Ytrebygda, gnr. 30, bnr. 15 m.fl., Offentlig reguleringsplan for Grimstadneset friområde, PlanID Ny innstilling til 2. gangs behandling.

Transkript

1 Byrådssak 165/13 Ytrebygda, gnr. 30, bnr. 15 m.fl., Offentlig reguleringsplan for Grimstadneset friområde, PlanID Ny innstilling til 2. gangs behandling. MASR ESARK Hva saken gjelder: Byrådet fremmet reguleringssaken for 2.gangs behandling i august 2012, og innstilte der på å vedta reguleringsplanen. Byrådets innstilling er i sin helhet inntatt under saksutredningen i dette dokument. Komite for miljø og byutvikling behandlet saken i møtet sak og fattet følgende vedtak: Komite for miljø og byutvikling sender det fremlagte forslag til reguleringsplan tilbake til byrådet. Komite for miljø og byutvikling mener at det kan stilles spørsmål til egnetheten til område som regulert friluftsområde, og ber om at denne blir vurdert på nytt opp mot andre områder. Dette sees i sammenheng med områderegulering for området langs Grimstadveien. Komiteen begrunnet sitt vedtak slik: Komite for miljø og byutvikling bemerker at bystyret i 2007 vedtok å fremme planer for friområder, herunder Grimstadneset, for å skape gode områder for friluftsliv og almen nytte og stiller seg positiv til at slike planer fremmes i tråd med bystyrets vedtak. Komite for miljø og byutvikling hadde befaring i området 2. oktober Komite for miljø og byutvikling mener etter denne at det kan stilles spørsmål til egnetheten til området som regulert friluftsområde, både med hensyn til almen nytte og kost/nytte-effekten ved å investere midler for å tilrettelegge området. Det regulerte området fremstår som lite anvendt av allmenheten i dag i forhold til flere andre områder som hevdes mer benyttet, mer attraktive og bedre egnet, og har begrenset utnyttelsesmulighet for blant annet bading og tilrettelegging for universell utforming. Tilgjengeligheten fremstår også som noe usikkert med tanke på muligheten for økt trafikk på veisystemet og planlagt parkering som området muligens ikke vil ha kapasitet til sett i lys av de øvrige planer for Grimstadveien mm. Det fremkommer opplysninger om at det er påbegynt arbeid for områderegulering for området langs Grimstadveien. Komiteen er derfor kommet til at behovet for og arbeide med friluftsområde vil være hensiktsmessig å vurdere på nytt i denne forbindelse. Flere områder er nevnt som bedre egnet og beboerinteressene i området nevner blant annet at området rundt Grimstad kai og Stamneset bør vurderes i denne sammenheng. Dersom Grimstadneset fortsatt blir vurdert som best egnet som friluftsområde mener Komite for miljø og byutvikling at det må innledes en ytterligere dialog med grunneierne med sikte på å finne løsninger som både tjener deres og allmenhetens interesser. Det må herved bemerkes flere av beboerne og grunneierne har uttrykt se positivt til tilrettelegge for allmenheten. Komite for miljø og byutvikling mener det er grunnlag for å imøtekomme grunneiernes interesser i området ved å foreta justeringer i arealutnyttelsen. Sett i lys av de fremtidige og varslede planer og at andre områder og hensynet til dagens brukere bør vurderes ytterligere velger Komite for miljø og byutvikling å sende planen tilbake. Fullstendig protokoll følger vedlagt. 1

