INNKALLING TIL MØTE I STUDIEUTVALGET VED FAKULTET FOR HELSEFAG. Onsdag 19. september fra kl i Pilestredet 32, 10. etg. rom N

Transkript

1 Til studieutvalgets medlemmer Dato: Vår ref.: Saksbehandler: Monica Melhus Deres ref.: , INNKALLING TIL MØTE I STUDIEUTVALGET VED FAKULTET FOR HELSEFAG Onsdag 19. september fra kl i Pilestredet 32, 10. etg. rom N StuHF-sak 33/12: Meldinger: a) Møtebok fra ekstraordinært møte b) Godkjenning på prodekanens fullmakt av endringer i programplaner for 1. bachelor i sykepleie, Pilestredet 2. bachelor i vernepleie 3. master samfunnsernæring 4. bachelor læringspsykologi 5. videreutdanning i fysioterapi for barn 30 sp 6. videreutdanning psykomotorisk fysioterapi 60 sp 7. master biomedisin 8. bachelor ergoterapi 9. bachelor fysioterapi begge studieretninger 10. master i folkehelsevitenskap 11. bachelor bioingeniørfag 12. master i rehabilitering og habilitering 13. master i klinisk sykepleie c) Rektors godkjenning av etablering av og emneplan for videreutdanning i helsefremmende og forebyggende arbeid for fysioterapeuter folkehelse- og arbeidsperspektiv (15 sp) d) Intern delegering av myndighet til å etablere og nedlegge studier ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Se innarbeidet dokument på StuHF-sak 34/12: Godkjenning av programplan for bachelor i prehospitalt arbeid paramedic, 180 studiepoeng (jnr. 2012/5415) StuHF-sak 35/12: Godkjenning av programplan for bachelor i Facility Management, 180 studiepoeng (jnr. 2012/5418) StuHF-sak 36/12: Godkjenning av programplan for master i jordmorfag, 120 sp (jnr. 2012/5414) StuHF-sak 37/12: Diskusjonssak: Kunnskapsbasert praksis Høgskolen i Oslo og Akershus Postadresse: Pb. 4 St. Olavs plass, 0130 OSLO Besøksadresse: Pilestredet 46, Telefon: , postmottak@hioa.no,

2 StuHF-sak 38/12: Diskusjonssak: Internasjonalisering Evt. Eventuelle forfall meldes snarest til Det vil bli servert lunsj. Vel møtt! Med vennlig hilsen Ingrid Narum Claudia Steidl Talgo Høgskolen i Oslo og Akershus side 2

3 MØTEBOK fra møte i studieutvalget ved fakultet for helsefag ved Høgskolen i Oslo og Akershus, torsdag 16. august 2012 kl Til stede: Ingrid Narum (leder) Eva Denisson Britt Andersen Anne-Lise Nordli Bjørg Fallang Sophie Hill Anne Sofie Falck-Ytter Lasse Johan Thue Fra administrasjonen: Monica Melhus (referent) Forfall: Hilde Kjærnet Haugen Anne Reidun Dahl Unni Knutstad Hilja Hippe Claudia Steidl Talgo (fra administrasjonen) Dagsorden StuHF-sak 32/12: Godkjenning av programplan for ph.d.-studium i helsefag, 180 studiepoeng (jnr. 2012/xxxx) Ingrid Narum gjorde kort rede for endringene fra forrige søknad. Følgende momenter kom fram på møtet: Kommentarer til planen i sin helhet: Det ble i studieutvalget gitt innspill på at man ikke ser helt hvordan biomedisin, farmasi og reseptar kommer inn i denne planen. Generelt til læringsutbyttebeskrivelsene på både programnivå og emnenivå: «er i kunnskapsfronten» Når er en kandidat «i kunnskapsfronten»? Studieutvalget synes formuleringen blir problematisk når den ikke inneholder aktive verb som operasjonaliserer læringsutbyttene. Å være i kunnskapsfronten blir en 1

4 karakteristikk av en person, og vanskelig å vurdere/foreta sensur på, særlig når det heller ikke er angitt noen vurderingskriterier under»vurdering/eksamen og sensorordning». Studieutvalget stiller også spørsmål til i hvilken grad man kan oppnå å være «i kunnskapsfronten» etter emner på kun 5 sp omfang. Generelt bør det tas en gjennomgang for å vurdere i hvilken grad de angitte læringsutbyttene lar seg etterprøve. Generelt til pensum: Studieutvalget er innforstått med at ikke pensumoversiktene til hvert emne er ferdig utarbeidet ennå, men bemerker allikevel at litteraturen må gjennomgås grundig. I nåværende form fremstår mye av pensumlitteraturen som ikke oppdatert. Særlig sett i lys av ovennevnte læringsutbytter som omhandler å være «i kunnskapsfronten», og læringsutbytter knyttet opp mot den teknologiske utviklingen (f.eks emne PHVIT 9000), så blir det ekstra viktig å ha pensum som støtter opp om dette. Pensum må også gjennomgåes slik at de dekker bredden der det er mulig av helsefagene. «Begrepet «kurs» må erstattes med «emne». Til kapittel 1 Innledning: Til s. 3, andre avsnitt, merknad (TBH1): Studieutvalget anbefaler at man enten bruker formuleringen «helsefaglig forskning» eller «helsevitenskap», ikke «helsevitenskapelig forskning». Til s. 3, fjerde avsnitt: Studieutvalget foreslår å legge til «kommunal sektor» som avtaker, og skrive «deler av privat sektor» i stedet for «visse deler» Til kapittel 2, Målgruppe: Studieutvalget foreslår at målgruppeformuleringen endres til: «Doktorgradsstudiet i helsevitenskap har som målgruppe personer som ønsker å kvalifisere seg til forskning innen feltet helsevitenskap, ved undervisnings og forskningsstillinger ved universiteter, høgskoler og forskningsinstitutter og andre typer stillinger som stiller høye krav til vitenskapelig kompetanse.» Til kapittel 3, Opptakskrav: Til s 4, første avsnitt: Første setning må spesifisere antall ECTS/sp for bachelor og master, ikke år. Til s 4, første avsnitt: I dette avsnittet brukes «forskningsoppgaven» /»oppgaven». Andre steder i planen brukes «prosjekt», «forskningsprosjekt», «avhandling». Studieutvalget ber om at begrepsbruken samkjøres gjennomgående i programplanen. Til s 4, første avsnitt: Den merkede teksten må samsvare med formuleringene som vedtas i endelig reglement for ph.d ved HF-fakultet når disse er klare. Til s 4, fjerde avsnitt: «Reglementet er vedtatt av doktorgradsutvalget ved Fakultet for helsefag.» foreslås fjernet. Til kapittel 4, Læringsutbytte: Jf. kommentarer over, til programplanen i sin helhet. 2

5 - Til lub nr 5 under Kunnskaper: «.vurdere hensiktsmessigheten og anvendelsen av.» Vil det si at det noen ganger ikke er hensiktsmessig? - Til de to siste lub under Ferdigheter: Hva vil håndtere si? Hva gjør man når man utfordrer? Diskuterer, kritisk analyserer? - Til 3., og siste lub under Generell kompetanse: «styre komplekse tverrfaglige arbeidsoppgaver og prosjekter» / «..ta initiativ til og drive innovasjon.» : Hvordan testes studentene i dette? Det er ingen garanti for at dette gjøres i avhandlingen, det vil være helt avhengig av hvilket ph.d-prosjekt man gjennomfører. Da må det legges inn i opplæringsdelen, og det finner ikke studieutvalget dekning for i programplanutkastet. Ingen av de valgfrie emnene har noe om innovasjon. Må få ledelse inn i pensum for å dekke disse to lub-ene. Til kapittel 5, studiets innhold og oppbygning Kap 5 og 5.1 må redigeres, fjerne gjentakelser, skrive ut fulle emnenavn og ikke bare emnekodene. Til s. 6, siste setning: «Artikler med en sammenstilling»: Andre steder brukes «kappe»? Til s. 7, første setning: «En artikkelbasert avhandling skal bestå av minst tre artikler hvorav doktorgradsstudenten som hovedregel er førsteforfatter på minst halvparten». Er tre artikler nok? Til kapittel 6, Studiets arbeids- og undervisningsformer: Kap 6, 7 og 8 har en del gjentakende momenter, studieutvalget ber om at disse kapitlene gjennomgåes på nytt for å luke ut gjentakelser der det er mulig. Kan de momentene i kap 6 som er arbeidskrav heller utdypes i kap. 8? Til s. 7, overskriften «selvstudier og gruppearbeid (inkludert presentasjoner og diskusjoner)»: Utvalget anbefaler å unngå parenteser i overskrifter. Kan denne tas ut av overskriften og tydeliggjøres i avsnittet under i stedet? Til s 7, overskriften «tilhørighet i forskningsgrupper»: Hva menes med «tilhørighet»? Kan man skrive «deltakelse i», evt, kun «forskningsgrupper»? Til s. 7, overskriften «forskning/formidling»: Unngå / hvis man mener begge deler, da / betyr «og-eller», og dermed ikke nødvendigvis begge deler. Til s 8, første avsnitt: Dersom det kreves at medstudentene skal være til stede når doktorgradsstudenten skal legge frem sitt prosjekt underveis, så må det spesifiseres i planen. Til kapittel 7 Internasjonalisering Til s 8, siste setning i kapittelet: «All undervisning tilknyttet ph.d.-studiet skal foregå på engelsk ved behov»: Studieutvalget ber om at det tydeliggjøres hva som kan forventes for ikke-skandinaviske søkere til studiet. Norske søkere har også behov for å vite hva de kan «vente seg». 3

6 Til kapittel 8 Arbeidskrav Det fremgår ikke hva som er konsekvensene av manglende deltakelse på arbeidskrav. Studieutvalget ber om dette synliggjøres i programplanen. Til kapittel 9 Vurdering/eksamen og sensorordning Teksten under Eksamen samsvarer ikke helt med informasjonen som fremgår i tabellen (individuell hjemmeeksamen, skriftlig eksamen under tilsyn). Omfangskravet til den ene eksamen angis i maks antall ord, den neste i antall sider a antall ord per side. Studieutvalget ber om at man velger èn felles måte å angi omfang på, og anbefaler antall ord. Til s. 10, første avsnitt: «Avhandlingsarbeidet» korrigeres til «avhandlingen». Til kapittel 10: Pensum Setningen «alle læringsutbyttene bygger på at doktorgradsstudentene kan pensumlitteraturen» anbefales fjernet/endret, da det er en selvfølge. Et 5 studiepoengs emne angis til ca 600 sider omfang i pensum. Studieutvalget ber om at det vurderes om omfanget er noe lite for ph.d-nivå. Til kap. 11 Emneplaner Til emnet PHVIT9000 Helsevitenskap I: Helse og sykdom Jf tidligere innspill på programnivå vedr «er i kunnskapsfronten». Til læringsutbyttet under «Ferdigheter»: «håndtere komplekse teorier og utfordre etablert kunnskap innen helsevitenskapene og innen egen fagdisiplin og/eller profesjon»: Entall- eller flertallsform? Hvis flertallsform hvilke? Til emnet PHVIT9100 Helsevitenskap II: Vitenskapsteori, forskningsetikk og forskningsmetodologi I innledningen fremgår det at «Lovgivning, kontroll- og tilsynssystemet knyttet til helseforskning og personvern vil bli gjennomgått». Andre læringsutbytte under Kunnskaper angir deretter «kjenner til lover og retningslinjer knyttet til helsevitenskapelig forskning». Studieutvalget stiller spørsmålstegn ved om det holder å «kjenne til», jf REK osv - dette kommer heller ikke igjen i de senere emnene, heller ikke avhandlingen. Studieutvalget ber om at læringsutbyttene for dette emnet sammenlignes med de angitte læringsutbyttene for tilsvarende emner på masternivå, for å sjekke at man ikke har for mange «like» læringsutbytter på samme nivå. Til siste læringsutbytte under «Ferdigheter»: «Kan kritisk vurdere styrker og svakheter ved egen og andres forskning»: Anbefaler å fjerne «egen og andres». 4

7 Til pensum: Jf generell kommentar til planen listen må renses og oppdateres. Fjerne SPSS-manualen, og nettlinker som « Til emnet PHVIT9200 Kvalitative metoder Sammenlikne innledningen med innledningen til emnet PHVIT9300 Kvantitative metoder: I dette emnet fremgår det at «emnet presenterer sentrale metodologiske tradisjoner», mens neste emne angis å «omfatte kritisk perspektiv på kvantitativ metodologi» Studieutvalget anbefaler at det angis «kritisk perspektiv» på begge emnene. Til 2. læringsutbyttet under Kunnskaper: «har særlig kunnskap om og forståelse for intervjuer og.» Foreslås å endre til «intervju» («intervjuer» kan jo også være den personen som gjennomfører intervju). Til arbeids- og undervisningsformer: Formuleringen «Studentene deles i grupper og arbeider med relevante problemstillinger fra emnet» anbefales fjernet, da setningen foran angir gruppearbeid som arbeidsform, og resten av formuleringen er en selvfølge. Til Pensum: Jf tidligere kommentarer. Noe litteratur på «grounded theory»? Til emnet PHVIT9300 Kvantitative metoder Innledningen til dette emnet ser ut til å ha et noe større detaljnivå enn forutgående emne/r. Studieutvalget anbefaler at det tilstrebes samme nivå på alle emner, og er kjent med at NOKUTs tilbakemelding ved forrige søknad var mer konkretisering. Til Pensum: Jf. tidligere kommentarer. Nyere versjon er kommet av Altman, D.G. (1991). Spørsmål om «Nåden D. Hermenutics and observation a discussion» hører inn under kvantitativ metode? Ser ut som om det er lite litteratur på eksperimenter i lab? Til emnet PHVIT9530 Måling og måleinstrumenter Til lub-ene under Ferdigheter: Hva menes med måling i denne sammenheng? Er det datainnsamling i forhold til eget forskningsprosjekt, eller konkret måling? Til emnet PHVIT 9540 Rehabilitering og habilitering Studieutvalget støtter at det merkede feltet under Innledning strykes. Til første lub under Kunnskap: «Sentrale diskusjoner» anbefales operasjonalisert. (Kan være mye «synsing».) Siste lub under Kunnskap: «har nødvendig kunnskap på utvalgte områder»: «utvalgte områder» bør spesifiseres. Dette er et eksempel på lub som er vanskelig å etterprøve til eksamen. Lub-ene under Ferdigheter er veldig bra, og gode eksempler på lub-er som kan vurderes etter. 5

8 Emnet bør sammenliknes med tilsvarende emne på master gaper man i dette emnet over for mye for 5 sp omfang? Til punktet vurdering/eksamen og sensorordning: Endre «deltakere» til «doktorgradsstudentene». Selvvalgt teori og empiri»: Endres til «empiri og selvvalgt teori»? Til PHVIT9900 Avhandlingen I innledningen brukes begrepet «sammenstilling». Endres til «kappe»? Ser at «Forkunnskapskrav» blir et kunstig begrep i akkurat denne emneplanen. Endres til «Vilkår for å levere avhandling til bedømmelse»? Til første lub under Ferdigheter: «kritisk vurdere egen og andres forskning»: Det forventes nå de fleste steder at alle avhandlinger starter med en systematisk oversikt. Bør denne lub-en reformuleres til å kunne utarbeide en slik oversikt? Eva Denisson sender forslag til relevant litteratur for dette (egen epost). Til siste lub under Ferdigheter: «utfordre etablert kunnskap og praksis»: Ingen garanti for at doktorgradsstudenten gjør dette i avhandlingen? Må operasjonaliseres, bruke aktive verb som passer for fagfeltet, og ikke bare bruke de nasjonale lubformuleringene direkte. Til pensum: Angi at «selvvalgt litteratur» inngår. 6

9

10

11

12

13

14

15

16

17

18

19

20

21

22

23

24

25

26

27

28

29

30

31

32

33

34

35

36

37

38

39

40

41

42

43

44

45

46

47

48

49

50

51

52

53

54

55

56

57

58 Til studieutvalget HF Dato: VEDTAKSSAK Saksnr.: StuHF - sak 34/12 Journalnr.: 2012/5415 Saksbehandler: Lars Helliksen og Monica Melhus GODKJENNING AV PROGRAMPLAN FOR BACHELOR I PREHOSPITALT ARBEID - PARAMEDIC (180 SP) FORSLAG TIL VEDTAK Studieutvalget godkjenner programplanen med de merknader som framkom i møtet. Leder av studieutvalget gis fullmakt til å innarbeide og godkjenne evt reviderte opptakskrav i tråd med pålegg fra Kunnskapsdepartementet (KD), samt eventuelle mindre endringer i programplanen som måtte komme i forbindelse med vedtak om etablering av studiet i fakultets- og/eller høgskolestyret. BAKGRUNN I 2010 rettet Oslo Universitetssykehus en forespørsel til HiOA om mulighet for etablering av et bachelorprogram i prehospitalt arbeid. Bakgrunnen var at OUS ønsket å videreutvikle det prehospitale fagfeltet sammen med HiOA. St.meld. 13 -utdanning for velferdsyrkene gir en sterk begrunnelse for å opprette dette bachelorstudiet: "På kort tid har ambulansetjenesten utviklet seg fra å være en transporttjeneste for båretrengende pasienter til å bli et spesialisert behandlingstilbud utenfor sykehus ved ulykker, akutt sykdom og forverring av kronisk sykdom. Den raske teknologiske utviklingen i det akuttmedisinske arbeidet utenfor sykehus, sammen med store krav til faglig kunnskap når det gjelder rask vurdering og diagnostikk, tilsier økt behov for kompetanse i ambulansetjenesten. Tilsvarende har etablering og utvikling av nye nødmeldetjenester ført til et behov for styrket kompetanse innenfor akuttmedisin og ambulansekoordinering. Regjeringen ser på bakgrunn av denne utviklingen at det er behov for å gjennomgå dagens struktur, organisering og innhold i akuttmedisinsk og prehospital utdanning for å sikre tilstrekkelig akuttmedisinsk kompetanse i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, ambulansetjenesten og nødmeldetjenesten. For å dekke kompetansebehovet innenfor prehospitale tjenester trengs det grunnutdanninger på flere nivåer med muligheter for relevant videreutdanning for de ulike personellgruppene." I Helse- og omsorgsdepartmentets gjennomgang av de prehospitale tjenester med hovedvekt på AMKsentralene og ambulansetjensten (2009) anbefales det at kompetansenivå 3 i ambulansetjenesten bør være Bachelor Paramedic. Den vedlagte programplanen er utviklet i samarbeid med Akuttklinikken/Prehospitalt senter ved Oslo Universitetssykehus (OUS), Nasjonalt kompetansesenter for prehospital akuttmedisin (NAKOS) og HiOA. 1

59 2 Videre har HiOA også opprettet dialog med Høgskolen i Lillehammer (HiL) og Høgskolen i Gjøvik (HiG) med henblikk på et eventuelt samarbeid. HiL har siden 2003 tilbudt en videreutdanning for faglært ambulansepersonell (Nasjonal paramedicutdanning), som består av en årsenhet på 60 studiepoeng og en påbygningsenhet på 30 studiepoeng (se HiL har samarbeidsavtale med flere utdanningsinstitusjoner om gjennomføring av denne utdanningen, bl.a. Høgskolen i Sør-Trøndelag, Betanien i Bergen og Universitetet i Tromsø. Felles for disse er imidlertid at videreutdanningen gjennomføres som betal-studier, noe som ikke er tillatt for gradsstudier i Norge. OUS har siden oppstarten i 2003 samarbeidet med HiL om emneansvar og gjennomføring og har emneansvaret for alle de akuttmedisinske emnene, samt ansvar for to av tre emner ved påbygningsstudiet. HiL har gjort det klart for OUS at de ikke har ressurser til å etablere sin videreutdanning til et fullt gradsstudium på bachelornivå. En bachelorutdanning i prehospitalt arbeid - paramedic eksisterer ikke i Norge pr. idag, men er relativt utbredt internasjonalt (UK, Canada, Australia, Sør-Afrika m.fl.). HiOA har etablert et samarbeid med University of Hertfordshire om utveksling og fagligutviklingsarbeid tilknyttet studiet. Utfordringer knyttet til etableringen I Forskrift om opptak til høyere utdanning, 4-10 Spesielle opptakskrav er kravet til opptak til paramedicutdanning formulert slik: "paramedickutdanning: fagbrev som ambulansepersonell eller relevant høyere utdanning." Dette innebærer i praksis at HiOA ikke kan etablere en paramedicutdanning med Generell studiekompetanse som hovedopptakskrav slik det er skissert i vedlagte forslag til programplan, sammen med enkelte særskilte opptakskrav, se s x i vedlagt programplan. Høgskolen er i dialog med Kunnskapsdepartementet for å få avklart denne problemstillingen. Tittelen Paramedic er ikke beskyttet i Norge, men HiOA/OUS har et ønske om at man i forbindelse med opprettelsen av denne bachelorutdanningen får etablert en autorisasjon som paramedic, basert på 3- årig bachelorutdanning i prehospitalt arbeid -paramedic. Det er også ønskelig at utdanningen skal være underlagt skikkethetsvurdering, noe som også vil medføre en søknad om endring i forskrift om skikkethetsvurdering. Framdriftsplan Sak om etablering av studiet vil bli behandlet i fakultetsstyremøtet 30. oktober, deretter i høgskolestyret 4./5. desember Første kull på 40 studenter planlegges tatt opp høsten Ingrid Narum Claudia Steidl Talgo Vedlegg: Forslag til programplan for bachelor i prehospitalt arbeid - paramedic

60 Bachelorstudium i prehospitalt arbeid - paramedic Bachelor s Programme in Paramedic Science 180 studiepoeng Heltid Godkjent av: XX Dato: XX.XX.XXXX Gjeldende fra: semester år Fakultet for helsefag Programplanen gjelder for kull XXXX-XXXX

61 Innhold 1. Innledning Målgruppe Opptakskrav Læringsutbytte Studiets innhold og oppbygning Studiets arbeids- og undervisningsformer Praksisstudier Internasjonalisering Arbeidskrav Vurdering/eksamen og sensorordninger Skikkethet Emneplaner PARA1000 Paramedic etikk, kultur og samfunnsforståelse PARA1100 Anatomi PARA1200 Fysiologi PARA 1300 Patologi, psykiatri og sykdomslære PARA1400 Farmakologi PARA2000 Akuttmedisinske tilstander diagnostikk og intervensjon A PARA2100 Akuttmedisinsk etikk og konflikthåndtering PARA2200 Traumatologi PARAPRA1 Kunnskapsbasert praksis, trinn PARA3000 Ambulanseoperativt arbeid PARAPRA2 Kunnskapsbasert praksis, trinn PARA3100 Akuttmedisinske tilstander diagnostikk og intervensjon B PARAPRA3 Kunnskapsbasert praksis, trinn PARA3900 Bacheloroppgave Bachelorstudium i prehospitalt arbeid - paramedic kull xxxx Side 2

62 1. Innledning Bachelorstudiet i prehospitalt arbeid - paramedic er en 3-årig profesjonsutdanning (180 studiepoeng). Fullført studium kvalifiserer til bachelorgrad i prehospitalt arbeid paramedic (Bachelor in Paramedic Science). Studiet er hjemlet i lov om universiteter og høgskoler av 1. april 2005 nr og 3-3 og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus av Det er ikke fastsatt nasjonal rammeplan. Ambulansetjenesten er en viktig del av redningstjenesten. Ansvars- og funksjonsområdene omfatter blant annet å sikre god prehospital akuttmedisinsk beredskap, organisere og lede helsetjenestens innsats ved større ulykker eller katastrofer og delta aktivt i beredskapsplanlegging. En paramedic samarbeider nært med annet helse- og redningspersonell under utførelse av ambulanseoppdrag. Formålet med utdanningen er å kvalifisere studentene til å yte etisk og faglig forsvarlig prehospital helsehjelp til pasienter med kronisk og akutt sykdom eller skade. Ved å utdanne paramedics med høy faglig kunnskap og godt innlærte akuttmedisinske ferdigheter kan man oppnå store helsemessige og økonomiske gevinster for både pasienten og for samfunnet. Utdanningen skal også sikre omsorgsfulle og reflekterte helsearbeidere i møtet med mennesker i sykdom og krise. Paramedic-yrket innebærer prehospital diagnostikk, overvåkning og behandling av pasienter med kronisk- og akutt sykdom eller skade, organisering og ledelse av operativt ambulansearbeid, samhandling med spesialist- og kommunehelsetjenesten, veiledning, formidling, fagutvikling og deltakelse i forskning. Yrket stiller krav til psykisk egnethet og kreativitet i forbindelse med store utfordringer knyttet til en del spesielle ambulanseoppdrag. Arbeidet medfører daglig gjentatte fysiske belastninger og arbeid under alle værforhold i alle former for terreng, slik at fysisk egnethet og styrke er nødvendig. Paramedicutdanning kvalifiserer til arbeid i bil- og båtambulansetjeneste i alle områder av landet, innenfor sanitetstjenesten i forsvaret og ved utenlandsoppdrag. Utdanningen kvalifiserer også til arbeid i passasjerfergetrafikk til og fra landet og som HEMS Paramedic (redningsmann) i luftambulansetjeneste nasjonalt og internasjonalt. Den utvidede akuttmedisinske kunnskapen paramedic har, gjør at paramedic kan arbeide med undervisning, både av eget ambulansepersonell, men også av samarbeidende helsepersonell, andre nødetater og frivillige organisasjoner. Paramedic-yrket utøves også i de andre nordiske og sammenlignbare vestlige land. I enkelte land arbeider også paramedic i kommunene (community paramedic) i nært samarbeid med kommunelegen med selvstendig oppfølging av helsetilbudet til kommunens innbyggere. En bachelorgrad i prehospitalt arbeid - paramedic kvalifiserer for opptak til en rekke masterstudier innen helsefag. Spesielt relevante masterstudier kan være master i samfunnssikkerhet ved Universitetet i Stavanger og MSC Paramedics ved University of Hertfordshire. Programplanen har først en generell del som gjelder for studiet som helhet. Deretter følger beskrivelser av hvert emne. Mer detaljert informasjon om emnene gis i egne dokumenter, undervisningsplanene. Bachelorstudium i prehospitalt arbeid - paramedic kull xxxx Side 3

63 2. Målgruppe Målgruppen er alle som ønsker en bachelorgrad i prehospitalt arbeid for yrkesutøvelse som paramedic, eller som utgangspunkt for videre studier. 3. Opptakskrav Opptakskrav er, i henhold til forskrift om opptak til høyere utdanning, generell studiekompetanse eller realkompetanse. Videre kreves: Førerkort klasse B Bestått fysisk opptaksprøve 1 Dokumentasjon på tilfredsstillende helsekrav til førerkort klasse D 4. Læringsutbytte Ved fullført studieprogram skal kandidaten være i stand til å sikre faglig forsvarlig prehospital behandling til kronisk og akutt syke pasienter, selvstendig kunne fortsette egen kompetanseutvikling og bidra til nytenkning og innovasjonsprosesser. Læringsutbytte forstås som de kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse en kandidat skal ha ved avsluttet program eller emne. Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanninger er fastsatt av Kunnskapsdepartementet 20. mars [Sett inn link]. Kandidaten har etter fullført studium følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Kandidaten har kunnskap om fagområdets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet har bred kunnskap om menneskets anatomi og fysiologi har kunnskap om generell sykdomslære har bred kunnskap om tidlige symptomer og tegn på alvorlig psykisk og somatisk sykdom har bred kunnskap om korrekt prehospital diagnostikk og behandling har bred kunnskap om prinsipper for organisering av og arbeid på ulike typer skadested kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagområdet kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor fagområdet har grunnleggende kunnskap om forskningsetikk, forskningsdesign og metoder for innhenting og analyse av materialer har bred kunnskap om kommunikasjon og samhandling innenfor akuttmedisin Ferdigheter Kandidaten kan observere, vurdere, identifisere og intervenere i forhold til symptomer og tegn på sykdom og svikt i pasientens vitale funksjoner kan administrere og overvåke legemiddelbehandling på en forsvarlig måte behersker aktuelt medisinsk-teknisk utstyr for diagnostikk og medisinsk behandling 1 Se egen beskrivelse Bachelorstudium i prehospitalt arbeid - paramedic kull xxxx Side 4

64 behersker dokumentasjonssystemer i pasientbehandling behersker konflikthåndtering kan lede og/eller utføre skadestedsarbeid kan delta aktivt i beredskapsplanlegging har grunnleggende ferdigheter i formulering av problemstilling, i valg av forskningsdesign, i valg av egnete metoder, i analyse av innsamlet materiale og i formidling av resultater kan opptre profesjonelt som paramedic på faglig forsvarlig måte og vise respekt, omsorg og empati i samhandling med pasient/bruker, pårørende og andre kan føre et utrykningskjøretøy Generell kompetanse Kandidaten kan utøve kunnskapsbasert praksis innen prehospitalt arbeid - paramedic kan identifisere etiske dilemmaer på samfunnsplan og i praktisk helsearbeid kan reflektere over egen faglig utøvelse kan utføre etisk og faglig forsvarlig prehospital diagnostisering og behandling av akutt og kronisk syke pasienter i henhold til helsefaglig lovgivning kan samhandle med andre yrkesutøvere i spesialist- og kommunehelsetjenesten har en helhetlig tilnærming til den akutt og kronisk syke pasient og pårørende for å kunne ivareta pasientens fysiske, psykososiale og åndelige behov kan gi veiledning i og formidle sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger både skriftlig, muntlig og gjennom andre relevante uttrykksformer 5. Studiets innhold og oppbygning Studiets innhold er organisert i 14 obligatoriske emner, som til sammen utgjør 180 studiepoeng. Hvert studieår omfatter 60 studiepoeng. Emnene bygger på hverandre og gir faglig progresjon med stigende krav til kompetanse og forståelse av profesjonen. Alle emner har en avsluttende vurdering. Studiet omfatter både praktisk og teoretisk undervisning på høgskolen og ekstern praksis. En del av undervisningen er felles med andre studier ved Fakultet for helsefag. I første studieår står menneskets anatomi og fysiologi i fokus. Kunnskap i generell legemiddellære, håndtering og legemiddelregning er også sentralt. Samtidig tilegner studentene seg grunnleggende informasjon om samfunnet og kulturell kunnskap som paramedic må kjenne til i sin virksomhet. Grunnleggende psykiatrisk og somatisk sykdomslære ligger også i dette studieåret. Andre studieår omhandler første del av de akuttmedisinske tilstandene og behandling av disse. Konflikthåndtering og særskilte etiske utfordringer som ligger til yrket er sentrale læringsutbytter på lik linje med traumatologien (læren om ulykker og håndtering av disse). I dette studieåret behandles også det ambulanseoperative fagområdet. I tredje studieår kommer andre del av de akuttmedisinske tilstandene, undersøkelser og behandling. Praksis i paramedic integrerer ambulanseoperativ og medisinsk kunnskap. I dette studieåret ligger også bacheloroppgaven. Bachelorstudium i prehospitalt arbeid - paramedic kull xxxx Side 5

65 Figur 1. Studiets organisering Høstsemester Vårsemester 1. Studieår PARA1000 Paramedic - etikk, kultur og samfunnsforståelse 10 sp PARA1100 Anatomi, 10 sp PARA1300 Patologi, psykiatri og sykdomslære, 15 sp PARA1400 Farmakologi, 10 sp PARA1200 Fysiologi, 15 sp 2. Studieår 3. Studieår PARA2000 Akuttmedisinske tilstander diagnostikk og intervensjon A, 20 sp PARA3000 Ambulanseoperativt arbeid, 10 sp PARAPRA2 Kunnskapsbasert praksis trinn 2 10 sp PARA2100 Akuttmedisinsk etikk og konflikthåndtering 10 sp PARA3100 Akuttmedisinske tilstander diagnostikk og intervensjon B, 10 sp PARA2200 Traumatologi, 10 sp PARAPRA3 Kunnskapsbasert praksis, trinn 3, 15 sp PARAPRA1 Kunnskapsbasert praksis trinn 1 20 sp PARA3900 Bacheloroppgave, 15 sp 6. Studiets arbeids- og undervisningsformer Gjennom hele utdanningen vektlegges arbeids- og undervisningsformer som fremmer integrering av teoretisk og praktisk kunnskap. Forelesninger, gruppearbeid, seminar, skriftlige studieoppgaver, observasjonspraksis, ferdighetstrening og kunnskapsbasert praksis er arbeidsog undervisningsformer som anvendes i studiet. En del områder vil ikke bli timebelagt eller gitt forelesning i, og det forventes at studenten tilegner seg denne kunnskapen ved selvstudium. Forelesninger Forelesninger blir i hovedsak benyttet for å introdusere nytt fagstoff, gi en oversikt og trekke fram hovedelementer og synliggjøre sammenhenger innenfor tema, og samtidig formidle relevante problemstillinger. Gruppearbeid Gruppearbeid benyttes som arbeidsform innenfor de fleste emnene. Arbeid med problemstillinger og oppgaver i fellesskap med andre studenter skal understøtte læringen av fagstoff og gi trening i samarbeid og samspill, som er nødvendig kompetanse i yrkesutøvelsen. Seminar Hensikten er å bearbeide fagstoff og tilrettelegge for faglig diskusjon mellom studenter og lærere. Muntlig formidling vektlegges. Studentene skal få mulighet til å oppøve ferdigheter i faglig formulering. De oppfordres til å gi uttrykk for egne meninger og reflektere over egne handlinger og holdninger. Skriftlige studieoppgaver og bacheloroppgave Gjennom skriftlige studieoppgaver og bacheloroppgaven skal studentene utarbeide problemstillinger for oppgaver som de arbeider med over tid, enten individuelt eller i samarbeid med andre. Studentene skal lære seg teori og opparbeide ferdigheter i kildebruk, analyse, diskusjon samt skriftlig og muntlig formidling. Hovedhensikten er å utvikle evnen til Bachelorstudium i prehospitalt arbeid - paramedic kull xxxx Side 6

66 kritisk refleksjon, til å se fagelementer i sammenheng og utvikle dypere forståelse for et emne. I tillegg inngår kunnskapsbasert praksis, observasjonspraksis og ferdighetstrening som sentrale arbeids- og undervisningsformer. Se nærmere beskrivelse nedenfor. 7. Praksisstudier Det skilles mellom kunnskapsbasert praksis, observasjonspraksis og ferdighetstrening. Kunnskapsbasert praksis Kunnskapsbasert praksis er veiledet og gjennomføres i samarbeid med pasienter og pårørende. Det er nødvendig at studentene har ervervet grunnleggende kompetanse innen akuttmedisinske fag før de går ut i kunnskapsbasert praksis i 3. år, da studenten i tredje år skal tjenestegjøre i funksjon som nr. 2 på en akuttambulanse. Kunnskapsbasert praksis utgjør til sammen 45 studiepoeng og gjennomføres i 4, 5 og 6 semester. Praksisemnene er organisert i perioder på hhv uker (PARAPRA1), 6 uker (PARAPRA2) og 9 uker (PARAPRA3). Praksisstudier skal gi studenten kompetanse i å integrere forskningsbasert kunnskap med erfaringsbasert kunnskap og brukerkunnskap. Praksisfeltet er en viktig kvalifiseringsarena for utvikling av handlingskompetanse. For å utvikle handlingskompetanse og beredskap i paramedic vil det være en stadig veksling mellom teoretisk fordypning og kompetanseutvikling i praksisfeltet. Kunnskapsbasert praksis gjennomføres ved Oslo universitetssykehus, Ambulanseavdelingen. Kunnskapsbasert praksis er veiledet, og studentene skal sikres veiledere med relevant kompetanse. Veileder fra høgskolen, praksisveileder og studentansvarlig ved praksisstedet samarbeider om tilrettelegging av læresituasjoner i praksisstudiene. For hver praksisperiode skal studenten i samråd med veileder fra høgskolen, praksisveileder eller studentansvarlig ved praksisstedet sette opp egne målsettinger og ukeplaner. Målsettingene må være i tråd med utdanningens læringsutbytte og læresituasjoner i den enkelte praksisperiode. Studenten utarbeider konkrete ukelogger som synliggjør læringsutbyttet og bevisste valg av læresituasjoner. Studenten har ansvar for aktivt å søke veiledning og møte forberedt til veilednings- og vurderingssamtaler. Studenten må følge de bestemmelser som gjelder det enkelte praksisstedet hvor praksis gjennomføres. Tilstedeværelse i kunnskapsbasert praksis utgjør gjennomsnittlig 30 timer pr. uke. Disse skal turnusplanlegges. Avhengig av praksissted går studenten vakter både dag, kveld, natt og helg i løpet av praksisperioden, og følger i hovedsak praksisveileders turnus der det er aktuelt. Observasjonspraksis Studenten skal ved endt utdanning ha gjennomført inntil 32 dager observasjonspraksis. Observasjonspraksis er ikke veiledet, men studenten skal beskrive sine erfaringer i logg. Den praktiske tilretteleggingen gjennomføres i samarbeid med OUS/Ambulanseavdelingen. Observasjonspraksis gjennomføres i henhold til følgende tabell: Bachelorstudium i prehospitalt arbeid - paramedic kull xxxx Side 7

67 Figur 2. Fordeling av observasjonspraksis Praksissted: Ca. antall dager: Gjennomføres i emne: Ambulanse 2 PARA1000 (2 d) Sykehjem/geriatri 3 PARA1000 (3 d) Kommunal legevakt 5 PARA2000 (5 d) Psykiatrisk avdeling 5 PARA2100 (5 d) Akuttmottak 5 PARA2200 (5 d) Patologisk avdeling/rettsmedisin 1 PARA2200 (1 d) Akuttmedisinsk 3 PARA3000 (3 d) kommunikasjonssentral Barneavdeling 5 PARA3100 (5 d) Anestesiavdeling 3 PARA3100 (3 d) Ferdighetstrening Ferdighetstrening utgjør til sammen 15 studiepoeng i arbeidsbelastning, fordelt over alle de teoretiske emnene med unntak av PARA1100, PARA1300 og PARA3900. Ferdigheter er personlig kunnskap som den enkelte utvikler gjennom utprøving og egen erfaring. Dette innebærer at studentene øver på og reflekterer over sentrale ferdigheter for yrkesutøvelsen. Ferdighetstrening og øvelser kan gjennomføres i høgskolens simuleringssenter/øvingspost og i samarbeidende foretak i spesialisthelsetjenesten. Figur 3. Organisering av praksisstudier Semester Emne Ferdighetstrening Observasjonspraksis Kunnskapsbasert praksis Sem 1 PARA1000 X X PARA1100 PARA1200 X Sem 2 PARA1300 PARA1400 X Sem 3 PARA2000 X X PARA2100 X X Sem 4 PARA2200 X X PARAPRA1 X Sem 5 PARA3000 X X PARAPRA2 X PARA3100 X X Sem 6 PARAPRA3 X PARA Internasjonalisering Høgskolen i Oslo og Akershus har etablert samarbeid med universiteter og høgskoler i og utenfor Europa, og er medlemmer av ulike faglige nettverk. Studenten kan søke om å ta deler av utdanningen i utlandet. Det bør fortrinnsvis skje ved institusjoner Høgskolen i Oslo og Akershus samarbeider med. Varigheten på utenlandsopphold er vanligvis 3-6 måneder. Utdanningen benytter gjesteforelesere fra utenlandske samarbeidsinstitusjoner, og utdanningens egne lærere henter kunnskap og erfaring gjennom utveksling med de samme institusjonene. Hele eller deler av 4. semester er spesielt egnet for inn/utveksling. Bachelorstudium i prehospitalt arbeid - paramedic kull xxxx Side 8

