Hvordan bevare økosystemene og biologiske verdier i verneområdene?

Transkript

1 Hvordan bevare økosystemene og biologiske verdier i verneområdene? Nasjonalparkkonferansen, Otta, 31. august 2012 Nina E. Eide

2 Kunnskapsstatus - dyreliv og effekter av menneskelig ferdsel (1, 2, 3,oppdatert) Kunnskapsstatus Dovrefjell-Sunndalsfjella Evaluering FM overvåking verneområder Naturoppsyn Dovrefjell-Sunndalsfjella Overvåking i Dovrefjell- Sunndalsfjella Forsker på NINA ( ) nina.eide@nina.no Ung student?. hmmm hva har hun å si? Bevaringsmål landskap - metode Bevaringsmål fjell metode Bevaringsmål intakte økosystem metode Naturindeks for Norge pattedyr, fjell Sårbarhetsvurdering Børgefjell Sårbarhetsvurdering Svalbard, prioritering Høyfjellsøkologi, fjellrev, økosystem, klima

3 NASJONALPARKER 35 nasjonalparker på fastlandet (42) Formålet for vernet er definert i formålsparagrafen - 2

4 2 - FORMÅLSPARAGRAFEN hva sier den om økosystem og biologiske verdier? Sikre det biologiske mangfoldet, med økosystem, arter, og bestander (9) Sikre høyfjellsøkosystem med egenartet og variert biologisk mangfold (5) Sikre biomangfold, et naturlig og variert plante- og dyreliv (3) Sikre biomangfold, et naturlig og variert plante- og dyreliv (3) Sikre representative økosystem (3) Sikre særpreget økosystem (3) Sikre opprinnelig økosystem med egenartet og variert biomangfold (2) Sikre det naturlige biologiske mangfoldet med egenartet plante og dyreliv (2) Sikre representative økosystem med egenartet og variert biomangfold (1) Sikre høgfjellsområde og landskap med planter, dyreliv, så natur blir bevart (1) Sikre stor diversitet i økosystem, høyt biomangfold og sjeldne arter (1) Dyre- og plantelivet skal få utvikle seg mest mulig fritt uten påvirkning (1) Sikre fjellandskap med egenartet dyreliv (1) Sikre naturlig forekommende arter og bestander (1)

5 2 - FORMÅLSPARAGRAFEN hva sier den om bruk av nasjonalparken? Bevare sammenhengene område (15), uten større tekniske inngrep (10), urørt (21) og villmarkspreget (4) Allmenheten skal ha tilgang et tradisjonelt og enkelt friluftsliv (24), naturlig og enkelt (2) med liten grad av teknisk tilrettelegging (23) Samisk kultur og næringsutnyttelse for reindrift skal sikres (13) Dette hørtes begrensende og tradisjonelt ut??

6 ER DET HØYDE FOR UTFORDRINGER? Ønske om økt tilrettelegging og mulighet for mer moderne aktiviteter i nasjonalparkene Ønske om næringsutvikling i tilknytning til nasjonalparkene Er det forenelig med formålet om å bevare økosystemene og biologiske verdier? Hvordan kan du sikre det?

7 HVA ER ET ØKOSYSTEM? Hva er din første tanke om et høyfjellsøkosystem? De fleste tenkte kanskje nå på de store dyra over bakken? Økosystem kan forstås ut i fra mange vinklinger og ulik skala. 2 Mangfold av økosystem; indikerer flere svar; Jordbunnsøkosystem Ferskvannsøkosystem Terrestre økosystem Ulike naturtyper (våtmark, skog, fjell); ulike økosystem Alt dette skal dere ta vare på!

8 Store rovdyr Fjellrev Rødrev Rovfugler Små rovpattedyr Sang- og vadefugler Reinsdyr Fe Lemen og mus Hønsefugl Hare Insekter Moser og lav Starr Urter og gras Dvergbusker

9 Store rovdyr Fjellrev Rødrev Rovfugler Små rovpattedyr Sang- og vadefugler Reinsdyr Fe Lemen og mus Hønsefugl Hare Insekter Moser og lav Starr Urter og gras Dvergbusker Jordbunnsøkosystemet Ferskvannsøkosystemet

10 ØKOSYSTEMETS NATUR? Naturlig? Balanse? - I helt urørte økosystemer er det meste i ubalanse! - Spiser seg ut av matfatet, bestander krasjer, andre sulter - Med forvaltning av f. eks. jaktbare arter forsøker vi å skape balanse = forutsigbarhet - I et langt tidsperspektiv vil alt være i endring (i hovedsak drevet av klimaendring)