2 Om båndleggingen i Kommuneplanens arealdel fra I saksutredningen beskrives dette på følgende måte: Fagetaten opplyser at rettsvirkningen for båndlagte områder normalt faller bort etter 4 år fra kommune-planen ble vedtatt i Fylkesmannen har derfor i brev datert 10.juni 2011 og med hjemmel i plan- og bygningsloven (1985) 20-6 andre ledd siste setning, forlenget båndleggingsperioden for området med inntil to år fra 25. juni Fylkesmannen er kontaktet med spørsmål om å forlenge fristen slik at saken kan sluttbehandles på bystyrets møte onsdag 26.juni Kommuneplanens arealdel 2010 som ble vedtatt av Miljøverndepartementet, viser området som grønnstruktur. Området rundt er hovedsakelig LNF-område. Om friområder og områdereguleringsplanen: Etter at saken ble returnert til avdelingen er det gjort nye vurderinger av friområdet. Nedenfor beskrives følgende: kort om Grimstadneset friområde generelt om friområder i Grimstadområdet framtidig områderegulering, andre aktuelle friområder Herunder egnethet og realiserbarhet på kort og lang sikt. Redegjørelsen nedenfor er basert på vedlagte notat datert , etter drøfting mellom Etat for plan og geodata og Gønn etat. Kort om Grimstadneset friområde Området er relativt stort, solrikt med god utsikt mot Sotra, Bjorøy, Raunefjorden og skipsleia i vest. Grimstadneset har varierte kvaliteter og aktivitetsmuligheter, bedre vannkvalitet enn i Dolviken og ligger sentralt i ytre deler av Grimstad. At området ligger i rød flystøysone er uunngåelig for all utendørsaktivitet i dette området. Adkomsten er ikke spesielt god, men skiller seg heller ikke negativt ut i forhold til det som kan oppnås til andre potensielle friområder i denne delen av Ytrebygda. Utsikt fra badevik sør i planområdet Grimstadneset. 2

3 Bademulighetene er begrensede, og det er i hovedsak andre kvaliteter som ligger til grunn for planforslaget. Sammen med den innerste delen av Dolviken er dette likevel vurdert som det beste badeområdet langs Grimstadvegen. Den indre delen av Dolviken kan opparbeides til god standard, men naturopplevelsen blir ikke den samme på grunn av tidvis redusert vannkvalitet og nærhet til veg og bebyggelse. Rapporten "Strandstrekningene i Bergen kommune" fra 1979, angir område nr 90 som det største og viktigste området på sørsiden av Grimstadfjorden. Reguleringsplanen omfatter den vestlige delen av dette området. Se figur neste sidde. Område 91 fra strandstrekningsrapporten vest for Grimstadnesethar ikke potensiale som offentlig friluftsområde etter dagens standard, men ble rundt 2000 beskrevet med betydelig landskapsverdi i grunnlagsmaterialet for forslaget til kystsoneplan. Utsnitt av kart fra rapporten "Strandstrekningene i Bergen kommune", Fritidsseksjonen 1979, 308 s. Generelt om friområder i Grimstadområdet Med unntak av 3 regulerte boligområder er all eksisterende bebyggelse etablert uten grunnlag i arealplaner. Dermed er det heller ikke noe offentlig grønnstruktur i området, og heller ingen tilrettelagte friområder verken langs sjøen eller i området for øvrig. Etablerte mindre lekeplasser ligger hovedsakelig som lokale fellesområder. Det er ca 1200 bosatte langs Grimstadvegen i dag, og dette tallet vil øke betydelig når nødvendig plangrunnlag og infrastruktur er etablert. Dolviken og Grimstadfjorden er også den nærmeste kontakten med sjø for store områder på Søreide, Kokstad og Sandsli. Området har gode turmuligheter mot utmark i sør (bl.a. Storrinden), mens kontakt med sjøen må baseres på eiendomsrett, båthavner eller allemannsretten i utmark. Strandsonen langs fjorden gir små muligheter for rekreasjon for folk flest på grunn av at mye areal er tatt i bruk til andre formål. I tillegg er terrenget bratt med en vanskelig tilgjengelig strandsone. I det aktuelle området finnes det ingen arealer som dekker alle ønskelige krav til størrelse, kvalitet og tilkomst for nye friområder, og kravene til aktuelle områder må nedjusteres. Det er også viktig å understreke at friområder til sjø kan ha stor allmenn verdi selv om bademulighetene er begrenset. Store deler av året er bading lite viktig, og andre funksjoner som turmål, god utsikt, fiske fra land, barns lek og nærkontakt med sjø kan være viktigere verdier enn bading alene. 3