68 Det vises til kriterier for studentutveksling og informasjon om utenlandsopphold. 9. Arbeidskrav Arbeidskrav er alle former for arbeider, prøving og obligatorisk tilstedeværelse som settes som vilkår for å fremstille seg til vurdering/eksamen og/eller gjennomføre praksisstudier. Arbeidskrav gis vurdering godkjent/ikke godkjent. Arbeidskravene tilknyttet hvert emne fremgår i den enkelte emneplan. Studiet har arbeidskrav i form av obligatorisk tilstedeværelse, skriftlige arbeider og praktiske tester. Obligatorisk tilstedeværelse Det er obligatorisk tilstedeværelse innenfor områder som er vesentlige for å ha kompetanse som paramedic, og hvor studenten ikke kan tilegne seg kunnskap og ferdigheter gjennom litteraturstudier alene. Dette medfører at det er obligatorisk tilstedeværelse ved gruppearbeid, på seminardager, ved ferdighetstreninger, i observasjonspraksis og i kunnskapsbasert praksis. Det er studentens ansvar å påse at krav om tilstedeværelse oppfylles. Det kreves: - 90 % obligatorisk tilstedeværelse ved all ferdighetstrening, observasjonspraksis og kunnskapsbasert praksis - 80 % obligatorisk tilstedeværelse på seminarer og ved gruppearbeid Dersom studenten overskrider fraværsgrensen, vil faglærer vurdere om det er mulig å kompensere for fravær gjennom alternative krav, for eksempel skriftlige individuelle oppgaver. Dersom så ikke er tilfelle, må studenten følge neste kull. Muligheten for kompensasjon avhenger av hvor stort fraværet har vært og hvilke aktiviteter studenten ikke har deltatt på. For at praksisperiodene i kunnskapsbasert praksis skal kunne vurderes til bestått, må studenten være til stede minimum 90 % av den planlagte praksistiden. Ved fravær mellom 10 og 20 % kan fravær tas igjen i forbindelse med praksisperioden etter avtale med praksisveileder. Dersom fraværet overstiger 20 % må praksisperioden tas igjen i sin helhet. Dette fører til forsinkelser i studieforløpet og må sees i forhold studentens individuelle utdanningsplan. Praksisforberedende møte regnes som en del av praksis og er obligatorisk. Skriftlige arbeider Flere emner har obligatoriske skriftlige oppgaver, logger eller rapporter som arbeidskrav. Skriftlige arbeider som ikke blir godkjent, må forbedres før ny innlevering. Dersom annen gangs innlevering ikke godkjennes, kan studenten ikke fremstille seg til ordinær eksamen/vurdering. Studenten har rett til et tredje forsøk før ny/utsatt eksamen. Nærmere bestemmelser om krav til skriftlige arbeider, frister etc. fremgår av undervisningsplanen for det enkelte emne. Praktiske tester Praktiske ferdigheter som er vesentlige for yrkesutøvelsen som paramedic prøves gjennom praktiske tester. Dersom studenten får ikke godkjent på en praktisk test vil det bli tilrettelagt Bachelorstudium i prehospitalt arbeid - paramedic kull xxxx Side 9

69 for ytteligere ett forsøk før ordinær eksamen. Studenten kan ikke fremstille seg til ordinær eksamen dersom den praktiske testen ikke er godkjent etter to forsøk. Studenten har rett til et tredje forsøk før ny/utsatt eksamen. Nærmere bestemmelser går fram av undervisningsplanen for det enkelte emne. 10. Vurdering/eksamen og sensorordninger Studenten vil møte ulike vurderingsformer gjennom utdanningen. Vurderingsformene skal ivareta en kontinuerlig prosess mot et tosidig formål: fremme læring og dokumentere studentens kompetanse som tilstrekkelig handlingskompetanse og handlingsberedskap som paramedic. Ved å gi studenten kvalifisert og hyppige tilbakemeldinger både på prosesser og produkter, vil informasjon om oppnådd kompetanse kunne skape motivasjon til videre innsats og påvise eventuelle behov for justering av læringsformene. Vurdering av eksamener og kunnskapsbasert praksis gjennomføres etter gjeldende regler i Lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. I de teoretiske emnene benyttes enten vurderingsutrykket bestått/ikke bestått eller bokstavkarakterer fra A til F, der A er beste karakter og E er dårligste karakter for å bestå eksamen. Karakteren F innebærer at eksamen ikke er bestått. Ved vurdering av kunnskapsbasert praksis brukes karakteren bestått/ikke bestått. Bachelorstudium i prehospitalt arbeid - paramedic kull xxxx Side 10

70 Figur 4. Studiets vurderingsformer Sem Emnekode og emnenavn Sp Vurdering./eksamensform Vurderingsuttrykk 1 PARA1000 Paramedic - etikk, kultur 10 Individuell skriftlig eksamen A-F og samfunnsforståelse under tilsyn, 4 t 1 PARA1100 Anatomi 10 Individuell skriftlig eksamen A-F under tilsyn, 4 t 2 PARA1200 Fysiologi 15 Individuell skriftlig eksamen under tilsyn, 5 t A-F 2 PARA1300 Patologi, psykiatri og 15 Individuell skriftlig eksamen A-F sykdomslære under tilsyn, 5 t 2 PARA1400 Farmakologi 10 Individuell skriftlig eksamen A-F under tilsyn, 4 t 2 PARAMED Medikamentregning 0 Individuell skriftlig prøve, 2 t Bestått-ikke bestått 3 PARA2000 Akuttmedisinske tilstander diagnostikk og intervensjon A 20 Kombinert eksamen 1) Individuell skriftlig eksamen under tilsyn, 3 t imer og 2) Individuell stasjonseksamen (OSCE-test), inntil 3 timer 10 Hjemmeeksamen over to dager, case i gruppe på inntil 3 personer 3 PARA2100 Akuttmedisinsk etikk og konflikthåndtering A-F 4 PARA2200 Traumatologi 10 Muntlig praktisk eksamen, inntil Bestått-ikke bestått 30 minutter 4 PARAPRA1 Kunnskapsbasert 20 Vurdert kunnskapsbasert praksis Bestått-ikke bestått praksis trinn 1 5 PARA3000 Ambulanseoperativt 10 Individuell skriftlig eksamen A-F arbeid under tilsyn, 4 t 5 PARAPRA2 Kunnskapsbasert 10 Vurdert kunnskapsbasert praksis Bestått-ikke bestått praksis trinn 2 5 PARA3100 Akuttmedisinske 10 Individuell stasjonseksamen A-F tilstander diagnostikk og (OSCE-test), inntil 3 timer intervensjon B 6 PARAPRA3 Kunnskapsbasert praksis trinn 3 6 PARA3900 Bacheloroppgave 15 Bacheloroppgave i gruppe på 2 studenter A-F 15 Vurdert kunnskapsbasert praksis Bestått-ikke bestått Prøve i medikamentregning I emnet PARA1400 Farmakologi testes studentens ferdigheter i medikamentregning i egen prøve. Bestått prøve må være feilfri. Dersom prøven blir vurdert til ikke bestått, kan studenten få inntil to (2) nye forsøk. Progresjonskrav Det er en forutsetning å ha bestått foregående studieår for å kunne påbegynne hhv 2. og 3. studieår. Unntak fra dette gjelder PARAMED Medikamentregning som må være bestått for å kunne gå opp til eksamen i PARA2000 Akuttmedisinske tilstander diagnostikk og intervensjon A. For de tre emnene med kunnskapsbasert praksis gjelder følgende: Emnet PARAPRA1 må være bestått før studenten kan starte på PARAPRA2, PARAPRA 2 må være bestått før studenten kan starte på PARAPRA 3. Vurdering i kunnskapsbasert praksis I de praktiske studiene er vurderingen knyttet til ulike læringsaktiviteter, forventningssamtalen og midt- og sluttvurderingen. I løpet av de første ukene i praksisperioden utarbeider studenten personlig målsetting, basert på hensikten med og vurderingsgrunnlaget for perioden. Målene tas opp til diskusjon med praksisveileder og veileder fra høgskolen. A-F Bachelorstudium i prehospitalt arbeid - paramedic kull xxxx Side 11

71 Studenten forbereder seg til vurderinger ved å gjennomgå dokumenter som synliggjør læringsaktivitet og læringsutbytte(eksempelvis refleksjonsnotater, ukeplaner, målsetting, behandlingsplaner, respons fra medstudenter og veiledere m.m) og vurdere hvordan dette konkretiserer punktene i vurderingsskjemaet. Studenten har rett til jevnlig veiledning og tilbakemelding underveis, slik at han eller hun hele tiden er orientert om hvordan han eller hun fungerer i forhold til læringsutbyttene for emnet. Midtveisevurdering Hensikten med midtveisvurderingen er å gi studenten en oppsummerende tilbakemelding på hvordan han eller hun fungerer i kunnskapsbasert praksis så langt. Vanligvis foregår dette muntlig ca. midt i praksisperioden. Det skal åpnes for at studenten selv deltar aktivt i samtalen rundt hva han eller hun ønsker og trenger i forhold til å kunne oppnå læringsutbyttene innen praksisperiodens slutt. Læringsutbyttebeskrivelsene for emnet er utgangspunktet for denne samtalen. Dersom det på et tidspunkt i en veiledet praksisperiode er tvil om studenten vil kunne oppfylle læringsutbyttene og bestå praksisperioden, skal studenten få skriftlig midtveisvurdering. Studenten kalles inn til et møte hvor student, veileder og representant for Høgskolen deltar. Møtet skal avholdes senest tre uker før praksisperiodens avslutning og uansett på et tidspunkt som gir studenten mulighet til å vise tilfredsstillende praksis den siste del av perioden for å bestå. Studenten skal i møtet gis skriftlig melding/varsel om at det er tvil om læringsutbyttene for bestått praksisperiode kan oppfylles. Møtet danner også grunnlag for utarbeidelse av en pedagogisk kontrakt for siste del av praksisperioden. Av kontrakten skal det fremgå hvilke forpliktelser student, veileder og kontaktlærer har blitt enige om. Veileder sender kopi av dokumentene fra møtet til Studieadministrasjonen. Avsluttende vurdering For hver praksisperiode skal det foretas avsluttende vurdering i forhold til læringsutbyttene for praksisperioden. Vurderingen skal bygge på vurdering gjort gjennom hele praksisperioden. Vurderingsresultatet og beskrivelsen av hva som er vurdert skal være underskrevet av student og veileder. Studenten skal ha kopi av den skriftlige vurderingen. Får en student vurderingen ikke bestått på en veiledet praksisperiode, må praksisperioden eller deler av denne tas om igjen før studenten kan gå videre i studiet. Får studenten vurdert samme praksisperiode til ikke bestått to ganger, må studiet normalt avbrytes. Dersom det etter varslingstidspunktet, (jf. forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus av , 8-1, pkt.c) oppstår forhold som er av en slik art at det utvilsomt ville føre til at praksisperioden ble underkjent dersom det hadde oppstått tidligere, skal det likevel kunne føre til at praksisperioden blir vurdert til ikke bestått. Ved ikke bestått praksisperiode, sendes kopi av vurderingsskjemaet til studieadministrasjonen. Dersom det foreligger særskilte grunner, kan studenten søke fakultetets utvalg for studentsaker om å få tilrettelagt en tredje og siste praksisperiode. Studieadministrasjonen gir nærmere opplysninger. Bachelorstudium i prehospitalt arbeid - paramedic kull xxxx Side 12

72 11. Skikkethet Vitnemål for fullført studium forutsetter at studenten er skikket for yrket. En student som utgjør en mulig fare for pasienters og kollegaers fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å fungere som helsepersonell. Studenter som viser liten evne til å kunne mestre yrket som paramedic, skal så tidlig som mulig i studiet bli informert om dette. De skal få veiledning og råd slik at de kan forbedre seg, eller få råd om å avslutte utdanningen. Særskilt skikkethetsvurdering benyttes i spesielle tilfeller, jf. Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning av Bachelorstudium i prehospitalt arbeid - paramedic kull xxxx Side 13

73 12. Emneplaner PARA1000 Paramedic etikk, kultur og samfunnsforståelse Engelsk navn Paramedic Ethics, Culture and Society Studieprogram Bachelorstudium i prehospitalt arbeid - paramedic Studiepoeng 10 Semester 1 Emnetype Obligatorisk Undervisningsspråk Norsk Innledning Emnet tar utgangspunkt i det vitenskapelige, samfunnsmessige og humanistiske grunnlaget for velfungerende helsetjenester til nytte både for pasienten/brukeren og for samfunnet. Et spesielt fokus rettes mot kunnskap og ferdigheter som kan fremme respekt, empati, refleksjon, samarbeid og kommunikasjon. I tillegg er praktisk trening i hjerte- lungeredning en del av emnet. Dette er grunnleggende ferdigheter i prehospitalt arbeid og er velegnet for utvikling av både relasjonell og manuell kompetanse. Forkunnskapskrav Opptak til studiet Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten kan gjøre rede for sentrale begreper innenfor profesjonell helsefaglig kommunikasjon kan gjøre rede for intervju og observasjon som kvalitativ forskningsmetodikk kan gjøre rede for hygiene og smittevern kan reflektere over helseprofesjonenes utfordringer i et flerkulturelt samfunn kan beskrive ulike syn på helse og sykdom kan beskrive etiske teorier, begreper og lover som er relevant for helsefaglig praksis kan beskrive ulike perspektiver på prehospitalt arbeid kan hovedtrekkene i yrkesetiske retningslinjer kjenner til akuttmedisinens historie og fagtradisjon Ferdigheter Studenten kan reflektere over etiske problemstillinger relatert til avkledning, berøring og nærhet i en samhandlingssituasjon vise ferdigheter i hjerte - lungeredning vise ferdigheter i forflytningsteknikk anvende ergonomiske prinsipper i utførelse av hjerte - lungeredning søke etter litteratur i databaser og anvende retningslinjer for kildehenvisning Bachelorstudium i prehospitalt arbeid - paramedic kull xxxx Side 14

74 foreta intervju i form av anamneseopptak skrive en observasjonsrapport Generell kompetanse Studenten kan vise empati, anerkjennelse og evne til å samarbeide med medstudent Arbeids- og undervisningsformer Arbeids- og undervisningsformene veksler mellom forelesninger, seminarer, gruppearbeid, ferdighetstrening, observasjonspraksis og selvstudier. En del forelesninger vil være felles for flere helsefagutdanningene ved fakultetet. Praksis Studentene har ca 3 dager observasjonspraksis ved sykehjem/geriatrisk avdeling og 2 dager i ambulanse. I tillegg har studentene ferdighetstrening i hjerte- og lungeredning og forflytningsteknikk. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: - minimum 80 % deltakelse på seminarer og gruppearbeid - minimum 90 % deltakelse i ferdighetstrening og observasjonspraksis. - en skriftlig observasjonsrapport, inntil 1000 ord - praktisk test i hjerte- og lungeredning - praktisk test i forflytningsteknikk Vurderings-/eksamensform og sensorordning. Vurderingsuttrykk Eksamensinnhold: Læringsutbyttene Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen under tilsyn, 4 timer Sensorordning: Alle besvarelser vurderes av to sensorer. Ekstern sensor vurderer minimum 20 % av besvarelsene. Ekstern sensors vurdering skal komme alle studentene til gode. Vurderingsuttrykk: Gradert skala A-F Hjelpemidler til vurdering/eksamen Ingen Pensum Foreløpig pensum - med forbehold om endringer Eide, H. & Eide, T. (2007). Kommunikasjon i relasjoner: Samhandling, konfliktløsning, etikk (2. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. Kap. 1-3, 7-8, 10 og 16 (185 sider). Johannessen, A., Tufte P.A. & Christoffersen, L. (2010). Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode (4. utg.). Oslo: Abstrakt forlag. Kap. 1-3, 6-8, (111 sider). Lereim, I (2012) Læring for bedre beredskap: helseinnsats etter terrorhendelsene 22. juli Oslo: Helsedirektoratet (145 sider) Malterud, K. (2011) Kvalitative metoder i medisinsk forskning - en innføring (3. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. Bachelorstudium i prehospitalt arbeid - paramedic kull xxxx Side 15

75 Sand, T. (2008) (red). Flerkulturell virkelighet i skole og samfunn. (2. utg.). Oslo: Cappelen akademisk. Stordalen, J. og Soldal, T. (2009). Den usynlige fare: smittevern og hygiene. (4.utg.). Fagbokforlaget. (204 sider) I tillegg består pensum av aktuelt lovverk og retningslinjer som presenteres i undervisningsplanen. Anbefalt tilleggslitteratur: Ruyter, K.W., Solbakk, J.H. & Førde, R. (2007) Medisinsk og helsefaglig etikk (2.utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. Kap. 1, kap. 2 (s ), kap. 3 (s ) (82 sider). Bachelorstudium i prehospitalt arbeid - paramedic kull xxxx Side 16

76 PARA1100 Anatomi Engelsknavn Anatomy Studieprogram Bachelorstudium i prehospitalt arbeid - paramedic Studiepoeng 10 Semester 1 Emnetype Obligatorisk Undervisningsspråk Norsk Innledning I dette emnet beskrives og forklares hvordan ulike vevstyper og organsystemer er bygget opp og fungerer. Grunnleggende kunnskap om kroppens oppbygging og funksjonsevne, samt samspillet mellom disse er nødvendig for paramedic. Det gir grunnlag for å undersøke struktur, funksjon og skader i ulike vev. Forkunnskapskrav Opptak til studiet Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskaper Studenten kan beskrive og gjøre rede for kroppens anatomiske strukturer, oppbygging, og funksjon gjøre rede for sentralnervesystemets oppbygging og funksjon, herunder smertefysiologi gjøre rede for forholdet mellom det perifere, sentrale og autonome nervesystemets oppbygging og funksjon, og kroppen som funksjonell enhet gjøre rede for muskel-, skjelett- og nervesystem gjøre rede for nervesystemets plastisitet og evne til restitusjon etter skade gjøre rede for sanseapparatets struktur og funksjon gjøre rede for skademekanismer, inflammasjons- og tilhelingsprosesser i ulike vev gjøre rede for degenerative og regenerative prosesser i ulike vev gjøre rede for respirasjonsystemest oppbygning og funksjon gjøre rede for sirkulasjonsystemets oppbygning og funksjon Ferdigheter Studenten kan identifisere anatomiske strukturer på anatomiske preparater kan palpere og identifisere anatomiske strukturer på kroppens overflate forholder seg respektfullt ved håndtering av anatomiske preparater Generell kompetanse Studenten forholder seg respektfullt til menneskekroppen ved undersøkelser Bachelorstudium i prehospitalt arbeid - paramedic kull xxxx Side 17

77 Arbeids- og undervisningsformer Arbeids- og undervisningsformene veksler mellom forelesninger, gruppearbeid og selvstudier. En del forelesninger vil være felles for flere helsefagutdanningene ved fakultetet. De delene av undervisningen som omfatter funksjonsundersøkelser og studier av humane preparater, foregår ved Medisinsk fakultet, Universitetet i Oslo. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: - minimum 80 % deltakelse på gruppearbeid Vurderings-/eksamensform og sensorordning. Vurderingsuttrykk Eksamensinnhold: Læringsutbyttene Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen under tilsyn, 4 timer Sensorordning: Alle besvarelser vurderes av to sensorer. Ekstern sensor vurderer minimum 20 % av besvarelsene. Ekstern sensors vurdering skal komme alle studentene til gode Vurderingsuttrykk: Gradert skala A-F Hjelpemidler til vurdering/eksamen Ingen Pensum Foreløpig pensum - med forbehold om endringer Brodal, P. (1993). Overflateanatomi og funksjonsundersøkelse av overekstremiteten: Program og Kommentarer. Oslo: Unipub. Kompendium nr. 1492, UiO, Det medisinske fakultet, Institutt for medisinske basalfag (39 sider). Brodal, P. (1998). Overflateanatomi og funksjonsundersøkelse av underekstremitetene. Program. Oslo: Unipub. Kompendium 1494, UiO, Det medisinske fakultet, Institutt for medisinske basalfag (13 sider). Brodal, P. (2007). Sentralnervesystemet (4. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 2, 4-6, 9, 11-14, 17, og (421 sider). Budowick, M., Bjålie, J.G., Rolstad, B. m.fl. (1992). Anatomisk atlas. Oslo: Universitetsforlaget Holck, P. (2006). Akser og ledd. Oslo: Unipub. Kompendium UiO, Det medisinske fakultet, Institutt for medisinske basalfag (22 sider). Næss, O. (2006). Sykdomslære og patologisk anatomi (5. utg.). Nesbru: Vett & Viten (40 sider). Sand, Sjaastad, Haug.m.fl..(2006) Menneskekroppen : fysiologi og anatomi Ressurs: Anatomy TV Som støttelitteratur anbefales også: Helsebiblioteket: Anatomisk atlas. Bachelorstudium i prehospitalt arbeid - paramedic kull xxxx Side 18

78 PARA1200 Fysiologi Engelsk navn Physiology Studieprogram Bachelorstudium i prehospitalt arbeid - paramedic Studiepoeng 15 Semester 1 og 2 Emnetype Obligatorisk Undervisningsspråk Norsk Innledning Emnet omhandler kroppens normale fysiologiske prosesser i hvile, under arbeid og ved ulike typer fysiske og psykiske påkjenninger og belastninger. Videre omhandler det normalfysiologiske mekanismer og prosesser i ulike organsystemer og hvordan de ulike organsystemer fungerer sammen som helhet. Forkunnskapskrav Opptak til studiet Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte: Kunnskaper Studenten har kunnskap om normale fysiologiske mekanismer og funksjoner i ulike organsystemer og i kroppen som helhet har kunnskap om prinsipper for styring og kontroll av ulike kroppsprosesser kan beskrive og gjøre rede for o mekanismer og funksjoner i celler og vev o mekanismer og funksjoner i nervesystemet o mekanismer og funksjoner i sansesystemet o mekanismer og funksjoner i muskelsystemet o mekanismer og funksjoner i sirkulasjonssystemet o mekanismer og funksjoner i respirasjonssystemet o mekanismer og funksjoner i fordøyelsessystemet, i energimetabolismen og innen basal ernæringsfysiologi o mekanismer og funksjoner i det endokrine systemet og dets samspill med kroppens andre organsystemer o mekanismer og funksjoner i kroppens temperaturregulering o mekanismer og funksjoner i immunsystemet samt blodets sammensetning og funksjon o mekanismer og funksjoner i nyre- og urinveissystemet o forplantning og seksualfunksjon o fysiologiske prosesser i hvile og aktivitet samt ved ulike typer påkjenninger o sentrale arbeidsfysiologiske prinsipper og ulike tester og målinger som er aktuelle for prehospitalt arbeid o betydningen av fysisk aktivitet og forebygging av livsstilssykdommer o sentrale temaer innen klinisk fysiologi Bachelorstudium i prehospitalt arbeid - paramedic kull xxxx Side 19

79 Ferdigheter Studenten kan demonstrere måling av blodtrykk, oksygenmetning, kapnografi, blodsukker, temperatur, stetoskopi og bedømming av perifer sirkulasjon kjenne begrensninger og feilkilder ved bruk av monitoreringsutstyr Arbeids- og undervisningsformer Arbeids- og undervisningsformene veksler mellom forelesninger, ferdighetstrening og selvstudier. Praksis Studentene har ferdighetstrening innen bruk av arbeidsverktøy, herunder blodtrykksapparat, stetoskop og monitoreringsutstyr for å kunne gjøre seg en oppfatning om pasientens fysiologiske tilstand. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: - minimum 90 % deltakelse i ferdighetstrening Vurderings-/eksamensform og sensorordning. Vurderingsuttrykk Eksamensinnhold: Læringsutbyttene Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen under tilsyn, 5 timer Sensorordning: Alle besvarelser vurderes av to sensorer. Ekstern sensor vurderer minimum 20 % av besvarelsene. Ekstern sensors vurdering skal komme alle studentene til gode Vurderingsuttrykk: Gradert skala A-F Hjelpemidler til vurdering/eksamen Ingen Pensum Foreløpig pensum - med forbehold om endringer Dahl, H. A. (2008). Mest om muskel: Essensiell muskelbiologi. Cappelen Akademisk. Kap (131 sider). Gjøvaag, T. (2011). Arbeids- og respirasjonsfysiologi. Oslo: Studiehefte, Avdeling for helsefag, HiO. 40 sider. Gjøvaag, T. (2011). Kosthold, helse, ernæring. Oslo: Studiehefte, Avdeling for helsefag, HiO. (30 sider). Sand, O., Sjaastad, Ø. V. & Haug E. (2006). Menneskets fysiologi (2. utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk (566 sider). Bachelorstudium i prehospitalt arbeid - paramedic kull xxxx Side 20

80 PARA 1300 Patologi, psykiatri og sykdomslære Engelsk emnenavn Medical Conditions, Pathophysiology and Psychiatry Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudium i prehospitalt arbeid - paramedic Studiepoeng 15 Semester 2 Undervisningsspråk Norsk Innledning Patologi handler om hvordan ulike sykdommer og skader forandrer celler og vev, dermed forandres også funksjonene til vevet, organene og kroppen. Emnets fokus er sykdomsprosesser og sykdomstilstander som har betydning for bevegelse og funksjon, samt kunnskap om aktuelle medisinske og kirurgiske behandlingsformer. I emnet fokuseres det også på psykologiske aspekter / prosesser ved sykdom og skade. Forkunnskapskrav Opptak til studiet Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten har inngående kunnskap om forekomst og årsaker til sykdom og sykdomsprosesser har inngående kunnskap om patologi, symptomer, behandlingsform og kliniske tegn innenfor områdene: o traumatologi o blødningstilstander o sykdommer i bevegelsesapparatet o inflammatoriske reumatiske sykdommer o spesielle infeksjonssykdommer o nevrologiske sykdommer o hjerte/kar sykdommer o lungesykdommer o endokrine sykdommer o sykdom i nyrer og lever o onkologi og livsstilsykdommer o rus, avhengighet og psykiske lidelser Ferdigheter: Studenten kan anvende kunnskap om patologiske prosesser, prognose og behandlingsformer som grunnlag for forståelse av det syke mennesket kan utføre systematiske observasjoner og delta i medisinsk behandling kan anvende relevante resultater fra forskning knyttet til målgruppen, og treffe begrunnede handlingsvalg Generell kompetanse: Studenten har innsikt i hva som forårsaker sykdom Bachelorstudium i prehospitalt arbeid - paramedic kull xxxx Side 21

81 har forståelse av hvordan sykdom kommer til uttrykk hos menneske gjennom vitale tegn og symptomer Arbeids- og undervisningsformer Arbeids- og undervisningsformene veksler mellom forelesninger og selvstudier. Vurderings-/eksamensform og sensorordning. Vurderingsuttrykk Eksamensinnhold: Læringsutbyttene Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen under tilsyn, 5 timer Sensorordning: Alle besvarelser vurderes av to sensorer. Ekstern sensor vurderer minimum 20 % av besvarelsene. Ekstern sensors vurdering skal komme alle studentene til gode. Vurderingsuttrykk: Gradert skala A-F Hjelpemidler til vurdering/eksamen Ingen Pensum Foreløpig pensum - med forbehold om endringer Bertelsen, B. (2011) Patologi: menneskets sykdommer. (2.utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. Ilner, S.O. (2012) Akuttpsykiatri. Oslo: Gyldendal akademisk Snoek, J. E. & Engedal, K. (2008). Psykiatri: kunnskap, forståelse, utfordringer (3. utg.). Oslo: Akribe. Ørn, S., Mjell, J. & Bach-Gansmo, E. (Red.). (2011). Sykdom og behandling. Oslo: Gyldendal akademisk. [Kap 1: 5 s, Kap 2: 14 s, Kap 3: 6 s, Kap 4: 20 s, Kap 5: 16 s hele kapitlet, Kap 7: 20 s hele kapitlet, Kap 9: 30 s hele kapitlet unntatt skader og aneurisme, Kap 10: 8 s, Kap 11: 30 s. S , Kap 12: 24 s s , , , , Kap s s , , , , Kap s, Kap 16: 8 s, Kap 17: 13 s hele kapitlet, Kap 18: 10 s hele kapitlet, Kap 19: 15 s hele kapitlet, Kap 22: 8 s, Kap 23: 0,5 s, Kap 24: 15 s hele kapitlet, Kap 25: 8 s, Kap 27: 6 s, Kap 28: 8 s, Kap 32: 5 s] Bachelorstudium i prehospitalt arbeid - paramedic kull xxxx Side 22

82 PARA1400 Farmakologi Engelsk emnenavn Pharmacology Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudium i prehospitalt arbeid - paramedic Studiepoeng 10 Semester 2 Undervisningsspråk Norsk Innledning Farmakologi er læren om legemidler og deres virkemåte og anvendelse. Emnet omhandler grunnleggende kunnskap i farmakologi, som er en forutsetning for å kunne gi sikker og riktig pasientbehandling. I emnet inngår også evne til å regne riktig styrke, dose og mengde, og administrasjon av legemidler. Forkunnskapskrav Opptak til studiet Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten har inngående kunnskap om håndtering, oppbevaring og administrering av legemidler i ambulansetjenesten har inngående kunnskap om lover og forskrifter knyttet til farmakologi/legemiddelhåndtering har kunnskap om hva legemiddelet gjør med kroppen (farmakodynamikk) har kunnskap om hva kroppen gjør med legemiddelet (farmakokinetikk) har kunnskap om hvilke uønskede effekter legemidler har (bivirkninger) har kunnskap om hvordan legemidler kan påvirke hverandre på en ugunstig måte har kunnskap om legemidler benyttet ved akutte hjerte- og karsykdommer har kunnskap om legemidler benyttet ved akutte lungesykdommer har kunnskap om legemidler benyttet ved akutt sykdom hos barn, eldre og gravide har kunnskap om legemidler benyttet ved akutt oppstått psykiatrisk sykdom har kunnskap om legemidler benyttet ved forgiftninger og rusmidler har kunnskap om legemidler ved anestesi har kunnskap om de vanligst benyttede legemidler i norsk allmennpraksis (antihypertensiva, diabetsbehandling, risikomodifiserende behandling og psykiatriske legemidler). har kunnskap om de vanligste legemiddelinteraksjoner og bivirkninger av hyppig benyttede legemidler har kunnskap om de vanligste grupper av rusmidler og hvordan disse leder til karakteristiske symptomer og sykdomsutvikling har inngående kunnskap og ferdigheter om sikker medikamentadministrasjon og håndtering av kontaminert (smitteførende) materiale. har kunnskap og refleksjonsevne om effekten av den farmakologiske behandling som gis. Bachelorstudium i prehospitalt arbeid - paramedic kull xxxx Side 23

83 Ferdigheter Studenten behersker legemiddelregning behersker administrasjon av legemidler behersker sikkerhetskontroll av legemidler kan bruke Felleskatalogens forskjellige kapitler Arbeids- og undervisningsformer Arbeids- og undervisningsformene veksler mellom forelesninger, regneverksted, ferdighetstrening og selvstudier. Praksis Studentene har ferdighetstrening innen legemiddelregning og administrasjon av legemidler, herunder: Sikker arbeidsmetode for etablering av venøs og intraossøs tilgang, samt bruk av subcutan, intramuskulær, nasal og sublingual administrasjonsmåte Sikker håndtering av risikomateriell (sprøytespisser) Sikker arbeidsmetode for klargjøring og administrasjon av medikamenter Evne til å evaluere effekten av terapeutisk behandling Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: - minimum 90 % deltakelse i ferdighetstrening Vurderings-/eksamensform og sensorordning. Vurderingsuttrykk Eksamensinnhold: Læringsutbyttene Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen under tilsyn, 4 timer Sensorordning: Alle besvarelser vurderes av to sensorer. Ekstern sensor vurderer minimum 20 % av besvarelsene. Ekstern sensors vurdering skal komme alle studentene til gode. Vurderingsuttrykk: Gradert skala A-F Hjelpemidler til vurdering/eksamen Ingen Prøve PARAMED Medikamentregning Vurderingsinnhold: Læingsutbyttebeskrivelsene for medikamentregning Vurderingsform: Individuell skriftlig prøve, 2 timer Sensorordning: For prøve PARAMED Medikamentregning vurderes alle besvarelsene av to interne sensorer Vurderingsuttrykk: Bestått/ikke bestått Tidspunkt: 2. semester Hjelpemidler til vurdering/eksamen Kalkulator Dersom prøven blir vurdert til ikke bestått, kan studenten få inntil to (2) nye forsøk. Bachelorstudium i prehospitalt arbeid - paramedic kull xxxx Side 24

84 Pensum Foreløpig pensum - med forbehold om endringer Nordeng, H & Spigset, O. (Red.) (2007). Legemidler og bruken av dem. Oslo: Gyldendahl Akademisk. Kap. 1,2,3,4,6,9,13,16,17,20,28,32. Deler av kap. 8,16,21,27,30 (ca.150 sider) Reinertsen, H. & Notevarp, J O (2010). Legemiddelregning. Bergen: Fagbokforlaget.(ca. 158 sider) Øiseth, O.V., Kjeldsen, T., Sundvoll, A. (2009) Tegn og symptomer på misbruk av narkotika eller andre rusmidler.(3. utg.) Vett og viten Felleskatalogen Lovdata (sette inn link) Lovverket Norsk legemiddelhåndbok Bachelorstudium i prehospitalt arbeid - paramedic kull xxxx Side 25

85 PARA2000 Akuttmedisinske tilstander diagnostikk og intervensjon A Engelsk emnenavn Medical Emergency Conditions Diagnostics and Intervention A Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudium i prehospitalt arbeid - paramedic Studiepoeng 20 Semester 3 Undervisningsspråk Norsk Innledning Emnet omhandler medisinske tilstander i ett eller flere organsystemer og undersøkelsesmetodikk, anamnese og dokumentasjon. Emnet gir også innføring i diagnostikk og akuttmedisinsk intervensjon. Forkunnskapskrav Bestått første studieår. En forutsetning for å gå opp til eksamen i emnet er bestått PARAMED Legemiddelregning Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten har kunnskap om undersøkelsesmetodikk, journaldokumentasjon, diagnostikk og intervensjon knyttet til akuttmedisinske tilstander i ett eller flere organsystemer har kunnskap om hvordan pasientens akutte sykdomsforløp influerer på en paramedic ansvars- og arbeidsoppgaver har kunnskap om hvordan ulike arbeidsmetoder, intervensjonsstrategier og medisinskteknologisk utstyr skal brukes i ulike akuttmedisinske situasjoner har kunnskap om grunnleggende rettsmedisinske prinsipper Ferdigheter Studenten kan vurdere sammenhengen mellom symptomer og akuttmedisinske tilstander i ett eller flere organsystemer kan gjennomføre en klinisk undersøkelse og deretter velge intervensjonsstrategier og - metoder kan vurdere fare for komplikasjoner, ta selvstendige beslutninger i akutte situasjoner og iverksette forebyggende og behandlende tiltak, selvstendig eller i samarbeid med annet helsepersonell kan anvende relevant medisinsk-teknisk utstyr og andre faglige verktøy ved undersøkelse, diagnostikk og/eller intervensjon Bachelorstudium i prehospitalt arbeid - paramedic kull xxxx Side 26

86 Generell kompetanse Studenten kan planlegge og gjennomføre arbeidsoppgaver knyttet til diagnostikk og intervensjon ved de mest sentrale, akutte kardiologiske, nevrologiske, endokrinolgiske, respirasjonsfysiologiske, infeksjonsmedisinske og urologiske tilstander kan gjennomføre anamneseopptak, klinisk undersøkelse og dokumentere intervensjon kan rapportere pasientinformasjon til annet samarbeidende helsepersonell anvende en systematisk metode for datainnsamling til et prosjekt planlegge, gjennomføre og formidle et gruppeprosjekt Arbeids- og undervisningsformer Arbeids- og undervisningsformene veksler mellom forelesninger, seminarer, gruppearbeid, ferdighetstrening, observasjonspraksis og selvstudier. Praksis Studentene har ca. 5 dager observasjonspraksis ved kommunal legevakt. I tillegg skal studentene ha ferdighetstrening i anamneseopptak, systematisk pasientundersøkelse og dokumentasjon, akuttmedisinsk beslutningstaking og valg av behandlings-og transportstrategier, avansert hjerte- og lungeredning (voksen og barn), systematisk tolkning av elektrokardiogram (EKG), bruk av monitoreringsutstyr samt basal og avansert luftveishåndtering. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: - minimum 80 % deltakelse på seminarer og gruppearbeid - minimum 90 % deltakelse i ferdighetstrening og observasjonspraksis - en skriftlig observasjonsrapport, inntil 1000 ord - praktisk test i avansert hjerte- og lungeredning (voksen og barn) Vurderings-/eksamensform og sensorordning. Vurderingsuttrykk Eksamensinnhold: Læringsutbyttene Eksamensform: Kombinert eksamen: 1) Individuell skriftlig eksamen under tilsyn, 3 timer 2) Individuell stasjonseksamen (OSCE-test), inntil 3 timer Sensorordning: Alle besvarelser vurderes av to sensorer. Ekstern sensor vurderer minimum 20 % av besvarelsene. Ekstern sensors vurdering skal komme alle studentene til gode. Vurderingsuttrykk: Gradert skala A-F. Det gis én karakter som er basert på følgende vekting av eksamensdelene: Skriftlig eksamen 50 %, stasjonseksamen 50 %. Begge eksamensdeler må være vurdert til A-E for at studenten skal bestå eksamen. Dersom studenten får karakteren F i en av delene, må denne delen tas på nytt. Hjelpemidler til vurdering/eksamen Ingen Bachelorstudium i prehospitalt arbeid - paramedic kull xxxx Side 27