11 Uten lemen forsvinner fjellreven? Uten lavmattene forsvinner villreinen?

12 nå? Lang tid rår vi ikke over bare her og nå og neste generasjon? hva kan du gjøre da

13 HVA ER ET INTAKT ØKOSYSTEM? 2 Opprinnelig, naturlig, utvikle seg fritt

14 Naturindeks for Norge og fjellet spesielt Naturindeksen skal gi oversikt over tilstand og endring i tilstand: utvikling for biologisk mangfold i naturlige økosystemer Tilstand og endring måles ut i fra avstand fra en referansetilstand som antas naturlig i vårt tidsperspektiv. (ekspertvurdering og reelle data) Nybø, S (red.) Naturindeks for Norge 2010, DN utredning &

15 Naturindeks for Norge og fjellet spesielt Hittil beregnet for kommuner, utvalgte økosystem og taksonomiske grupper. Vi jobber med å tilpasse metodikken også for verneområder, som et mål på måloppnåelse (bevaringsmål) Case Dovrefjell-Sunndalsfjella: hvordan ligger vi an i forhold til å si at vi har et naturlig økosystem, med smågnagere, villrein, jerv og fjellrev?

16 Smågnagere Villrein Fjellrev Jerv Referanse tilstand: Referanse tilstand: Referanse tilstand: Referanse tilstand: observasjoner av de regelmessige svingningene (=intakt) bestand balanserer gjenveksten i vinterbeite (1800) mengden egnet areal og potensiell tettheten (20 par) mengden egnet areal og potensiell tettheten (7 par) Tilstand 1950: intakt (ref =1) Tilstand 1950: økende, for høy Tilstand 1950: minkende (?) Tilstand 1950: utrydda (0) 1990: negativ endring (1960:12000) 1990: lav, økende 1990: minkende (3) 1990: økende (3) 2000: kollaps (< 1700) 2000: = ref. 2000: utdødd (0) 2000: stabil lav (3-4) 2010: positiv endring (>2000) 2010: økende, = ref 2010: økende (5) 2010: stabil lav (3) (> 2200)

17 Forskjellige trofiske nivå; plantespisere rype, smågnagere, villrein (kun i sør).

18 Lirype

19 Forskjellige trofiske nivå; topp-predatorer fjellrev, jerv, jaktfalk, fjellvåk, kongeørn, brunbjørn

20 PARADOKS I FORVALTNINGEN? Artsinventar i verneområder Nasjonalparkforvaltningen har ikke ansvar for: Rovviltforvaltning Hjorteviltforvaltning Småviltforvaltning Prioriterte arter Beitedyrforvaltning

21 Store rovdyr Fjellrev Rødrev Rovfugler Små rovpattedyr Sang- og vadefugler Reinsdyr Fe Lemen og mus Hønsefugl Hare Insekter Moser og lav Starr Urter og gras Dvergbusker

22 Rovfugler Små rovpattedyr Sang- og vadefugler Lemen og mus Insekter Moser og lav Starr Urter og gras Dvergbusker

23 Hva da? Hva gjør jeg? nå

24 HENSYN TIL ARTER I VERNEOMRÅDET bruk og ferdsel & tekniske inngrep Innhente kunnskap om sårbare områder Innhente kunnskap om sårbare tidspunkter (yngletida, yngle/hekkeområder, vinteren) Innhente kunnskap om effekter av ferdsel Bruke kunnskap om effekter av ferdsel Oversikt over inngrep og ferdsel Målsetninger for utvikling av bruk og ferdsel (soner) Overvåke ferdsel Iverksette tiltak (stenging guidelines)

25 Identifisere områder med biomangfold Innhente kunnskap Predikere forekomster

26 Oversiktskart som viser områder med gode og spesielt gode vilkår for artsrikdom i naturtypene myr, skog og fjell innenfor Børgefjell nasjonalpark. Områdene er modellert ut ved hjelp av berggrunn, solinnstråling og markfuktighet (Evju et al. 2010) Kartlegge og beskrive forekomster Overvåke forekomster

27 Ha oversikt over sårbare områder Innhente kunnskap om yngleområder Innhente kunnskap om tilstand (overvåking?) Bruke denne kunnskapen for å hindre forstyrrelse og tilrettelegge for hensynsfull ferdsel