4 Det er generelt ønskelig å tilrettelegge et variert utvalg av friområder med ulike kvaliteter og ulik geografisk plassering, slik at flest mulig kan ha gang- og sykkelavstand til et godt tilbud. I dette området er det en ekstra utfordring at Grimstadvegen er svært trafikkfarlig for myke trafikanter, og at denne situasjonen vil vedvare lenge. Dette understreker behovet for gode tilbud i folks nærmiljø. Framtidig områdereguleringsplan "Dolvika Hope marina og boligområde" Planen er i en oppstartfase, der planprogram har vært på høring. Det vil ta anslagsvis 2-3 år før planen kan vedtas. Planens målsettinger og avgrensning er basert på føringer gitt i bystyrets vedtak om kommuneplanen KPA Planens hovedinnhold er bruk av sjø og strandlinje til småbåthavner, marinadrift og tilknyttet næring. På land er det foreslått å trekke plangrensen vestover til og med kommuneplanens byggeområder på Hope (B33, B50 og Stamsneset). 4

5 Lenger vest viser kommuneplanen i hovedsak LNF-områder og eksisterende byggesone. Planlegging for eventuell ny arealbruk i dette området blir komplisert på grunn av uavklarte spørsmål knyttet til utvidelse av flyplassen og forsvarets arealbehov. Flystøybegrensninger betyr generelt at potensialet for støyfølsom bebyggelse, som for eksempel boliger, er lite. På generelt grunnlag bør det også nevnes at det er krevende å regulere svært store arealer under ett. Risikoen for at planprosessen ikke lar seg håndtere på en hensiktsmessig måte kan ofte øke med økende planareal. Det må også tas høyde for at store planområder i kulturlandskap med stor tidsdybde og tilhørende stort potensiale for funn av ukjente kulturminner, kan utløse behov for millionbeløp til kartlegging/ undersøkelse av grunnen. Grønnstruktur ved sjøen som inngår i planen for Dolvika Hope Det er usikkert hvor mange og store friområder langs sjøen som kan etableres i den nye områdereguleringen. På kartskissen nedenfor er angitt de sikreste områdene; ubebygde strandstrekninger i Bergsvika og innerst i Dolviken. Arealet i Bergsvika ligger delvis på kommunal eiendom. Disse områdene har gode kvaliteter, men skiller seg fra Grimstadneset blant annet ved at de er mindre, ligger innerst i fjorden og har utsikt mot nord og øst og mot tettbebyggelse. Vannkvaliteten kan bli negativt påvirket av store marinaanlegg i Dolviken. Bergsvika mot Søreidneset. Det kan også være aktuelt å etablere et større friområde langs sjøen på privat grunn på Hope, nord for Bergsvika. Dette kan få gode kvaliteter, men vil være påvirket av nærhet til Stamsneset næringsområde og forsvarets anlegg i Knappenfjellet. Området er underlagt hensynssone for brann- og eksplosjonsfare, og det er usikkert om tilrettelegging for opphold kan kombineres med dette. 5

6 Grønt areal viser aktuelle friområder ved sjøen i ny reguleringsplan for Dolvika Hope. Alternativer som ikke fanges opp i områdereguleringen Grimstad kai (vest for Utlandsvika) 6

7 Dette området har LNF-formål, og består av 1 større eiendom og 1 nøstetomt (begge private). Videre er arealet underlagt hensynssone M1 for forsvaret (sikringssone med begrensinger på utbygging), men dette er sannsynligvis ikke til hinder for etablering av nye friområder. Området ligger i gul flystøysone i dag, men kommer i rød sone dersom rullebane 2 blir etablert. Strandlinjen er ca 100 m lang og det best egnede arealet ved sjøen er på ca 1 da. Tilkomsten er via private veier, og det siste stykket (ca 150 m) går på stier med ca 14 m høydeforskjell mellom baklandet og sjøen. Både veier og stier er bratte, og det veialternativet som når lengst ned mot sjøen har en stigning på opptil 1:5. Det vil dermed bli krevende å tilrettelegge for universell tilkomst ned til sjøen. Området ved Grimstad kai har gode kvaliteter og egner seg som lokalt friområde, men både størrelse, kapasitet og variasjon i tilbud og opplevelser er begrenset sammenlignet med Grimstadneset. Hopsvika har vært foreslått som friluftsområde flere ganger tidligere, og sist i forslaget til kystsoneplan fra Denne planen ble ikke politisk sluttbehandlet. I KPA 2010 er sjøarealet i vika vist som naturog friluftsområde (NF), mens landarealet er ordinært LNF-område. Hopsvika har et betydelig potensiale som friluftsområde, men mange private eiendommer vil bli berørt og i hovedsak er de flateste og best egnede arealene tatt i bruk til byggeformål (bolig, nøst og båtplasser). Det må dermed påregnes betydelige konflikter i forhold til etablert bruk dersom området skal sikres og tilrettelegges til friluftsformål. Hopsvika har ikke like store kvaliteter som turmål sammenlignet med Grimstadneset siden vika er et skjermet landskapsrom uten særlig utsikt. 7