87 Pensum Foreløpig pensum - med forbehold om endringer Caroline, N., Elling, B. m.fl. (2012) Emergency Care in the Street.(7. utg.) Jones and Bartlett Publishers, Inc. Seksjon 2, kapittel 11: Airway (96 sider) Seksjon 3, kapittel 12-16: Patient assessment (132 sider) Seksjon 5, kapittel 26-32: Medical emergencies (244 sider) Seksjon 7, kapittel 51: Crime scene awareness (10 sider) Nordgren, S., Ludvigsson, J., Norman, M. (red) (2010) Akut pediatrik (7. utg.). Sverige: Liber (383 sider). Norsk resuscitasjonsråd (NRR): Nasjonale retningslinjer for resuscitering med kommentarer. Finnes på (155 sider). Rognum, T.O. (red) (2010): Lærebok i rettsmedisin. 2. utgave. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kapittel 22,23, 24, 45 og 49 (59 sider). Wyatt, J.P. m.fl. (2012) Oxford handbook of Emergency Medicine. Oxford: Oxford University Press (700 sider) Bachelorstudium i prehospitalt arbeid - paramedic kull xxxx Side 28

88 PARA2100 Akuttmedisinsk etikk og konflikthåndtering Engelsk emnenavn Ethics in Accident and Emergency Practice and Conflict Managment Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudium i prehospitalt arbeid - paramedic Studiepoeng 10 Semester 3 Undervisningsspråk Norsk Innledning I dette emnet vektlegges etikk, pedagogikk, kommunikasjon og samhandling. Ambulansepersonell står ofte overfor etiske dilemmaer. I emnet belyses anvendt etikk knyttet til etiske problemstillinger i praksis. Studentene vil få opplæring i bruk av etiske refleksjonsmodeller for å kunne ta begrunnede beslutninger. Samhandling og kommunikasjon med pasienter og pårørende er særlig viktig i alvorlige, stressfylte og kritiske situasjoner. Nonverbale signaler skal tolkes raskt. Kommunikasjon med pasienter, pårørende og andre krever at ambulansepersonell er systematiske og bevisste i sin dialog. Forkunnskapskrav Bestått første studieår Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten: kan identifisere problemstillinger knyttet til etikk og kommunikasjon i yrkesutøvelsen har kunnskap om stress- og krisereaksjoner hos pasienter, pårørende og helsepersonell Ferdigheter Studenten: kan i rollespill gi dødsbudskap på en respektfull måte kan kommunisere og samhandle med pasienter, pårørende og annet personell kan benytte etiske-, kommunikasjons- og konflikthåndteringsstrategier ut fra den kontekst man befinner seg i (alder, kjønn, kultur, religion og etnisitet). Generell kompetanse Studenten har evne til å reflektere over teori og erfaringsbasert kunnskap og knytte dette til kliniske, problematiske situasjoner kan anvende etiske refleksjonsmodeller som begrunnelse for de valg som tas i utfordrende situasjoner Arbeids- og undervisningsformer Arbeids- og undervisningsformene veksler mellom forelesninger, gruppearbeid, ferdighetstrening, observasjonspraksis og selvstudier. Praksis Studentene har ca. 5 dager observasjonspraksis i psykiatrisk avdeling. I tillegg har studentene ferdighetstrening gjennom studentøvelser og rollespill. Bachelorstudium i prehospitalt arbeid - paramedic kull xxxx Side 29

89 Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: - minimum 80 % deltakelse på gruppearbeid - minimum 90 % deltakelse i ferdighetstrening og observasjonspraksis. - en skriftlig observasjonsrapport, inntil 1000 ord Vurderings-/eksamensform og sensorordning. Vurderingsuttrykk Eksamensinnhold: Læringsutbyttene Eksamensform: Hjemmeeksamen over 2 dager, (case) i gruppe på inntil 3 studenter Sensorordning: Alle besvarelser vurderes av to interne sensorer. Ekstern sensor vil delta i utarbeidelsen av case og vurderingskriterier. Vurderingsuttrykk: Gradert skala A-F Hjelpemidler til vurdering/eksamen Alle Pensum Foreløpig pensum - med forbehold om endringer Bråten, O.A (2011): Håndbok i konflikthåndtering. Oslo. Høyskoleforlaget (155 sider) Falk, Bent (1999): Å være der du er samtale med kriserammede. Bergen, Fagbokforlaget AS (85 sider) Hanssen, Ingrid (2005): Helsearbeid i et flerkulturelt samfunn. Oslo, Universitetsforlaget. Kap. 2-8 (156 sider) Nordby, Halvor (2007): Førstemann inn - møter mellom ambulansepersonell og foreldre som har mistet barn i krybbedød. Forskningsrapport HiL (32 sider). Nordby, Halvor (2010): Etikk og kommunikasjon i prehospitalt medisinsk arbeid. Oslo, Gyldendal akademisk (174 sider) Bachelorstudium i prehospitalt arbeid - paramedic kull xxxx Side 30

90 PARA2200 Traumatologi Engelsk emnenavn Traumatology Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudium i prehospitalt arbeid - paramedic Studiepoeng 10 Semester 4 Undervisningsspråk Norsk Innledning Emnet har referanser til kirurgiske og anestesiologiske fag. Videre baserer emnet seg på de internasjonale undervisningsoppleggene for paramedic. Kunnskap om skader, skadeomfang og skademekanismer er avgjørende for at en paramedic kan gjøre gode faglige vurderinger og valg knyttet til prioriterings-, behandlings- og transportbehov. Forkunnskapskrav Bestått første studieår. Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten har kunnskap om undersøkelsesmetodikk, anamneseopptak, diagnostikk og intervensjon knyttet til skader i ett eller flere organsystemer har kunnskap om hvordan de vitale kliniske tegn skal tolkes hos en pasient med smerte, angst og ukjent grad av blodtap har kunnskap om når det er behov for bistand fra personell med spesialkompetanse har kunnskap om nivåer for skadebehandling i norsk helsevesen har kunnskap om hvordan ulike arbeidsmetoder, intervensjonsstrategier og medisinskteknologisk utstyr skal brukes i ulike situasjoner hvor pasienten har skader i ett eller flere organsystemer har kunnskap om skademekanikk, kinetikk og energivurdering har kunnskap om hvordan forskjellige ulykkesscenarioer kan skade pasientens vitalfunksjoner Ferdigheter Studenten kan vurdere sammenhengen mellom symptomer og skader i ett eller flere organsystemer kan gjennomføre en klinisk undersøkelse og deretter velge intervensjonsstrategier og - metoder kan vurdere fare for komplikasjoner, ta selvstendige beslutninger i akutte situasjoner og iverksette forebyggende og behandlende tiltak, selvstendig eller i samarbeid med annet helsepersonell kan anvende relevant medisinsk-teknisk utstyr og andre faglige verktøy ved undersøkelse, diagnostikk og/eller intervensjon kan gjennomføre triage ved masseskadesituasjoner Bachelorstudium i prehospitalt arbeid - paramedic kull xxxx Side 31

91 kan identifisere situasjoner hvor det er behov for spesialistkompetanse kan vurdere hvilket omsorgsnivå pasienten skal transporteres til kan vurdere sammenheng mellom skademekanismer og funn på pasienten i rettsmedisinsk kontekst kan reponere bruddskader kan avlaste overtrykkspneumotoraks kan utføre nødtrakeotomi Generell kompetanse Studenten kan planlegge og gjennomføre relevant intervensjon og arbeidsoppgaver knyttet til ambulanseoppdrag hvor pasienten har skader i ett eller flere organsystemer har innsikt i kliniske retningslinjer og vitenskapelige artikler innen akuttmedisin har et reflektert forhold til hvilken samfunnsmessig betydning ulykker og skader har i land som Norge og i utviklingsland har en adekvat forståelse for hvordan skadeomfang, lokalsykehusenes evne til traumeomsorg og transportavstand/transportløsninger påvirker valg av prehospital ressurs og leveringssted Arbeids- og undervisningsformer Arbeids- og undervisningsformene veksler mellom forelesninger, gruppearbeid, skriftlige studieoppgaver, ferdighetstrening, observasjonspraksis og selvstudier. Praksis Studentene har ca. 5 dager observasjonspraksis i akuttmottak og 1 dag ved Patologisk avdeling/rettsmedisin. I tillegg har studentene ferdighetstrening i immobiliseringsteknikk, triage, basal og avansert luftveishåndtering, håndtering av bruddskader og reponeringsteknikk, beslutningstaking og frigjøring ved trafikkulykker. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: - minimum 80 % deltakelse på gruppearbeid - minimum 90 % deltakelse i ferdighetstrening og observasjonspraksis. - to skriftlige observasjonsrapporter, inntil 1000 ord per rapport - en skriftlig studieoppgave, inntil 1000 ord Vurderings-/eksamensform og sensorordning. Vurderingsuttrykk Eksamensinnhold: Læringsutbyttene Eksamensform: Muntlig praktisk eksamen, inntil 30 minutter Sensorordning: Alle besvarelser vurderes av to sensorer. Ekstern sensor vurderer minimum 20 % av besvarelsene. Ekstern sensors vurdering skal komme alle studentene til gode. Vurderingsuttrykk: Bestått/ikke bestått Hjelpemidler til vurdering/eksamen Ingen Bachelorstudium i prehospitalt arbeid - paramedic kull xxxx Side 32

92 Pensum Foreløpig pensum - med forbehold om endringer Caroline, N., Elling, B. m.fl. (2012) Emergency Care in the Street.(7. utg.) Jones and Bartlett Publishers, Inc. Seksjon 4, kap (236 sider) McSwain, Norman and Scott Frame (2007): Mosby s PHTLS, Basic and Advanced Prehospital Trauma Life Support, 5th Edition. St Louis, Missouri: Elsevier Mosby. (436 sider) Rognum, T.O. (red) (2010): Lærebok i rettsmedisin. 2. utgave. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kapittel 25,26,27, 28, 40, og 46 (51 sider) Bachelorstudium i prehospitalt arbeid - paramedic kull xxxx Side 33

93 PARAPRA1 Kunnskapsbasert praksis, trinn 1 Engelsknavn Evidencebased Practice 1 Studieprogram Bachelorstudium i prehospitalt arbeid - paramedic Studiepoeng 20 Semester 4 Emnetype Obligatorisk Undervisningsspråk Norsk Innledning Emnene PARAPRA1,2 og 3 omfatter kunnskapsbasert praksis med hovedsakelig aktivt pasient-/brukerrettet arbeid. Læringsutbyttene fra alle tidligere emner aktualiseres, integreres, prøves i praksis og danner grunnlag for utvikling av ny teoretisk og praktisk kompetanse. Rollen som paramedic, som behandler/veileder for pasienter/brukere, etikk, samarbeid og konflikthåndtering i en kunnskapsbasert praksis er sentralt i emnene. Læringsutbyttene er like i de 3 praksisemnene, men de skal oppnås i ulike ambulante oppdrag, og med pasienter som har fått ulike former for skader/sykdommer. Det stilles imidlertid gjennom de tre praksisemnene krav om økende grad av selvstendighet og redusert behov for veiledning i pasientarbeid og økende grad av selvstendighet i tverrprofesjonelt samarbeid. Likeledes kreves det en økende grad av refleksjon, økende grad av struktur og effektivitet i utøvelse av predefinerte handlingsalgoritmer, økende grad av vurderingsevne og styrket evne til å tilpasse seg skadesituasjoner. Forkunnskapskrav Bestått første studieår Læringsutbytte Etter fullført emne skal studenten ha følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten kjenner til og kan oppdatere seg på nyere forskning innen de mest sentrale områdene av operativ klinisk virksomhet kan begrunne sin operative kliniske virksomhet i lys av ulike teoretiske perspektiver kan gjøre rede for hvordan livreddende diagnostikk og behandling kan påvirke planlegging og gjennomføring av operativ klinisk virksomhet kan med veiledning stille praksisrelevante spørsmål har bred teoretisk kunnskap om prosesser, verktøy og metoder om livreddende tiltak i operativ klinisk virksomhet Ferdigheter Studenten kan med tett veiledning gjenkjenne indikasjoner på mulig, alvorlig underliggende patologi foreta innledende diagnostikk anvende enkelte standardiserte tester og testutstyr innenfor sentrale områder av operativ klinisk virksomhet Bachelorstudium i prehospitalt arbeid - paramedic kull xxxx Side 34

94 tilrettelegge, dosere og justere tiltak for å optimalisere pasienters utbytte av intervensjonen anvende medisinsk teknologisk utstyr skrive journal etter utdanningens retningslinjer vise klinisk kompetanse der manuelle, kroppslige og verbale virkemidler utfyller hverandre i samarbeid med pasient utforske faglige problemstillinger på en systematisk og reflektert måte i sin kliniske praksis gjøre rede for sitt kliniske resonnement med begrunnelse i forskningsbasert kunnskap skriftlig dokumentere og kritisk evaluere eget klinisk arbeid i henhold til praksisstedets rutiner Generell kompetanse Studenten kan organisere eget arbeid og ivareta orden og hygiene i klinisk virksomhet praktisere i henhold til gjeldende lovverk og rammebetingelser, og yrkesetiske retningslinjer vise vilje og evne til å nyttiggjøre seg veiledning og tilbakemeldinger vise vilje og evne til omsorg, forståelse og respekt for pasient, pårørende og samarbeidspartnere vise empati og anerkjennelse i relasjoner til pasient og pårørende vise vilje og evne til å samarbeide, etablere tillitsforhold og kommunisere med pasienter, pårørende og samarbeidspartnere anerkjenne pasientkunnskap og medvirkning i klinisk operativ virksomhet ta ansvar, ta initiativ, og bidra til resultatorientert arbeid i samarbeid med andre identifisere eget kunnskapsbehov, vise selvinnsikt i forhold til egne læringsbehov, og innhente ny kunnskap og ferdigheter Arbeids- og undervisningsformer Arbeids- og undervisningsformene består av forelesninger, praksisseminar, kunnskapsbasert praksis, gruppearbeid, arbeid med oppgaver i studiegruppen og individuell ukelogg. Praksis Kunnskapsbasert praksis i uker inkludert introduksjon og etterarbeid. Innholdet i praksisperiodene vil variere med praksisstedets virksomhet til enhver tid, og vil således tilby varierte arenaer for praksisstudier når det gjelder akuttmedisinske og kroniske tiltander, skader, diagnose og kompleksitet. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent for å fremstille seg til sluttvurdering: - minimum 90 % deltakelse i kunnskapsbasert praksis inkludert praksisseminar - individuelle ukelogger Vurderings-/eksamensform og sensorordning. Vurderingsuttrykk Eksamensinnhold: Læringsutbyttene Eksamensform: Midtveisvurdering og sluttvurdering Sensorordning: Midt- og sluttvurdering gjennomføres av én representant fra praksisstedet og én representant fra høgskolen. Endelig vedtak om bestått/ikke bestått fattes av høgskolen. Vurderingsuttrykk: Bestått/Ikke bestått Bachelorstudium i prehospitalt arbeid - paramedic kull xxxx Side 35

95 Pensum Foreløpig pensum - med forbehold om endringer Caroline, N., Elling, B. m.fl. (2012) Emergency Care in the Street.(7. utg.) Jones and Bartlett Publishers, Inc. Seksjon 2,3,4,5,6 og 7 Bråten, O.A (2011): Håndbok i konflikthåndtering. Oslo. Høyskoleforlaget (155 sider) Direktoratet for nødkommunikasjon (2009) Felles sambandsreglement for nødetatene og andre beredskapsbrukere. Finnes som pdf: (20 sider) Direktoratet for nødkommunikasjon (2009) Slik virker nødnettet. Finnes som pdf: (2 sider) Mackway-Jones, K. (2012) Major incident medical management and support: ett metodisk sätt att hantera allvarliga händelser. Lund: Studentlitteratur. (119 sider) Nordeng, H & Spigset, O. (Red.) (2007). Legemidler og bruken av dem. Oslo: Gyldendahl Akademisk. Kap. 1,2,3,4,6,9,13,16,17,20,28,32. Deler av kap. 8,16,21,27,30 (ca 150 sider) Hampton JR. (2008) The ECG made easy. 7. utg. London: Churchill Livingstone Elsevier, (179 sider) Reinertsen, H. & Notevarp, J O (2010). Legemiddelregning. Bergen: Fagbokforlaget.(ca. 158 sider) Nordby, Halvor (2010): Etikk og kommunikasjon i prehospitalt medisinsk arbeid. Oslo, Gyldendal akademisk (174 sider) McSwain, Norman and Scott Frame (2007): Mosby s PHTLS, Basic and Advanced Prehospital Trauma Life Support, 5th Edition. St Louis, Missouri: Elsevier Mosby. (436 sider) Rognum, T.O. (red) (2010): Lærebok i rettsmedisin. 2. utgave. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kapittel 25,26,27, 28, 40, og 46 (51 sider) Bachelorstudium i prehospitalt arbeid - paramedic kull xxxx Side 36

96 PARA3000 Ambulanseoperativt arbeid Engelsk emnenavn Operational Ambulance Tasks Studieprogram Bachelorstudium i prehospitalt arbeid - paramedic Studiepoeng 10 Semester 5 Emnetype Obligatorisk Undervisningsspråk Norsk Innledning Ambulanseoperativt arbeid innebærer i hovedsak planlegging, organisering, gjennomføring og evaluering av ambulanseoppdrag, herunder ledelse og organisering av andre helseressurser og samhandling og samvirke med andre nødetater eller samarbeidspartnere. Emnet fokuserer på oppbygning og organisering av redningstjenesten i Norge, egensikkerhet, skarpe oppdrag, bruk av sambandsutstyr, utrykningskjøring og generelt skadestedsarbeid. Forkunnskapskrav Bestått første og andre studieår Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten har grunnleggende kunnskap om oppbygningen av redningstjenesten i Norge har sektorspesifikk kunnskap om nødetatene, herunder inngående kunnskap om egen etat inkludert fagleder helse (FLH), operativ leder helse (OLH) og AMK har kunnskap om vurdering av egensikkerhet spesielt og sikkerhet generelt ved operativt ambulansearbeid har kunnskap om helseoperativ ledelse, herunder roller, funksjoner og arbeidsmetoder har kunnskap om hvordan man benytter sambandsutstyr og andre IKT-verktøy ved operativt ambulansearbeid har kunnskap om farlig gods og farlige stoffer (CBRNE) har kunnskap om bruk av risikoanalyse ved beredskapsarbeid har kunnskap om utrykningskjøring Ferdigheter Studenten kan lede og organisere helsearbeidet på skadestedet kan inngå i samvirke med andre nødetater ved skadestedsarbeid kan delta i hurtigfrigjøring ved trafikkulykker kan opptre forsvarlig på et åsted (ved mistanke om kriminell handling) kan bruke sambands og annet IKT-utstyr ved ambulanseoppdrag kan vurdere egensikkerhet spesielt og sikkerhet generelt i forbindelse med ambulanseoppdrag kan gjennomføre en enkel risikoanalyse Bachelorstudium i prehospitalt arbeid - paramedic kull xxxx Side 37

97 Generell kompetanse Studenten kan planlegge, gjennomføre og dokumentere en ambulanseoperasjon kan bidra i samvirke med andre nødetater og andre samarbeidspartnere kan lede og organisere helsepersonell ved skadestedsarbeid Arbeids- og undervisningsformer Arbeids- og undervisningsformene veksler mellom forelesninger, gruppearbeid, ferdighetstrening, observasjonspraksis og selvstudier. Praksis Studentene har ca 3 dager observasjonspraksis på Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK). I tillegg har studentene ferdighetstrening i bruk av relevant sambandsutstyr, IKT utstyr knyttet til operative forhold, operative handlingsalgoritmer samt ledelse, organisering (spillbord og interaktive øvelser) og beslutningstaking. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: - minimum 80 % deltakelse på gruppearbeid - minimum 90 % deltakelse i ferdighetstrening og observasjonspraksis. - en skriftlig observasjonsrapport, inntil 1000 ord - godkjent teoretisk prøve i utrykningskjøring ved Biltilsynet. Vurderings-/eksamensform og sensorordning. Vurderingsuttrykk Eksamensinnhold: Læringsutbyttene Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen, 4 timer Sensorordning: Alle besvarelser vurderes av to sensorer. Ekstern sensor vurderer minimum 20 % av besvarelsene. Ekstern sensors vurdering skal komme alle studentene til gode. Vurderingsuttrykk: Gradert skala A-F Hjelpemidler til vurdering/eksamen Ingen Pensum Foreløpig pensum - med forbehold om endringer Aven, T, Røed, W og Wiencke, S. (2010) Risikoanalyse. Oslo: Universitetsforlaget Kapittel 1-4 og kapittel 6 s (antall sider: 57) Caroline, N., Elling, B. m.fl. (2012) Emergency Care in the Street.(7. utg.) Jones and Bartlett Publishers, Inc. Seksjon: Operations (ca. 200 sider) Direktoratet for nødkommunikasjon (2009) Felles sambandsreglement for nødetatene og andre beredskapsbrukere. Finnes som pdf: (20 sider) Bachelorstudium i prehospitalt arbeid - paramedic kull xxxx Side 38

98 Direktoratet for nødkommunikasjon (2009) Slik virker nødnettet. Finnes som pdf: (2 sider) Kjerserud, R. og Weisæth, L. (2005): Ledarskap i kriser. utgitt av Försvarsdepartementet i Sverige; Försvarsberedningens skriftserie nr 16. Finnes som pdf: (36 sider) Thompson, G. (1995): Situasjonsbestemt ledelse. 2. utgave. Oslo: Universitetsforlaget. Del 1,2 og 3. (82 sider) Olsen, L.N, Soma, T.I og Vigen, T. (2008). Utrykningskjøring. Autoriserte Trafikkskolers Landsforbund. Kapittel 1.1 til 11.8 (140 sider) Poltitidirektoratet (2010). Politiets beredskapssystem del 1 (PBS I), Håndbok i krisehåndtering (pdf. dokument) Kapitlene 1,2, 3, 4, 5, 6, 9, 13, 14, 15, 17. Mackway-Jones, K. (2012) Major incident medical management and support: ett metodisk sätt att hantera allvarliga händelser. Lund: Studentlitteratur. (119 sider) Ruter, A., Nilsson, H. og Vikstrøm, T. (2008) Sjukvårdsledning vid olycka og katastrof. Sverige: Studentlitteratur. (93 sider) Bachelorstudium i prehospitalt arbeid - paramedic kull xxxx Side 39

99 PARAPRA2 Kunnskapsbasert praksis, trinn 2 Engelsk emnenavn Evidencebased Practice 2 Studieprogram Bachelorstudium i prehospitalt arbeid - paramedic Studiepoeng 10 Semester 5 Emnetype Obligatorisk Undervisningsspråk Norsk Innledning Emnene PARAPRA1,2 og 3 omfatter kunnskapsbasert praksis med hovedsakelig aktivt pasient-/brukerrettet arbeid. Læringsutbyttene fra alle tidligere emner aktualiseres, integreres, prøves i praksis og danner grunnlag for utvikling av ny teoretisk og praktisk kompetanse. Rollen som paramedic, som behandler/veileder for pasienter/brukere, etikk, samarbeid og konflikthåndtering i en kunnskapsbasert praksis er sentralt i emnene. Læringsutbyttene er like i de 3 praksisemnene, men de skal oppnås i ulike ambulante oppdrag, og med pasienter som har fått ulike former for skader/sykdommer. Det stilles imidlertid gjennom de tre praksisemnene krav om økende grad av selvstendighet og redusert behov for veiledning i pasientarbeid og økende grad av selvstendighet i tverrprofesjonelt samarbeid. Likeledes kreves det en økende grad av refleksjon, økende grad av struktur og effektivitet i utøvelse av predefinerte handlingsalgoritmer, økende grad av vurderingsevne og styrket evne til å tilpasse seg skadesituasjoner. Forkunnskapskrav Bestått første og andre studieår. Bestått PARAPRA1. Læringsutbytte Etter fullført emne skal studenten ha følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten kan oppdatere seg på nyere forskning innen aktuelle områder av operativ klinisk virksomhet kan begrunne sin operative kliniske virksomhet i lys av ulike teoretiske perspektiver kan gjøre rede for hvordan livreddende diagnostikk og behandling kan påvirke planlegging og gjennomføring av operativ klinisk virksomhet kan stille praksisrelevante spørsmål har bred teoretisk kunnskap om prosesser, verktøy og metoder om livreddende tiltak i operativ klinisk virksomhet Ferdigheter Studenten kan med veiledning: gjenkjenne indikasjoner på mulig, alvorlig underliggende patologi foreta innledende diagnostikk anvende et utvalg standardiserte tester og testutstyr innenfor sentrale områder av operativ klinisk virksomhet tilrettelegge, dosere og justere tiltak for å optimalisere pasienters utbytte av intervensjonen anvende medisinsk teknologisk utstyr Bachelorstudium i prehospitalt arbeid - paramedic kull xxxx Side 40

100 vurdere behov for medisinsk teknologisk utstyr vurdere behov for videre henvisning til samarbeidspartnere skrive journal etter utdanningens og praksisstedets retningslinjer vise klinisk kompetanse der manuelle, kroppslige og verbale virkemidler utfyller hverandre i samarbeid med pasient bidra med operativ klinisk kunnskap i tverrprofesjonelt samarbeid formidle og diskutere faglige synspunkter med pasient, pårørende og samarbeidspartnere utforske faglige problemstillinger på en systematisk og reflektert måte i sin kliniske praksis gjøre rede for sitt kliniske resonnement med begrunnelse i forskningsbasert kunnskap skriftlig dokumentere og kritisk evaluere eget klinisk arbeid i henhold til praksisstedets rutiner Generell kompetanse Studenten kan organisere eget arbeid og ivareta orden og hygiene i klinisk virksomhet praktisere i henhold til gjeldende lovverk og rammebetingelser, og yrkesetiske retningslinjer formidle faglige innlegg, skriftlig og muntlig vise vilje og evne til å gi konstruktive tilbakemeldinger og nyttiggjøre seg veiledning og tilbakemeldinger vise vilje og evne til omsorg, forståelse og respekt for pasient, pårørende og samarbeidspartnere vise empati og anerkjennelse i relasjoner til pasient og pårørende vise vilje og evne til å samarbeide, etablere tillitsforhold og kommunisere med pasienter, pårørende og samarbeidspartnere anerkjenne pasientkunnskap og rmedvirkning i klinisk operativ virksomhet ta ansvar, ta initiativ og bidra til resultatorientert arbeid i samarbeid med andre identifisere eget kunnskapsbehov, vise selvinnsikt i forhold til egne læringsbehov, og innhente ny kunnskap og ferdigheter Arbeids- og undervisningsformer Arbeids- og undervisningsformene består av forelesninger, kunnskapsbasert praksis, gruppearbeid, arbeid med oppgaver i studiegruppen og individuell ukelogg. Praksis Kunnskapsbasert praksis i 6 uker inkludert introduksjon og etterarbeid. Innholdet i praksisperiodene vil variere med praksisstedets virksomhet til enhver tid, og vil således tilby varierte arenaer for praksisstudier når det gjelder skader, diagnose og kompleksitet. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent for å fremstille seg til sluttvurdering: - minimum 90 % deltakelse i kunnskapsbasert praksis inkludert praksisseminar - individuelle ukelogger Bachelorstudium i prehospitalt arbeid - paramedic kull xxxx Side 41

101 Vurderings-/eksamensform og sensorordning. Vurderingsuttrykk Eksamensinnhold: Læringsutbyttene Eksamensform: Midtveisvurdering og sluttvurdering Sensorordning: Midt- og sluttvurdering gjennomføres av én representant fra praksisstedet og én representant fra høgskolen. Endelig vedtak om bestått/ikke bestått fattes av høgskolen. Vurderingsuttrykk: Bestått/Ikke bestått Pensum Foreløpig pensum - med forbehold om endringer Caroline, N., Elling, B. m.fl. (2012) Emergency Care in the Street.(7. utg.) Jones and Bartlett Publishers, Inc. Seksjon 2,3,4,5,6 og 7 Hampton JR. (2008) The ECG made easy. 7. utg. London: Churchill Livingstone Elsevier, (179 sider) McSwain, Norman and Scott Frame (2007): Mosby s PHTLS, Basic and Advanced Prehospital Trauma Life Support, 5th Edition. St Louis, Missouri: Elsevier Mosby. (436 sider) Mackway-Jones, K. (2012) Major incident medical management and support: ett metodisk sätt att hantera allvarliga händelser. Lund: Studentlitteratur. (119 sider) Nordeng, H & Spigset, O. (Red.) (2007). Legemidler og bruken av dem. Oslo: Gyldendahl Akademisk. Kap. 1,2,3,4,6,9,13,16,17,20,28,32. Deler av kap. 8,16,21,27,30 (ca.150) Nordby, Halvor (2010): Etikk og kommunikasjon i prehospitalt medisinsk arbeid. Oslo, Gyldendal akademisk (174 sider) Reinertsen, H. & Notevarp, J O (2010). Legemiddelregning. Bergen: Fagbokforlaget.(ca. 158) Rognum, T.O. (red) (2010): Lærebok i rettsmedisin. 2. utgave. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kapittel 22,23,24,25,26,27, 28, 40, 45, 46 og 49 Bachelorstudium i prehospitalt arbeid - paramedic kull xxxx Side 42

102 PARA3100 Akuttmedisinske tilstander diagnostikk og intervensjon B Engelsk emnenavn Medical Emergency Conditions Diagnostics and Intervention B Studieprogram Bachelorstudium i prehospitalt arbeid - paramedic Studiepoeng 10 Semester 5 Emnetype Obligatorisk Undervisningsspråk Norsk Innledning Emnet omhandler tre hovedområder: 1. Patofysiologisk og epidemiologisk bakgrunnskunnskap om de vanligst forekommende akutte tilstander. 2. Kunnskap om, og ferdighetstrening i, strukturert anamnese og diagnostisk arbeid for å komme nær en tentativ diagnose som gir grunnlag for valg av terapi, transport og leveringssted. 3. Kunnskap om, og ferdighetstrening i, etablering og evaluering av effekten av den terapi som er aktuell i transportfasen. Forkunnskapskrav Bestått første og andre studieår Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten har kunnskap om diagnostikk og intervensjon knyttet til akuttmedisinske tilstander i ett eller flere organsystemer kan identifisere situasjoner hvor det er behov for spesialistkompetanse har kunnskap om hvordan ulike arbeidsmetoder, intervensjonsstrategier og medisinskteknologisk utstyr skal brukes i ulike akuttmedisinske situasjoner Ferdigheter Studenten kan vurdere sammenhengen mellom symptomer og akuttmedisinske tilstander i ett eller flere organsystemer kan gjennomføre en klinisk undersøkelse og deretter velge intervensjonsstrategier og - metoder kan vurdere fare for komplikasjoner, ta selvstendige beslutninger i akutte situasjoner og iverksette forebyggende og behandlende tiltak, selvstendig eller i samarbeid med annet helsepersonell kan anvende relevant medisinsk-teknisk utstyr og andre faglige verktøy ved undersøkelse, diagnostikk og/eller intervensjon Bachelorstudium i prehospitalt arbeid - paramedic kull xxxx Side 43

103 kunne assistere ved normal og komplisert fødsel utenfor sykehus kan redegjøre for forskjellene mellom sykehusnivåer, kommunehelsetjenestens omsorgsnivåer og helseforetakenes inndeling/sentralisering av spesialfunksjoner. Alt dette for å kunne velge riktig leveringssted i ulike kliniske situasjoner Generell kompetanse Studenten kan planlegge og gjennomføre relevante akuttmedisinske arbeidsoppgaver knyttet til ambulanseoppdrag kan gjennomføre anamneseopptak, klinisk undersøkelse og dokumentere intervensjon kan rapportere pasientinformasjon til annet samarbeidende helsepersonell Arbeids- og undervisningsformer Arbeids- og undervisningsformene veksler mellom forelesninger, seminarer, gruppearbeid, ferdighetstrening, observasjonspraksis og selvstudier. Praksis Studentene har ca. 3 dager observasjonspraksis ved anestesiavdeling og ca. 5 dager ved barneavdeling. I tillegg har studentene ferdighetstrening i simulatorbasert fødselshjelp, systematisk pasientundersøkelse og dokumentasjon, akuttmedisinsk beslutningstaking og valg av behandlings- og transportstrategier samt bruk av monitoreringsutstyr. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: - minimum 80 % deltakelse på seminarer og gruppearbeid - minimum 90 % deltakelse i ferdighetstrening og observasjonspraksis. - to skriftlige observasjonsrapporter, inntil 1000 ord per rapport - en skriftlig studieoppgave, inntil 1000 ord Vurderings-/eksamensform og sensorordning. Vurderingsuttrykk Eksamensinnhold: Læringsutbyttene Eksamensform: Individuell stasjonseksamen (OSCE-test), inntil 3 timer Sensorordning: Alle besvarelser vurderes av to sensorer. Ekstern sensor vurderer minimum 20 % av besvarelsene. Ekstern sensors vurdering skal komme alle studentene til gode. Vurderingsuttrykk: Gradert skala A-F Hjelpemidler til vurdering/eksamen Ingen Pensum Foreløpig pensum - med forbehold om endringer Caroline, N., Elling, B. m.fl. (2012) Emergency Care in the Street.(7. utg.) Jones and Bartlett Publishers, Inc. Seksjon 5, kapittel (157 sider) Seksjon 6, kapittel (187 sider) Bachelorstudium i prehospitalt arbeid - paramedic kull xxxx Side 44

104 Mackway-Jones, K. (2012) Major incident medical management and support: ett metodisk sätt att hantera allvarliga händelser. Lund: Studentlitteratur. (119 sider) Nordgren, S., Ludvigsson, J., Norman, M. (red) (2010) Akut pediatrik (7. utg.). Sverige: Liber (383 sider) Bachelorstudium i prehospitalt arbeid - paramedic kull xxxx Side 45

105 PARAPRA3 Kunnskapsbasert praksis, trinn 3 Engelsk emnenavn Evidencebased Practice 3 Studieprogram Bachelorstudium i prehospitalt arbeid - paramedic Studiepoeng 15 Semester 6 Emnetype Obligatorisk Undervisningsspråk Norsk Innledning Emnene PARAPRA1,2 og 3 omfatter kunnskapsbasert praksis med hovedsakelig aktivt pasient-/brukerrettet arbeid. Læringsutbyttene fra alle tidligere emner aktualiseres, integreres, prøves i praksis og danner grunnlag for utvikling av ny teoretisk og praktisk kompetanse. Rollen som paramedic, som behandler/veileder for pasienter/brukere, etikk, samarbeid og konflikthåndtering i en kunnskapsbasert praksis er sentralt i emnene. Læringsutbyttene er like i de 3 praksisemnene, men de skal oppnås i ulike ambulante oppdrag, og med pasienter som har fått ulike former for skader/sykdommer. Det stilles imidlertid gjennom de tre praksisemnene krav om økende grad av selvstendighet og redusert behov for veiledning i pasientarbeid og økende grad av selvstendighet i tverrprofesjonelt samarbeid. Likeledes kreves det en økende grad av refleksjon, økende grad av struktur og effektivitet i utøvelse av predefinerte handlingsalgoritmer, økende grad av vurderingsevne og styrket evne til å tilpasse seg skadesituasjoner. Forkunnskapskrav Bestått første og andre studieår. Bestått PARAPRA1 og PARAPRA2. Læringsutbytte Etter fullført emne skal studenten ha følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten kjenner til og kan oppdatere seg på nyere forskning innen de mest sentrale områdene av operativ klinisk virksomhet kan begrunne sin operative kliniske virksomhet i lys av ulike teoretiske perspektiver kan gjøre rede for hvordan livreddende diagnostikk og behandling kan påvirke planlegging og gjennomføring av operativ klinisk virksomhet kan stille praksisrelevante spørsmål har bred teoretisk kunnskap om prosesser, verktøy og metoder om livreddende tiltak i operativ klinisk virksomhet Ferdigheter Studenten kan på en effektiv måte gjenkjenne indikasjoner på mulig, alvorlig underliggende patologi foreta innledende diagnostikk anvende relevante standardiserte tester og testutstyr innenfor sentrale områder av operativ klinisk virksomhet tilrettelegge, dosere og justere tiltak for å optimalisere pasienters utbytte av intervensjonen selv anvende og veilede andre i å bruke medisinsk teknologisk utstyr vurdere behov for medisinsk teknologisk utstyr Bachelorstudium i prehospitalt arbeid - paramedic kull xxxx Side 46

106 vurdere behov for videre henvisning til samarbeidspartnere skrive journal etter utdanningens retningslinjer vise klinisk kompetanse der manuelle, kroppslige og verbale virkemidler utfyller hverandre i samarbeid med pasient bidra med operativ klinisk kunnskap i tverrprofesjonelt samarbeid formidle og diskutere faglige synspunkter med pasient, pårørende og samarbeidspartnere utforske faglige problemstillinger på en systematisk og reflektert måte i sin kliniske praksis gjøre rede for sitt kliniske resonnement med begrunnelse i kunnskapsbasert klinisk virksomhet skriftlig dokumentere og kritisk evaluere eget klinisk arbeid i henhold til praksisstedets rutiner føre et utrykningskjøretøy Generell kompetanse Studenten kan på en effektiv og reflektert måte organisere eget arbeid og effektivt tilpasse seg skadesituasjoner praktisere i henhold til gjeldende lovverk og rammebetingelser, og yrkesetiske retningslinjer ivareta orden og hygiene i klinisk virksomhet formidle faglige innlegg, skriftlig og muntlig vise vilje og evne til å gi konstruktive tilbakemeldinger og nyttiggjøre seg veiledning og tilbakemeldinger vise vilje og evne til omsorg, forståelse og respekt for pasient, pårørende og samarbeidspartnere vise empati og anerkjennelse i relasjoner til pasient og pårørende vise vilje og evne til å samarbeide, etablere tillitsforhold og kommunisere med pasienter, pårørende og samarbeidspartnere anerkjenne pasientkunnskap og medvirkning i klinisk operativ virksomhet ta ansvar, ta initiativ, bidra og i samarbeid med andre vurdere resultatene av det operative arbeidet identifisere eget kunnskapsbehov, vise selvinnsikt i forhold til egne læringsbehov, og innhente ny kunnskap og ferdigheter Arbeids- og undervisningsformer Arbeids- og undervisningsformene består av forelesninger, kunnskapsbasert praksis, gruppearbeid, arbeid med oppgaver i studiegruppen og individuell ukelogg. Praksis Kunnskapsbasert praksis i 9 uker inkludert introduksjon og etterarbeid. Innholdet i praksisperiodene vil variere med praksisstedets virksomhet til enhver tid, og vil således tilby varierte arenaer for praksisstudier når det gjelder skader, diagnose og kompleksitet. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent for å fremstille seg til sluttvurdering: - minimum 90 % deltakelse i kunnskapsbasert praksis inkludert praksisseminar - individuelle ukelogger - bestått praktisk utrykningsprøve i regi av Biltilsynet Bachelorstudium i prehospitalt arbeid - paramedic kull xxxx Side 47