28 Sårbart dyreliv effekter av ferdsel? Innhente kunnskap Vekting (Rødliste) Sannsyn. for redusert Reproduksjon LC Livskraftig 1 NT Nært truet 2 VU Sårbar 3 EN Sterkt truet 4 Sammenstille kunnskap Bruke kunnskap (Hagen et al 2012; SVALBARD ) Trolig ikke 2 Mulig 4 Meget sannsynlig 8 Snøspurv Svalbardrein Fjellrev Ringsel Storkobbe Svalbardrype Svartbak Fjæreplytt Tyvjo Storjo Teist Alkekonge Lunde Havhest Rødnebbterne Smålom Kortnebbgås Kvitkinngås Havelle Ærfugl Polarmåke Myrsnipe* P.svømmesnipe Krykkje Polarlomvi Sandlo* Steinvender* Ringgås Praktærfugl Isbjørn Hvalross* Steinkobbe Ismåke Svømmesnipe * Lomvi Fjelljo* Sandløper* Polarsnipe* Heilo* Alke 16 6 Sabinemåke*

29 Sårbar vegetasjon effekter av ferdsel? Sårbar enhet Utløsende parameter Slitestyrke Gjenvekst Ekstrem rabb (ofte uten sammenhengende vegetasjon) Bratt skråning med fint substrat Brink/bratt skrent Sammenhengende lyngvegetasjon Fuktig område med vegetasjonsdekke Fuktig skråning med vegetasjon Spredt vegetasjon på fint substrat Bratt skråning med frodig vegetasjon Tørt, mineraljord (fin eller grov), eksponert, tynt vegetasjonsdekke. Tørt, mineraljord (fint substrat), bratt, vegetasjonsdekke kan være både tett og glissent. Tørt, oftest mineraljord (men kan også være organisk), bratt, vegetasjonsdekke kan være både tett og glissent. Middels fuktig/tørt, organisk jord, flatt eller moderat helling, oftest sammenhengende vegetasjonsdekke. Fuktig/vått, ofte organisk jord (men kan også være mineraljord), flatt, oftest sammenhengende vegetasjonsdekke. Fuktig/vått, ofte organisk jord (men kan også være mineraljord), helling, oftest sammenhengende vegetasjonsdekke. Tørt/fuktig, mineraljord, flatt (eller svak helling), glissen vegetasjon. Middels fuktig, organisk jord, kraftig og sammenhengende vegetasjonsdekke (gjerne under fuglefjell). middels svak svak middels svak svak svak svak svak svak svak svak god svak svak svak Slitestyrke Evne til gjenvekst ( Hagen et al 2012; SVALBARD )

30 Andre sårbare element - kulturminne Kriterier for sårbarhet Nivåer av sårbarhet Vekting TILGJENGELIGHET Vanskelig tilgjengelig 1 Middels tilgjengelig 2 Lett tilgjengelig 3 LESBARHET * God lesbarhet 1 Middels lesbarhet 4 Vanskelig lesbarhet 6 FYSISK TILSTAND/ GRAD AV God fysisk tilstand 1 NEDBRUTTHET * Middels god fysisk tilstand Dårlig fysisk tilstand 6 GJENSTANDER Lite eller ingen gjenstander En del gjenstander 2 Mange gjenstander Sårbarhet = risiko for endring

31 Å prioritere sårbare områder - valg Identifisere sårbare lokaliteter Prioritere sårbare lokaliteter Iverksette tiltak etter behov

32 Å prioritere sårbare områder et valg

33 Kunnskapsbasert forvaltning har legitimitet i samfunnet for deg og meg bruk kunnskap nå

34 OVERVÅKING I VERNEOMRÅDER å dokumentere status og endring Overvåking i Dovrefjell-Sunndalsfjella NP METODER: Fauna Ferdsel Måle effekt Kartlegge inngrep

35 OVERVÅKING I VERNEOMRÅDER å dokumentere status og endring Bevaringsmål fjell og landskap METODER: Endring i vegetasjonsstruktur (like naturtyper), beitepåvirkning Inngrep i verneområdet og funksjonsområder (gjentatt GIS) Overvåking av ferdsel Overvåking av slitasje Kartlegging av sårbar vegetasjon

36 OVERVÅKING I VERNEOMRÅDER å dokumentere status og endring Status på artsinventar Innhente tall fra overvåkingsprogrammene Systematisere eldre observasjoner Systematisere egne observasjoner Innhente data fra lokalt fjelloppsyn og naturoppsyn Systematisere data fra naturoppsynet Digital feltdagbok SNO Det finnes allerede mange metoder bruk dem