8 Hopsvika Hopsvika Oppsummering Lokalmiljøet i Grimstadområdet har stort behov for bedre offentlig tilgang til sjø, blant annet på grunn av farlige trafikkforhold for gående og syklende. På strekningen Dolviken - Hope kan dette behovet ivaretas i den nye områdereguleringen, men det er også behov for friområder lenger ute. Grimstadneset vurderes som det best egnede området i ytre del av Grimstadfjorden. 8

9 Verken Grønn etat eller Etat for plan og geodata har kunnskap om andre områder langs Grimstadfjorden som kan være aktuelle alternativer til Grimstadneset som offentlig friområde ved sjøen. Når det gjelder områdereguleringsplanens avgrensning, har Plan og geodata vurdert situasjonen slik at det ikke hensiktsmessig å utvide planområdet mot vest på dette tidspunktet. Dersom planene for Grimstadneset og Dolvika Hope skal kobles sammen må planområdet utvides til å omfatte hele Grimstadområdet. Dette kan ikke anbefales. Om dialog med grunneiere Vedlagt saken følger oversendelse fra Byrådsavdeling for sosial, bolig og områdestasing, inkludert referat fra møte med grunneiere m.fl den Av notatet framgår følgende: 1. Det er ikke hensiktsmessig å gjenoppta forhandlinger med grunneierne nå, partene står for langt fra hverandre. 2. Byutvikling bør vurdere å ferdigstille reguleringssaken, og få et vedtak for denne. Alternativet vil være og ikke fremme saken, og dermed la området forbli regulert som LNF. I møte med grunneier ble det vist til den takst for eiendommen gr. 30/bnr 15 til 14,5 mill.kr. som grunneier har fått foretatt. Der fremgår blant annet at «Området er taksert med forutsetning at det ikke er båndlagt til friluftsformål».. Byrådet legger til grunn at den båndlegging av området for regulering som bystyret foretok i 2007 skal følges opp med en reguleringsprosess. Reguleringsplanen vil fastlegge rammene for de videre forhandlinger om avtale eller eventuelt helt/delvis erverv av arealer eller rettigheter som trenges for å realisere planen. Grunneier T. Selsø har selv indikert overfor Komiteen at en delt løsning kan være aktuelt, uten at det fremkommer i det nevnte referat fra drøftingsmøtet. Om taksten og dens premisser er det å bemerke at området uansett utfall av denne saken, vil være å anse som «båndlagt» gjennom arealformålet grønnstruktur i Kommuneplanens arealdel. Byrådet har for denne saken også sett hen til bystyrets behandling av en tilsvarende reguleringsplan for friområdet Tangavika på vestsiden av Flesland flyplass der det også inngikk en hytte, B.sak 195/11. Der inngår følgende vedtak: 2. Bystyret ber byrådet å vurdere om eiere av påstående hytte kan bruke denne videre selv om stedet reguleres til friområde. Ved en eventuell innløsning skal kommunen bidra med å skaffe erstatningstomt eller innløse eiendommen til en omforent pris basert på markedspris. Og en merknad med flertall (H, FrP, KrF, A og V); "Bystyret legger til grunn at det ved en realisering av planen skal være god dialog og gode prosesser inn mot rettighetshavere i området sett opp mot den bruk området i fremtiden vil ha. Her nevnes eventuell økonomisk erstatning eller erstatningsareal for båtfester som vil kunne rammes av planens formål." Byrådet er åpent for at flere modeller kan drøftes med basis i vedtatt reguleringsplan. I KMBY sak 247/12 ble dette anført: Det er mulighet for at friområdet kan gjennomføres uten at hytten og eiendommen erverves. Bruken og tilgangen til deler av friområdet vil da kunne bli noe ulik enn om kommunen selv har råderett over hele området, herunder hytten og eiendommen(e). Minnelig ordning, bruksavtale og lignende må veies opp mot hvilken mulighet det gir for at området kan opparbeides med offentlige midler, som planlagt. 9