107 Vurderings-/eksamensform og sensorordning. Vurderingsuttrykk Eksamensinnhold: Læringsutbyttene Eksamensform: Midtveisvurdering og sluttvurdering Sensorordning: Midt- og sluttvurdering gjennomføres av én representant fra praksisstedet og én representant fra høgskolen. Endelig vedtak om bestått/ikke bestått fattes av høgskolen. Vurderingsuttrykk: Bestått/Ikke bestått Pensum Foreløpig pensum - med forbehold om endringer Bråten, O.A (2011): Håndbok i konflikthåndtering. Oslo. Høyskoleforlaget (155 sider) Caroline, N., Elling, B. m.fl. (2012) Emergency Care in the Street.(7. utg.) Jones and Bartlett Publishers, Inc. Seksjon 2,3,4,5,6 og 7 Hampton JR. (2008) The ECG made easy. 7. utg. London: Churchill Livingstone Elsevier, (179 sider) Nordby, Halvor (2010): Etikk og kommunikasjon i prehospitalt medisinsk arbeid. Oslo, Gyldendal akademisk (174 sider) McSwain, Norman and Scott Frame (2007): Mosby s PHTLS, Basic and Advanced Prehospital Trauma Life Support, 5th Edition. St Louis, Missouri: Elsevier Mosby. (436 sider) Mackway-Jones, K. (2012) Major incident medical management and support: ett metodisk sätt att hantera allvarliga händelser. Lund: Studentlitteratur. (119 sider) Nordeng, H & Spigset, O. (Red.) (2007). Legemidler og bruken av dem. Oslo: Gyldendahl Akademisk. Kap. 1,2,3,4,6,9,13,16,17,20,28,32. Deler av kap. 8,16,21,27,30 (ca.150) Reinertsen, H. & Notevarp, J O (2010). Legemiddelregning. Bergen: Fagbokforlaget.(ca. 158) Rognum, T.O. (red) (2010): Lærebok i rettsmedisin. 2. utgave. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kapittel 25,26,27, 28, 40, og 46 (51 sider) Bachelorstudium i prehospitalt arbeid - paramedic kull xxxx Side 48

108 PARA3900 Bacheloroppgave Engelsk emnenavn Bachelor Assignment Studieprogram Bachelorstudium i prehospitalt arbeid - paramedic Studiepoeng 15 Semester 6 Emnetype Obligatorisk Undervisningsspråk Norsk Innledning Gjennom arbeidet med bacheloroppgaven skal studentene fordype seg i et selvvalgt tema og problemstillinger relatert til paramedic-yrkets empiri- og teorigrunnlag. Innhenting av data skal skje gjennom bruk av hensiktsmessige forskningsmetode(r) og analyseres og dokumenteres i tråd med vitenskapelige arbeidsmetoder og forskningsetikk. Arbeidet med oppgaven kan være knyttet til pågående forsknings- og utviklingsprosjekter ved høgskolen eller eksterne miljøer. Forkunnskapskrav Bestått første og andre studieår Læringsutbytte Etter fullført emne skal studenten ha følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten kan redegjøre for styrker og svakheter ved egen anvendt forskningsmetode redegjøre for forskningsetiske aspekter relatert til eget prosjekt Ferdigheter Studenten kan dokumentere kunnskap om vitenskapsteori og forskningsmetode(r) skriftlig dokumentere bred kunnskap om prehospitalt arbeid og nyere forskning relatert til problemområdet for bacheloroppgaven utarbeide en problemstilling og gjennomføre et prosjekt i tråd med retningslinjer for forskningsetikk og personvern anvende relevante forskningsmetode(r) for innsamling, bearbeiding og analyse av data og kritisk vurdere egen metodetilnærming innhente, vurdere og anvende nasjonale og internasjonale forskningsartikler drøfte problemstillingen i lys av paramedic-yrkets empiri og teori Generell kompetanse Studenten kan utforske teoretiske og kliniske og/eller operative problemstillinger på en systematisk og reflektert måte planlegge, gjennomføre og dokumentere et samarbeidsprosjekt som strekker seg over tid Bachelorstudium i prehospitalt arbeid - paramedic kull xxxx Side 49

109 Arbeids- og undervisningsformer Arbeidsformer omfatter forelesninger, seminar, veiledning i gruppe og selvstudier. Emnet starter med forelesninger og seminar som skal understøtte studentenes arbeid med tema, problemstilling og utforming av prosjektskisse. Oppgaven skrives i gruppe på 2 studenter og tar utgangspunkt i et selvvalgt problemområde som faller inn under læringsutbyttet for bachelorutdanningen. Oppgaven skives som en litterær oppgave eller som et fagutviklingsarbeid. Studentene får tildelt veileder etter å ha levert prosjektskisse for oppgaven. Prosjektbeskrivelsen skal godkjennes av veileder. Det gis tilbud om inntil 10 veiledningstimer. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: - minimum 80 % deltakelse på seminar og gruppearbeid - prosjektbeskrivelse på inntil 300 ord Vurderings-/eksamensform og sensorordning. Vurderingsuttrykk Eksamensinnhold: Læringsutbyttene i emnet Eksamensform: Skriftlig bacheloroppgave i gruppe på 2 studenter* over 9-10 uker. Omfang på ord (+/- 10 %) Sensorordning: Alle bacheloroppgavene vurderes av to sensorer. 20 % av besvarelsene vurderes av en ekstern og en intern sensor. De øvrige vurderes av to interne sensorer. Ekstern sensors vurdering skal komme alle studentene til gode. Vurderingsuttrykk: Gradert skala A F * Det kan i spesielle tilfeller gis dispensasjon, slik at studenter kan skrive individuelt eller i gruppe på 3 studenter; jf. undervisningsplanen som angir kriteriene for å kunne få innvilget dispensasjon. Pensum Foreløpig pensum - med forbehold om endringer Bakketeig, L.S. & Magnus, P.C. (2000). Prosjektarbeid i helsefagene. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS (136 sider). Jacobsen, D. (2005). Hvordan gjennomføre undersøkelser? Innføring i samfunnsvitenskapelig metode. Kristiansand: Høyskoleforlaget.(kap: 8-16) (256 sider). Johannessen, A., Tufte, P.A., Kristoffersen, L. (2010) Introduksjon til samfunnsvitenskaplige metode Oslo: Abstrakt forlag (436 sider). Thagaard, T. (2003). Systematikk og innlevelse: en innføring i kvalitativ metode. Bergen: Fagbokforlaget (210 sider). Nyttige linker: Bachelorstudium i prehospitalt arbeid - paramedic kull xxxx Side 50

110 Til studieutvalget HF Dato: VEDTAKSSAK Saksnr.: StuHF - sak 35/12 Journalnr.: 2012/5418 Saksbehandler: Monica Melhus GODKJENNING AV PROGRAMPLAN FOR BACHELOR I FACILITY MANAGEMENT (180 SP), MED VALGFRIE PROFESJONSPROFILER I FACILITY SERVICES OG MAT OG ERNÆRING FORSLAG TIL VEDTAK Studieutvalget godkjenner programplanen med de merknader som framkom i møtet. Leder av studieutvalget gis fullmakt til å innarbeide og godkjenne eventuelle mindre endringer som måtte komme i forbindelse med vedtak om etablering av studiet i høgskolestyret. BAKGRUNN Fakultetsstyret fattet følgende vedtak: "Fakultetsstyret godkjenner opprettelse av Bachelor i Facility Management med valgfrie profesjonsprofiler i Facility Services og Mat og ernæring med 60 studieplasser f.o.m. høsten Studiet vil erstatte dagens to studieprogrammer Bachelor i husøkonomi og serviceledelse (45 studieplasser) og Bachelor i kostøkonomi, ernæring og ledelse (15 studieplasser). Bachelor i husøkonomi og serviceledelse og Bachelor i kostøkonomi, ernæring og ledelse nedlegges f.o.m. høsten Dette innebærer at siste opptak gjennomføres høsten 2012 og at eksisterende kull deretter fases ut". Prosessen frem til dette vedtaket startet som et pålegg fra styret ved daværende Høgskolen i Akershus (HiAK) høsten I april /mai 2011 ble det i regi av daværende dekan ved HiAKs Avdeling for helse, ernæring og ledelse (HEL) etablert en egen prosjektgruppe med et prosjektmandat (se vedlegg 2). I HiAKs styremøte 16. juni 2011 (sak 38/11) ble det deretter fattet følgende vedtak: - Styret godkjenner at det utarbeides en felles ny studieplan for bachelorstudiene husøkonomi og serviceledelse og kostøkonomi, ernæring og ledelse innenfor mandatets og prosjektbeskrivelsens rammer. - Ny studieplan skal gjelde fra opptak høsten Kandidater med Bachelor i husøkonomi og serviceledelse (HUSL) leder drift av ulike typer støttetjenester slik som renhold, eiendomsdrift og service i privat-, offentlig- og ideell sektor. De arbeider også som ledere i organisasjoner som har produksjon og leveranser av denne type tjenester som sin kjernevirksomhet. Kandidater med Bachelor i kostøkonomi, ernæring og ledelse (KOST) arbeider typisk som ledere av storkjøkken i offentlig, privat og ideell sektor. 1

111 De to studieprogrammene HUSL og KOST utgjør i dag studieområdet Drifts- og serviceledelse (DSL) ved HEL. Utdanningen HUSL er godt kjent i virksomheter som tradisjonelt ansetter husøkonomer, men dekker ikke de nye behovene som har oppstått som følge av utviklingen av fagfeltet og bransjen Facility Management. Sykehus, Forsvaret, fengslene etc. foretrekker søkere med utdanningen KOST til lederstillinger for mat- og måltidsproduksjon, men denne utdanningen er ellers lite kjent og verdsatt. Mye tyder på at i dagens arbeidsmarked vurderes kandidater med utdanningene HUSL og KOST som overkvalifisert til lederstillinger på operativt nivå, samtidig som de vurderes til ikke å ha den nødvendige kompetanse som kreves for lederstillinger på taktisk og strategisk nivå. En av årsakene til dette er at fagfeltet Facility Management har et langt større nedslagsfelt enn det som dekkes i de nåværende studieplanene til HUSL og KOST. I dagens økonomiske situasjon er Facility Management en av de få bransjene som er i sterk vekst nasjonalt så vel som internasjonalt. Det er i ferd med å utvikle seg et globalt arbeidsmarked for facility managere, med globale aktører som operer på de ulike nasjonale markedene. Facility Management-bransjen kjennetegnes av arbeids- og ledelsesintensive multikulturelle arbeidsplasser. Profilen «Facility Services» i det nye bachelorstudiet bygger på dagens HUSL-utdanning, men utvider og fordyper studiet slik at det omfatter en langt større del av fagområdet Facility Management og økt vekt på problemstillinger på taktisk nivå. Profilen «Mat og ernæring» bygger på dagens KOST-utdanning, men er endret slik at den også kan gjennomføres av søkere som ikke har restaurant- eller institusjonskokkfagbrev (Opptakskravet til dagens KOST-utdanning er generell studiekompetanse (eller realkompentansevurdering) og fagbrev som restaurant- eller institusjonskokk). Den nye programplanen fyller kravene til Nasjonalt råd for økonomisk-administrative utdanningers (NRØA) anbefalte rammeplan, som også er basis for Fakultet for samfunnsfags Bachelor i økonomi og administrasjon. Begrunnelsen for dette valget er blant annet at det antas å gi stabil søkning til studiet, da bachelorstudier basert på NRØAs rammeplan har svært god søkning både nasjonalt og lokalt på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). Fagmiljøet på DSL erfarer at det er store forventninger både i Facility Management-bransjen og i arbeidslivet for øvrig, til at nytt studium i Facility Management skal komme på plass så snart som mulig, da arbeidet med ny studieplan har trukket ut i tid og i perioder også stått stille. Arbeidslivet etterspør en lederutdanning med tydeligere og mer omfattende lederfokus som gir Facility Managementkompetanse, og der kandidatene kan operere som kontaktledd mellom strategisk, taktisk og operativt nivå, med tyngde på det taktiske og det operative nivået, og der kandidatene også har nødvendig kunnskap og kompetanse til å kunne gi innspill til strategisk nivå. For tiden er det ingen andre norske høyere utdanningsinstitusjoner som tilbyr utdanninger i Facility Management på bachelornivå i med hovedvekt på tjenester. Med nåværende studieplaner for HUSL og KOST har studentene begrensede muligheter for videre studier på masternivå. Bachelor i Facility Management, avhengig av hvilken profil som velges, vil bl.a. kunne kvalifisere for opptak til Master i eiendomsutvikling og forvaltning ved NTNU, Master i folkehelsevitenskap med UMB/HiOA, Master i eiendomsutvikling ved UMB og Master i økonomi og administrasjon/siviløkonom ved HiOA/andre utdanningsinstitusjoner hvor opptakskravet er 2

112 bachelorstudier som bygger på NRØAs frivillige rammeplan. I tillegg vil studiet kvalifisere for opptak til flere masterstudier ved anerkjente utenlandske utdanninginstitusjoner. Opprettelsen av HiAks daværende avdeling HEL våren 2009 var fundert på ideen om at det var synergier å hente mellom fagområdene helse, ernæring og ledelse. Utarbeidelsen av den nye studieplanen for Bachelor i Facility Management er starten på utviklingen av et integrert fagmiljø mellom helse, ernæring og ledelse. Dette innebærer å utvikle studietilbud og forskning innen ledelsesutfordringer relatert til de ulike helsefagenes behov på alle Fakultet for helsefags (HF) studier fra bachelor- til PhD-nivå. På grunn av blant annet samhandlingsreformen blir det mer og mer sentralt for profesjonsutøverne på alle nivåer i de ulike helsefagene å ha god ledelseskompetanse og økonomiforståelse, i tillegg til helsefaglig kompetanse. Deler av mat- og husøkonomfagene fra de nåværende studieplanene for HUSL og KOST vil ikke kunne videreføres i ny studieplan. Hovedårsaken til dette, er at de har måttet vike plass for emner og temaer som er mer tilpasset dagens behov. Det er imidlertid ingenting i veien for å skreddersy oppdragsstudier innenfor disse områdene basert på etterspørselen i markedet. Et eksempel på dette er emnet HUSL2300 Tekstiløkonomi. Fagfeltene tekstiløkonomi og drift av vaskerier er ikke er videreført i forslaget til ny studieplan for Bachelor i Facility Management, men kan egne seg som basis for et 15 eller 2 ganger 15 studiepoengs betalingsstudium. Den foreslåtte bachelorutdanningen etablerer en plattform som ved en senere anledning også kan utvides til nye profiler med høy relevans for fakultet for helsefag. Det er også en rekke fagområder og temaer både i de nåværende studieplanene for HUSL og KOST og i den foreslåtte nye studieplanen for en Bachelor i Facility Management som er sammenfallende med fagområder og temaer i for eksempel Videreutdanning i faglig ledelse for sykepleiere (60 SP). Dette gjør at fagområder, lærekrefter og forskningstemaer fra DSL kan brukes i andre utdanninger ved HF fra bachelor- til PhD-nivå. Konvertering og utvikling av de nåværende studieplanene for HUSL og KOST til den foreslåtte Bachelor i Facility Management gir betydelige faglige synergier for HF, for eksempel innenfor helseledelse og samhandlingsledelse. Studiet åpner for økt samarbeid mellom fakultet for helsefag og fakultet for samfunnsfag (SAM). Forslaget til programplan for Bachelor i Facility Management har i hovedsak samme oppbygning når det gjelder fellesemnene som SAMs Bachelor i økonomi og administrasjon. Dette for å muliggjøre faglig samarbeid, for eksempel om undervisningsopplegg og øvingsoppgaver, og utveksling av studenter mellom Bachelor i økonomi og administrasjon og Bachelor i Facility Management. SAMs Bachelor i økonomi og administrasjon er i ferd med å bli endret til 7,5 studiepoengs emner, men dette er ikke til hinder for samarbeid om undervisningslegg og øvingsoppgaver for deler av flere av emnene. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at de tradisjonelle bachelorprogrammene i økonomi og administrasjon som regel har vært mer innrettet mot vareproduserende- enn mot tjenesteytende virksomheter. Programplanen for Bachelor i Facility Management handler først og fremst om tjenesteytende virksomheter i offentlig-, privat- og ideell sektor. Framdriftsplan 3

113 Sak om etablering av studiet ble behandlet i fakultetsstyremøtet 21. august 2012, og skal deretter behandles i høgskolestyret 23. oktober Første kull på 60 studenter planlegges tatt opp høsten Ingrid Narum Claudia Steidl Talgo Vedlegg: 1. Forslag til programplan for bachelor i Facility Management 2. Mandat 4

114 Vedlegg 2 Mandat (19. mai 2011): «Prosjektet skal utarbeide en utredning som tar opp aktuelle problemstillinger for begge nåværende utdanninger [HUSL og KOST]. Prosjektet skal utvikle en felles studieplan som gir muligheter for valg mellom ulike faglige fordypninger. Ny studieplan skal være i samsvar med samfunnets og arbeidslivets behov, og skal videreføre og videreutvikle faglig relevante elementer i nåværende studieplaner». Prosjektet planlagt gjennomført i to faser Fase 1: Situasjonsanalyse og valg av modell for ny studieplan Fase 2: Fylle ny studieplan med faglig innhold og læringsutbytter Mandatets føringer: Utvikle og tilpasse [det nye] studiet i samsvar med utviklingen i samfunns- og arbeidslivet Styrke [det nye] studiets faglige innhold og nivå Tilpasse studiestruktur, inndeling i semestre, emner og mulighet for studentutveksling i forhold til høgskolens rammer og krav Vurdere opptakskravene for studiet og de ulike faglige fordypingsretningene Foreslå navn på studiet, samt navn på faglige fordypingsretninger Legge til rette for videre studier på masternivå for de ulike fordypingsretningene Innføring av ny studieplan vil kunne kreve endret faglig kompetanse/kompetanseutvikling hos personalet Prosjektet skal starte så snart som mulig med en målsetting om ferdigstilling og godkjenning i høgskolens råd og utvalg i løpet av høsten Ny studieplan innføres fra høsten

115 Bachelorstudium i Facility Management med profesjonsprofil i Facility Services eller Mat og ernæring Bachelor s Programme in Facility Management 180 studiepoeng Heltid UTKAST PR (Mod KB) Det forventes mindre endringer og justeringer i endelig versjon. Godkjent av studieutvalget ved fakultet for helsefag Dato: XX.XX.XXXX Gjeldende fra: Fakultet for helsefag Institutt for helse, ernæring og ledelse Programplanen gjelder for:

116 Innhold 1. Innledning Målgruppe Opptakskrav Læringsutbytte Studiets innhold og oppbygning Studiets arbeids- og undervisningsformer Internasjonalisering Arbeidskrav Vurdering/eksamen og sensur A: Emneplaner for felles del FAMA1000 Introduksjon til Facility Management, serviceledelse og markedsføring FAMA1100 Økonomistyring 1 med IKT for ledere i servicevirksomheter FAMA1200 Matematikk og mikroøkonomi FAMA1300 Økonomistyring 2 med IKT for ledere i servicevirksomheter FAMA1400 Juridisk metode og kontraktsledelse for ledere i servicevirksomheter FAMA1500 Statistikk, kvalitet og prosessutvikling i servicevirksomheter FAMA2000 Investerings- og finansieringsanalyse i servicevirksomheter FAMA2100 Organisasjon og ledelse i servicevirksomheter FAMA2200 Samfunnsvitenskapelige forskningsmetoder FAMA2300 Makroøkonomi og offentlig økonomi FAMA3000 Personaladministrasjon (HR), etikk og samfunnsansvar (CSR) i praksis FAMA3100 Foretaksstrategi for ledere i servicevirksomheter FAMA3900 Bacheloroppgave rettet mot valgt profesjonsprofil B: Emneplaner for profesjonsprofil Facility Services FAMAF2400 Bygget og bruken FAMAF2500 Innemiljø og hygiene FAMAF3200 Ledelse av Facility Services FAMAF3300 Tjenesteinnovasjoner for bærekraftig drift og utvikling FAMAF3400 Virksomhetsforståelse og samhandlingsledelse C: Emneplaner for profesjonsprofil Mat og ernæring: FAMAM2600 Matvarekunnskap og produksjon FAMAM2700 Ernæring og kostvitenskap FAMAM3500 Menyplanlegging FAMAM3600 Klinisk ernæring FAMAM3700 Hygiene og mattrygghet Bachelorstudium i Facility Management Side 2

117 1. Innledning International Facility Management Association (IFMA), definerer Facility Management (FM) som A profession that encompasses multiple disciplines to ensure functionality of the built environment by integrating people, place, process and technology. Facility Management er med andre ord både en fler- og en tverrfaglig akademisk disiplin, som har som hovedfokus å integrere ulike tjenester slik at organisasjoner løser sine oppgaver mest mulig formåls- og kostnadseffektivt. Facility Management er et fagfelt og en bransje som har vært i sterk vekst de siste tiårene. Dette gjelder både internasjonalt og i Norge, selv om utviklingen i Norge har gått noe langsommere enn for eksempel i de anglosaksiske land og i våre nærmeste naboland. Den offisielle norske definisjonen av Facility Management i henhold til NS-EN er integrasjon av prosesser i en organisasjon for å opprettholde og utvikle avtalte tjenester som støtter og forbedrer effektiviteten til organisasjonens primære aktiviteter. Den offisielle norske definisjonen av Facility Services (FS) er tilsvarende i henhold til NS-EN støttetjenester for de primære aktivitetene til en organisasjon som ytes av en intern eller ekstern leverandør. De primære aktivitetene eller kjerneaktivitetene er den eller de aktivitetene som gir en privat bedrift dens inntekter. I en offentlig forvaltning eller ideelle organisasjoner er primær- eller kjerneaktivitetene de oppgaver som begrunner forvaltningens eller organisasjonens eksistens. Støttetjenestene er alle de andre aktivitetene som må utføres for at en organisasjon skal være i stand til å utføre primær- eller kjerneoppgavene på en formåls- og kostnadseffektiv måte. Et eksempel på slike støttetjenester er alle ikke-medisinske tjenester i helse- og omsorgsinstitusjoner. Målet med bachelorstudiet i Facility Managementer å utdanne kvalifiserte ledere for servicevirksomheter i privat-, offentlig og ideell sektor. Studiet er utviklet i nært samarbeid med bransjeorganisasjonene og de største arbeidsgiverne i offentlig og privat sektor. Studiet bygger på NRØAs rammeplan for økonomiske-administrative utdanninger, og har to valgfrie profesjonsprofiler, «Facility Services» (FS) og «Mat og ernæring». I løpet av bachelorstudiet i Facility Management integreres kunnskap om økonomistyring, organisering, administrasjon, ledelse og vitenskapelige metoder og -arbeidsmåter med praktiske og teoretiske kunnskaper fra profesjonsprofilene. Studentene velger profesjonsprofil i 3. semester. Kandidatene fra bachelorstudiet i Facility Management kan fylle ulike roller i arbeidslivet. For det første rollen som leder for intern produksjon av ulike typer tjenester. For det andre rollen som bestiller av ulike typer tjenester. For det tredje rollen som kontrollør av ulike typer tjenester som leveres av interne og/eller eksterne produsenter. For det fjerde rollen som leder i en virksomhet som har salg og leveranser av ulike typer tjenester til andre organisasjoner som sin kjernevirksomhet. Sist men ikke minst kan kandidatene fylle rollen som rådgiver for egen eller andre virksomheter vedrørende spesifisering, planlegging, organisering, utvikling, ledelse, produksjon og kjøp og salg av ulike typer primær- og støttetjenester. Mange servicevirksomheter er arbeids- og ledelsesintensive. Tjenestene produseres i mange tilfeller av ufaglærte og/eller fagutdannede medarbeidere. Mange servicevirksomheter er dessuten flerkulturelle arbeidsplasser. En rekke servicevirksomheter arbeider dessuten i et marked som kjennetegnes av hard konkurranse mellom ulike tilbydere av tjenestene, knappe økonomiske marginer og der det i mange tilfeller også er kamp om de gode medarbeiderne. Disse rammebetingelsene gjør at det kan være svært krevende å lede en servicevirksomhet. Bachelorstudium i Facility Management Side 3

118 Ledere som lykkes med å lede servicevirksomhetene er i stand til å se og motivere den enkelte medarbeider, slik at hun eller han trives i jobben og leverer tjenester med høy kvalitet. Ledere som lykkes med å lede servicevirksomheter er også i stand til å gjennomføre fagutvikling og utvikle serviceinnovasjoner som sikrer virksomhetens relevans og fremtidige konkurranseevne. Kandidater fra bachelorstudiet i Facility Management med profesjonsprofilen «Facility Services» kan lede virksomheter som spenner over så vidt ulike fagfelt som interiør- og arealplanlegging, materialvalg, renhold, vedlikehold, hygiene og innemiljø, til resepsjon, interntjenester, sikkerhet, utemiljø og bærekraftig drift og forvaltning. Kandidater fra bachelorstudiet i Facility Management med profesjonsprofil «Mat og ernæring» kan lede virksomheter som spenner fra storkjøkken som produserer og serverer trygg mat med ernæringsmessig og sensorisk riktig kvalitet til både friske og syke mennesker, via produktutvikling og salg innen matvareindustrien til salg av storkjøkkenutstyr. Kandidaten kan også arbeide med informasjon om kost, ernæring og valg av matvarer, og kan også fungere som bindeledd mellom produsenter, leverandører og brukere. Studiet gir 180 studiepoeng og har en normert studietid på 3 år på fulltid, og gir graden Bachelor i Facility Management med profesjonsprofil Facility Services eller Mat og ernæring. Studiet Bachelor i Facility Management oppfyller kravene i NRØAs rammeplan for økonomisk-administrative utdanninger på følgende måte: Obligatoriske emner (90 SP) Hovedfagområder i NRØAs rammeplan av 17. oktober 2011 Bedriftsøkonomisk analyse (30 SP) Temaer det er utarbeidet læringsutbyttebeskrivelser for i NRØAs rammeplan Finansregnskap Emner i Bachelorstudium i Facility Management FAMA1100 Økonomistyring 1 med IKT for ledere i servicevirksomheter (10 sp) Sum SP (180) 30 SP Økonomistyring FAMA1300 Økonomistyring 2 med IKT for ledere i servicevirksomheter (10 sp) Administrasjonsfag (25 SP) Investering og finansiering Markedsføring FAMA2000 Investerings- og finansieringsanalyse i servicevirksomheter (10 sp) FAMA1000 Introduksjon til Facility Management, serviceledelse og markedsføring (10 sp/5 sp markedsføring) 25 SP Organisasjon og ledelse FAMA2100 Organisasjon og ledelse i servicevirksomheter (10 sp) Samfunnsøkonomi (15 SP) Foretaksstrategi Makroøkonomi FAMA3100 Foretaksstrategi for ledere i servicevirksomheter (10 sp) FAMA2300 Makroøkonomi og offentlig økonomi (10 sp) 15 SP Metodefag (20 SP) Mikroøkonomi Matematikk for økonomer FAMA1200 Matematikk og mikroøkonomi (10 sp/5 sp mikroøkonomi) FAMA1200 Matematikk og mikroøkonomi (10 sp/5 sp matematikk) 20 SP Statistikk for økonomer Samfunnsvitenskapelig metode FAMA1500 Statistikk, kvalitet og prosessutvikling i servicevirksomheter (10 sp/5 sp statistikk) FAMA2200 Samfunnsvitenskapelige forskningsmetoder (10 sp) Bachelorstudium i Facility Management Side 4

119 Fordypingsemner (minimum 30 SP - skal være koblet til de økonomiskadministrative emnene) Andre emner (inntil 60 SP) Profesjonsprofil Facility Services Andre emner (inntil 60 SP) Profesjonsprofil Mat og ernæring Etikk og samfunnsansvar (minimum 5 SP) FAMA3000 Personaladministrasjon (HR), etikk og samfunnsansvar (CSR) i praksis (10 sp/5 sp etikk og samfunnsansvar 5 sp organisasjon og ledelse) FAMA1000 Introduksjon til Facility Management, serviceledelse og markedsføring (10 sp/5 sp Facility Management og serviceledelse (Organisasjon og ledelse)) FAMA1400 Juridisk metode og kontraktsledelse for ledere i servicevirksomheter (10 sp) FAMA1500 Statistikk, kvalitet og prosessutvikling i servicevirksomheter (10 sp/5 sp kvalitet og prosessutvikling) FAMAF2400 Bygget og bruken (10 sp) FAMAF2500 Innemiljø og hygiene (10 sp) FAMAF3200 Ledelse av Facility Services (10 sp) FAMAF3300 Tjenesteinnovasjoner for bærekraftig drift og utvikling (10 sp) FAMAF3400 Virksomhetsforståelse og samhandlingsledelse (10 sp) FAMA3900 Bacheloroppgave rettet mot valgt profesjonsprofil (10 sp) FAMAM2600 Matvarekunnskap og produksjon (10 sp) FAMAM 2700 Ernæring og kostvitenskap (10 sp) FAMAM3500 Menyplanlegging (10 SP) FAMAM3600 Klinisk ernæring (10 sp) FAMAM3700 Hygiene og mattrygghet (10 sp) FAMA3900 Bacheloroppgave rettet mot valgt profesjonsprofil (10 sp) 30 SP 60 SP 60 SP En bachelorgrad i Facility Management kvalifiserer for opptak til ulike masterstudier, deriblant Master i økonomi og administrasjon, eller tilsvarende utdanninger, som gir rett til tittelen siviløkonom, og til HiOAs Master i helse og empowerment, og til HiOAs Master i læring i komplekse systemer. En bachelorgrad i Facility Management med profesjonsprofilen Facility Services kvalifiserer også for opptak til NTNUs Master i eiendomsutvikling og forvaltning og til UMBs Master i eiendomsutvikling. En bachelorgrad i Facility Management med profesjonsprofilen Mat og ernæring kvalifiserer for opptak til HiOA og UMBs felles Master i folkehelsevitenskap. Kandidater med en bachelorgrad i Facility Management med profesjonsprofilen Mat og ernæring vil også kunne fortsette på HiOAs Master i samfunnsernæring, men vil da måtte ta ca. 6 måneder med matog ernæringsfaglige emner før de kan begynne på masterstudiet. Kandidater med en bachelorgrad i Facility Management med profesjonsprofilen Mat og ernæring vil også kunne fortsette på UMBs Master i matvitenskap, men må da ta ca. et år med natur- og realfaglige emner før de kan begynne på masterstudiet. Bachelorstudium i Facility Management Side 5

120 2. Målgruppe Studiets målgruppe er søkere som ønsker å kvalifisere seg som ledere innen servicefaglige virksomheter i privat-, offentlig- eller ideell sektor, og/eller som ønsker å studere videre om servicefaglige virksomheter på masternivå. 3. Opptakskrav Det kreves generell studiekompetanse eller tilsvarende. Søkere over 25 år som ikke kan dokumentere generell studiekompetanse, kan vurderes på grunnlag av realkompetanse. Undervisningen i matematikk bygger på RI/SI eller tilsvarende. Studenter som ikke har tilstrekkelige forkunnskaper i matematikk tilbys et forkurs. Forkurset går parallelt med den øvrige undervisningen de tre første ukene av første semester. 4. Læringsutbytte Formålet med bachelorstudiet i Facility Management er å utdanne brukerorienterte, selvstendige og reflekterte ledere som kan inngå i et faglig og tverrprofesjonelt samarbeid i servicevirksomheter og i et samfunn som preges av mangfold og endring. Kandidaten skal ha tilegnet seg en kjernekompetanse innen økonomistyring, organisasjon, ledelse og Facility Management som sikrer profesjonsutøvelse i samsvar med virksomhetsområdets og samfunnets krav og behov for servicefaglig lederkompetanse. Kompetansen kan deles inn i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Kandidaten har bred og oppdatert kunnskap om sentrale temaer, teorier, problemstillinger, prosesser, verktøy og metoder innenfor fagområdene økonomistyring, organisasjon, ledelse, Facility Management og valgt profesjonsprofil. kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor fagområdene økonomistyring, organisasjon, ledelse, Facility Management og valgt profesjonsprofil. kan oppdatere sine kunnskaper innenfor fagområdene økonomistyring, organisasjon, ledelse, Facility Management og valgt profesjonsprofil. har kunnskap om lover, forskrifter, veiledninger som er relevante for fagområdene økonomistyring, organisasjon, ledelse, Facility Management og valgt profesjonsprofil har kunnskaper om fagområdenes historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet. Ferdighet Kandidaten kan anvende faglig kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeidet på praktiske og teoretiske problemstillinger innen økonomistyring, organisasjon, ledelse, Facility Management og valgt profesjonsprofil og treffe begrunnede valg kan reflektere over egen faglig utøvelse og justere denne under veiledning kan finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff og fremstille dette slik at det belyser en problemstilling kan beherske relevante faglige verktøy, teknikker og uttrykksformer kan styre og koordinere bruken av knappe ressurser for å nå organisasjonens mål kan arbeide for en bærekraftig drift og ressursforvaltning Bachelorstudium i Facility Management Side 6

121 Generell kompetanse Kandidaten har innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger kan planlegge og gjennomføre varierte arbeidsoppgaver og prosjekter som strekker seg over tid, alene og som deltager i en gruppe, og i tråd med etiske krav og retningslinjer kan formidle sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger både skriftlig, muntlig og gjennom andre relevante uttrykksformer kan utveksle synspunkter og erfaringer med andre med bakgrunn fra og innenfor fagområdene økonomistyring, organisasjon, ledelse, Facility Management og valgt profesjonsprofil og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis kjenner til nytekning og innovasjonsprosesser har utviklet bevissthet knyttet til egen identitet og profesjonalitet kan arbeide kunnskapsbasert, reflektere kritisk over egen fagutøvelse og identifisere lærings- og kompetansebehov for å sikre livslang læring kan møte mennesker med empati og respekt, og utøve etisk forsvarlig ledelse kan handle i samsvar med juridiske, miljømessige og etiske standarder kan forholde seg til et mangfoldig samfunn og respektere individuelle ulikheter og kulturelle forskjeller 5. Studiets innhold og oppbygning Studiet består av en felles del og to valgfrie profesjonsprofiler. Studentene velger profesjonsprofil i slutten av studiets år én. Fellesdelen er en generalistutdanning innen økonomi, administrasjon og ledelse som er gjennomsyret av tenkning og problemstillinger fra Facility Management-feltet, og består av 12 emner på 10 studiepoeng, til sammen 120 studiepoeng. Hver profesjonsprofil består av 5 emner på 10 studiepoeng, til sammen 50 studiepoeng. Alle emner tilknyttet de respektive profesjonsprofilene er obligatoriske. Dessuten skal studentene i siste semester skrive en bacheloroppgave på 10 studiepoeng rettet mot valgt profesjonsprofil. Studentene kan til en viss grad styre deres egen faglige innretning gjennom bevisst valg av temaer og problemstillinger i de ulike oppgavene som inngår i studiet og ikke minst i den avsluttende bacheloroppgaven. Til sammen, inklusive bacheloroppgaven, består studiet av 18 emner på til sammen 180 studiepoeng. Hvert emne avsluttes med en eksamen. I 1. og 2. semester gjennomføres samtlige emner parallelt gjennom hele semesteret. Dette for å sikre studentene den nødvendige faglig modning og dybdelæring. I 3. til 6. semester gjennomføres også fellesemnene og emnene i valgfri profesjonsprofil Facility Services parallelt ut fra samme begrunnelse. Enkelte av emnene i valgfri profesjonsprofil Mat og ernæring gjennomføres sekvensielt over en isolert periode på ca. 6 uker pr emne da noen av disse emnene bygger på hverandre. Se oversikten nedenfor. Bachelorstudium i Facility Management Side 7

122 Studieåret er på 40 uker, og det forventes en samlet arbeidsinnsats på ca 40 timer pr. uke. Dette inkluderer både timeplanlagte aktiviteter, studentenes egenaktivitet og eksamen. Hvert studieår omfatter 60 studiepoeng, til sammen 180 studiepoeng over 3 år på fulltid. Studiets oppbygning: Fellesemner Profesjonsprofil: Facility Services Profesjonsprofil :Mat og ernæring Høstsemester FAMA1000 Introduksjon til Facility Management, serviceledelse og markedsføring, 10 sp 1. studieår FAMA1100 Økonomistyring 1 med IKT for ledere i servicevirksomheter, 10 sp FAMA1200 Matematikk og mikroøkonomi, 10 sp Vårsemester FAMA1300 Økonomistyring 2 med IKT for ledere i servicevirksomheter, 10 sp FAMA1400 Juridisk metode og kontraktsledelse for ledere i servicevirksomheter, 10 sp FAMA1500 Statistikk, kvalitet og prosessutvikling i servicevirksomheter, 10 sp 2. studieår FAMA2000 Investerings- og finansieringsanalyse i servicevirksomheter, 10 sp FAMA2100 Organisasjon og ledelse i servicevirksomheter, 10 sp FAMAF2400 Bygget og bruken, 10 sp FAMA2200 Samfunnsvitenskapelige forskningsmetoder, 10 sp FAMA2300 Makroøkonomi og offentlig økonomi, 10 sp FAMAF2500 Innemiljø og hygiene, 10 sp FAMAM2600 Matvarekunnskap og produksjon, 10 sp FAMAM2700 Ernæring og kostvitenskap, 10 sp 3. studieår FAMA3000 Personaladministrasjon (HR), etikk og samfunnsansvar (CSR) i praksis, 10 sp FAMAF3200 Ledelse av Facility Services, 10 sp FAMAF3300 Tjenesteinnovasjoner for bærekraftig drift og utvikling, 10 sp FAMA3100 Foretaksstrategi for ledere i servicevirksomheter, 10 sp FAMAF3400 Virksomhetsforståelse og samhandlingsledelse, 10 sp FAMA3900 Bacheloroppgave i valgt profesjonsprofil, 10 sp FAMAM3500 Menyplanlegging, 10 sp FAMAM3600, Klinisk ernæring, 10 sp FAMAM3700 Hygiene og mattrygghet, 10 sp FAMA3900 Bacheloroppgave i valgt profesjonsprofil, 10 sp 6. Studiets arbeids- og undervisningsformer Studiet er planlagt med en progresjon og sammenheng som skal føre til en helhetlig særfaglig, flerfaglig og tverrfaglig innsikt som gir en basis for fremtidig yrkesutøvelse og/eller videre studier på masternivå. Studiet er i stor grad basert på en prosess- og problembasert undervisning med vekt på studentaktive læreformer, praksisnære eksempler, cases og oppgaver og oppfølging og veiledning av faglærere. Studentene skal bli bevisst det å være student, kunne organisere og lede eget studiearbeid, samarbeide med andre studenter og kunne ta ansvar for egen læring. Undervisningen organiseres innenfor rammen av et normalt studieår, 10 måneder. En studieuke tilsvarer en vanlig arbeidsuke og vil i tillegg til den timeplanlagte undervisningen bestå av individuelt- og gruppevis arbeid med for eksempel litteraturstudier og fagskriving i form av arbeid med ulike typer oppgaver som enten er rent teoretiske, som kobler teori og praksis eller som tester teori i forhold til praksis. Mange av casene og Bachelorstudium i Facility Management Side 8

