M17025-R Åpen METOCEAN GROUP RAPPORT NÆRØYFJORDEN. LANDSKAPSVERNEOMRÅDE Erosjon fra skipsbølger
|
|
- Krister Christoffersen
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 M17025-R Åpen METOCEAN GROUP - RAPPORT NÆRØYFJORDEN LANDSKAPSVERNEOMRÅDE Erosjon fra skipsbølger
2 M17025-R Åpen
3 SAMMENDRAG Bakgrunn og hensikt Over lengre tid har man hatt problemer med hensyn til erosjon og utvasking langs Nærøyfjorden. Nærøyfjorden verneområdestyre har derfor gitt Uni Research Polytec i oppdrag å kartlegge årsakene til erosjonen slik at man eventuelt kan utforme regler (for skipstrafikken) som kan bidra til å forhindre en videre erosjon og utvasking i strandsonen i Nærøyfjorden. Arbeidsbeskrivelse Rapporten gir en kort beskrivelse av: Lokal vindsjø Bølger fra skip Vannstandsvariasjoner Bølgemålinger og observasjoner Videre gis det en diskusjon av resultatene, en konklusjon og en anbefaling. Konklusjoner: Erosjon og utvasking av murer langs fjorden er et betydelig problem i Nærøyfjorden. Naturlig forekommende bølger (vindbølger) gir ikke et signifikant bidrag til erosjon og utvasking i Nærøyfjorden. Ingen av båttypene som er observert gir eroderende sjø ved Bakka/Bleiklindi når fartsbegrensingen overholdes. Vi har observert at fartsbegrensningen ikke overholdes (det sakkes av for sent), men kan bare i begrenset grad dokumentere dette fordi ikke alle fartøyer har AIS Båter med katamaranskrog gir svært mye eroderende bølger ved Salthella. Dette skyldes bølger som er dannet langt ute i fjorden. Dette er svært tydelig med katamaranskrog, det er usikkert hvorvidt dette også gjelder andre båttyper. Anbefalinger: Fartsbegrensingen håndheves strengt. I praksis kan dette gjøres ved at det påses at alle fartøyer har aktiv AIS. Det utarbeides jevnlige rapporter der det kontrolleres at alle båter har aktiv AIS og at fartsbegrensningene overholdes. For å unngå erosjon på Salthella innføres det fartsbegrensing for sørgående trafikk som gjelder helt ut til Beitelen
4 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Skipsbølger Vannstand måling Utførte målinger/observasjoner: Kampanje 1: Observasjoner gjort april: AIS data april Stereometriske data Kampanje EROSJON OG SKADE FRA BØLGER Erosjon fra naturlige bølger Vurdering erosjon fra katamaranskrog Bakkasund/Bleiklindi Salthella: Vurdering av erosjon/skade fra båter med tverr hekk Bakkasund/Bleiklindi Salthella: Vurdering av erosjon/skade fra deplasementskrog med rund hekk Bakkasund/Bleiklindi Salthella Andre årsaker til erosjon konklusjoner anbefalinger Referanser Vedlegg 1 Bølger fra katamaranskrog
5 1 INNLEDNING Nærøyfjordområdet, se Figur 1-1, ble i 2005 innskrevet på UNESCOs liste over verdens kultur- og naturvernsteder. Dette tilsier at man har strenge krav til naturvern i området. Figur 1-1 Kart over Nærøyfjordområdet i Sogn og Fjordane [Error! Reference source not found.]. De områdene somer mest utsatt for erosjon er market med rødt. [9]. Over lengre tid har man hatt problemer med hensyn til erosjon og utvasking langs Nærøyfjorden [9]. For å avgrense problemet med erosjon, ble det lagt inn regel om fartsreduksjon i verneforskriften for Nærøyfjorden landskapsvernområde ( 3 punkt 2.2 b)). Maksimumsfart forbi Skalmenes-Bleiklindi er 8 knop for båter over 30 fot