10 Byrådet vil beholde avgrensningen for den nevnte områdereguleringen Dolvika Hope slik det er gjort rede for i saken. Å ta med arealer lengre ut på Grimstadneset som ikke er mulig å realisere som utbyggingsområder, vil innebære økt kostnad til begrenset økning i nytte i form av utbyggingsområde. Kostnadene forbundet med den offentlige planlegging må begrenses til det som kan forsvares ut fra rammene av utbyggingsarealer som angis i KPA. Byrådet kan ikke se at den gjennomgang som er redegjort for i saken av mulige friområder på Grimstadneset har bekreftet det som komiteen registrerte i dialog med beboere i området. Det er ikke holdepunkt for at flere områder er bedre egnet, herunder området rundt Grimstad kai og Stamneset, og at disse kan komme til erstatning for området på Grimstadneset. Ut fra dette opprettholder byrådet sin opprinnelige innstilling slik denne er inntatt i saksutredningen på side og anbefaler bystyret å vedta reguleringsplanen for Grimstadneset. Begrunnelse for fremleggelse for bystyret: I medhold av plan- og bygningsloven av , er det bystyret selv som vedtar reguleringsplan. Komite for miljø og byutvikling skal avgi innstilling i saken. Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: I medhold av plan- og bygningsloven av , jamfør overgangsbestemmelser i ny lovs 34-2, vedtas følgende: a) Reguleringsplan for Grimstadneset friområde, planid vist på kart datert 22.mai b) Tilhørende bestemmelser datert 22.mai Dato: 23. mai 2013 Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Monica Mæland byrådsleder Filip Rygg byråd for byutvikling, klima og miljø Vedlegg: Protokoll fra komiteens behandling, KMBY-sak 247/12. Alternative friområder og forholdet til områdereguleringsplan under oppstart for Dolvika Hope, notat datert Notat fra Byrådsavdeling for Sosial bolig og områdesatsning datert 18.mars 2013, med følgende vedlegg: Notat fra Grønn etat datert 29.januar Referat fra avklaringsmøte med grunneiere på Grimstadneset- gnr/bnr 30/15 m.fl. datert Fagnotat datert 6.juni 2012 med følgende vedlegg: Plankart, datert 22. mai 2012, Reguleringsbestemmelser, datert 22. mai 2012 Illustrasjonsplan, datert 16. april 2010 Planbeskrivelse - Grimstadneset, høringsutkast rev. 29.april 2009, Kulturhistoriske registreringer - Rapport 25/2008 Grimstadneset E-post til KMBY fra Tove Selsø, inkl. kart. 10

