf. kp. 9.6) Skjerme mot oljepåslag, ta opp olje fra sjøen Skjerming skjer ved bruk av oljelenser, eventuelt kombinert med opptak av oljen for å hindre spredning. Bruk av dispergeringsmidler eller andre kjemiske midler for å fjerne olje fra sjøens overflate kan også forhindre at oljen kommer i kontakt med sårbare områder/forekomster. Bruk av dispergeringsmidler skal ha tillatelse fra Klif. Tiltakene er i første rekke aktuelle for å skjerme: - farvann med ansamlinger eller stor/jevn trafikk av sjøfugl og hvor det er mulig ved hjelp av lenser, opptaksutstyr eller dispergering å hindre kontakt med fugl/olje (f.eks. viker, sund, havneområder, foran fuglefjell) - viktige funksjonsområder for sjøfugl og sjøpattedyr - viktige frilufts-/rekreasjonsområder (f.eks. hytteområder) - strandområder med sårbare kulturminner - områder med stort potensial for sekundærspredning (brefronter, blokkureri havet, elvedelta og gruntvannsområder mv.) Skremming av sjøfugl Det er vanskelig å skremme fugl bort fra forurensning på sjøen. Erfaringer viser at det er mulig å drive bort flokker av ikke flyvedyktige gjess, både fjærfellende fugler og samlinger av ungekull. Men skremming av større mengder fugl i nærheten av fuglefjell vil kunne gi gjøre at flere fugl kommer i kontakt med forurensningen. Side 3 av 10

4 På dagtid har det vist seg at sjøfugl kan unnvike oljeflak på sjøen. Det er særlig i mørke at fuglene ikke ser oljen og kan unngå den. Viktige overvintringsplasser er derfor spesielt utsatt i mørketida Tiltak for oljeskadde dyr Kartlegging av skadeomfang Det er viktig å få kartlagt skadeomfanget og naturverdiene som blir berørt så godt som mulig, både av hensyn til opprensking i tilsølte områder, skadedokumentasjon (erstatningskrav m.v.) og miljøtiltak. Kartleggingen bør omfatte: - Sjøfugl: art, kjønn, mengde og område - art, kjønn, mengde og område - Viktige strandområder for sjøfugl eller sjøpattedyr - Viktige strandområder for flora - Viktige strandområder for kulturminner - Viktige strandområder for friluftsliv eller rekreasjon - Områder som vil gi sekundær forurensning (brefronter, steinurer ned til havet etc.) - Viktige områder for fiskeyngel om høsten UA Svalbard skal: 1. Starte og lede kartlegging av skadeomfang i sårbare områder/forekomster. 2. Starte og lede innsamling av oljeskadd sjøfugl og sjøpattedyr for prøvetaking. 3. Avslutte 1 og 2 og oppsummere. Gjennomføring Andelen av skadete og døde sjøfugl og sjøpattedyr er viktig. Kartleggingen bør gjøres av naturfaglig kompetanse og gjerne samtidig med kartlegging annet skadeomfang og oljens utbredelse og spredning. Oppsamling og undersøkelser av døde sjøfugl og sjøpattedyr bidrar i kartleggingen av skadeomfanget. Registreringen og oppsamlingen blir organisert av UA Svalbard. Mannskapet kan bestå av fagfolk fra Norsk Polarinstitutt, naturvernrådgiver hos Sysselmannen, frivillige ornitologer og folk fra jeger- og fiskerforening. Mye oljeskadd vilt kan gi mer sekundærforurensning, og arbeidet skal derfor koordineres med skadestedsleder og oljeoppsamlingen. Prøvetaking av oljeskadd sjøfugl/sjøpattedyr Behovet for biologiske prøver for å analysere det reelle skadeomfanget vurderes av fagfolk, for eksempel fra Norsk Polarinstitutt eller UNIS. Alderssammensetning, kjønn, kroppsmål og merking kan gi grunnlag for å vite hvor bestanden hører til og hvor stor andel dyr i reproduktiv alder som er rammet. Store tap av reproduktive dyr kan gi store utslag i bestander. All prøvetaking av sjøfugl/sjøpattedyr skal ledes av sjøfuglforsker/sjøpattedyrforsker. Avliving Avlivning av oljeskadde dyr skal skje i samråd og forståelse med Mattilsynet og Direktoratet for naturforvaltning og vurderes ut fra behovet for å samle inn dokumentasjonsmateriale. Avlivning må bare skje på sterkt skadde dyr som har kommet, og på en måte som stresser og uroer resten av dyrelivet minst mulig. Avlivning av sjø- landpattedyr som er skadet av oljesølet skal skje dersom dette ikke kan skade friske individer eller dersom det ikke er mulig og rimelig å berge dyret ved vask og rehabilitering. Vasking og rehabilitering Vasking av fugl er ikke en strategi hos myndighetene, særlig siden erfaringene viser at disse tiltakene har ubetydelig effekt. Slike tiltak er derfor ikke en del av beredskapen på Svalbard. Det er bare i helt spesielle tilfeller for arter med prekære bestandssituasjoner at dette kan være aktuelt, men da i samråd Side 4 av 10