37 Definere bevaringsmål 1) Tilstandsvariabel 2) Bevaringsmål 3) Tilstandsklasser 1) God 2) Middels 3) Dårlig

38 Tilstandsvariabler Bevaringsmål Tilstandsklasse INON-status Områdets INON-status skal ikke bli dårligere. God: INON-status forbedret/høyere Middels: INON-status uendret Dårlig: INON-status forverret/redusert Fremmede gjenstander (FG) Gjenstander som kan defineres som punkt i terrenget (bygninger, telemaster, demninger ol.) Fremmede gjenstander (FG) Gjenstander som fremstår som linjer i landskapet/terrenget (gjerder, kraftlinjer, luftspenn, rørgater) Antall punktaktige inngrep skal ikke øke i størrelse eller antall i sone X. I sone Y skal ikke antall og størrelse på hytter økes med mer enn P % av BYA, jf. retningslinjer i forvaltningsplan. Antall meter linjeaktige inngrep (permanent/midlertidig) skal ikke overstige X km i område A. Område B skal være uten linjeaktige inngrep anlegg. God: Antall bygninger er mindre enn på vernetidspunktet, eller FG er ikke til stede. Middels: Antall bygninger er uendret. Dårlig: Antall bygninger er flere enn på vernetidspunktet. God: antall km gjerde/kraftlinje/luftspenn/ rørgater er redusert med Y % eller er ikke eksisterende i området. Middels: antall km gjede/kraftlinje /luftspenn/rørgater er uendret. Fremmed gjenstand (FG) løse løs fremmed gjenstand: midlertidige gjerder som brukes bl.a. i reindrifta, hensatte gjenstander som campingvogner, kjøretøyer mm. Anlegg som ikke er i bruk skal fjernes. I område A skal det ikke være gjerder, verken midlertidige eller permanente, Ikke tillate flere gjerder. Antall meter gjerder i område B skal ikke øke Gjerder skal ikke settes opp i viktige rypeterreng. Dårlig: antall km gjerde/kraftlinje/luftspenn/ rørgater har økt med X %, eller er for høyt. God: antall km gjerder har blitt mindre, eller det er ingen gjerder i omr A. Middels: antall km gjerder er uendret. Dårlig: antall km gjerder har økt, eller det er mer gjerder enn ønsket i omr A.

39

40 Noen konkrete eksempler - effekter av ferdsel Stislitasje og kjørespor Evju et al Verdi og sårbarhetsvurdering Børgefjell nasjonalpark. NINA rapport 543

41 Noen konkrete eksempler - effekter av ferdsel Dette var konkret!

42 Noen konkrete eksempler - effekter av ferdsel og tekniske inngrep Rødrevens økte utbredelse i høyfjellet, en trussel for biologisk mangfold og utbredelse av andre arter: - Fjellrev - Bakkehekkende fugl (vadere, sangfugl, hønsefugl)

43 Hardangervidda Samarbeid og kunnskap nasjonalpark, for framtidas miljøløsninger Litlos turisthytte Foto:Tommy Sandal

44 Kart over sporløype fra en enkelt rev i og ved Hamarseterhøgda hyttefelt den 16 mars. Reven ble sporet på bakspor til disse ikke lenger var synlige på grunn av snøføyke i løpet av natta, og deretter på framspor til den ble støkket ut av dagleie. Samlet lengde på sporløypa er ca. 3,5 kilometer.

45 Foto:Tommy Sandal

46 Foto: Arild Landa

47 Foto:Nina E. Eide

48

49 Foto:Tommy Sandal

50 Totalt taksert antall fugler under kraftledninger : 11 km strekning Bevanger og Brøseth 2004

51 Bevanger 1995

52 Foto: Skuggsjå

53 Foto: Jan Ove Gje

54

55 Hva kan vi gjøre med det? hmmm også helt konkret ganske tydelig

56 Noen konkrete eksempler - effekter av ferdsel og tekniske inngrep Oppsplitting av villreinens leveområde

57 Eide et al 2011 Bevaringsmål i verneområder - GIS ANALYSE

58 Fremmede gjenstander, punktaktig (antall) Fremmede gjenstander, linjeaktig (km) Fremmede gjenstander, flateaktig (ha) Funksjonsområde ID År Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark Sum ,11 0,00 Villrein kalvingsområder ,20 0,00 Villrein kalvingsområder ,61 0,00 Villrein kalvingsområder ,19 0,00 Villrein kalvingsområder ,11 0,00 Noen konkrete Sum ,25 0,00 Villrein vinterbeiteområder ,25 0,00 Sum ,63 0,00 Villrein trekkveger ,73 0,00 Villrein trekkveger ,13 0,00 Villrein trekkveger ,14 0,00 Villrein trekkveger ,62 0,00 Vær oppdatert kartlegg - følg utvikling og endring Eide et al 2011 Bevaringsmål i verneområder - GIS ANALYSE m skript

59 helt konkret her kan mye gjøres nå

60 ta vare på arealer vis hensynsfull ferdsel ta grep om tilrettelegging tar vare på arter, økosystem og biomangfold Lykke til!

61 Samarbeid og kunnskap for framtidas miljøløsninger