11 Saksutredning: Nedenfor er inntatt byrådets opprinnelige innstilling i Byrådssak 245/12 Saken er en oppfølging av bystyret vedtak i juni 2007 ved behandling av kommuneplanens arealdel, der Grimstadneset var ett av flere området som ble båndlagt for regulering til offentlig friområde. Dette var blant annet forankret i «Strandstrekningsrapporten» fra 1979, Grøntplanen fra 1993 og Friluftsmeldingens handlingsprogram I gjeldende arealdel til kommuneplanen ligger området innenfor funksjonell strandsone. Grimstadneset ligger ved Grimstadfjorden og Raunefjorden i Ytrebygda bydel, ca 1,2 km nord for rullebanene til Bergen lufthavn Flesland, og ca 3 km vest for Søreide sentrum (målt i luftlinje). I nord, sør og øst grenser planområdet mot LNF-områder med spredt bebyggelse. Hovedmålsetningen med planarbeidet er å tilrettelegge Grimstadneset for friluftsliv og gjøre det mer attraktivt som lokalt friområde og badeplass, enten ved kjøp eller langvarig bruksrettsavtale. Planens formål er å tilrettelegge for allment friluftsliv og bevare landskap, kulturminner og biologisk mangfold. Gjennom planen legges rammene for hvordan området kan tilrettelegges som friområde, turvei og badeplass, og dokumentasjon av tilfredsstillende badevannskvalitet inngår som krav i reguleringsbestemmelsene. Planen viser offentlig tilkomst og parkering, og angir hva private bygg og anlegg skal reguleres til. Bergen og Omland friluftsråd og Grønn etat har utarbeidet reguleringsplanen i samarbeid med Etat for plan og geodata. Planområdet vil i tillegg til egne kvaliteter og flott utsikt mot Raunefjorden og Grimstadfjorden, gi tilgang til forsvarsanlegg fra andre verdenskrig, og således tilføre området et kulturhistorisk element. Arealene som foreslås regulert er totalt ca.37 daa, fordelt på ca.17 daa friområder på land, ca.5 daa trafikkarealer og ca.15 daa sjøarealer. Planarbeidet ble startet opp i mai 2008, og kunngjort/varslet i juni Byrådets vedtak om høring/ offentlig ettersyn 10.juni 2009 (sak ) ble kunngjort 21.juni 2009 med høringsfrist 13. september Noen mindre endringer i plankartet har medført en begrenset høring ved årsskiftet 2010/2011. Selve planforslaget og konsekvenser av dette, samt oppsummering fra høringen(e) er beskrevet i notat fra Etat for plan og geodata av 6.juni Fagetaten opplyser at rettsvirkningen for båndlagte områder normalt faller bort etter 4 år fra kommuneplanen ble vedtatt i Fylkesmannen har derfor i brev datert 10.juni 2011 og med hjemmel i plan- og bygningsloven (1985) 20-6 andre ledd siste setning, forlenget båndleggingsperioden for området med inntil to år fra 25. juni Det meste av planområdet ligger på eiendom gnr. 30 bnr. 15 der det står et privat «hyttenøst», med kai og molo. Dette ligger slik til at det vanskeliggjør passasjen rundt moloen og neset. Planen vil gi kommunen hjemmel til å innløse denne bygningen, noe fagetaten anser som den beste løsningen for å opparbeide de mest attraktive delene av planområdet. Dersom hyttenøstet ikke blir innløst, kan eksisterende bruk opprettholdes. Det reguleres ikke egne områder til sykkelparkering, toalett og stier innenfor planområdet, men det åpnes for at slike tiltak kan opparbeides. Grønn etat vil ha ansvar for slik tilrettelegging, og det stilles krav til detaljprosjektering før området opparbeides. Vedlagte illustrasjonsplan er ikke juridisk bindende, men viser hvordan en ser for seg at området kan opparbeides. 11