6 Erosjonen i strandsona i Nærøyfjorden er fortsatt et problem, og skadene er vurdert som uakseptable. Nærøyfjorden verneområdestyre ønsker derfor å få betre kartlegging av erosjonen før de vurderer eventuell endring av reglene i verneforskrifta. På bakgrunn av dette har Nærøyfjorden Verneområdestyre gitt Uni Research Polytec i oppdrag å: Måle erosjon og utvasking i strandsona i Nærøyfjorden med video-overvaking. Gjennom video-overvåkning skal det måles hvilken effekt bølger frå båter og vindsjø har på naturområder og kulturminner i strandsonen. Målinga skal foregå i området der grensen for fartsregulering starter. Disse områdene er ved Skalmenes-Salthella og Bleiklindi-Bakka. Perioden for måling er fra mai 2017 til ca. 1. mars Det må væra med målinger om høsten og vinteren for å måla effekten av vindsjø i ein periode av året då det vanligvis er mer vind. Analyse av innsamla data. I analysen skal det koma fram hvilket skadeomfang det er av bølger fra vindsjø og båter i strandsonen. På bakgrunn av analysen skal det komme fram tilrådinger på tiltak som kan minske erosjon og utvasking
7 2 SKIPSBØLGER Skipsbølger er i hovedsak bestemt av: skipets dyptgående skipets lengde skipets hastighet skrogform Figur 2-1 viser bølgemønsteret rundt et deplasementfartøy. Figur 2-1 Bølgemønster rundt et deplasementsfartøy[1] Baugbølge ( bow wave ), hekkbølge ( stern wave ) og tverrbølge ( transverse wave ) er vist. Følgende bølgetyper eller bølgeeffekter (kan) opptre: Baugbølgen: Når båtens baug bryter vannet oppstår en bølge som brer seg ut fra fartøyet med en gitt vinkel. Den er lett observerbar og er synlig ved at vannet fosser omkring baugen. Hekkbølgen: Hekkbølgen oppstår ved akterenden på skipet. Størrelsen på denne er svært avhengig av skrogform, en tverr hekk gir en mye mer markant bølge enn en pen rund - 7 -
8 hekk. En tverr hekk gir også en stripe av turbulent kjølvann etter båten med omtrent samme bredde som båten. Hekkbølgen brer seg ut fra fartøyet med en gitt vinkel. Tverrbølgen ( Transverse wave ) er en bølge som «reiser» i samme retning som båten. Bølgekammen er på tvers av fartsretningen, derav navnet tverrbølge («transverse wave»). Nedhuking ( Squatting ) er også en effekt som har betydning for bølgefeltet, spesielt for tverrbølgen. Når fartøyet går over grunt vann vil det skapes et undertrykk under båten og båtens suges nedover. I hovedregelen sier man at et deplasementfartøys maksimale hastighet er gitt ved skrogets lengde. Dette er fordi båten ikke greier å reise fra tverrbølgen. Denne farten blir ofte kalt skrogfarten. Hvis man forsøker å øke hastigheten etter at skrogfarten er oppnådd går det meste av energien fra maskinen til å lage bølger. Planende fartøy og halvplanende (semideplasementsfartøy) har et annet bølgemønster. De vil i varierende grad kunne reise fra tverrbølgen og økende hastighet gjør at skrogets dypgående blir redusert. Bølgemønsteret et svært variabelt fra skrog til skrog. Det blir også dannet nye mønstere når fartøyet reduserer farten og går fra planing til deplasement. De største bølgene fra et skip (på dypt vann) opptrer når skipets hastighet V er: der g = 9.81 m/s 2 er tyngdeakselerasjonen og L er skipets lengde. Bølgelengden for tverrbølgen er da lik skipets lengde. Når skipets lengde L = m opptrer de høyeste bølgene når skipets hastighet V = 6.7 m/s (13 knop). Bølgeperioden er 4.3 s. Tabell 2.1 viser målt bølgehøyde (i Trondheimsfjorden) ved passering av katamaranen «Agdenes». Bølgehøyden er størst ved hastigheter rundt 16 knop Tabell 2.1 Maksimum bølgehøyde H og bølgeperiode T i avstand 30 og 75 m fra katamaranen Agdenes. Skipets lengde er m, bredde 8.0 m og dypgående 1.30 m.