123 oppgavene vil være utarbeidet i nært samarbeid med arbeidslivet. De fleste oppgavene skal presenteres og drøftes i plenum. Forelesningene har som formål å hjelpe studenten til å strukturere lærestoffet og få tak på vesentlige deler av dette. Forelesningene skal supplere pensumlitteraturen med stoff fra andre kilder, formidle nytt ikke-publisert materiale, peke på fler- og tverrfaglige sammenhenger, samt motivere til kritisk, kreativ tenkning og stimulere studentenes faglige- og intellektuelle nysgjerrighet. Forelesningen kan også brukes til å gjøre rede for og forklare vanskelig stoff. Forelesningsformen krever at studentene møter forberedt. Gruppearbeidet er et forum for bearbeiding og refleksjon over stoff innhentet ved selvstudier, forelesninger, arbeid med cases, ekskursjoner eller egne undersøkelser. På denne måten vil studentene kunne trekke inn egne kunnskaper, erfaringer og opplevelser og knytte disse opp mot ny kunnskap og erkjennelse. Gruppen kan også være et forum for forberedelse til undervisning eller oppgaver som skal gi et skriftlig eller muntlig resultat. En viktig side ved denne arbeidsmåten er den læringen som skjer gjennom gruppeprosessen og diskusjoner med andre studenter. Det forekommer at studenter/grupper endrer tema underveis i arbeidet. Det hender også at studenter forlater en gruppe og/eller knytter seg til en annen gruppe. Dersom noe av dette skjer skal studentene informere emneansvarlig faglærer. Studentene forplikter seg til å yte likeverdige bidrag til gruppe- og prosjektoppgaver. Hvis det i løpet av arbeidsprosessen oppstår uenighet i gruppen mht. likeverdig bidrag i gruppe- /prosjektarbeidet, skal saken umiddelbart tas opp med emneansvarlig faglærer. Dersom kravet om likeverdig deltagelse og frammøte ikke er oppfylt, defineres dette som ikke møtt til eksamen for den aktuelle studenten. Det gis normalt ikke mulighet til å levere en individuell besvarelse. Ny/utsatt eksamen må da gjennomføres ved neste ordinære gjennomføring av emnet. Forskningsbasert undervisning er et krav innenfor høyere utdanning. Høgskolens undervisning og forskning er rettet inn mot de ulike utdanningenes behov for kunnskaps- og kompetanseutvikling. I studiet inngår det eksplisitt undervisning i vitenskapelige metoder og arbeidsmåter slik at studentene blir i stand til å innhente data, kritisk vurdere data og metodebruk, og anvende disse prinsippene i egne arbeidsoppgaver. Bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) er også integrert i undervisningen, og det legges opp til bruk av spesialprogrammer som studentene kommer i kontakt med ute i arbeidslivet. Det kreves også at rapporter og andre innleveringsoppgaver skrives i tekstbehandlingsprogrammer, og at data analyseres ved hjelp av regneark og/eller statistisk programvare. Studentene gis veiledning og tilbakemeldinger (formativ vurdering) underveis i studiet i forhold til deres skriftlige og muntlige prestasjoner. Veiledning og tilbakemeldinger kan for eksempel gis gjennom samtaler, diskusjoner, medstudentrespons, oppsummeringer, evalueringer og plenumsdiskusjoner. Hensikten er å gi studentene så vel som lærerne et bilde av studentenes faglige nivå, progresjon og måloppnåelse. Det arrangeres også seminarer og fagdager hvor studentene er med som arrangører og deltagere. Gjennom deltagelse i ulike fora og utvalg får studentene erfaring med møtedeltagelse og møteledelse. Det forutsettes at studentene deltar i fastlagte studieopplegg. Bachelorstudium i Facility Management Side 9

124 7. Internasjonalisering Høgskolen legger til rette for at studentene kan ta deler av utdanningen ved en av høgskolens samarbeidsinstitusjoner i utlandet. Internasjonalisering innebærer at studentene får en utdanning tilpasset et internasjonalt arbeidsmarkedsmarked. Innholdet i studieprogrammet er derfor lagt opp med tanke på internasjonale perspektiver og med bevisstgjøring av den kulturelle dimensjonen. I tillegg til det faglige utbyttet gir et utvekslingsopphold en tilleggskompetanse for yrkesutøvelse i et flerkulturelt samfunn. Økende globalisering av arbeidsmarkedet gjør også internasjonal erfaring, språk- og kulturkunnskap stadig viktigere. Deler av pensumlitteraturen er på engelsk, og engelskspråklig litteratur og fagterminologi anvendes i undervisningen fra og med første emne. Har innvekslingsstudenter et annet språk enn norsk eller andre skandinaviske språk, kan undervisningen i noen av emnene i studiets femte og sjette semester bli gjennomført på engelsk. Hvilke emner dette er aktuelt for, er angitt i emnebeskrivelsen. Studenter som tar deler av sitt studieprogram ved samarbeidsinstitusjoner i utlandet, vil få denne delen godkjent. Studentutvekslingen er vanligvis lagt til høstsemesteret i 3. studieår, 5. og eventuelt også i deler av 6. semester. Godkjenningen tas inn i den individuelle utdanningsplanen for hver student. Studenter som får innvilget utvekslingsopphold i utlandet, skal delta på et obligatorisk forberedelseskurs. Informasjon om, og kriterier for utveksling og innveksling finnes her sette inn oppdatert link 8. Arbeidskrav Arbeidskrav er alle former for arbeider/aktiviteter som settes som vilkår for at studentene skal få fremstille seg til eksamen Arbeidskravene kan være individuelle eller bli gitt som gruppeoppgaver. Eksempler på arbeidskrav i dette studiet er blant annet skriftlige eller muntlige oppgaver, presentasjoner, krav til tilstedeværelse og deltagelse på forelesninger og øvelser, datainnsamling, bedriftsbesøk eller andre former for ekskursjoner. Alle arbeidskrav fastsatt i programplanen må gjennomføres og/eller leveres innen en angitt frist. Arbeidskravene gis en summativ vurdering i form av godkjent/ikke godkjent. I tillegg gis det som regel også en formativ vurdering for å fremme studentenes læring. De summativeog formative vurderingene gjøres av emnets faglærere. Alle arbeidskrav må være godkjent av faglærer for at studenten skal få fremstille seg til eksamen. Studenter som ikke har fått godkjent arbeidskrav blir avmeldt fra eksamen. Studentene har to forsøk på hvert arbeidskrav før ordinær eksamen og ett forsøk før eventuell ny/utsatt eksamen. Se beskrivelsen av emnene i denne programplanen for oversikt over hvilke arbeidskrav som er knyttet til de respektive emnene. Reglene om fusk i lov om universitet og høgskoler 4-7 og 4-8, forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus 7-5 og retningslinjer ved behandling av fusk/forsøk på fusk til eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus gjelder også for arbeidskrav. Arbeidskrav og andre oppgaver har som formål å trene studentenes evne til å innhente, analysere og vurdere data og metodebruk og å fremstille dette på en forståelig måte skriftlig Bachelorstudium i Facility Management Side 10

125 (fagskriving) og muntlig. I løpet av studiet stilles det økende krav til nivå og omfang på arbeidskravene. 9. Vurdering/eksamen og sensur 1 FAMA1000 Introduksjon til Facility Management, serviceledelse og markedsføring 1 FAMA1100 Økonomistyring 1 med IKT for ledere i servicevirksomheter 10 Mappeeksamen med individuell del (vektes 60%) og gruppedel (vektes 40%) 10 Skriftlig eksamen under tilsyn, 5 timer 1 FAMA1200 Matematikk og mikroøkonomi 10 Skriftlig eksamen under tilsyn, A-F 5 timer 2 FAMA1300 Økonomistyring 2 med IKT for 10 Skriftlig eksamen under tilsyn, A-F ledere i servicevirksomheter 5 timer 2 FAMA1400 Juridisk metode og kontraktsledelse for ledere i servicevirksomheter 10 Prosjekteksamen, individuell A-F 2 FAMA1500 Statistikk, kvalitet og prosessutvikling i servicevirksomheter 3 FAMA2000 Investerings- og finansieringsanalyse i servicevirksomheter 3 FAMA2100 Organisasjon og ledelse i servicevirksomheter 4 FAMA2200 Samfunnsvitenskapelige forskningsmetoder 4 FAMA2300 Makroøkonomi og offentlig økonomi 5 FAMA3000 Personaladministrasjon (HR), etikk og samfunnsansvar (CSR) i praksis 6 FAMA3100 Foretaksstrategi for ledere i servicevirksomheter 6 FAMA3900 Bacheloroppgave rettet mot profesjonsprofil 10 Skriftlig eksamen under tilsyn, 5 timer Eksamensoversikt fellesemner: Sem Emnekode Emnenavn Sp Vurderingsform Vurderingsuttrykk A-F A-F A-F 10 Skriftlig eksamen under tilsyn, 5 timer A-F 10 Skriftlig eksamen under tilsyn, A-F 5 timer 10 Mappeeksamen, individuell A-F 10 Skriftlig eksamen under tilsyn, 5 timer 10 Skriftlig eksamen under tilsyn, 5 timer 10 Skriftlig eksamen under tilsyn, 5 timer 10 Bacheloroppgave i gruppe på 2-3 studenter (individuelt etter søknad) A-F A-F A-F A-F Eksamensoversikt for emner i profesjonsprofil Facility Services: Sem Emnekode Emnenavn Sp Vurderingsform Vurderingsuttrykk 3 FAMAF2400 Bygget og bruken 10 Mappeeksamen med A-F individuell del (vektes 60%) og gruppedel (vektes 40%) 4 FAMAF2500 Innemiljø og hygiene 10 Skriftlig eksamen under tilsyn, A-F 5 timer 5 FAMAF3200 Ledelse av Facility Services 10 Prosjekteksamen, individuell A-F 5 FAMAF3300 Tjenesteinnovasjoner for bærekraftig drift og utvikling 10 Mappeeksamen med individuell del (vektes 60%) og A-F 6 FAMAF3400 Virksomhetsforståelse og samhandlingsledelse gruppedel (vektes 40%) 10 Skriftlig eksamen under tilsyn, 5 timer Eksamensoversikt for emner i profesjonsprofil Mat og ernæring: Sem Emnekode Emnenavn Sp Vurderingsform Vurderingsuttrykk 3 FAMAM2600 Matvarekunnskap og produksjon 10 Prosjekteksamen i gruppe på A-F inntil 3 studenter 4 FAMAM2700 Ernæring og kostvitenskap 10 Skriftlig eksamen under tilsyn, A-F 5 timer 5 FAMAM3500 Menyplanlegging 10 Prosjekteksamen i gruppe på A-F inntil 4 studenter 5 FAMAM3600 Klinisk ernæring 10 Skriftlig eksamen under tilsyn, A-F 5 timer 6 FAMAM3700 Hygiene og mattrygghet 10 Prosjekteksamen i gruppe på inntil 4 studenter A-F A-F Bachelorstudium i Facility Management Side 11

126 10. A: Emneplaner for felles del FAMA1000 Introduksjon til Facility Management, serviceledelse og markedsføring Engelsk emnenavn Introduction to Facility Management, Service Management and Marketing Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudium i Facility Management Studiepoeng 10 Semester 1 Undervisningsspråk Norsk Innledning I løpet av dette emnet får studentene en grunnleggende innføring i tenkemåtene, begrepsapparatet de grunnleggende problemstillingene og hovedmodellene i Facility Management, serviceledelse (Service Management) og markedsføring. Studentene får også en første innføring i hva som skiller tjenesteytende virksomheter i privat-, offentlig- og ideell sektor fra vareproduserende virksomheter. Dessuten skal studentene lære grunnleggende studieteknikk. Forkunnskapskrav Opptak til studiet Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap: Studenten har bred kunnskap om hva som defineres som henholdsvis kjerneoppgaver- og støtteoppgaver/støttetjenester i ulike typer organisasjoner og virksomheter har bred kunnskap om Facility Management som perspektiv på organisering, ledelse og leveranser av ulike typer oppgaver og tjenester har bred kunnskap om FM- og ledelsesoppgaver på henholdsvis strategisk-, taktisk- og operativt nivå (FM-pyramiden) har bred kunnskap om ulike typer virksomheters behov for støttetjenester har bred kunnskap om ulike konsepter for organisering av produksjon og leveranser av støttetjenester Ha bred kunnskap om hva som er et bygg og hva som kjennetegner bygg for ulike formål har bred kunnskap om serviceledelse som perspektiv på organisering, ledelse, produksjon og leveranser av ulike typer oppgaver og tjenester har bred kunnskap om hvordan private bedrifter, offentlige forvaltninger og ideelle organisasjoner kan utvikle sitt markedstilbud av tjenester, og hvordan dette kan kommuniseres og leveres til ulike markeder Ferdigheter Studenten Bachelorstudium i Facility Management Side 12

127 kan reflektere over hvordan kjernevirksomheten og virksomhetens valgte strategier for kjernevirksomheten etablerer premissene for støtteaktivitetene kan anvende faglig kunnskap om FM på praktiske og teoretiske problemstillinger om organisering, ledelse, produksjon og leveranser av ulike typer oppgaver og tjenester kan anvende faglig kunnskap om serviceledelse på praktiske og teoretiske problemstillinger om organisering, ledelse, produksjon og leveranser av ulike typer oppgaver og tjenester kan anvende grunnleggende modeller og teorier innen markeds- og kundeorientering: kan beskrive kjøpsatferd i forbruker- og bedriftsvaremarkeder Generell kompetanse Studenten har evne til å reflektere over en leders oppgaver og roller i en tjenesteytende virksomhet har innsikt i organisering, ledelse, produksjon og leveranser av ulike typer tjenester er bevisst det å være student, organisere eget studiearbeid, samarbeide med andre og ta ansvar for egen læring Innhold Emnet er satt sammen av følgende hoveddeler: Facility Management: 2,5 studiepoeng Serviceledelse (Service Management): 2,5 studiepoeng Markedsføring: 5 studiepoeng Arbeids- og undervisningsformer Arbeidsformene veksler mellom forelesninger, gruppearbeid og selvstudium. Innføring i teori blir gitt gjennom forelesninger. Studentene vil i tillegg delta i casearbeid; dels i selvstendige arbeidsgrupper og dels ved fellesdiskusjoner i plenum. Det gis innføring i intervju og observasjon som metode, samt innføring i prosjektarbeid og rapportskriving. Arbeidskrav For å fremstille seg til eksamen i emnet må følgende arbeidskrav være godkjent: 1 skriftlig rapport i gruppe med 3-4 studenter. Omfang 8-10 sider/ ord. Rapporten skal presenteres og drøftes i plenum. Dersom arbeidskravet ikke blir godkjent, må det leveres en ny og forbedret besvarelse innen en frist som fastsettes av faglærer. Vurdering/eksamen og sensorordning Eksamensform: Mappeeksamen med en individuell, skriftlig oppgave, omfang 8-10 sider/ ord som vektes 60%, og en skriftlig oppgave i gruppe på 3-4 studenter, omfang sider/ ord som vektes 40%. Begge delene av mappa må hver for seg være vurdert til A-E for at studenten skal bestå eksamen. Dersom studenten får F i en av eksamensdelene, må denne eksamensdelen tas på nytt. Sensur: 2 interne sensorer Bachelorstudium i Facility Management Side 13

128 Vurderingsuttrykk Det gis bokstavkarakterer i skalaen A-F, der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter og F er ikke bestått. Hjelpemidler til vurdering/eksamen Alle Pensum: Påbegynt utkast er under utarbeidelse: Totalt antall sider: 702. Atkin, B. & Brooks, A. (2009): Total Facilities Management. Third edition. Chichester: Wiley-Blackwell. Kapittel 1-4, 9 og 11 (81 sider) Framnes, R., A. Pettersen & Thjømøe, H. M. (2011). Markedsføringsledelse, 8. utg. Oslo: Universitetsforlaget. Kapittel 1-7, kapittel 9, 11 og 12 (431 sider) Normann, R. (2002): Service Management Strategy and Leadership in Service Business. Third edition. Chichester, England: John Wiley & Sons, Ltd. Kapittel 1-9 og (171 sider). Wiggins, J.M. (2010): Facilities Manager s Desk Reference. Chichester: Wiley-Blackwell. Kapittel 1-4 (37 sider). Anbefalt tilleggslitteratur: Cameron, S. (2010): The Business Student s Handbook. Skills for Study and Employment. Fifth edition. Harlow: Financial Times Prentice Hall. Førland, T.E. (1996): Drøft. Lærebok i oppgaveskriving. Oslo: Ad Notam Gyldendal. Johannesen, A., Tufte, P.A. og Kristoffersen, L. (2010): Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode. Oslo: Abstrakt forlag. Mørk, M. I., Bjørberg, S., Sæbøe, O. E. & Weisæth, O Ord og utrykk innen Eiendomsforvaltning - Fasilitetsstyring (Facilities Management). Trondheim: NTNU, Institutt for bygg anlegg og transport, Norges bygg- og eiendomsforening. Olsson, N. (2011) Praktisk rapportskriving. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag. Sæbøe, O. E. & Blakstad, S. H Temahefte 2 Eiendomsutvikling og forvaltning - Fasilitetsstyring: Verdiskaping, verdiøking, verdibevaring. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag. Wilhelmsen, L.S. & Manger, T.(2011). Effektiv Læring. Råd til Nye Studenter. 2.utgave. Bergen: Fagbokforlaget. Bachelorstudium i Facility Management Side 14

129 FAMA1100 Økonomistyring 1 med IKT for ledere i servicevirksomheter Engelsk emnenavn Management Accounting 1 with ICT for Facility Managers Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudium i Facility Management Studiepoeng 10 Semester 1 Undervisningsspråk Norsk Innledning I Økonomistyring 1 med IKT for serviceledere får studentene kunnskap om økonomistyring med fokus på ulike typer budsjett og regnskap som avlegges i virksomheter i privat sektor, i offentlig sektor(stat og kommune) og i ideelle organisasjoner med hovedvekt på eksempler fra tjeneste- og servicebransjen. Det gis også en innføring i føring av regnskap i de ulike sektorene. Studentene får også kunnskap om bruk av regnskapsinformasjon i lederrollen med hovedvekt på eksempler fra tjeneste- og servicebransjen. I føring av regnskap og bruk av regnskapsinformasjon gis en grunnleggende innføring i bruk av relevant programvare. Det gis også en innføring i relevante databaser og internettressurser med ulike typer regnskapsinformasjon. Forkunnskapskrav Opptak til studiet Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap: Studenten har bred kunnskap om økonomistyring som fagområde har bred kunnskap om budsjett og regnskap som brukes i privat sektor og ideelle organisasjoner har bred kunnskap om budsjett og regnskap som benyttes i stat og kommune har bred kunnskap om regnskapsføring og regnskapsavslutning i hver type sektor har bred kunnskap om regnskapsanalyse med fokus på lederinformasjon har bred kunnskap om relevant IKT-programvare har bred kunnskap om relevante databaser og internettressurser med ulike typer regnskapsinformasjon Ferdigheter Studenten kan anvende faglig kunnskap for å beregne og måle produktivitet kan anvende faglig kunnskap for å føre enkle regnskap i hver type sektor og foreta enkle årsoppgjør kan anvende faglig kunnskap for å foreta regnskapsanalyse i hver sektor med fokus på lederinformasjon og vurdere konsekvenser av analysen i ulike beslutningssituasjoner Bachelorstudium i Facility Management Side 15

130 kan anvende IKT-programvare for føring av enkle regnskap og årsoppgjør kan anvende IKT-programvare for å utarbeide regnskapsanalyser kan finne informasjon i databaser og internettressurser etter ulik type regnskapsinformasjon, vurdere denne og knytte den til faglige problemstillinger Generell kompetanse Studenten kan formidle sentral fagstoff om hvordan budsjett og regnskap i ulike sektorer kan benyttes i lederrollen i servicebransjen Innhold Emnet er satt sammen av følgende hoveddeler: Økonomistyring, budsjett og regnskapssystemer i privat, offentlig og ideelle organisasjoner: 2 studiepoeng Innføring i føring av regnskap: 4 studiepoeng Bruk av regnskapsinformasjon: 4 studiepoeng Arbeids- og undervisningsformer Undervisningen er organisert i forelesninger, i case- og oppgaveløsning individuelt og i gruppe med tilpasset veiledning. Det forutsettes også stor grad av egenstudier og oppgaveløsning individuelt og i gruppe. For å sikre nok oppgaveløsningvil det være tilbud om øvingsoppgaver med fasit men uten retting, eventuelt med veiledning av studentassistenter.all aktivitet er basert på aktiv bruk av IKT. Studentene må ha egen pc og kalkulator med finansfunksjoner. Arbeidskrav For å fremstille seg til eksamen i emnet må følgende arbeidskrav være godkjent: 2 skriftlige individuelle innleveringer. Hver med omfang 4-5 sider/ ord. 1 skriftlig rapport i gruppe med 3-4 studenter. Omfang 8-10 sider/ ord. Rapporten skal presenteres og drøftes i plenum. Dersom et arbeidskrav ikke blir godkjent, må det leveres en ny og forbedret besvarelse innen en frist som fastsettes av faglærer. Vurdering/eksamen og sensorordning Eksamensform: Skriftlig eksamen under tilsyn, 5 timer Sensur: 2 interne sensorer Vurderingsuttrykk Det gis bokstavkarakterer i skalaen A-F, der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter og F er ikke bestått. Hjelpemidler til vurdering/eksamen Finanskalkulator uten harddisk og utskriftsmuligheter godkjent av faglærer Formelark på 1 A-4 side godkjent av faglærer. Utleveres ved eksamensstart Sydsæter, K., Strøm, A. & Berck, P. (2006). Matematisk formelsamling for økonomer (4. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. [Generelt hjelpemiddel] Bachelorstudium i Facility Management Side 16

131 Pensum: Påbegynt utkast er under utarbeidelse: Totalt antall sider: 710. Atkin, B. & Brooks, A. (2009): Total Facilities Management (3. utg.). Chichester: Wiley- Blackwell. Kapittel 11 (12 sider). Moe, N. C. & Torgersen, O. (2010): Finansregnskapet i teori og praksis. 3.utgave. Bekkestua: NKI-Forlaget. Kapt. 1-12, 200 sider Eklund, T. & Knutsen, K. (2011): Regnskapsanalyse. 11.utgave. Oslo: Gyldendal. Kap. 1-5, 100 sider. Gjønnes, S. & Tangnes, T. (2012): Økonomi- og virksomhetsstyring. Strategistøtte ved presentasjonsstyring, ressursstyring og beslutningsstøtte. Bergen Fagbokforlaget. Kap. 4, 70 sider. Atrill, P. & McLaney, E. (2012) Management Accounting for Decision Makers. 7 th edition. Harlow: Pearson. Kapt. 6, 40 sider. Mellemvik, F., Gårdseth-Nesbakk & Mauland, H. (2010). Regnskap og budsjett i staten en innføring. Oslo: Cappelen Akademisk. Kapt. 1-8, 100 sider. Mellemvik, F., Gårdseth-Nesbakk & Mauland, H. (2012). Regnskap og budsjett i kommunesektoren en innføring. Oslo: Cappelen Akademisk. Kapt sider. Arbeidsbøker som følger lærebøkene. Artikkelsamling med artikler på norsk og engelsk. 100 sider. Anbefalt tilleggslitteratur: Johannesen, A., Tufte, P.A. & Kristoffersen, L. (2010): Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode. Oslo: Abstrakt forlag. Sydsæter, K., Strøm, A. & Berck, P. (2006). Matematisk formelsamling for økonomer (4. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. Bachelorstudium i Facility Management Side 17

132 FAMA1200 Matematikk og mikroøkonomi Engelsk emnenavn Mathematics and Micro Economics Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudium i Facility Management Studiepoeng 10 Semester 1 Undervisningsspråk Norsk Innledning Dette emnet består av to deler, matematikk og mikroøkonomi og skal gi studentene en metodisk verktøykasse samt trening i bruk av ulike typer matematiske og økonomiske modeller. I matematikkdelen av emnet skal studentene skal gis det nødvendige matematikkgrunnlaget for de andre emnene i studiet og knytte matematikkunnskapene til problemstillinger innen samfunns- og bedriftsøkonomi. Et sentralt mål er å utvikle studentenes evne til logisk og analytisk tenkning. Dette skal gi grunnlag for å forstå matematisk modellering i økonomiske sammenhenger og for å kunne arbeide med problemorienterte oppgaver. I mikroøkonomidelen av emnet skal studentene skal få innsikt i mikroøkonomiske metoder og lære hvordan metodene kan anvendes for å analysere enkeltaktørers økonomiske adferd og samspillet mellom disse i ulike markedsformer. Videre drøftes kriteriene for økonomisk effektivitet, og betingelsene for at individuelle økonomiske beslutninger leder til en effektiv utnyttelse av samfunnets ressurser. Et viktig mål med mikroøkonomi er også å formidle hvordan ulike former for økonomisk politikk virker på enkeltaktørers adferd og derigjennom priser, produksjon, effektivitet, og inntektsfordeling. Forkunnskapskrav Opptak til studiet Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap: Studenten har bred kunnskap om konsumenters beslutninger basert på preferanser, priser og inntekt har bred kunnskap om produsenters beslutninger basert på teknologi og faktorpriser har bred kunnskap om hvordan endringer i produksjons- eller forbrukerbeslutninger i en del av økonomien påvirker økonomiske beslutninger i andre deler av økonomien Ferdigheter Studenten kan anvende faglig kunnskap for å analysere énvariabel funksjoner som polynomfunksjoner, rasjonale funksjoner, eksponentialfunksjoner, logaritmiske funksjoner og kombinasjoner av disse. Denne analysen skal omfatte: nullpunkter, Bachelorstudium i Facility Management Side 18

133 asymptoter, grenseverdier, kontinuitet, derivasjon (inkludert implisitt derivasjon), ekstremverdiproblemer og elastisitet kan anvende faglig kunnskap for å analysere forskjellige funksjonstyper av flere variabler (inkludert Cobb- Douglasfunksjoner og funksjoner med eksponential- og logaritmeelementer). Denne analysen omfatter å finne og klassifisere stasjonære punkter, finne maksimum og minimum for et avgrenset område og finne maksimum og minimum under bibetingelser, inkludert anvendelser av Lagranges metode kan anvende faglig kunnskap for å analysere aritmetiske og geometriske rekker, analysere konvergens av geometriske rekker og bestemme summen av konvergente uendelige geometriske rekker kan anvende faglig kunnskap for å løse problemer innenfor finansmatematikk, inkludert annuiteter, nedbetaling av lån, oppsparingsannuiteter og nåverdi kan anvende faglig kunnskap for grunnleggende integralregning i tilknytning til de funksjonstypene som inngår kan anvende faglig kunnskap for å analysere markedslikevekten i ulike konkurransesituasjoner kan anvende faglig kunnskap for å drøfte kriterier for økonomisk effektivitet, og analysere sammenhengen mellom markedslikevekt og effektivitet kan anvende faglig kunnskap for å analysere situasjoner hvor markedslikevekten ikke er effektiv, og hva myndighetene kan gjøre for å bidra til økt effektivitet Generell kompetanse Studenten kan formidle sentralt fagstoff knyttet til et bredt spekter av algebraiske operasjoner, inkludert løsning av ulikheter, likninger og systemer av likninger kan formidle sentralt fagstoff om hvordan samspillet mellom konsumenter og produsenter skaper en markedslikevekt Innhold Emnet er satt sammen av følgende hoveddeler: Matematikk: 5 studiepoeng. Mikroøkonomi: 5 studiepoeng. Arbeids- og undervisningsformer Det undervises i plenumsforelesninger og i mindre grupper. I tilknytning til forelesningene blir det gitt oppgaver som til dels blir gjennomgått av faglærer. For å sikre nok oppgaveløsning vil det også være tilbud om øvingsoppgaver med fasit men uten retting, eventuelt med veiledning av studentassistenter. Arbeidskrav For å fremstille seg til eksamen i emnet må følgende arbeidskrav være godkjent: 2 individuelle, skriftlige innleveringer. Hver med omfang 4-5 sider/ ord. 1 skriftlig rapport i gruppe med 3-4 studenter. Omfang 8-10 sider/ ord. Rapporten skal presenteres i plenum. Dersom et arbeidskrav ikke blir godkjent, må det leveres en ny og forbedret besvarelse innen en frist som fastsettes av faglærer. Vurdering/eksamen og sensorordning Bachelorstudium i Facility Management Side 19

134 Eksamensform: Skriftlig eksamen under tilsyn, 5 timer Sensur: 2 interne sensorer Vurderingsuttrykk Det gis bokstavkarakterer i skalaen A-F, der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter og F er ikke bestått. Hjelpemidler til vurdering/eksamen Finanskalkulator uten harddisk og utskriftsmuligheter godkjent av faglærer Sydsæter, K., Strøm, A. & Berck, P. (2006). Matematisk formelsamling for økonomer (4. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. [Generelt hjelpemiddel] Pensum: Påbegynt utkast er under utarbeidelse: Bjørnestad, Olsson, Søyland & Tolcsiner (2007): Matematikk for økonomi og samfunnsfag. 7. utg. Kristiansand: Høyskoleforlaget Mankiw, N.G. (2012): Principles of Microeconomics, Sixth edition, Mason: South-Western Cengage Learning. Kapittel 1-7 og sider. Riis, C. og Moen, E.R. (2012): Moderne mikroøkonomi - med digital arbeidsbok. Andre utgave. Oslo: Gyldendal Akademisk. Oppgavesamlinger til lærebøkene Anbefalt tilleggslitteratur: Johannesen, A., Tufte, P.A. & Kristoffersen, L. (2010): Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode. Oslo: Abstrakt forlag. Sydsæter, K., Strøm, A. & Berck, P. (2006). Matematisk formelsamling for økonomer (4. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. Bachelorstudium i Facility Management Side 20

135 FAMA1300 Økonomistyring 2 med IKT for ledere i servicevirksomheter Engelsk emnenavn Management Accounting 2 with ICT for Facility Managers Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudium i Facility Management Studiepoeng 10 Semester 2 Undervisningsspråk Norsk Innledning I emnet Økonomistyring 2 med IKT for serviceledere får studentene kunnskap om økonomistyring med fokus på å realisere virksomhetens mål. Det legges vekt på utvikling og bruk av internt budsjett og regnskap i privat og offentlig sektor(stat og kommune) og i ideelle organisasjoner med hovedvekt på eksempler fra tjeneste- og servicebransjen. Kurset omfatter ulike metoder som kan benyttes i internt budsjett og regnskapet knyttet til beregning av inntekter og kostnader og ulike modeller for internt budsjett og regnskap kjent fra fagområdene bedriftsøkonomi og økonomisk styring i offentlig sektor. Studentene får også kunnskap om bruk av informasjon fra internt budsjett og regnskapet i lederrollen med hovedvekt på eksempler fra tjeneste- og servicebransjen. Det legges spesielt vekt på kunnskap om å utvikle internt budsjett og regnskap som er godt tilpasset virksomhetens behov for styringsinformasjon. Det gis også en innføring i ulike styringsmodeller som brukes i de ulike sektorene. Det gis en grunnleggende innføring i bruk av relevant programvare for internt budsjett og regnskap og ulike styringsmodeller. Det gis også en innføring i relevante databaser og internettressurser med ulike typer styringsinformasjon. Forkunnskapskrav For å fremstille seg til eksamen må emnet FAMA1100 eller tilsvarende være bestått. Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap: Studenten har bred kunnskap om sammenheng mellom virksomhetens mål og måloppnåelse og økonomisk styring har bred kunnskap om prosesser for utarbeidelse av internt budsjett og regnskap har bred kunnskap om ulike definisjoner og bruk av kostnader og inntekter har bred kunnskap om metoder for kalkulasjon med vekt på tjenester har bred kunnskap om ulike modeller for internt budsjett og regnskap har bred kunnskap om metoder for kostnad, - resultat og volumanalyser har bred kunnskap om avviksanalyser har bred kunnskap om styringsinformasjon knyttet til kostnader, inntekter, prisfastsettelse, vurdering av kjøpe-levere, kapasitetsvurderinger, lønnsomhet, produktivitet og effektivitet Bachelorstudium i Facility Management Side 21

136 har bred kunnskap om ulike konsepter for organisering av produksjon og leveranser av støttetjenester har bred kunnskap om ulike styringsmodeller kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innen fagområdet Ferdigheter Studenten kan anvende faglig kunnskap for å klassifisere ulike kostnader og inntekter kan anvende faglig kunnskap for å utarbeide kalkyler basert på selvkost, bidrag eller aktivitet kan anvende faglig kunnskap for å utarbeide internt budsjett og regnskap(selvkost/bidrag/aktivitet)basert på virkelige tall og beregnede tall som normalkost og standardkost kan anvende faglig kunnskap for å utarbeide og bruke analyser for avvik og kostnad, herunder resultat og volumanalyser kan anvende relevant IKT-programvare for kalkyler, internt budsjett og regnskap og analyser og for søk i relevante databaser og internettressurser kjenner til IKT-programvare for styringsmodeller kan reflektere over hvordan arbeid med og informasjon fra internt budsjett og regnskap i ulike sektorer kan benyttes i lederrollen i servicebransjen kan reflektere over hvordan økonomistyring bidrar til måloppnåelse i virksomheten Generell kompetanse Studenten kan planlegge og gjennomføre en prosess for enkelt internt budsjett og regnskap kan formidle sentralt fagstoff vedrørende beregning og bruk av styringsinformasjon om kostnader, inntekter, prisfastsettelse, vurdering av kjøpe-levere, kapasitetsvurderinger, lønnsomhet, produktivitet og effektivitet har innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger Innhold Emnet er satt sammen av følgende hoveddeler: Rolle til, prosesser, metoder for, modeller for og utvikling av internt budsjett og regnskap: 5 studiepoeng Bruk av styringsinformasjon fra internt budsjett og regnskap: 3 studiepoeng Ulike styringsmodeller: 2 studiepoeng Arbeids- og undervisningsformer Undervisningen er organisert i forelesninger, i case- og oppgaveløsning individuelt og i gruppe med tilpasset veiledning. Det forutsettes også stor grad av egenstudier og oppgaveløsning individuelt og i gruppe. Bachelorstudium i Facility Management Side 22

137 For å sikre nok oppgaveløsning vil det være tilbud om øvingsoppgaver med fasit men uten retting, eventuelt med veiledning av studentassistenter. All aktivitet er basert på aktiv bruk av IKT. Studentene anbefales sterkt å ha egen PC og må ha finanskalkulator. Arbeidskrav For å fremstille seg til eksamen i emnet må følgende arbeidskrav være godkjent: 2 individuelle, skriftlige innleveringer. Hver med omfang 4-5 sider/ ord. 1 skriftlig rapport i gruppe med 3-4 studenter. Omfang 8-10 sider/ ord. Rapporten skal presenteres i plenum. Dersom et arbeidskrav ikke blir godkjent, må det leveres en ny og forbedret besvarelse innen en frist som fastsettes av faglærer. Vurdering/eksamen og sensorordning Eksamensform: Skriftlig eksamen under tilsyn, 5 timer Sensur: 2 interne sensorer Vurderingsuttrykk Det gis bokstavkarakterer i skalaen A-F, der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter og F er ikke bestått Hjelpemidler til vurdering/eksamen Finanskalkulator uten harddisk og utskriftsmuligheter godkjent av faglærer Formelark på 1 A-4 side godkjent av faglærer. Utleveres ved eksamensstart Sydsæter, K., Strøm, A. & Berck, P. (2006). Matematisk formelsamling for økonomer (4. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. [Generelt hjelpemiddel] Pensum: Totalt antall sider: 763 Atrill, P. & McLaney, E. (2012): Management Accounting for Decision Makers. 7 th edition. Harlow: Pearson. Kapt. 1-5 og sider. Booty, F. (2011): Facilities Management Handbook. Third edition. New York: Routledge. Kapittel 4 (38 sider). Boye, K., Heskestad, T. & Holm, E. (2011): Kostnads- og inntektsanalyse, 9. utgave. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 1, 3, 5-13, 250 sider. Gjønnes, S. & Tangnes, T. (2012): Økonomi- og virksomhetsstyring. Strategistøtte ved presentasjonsstyring, ressursstyring og beslutningsstøtte. Bergen Fagbokforlaget. Kap. 1, 8-11, 150 sider. Wiggins, J.M. (2010): Facilities Manager s Desk Reference. Chichester: Wiley-Blackwell. Kapittel 6 (35 sider). Arbeidsbøker som følger lærebøkene. Bachelorstudium i Facility Management Side 23