12 Det legges til rette for universell utforming av turveisystemene så langt det lar seg gjøre, innenfor rammen av eksisterende terreng uten store skjæringer, fyllinger eller på andre måter som forringer landskapsverdien til området. Alle gangveiene er derfor ikke foreslått med fall på 1:20, som er kravet til manuell rullestol og rullator. De er foreslått med maksimal stigning på 1:12, noe som gjør dem tilgjengelig for elektrisk rullestol. I detaljplanleggingen bør hvilemuligheter langs turstiene vurderes. Deler av gangstiene vil i tillegg gå over både svaberg og terreng, og vil ikke være tilgjengelig for alle. Det foreslås å rydde vegetasjon rundt kulturminnene fra andre verdenskrig for blant annet å synliggjøre hvordan anlegget har god utsikt over Raunefjorden og Grimstadfjorden. Det er og planlagt montasje av såkalt utsiktsskive/utsiktskompass med beskrivelse av hva en ser i de ulike retninger samt skilt med informasjon om anleggets rolle under 2. verdenskrig. På vestsiden av Grimstadneset er planen å rydde vegetasjon både i strandsonen og på land for å gjøre området mer egnet/tilgjengelig for opphold. Stupebrett, badestiger og eventuelt badesklier kan plasseres på stedet, i tillegg til benker, samt sittegrupper og fastmonterte griller. Den lille badeviken sør i friområdet kan oppgraderes og bli et fint alternativ til badeplassen nordvest på Grimstadneset. Planforslaget innebærer ingen særlige endringer for trafikkforholdene i nærmiljøet. Grimstadneset skal hovedsakelig være et friområde for nærmiljøet, og brukerne vil i stor grad ankomme området til fots eller med sykkel. De 7 parkeringsplassene som er foreslått kan bidra til å hindre uønsket parkering og slik begrense uønsket trafikk langs den private boligveien. Antall parkeringsplasser vurderes som tilstrekkelig for å dekke friområdets behov. Kommunen har en rammeavtale med Direktoratet for naturforvaltning, der staten dekker inntil 50 % av kostnadene ved grunnerverv av arealer til friluftsformål. I tillegg kan kommunen søke staten om tilskudd til selve opparbeidelsen. Det skal være avsatt midler til kommunens egenandel. Reguleringsplanen ble lagt ut til offentlig ettersyn før ny plan- og bygningslovs trådte i kraft. Overgangsbestemmelsen i ny pbl 34-2 gir adgang til å sluttbehandle planforslaget etter reglene som gjaldt da planforslaget ble lagt ut (gammel lov). Byrådet viser til at saken fremmes som ledd i gjennomføring av bystyrets vedtak i 2007 om å båndlegge Grimstadneset til friluftsliv i arealdelen til kommuneplanen. Grimstadneset har særskilte kvaliteter da området ligger lunt og solrikt til, med både gode forhold for badeaktivitet og som interessant utfluktsmål grunnet de nevnte kulturminnene fra 2.verdenskrig. Byrådet kan ikke se et det gjennom planprosessen er godgjort at areal med tilsvarende kvaliteter finnes i området. Byrådet er enig med fagetaten i at trafikksikring av hele Grimstadveien ut til området ikke er et relevant tema i denne plansaken. Grimstadneset er ment å være et lokalt friområde som beboerne i nærmiljøet i hovedsak skal kunne sykle eller gå til. I tillegg er det kun satt av et begrenset antall parkeringsplasser slik at den trafikken som vil belaste Grimstadveien, forventes å bli liten. Regulering til friområde skjer for å gi nærmiljøet en kvalitet som har vært etterspurt lenge. Noen rekkefølgebestemmelse knyttet til Grimstadvegen er således ikke innarbeidet i denne reguleringsplanen. Byrådet vil imidlertid anføre at forestående områderegulering for området langs Grimstadvegen vil måtte avklare løsning for trafikksikkerheten langs fylkesveien. Formålet med planarbeidet er å forbedre den allmenne tilgjengeligheten til strandsonen og sikre arealet til friluftsformål gjennom reguleringsplan, i tråd med vedtatt KPA fra En opparbeiding og tilrettelegging kan først skje etter at området er regulert og rettighetene sikret gjennom kjøp eller avtale. Plan- 12

13 forslaget åpner for avtale eller innløsning av flere bruk/eiendommer der den ene også omfatter en hytte, der grunneier har motsatt seg at tiltaket gjennomføres slik det er forankret i kommuneplanens arealdel. Kostnader for erverv og tilrettelegging (badeplasser, parkering og turvei) må innarbeides i budsjett /økonomiplan, innenfor investeringsprogrammet for Byrådsavdeling for sosial, bolig og områdesatsing. Kommunen har en rammeavtale med Direktoratet for naturforvaltning, der staten dekker inntil 50 % av kostnadene for erverv av arealer til friluftsformål. Det er også mulighet for å søke om midler til opparbeiding av områdene. Det er mulighet for at friområdet kan gjennomføres uten at hytten og eiendommen erverves. Bruken og tilgangen til deler av friområdet vil da kunne bli noe ulik enn om kommunen selv har råderett over hele området, herunder hytten og eiendommen(e). Minnelig ordning, bruksavtale og lignende må veies opp mot hvilken mulighet det gir for at området kan opparbeides med offentlige midler, som planlagt. Grimstadneset er et variert og opplevelsesrikt område med store muligheter for allment friluftsliv, samtidig som det er få offentlige tilrettelagte friområder og badeplasser i denne delen av Ytrebygda. Planforslaget viser at området kan få gode kvaliteter relatert til turgåing, rasting, fiske, bading og opphold i strandsonen. Gjennom tiltakene i planen opprettholdes områdets verdi for bruk av barn og unge i nærmiljøet. Innløsing av området vil gi mulighet for å opparbeide det med særlig tanke på barn og unge, som brukere av området. Byrådet anbefaler at bystyret vedtar reguleringsplanen. 13