[2] Skipets hastighet Avstand fra skipet [knop] 30 m 75 m H [m] T [s] H [m] T [s] Den beskrivelse som er gitt av de ulike bølgetypene er idealiserte i det man stilltiende antar at skipets hastighet er konstant. Når skipet endrer retning eller fart endres bølgeperioden slik at bølgene utbres med ulik hastighet. En får dermed en vekselvirkning som kan gi en økning i bølgehøyden. Dette kan skje når skipet reduserer hastigheten: Bølgene som kommer bakfra når igjen de bølgene som genereres lenger framme
9 Vannstand [cm] Nærøyfjorden 3 VANNSTAND Vannstanden i Nærøyfjorden variere som følge av tidevann og værets virkning (stormflo). Stormflo opptrer vanligvis ved sterk vind fra sørvest langs kysten. Figur 3-1 og Tabell 3.1 viser karakteristiske vannstandsnivå i Nærøyfjorden. Tabellen viser at midlere høyvann er 52 cm over middelvann. Landkart-null er ved middelvann, mens sjøkart-null er 104 cm under middelvann Nærøyfjorden 0 Middelvann Middel nipp høyvann Middel høyvann Middel spring høyvann Høyeste Høyvann astronomiske med1 års tidevann returperiode Figur 3-1 Vannstandsnivå i Nærøyfjorden [3] Tabell 3.1 Vannstandsnivå i Nærøyfjorden[3]. Beskrivelse Vannstandsnivå [cm] Høyvann med1 års returperiode 119 Høyeste astronomiske tidevann 103 Middel spring høyvann 70 Middel høyvann 52 Middel nipp høyvann 33 Middelvann 0 Middel lavvann -52 Variasjoner i vannstanden som følge av tidevann og værets virkning finner man på Kartverkets «Se havnivå»-sider på Internett [3]. Forventet vannstandsøkning som følg av klimaendringer fram til år 2100 er anslått til 70 cm [4] mens landhevingen i samme periode er anslått til 27 cm. Dette gir en netto vannstandsøkning fram til år 2100 på rundt 40 cm
10 4 MÅLING 4.1 UTFØRTE MÅLINGER/OBSERVASJONER: Det er utført to målekampanjer i Nærøyfjorden, Kampanje1 (K1) april 2017 og kampanje 2 (K2) 25 mai Observasjoner under K1 ble utført fra land, mens under K2 ble de gjort fra båtene. Under kampanjene ble det registrert bølger med stereometrisk kamera i tillegg til vanlig kamera og visuell observasjon. I tillegg har det blitt lastet ned AIS-data fra Kystverkets server. 4.2 KAMPANJE 1: Under Kampanje 1 ble det gjort observasjoner fra Bakka og Salthella (se Figur 4-1). Valget av disse lokasjonene ble gjort i samråd med oppdragsgiver og representant fra Statens Naturoppsyn. Figur 4-1 Observasjonene under K1 ble foretatt ved Bakka og Salthella
11 4.2.1 OBSERVASJONER GJORT APRIL: 25. april Møte hos Nærøyfjorden Verneområdestyre, Fjordsenteret i Aurland, tilstede Anbjørg Nornes(NV), og Kristoffer Ullern Hansen (Statens Naturoppsyn). Planlegging og avklaring. 1030, mob kamera og utstyr i båt tilhørende Statens Naturoppsyn, transport til Bakka ank Bakka, montert stereocam på liten sandhaug, pekende sørover Fjord Lord passerer sørgående ved Bakka. Svært lite bevegelse i sjøen EPOS passerer sørgående ved Bakka. Moderat bevegelse i sjøen Vision of the Fjords passerer nordgående ved Bakka. Noe vaskesjø, men svært moderat bevegelse Fjord Lord passerer nordgående ved Bakka. Svært lite bevegelse 1250-Mob til Salthella funnet installasjonspunkt for stereocam- kjørt prøveserie Demob Salthella Demob til Aurland Oppsummering og planlegging av dag 2, Fjordsenteret i Aurland, kartlegging av båtruter. 