5 med Direktoratet for naturforvaltning. Erfaringene med vask og rehabilitering av oljeskadde sjøpattedyr er bedre enn for sjøfugl. Det er viktig å vurdere effekten av tiltaket i forhold til den lidelsen dyret blir påført ved behandlingen. 3.6 Oppsamling av olje på strand og land All oppsamling av olje og oljetilgrisede gjenstander skal gjøres av personell disponert av aksjonsleder/skadestedsleder etter retningslinjer gitt av aksjonsledelsen. Når det ikke er aktuelt eller mulig å samle opp all olje, skal aksjonsledelsen gjøre en prioritering av oppsamling i sårbare områder for naturmiljø, friluftsliv og kulturminner. UA Svalbard skal: 1. Lage ny prioritering for oppsamling i sårbare områder på bakgrunn av kartlegging av skadeomfang 2. Peke ut oppsamlingsområder og angi innsats iht. prioriteringen 3. Gi veiledning under oppsamlingsarbeidet Prioritering av oppsamling i sårbare områder må i første rekke ta hensyn til faren for: - tilgrising av sjøfugl/sjøpattedyr - tilgrising av viktige friluftsområder og kulturminner - spredning til og sekundær skade på sårbare områder/forekomster (brefronter og steinurer etc.) All olje som driver i land i områder hvor den kan være en trussel for naturmiljø, friluftsliv eller kulturminner bør fjernes. Dette vil oftest gjelde strandområder som brukes av sjøfugl eller sjøpattedyr. Holmer og skjær som er viktige hvile-/kasteplasser for sel, bør renses. Natur-, vær- og klimaforhold kan gjøre det er svært vanskelig eller farlig å sette i verk oppryddingstiltak. Da er det aktuelt å ikke gjøre noe, men la naturen og tiden rense områdene. Dette er en miljø- og tiltaksvurdering som UA Svalbard har ansvaret for. Døde oljeskadde dyr kan forgifte åtseletere. Større konsentrasjoner bør derfor samles inn. Alt oljeholdig materiale er farlig avfall og skal leveres til lovlig mottak i Longyearbyen eller på fastlandet. 3.7 Fagkompetanse og kontakter Norsk Polarinstitutt (Harald Steen) Norsk Polarinstitutt (Christian Lydersen og Kit Kovacs, : Jon Aars) Fisk: Havforskningsinstituttet, UNIS (Jørgen Berge), Akvaplan-niva Bunndyr: Havforskningsinstituttet, Akvaplan-niva Kulturminner: Sysselmannen på Svalbard (kulturminnerådgiver) Oljeegenskaper: Kystverket, SINTEF Materialer og kjemi (Per Johan Brandvik) 3.8 Miljøsårbarhetskart Disse kartene/kartserier har informasjon om miljøsårbare områder på Svalbard. Det er ikke laget detaljert datasett for Svalbard med prioriterte miljøsårbare områder som inngår i MRDB. Sysselmannen har kartlagt strandsonen og merket av de mest følsomme og sårbare strekningene for naturmiljø og kulturminner for de mest trafikkerte fjordene, se detaljerte kart i punkt 3 under. 1. Prioriterte miljøområder ved akutt forurensning på Svalbard (PRIMOS, NP og SMS 2011) 2. Kart med verneområder på Svalbard 3. Miljøsårbare områder i fjorder på Svalbard: Van Mijenfjorden (Store Norske, 2000) Kongsfjorden/Ny-Ålesund (Sysselmannen 2006) Grønfjorden (Sysselmannen 2007) Bjørnøya (Sysselmannen 2008) Magdalenefjord (Sysselmannen 2008) Side 5 av 10