138 Artikkelsamling med artikler på norsk og engelsk. 100 sider. Anbefalt tilleggslitteratur: Johannesen, A., Tufte, P.A. og Kristoffersen, L. (2010): Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode. Oslo: Abstrakt forlag. Johnsen, Å. (2007): Resultatstyring i offentlig sektor. Konkurranse uten marked. Bergen: Fagbokforlaget. Johnson, T. & Kaplan, R.S. (1991): The Relevance Lost. Rise and Fall of Management Accounting. Boston: Harvard University Press. Kaplan, Robert S. & Norton, David P. (1996): The Balanced Scorecard. Translating Strategy into Action. Boston: Harvard University Press. Sydsæter, K., Strøm, A. & Berck, P. (2006). Matematisk formelsamling for økonomer (4. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. Bachelorstudium i Facility Management Side 24

139 FAMA1400 Juridisk metode og kontraktsledelse for ledere i servicevirksomheter Engelsk emnenavn Jurisprudence and Contract Management for Facility Managers Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudium i Facility Management Studiepoeng 10 Semester 2 Undervisningsspråk Norsk Innledning Målet med dette emnet er at studentene skal få trening i juridisk metode og tenkemåte for lesning av sentrale lover og forskrifter sett i forhold til hva de faktisk betyr for personer med lederansvar. Studentene skal også få en forståelse for bruk av kontrakter og avtaler som ledelsesverktøy gjennom kunnskaper om rettsregler, deres formål, funksjoner og konkrete innhold innenfor sentrale områder i samfunnet, særlig i tilknytning til tjenesteytende virksomheter i privat-, offentlig og ideell sektor. Forkunnskapskrav Opptak til studiet. Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap: Studenten har bred kunnskap om det juridiske systemet har bred kunnskap om statusen til og forskjellen på lover, forskrifter og standarder/normer, inklusive direktiver og forordninger (EU) har bred kunnskap om sentrale lover og forskrifter med relevans for FM-feltet Ferdigheter Studenten kan anvende faglig kunnskap for å utarbeide arbeidsavtaler kan anvende faglig kunnskap for å utarbeide tjenestenivåavtaler kan anvende faglig kunnskap for å utarbeide avtaler for kjøp, salg og leie av nærings- /formålsbygg Generell kompetanse Studenten har innsikt i juridisk metode og tenkemåte har innsikt i rettskilder har innsikt i hva sentrale lover og forskrifter faktisk betyr for de med lederansvar Innhold Emnet omfatter følgende hovedtemaer: Bachelorstudium i Facility Management Side 25

140 pengekravsrett kjøpsrett, særlig rettet mot kjøp og salg av tjenester arbeidsrett og virksomhetsoverdragelser tjenestenivåavtaler (Service Level Agreements (SLA)) offentlige anskaffelser panterett eiendoms-, tings- og konkursrett kjøp, salg og leie av næringseiendom skatterett immaterielle rettigheter (Intellectual Propery Rights (IPR)) Arbeids- og undervisningsformer Undervisningen veksler mellom forelesninger, dialog og gruppearbeid. I løpet av emnet vil det bli gitt en rekke praktikumsoppgaver. Disse skal løses enten i grupper eller av den enkelte. Gjennomgang av oppgavene vil bli gitt i plenum og til flere oppgaver vil løsningsforslag bli utlevert. Arbeidskrav For å fremstille seg til eksamen i emnet må følgende arbeidskrav være godkjent: 1 skriftlig rapport i gruppe med inntil 4 studenter. Omfang 8-10 sider/ ord. Rapporten skal presenteres i plenum. Dersom arbeidskravet ikke blir godkjent, må det leveres en ny og forbedret besvarelse innen en frist som fastsettes av faglærer. Vurdering/eksamen og sensorordning Eksamensform: Prosjekteksamen, individuell, omfang 8-10 sider/ ord. Sensur: 2 interne sensorer Vurderingsuttrykk Det gis bokstavkarakterer i skalaen A-F, der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter og F er ikke bestått Hjelpemidler til vurdering/eksamen Alle Pensum: Påbegynt utkast er under utarbeidelse: Bok/artikkel om rettskilder Booty, F. (2011): Facilities Management Handbook. Third edition. New York: Routledge. Kapittel 1-3 (185 sider). Brudvik, A.J. (2012): Skatterett for økonomer. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (328 s.) Heivoll, G. (2009): Jus for økonomiske og administrative studier. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (312 s.) Multiconsult (2009): SLA-veileder for innkjøp av tjenester innen bygg- og eiendomsforvaltning. Oslo: Multiconsult. Bachelorstudium i Facility Management Side 26

141 Reve, T. (1990): The Firm as a Nexus of Internal and External Contracts, in A. Masahiko and B. Gustavsson and O. Williamson (eds.) in The Firm as a Nexus of Treaties London: Sage Storeng, N.H., T.H. Beck & A. Due-Lund (2012): Arbeidsrett. 8. utgave. Oslo: Cappelen Damm Akademisk (128 sider) Wiggins, J.M. (2010): Facilities Manager s Desk Reference. Chichester: Wiley-Blackwell. Kapittel 8 og (85 sider). Anbefalt tilleggslitteratur: Førland, T.E. (1996): Drøft. Lærebok i oppgaveskriving. Oslo: Ad Notam Gyldendal. Johannesen, A., Tufte, P.A. & Kristoffersen, L. (2010): Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode. Oslo: Abstrakt forlag. Olsson, N. (2011) Praktisk rapportskriving. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag. Bachelorstudium i Facility Management Side 27

142 FAMA1500 Statistikk, kvalitet og prosessutvikling i servicevirksomheter Engelsk emnenavn Statistics, Total Quality and Process Development in Service Organizations Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudium i Facility Management Studiepoeng 10 Semester 2 Undervisningsspråk Norsk Innledning Målet er at studentene skal få det nødvendige metodegrunnlaget i sannsynlighetsregning og statistikk for andre emner i studiet. Studentene får analytisk innsikt, og kompetanse i kvalitetsdrevet ledelse av produksjon av tjenester, gjennom arbeid med metoder og verktøy for prosessutviklings-, miljøstyring, benchmarking og kvalitetssikring. Forkunnskapskrav For å fremstille seg til eksamen må emnet FAMA1200 eller tilsvarende være bestått. Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap: Studenten har bred kunnskap om grunnleggende sannsynlighetsregning og statiske metoder har bred kunnskap om relevante standarder, lover og forskrifter har bred kunnskap om kvalitetsledelse og kvalitetsstyring har bred kunnskap om nøkkeltallskalkulasjon, benchmarking og prosessutvikling Ferdigheter Studenten kan anvende grunnleggende sannsynlighetsregning, inkludert sannsynlighetsmodeller, kombinatorikk, utvalgsmodeller, betingede sannsynligheter, lov om total sannsynlighet, Bayes lov og uavhengighet kan anvende faglig kunnskap for å analysere sannsynlighetsfordelinger og beregne forventning og varians til en stokastisk variabel, videreføre dette til lineærkombinasjoner av stokastiske variable. kan anvende faglig kunnskap for å velge sannsynlighetsmodell og regne med diskrete og kontinuerlige sannsynlighetsfordelinger, inkludert Binomisk fordeling, Hypergeometrisk fordeling, Poissonfordeling, Normalfordeling/Normaltilnærming og t-fordeling kan anvende faglig kunnskap for å estimere ukjente parametre, både punktestimering og intervallestimering kan anvende faglig kunnskap for hypotesetesting i målemodell og binomisk modell og vurdere ulike testmetoder; tolke signifikansnivå, signifikanssannsynlighet og teststyrke Bachelorstudium i Facility Management Side 28

143 kan anvende faglig kunnskap for å anvende og tolke regresjonsanalyse, både ved estimering og hypotesetest av regresjonskoeffisienten, og kunne beregne og tolke korrelasjonskoeffisienten kan anvende khikvadrattester (både modelltesting og test av uavhengighet) kan anvende grunnleggende funksjoner i SPSS statistikkprogram kan lede og tilrettelegge arbeid med, og utforme kvalitetskriterier kan anvende faglig kunnskap om metoder og teknikker for kvalitetskontroll i henhold til valgt profesjonsprofil kan reflektere over hva kvalitetsdrevet ledelse betyr for av produksjon av tjenester Generell kompetanse Studenten har innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger knyttet til anvendelser av statistiske metoder kan formidle og fortolke statistiske data ved hjelp av sentral- og spredningsmål, frekvensfordelinger og grafiske metoder Innhold Emnet er satt sammen av følgende hoveddeler: Grunnleggende sannsynlighetsregning og statistikk: 5 sp. Prosessutvikling og kvalitetsstyring: 5 sp. Arbeids- og undervisningsformer Undervisningen er organisert i forelesninger, i case- og oppgaveløsning individuelt og i gruppe med tilpasset veiledning. Det forutsettes også stor grad av egenstudier og oppgaveløsning individuelt og i gruppe. For å sikre nok oppgaveløsning vil det være tilbud om øvingsoppgaver med fasit men uten retting, eventuelt med veiledning av studentassistenter. All aktivitet er basert på aktiv bruk av IKT og statistisk programvare. Arbeidskrav For å fremstille seg til eksamen i emnet må følgende arbeidskrav være godkjent: 1 praktisk, skriftlig innleveringsoppgave i gruppe med 3-4 studenter om bruk av statistikk i kvalitets- eller prosesskontroll. Omfang 8-10 sider/ ord. Gruppeoppgaven skal presenteres og drøftes i plenum. Dersom arbeidskravet ikke blir godkjent, må det leveres en ny og forbedret besvarelse innen en frist som fastsettes av faglærer. Vurdering/eksamen og sensorordning Eksamensform: Skriftlig eksamen under tilsyn, 5 timer Sensur: 2 interne sensorer Vurderingsuttrykk Det gis bokstavkarakterer i skalaen A-F, der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter og F er ikke bestått Hjelpemidler til vurdering/eksamen Bachelorstudium i Facility Management Side 29

144 Finanskalkulator uten harddisk og utskriftsmuligheter godkjent av faglærer Sydsæter, K., Strøm, A. & Berck, P. (2006). Matematisk formelsamling for økonomer (4. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. [Generelt hjelpemiddel] Pensum: Halbo, L. (2010): Kvalitetsstyring og måleteknikk i laboratorium, produksjon og tjenestevirksomhet. 2. utgave. Oslo: Gyldendal Akademisk Forlag. Hammervold, R. (2012): En kort innføring i SPSS. Anvendelser innen multivariat statistikk. Trondheim: Tapir akademisk forlag (Kap 1-8, 93 sider). Ubøe, J. (2011): Statistikk for økonomifag, 4. utgave. Oslo: Gyldendal Akademisk NS-INSTA 800 med veiledningen. Anbefalt tilleggslitteratur: Førland, T.E. (1996): Drøft. Lærebok i oppgaveskriving. Oslo: Ad Notam Gyldendal. Johannesen, A., Tufte, P.A. & Kristoffersen, L. (2010): Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode. Oslo: Abstrakt forlag. Olsson, N. (2011) Praktisk rapportskriving. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag. Bachelorstudium i Facility Management Side 30

145 FAMA2000 Investerings- og finansieringsanalyse i servicevirksomheter Engelsk emnenavn Investments and Financial Analysis in Service Organizations Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudium i Facility Management Studiepoeng 10 Semester 3 Undervisningsspråk Norsk Innledning Målet med dette emnet er at studentene skal få en grunnleggende forståelse for investeringsog finansieringsbeslutninger med særlig vekt på problemstillinger som er relevante for ulike typer tjenesteytende virksomheter. Dette for å kunne vurdere lønnsomheten av investeringsog finansieringsbeslutninger, med vekt på tidsverdien av penger, håndtering av risiko og beregning av relevante kontantstrømmer. Metodene som ligger til grunn for investerings- og finansieringsanalyser brukes også ved kost-/nytteanalyser, beregning av livsløpskostnader, og i ulike typer samfunnsøkonomiske analyser. Forkunnskapskrav For å fremstille seg til eksamen må emnet FAMA1100 og FAMA1300 eller tilsvarende være bestått. Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap: Studenten har bred kunnskap om grunnlaget for tidsverdien av penger og kunne fremskaffe risikojusterte avkastningskrav for å estimere alternativkostnaden til kapital har bred kunnskap om andre metoder for vurdering av investerings- og finansieringsprosjekter, kunne beregne internrente, og forstå sammenhengen med netto nåverdi Ferdigheter Studenten kan anvende faglig kunnskap for å budsjettere beslutningsrelevant kontantstrøm for investerings- og finansieringsbeslutninger, og gjennomføre lønnsomhetsanalyser basert på netto nåverdi under hensyn til eventuell skatt, inflasjon, gjeldsfinansiering og risiko med tilhørende avkastningskrav i ulike typer tjenesteytende virksomheter kan anvende faglig kunnskap for å beregne effektiv rente og kunne anvende den i ulike finansieringsbeslutninger kan anvende faglig kunnskap for å analysere risikoen i investeringsprosjekter når totalrisikoen er relevant kan anvende faglig kunnskap for å gjennomføre kost-/nytteanalyser kan anvende faglig kunnskap for å beregne livsløpskostnader Bachelorstudium i Facility Management Side 31

146 Generell kompetanse Studenten kan formidle sentralt fagstoff om relasjonen mellom bruk av netto nåverdi som beslutningskriterium for investeringer og eiernes økonomiske interesser i foretaket har innsikt i kapitalverdimodellen og kunne anvende den for å etablere et risikojustert avkastningskrav når markedsrisikoen er relevant kan formidle sentralt fagstoff om forståelse for verdien av fleksibilitet i investeringsprosjekter Innhold Investerings- og finansieringsanalyse, 10 studiepoeng. Arbeids- og undervisningsformer Det undervises hovedsakelig i plenumsforelesninger. Studentene vil i tillegg arbeide med løsning av oppgaver i selvstendige arbeidsgrupper. For å sikre nok oppgaveløsning vil det være tilbud om øvingsoppgaver med fasit men uten retting, eventuelt veiledning med studentassistent. Studentene må ha egen finanskalkulator. Arbeidskrav For å fremstille seg til eksamen i emnet må følgende arbeidskrav være godkjent: 2 individuelle skriftlige innleveringer. Hver med omfang 4-5 sider/ ord. 1 skriftlig rapport i gruppe med 3-4 studenter. Omfang 8-10 sider/ ord. Rapporten skal presenteres og drøftes i plenum. Dersom et arbeidskrav ikke blir godkjent, må det leveres en ny og forbedret besvarelse innen en frist som fastsettes av faglærer. Vurdering/eksamen og sensorordning Eksamensform: Skriftlig eksamen under tilsyn, 5 timer Sensur: 2 interne sensorer Vurderingsuttrykk Det gis bokstavkarakterer i skalaen A-F, der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter og F er ikke bestått Hjelpemidler til vurdering/eksamen Finanskalkulator uten harddisk og utskriftsmuligheter godkjent av faglærer Sydsæter, K., Strøm, A. & Berck, P. (2006). Matematisk formelsamling for økonomer (4. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. [Generelt hjelpemiddel] Pensum: Påbegynt utkast er under utarbeidelse: Booty, F. (2011): Facilities Management Handbook. Third edition. New York: Routledge. Kapittel 4 og 5 (50 sider). Bredesen, I. (2005): Investering og finansiering. 3. utg. Oslo: Gyldendal Akademisk, kap Bachelorstudium i Facility Management Side 32

147 Wiggins, J.M. (2010): Facilities Manager s Desk Reference. Chichester: Wiley-Blackwell. Kapittel 6 og 7 (44 sider). Bachelorstudium i Facility Management Side 33

148 FAMA2100 Organisasjon og ledelse i servicevirksomheter Engelsk emnenavn Organization and Leadership Theory in Service Organizations Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudium i Facility Management Studiepoeng 10 Semester 3 Undervisningsspråk Norsk Innledning Emnet består av tre deler: Organisasjonsteori, arbeids- og lederpsykologi og ledelsesteori. Målet med organisasjonsteori er at studentene skal få en innføring i hvordan organisasjoner er organisert og fungerer, og hvordan mennesker påvirker og påvirkes av organisasjoner de arbeider i. Dette gjøres ved å studere begreper, modeller og teorier i organisasjonsteori. Det legges vekt på å utvikle studentenes evne til å analysere og forstå organisasjonsfaglige problemstillinger ved hjelp av anvendelse av teoretisk innsikt. I arbeids- og lederpsykologi skal studentene få en innføring i deler av psykologien som er relevant for arbeidslivet og for utøvelse av lederoppgaven. Ledelsesteori står sentralt i en lederutdanning. Målet med denne delen er at studentene skal få et teoretisk fundament for sin framtidige praksis som ledere. På denne måten kan de få større trygghet i lederrollen og ha «knagger» som de kan knytte sine erfaringer til, og som kan hjelpe dem til å få en oversikt over en hverdag som kan oppleves som kaotisk. Ledelsesteoriene tar opp forhold som effektiv ledelse, ledelse i ulike situasjoner og ledelse på ulike nivåer - individnivå, gruppenivå og organisasjonsnivå. Forkunnskapskrav Opptak til studiet. Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap: Studenten har bred kunnskap om hovedprinsippene for organisering av en bedrift og faktorer som har betydning for dette har bred kunnskap om formell og uformell organisasjonsstruktur har bred kunnskap om organisasjonskultur, makt og konflikter i organisasjoner har bred kunnskap om grunnleggende organisasjonsprosesser som målsettings-, beslutnings-, kommunikasjons- og informasjonsprosesser kjenner til sentrale begreper og teorier i arbeids- og lederpsykologi som emosjoner, behov, motivasjon, persepsjon, personlighet, holdninger, kommunikasjon og gruppedynamikk Bachelorstudium i Facility Management Side 34

149 kjenner til hva som har medvirket til ens egen og andres personlighet og atferd kjenner til gruppeprosesser og gruppedynamikk som utviklingsstadier, rollefordeling, rollekonflikter, konformitetspress, gruppenormer, gruppetenkning, sosial fasilitering og sosial loffing. Ferdigheter Studenten kan anvende faglig kunnskap om ulike teoretiske tilnærminger og perspektiver for å forstå organisasjoners virkemåter og dilemmaer kan anvende faglig kunnskap for å forklare at samme situasjon kan oppfattes ulikt (persepsjon) kan anvende faglig kunnskap om hva som kan medvirke til holdningsendringer kan anvende faglig kunnskap for å forklare hvorfor et budskap fra sender kan oppfattes feil hos mottaker Kan anvende faglig kunnskap om ulike typer lederteorier kan reflektere over mellommenneskelige organisasjonsmessige relasjoner med vekt på kognitive, emosjonelle og sosiale prosesser kan anvende faglig kunnskap og skifte mellom ulike lederstiler ut fra behov kan anvende faglig kunnskap og bruke lederrollen til det beste for organisasjonen og for medarbeiderne Generell kompetanse Studenten har innsikt i organisasjoners grunnleggende kompleksitet har innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger og er dermed i stand til å ta hensyn til organisasjoners interessenter og omgivelser har innsikt i lederrollens betydning i en organisasjon og for at lederen skal tjene organisasjonen og de medarbeidere lederen har ansvaret for har innsikt i at den enkelte medarbeider har sine spesielle behov Innhold Emnet består av temaene: Basis organisasjonsteori (formell- og uformell org), 5 studiepoeng Mennesker (attribusjon, motivasjon, dyader, gruppeprosesser, persepsjon), ledelse og konflikthåndtering, 5 studiepoeng Arbeids- og undervisningsformer Det vil bli brukt varierte arbeidsmåter som forelesninger, oppgaveløsning og innlevering av et gruppevis prosjektarbeid. Arbeidskrav For å fremstille seg til eksamen i emnet må følgende arbeidskrav være godkjent: 1 skriftlig rapport i gruppe med 3-4 studenter. Omfang 8-10 sider/ ord. Rapporten skal presenteres og drøftes i plenum. Bachelorstudium i Facility Management Side 35

150 Dersom arbeidskravet ikke blir godkjent, må det leveres en ny og forbedret besvarelse innen en frist som fastsettes av faglærer. Vurdering/eksamen og sensorordning Eksamensform: Skriftlig eksamen under tilsyn, 5 timer Sensur: 2 interne sensorer Vurderingsuttrykk Det gis bokstavkarakterer i skalaen A-F, der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter og F er ikke bestått Hjelpemidler til vurdering/eksamen Ingen Pensum: Påbegynt utkast er under utarbeidelse: Totalt: 792 sider. Jacobsen, D.I. & Thorsvik, J. (2007): Hvordan organisasjoner fungerer, 3. utgave. Bergen: Fagbokforlaget. Kapittel 1-6 (211 sider). Kaufmann, G. & Kauffmann, A. (2009): Psykologi i organisasjon og ledelse. 4. utgave Fagbokforlaget. Kap (329 sider). Yukl, G. (2010): Leadership in Organizations. Seventh Edition. New York: Pearson. Kapittel 2-9 (252 sider). Arbeidsbøker som følger lærebøkene Bachelorstudium i Facility Management Side 36

151 FAMA2200 Samfunnsvitenskapelige forskningsmetoder Engelsk emnenavn Research Methods for the Social Sciences Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudium i Facility Management Studiepoeng 10 Semester 4 Undervisningsspråk Norsk Innledning Målet med emnet «Samfunnsvitenskapelige forskningsmetoder», som bygger på de andre metodefagene, er at studentene skal få en bred innføring i samfunnsvitenskapelige forskningsmetoder. I løpet av emnet skal studentene skal få en første innføring i vitenskapsteori og grunnlagsproblemer, og kunnskap om de ulike trinnene i forskningsprosessen, fra problemformulering, via datainnsamling og -analyse til rapportskriving, herunder bruk av kvantitative og kvalitative forskningsopplegg. Emnet omfatter også øvelser hvor dataverktøy, relevante modeller og teorier benyttes for å analysere problemstillinger innen økonomi, administrasjon, ledelse og tjenesteproduksjon. Emnet skal gjøre studentene i stand til å gjennomføre enkle undersøkelser og skrive prosjektoppgaver og bacheloroppgave under veiledning. Emnet skal også trene studentenes evne til kritisk å kunne vurdere metodebruk og styrken på i funn i den litteraturen de leser. Forkunnskapskrav Opptak til studiet. Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap: Studenten har kunnskap om vitenskapsteori/grunnlagsproblemer kjenner til ulike datainnsamlings- og analysemetoder, både kvalitative og kvantitative Ferdigheter Studenten kan søke etter informasjon, utøve kildekritikk, referere og skrive referanselister kan definere et forskningsspørsmål og foreta avgrensing og definering av begreper og problemer kan anvende ulike datainnsamlings- og analysemetoder i praksis, både kvalitative og kvantitative med henblikk på etablering av årsaksforklaringer kan beherske generell tolkning av teoretisk og empirisk forskning/funn, samt generalisering, validitet og reliabilitet, og være seg bevisst mulige feiltolkninger og feilkilder kan bruke relevant dataverktøy kan utforme og skrive strukturerte rapporter som omhandler faglige problemstillinger og som tilfredsstiller anerkjente standarder Generell kompetanse Studenten Bachelorstudium i Facility Management Side 37

152 har innsikt i forskning og vitenskapelig metode, herunder krav til forskningsetikk og redelighet har innsikt i forholdet mellom teori og empiri/data har innsikt i ulike forskningsdesign; kvantitative kontra kvalitative forskningsopplegg og aktuelle kombinasjoner av disse Innhold Emnet er satt sammen av følgende hoveddeler: Grunnlagsproblemer og vitenskapsteori: 5 sp. Datainnsamlings- og analysemetoder: 5 sp. Arbeids- og undervisningsformer Emnet gjennomføres ved forelesninger, diskusjoner i plenum og gruppearbeid. Emnet legges opp med sikte på å hjelpe studentene i deres arbeid med bacheloroppgaven og prosjekt- og mappeeksamener i profilemnene. Arbeidskrav For å fremstille seg til eksamen i emnet må følgende arbeidskrav være godkjent: 1 skriftlig rapport i grupper på inntil 4 studenter. Omfang8-10 sider/ ord. Rapporten skal presenteres og drøftes i plenum. Dersom arbeidskravet ikke blir godkjent, må det leveres en ny og forbedret besvarelse innen en frist som fastsettes av faglærer. Vurdering/eksamen og sensorordning Eksamensform: Mappeeksamen, individuell, med et samlet omfang på 8-10 sider/ ord. Alle delene av mappa må hver for seg være vurdert til A-E for at studenten skal bestå eksamen. Dersom studenten får F i en av eksamensdelene, må denne eksamensdelen tas på nytt. Sensur: 2 interne sensorer Vurderingsuttrykk Det gis bokstavkarakterer i skalaen A-F, der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter og F er ikke bestått Hjelpemidler til vurdering/eksamen Alle Pensum: Påbegynt utkast er under utarbeidelse: Eia, H. & Ihle, O.M. (2010): Født sånn eller blitt sånn? Oslo: Gyldendal Akademisk. (272 sider) Hammervold, R (2012): En kort innføring i SPSS. Anvendelser innen multivariat statistikk. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag. Kapittel 1-8 (93 sider) Bachelorstudium i Facility Management Side 38

153 Johannesen, A., Tufte, P.A. & Kristoffersen, L. (2010): Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode. Oslo: Abstrakt forlag. Kalleberg, R., R. Malnes & Engelstad, F. (2009): Samfunnsvitenskapenes oppgaver, arbeidsmåter og grunnlagsproblemer. Oslo: Gyldendal Akademisk (Særtrykk av kapittel 4-8 i Introduksjon til samfunnsfag. Vitenskapsteori, argumentasjon og faghistorie, Gyldendal Akademisk, 2005) (125 sider) Grenness, T. (2004): Hvordan kan du vite at noe er sant? Oslo: Cappelen Akademisk Forlag (185 sider). Anbefalt tilleggslitteratur Cameron, S. (2010): The Business Student s Handbook. Skills for Study and Employment. Fifth edition. Harlow: Financial Times Prentice Hall. Førland, T.E. (1996): Drøft. Lærebok i oppgaveskriving. Oslo: Ad Notam Gyldendal. Goldacre, B. (2009): Bad Science. London: Harper Perennial. Olsson, N. (2011): Praktisk rapportskriving. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag. Saunders, M., P. Lewis, & Thornhill, A (2003): Research Methods for Business Students. Third edition, Prentice Hall. Yin, R.K. (2003): Case Study Research. Design and Methods. Third edition. California: Sage Publications, Inc. Bachelorstudium i Facility Management Side 39

154 FAMA2300 Makroøkonomi og offentlig økonomi Engelsk emnenavn Macro Economics and Economy of the Public Sector Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudium i Facility Management Studiepoeng 10 Semester 4 Undervisningsspråk Norsk Innledning Dette emnet består av to deler, nemlig makroøkonomi og offentlig økonomi. I makroøkonomi får studentene en innføring i hvordan den økonomiske aktiviteten i et land kan måles og forklares. Teori for økonomisk vekst forklarer den langsiktige økonomiske utviklingen i samfunnet, mens modeller som tar for seg årsaken til og virkningen av konjunktursvingninger tar utgangspunkt i et kortsiktig tidsperspektiv. I sistnevnte tilfelle studeres virkningen av myndighetenes penge- og finanspolitikk under ulike forutsetninger. Eksempelvis forklares virkninger av endringer i renten på kronekursen, driftsbalansen og aktivitetsnivået i økonomien. Emnet tar også for seg ulike modeller som kan brukes til å forklare inflasjon, og hvorfor mange sentralbanker styrer etter bestemte inflasjonsmål i pengepolitikken. I offentlig økonomi belyses den offentlige sektors rolle når det gjelder å utnytte samfunnets begrensede ressurser mest mulig effektivt. Først redegjøres det for hva som skal til for at frie markeder skal gi et samfunnsøkonomisk effektivt resultat (generell likevekt). Deretter studeres ulike typer markedssvikt, og hva myndighetene kan gjøre for å korrigere markedene. I denne sammenheng behandles ulike problemer knyttet til asymmetrisk informasjon, kollektive goder og eksterne virkninger. Forkunnskapskrav For å fremstille seg til eksamen må emnet FAMA1200 eller tilsvarende være bestått. Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap: Studenten kan redegjøre for sentrale makroøkonomiske begreper forstår hvordan endringer i etterspørselen i en del av økonomien får ringvirkninger og kan påvirke det generelle økonomiske aktivitetsnivået i et land (multiplikatorteori) forstår hvordan makroøkonomisk politikk, med vekt på penge- og finanspolitikk, kan brukes for å jevne ut konjunktursvingninger kan redegjøre for hvordan nasjonale økonomier, spesielt små åpne økonomier som den norske, påvirkes av internasjonale forhold kan redegjøre for arbeidsmarkedet og sammenhengen mellom arbeidsløshet, potensielt nasjonalprodukt og inflasjon Ferdigheter Studenten Bachelorstudium i Facility Management Side 40

155 kan forklare grunnleggende makroøkonomiske sammenhenger kan innhente relevante makroøkonomiske data og indikatorer kan analysere makroøkonomiske problemstillinger ved hjelp av matematiske og grafiske presentasjoner av makroøkonomiske modeller kan analysere hvordan ulike former for makroøkonomisk politikk påvirker sentrale makroøkonomiske størrelser i åpne økonomier Generell kompetanse Studenten har innsikt i sentrale drivkrefter bak økonomisk vekst er seg bevisst institusjonelle forhold i det norske arbeidslivet som har betydning for makroøkonomiens funksjonsmåte forstår grunnleggende interessekonflikter og målkonflikter som er knyttet til økonomisk politikk Innhold Makroøkonomi, 5 studiepoeng. Offentlig økonomi, 5 studiepoeng. Arbeids- og undervisningsformer Det undervises i plenumsforelesninger. I tilknytning til forelesningene blir det gitt oppgaver som til dels blir gjennomgått av faglærer. For å sikre nok oppgaveløsning vil det være tilbud om øvingsoppgaver med fasit, men uten retting, eventuelt veiledning med studentassistent. Arbeidskrav For å fremstille seg til eksamen i emnet må følgende arbeidskrav være godkjent: 1 skriftlig rapport i grupper med 3-4 studenter. Omfang 8-10 sider/ ord. Rapporten skal presenteres og drøftes i plenum. Dersom arbeidskravet ikke blir godkjent, må det leveres en ny og forbedret besvarelse innen en frist som fastsettes av faglærer. Vurdering/eksamen og sensorordning Eksamensform: Skriftlig eksamen under tilsyn, 5 timer Sensur: 2 interne sensorer Vurderingsuttrykk Det gis bokstavkarakterer i skalaen A-F, der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter og F er ikke bestått Hjelpemidler til vurdering/eksamen Finanskalkulator godkjent av faglærer. Formelsamling for økonomer. Pensum: Påbegynt utkast er under utarbeidelse: Steigum, E. (2004): Moderne makroøkonomi. Oslo: Gyldendal Akademisk. Mankiw, N.G. (2012): Principles of Microeconomics, Sixth edition, Mason: South-Western Cengage Learning. Kapittel sider. Bachelorstudium i Facility Management Side 41

156 Steigum, E. & Hansen, R. G. (2005): Hjelper til Moderne makroøkonomi, 2. utg. Oslo: Gyldendal Akademisk. Stiglitz, J.E. (2000): Economics of the Public Sector. New York: Norton. Anbefalt tilleggslitteratur Kennedy, P. (2010): Macroeconomic Essentials. Understanding Economics in the News. Third edition. Boston: MIT Press. St. meld. nr. 1 ( ). Nasjonalbudsjettet Oslo: Finans- og tolldepartementet. Bachelorstudium i Facility Management Side 42

157 FAMA3000 Personaladministrasjon (HR), etikk og samfunnsansvar (CSR) i praksis Engelsk emnenavn HR, ethics and CSR in practice Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudium i Facility Management Studiepoeng 10 Semester 5 Undervisningsspråk Norsk eller engelsk Innledning Helse, miljø og sikkerhetsarbeid (HMS), HR (Human Resources også kalt personaladministrasjon) og bedriftens samfunnsansvar (CSR) står sentralt blant en leders arbeidsoppgaver. Disse temaene er knyttet til konkrete arbeidsoppgaver som en leder vil få. Målet med dette emnet er at studentene skal være i stand til utføre disse arbeidsoppgavene på en god måte i det praktiske liv. Forkunnskapskrav For å fremstille seg til eksamen må emnet FAMA2100 eller tilsvarende være bestått. Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap: Studenten Har bred kunnskap om etikk og bedriftens samfunnsansvar (CSR) har bred kunnskap om ergonomi og det fysiske, kjemiske, psykiske og sosiale arbeidsmiljøet (HMS) kjenner til «Avtalen om et inkluderende arbeidsliv» kjenner til faktorer som har betydning for bedriftens personalansvar som rekruttering av nyansatt, ansettelse, introduksjon av nyansatte, opplæring, medarbeidersamtaler og opphør av arbeidsforholdet Ferdigheter Studenten kan anvende faglig kunnskap og relevant resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid for å definere egne følelser og behov og vurdere hvilke følelser og behov som ligger bak andres atferd kan anvende faglig kunnskap og relevant resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid for å vurdere ulike sider av et arbeidsmiljø og finne tiltak til forbedringer av svake punkter kan anvende faglig kunnskap og relevant resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid for å tilrettelegge arbeidet slik at belastninger (fysisk og psykisk) reduseres til et minimum. Bachelorstudium i Facility Management Side 43

158 kan anvende faglig kunnskap og relevant resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid for å utarbeide forslag til personalpolitikk for en organisasjon kan anvende faglig kunnskap og relevant resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid for å gjennomføre jobbintervju og medarbeidersamtale kan anvende teori om samfunnsansvar forankret i etiske begreper, teorier og modeller for å identifisere og foreslå begrunnede løsninger på etiske og miljømessige problemstillinger kan anvende faglig kunnskap og relevant resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid for å utarbeide et introduksjonsprogram for nyansatte kan sette opp turnusplaner i henhold til gjeldende avtaler og forskrifter kan anvende faglig kunnskap og relevant resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid for å utarbeide opplæringsplaner og bidra til kompetanseheving av egne ansatte kan avslutte en medarbeiders arbeidsforhold på verdig måte Generell kompetanse Studenten har innsikt i at en arbeidstaker er unik med sine spesielle gener, erfaringer, emosjoner, holdninger m.m. kan planlegge og gjennomføre forbedringer av arbeidsmiljøet har innsikt i hvordan møte medarbeiderne med empati og respekt har innsikt i teori om samfunnsansvar forankret i etiske begreper, teorier og modeller for å identifisere og foreslå begrunnede løsninger på etiske og miljømessige problemstillinger har innsikt i hvordan selvstendig kritisk tenkning som gir bevissthet om at valg av teoretisk perspektiv kan påvirke håndteringen av etiske dilemmaer Innhold Organisasjon og ledelse 5 studiepoeng Etikk og CSR, 5 studiepoeng Arbeids- og undervisningsformer Det vil bli brukt varierte arbeidsmåter som forelesninger, oppgaveløsning og innlevering av prosjektoppgave. Studentene skal jobbe med oppgaveløsning både individuelt og i grupper utenom forelesningene. Arbeidskrav For å fremstille seg til eksamen i emnet må følgende arbeidskrav være godkjent: 1 skriftlig rapport i grupper med 3-4 studenter. Omfang 8-10 sider/ ord. Rapporten skal presenteres og drøftes i plenum. Dersom arbeidskravet ikke blir godkjent, må det leveres en ny og forbedret besvarelse innen en frist som fastsettes av faglærer. Vurdering/eksamen og sensorordning Bachelorstudium i Facility Management Side 44

159 Eksamensform: Skriftlig eksamen under tilsyn, 5 timer. Sensur: 2 interne sensorer Vurderingsuttrykk Det gis bokstavkarakterer i skalaen A-F, der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter og F er ikke bestått Hjelpemidler til vurdering/eksamen Alle Pensum: Påbegynt utkast er under utarbeidelse: Grimsø, R. E. (2005): Personaladministrasjon. 4. utgave. Oslo: Gyldendal Akademiske (433 sider). Johnsen, B. (1998): Instruksjon og veiledning ved læring av praktiske oppgaver på arbeidsplassen. Høgskolen i Akershus; Yrkespedagogisk institutt. Hiim, H. & Hippe, E. (2009): Undervisningsopplegg for yrkeslærere. Oslo: Universitetsforlaget. Karlsen, J. E. (2010): Ledelse av helse, miljø og sikkerhet (3. utg.). Bergen: Fagbokforlaget. (258 sider). Kvalnes, Ø. (2012): Etikk og samfunnsansvar. Oslo: Universitetsforlaget (160 sider). Bachelorstudium i Facility Management Side 45

160 FAMA3100 Foretaksstrategi for ledere i servicevirksomheter Engelsk emnenavn Business Strategy for Facility Managers Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudium i Facility Management Studiepoeng 10 Semester 6 Undervisningsspråk Norsk eller engelsk Innledning Studentene skal få innsikt i og forståelse for strategisk analyse, strategisk tenkning og tilnærming og derved gjøre dem kvalifisert til å delta i strategiske planprosesser i en virksomhet, med særlig vekt på problemstillinger som er relevante for Facility Management/Facility Services-feltet. Forkunnskapskrav Opptak til studiet Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap: Studenten har bred kunnskap om strategibegrepet i et historisk perspektiv har bred kunnskap om hvordan strategier kan bidra til å nå mål om verdiskaping, effektivitet og lønnsomhet med særlig vekt på FM og FS har bred kunnskap om strategiske markeds- og ressursanalyser har bred kunnskap om generiske strategier har bred kunnskap om strategiske prosesser og perspektiver, hvorav ledelsesperspektivet er sentralt. har bred kunnskap om konsernstrategier og strategiske forretningsområder har bred kunnskap om strategi i dynamiske omgivelser Ferdigheter Studenten kan anvende faglig kunnskap om strategisk markedsføring, differensiering, valg av målgrupper, posisjonering, profilering og E-strategier kan anvende faglig kunnskap om sentrale strategiske verktøy, og gjennom dette arbeidet kunne gjøre reflekterte analyser og valg kan anvende faglig kunnskap og relevante resultater fra forskning og utvikling for å gjennomføre en strategisk analyse for en forretningsenhet med fokus både på omgivelses- og markedsfaktorer og virksomhetens interne ressurser kan anvende faglig kunnskap og relevante resultater fra forskning og utvikling for å i endre og utvikle organisasjoner Generell kompetanse Studenten har innsikt i hvilke teorier og antakelser strategiske verktøy bygger på kan reflektere over strategiprosesser Bachelorstudium i Facility Management Side 46