26. april mob ustyr i Flåm, båt tilhørende Statens Naturoppsyn (Kristoffer Ullern Hansen og Torleif Lothe) ank Salthella, rigget opp stereocam i porsisjon. Fullstendig blikkstille Vision of the Fjords passerer sørgående. Sakker farten overett mellom posisjon med rustskrammel(?) på Skalmenes. Bølger treffer stranden ca 3 minutter etter passering Skalmenes. Vaskesjø mot stranden som ringer, ca cm bølgehøyde, periode 20 slag/70 s, -> periode ca 3.5 s Det ringer fortsatt etter VOF, 10 slag/34s-> periode 3.4 s. Ca 1048: Fjordlord går fra Dyrdal, holder full hastighet i kort periode (ca 30 s), men slakker betydelig av overett med neset NE for Dyrdal Ca 1050, Fjord Lord passerer overett med rustskrammel på Skalmenes, moderat hastighet. Går betydelig nærmere stranden enn Vision. Bølger treffer stranden 2 minutter etter passering overett Skalmenes. Bølger fra Vision har ikke ringet ut Bølger fra Fjord Lord treffer stranden. 10 slag/21 s, kombinert sjø fra begge fartøyer. Krappere og høyere sjø, sjø fra Fjord Lord ringer ut etter anslagsvis 30 s 1053 Ringer fortsatt etter Vision 1054 RIB passerer overett Skalmenes, bølger treffer stranden 4 min senere, blir liggende som et skrått bølgefelt over det gamle systemet. Bølger fra RIB ringer ut ila sek Ringer fortsatt etter Vision, 10 slag/32 s, periode 3.2 s. Bølgehøyde cm Demob Salthella, transport til Flåm Mob utstyr i bil, transport til Bakka med bil Ank Bakka, rigget opp, (får ikke måling av Vision, kommer for sent) 1302: - EPOS kommer nordgående ved Bakka, setter ned farten overett med stake i sundet, passerer overett med Bleiklindi 1 minutt senere. Bølger treffer kai ved Bakka 45 sek senere. 10 slag/35 sek, ringer ut etter ca 2 minutter
12 4.2.2 AIS DATA APRIL AIS data er lastet ned og analysert for Vision of the Fjords. AiS data for Fjord Lord og EPOS er ikke tilgjengelige, dette er bekreftet i telefonsamtale med Harald Aasheim i Kystverket. AiS-data er påbudt på fartøy i passasjertrafikk, ifølge Kystverket. AiS data fra Vision of the Fjords er vist i Figur 4-2. Figur 4-2 AIS data fra Vision of the Fjords 25 april Vision of the Fjords holder ca 12 knop hele fjorden inn til Skalmenes, hvoretter farten reduseres, (helt korrekt), til 8 kn
13 4.2.3 STEREOMETRISKE DATA.. Et stereometrisk kamera har blitt benyttet til å måle bølger fra fartøyene, eksempel fra installasjon på Salthella er vist i Figur 4-3. Bildene ble tatt i serier på 10 bilder med et sekunds mellomrom. Basert på bildene kan det lages korte filmer som gir en måling av bølgene (Høyde, retning og periode). Et eksempel fra passeringen av Fjord Lord den 25.april 2017 er vist i Figur 4-4. Figur 4-3 Stereometrisk kamera installert på Salthella. Figur 4-4 Skjermbilde fra film som viser passeringen av Fjord Lord den 25. april Til venstre sees et fotografi, til høyre resultatet av den stereometriske analysen. Bølgene fra Fjord Lord har ennå ikke nådd land, bølgene på bildet er etter Vision of the Fjords som har passert ca 10 minutter tidligere R Åpen