6 3.8.1 Prioriterte miljøområder ved akutt forurensning på Svalbard (PRIMOS) Kystverket og Sysselmannen lager i samarbeid med Norsk Polarinstitutt datasettet Prioriterte miljøområder ved akutt forurensning på Svalbard PRIMOS med de mest verdifulle og sårbare lokalitetene langs hele kysten av Svalbard. Datasettet skal være klart i 2011 og skal vises i Kystverkets webkart Kystinfo og i Svalbardkartet. Inntil et slikt detaljert sårbarhetskart for hele Svalbard er laget, skal kriteriene i kp. 3.3 være til hjelp for å finne de viktigste områdene og foreslå tiltak Naturvernområder på Svalbard Kilde: Sysselmannen på Svalbard (2006) Side 6 av 10

7 Miljøsårbare områder i Van Mijenfjorden Kilde: Store Norske (Konsekvensutredningen for kulldrift i Svea Nord, 2000) Miljøsårbare områder i Kongsfjorden Kilde: Sysselmannen (2006), Kartgrunnlag: Norsk Polarinstitutt, Statens kartverk og Sysselmannen Side 7 av 10

8 Beredskapsplan mot akutt forurensning på Svalbard - Vedlegg 3 Sist revidert: Miljøsårbare områder i Grønfjorden (Barentsburg) Kilde: Sysselmannen (2007), Kartgrunnlag: Norsk Polarinstitutt, Statens kartverk og Sysselmannen Miljøsårbare områder på Bjørnøya Kilde: Sysselmannen (2008), Kartgrunnlag: Norsk Polarinstitutt, Statens kartverk og Sysselmannen 1. Kartet til venstre viser inndelingen av strandsonen i sandstrand (gul linje), grus- og steinstrand (orange), blokkstrand (blått), strandberg (rødt) og klippestrand (sort). 2. Kartet til høyre viser de miljøsårbare områdene på Bjørnøya ved forurensning på sjøen, og er delt inn i naturområder (rød linje, særlig viktige fugleområder). Kartet viser også forslag til nødhavn eller farvann der det kan være anbefalt å slepe inn en havarist (blå linje). Side 8 av 10

9 Miljøsårbare områder og strandtyper i Magdalenefjord Kilde: Sysselmannen (2008), Kartgrunnlag: Norsk Polarinstitutt og Sysselmannen Side 9 av 10

10 3.9 Etterkantundersøkelser Klif har laget en veileder for å dokumentere skadevirkninger på miljøressurser etter akutte oljeutslipp i marint miljø, TA-1657/2000. Målet med veilederen er å gjør det lettere å planlegge og sette raskt i gang etterunderøkelser med kvalifisert personell. Veiledningen beskriver kjemiske og biologiske undersøkelser under og i etterkant av akutte forurensningsepisoder i det marine miljø. Den gir en oversikt over best tilgjengelige metoder for å dokumentere miljøskader og omfanget av disse, og gjelder for naturressurser som kan bli rammet ved forurensning i sjøen. Veilederen er tilgjengelig fra og ligger også hos Sysselmannen på F:/Politi/Beredskap/Planverk/Akutt forurensning og på under forurensning/oljevern.. (Veilederen er 111 sider) Side 10 av 10