161 Innhold Studentene skal kunne anvende og integrere relevante modeller og analyser fra øvrige emner som inngår i utdanningen. Den strategiske analysen skal gjennomføres ved hjelp av trinnene i strategiprosessen: - Formål (misjon), visjon, forretningsidé(er), verdier og mål - Strategianalyser (eksterne faktorer, interne faktorer) og strategiske muligheter - Strategivurderinger og -valg - Implementering av strategier, evaluering og kontroll Arbeids- og undervisningsformer Det vil bli brukt varierte arbeidsmåter som forelesninger, drøftinger av cases og innlevering av arbeidskrav. Studentene forventes også å arbeide med utdelte øvingsoppgaver. Arbeidskrav For å fremstille seg til eksamen i emnet må følgende arbeidskrav være godkjent: 1 rapport i grupper med 2-4 studenter. Omfang 8-10 sider/ ord. Rapporten skal presenteres og drøftes i plenum. Dersom arbeidskravet ikke blir godkjent, må det leveres en ny og forbedret besvarelse innen en frist som fastsettes av faglærer. Vurdering/eksamen og sensorordning Eksamensform: Eksamen under tilsyn, 5 timer. Sensur: 2 interne sensorer Vurderingsuttrykk Det gis bokstavkarakterer i skalaen A-F, der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter og F er ikke bestått Hjelpemidler til vurdering/eksamen Alle Pensum: Påbegynt utkast er under utarbeidelse: Atkin, B. & Brooks, A. (2009): Total Facilities Management (3. utg.). Chichester: Wiley- Blackwell. Kapittel 2 (17 sider). Johnson, G., Whittington, R. & Scholes, K. (2011): Exploring strategy: text and cases. 9 th edition. Prentice-Hall. Løwendahl, B. & Wenstøp, F. (2010): Grunnbok i strategi. 3. utgave. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. 376 sider Utvalgte artikler og bokutdrag (inntil 200 sider). Bachelorstudium i Facility Management Side 47

162 FAMA3900 Bacheloroppgave rettet mot valgt profesjonsprofil Engelsk emnenavn Bachelor Assignment Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudium i Facility Management Studiepoeng 10 Semester 6 Undervisningsspråk Norsk eller engelsk Innledning Formålet med bacheloroppgaven er å gi studentene trening i å foreta selvstendige studier, analyser og utredninger rettet mot valgt profesjonsprofil. Bacheloroppgaven skal også gi studentene trening i å bruke teori og metode i forhold til utdanningens profesjonsprofil, og dessuten dokumentere studentenes evne til selvstendig arbeid. Forkunnskapskrav Alle emner i 1. og 2 studieår må være bestått for å påbegynne dette emnet. For å fremstille seg til eksamen i emnet må samtlige øvrige emner i studiet være bestått. Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap: Studenten har bred og relevant kunnskap om teori og forskning relatert til problemområder som har betydning og relevans for valgt profesjonsprofil Ferdigheter Studenten kan anvende faglig kunnskap for å utarbeide en problemstilling, lage en prosjektbeskrivelse og prosjektplan kan anvende faglig kunnskap om vitenskapsteori og forskningsmetoder kan anvende faglig kunnskap om relevante forskningsmetoder for innsamling, bearbeiding og analyse av data og kritisk vurdere egen metodetilnærming. Kan anvende faglig kunnskap for å innhente og kritisk vurdere relevant litteratur og forskningsartikler til bruk i bacheloroppgaven Kan anvende faglig kunnskap for å diskutere, vurdere og reflektere over problemstillinger i lys av valgt metode, teori og resultat Generell kompetanse Studenten kan formidle sentralt fagstoff om å utforske faglige problemstillinger på en systematisk og reflektert måte kan planlegge, gjennomføre et prosjekt som strekker seg over tid og som bidrar til utvikling av eget fagfelt kan gjennomføre et prosjekt i tråd med retningslinjer for forskning og utviklingsarbeid kan dokumentere og presentere resultat fra eget utviklingsarbeid Bachelorstudium i Facility Management Side 48

163 kjenner til nytenkning og innovasjonsprosesser med betydning og relevans for valgt profesjonsprofil Innhold Et selvstendig forsknings-/utredningsarbeid under veiledning, 10 studiepoeng. Arbeids- og undervisningsformer Bacheloroppgaven skal være et selvstendig faglig arbeid og skrives i grupper på 2 til 3 studenter, men kan etter søknad gjennomføres individuelt. Utvikling av tema starter i 5. semester med seminarer. Studentene får tildelt veileder etter innlevert prosjektskisse til angitte frister. I løpet av emnet gis det ca. 4 veiledningstimer pr gruppe og en time fellesveiledning hvor veileder samler sine grupper. Bacheloroppgaven kan være et frittstående arbeid eller inngå som en avgrenset, men selvstendig del av et pågående prosjekt i et annet emne. Det skal være begrunnelse for valg av metode. Oppgaven skal baseres på data som studentene har samlet inn (primærdata) så vel som data som foreligger (sekundærdata). Dataene kan baseres på intervju, spørreskjema, observasjon, eksisterende statistikk, arkiver, offentlige dokument, etc. Arbeidskrav For å fremstille seg til eksamen i emnet må følgende arbeidskrav være godkjent: Skriftlig prosjektbeskrivelse, omfang 4-5 sider/ ord, med en redegjørelse for tema/problemstilling, relevant teori og faglitteratur og forslag til forskningsdesign og metode for datainnsamling og -analyse. Prosjektbeskrivelsen skal være godkjent senest innen utgangen av 5. semester Dersom arbeidskravet ikke blir godkjent, må det leveres en ny og forbedret besvarelse innen en frist som fastsettes av faglærer. Vurdering/eksamen og sensorordning Eksamensform: Bacheloroppgave: Skriftlig prosjektoppgave i gruppe på 2-3 studenter, inntil 25 sider/10000 ord, og inntil 20 sider/8000 ord hvis individuell oppgave. Sensur: 1 intern og 1 ekstern sensor Vurderingsuttrykk Det gis bokstavkarakterer i skalaen A-F, der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter og F er ikke bestått Hjelpemidler til vurdering/eksamen Alle Pensum: Påbegynt utkast er under utarbeidelse: Førland, T.E. (1996): Drøft. Lærebok i oppgaveskriving. Oslo: Ad Notam Gyldendal. Johannesen, A., Tufte, P.A. og Kristoffersen, L. (2010): Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode. Oslo: Abstrakt forlag. Olsson, N. (2011) Praktisk rapportskriving. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag. Bachelorstudium i Facility Management Side 49

164 Yin, R.K. (2003): Case Study Research. Design and Methods. Third edition. California: Sage Publications, Inc. Anbefalt tilleggslitteratur: Relevante bøker og artikler fra tidligere emner. Selvvalgt pensum relatert til tema og problemstilling i bacheloroppgaven skal forhåndsgodkjennes av veileder. Bachelorstudium i Facility Management Side 50

165 10. B: Emneplaner for profesjonsprofil Facility Services FAMAF2400 Bygget og bruken Engelsk emnenavn The Building and its Uses Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudium i Facility Management Studiepoeng 10 Semester 3 Undervisningsspråk Norsk Innledning To sentrale spørsmål i dette emnet er hva er et bygg, og hvilke behov skal et bygg dekke? I løpet av emnet vil studentene lære seg analytiske metoder for hvordan de kan definere særtrekk ved bygg og brukere og vurdere de driftsmessige konsekvensene av materialvalg og arealdisponering. Studentene vil også lære hvordan de kan bidra i prosjektering og planlegging av bygg med tanke på arealutnyttelse og driftsfase. I løpet av emnet tilegner studentene seg også viktige kunnskaper for å kunne lede forvaltning, drift og vedlikehold av bygg (FDV), vurdere mulighetene for utvikling av bygg (U), samt tilrettelegge for service til brukerne (S) i tråd med mål og strategier, altså FDVUS Studentene utvikler også kompetanse om livsløpsanalyser og krav til universell utforming. Forkunnskapskrav For å fremstille seg til eksamen må emnet FAMA1100 eller tilsvarende være bestått. Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap: Studenten har bred kunnskap om hva som definerer et bygg, bruken og brukerne har bred kunnskap om systemer i bygg kan oppdatere sin kunnskap om arbeidsplassen har bred kunnskap om arealplanlegging, arealdisponering (Space Management) og universell utforming har bred kunnskap om planlegging, vurdering og utarbeidelse av hensiktsmessige løsninger av lokaler og valg av produkter, ut fra et renholds- og vedlikeholdsperspektiv har bred kunnskap om overflatematerialer brukt i prosjektmarkedet, med et særlig fokus på bruksegenskaper, framstilling og varespekter har bred kunnskap om hvordan samarbeide med for eksempel byggherrer, arkitekter, elektro- og VVS-ingeniører for å legge til rette for formåls- og kostnadseffektiv forvaltning og drift av bygg har bred kunnskap om livsløpsanalyser og forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid om ulike typer FDV-programvare Bachelorstudium i Facility Management Side 51

166 har bred kunnskap om lover, forskrifter og standarder som legger premisser for bruk, forvaltning og drift av bygg Ferdigheter Studenten kan anvende faglig kunnskap for å planlegge arealbruk og gjennomføre arealdisponering i bygg kan anvende faglig kunnskap for å bidra til å skape funksjonelle og helhetlige miljøer kan anvende faglig kunnskap for å anbefale materialer i forhold til bruksegenskaper, framstilling og varespekter kan anvende faglig kunnskap for å vurdere de økonomiske konsekvensene av valgte løsninger kan reflektere over egen faglig utøvelse av forvaltning og drift av eiendom Generell kompetanse Studenten har innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger vedrørende bygg og bruken av bygg kan formidle sentralt fagstoff som begrunner valg og anbefalinger knyttet til materialer, drift og vedlikehold kan analysere ulike brukergrupper i bygg og definere behov bygget skal dekke kjenner til nytenkning og innovasjonsprosesser om bruk av bygg Innhold Bygg og bruken av bygg, 4 studiepoeng. Interiør-, arealplanlegging og arealdisponering (Space Management), 4 studiepoeng. Universell utforming og livsløpsanalyser, 2 studiepoeng. Arbeids- og undervisningsformer Forelesninger, casestudier, ekskursjoner, bedriftsbesøk, og arbeid med prosjektoppgave. Arbeidskrav For å fremstille seg til eksamen i emnet må følgende arbeidskrav være godkjent: 1 skriftlig rapport i grupper med 2-4 studenter. Omfang 8-10 sider/ ord. Rapporten skal presenteres og drøftes i plenum. Dersom arbeidskravet ikke blir godkjent, må det leveres en ny og forbedret besvarelse innen en frist som fastsettes av faglærer. Vurdering/eksamen og sensorordning Eksamensform: Mappeeksamen med en individuell, skriftlig oppgave, omfang 8-10 sider/ ord som vektes 60%, og en skriftlig oppgave i gruppe på 3-4 studenter, omfang sider/ ord som vektes 40%. Begge delene av mappa må hver for seg være vurdert til A-E for at studenten skal bestå eksamen. Dersom studenten får F i en av eksamensdelene, må denne eksamensdelen tas på nytt. Det kan være inntil 4 studenter i gruppen. Bachelorstudium i Facility Management Side 52

167 Sensur: 2 interne sensorer. Vurderingsuttrykk Det gis bokstavkarakterer i skalaen A-F, der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter og F er ikke bestått Hjelpemidler til vurdering/eksamen Alle. Pensum: Påbegynt utkast er under utarbeidelse: Aas, K. et al. (2009): Hus og helse. Oslo: SINTEF Byggforsk og Statens byggtekniske etat. Atkin, B. & Brooks, A. (2009): Total Facilities Management (3 rd edition).chichester: Wiley- Blackwell. Kapittel 3, 11, 12 (36 sider.). Barrett, P. & Baldry, D. (2003): Facilities Management. Towards Best Practice. Second edition. Oxford: Blackwell Science. Kapittel 3 (51 sider). Bjørberg, S., Kristiansen, B. F. & Larsen, A. (2005): Avskriving av bygninger Prinsipper og konsekvenser. Oslo: Rådgivende Ingeniørers Forening og Norges Bygg- og eiendomsforening. Booty, F. (2011): Facilities Management Handbook. Fourth edition. New York: Routeledge. Kapittel 10 og 11 (70 sider). Cotts, D.G., Roper, K. & Payant, R.P. (2010): The Facility Management Handbook. Third edition. New York: American Management Association. Section II, III og V (150 sider). Direktoratet for byggkvalitet (2012): Veiledning til forskrift om tekniske krav til byggverk. Oslo: Haugen, T. (2008): Temahefte 1 Facility Management - Forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling av bygninger. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag. Jensen, P. A. (2008): Facilities management for students and practitioners. Lyngby: DTU Management, Danmarks Tekniske Universitet. Multiconsult (2009): SLA-veileder for innkjøp av tjenester innen bygg- og eiendomsforvaltning. Oslo: Multiconsult. Nilsen, S. K. (Kommer i oktober 2012): Alt om renhold. Oslo: SINTEF Byggforsk. Kapittel 3-5 og Norsk Kommunalteknisk Forening (2011): TEMA: Universell utforming for de kommunaltekniske fagområdene plansak, byggesak, bygg- og eiendomsforvaltning, veger og uteområder. Oslo: Kommunalteknikk. Bachelorstudium i Facility Management Side 53

168 NOU 2004:22 (2004): Velholdte bygninger gir mer til alle. Om eiendomsforvaltningen kommunesektoren. Kapittel 3. Oslo: Akademika NS-EN :2006 (2007): Fasilitetsstyring - Del 1: Termer og definisjoner. Oslo: Standard Norge. NS-EN :2006 (2007): Fasilitetsstyring - Del 2: Veiledning for utarbeidelse av avtaler om fasilitetsstyring. Oslo: Standard Norge. Rådgivende Ingeniørers Forening (2007); Rent Tørt Bygg Forebyggende helsevern i bygninger. Oslo: Rådgivende Ingeniørers Forening. Sæbøe, O. E. & Blakstad, S. H. (2009): Temahefte 2 Eiendomsutvikling og forvaltning - Fasilitetsstyring: Verdiskaping, verdiøking, verdibevaring. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag. Valen, M. S., et al. (2011): Bygningsvedlikehold. Bedre planlegging en nøkkel til bedre vedlikehold. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag. Wiggins, J.M. (2010): Facilities Manager s Desk Reference. Chichester: Wiley-Blackwell. Kapittel 11 (25 sider). Anbefalt tilleggslitteratur: Mørk, M. I., Bjørberg, S., Sæbøe, O. E. & Weisæth, O. (2008): Ord og utrykk innen Eiendomsforvaltning - Fasilitetsstyring (Facilities Management). Trondheim: NTNU, Institutt for bygg anlegg og transport, Norges bygg- og eiendomsforening. Førland, T.E. (1996): Drøft. Lærebok i oppgaveskriving. Oslo: Ad Notam Gyldendal. Johannesen, A., Tufte, P.A. & Kristoffersen, L. (2010): Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode. Oslo: Abstrakt forlag. Olsson, N. (2011): Praktisk rapportskriving. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag. Bachelorstudium i Facility Management Side 54

169 FAMAF2500 Innemiljø og hygiene Engelsk emnenavn Management of Interior Environment and Hygiene Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudium i Facility Management Studiepoeng 10 Semester 4 Undervisningsspråk Norsk Innledning I emnet Innemiljø og hygiene spesialiserer studentene seg i organisering og ledelse av tjenester som direkte påvirker helse, miljø, trivsel og produktivitet på en arbeidsplass, og som utgjør betydelig del av Facility Management-kostnadene i et bygg. Studentene lærer her om hva som er hensiktsmessige metoder, utstyr og systemer tilpasset materialenes egenskaper og bruksområder, antatt bakterieflora og smussbelastning på objektgruppene samt de kvalitetsnivåene som gjelder lokalene. Studentene utvikler også kompetanse i planlegging og ledelse av hygiene- og renholdstjenester for å sikre hensiktsmessig gjennomføring av disse arbeids- og kostnadsintensive tjenestene. Forkunnskapskrav For å fremstille seg til eksamen må emnet FAMA1100, FAMA1300 og FAMA1500 eller tilsvarende være bestått. Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap: Studenten har bred kunnskap om metoder, midler og utstyr brukt i profesjonelt renhold tilpasset bruksegenskapene til overflatematerialene har bred kunnskap om renholdskjemi har bred kunnskap om mikrobiologi har bred kunnskap om NS-INSTA 800, inkludert instrumentelle målinger har bred kunnskap om renholdsplanleging og renholdsøkonomi har bred kunnskap om forskningsresultater og annen informasjon som er av betydning for produkter og tjenester innen fagfeltet har bred kunnskap om lover og forskrifter som gjelder for hygiene og de ulike innemiljøfaktorene Ferdigheter Studenten kan anvende faglig kunnskap for å identifisere smittestoffer, smitteveier og tilrettelegge for et hygienisk forsvarlig smittevernarbeid i bygget kan anvende faglig kunnskap for å opprettholde et definert hygienisk nivå på objektgruppene i lokalene Bachelorstudium i Facility Management Side 55

170 kan anvende faglig kunnskap for å planlegge og følge opp et rasjonelt og ergonomisk riktig renhold og vedlikehold av objektgruppene ut fra overflatematerialenes egenskaper og bruksområder kan anvende faglig kunnskap for å planlegge og følge opp tjenester som bidrar til et forsvarlig innemiljø og oppfyller definerte kvalitetsnivåer i lokalet i henhold til NS- INSTA 800, inkludert instrumentelle måleresultater kan anvende faglig kunnskap for å gjennomføre kvalitetsmålinger på det hygieniske området kan forstå og vurdere forskningsresultater og annen informasjon som er av betydning for produkter og tjenester innen fagfeltet kan tilpasse renholdsplaner og -prosedyrer slik at de følger krav fastsatt i lov og forskrifter kan anvende faglig kunnskap for å vurdere de økonomiske konsekvensene av valgte løsninger Generell kompetanse Studenten kan formidle sentralt fagstoff som begrunner valg og anbefalinger knyttet til innemiljø, hygiene og renholdskvalitet kan formidle økonomiske konsekvenser av valgte løsninger Innhold Hygiene og innemiljø, 5 studiepoeng. Renholdsledelse og -planlegging, 5 studiepoeng. Arbeids- og undervisningsformer Forelesninger, casestudier, bedriftsbesøk, ekskursjoner og arbeid med prosjektoppgave. Arbeidskrav For å fremstille seg til eksamen i emnet må følgende arbeidskrav være godkjent: 1 skriftlig rapport i grupper med 2-4 studenter. Omfang 8-10 sider/ ord. Rapporten skal presenteres og drøftes i plenum. Dersom arbeidskravet ikke blir godkjent, må det leveres en ny og forbedret besvarelse innen en frist som fastsettes av faglærer. Vurdering/eksamen og sensorordning Eksamensform: Skriftlig eksamen under tilsyn, 5 timer Sensur: 2 interne sensorer Vurderingsuttrykk Det gis bokstavkarakterer i skalaen A-F, der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter og F er ikke bestått Hjelpemidler til vurdering/eksamen Ingen Pensum: Påbegynt utkast er under utarbeidelse: Bachelorstudium i Facility Management Side 56

171 Nilsen, S. K. (Kommer i oktober 2012): Alt om renhold. Oslo: SINTEF Byggforsk. Kapittel 8-14 og Rosef, O. & Rosef, L. (2005): Helse- og miljømikrobiologi. Rådal: Fenris Forlag Standard Norge (2010): NS-INSTA 800 Rengjøringskvalitet System for å fastlegge og bedømme rengjøringskvalitet. Oslo: Standard Norge. Sosial- og helsedirektoratet (2003). Veileder i miljørettet helsevern. Statens helsetilsyn (1998): Veileder til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. Trygstad, S. C., et al. (2011): Til renholdets pris FAFO-rapport 2011:18. Oslo: FAFO. Aktuelle lover, forskrifter og retningslinjer. Anbefalt tilleggslitteratur: Elstrøm, P. (2002): Smittevern i helseinstitusjoner. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. Førland, T.E. (1996): Drøft. Lærebok i oppgaveskriving. Oslo: Ad Notam Gyldendal. Johannesen, A., Tufte, P.A. & Kristoffersen, L. (2010): Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode. Oslo: Abstrakt forlag. Norsk Rengjøringsteknisk Råd (2003): Renholdsteknisk ordliste. Oslo: Norsk Renholdsteknisk Forening. Olsson, N. (2011): Praktisk rapportskriving. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag. SINTEF Byggforsk Kunnskapssystemer. Byggforskserien. Oslo: SINTEF Byggforsk. Tyldum, B. (2003): Undervisningskompendium i renhold for husøkonomstudiet. Kjeller: Høgskolen i Akershus. Bachelorstudium i Facility Management Side 57

172 FAMAF3200 Ledelse av Facility Services Engelsk emnenavn Managing Facility Services Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudium i Facility Management Studiepoeng 10 Semester 5 Undervisningsspråk Norsk eller engelsk Innledning I emnet «Ledelse av Facility Services» opparbeider studentene kompetanse i utvikling og ledelse av ulike typer tjenester, slik som servicedisk og resepsjon, renhold, kantine og personalrestauranter, post- og dokumenthåndtering, eiendomsdrift og vaktmestertjenester inne og ute, sikkerhet og skadebegrensning, for å sikre god måloppnåelse/formålseffektivitet og kostnadseffektivitet. I dette emnet studeres de ulike typene tjenester fra henholdsvis bestiller-, utfører-, leverandør-, selger-, kontrollør- og rådgiverperspektivet, med vekt på sentrale utviklingstrekk og megatrender. LEAN-filosofien, servicedesign, servicelogistikk og risikoog sårbarhetsvurderinger er også viktige kompetanser studentene tilegner seg i dette emnet, for å sikre god tilpasning av ulike typer tjenester ulike kunde- og brukergruppers behov. Forkunnskapskrav Opptak til studiet. Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap: Studenten har bred kunnskap om FM-strategier har bred kunnskap om behovsanalyser, kjøpe/lage analyser og sourcing-beslutninger har bred kunnskap om hva som er relevante ytelses-/leveransekrav til ulike typer tjenester og hvordan disse kan beskrives i servicenivåavtaler (SLA) har bred kunnskap om hvordan sentrale nøkkeltall kan brukes for benchmarking av ulike typer tjenester har bred kunnskap om hva som er kritiske suksessfaktorer for egen drift av ulike typer tjenester har bred kunnskap om hva som er kritiske suksessfaktorer for kjøp og salg av ulike typer tjenester har bred kunnskap om LEAN-filosofien har bred kunnskap om servicedesign og servicelogistikk og hvordan utvikle, drive og levere formåls- og kostnadseffektive tjenester har bred kunnskap om metoder og teknikker for risiko- og sårbarhetsvurderinger som er relevante for ulike typer tjenester har bred kunnskap om lover, forskrifter og standarder som er relevante for ulike typer tjenester Ferdigheter Studenten kan anvende faglig kunnskap for å analyse behov i forhold til ulike typer tjenester Bachelorstudium i Facility Management Side 58

173 kan anvende faglig kunnskap til å vurdere om tjenestene skal produseres av virksomheten selv eller om de skal kjøpes fra ekstern leverandør (outsourcing) kan anvende faglig kunnskap til å beskrive de mest relevant ytelses-/leveransekrav til ulike typer tjenester i målbare termer sett fra henholdsvis bestillerens-, utførerens-, kontrollørens- og rådgiverens perspektiv kan anvende faglig kunnskap til å drive benchmarking av ulike typer tjenester ved hjelp av sentrale nøkkeltall kan anvende faglig kunnskap om LEAN-filosofien for utvikling, organisering og ledelse av ulike typer tjenester. Kan anvende faglig kunnskap om servicedesign for å utvikle formåls- og kostnadseffektive tjenester kan anvende faglig kunnskap til å utvikle en FM-strategi Generell kompetanse Studenten har innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger knyttet til ulike FMstrategier har innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger knyttet til ulike typer tjenester sett fra henholdsvis bestillerens-, utførerens-, kontrollørens- og rådgiverens perspektiv kan formidle sentralt fagstoff vedrørende ytelseskrav til ulike typer tjenester kan formidle økonomiske konsekvenser av valgte løsninger for organisering og leveranser av aktuelle tjenester Innhold Dette emnet omfatter: FM-strategi, kravanalyser, kjøpe/lage analyser, sourcingbeslutninger og ledelse av ulike typer tjenester, slik som for eksempel drift av servicedisk og resepsjon, post- og dokumenthåndtering, kantiner og personalrestauranter, renhold, planteservice, vaktmestertjenester, eiendomsdrift og -service (herunder utendørstjenester), sikkerhet og skadebegrensning, 4 studiepoeng. LEAN-filosofien, servicedesign og servicelogistikk, 3 studiepoeng Risiko- og sårbarhetsvurderinger for ulike typer tjenester, 3 studiepoeng. Arbeids- og undervisningsformer Forelesninger, casestudier, bedriftsbesøk, ekskursjoner og arbeid med prosjektoppgave. Arbeidskrav For å fremstille seg til eksamen i emnet må følgende arbeidskrav være godkjent: 1 skriftlig rapport i grupper med 3-4 studenter. Omfang 8-10 sider/ ord. Rapporten skal presenteres og drøftes i plenum. Dersom arbeidskravet ikke blir godkjent, må det leveres en ny og forbedret besvarelse innen en frist som fastsettes av faglærer. Vurdering/eksamen og sensorordning Eksamensform: Prosjekteksamen, individuell, omfang 8-10 sider/ ord. Bachelorstudium i Facility Management Side 59

174 Sensur: 2 interne sensorer Vurderingsuttrykk Det gis bokstavkarakterer i skalaen A-F, der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter og F er ikke bestått. Hjelpemidler til vurdering/eksamen Alle Pensum: 767 sider. Booty, F. (2011): Facilities Management Handbook. Fourth edition. New York: Routeledge. Kapittel 7 (15 sider). Rasmus, D.W. (2011): Management by Design. Applying Design Principles to the Work Experience. Hoboken, NJ: John Wiley & Sons. Kapittel 1-12 (150 sider). Wiggins, J.M. (2010): Facilities Manager s Desk Reference. Chichester: Wiley-Blackwell. Kapittel 4, 5, (358 sider). Womack. J. P & Jones. D. T. (2003): Lean thinking: Banish waste and create wealth in your corporation, revised and update. New York: Free Press. Kapittel 1-11 (259 sider). Anbefalt tilleggslitteratur: Førland, T.E. (1996): Drøft. Lærebok i oppgaveskriving. Oslo: Ad Notam Gyldendal. Johannesen, A., Tufte, P.A. & Kristoffersen, L. (2010): Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode. Oslo: Abstrakt forlag. NS-EN :2006 (2007): Fasilitetsstyring - Del 1: Termer og definisjoner. Oslo: Standard Norge. NS-EN :2006 (2007): Fasilitetsstyring - Del 2: Veiledning for utarbeidelse av avtaler om fasilitetsstyring. Oslo: Standard Norge. Olsson, N. (2011) Praktisk rapportskriving. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag. Bachelorstudium i Facility Management Side 60

175 FAMAF3300 Tjenesteinnovasjoner for bærekraftig drift og utvikling Engelsk emnenavn Service Innovations for Sustainable Operations and Development Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudium i Facility Management Studiepoeng 10 Semester 5 Undervisningsspråk Norsk eller engelsk Innledning I emnet «Tjenesteinnovasjoner for bærekraftig drift, utvikling» utvikler studentene kompetanse om hvordan teori om innovasjon og entreprenørskap kan brukes som metodikk for utvikling og kommersialisering av nye og bærekraftige Facility Management- og Facility Services-løsninger basert på for eksempel ny teknologi og miljø- og livsløpsanalyser for bygg, arbeidsplass og tjenester. Nye og innovative Facility Management og Facility Servicesløsninger, kan i mange tilfeller utvikles og driftes sømløst i tråd med kundenes- og brukergruppenes behov, og kan bedre trivsel, helse, hygiene, inneklima, redusere energi-, vannforbruk og avfallsmengder, og kan i mange tilfeller også bedre leverandørens økonomiske resultat. Forkunnskapskrav Opptak til studiet. Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap: Studenten har bred kunnskap om teori om innovasjon og entreprenørskap har bred kunnskap om miljøregnskap har bred kunnskap om miljøsertifisering av virksomheten har bred kunnskap om fornybare og ikke-fornybare ressurser har bred kunnskap om den triple bunnlinjen har bred kunnskap om balansert målstyring har bred kunnskap om miljø- og ressursforvaltning har bred kunnskap om hvordan kombinasjoner av bygg, arbeidsplasser, inneklima og tjenester påvirker økonomi og miljø har bred kunnskap om energi-, vann-, kjemikalie- og avfallshåndtering har bred kunnskap om relevante planleggingsverktøy har bred kunnskap om relevante lover og forskrifter vedrørende bærekraftig drift og utvikling Ferdigheter Studenten Bachelorstudium i Facility Management Side 61

176 kan anvende faglig kunnskap for utvikling og kommersialisering av innovative og bærekraftige Facility Management og Facility Services-løsninger kan anvende faglig kunnskap for å begrunne valg og anbefalinger og medvirke til å skape innovative, funksjonelle, helhetlige og økonomisk- og miljømessig bærekraftige Facility Management- og Facility Services-løsninger Generell kompetanse Studenten kan formidle de økonomiske- og miljømessige konsekvensene av valgte løsninger kjenner til nytekning og innovasjonsprosesser med særlig relevans for Facility Management- og Facility Services-løsninger Innhold Dette emnet omfatter: Innovasjon og nyskaping, 3 studiepoeng. Bærekraftig drift og utvikling av Facility Management- og Facility Services-løsninger, 4 studiepoeng. Miljø- og ressursforvaltning og miljø- og livsløpsanalyser, 3 studiepoeng. Arbeids- og undervisningsformer Det vil bli brukt varierte arbeidsmåter som forelesninger, drøfting av cases, ekskursjoner, og oppgaveløsning. Studentene skal jobbe med oppgaveløsning både individuelt og i grupper utenom forelesningene. Arbeidskrav For å fremstille seg til eksamen i emnet må følgende arbeidskrav være godkjent: 1 skriftlig rapport i grupper med inntil 4 studenter. Omfang 8-10 sider/ ord. Rapporten skal presenteres og drøftes i plenum. Dersom arbeidskravet ikke blir godkjent, må det leveres en ny og forbedret besvarelse innen en frist som fastsettes av faglærer. Vurdering/eksamen og sensorordning Eksamensform: Mappeeksamen med en individuell, skriftlig oppgave, omfang 8-10 sider/ ord som vektes 60%, og en skriftlig oppgave i gruppe på 3-4 studenter, omfang sider/ ord som vektes 40%. Begge delene av mappa må hver for seg være vurdert til A-E for at studenten skal bestå eksamen. Dersom studenten får F i en av eksamensdelene, må denne eksamensdelen tas på nytt. Det kan være inntil 4 studenter i gruppen. Sensur: 2 interne sensorer Vurderingsuttrykk Det gis bokstavkarakterer i skalaen A-F, der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter og F er ikke bestått Hjelpemidler til vurdering/eksamen Alle. Bachelorstudium i Facility Management Side 62

177 Pensum: Påbegynt utkast er under utarbeidelse: Aasen, T. M. & Amundsen, O. (2011): Innovasjon som kollektiv prestasjon. Oslo: Gyldendal Akademisk. Atkin, B. & Brooks, A. (2009): Total Facilities Management (3. utg.). Chichester: Wiley- Blackwell. Kapittel 10, 12 og 21 (46 sider). Bjørberg, S, Larsen, A. & Øiseth, H. (2005): Livssykluskostnader for bygninger. Oslo: Rådgivende Ingeniørers Forening og Norges Bygg- og eiendomsforening. Cotts, D. G., Roper, K. & Payant, R.P. (2010): The Facility Management Handbook. Third edition. New York: American Management Association. Section IV og Appendix D og E (34 sider). Read, S., Sarasvathy, S.D., Dew, N., Wiltbank, R. & Ohlsson, A-V. (2011): Effectual Entrepreneurship. Oxon: Routledge. Anbefalt tilleggslitteratur: Førland, T.E. (1996): Drøft. Lærebok i oppgaveskriving. Oslo: Ad Notam Gyldendal. Johannesen, A., Tufte, P.A. & Kristoffersen, L. (2010): Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode. Oslo: Abstrakt forlag. Olsson, N. (2011) Praktisk rapportskriving. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag. Rasmus, D.W. (2011): Management by Design. Applying Design Principles to the Work Experience. Hoboken, NJ: John Wiley & Sons. Womack, J. P & Jones. D. T. (2003). Lean thinking: Banish waste and create wealth in your corporation, revised and update. New York: Free Press. Bachelorstudium i Facility Management Side 63

178 FAMAF3400 Virksomhetsforståelse og samhandlingsledelse Engelsk emnenavn Business Understanding and Interaction Management Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudium i Facility Management Studiepoeng 10 Semester 6 Undervisningsspråk Norsk eller engelsk Innledning I emnet Virksomhetsforståelse og samhandlingsledelse utvikler studentene innsikt i hvordan lede flere tjenester, og hvordan få de ulike tjenestene til å samhandle og samspille med hverandre og kjerneaktivitetene i virksomheten og med andre aktører som leverandører, kunder og brukere, bransjeorganisasjoner og myndigheter. Studentene får også et innblikk i noen utfordringer og muligheter knyttet til det å lede flerkulturelle arbeidsplasser, herunder lederens rolle som coach/dirigent i forhold til de ulike tjenestene, medarbeiderne og deres samhandling med hverandre og kundene/brukerne. Sist men ikke minst får studentene innsikt i hvordan teori om endringsledelse kan brukes som verktøy for å iverksette nødvendige endringsprosesser for å utvikle samhandlingen mellom mennesker, tjenester og aktiviteter slik at gjennomføringen av virksomhetens kjerneoppgaver blir mer formåls- og kostnadseffektiv. Forkunnskapskrav Opptak til studiet. Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap: Studenten har bred kunnskap om ulike typer virksomheter og deres kjerne- og støtteaktiviteter har bred kunnskap om ulike konsepter for organisering av produksjon og leveranser av støttetjenester har bred kunnskap om hvordan legge til rette for samhandling mellom mennesker, tjenester og oppgaver har bred kunnskap om verktøyene i positiv psykologi som vekt på signaturstyrker, selvinnsikt, emosjonell intelligens, empati og selvkontroll har bred kunnskap om ulike teorier for forebygging og løsning av konflikter som «Løsningsfokusert tilnærmingsmåte» (LØFT) og «Ikke-voldelig kommunikasjon». har bred kunnskap om viktige kulturforskjeller og om sentrale elementer i tverrkulturell kommunikasjon har bred kunnskap om hovedtrekkene i verdensreligionene og tradisjoner/regler som kan berøre arbeidslivet har bred kunnskap om krisehåndtering Bachelorstudium i Facility Management Side 64

179 har bred kunnskap om endringsledelse Ferdigheter Studenten kan praktisere selvkritikk på en positiv måte kan anvende faglig kunnskap for å ta tak i konflikter mellom medarbeidere, og konflikter der en selv er en part kan anvende faglig kunnskap for å praktisere en coachende lederstil i en kompleks virksomhet kan anvende faglig kunnskap for å mestrer kommunikasjon med medarbeidere fra andre kulturer på flerkulturelle arbeidsplasser kan anvende faglig kunnskap for å ta riktige grep i en krisesituasjon og når en medarbeider er i en krise kan anvende faglig kunnskap for å gjennomføre nødvendige endringer i virksomheter der det er mangelfull samhandling mellom mennesker, tjenester og oppgaver. Generell kompetanse Studenten kan formidle sentralt fagstoff om samhandling mellom ulike støtteaktiviteter for formåls- og kostnadseffektiv gjennomføring av kjerneaktivitetene kan formidle sentralt fagstoff om samhandling mellom mennesker, tjenester og oppgaver har innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger på flerkulturelle arbeidsplasser Innhold Dette emnet omfatter: Virksomhetsforståelse og samhandlingsledelse, 5 studiepoeng. Flerkulturelle arbeidsplasser, 2 studiepoeng. Endringsledelse, 3 studiepoeng. Arbeids- og undervisningsformer Det vil bli brukt varierte arbeidsmåter som forelesninger, drøfting av cases, ekskursjoner og oppgaveløsning. Studentene skal jobbe med oppgaveløsning både individuelt og i grupper utenom forelesningene. Arbeidskrav For å fremstille seg til eksamen i emnet må følgende arbeidskrav være godkjent: - 1 skriftlig rapport i grupper med 2-4 studenter. Omfang 8-10 sider/ ord. Rapporten skal presenteres og drøftes i plenum. Dersom arbeidskravet ikke blir godkjent, må det leveres en ny og forbedret besvarelse innen en frist som fastsettes av faglærer. Vurdering/eksamen og sensorordning Eksamensform: Skriftlig eksamen under tilsyn, 5 timer. Sensur: 2 interne sensorer Bachelorstudium i Facility Management Side 65

180 Vurderingsuttrykk Det gis bokstavkarakterer i skalaen A-F, der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter og F er ikke bestått Hjelpemidler til vurdering/eksamen Den gruppevise prosjektoppgaven (arbeidskravet). Pensum: Påbegynt utkast er under utarbeidelse: Barrett, P. & Baldry, D. (2003): Facilities Management. Towards Best Practice. Second edition. Oxford: Blackwell Science. Kapittel 2 (33 sider). Cotts, D. G., Roper, K. & Payant, R.P. (2010): The Facility Management Handbook. Third edition. New York: American Management Association. Section I, VIII, IX (199 sider). Irgens, E.J. (2009): Profesjon og organisasjon: Å arbeide som profesjonsutdannet. Bergen: Fagbokforlaget. Jacobsen, D.I. (2012): Organisasjonsendringer og endringsledelse. Andre utgave. Bergen: Fagbokforlaget. Roddvik, V. (2010). Flerkulturelle arbeidsplasser: en veiviser. Bergen: Fagbokforlaget. (227 sider). Atkin, B. & Brooks, A. (2009): Total Facilities Management. Third edition. Chichester: Wiley-Blackwell. Kapittel 18 og 20 (15 sider). Utvalg av artikler. Anbefalt tilleggslitteratur: Bachelorstudium i Facility Management Side 66

181 10. C: Emneplaner for profesjonsprofil Mat og ernæring: FAMAM2600 Matvarekunnskap og produksjon Engelsk emnenavn Food Knowledge and Production Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudium i Facility Management Studiepoeng 10 Semester 3 Undervisningsspråk Norsk Innledning Når en skal tilberede mat for mange er det viktig å ha kunnskap om matvarer og råvarers bruksområder og næringsinnhold slik at en kan velge råvarer med riktig kvalitet ut fra hvem en skal servere til, hvilket produksjonssystem og serveringssystem en har. Mat og drikke har stor betydning for spisegjestenes livskvalitet og det er derfor viktig at den maten som serveres tilfredsstiller brukernes behov, krav og forventninger. Emnet vil også gi studentene kjennskap til ulike produksjons- og serveringsmetoder. Forkunnskapskrav Opptak til studiet Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap: Studenten har kunnskap om ulike matvaregruppers egenskaper, næringsinnhold og bruksområder har kunnskap om øl, vin og brennevin fra råvare til konsumferdig drikk har kunnskap om ulike produksjonsteknikker og serveringssystemer har kunnskaper om hvilke matvarer som må velges for at ernæringsmessige, sensoriske, kulturelle og økonomiske forhold skal ivaretas har kunnskaper om hvordan prosessering påvirker råvarers næringsinnhold Ferdigheter Studenten kan behandle råvarer og produkter på en hygienisk måte kan vurdere råvarers og produkters kvalitet og bruke kunnskapen i praktisk arbeid kan benytte ulike produksjonsmetoder Bachelorstudium i Facility Management Side 67

182 kan vurdere prosesser i forhold til kvalitet, miljø, hygiene og helse kan vurdere matvarer og retters sensoriske kvalitet og gjennomføre enkle sensoriske analyser Generell kompetanse Studenten kan redegjøre for aktuelle lover og forskrifter kan vurdere bruk av bærekraftige matvarer og dets betydning for menyen, miljøet og samfunnet kan redegjøre for og vurdere ulike matproduksjonsmetoder kan velge og vurdere råvarer og produksjonsmetoder ut fra etiske og bærekraftige kriterier Innhold matvarenes betydning i kostholdet matvarenes opphav, egenskaper, bruksområder og næringsinnhold lover og forskrifter matlagingsmetoder produksjon i storkjøkken med ulike produksjonsmetoder mat og drikke serveringsmetoder eksperimentell matlaging norsk matkultur inkludert ny nordisk mat flerkulturell mat økologisk/bærekraftig matvarevalg Arbeids- og undervisningsformer Arbeidsformene er forelesninger, matproduksjon i storkjøkkenet, gruppearbeid og individuelt arbeid. Dataprogrammet AIVO2000 brukes for næringsberegning. Arbeidskrav For å fremstille seg til eksamen i emnet må følgende arbeidskrav være godkjent: Individuell, skriftlig hjemmeoppgave, 48 timer. Omfang 6 sider/2400 ord. Rapport fra praktisk kjøkkenarbeid. Dersom et av arbeidskravene ikke blir godkjent, må det leveres en ny og forbedret besvarelse innen en frist som fastsettes av faglærer. Vurdering/eksamen og sensorordning Eksamensform: Prosjekteksamen i grupper på inntil 3 studenter som skal være utgangspunkt for den praktiske delen av eksamen. Omfang 8-10 sider/ ord. Sensur: 2 interne sensorer Vurderingsuttrykk Det gis bokstavkarakterer i skalaen A-F, der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter og F er ikke bestått Bachelorstudium i Facility Management Side 68

183 Hjelpemidler til vurdering/eksamen Alle Pensum: Totalt antall sider: Under arbeid. Forskrift om dypfryste næringsmidler (2008): Forskrift om dypfryste næringsmidler. Hentet fra sider. Forskrift om sporbarhet og merking av storfe og storfekjøtt mv. (2010): Forskrift om sporbarhet og merking av storfe og storfekjøtt mv. Hentet fra Hemmer, E., Askim, M., Karlsen, H., Lynnum, L., Nordeng, A. & Nybraaten, G. (2010). Næringsmiddellære. Råstoff-, produksjons- og ferdigvarekunnskap. Oslo: Yrkeslitteratur as. Innli, K.E. (2006): Fra råvare til mat og drikke. Oslo: Yrkeslitteratur as Kristiansen, J.E. (2005): Vinboka: om vin og andre drikkevarer. Oslo: Yrkeslitteratur as. Lystrup. M. (2011). Vin til maten: en nøkkel til gode smaksopplevelser. Oslo: Yrkeslitteratur as. Matloven (2003): Lov om matproduksjon og mattrygghet mv. hentet fra Matportalen. (2012): Matvaretabellen. [Kan lastes ned fra Merkeforskriften (1993): Forskrift om merking av næringsmidler. Hentet fra Nasjonalt råd for ernæring (2011): Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer. Metodologi og vitenskapelig kunnskapsgrunnlag. Oslo: Helsedirektoratet. Næringsmiddelhygieneforskriften (2008): Forskrift om næringsmiddelhygiene. Hentet frahttp:// - Kap I 8 sider, Forordning Pedersen, J. I., Hjartåker, A. & Anderssen, S. (2009): Grunnleggende ernæringslære. Oslo: Gyldendal akademisk. Skjegstad, G. (2004): Kok-kjøl og sous vide: produksjonsmetoder i storkjøkken (Småskrift nr 7/2004). Lillestrøm: Høgskolen i Akershus. Sosial- og helsedirektoratet (2005): Norske anbefalinger for ernæring og fysisk aktivitet (IS- 1219). Oslo: Sosial- og helsedirektoratet. Bachelorstudium i Facility Management Side 69

184 FAMAM2700 Ernæring og kostvitenskap Engelsk emnenavn Nutrition and Food Science Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudium i Facility Management Studiepoeng 10 Semester 4 Undervisningsspråk Norsk Innledning For å kunne velge både matvarer og produksjonsmetoder er det av stor betydning at leder av mat- og måltidsproduksjonen har kunnskaper innen generell ernæring slik at spisegjestene får en ernæringsmessig tilfredsstillende og tilpasset kost. Emnet vil gi studenten forståelse av kroppens oppbygging, sammensetning og funksjon, de enkelte næringsstoffers funksjon og metabolisme og betydningen av ernæringsmessig riktig kvalitet på måltider. Forkunnskapskrav Opptak til studiet Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap: Studenten har kunnskaper i generell- og organisk kjemi samt biokjemi som kunnskapsgrunnlag for forståelse av ernæring og matvarekunnskap har kunnskap om fordøyelsesorganenes oppbygging og funksjon har kunnskap om generell ernæring har kunnskap om fysiologiske og biokjemiske prosesser i forhold til ernæring har kunnskap om kjemiske reaksjoner i matvarer og næringsstoffer ved forskjellige produksjonsmetoder Ferdigheter Studenten kan beskrive hvordan mat og næringsstoffer omsettes i kroppen gjennom fordøyelse og metabolisme kan redegjøre for helsemyndighetenes krav når det gjelder anbefalt daglig inntak av næringsstoffer og kostråd for å fremme folkehelsen kan benytte digitale verktøy til næringsberegning, for eksempel AIVO2000 Bachelorstudium i Facility Management Side 70

185 kan beskrive og vurdere hvordan tilberedningen har betydning for kostens næringsinnhold Generell kompetanse Studenten har forståelse for betydningen av ernæringsriktig mat til ulike grupper av mennesker avhengig av alder, kjønn og aktivitet kan redegjøre for sammenhengen mellom kosthold, helse og livsstil og hvordan disse faktorene kan påvirke folkehelsen har forståelse for at mat- og måltidsproduksjon må være vitenskapelig basert har innsikt i metoder og prosesser som benyttes for å framskaffe naturvitenskapelig kunnskap Innhold - kjemi (generell, organisk og biokjemi) - fysiologi - ernæringslære - næringsmiddelkjemi - anbefalinger for ernæring og fysisk aktivitet - kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge sykdommer Arbeids- og undervisningsformer De vanligste arbeidsformene er forelesninger, laboratorieforsøk, individuelt arbeid og gruppearbeid. I forbindelse med individuell oppgave skal studentene bruke et digitalt verktøy, f.eks. AIVO2000 til næringsberegning. Arbeidskrav For å fremstille seg til eksamen i emnet må følgende arbeidskrav være godkjent: Tre laboratorieforsøk i kjemi og skriftlig rapport fra 2 av forsøkene fra grupper av inntil 3 studenter. Omfang 8-10 sider sider/ ord. Skriftlig individuell oppgave i næringsberegning av en tredagers meny og vurdering av resultatet. Omfang 8-10 sider sider/ ord. Dersom et av arbeidskravene ikke blir godkjent, må det leveres en ny og forbedret besvarelse innen en frist som fastsettes av faglærer. Vurdering/eksamen og sensorordning Eksamensform: Skriftlig eksamen under tilsyn, 5 timer Sensur: 2 interne sensorer Bachelorstudium i Facility Management Side 71

186 Vurderingsuttrykk Det gis bokstavkarakterer i skalaen A-F, der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter og F er ikke bestått Hjelpemidler til vurdering/eksamen Kalkulator, periodesystem og nærmere spesifiserte lærebøker med egne notater innskrevet. Pensum: Totalt antall sider: 587 sider Grønneberg, T., Hannisdal, M., Pedersen, B. & Ringnes, V. (2007): Kjemien stemmer: Kjemi 1 grunnbok (3. utg.). Oslo: Cappelen. Kapittel 2 9, 174 sider Grønneberg, T., Hannisdal, M., Pedersen, B. & Ringnes, V. (2007): Kjemien stemmer: Kjemi 1. Studiebok (3. utg.). Oslo: Cappelen. Grønneberg, T., Hannisdal, M., Pedersen, B. & Ringnes, V. (2008): Kjemien stemmer: kjemi 2 grunnbok (3. utg.). Oslo: Cappelen. Kapittel 3, 7, 8, 75 sider Grønneberg, T., Hannisdal, M., Pedersen, B. & Ringnes, V. (2008): Kjemien stemmer: kjemi 2 Studiebok. Oslo: Cappelen. Hauge, J. G., Aakvaag, R. K. & Christensen, T. B. (2001): Biokjemi: en grunnbok (4. utg.). Oslo: Universitetsforl. Kapittel 2, 4, 5, 6, 7, 8, 63 sider Helsedirektoratet (siste år). Utviklingen i norsk kosthold siste års utgave- kortversjon (IS- 1784). Oslo: Helsedirektoratet.[Kan lastes ned fra: 22 sider. Matportalen (2012): Matvaretabellen. Nasjonalt råd for ernæring (2011): Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer. Metodologi og vitenskapelig kunnskapsgrunnlag Oslo: Helsdirektoratet. Kapittel 29, 12 sider Pedersen, J. I., Hjartåker, A. & Anderssen, S. (2009): Grunnleggende ernæringslære. Oslo: Gyldendal akademisk. Kapittel 1, 5, 6, 7, 10, 11, 170 sider Sand, O., Sjaastad, Ø. V., Haug, E., Bjålie, J. G. & Toverud, K. C. (2006): Menneskekroppen: fysiologi og anatomi (2. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. Kapittel 2, 13, 61 sider. Sosial- og helsedirektoratet (2005): Norske anbefalinger for ernæring og fysisk aktivitet (IS- 1219). Oslo: Sosial- og helsedirektoratet. 10 sider Bachelorstudium i Facility Management Side 72

187 FAMAM3500 Menyplanlegging Engelsk emnenavn Menu Planning Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudium i Facility Management Studiepoeng 10 Semester 5 Undervisningsspråk Norsk Innledning Emnet skal gi studentene kunnskaper slik at de kan planlegge menyer ut fra helsemyndighetenes premisser for kosttilbudet innen både offentlige og private virksomheter. De skal kunne planlegge menyer med bakgrunn i norsk matkultur og ny nordisk mat, men også med bakgrunn i religion og flerkulturell matkultur. Emnet vil også gi studentene kunnskap om ulike produksjonsmetoder, kjennskap til fremtidens metoder og valg av serveringsmetoder. Forkunnskapskrav Opptak til studiet. Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap: Studenten har kunnskap om helsemyndighetenes ernæringsmessige anbefalinger, retningslinjer og kostråd som gjelder ved planlegging og servering av mat til ulike grupper spisegjester har kunnskap om matsosiologi har kunnskap om norsk matkultur inkludert ny nordisk mat har kunnskap om mat og religion og om flerkulturell matkultur har kunnskap om hvordan dagsmenyer, måltider eller enkeltretter bør settes sammen og hvilke matvarer som må velges for at ernæringsmessige, sensoriske, kulturelle og økonomiske forhold skal ivaretas Ferdigheter Studenten kan planlegge menyer til bruk i f. eks barnehager, skoler, sykehus, institusjoner for eldre, forsvaret, fengsler, skoleinternater, kantiner, restauranter og hoteller, slik at ernæringsmessige, sensoriske og kulturelle forhold blir ivaretatt kan planlegge menyer for ulike måltider, arrangementer og høytider kjenner til helheten i måltidet og samspillet mellom mat og drikke kan bruke digitale verktøy til menyplanlegging, nærings- og kostnadsberegning Bachelorstudium i Facility Management Side 73

188 kan vurdere næringsinnholdet i planlagte menyer og i matinntak i forhold til helsemyndighetenes ulike anbefalinger Generell kompetanse Studenten kan ivareta ledelesseoppgaver relatert til mat- og måltidsproduksjon, serviceoppgaver, teknologiske muligheter og brukernes behov, krav og forventninger har kjennskap til aktuelle lover og forskrifter som gjelder ved planlegging, produksjon og servering av mat til ulike grupper mennesker og kan redegjøre for de viktigste kan velge relevante og tilfredsstillende produksjons- og serveringsmetoder og planlegge meny ut fra valgte metoder kan vurdere bruk av bærekraftige matvarer og dets betydning for menyen, miljøet og samfunnet Innhold ernæringsmessige anbefalinger og kostråd for ulike grupper matsosiologi norsk matkultur inkludert ny nordisk mat mat og religion og flerkulturell mat menyplanlegging mat og drikke økologisk/bærekraftig matvarevalg Arbeids- og undervisningsformer Arbeidsformene er forelesninger, gruppearbeid og individuelt arbeid. Dataprogrammet AIVO2000 brukes for næringsberegning. Arbeidskrav For å fremstille seg til eksamen i emnet må følgende arbeidskrav være godkjent: Individuell, skriftlig 48-timer hjemmeoppgave. Omfang 5 sider/2000 ord. Dersom arbeidskravet ikke blir godkjent, må det leveres en ny og forbedret besvarelse innen en frist som fastsettes av faglærer. Vurdering/eksamen og sensorordning Eksamensform: Prosjekteksamen i gruppe på inntil 4 studenter. Omfang sider/ ord. Sensur: 2 interne sensorer Vurderingsuttrykk Det gis bokstavkarakterer i skalaen A-F, der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter og F er ikke bestått Hjelpemidler til vurdering/eksamen Alle Bachelorstudium i Facility Management Side 74

189 Pensum: Totalt antall sider: Under arbeid Amilien, A. & Krogh, E. (2007): Den kultiverte maten. En bok om norsk mat, kultur og matkultur. Bergen: Fagbokforl. Kapittel Om begrepet Mat og kultur-matkultur, 17 sider. Berg, E.W. et al. (1997): Sensorisk analyse. Bedømmelse av næringsmidler. 2.utg. Oslo: universitetsforlaget. Kap 3, 7, 8, 81 sider Eckstein, E. (1993): Menu planning. Third edition.westport, Conn.: Avi Forskrift til lov om straffegjennomføring (2002): Forskrift til lov om straffegjennomføring. Hentet fra Helsedirektoratet (2007): Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen. Hentet fra barnehagen/publikasjoner/retningslinjer-for-mat-og-maltider-i-barnehagen.pdf 14 sider Helsedirektoratet (2011a): Retningslinjer for skolemåltidet i grunnskole og videregående skole. Hentet fra skolemaltidet/publikasjoner/retningslinjer-for-skolemaltidet.pdf 1 side Helsedirektoratet (2011b): Anbefalinger for mattilbudet på arbeidsplassen. Hentet fra -for-mattilbudet-pa-arbeidsplassen.aspx 1side Helsedirektoratet (2011c): Servering. Hentet fra 1 side Helsedirektoratet (2012 a): Utviklingen i norsk kosthold 2011 (IS-1942). Oslo: Helsedirektoratet. Alltid siste utgave. [Kan lastes ned fra kortversjon/sider/default.aspx] Helsedirektoratet (2012 b): Kosthåndboken veileder i ernæringsarbeidet i helse- og omsorgstjenesten. [Kan lastes ned fra internett: Kap 5, 7, 14 sider Hernes, S. & Harman, B. (2000): Mat, kultur, helse: ressursbok for lærere. Bergen: Fagbokforlaget. Kapittel 1, 3, 15 sider. Holm, L. (Red.) (2003): Mad, mennesker og måltider: samfundsvidenskabelige perspektiver. København: Munksgaard Danmark. Kapittel 3-5, 7, 8, 10, 15, 18 20, 141 sider Bachelorstudium i Facility Management Side 75

190 Kittler, P.G. & Sucher, K.P. (2008): Food and Culture. Belmont, Calif.: Thomson Wadsworth. Kapittel?? 36 sider. Kriminalomsorgen. (2004): Kosthold. Retningslinjer til forskrift 3-23 til lov om straffegjennomføring (KSF 3/2004). Oslo Kriminalomsorgen. [Kan lastes ned fra nettet: eturn= 4 sider Kristiansen, J.E. (2005): Vinboka For deg som vil lære om vin og andre drikkevarer. Oslo: Yrkeslitteratur as. 200 sider Leed, B. (2005): Mad, livsglæde og integration - for ældre indvandrere. Odense: Erhversskolernes forlag. 112 sider. Mattilsynet (2012): Matvaretabellen. Hentet fra Nasjonalt råd for ernæring (2011): Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer. Oslo: Helsedirektoratet. Kapittel 29, 12 sider. Neegaard, G. (2004): Når Gud bestemmer menyen. Regler om mat og drikke i verdensreligionene. Oslo: Yrkeslitteratur. 149 sider. Notaker, H. (2006): Mat og måltid. Oslo: Aschehoug. 149 sider. Skjegstad, G. (2004): Kok-kjøl og sous vide: produksjonsmetoder i storkjøkken (Småskrift nr 7/2004). Lillestrøm: Høgskolen i Akershus. 40 sider Skjegstad, G. (2007): Menyplanlegging (Småskrift (Høgskolen i Akershus) nr 10/2007). Lillestrøm: Høgskolen i Akershus. 55 sider Sosial- og helsedirektoratet (2005): Norske anbefalinger for ernæring og fysisk aktivitet (IS- 1219). Oslo: Sosial- og helsedirektoratet.10 sider. Bachelorstudium i Facility Management Side 76

191 FAMAM3600 Klinisk ernæring Engelsk emnenavn Dietetics and Clinical Nutrition Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudium i Facility Management Studiepoeng 10 Semester 5 Undervisningsspråk Norsk Innledning Emnet vil gi studenten kunnskaper om ulike sykdomstilstander der pasienten har behov for spesielt tilpasset kost, hvilke hensyn som må tas når det gjelder kostplaner, hvilke matvarer som kan tillates for de ulike spesialkostene og hvordan tilberedningen og serveringen av maten bør skje. Emnet vil også gi studentene kunnskaper om hvordan en bør gå fram når en skal veilede personer som skal endre sin kost. Forkunnskapskrav For å fremstille seg til eksamen må emnet FAMAM 2600 og FAMAM 2700 eller tilsvarende være bestått. Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap: Studenten har kunnskaper om fordøyelses- sirkulasjons- og respirasjonssystemet og nyrer og urinveier har kunnskaper om de mest vanlige kostrelaterte sykdommene og hvilke matvarevalg som må gjøres ved planlegging, tilberedning og servering av mat til disse pasientene. har kunnskap om kostanamnese og kostveiledning Ferdigheter Studenten kan planlegge, næringsberegne og vurdere menyer og måltider til pasienter med ulike kostrelaterte sykdommer ut fra hvilke krav som stilles til menyplanlegging, til valg av matvarer, tilberedning og servering av mat til ulike pasientgrupper kan omforme vitenskapelige kostråd til praktisk matlaging kan forstå forskningsresultater og være kritisk overfor informasjon om ulike spesialkoster Bachelorstudium i Facility Management Side 77

192 Generell kompetanse Studenten har innsikt i gjeldende lov- og regelverk i forbindelse med klinisk ernæring kan veilede kjøkkenpersonalet og andre om ulike sykdommer og tilhørende spesialkoster har kunnskap om matvarer/råvarer og kan forslå menyer til mennesker med kostrelaterte sykdommer Innhold fordøyelses- sirkulasjons- og respirasjonssystemet og nyrer og urinveier sykdommer som krever mat med annen konsistens diabetes mellitus hjerte- og karsykdommer cøliaki matallergi og -intoleranse overvekt/fedme underernæring spiseforstyrrelser kostanamnese og kostveiledning Arbeids- og undervisningsformer Arbeidsformene er forelesninger, praktisk matlaging, og gruppearbeid. Arbeidskrav For å fremstille seg til eksamen i emnet må følgende arbeidskrav være godkjent: Presentere deler av prosjektoppgaven underveis. Vurdering/eksamen og sensorordning Eksamensform: Prosjekteksamen i grupper på inntil 4 studenter. Omfang sider/ ord. Sensur: 2 interne sensorer Vurderingsuttrykk Det gis bokstavkarakterer i skalaen A-F, der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter og F er ikke bestått Hjelpemidler til vurdering/eksamen Ingen Pensum: Totalt antall sider: 522 Bachelorstudium i Facility Management Side 78

193 Bertelsen, B. I. (2000): Patologi: menneskets sykdommer. Oslo: Gyldendal akademisk. Kapittel 9, 11, 12, 15, 17, 44 sider. Claudi, T. et.al. (2009): Diabetes: Forebygging, diagnostikk og behandling (IS1689). Oslo: Helsedirektoratet. [Kan også lastes ned fra internett: diabetes-brukerversjon/publikasjoner/nasjonal-faglig-retningslinje---diabetesbrukerversjon.pdf] 47 sider Guttormsen, A. B. et al.(2009): Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring (IS-1580). Oslo: Helsedirektoratet, Avdeling ernæring.[kan også lastes ned fra internett: ige_r_ 34659a.PDF] 70 sider Helsedirektoratet (2012): Kosthåndboken veileder i ernæringsarbeid i helse- og omsorgstjenesten. [kan lastes ned fra internett: sider Hessov, I. (Red.) (2003): Klinisk ernæring. København: Munksgaard. Kapittel 14, 17, 19,24, 25, 26, 27, 39 sider. Mattilsynet, (2012): Matvaretabellen. Pedersen, J.I., Hjartåker, A., Anderssen, S.A. (2009). Grunnleggende ernæringslære. Oslo: Gyldendal akademisk. Kapittel 15 side , 36 sider. Sand, O., Sjaastad, Ø. V., Haug, E., Bjålie, J. G. & Toverud, K. C. (2006): Menneskekroppen: fysiologi og anatomi (2. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. Xx sider?? Sosial- og helsedirektoratet (2005): Norske anbefalinger for ernæring og fysisk aktivitet (Rapport IS-1407). Oslo: Sosial- og helsedirektoratet. 10 sider. Truswell, A. S. & Mann, J. (Red.) (2007): Essentials of human nutrition. Third edition. Oxford: Oxford University Press. Xx sider?? Bachelorstudium i Facility Management Side 79

194 FAMAM3700 Hygiene og mattrygghet Engelsk emnenavn Hygiene and Food Safety Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudium i Facility Management Studiepoeng 10 Semester 6 Undervisningsspråk Norsk Innledning Emnet vil gi studentene kunnskaper om hvordan storkjøkken kan oppnå at maten som tilberedes og serveres har hygienisk tilfredsstillende kvalitet slik at den er trygg å spise. Dette vil innebære kunnskaper om storkjøkkens planløsning og betydningen av god vareflyt og få kryssende linjer, kunnskap om mikrobiologi, risikovurderinger, relevante lover og forskrifter og hvordan matvarer må behandles for å hindre kontaminering. Forkunnskapskrav Opptak til studiet Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap: Studenten har kunnskap om mikroorganismers funksjon og forekomst, om hvordan matvarer må behandles på en hygienisk forsvarlig måte for å unngå kontaminering og om matbårne sykdommer har kunnskaper om lover og forskrifter, risikoanalyse og om Hazard Analysis Critical Control Point (HACCP) og kritiske kontrollpunkter i matvarekjeden og i mattilberedningen og dets betydning for trygg mat har kunnskap om hvordan storkjøkkens planløsning må være for å oppnå en tilfredsstillende hygienisk mat- og måltidsproduksjon med god vareflyt og få kryssende linjer som sikrer de forpleide trygg mat Ferdigheter Studenten kan identifisere, kontrollere og styre farer slik at mat- og måltidsproduksjonen er hygienisk tilfredsstillende og maten er trygg å spise kan utvikle og utarbeide hensiktsmessige renholdsrutiner og renholdsprogram som sikrer god hygiene Bachelorstudium i Facility Management Side 80

195 kan beherske HACCP og utarbeide risikoanalyser for å oppnå trygg mat kan utarbeide system for internkontroll for å tilfredsstille matlovgivningen Generell kompetanse Studenten har kjennskap til lover og forskrifter som gjelder i forbindelse med mat- og måltidsproduksjon samt strukturer for håndheving av disse og kan redegjøre for de viktigste har kjennskap til toksikologi og risikoanalyser i forbindelse med matvarer har innsikt i hvordan en kan forebygge matbårne sykdommer i forbindelse med mat- og måltidsproduksjon kan tilrettelegge og beskrive hvordan kvalitetsstyringsopplegg for ulike arbeidsoperasjoner i produksjonen av mat og måltider kan planlegges, gjennomføres, overvåkes og kontrolleres for å oppnå god produksjonspraksis og trygg mat kan anvende og vurdere metoder som kan benyttes til utvikling av kvalitet under hensyntagen til ressurser, miljø, hygiene og ernæring Innhold - mikrobiologi - risikovurdering - tilsetningsstoffer - stekemutagener - genmodifisert mat - storkjøkkenplanløsning - hygieniske krav i kjøkken - renholdsmidler - renholdsprogram og renholdsrutiner - aktuelle lover og forskrifter i forbindelse med hygienisk produksjon i storhushold - nasjonale retningslinjer for god hygienepraksis Arbeids- og undervisningsformer Arbeidsformene er forelesninger, laboratoriearbeid, studiebesøk og gruppearbeid. Veiledning vil bli gitt i grupper. Dersom arbeidskravet ikke blir godkjent, må det leveres en ny og forbedret besvarelse innen en frist som fastsettes av faglærer. Arbeidskrav For å fremstille seg til eksamen i emnet må følgende arbeidskrav være godkjent: Bachelorstudium i Facility Management Side 81

196 1 skriftlig rapport i gruppe på inntil 4 studenter fra laboratorieøvelse. Omfang 8-10 sider/ ord. Dersom arbeidskravet ikke blir godkjent, må det leveres en ny og forbedret besvarelse innen en frist som fastsettes av faglærer. Vurdering/eksamen og sensorordning Eksamensform: Prosjekteksamen i gruppe på inntil 4 studenter. Omfang sider/ ord. Sensur: 2 interne sensorer Vurderingsuttrykk Det gis bokstavkarakterer i skalaen A-F, der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter og F er ikke bestått Hjelpemidler til vurdering/eksamen Alle Pensum: Totalt antall sider: 667 Aune, T. (2007): Næringsmiddeltoksikologi. 2.utg. Kristiansand: Høyskoleforlaget Norwegian Academic Press. Kapittel II, IV.1, IV.3, IV.6, V.5, 87 sider Codex Alimentarius (1969): Recommended International Code of Practice General Principles of Food Hygiene. CAC/RCP Rev sider. Bransjeforening for Storkjøkkenleverandører i Norge (2007): Maskinell oppvask sider. Bransjeforening for Storkjøkkenleverandører i Norge (2009): Profesjonell rengjøring og hygiene sider. Forskrift om skadedyrbekjempelse (2000): Forskrift om skadedyrbekjempelse. Hentet fra sider Forskrift om dypfryste næringsmidler (2008): Forskrift om dypfryste næringsmidler. Hentet fra sider. Forskrift om sporbarhet og merking av storfe og storfekjøtt mv. (2010): Forskrift om sporbarhet og merking av storfe og storfekjøtt mv. Hentet fra html&emne=sporbarh*&& Kap VII 4 sider. Internkontrollforskriften for næringsmidler (1994): Forskrift om internkontroll for å oppfylle næringsmiddellovgivningen. Hentet fra html 4 sider. Kirkegaard, E. & Vestergaard Hansen, P. (2000): Levnedsmiddelhygiejne. 5. utg. Borgen. Diverse kapitler 164 sider Bachelorstudium i Facility Management Side 82

197 Kleiveland, J. (2005): Arbeidsbok om HACCP-metodikk Implementering av HACCP metodikken som læringsprosess. 85 sider Kost- og ernæringsforbundet (2010):Nasjonale retningslinjer for god hygienepraksis i institusjonskjøkken og for tilpasning av HACCP-prinsippene i h.h.t. EU-forordning 852/2004 Vedlegg II. 74 sider Magnus, Chr. (2001): Renhold - høgre utdanning. Bind 2. Oslo: Yrkeslitteratur AS. Diverse kapitler 246 sider. Matloven (2003): Lov om matproduksjon og mattrygghet mv. hentet fra html&emne=MATLOV*&& - 11 sider. Merkeforskriften (1993): Forskrift om merking av næringsmidler. Hentet fra sider NHO Reiseliv & NHO Service (2010): Nasjonale retningslinjer for Trygg Mat i forpleiningsog serveringsbransjen. CD Næringsmiddelhygieneforskriften (2008): Forskrift om næringsmiddelhygiene. Hentet fra - Kap I 8 sider, Forordning kap I, II, III 9 sider, Vedlegg II 7 sider, totalt 25 sider. Bachelorstudium i Facility Management Side 83

198 Til studieutvalget HF Dato: VEDTAKSSAK Saksnr.: StuHF - sak 36/12 Journalnr.: 2012/5414 Saksbehandler: Sigrun Berge og Monica Melhus GODKJENNING AV PROGRAMPLAN FOR MASTER I JORDMORFAG (120 SP) FORSLAG TIL VEDTAK Studieutvalget godkjenner programplanen med de merknader som framkom i møtet. Leder av studieutvalget gis fullmakt til å innarbeide og godkjenne eventuelle mindre endringer som måtte komme i forbindelse med vedtak i fakultets- og/eller høgskolestyret om å sende søknad til NOKUT om akkreditering av studiet. BAKGRUNN Dagens jordmorutdanning ved HiOA er en videreutdanning på 120 studiepoeng over to år. Opptakskrav er bachelorgrad i sykepleie eller tilsvarende, autorisasjon som sykepleier i Norge og minst ett års yrkespraksis som sykepleier. Studiet er hjemlet i rammeplan med forskrift for jordmorutdanning av 1. desember 2005, se nning_05.pdf. Rammeplanen krever blant annet at 60 studiepoeng skal utgjøre direkte praksisrettede studier. Våren 2008 fikk daværende Avdeling for sykepleierutdanning ved Høgskolen i Akershus (HiAk) forespørsel fra studenter og ansatte om høgskolen ville sette i gang arbeidet med å heve jordmorutdanningen fra en videreutdanning opp til masternivå. Miljøet hadde fått erfaring med at Høgskolen i Vestfold (HiVe) skulle sende søknad til NOKUT om akkreditering av master i jordmorfag. Med tanke på å igangsette dette utviklingsarbeidet sendte høgskolen et brev til Kunnskapsdepartementet 15. desember Høgskolen ba om avklaringer på om de krav som stilles til jordmorutdanningen i rammeplan, EØS-direktiv og aktivitetskrav var forenelig med å kunne få godkjent studiet som en master, i forhold til de krav som settes i forskrifter fra NOKUT/KD og forskrift om mastergrad. Departementet svarte i brev av 15. januar 2009: NOKUT vil måtte vurdere en ev. master i jordmorfag. Vi legger til grunn at NOKUT i sin vurdering vil se nærmere på om jordmorutdanningen med så vidt stort omfang av praksis vil tilfredsstille kriteriene NOKUT selv har fastsatt. Tilsvarende gjelder om omfanget av FOU er tilstrekkelig fattet styret ved HiAK følgende vedtak (sak 37/11): Rektor og ny ledelse ved fakultet for helsefag får styrets godkjenning til å utrede og utarbeide en ferdig søknad i master i jordmorfag for akkreditering hos NOKUT. Finansiering av master i jordmorfag må tas innenfor fakultetets budsjettramme. 1

199 Av de fem studiestedene som tilbyr jordmorutdanning i Norge i dag, har Høgskolen i Vestfold som første studiested fått akkreditert sin master i jordmorfag hos NOKUT, og gjennomførte første opptak høsten Høgskolen i Bergen fikk i første omgang avslag på sin søknad om akkreditering av master i jordmorfag, og sendte ny akkrediteringssøknad Universitetet i Tromsø kan selv gjøre om jordmorutdanningen til en mastergrad uten godkjenning fra NOKUT. Høgskolen i Sør-Trøndelag er avventende grunnet bemanningssituasjonen i forhold til NOKUTs krav til førstestillingkompetanse. HiOA har, i likhet med Høgskolen i Bergen, landets største jordmorutdanning, og har et aktivitetskrav fra departementet på å utdanne 40 jordmødre hvert år, noe som innebærer et årlig opptak på 50 studenter. Studentrekruttering, finansiering av studentplasser og infrastrukturen er på plass ved studiested Kjeller. En fjerdedel av fødslene i Norge skjer i Oslo og Akershus. Det er derfor av stor betydning at jordmorutdanningen i denne delen av Norge er av høyest mulig faglig kvalitet. I dag er det svært få jordmødre med doktorgrad i Norge. Med dagens system må jordmødre ta en egen master for å kunne søke opptak på et doktorgradsprogram, selv om de som jordmødre allerede har en utdanning på 120 studiepoeng som bygger på bachelor i sykepleie. Dette er svært ressurskrevende, både samfunnsøkonomisk og for den enkelte student. Helsedirektoratet skriver 1 : Forskning er avgjørende for profesjons-, fag- og tjenesteutvikling og kunnskapsbasert praksis. Det er mangel på forsknings og organisert kunnskapsutvikling innen jordmorfaget, særlig i kommunehelsetjenesten. Helsedirektoratet mener det er viktig og nødvendig med en kunnskapsbasert utvikling av jordmortjenestene og jordmorfaget, og at jordmødre bør være en aktiv del av utvikling av eget fag, inkludert forskingsaktivitet. ( ) Uavhengig av hvilken form jordmorutdanningen vil ha i fremtiden, bør det legges til rette for forskning og fagutvikling innenfor jordmorfaget. HiOA bør derfor forplikte seg til at jordmødres kompetanse kan heves til høyest mulig nivå. Dette er nødvendig både for å sikre høy faglig kvalitet på utdannelsen, og for å gjøre det mulig at jordmødre kan søke opptak ved et doktorgradsprogram på grunnlag av jordmorutdanning uten å måtte ta en ekstra master først. Som nevnt regulerer nasjonale og internasjonale rammebetingelser jordmorutdanningens innhold og tyngde, blant annet skal 60 sp utgjøre direkte praksisrettede studier. Rammeplanen gir således liten fleksibilitet i utforming av jordmorutdanningen. I forhold til kravene til en masterutdanning, trenger eksisterende jordmorutdanning (som videreutdanning) å styrke de delene som gjelder vitenskapsteori og -filosofi og forskningsmetoder. Men siden en så stor del av utdanningen er bundet til kliniske studier, kan maksimalt 10 sp avsettes til vitenskapsteori og -filosofi og forskningsmetoder som egne fag og masteroppgavens omfang være på 30 sp. Dette medfører at det ikke er mulig å drive master i jordmorfag som en del av en felles masterutdanning. Alle norske jordmorutdanninger (inkludert jordmorutdanningen ved HiAk) har forsøkt å utvikle dette, men har konkludert med at rammeplanens reguleringer gjør at dette ikke er mulig, og at 1 Rapport IS-1815 Utviklingsstrategi for jordmortjenesten. Tjenestekvalitet og kapasitet. Helsedirektoratet

200 jordmorutdanning må organiseres som en egen master. I den foreslåtte programplanen er det imidlertid planlagt at MAJO4200 Vitenskapsteori og forskning i jordmorfag skal gjennomføres sammen med master i samfunnsernæring og/eller master i helse og empowerment. Her kan utdanningene tilfredsstille sine krav som stilles i rammeplaner og direktiv, samtidig som det kan dras nytte av at noen fag som for eksempel vitenskapsteori og metode kan driftes i felleskap. Jordmorutdanningen er et heltidsstudium på 120 sp med opptak hvert år. Dette innebærer at det til enhver tid er to kull under utdanning. Mangel på praksisplasser for kliniske studier har vært en utfordring i mange år, og de tilgjengelige plassene må fordeles i samarbeid med jordmorutdanningen ved Høgskolen i Vestfold og medisinsk fakultet ved Universitetet i Oslo. Dette innebærer at jordmorstudiet må organiseres slik at det aldri er to kull fra HiOA ute i praksis samtidig. Dette er løst ved at kliniske studier er fordelt slik programplanen beskriver; studentenes kliniske studier fordeles over hele året, og det er aldri overlapping av studenter som er i klinisk praksis. En konsekvens av dette er at det blir en oppdeling av emner og det blir emner på bare 5 sp. Dette gjelder for eksempel emne MAJO4200 Vitenskapsteori og forskning i jordmorfag som deles i del A og del B med 5 sp omfang hver. MAJO4100 Kvinners reproduktive og seksuelle helse gir en uttelling på 5 sp, men dette emnet er nært knyttet til MAJOPRA2 Svangerskapsomsorg og ungdoms- og kvinnehelsetjeneste (10 sp) som er kliniske studier knyttet til teori i MAJO4100. Totalt sett vil således temaet Kvinners reproduktive og seksuelle helse totalt gi en uttelling på 15 sp. Framdriftsplan Søknad om akkreditering av master i jordmorfag kan tidligst sendes NOKUT innen søknadsfristen 1. februar Ingrid Narum Claudia Steidl Talgo Vedlegg: Forslag til programplan for master i jordmorfag 3

201 Masterstudium i jordmorfag Master Programme in Midwifery 120 studiepoeng Heltid Godkjent av: XX Dato: XX.XX.XXXX Gjeldende fra: semester år Endringer godkjent: XX.XX.XXXX Fakultet for helsefag Institutt for helse, ernæring og ledelse Programplanen gjelder for kull XXXX-XXXX