14 Figur 4-5 Skjermbilde fra stereometrisk film, 130 sekunder etter at Fjord Lord passerte. Til venstre sees et vanlig fotografi fra filmen. På bilde ses bølgene (baugbølgen) fra Fjord Lord som et skrått bølgefelt liggende over det «gamle»bølgefeltet (transversbølgen) fra Vision of the Fjords. Bølgehøyden er om lag 35 cm. 4.3 KAMPANJE 2 Feltrapport -25. mai 2017 Ca 0900: Gudvangen, møte med Marjin Nieuwerhuisen, manager The Fjords, forklarer oppdraget. Får tillatelse til å gå om bord i fartøyene og utføre målinger. Vision of the Fjords er ikke i rute pga verkstedsopphold. Ca1000: Møte med kaptein på Skagastøl, Ingvard Øksnes, får tillatelse til å gå om bord og installere utstyr. Kl 1105 Installert og testet- OK- høyde 3.40m. Kl 1131 Avg Gudvangen, fart 10 kn Kl 1150, fart reduseres ved tvers av Holmaneset,svært sent i forhold til sone for fartsbegrensning tatt posisjonsbilde og fartsmåling med mob. Observert vaskesjø ved naust nord for Bakka-ligger for langt bak fartøyet til å ta bilde Kl 1202 To RIB er passerer Kl 1205 Showtime passerer Kl 1209 fartsøkning tvers av Skalmenes Tatt flere måleserier med stereokamera. Kl 1331 Ank Flåm, demobilisert
15 Kl 1350 Mobilisert utstyr om bord i Fjord Lord, kamerahøyde 262 cm Kl 1404 Avg Flåm, fart kn Kl 1512: Fartsreduksjon ved Skalmenes, lager en del krappsjø Kl 1535: Fartsøkning ved Holmaneset, (svært tidlig) Observerer plaskesjø ved Bakka og strandkanten innover. Ca 1545 ank Gudvangen, demobilisert. Bølgekamera responderer ikke
16 5 EROSJON OG SKADE FRA BØLGER Erosjon og skade fra bølger er oppsummert i rapport fra Statens Naturoppsyn av 5. november 2014 [5]. På begge sider av fjorden er det partier med murer, både i samband med vegar og i samband med landbruksdrift. Problemet beskrives som at: murane er utsatt for erosjon, bølgene vasker ut steiner, bakfyll og finmassar slik at botn i murane dett ut og murane rasar. Det gis videre en rekke eksempler med bilder. Et eksempel er gjengitt i 6 Figur 6 Utrast strandmur ved Salthella [5]. Generelt kan bølger bølger både bygge opp strender og erodere dem bort. Det svært vanlig at sandstrender forsvinner om vinteren for så å komme tilbake om sommeren. Dette skyldes i hovedsak at større bølger med lang periode tenderer mot å transportere materiale bort fra stranden, mens mindre bølger med mindre periode tenderer mot å transportere materiale mot land
17 Strendene i Nærøyfjorden er imidlertid svært ulike strendene man finner f eks. på Jæren, ved at det er svært bratt i Nærøyfjorden, slik at materiale som er transportert bort fra stranden neppe vil komme opp igjen. Videre er strandmaterialet mye grovere i Nærøyfjorden enn det man finner på en typisk sandstrand. Det er derfor vankelig å tenke seg noen form for konstruktiv effekt av bølger, og alle bølger vil ventelig bidra til erosjon og utvasking i Nerøyfjorden. Bølgenes periode og antall/virketid er videre svært avgjørende for erosjonspotensialet, like viktig som bølgehøyden. Det er ikke mulig å fastsette terskelverdier som er gyldige for hele Nærøyfjorden, men i litteraturen finner man typiske verdier som at terskel for erosjon er omkring en periode på 2.5 s ved bølgehøyde 25 cm [6]. 5.1 EROSJON FRA NATURLIGE BØLGER Den lokalgenererte vindsjøen er bestemt av vindfarten, lengden av det sjøområdet blåser over (regnet i vindretningen) og den tiden vinden blåser. Norsk Standard NS angir referansevindhastigheten (10 min middelvind, terrengruhetskategori II, returperiode 50 år, i Nærøyfjordområdet til 25 m/s. Ett-års 1 times middelvind fra nord over Nærøyfjorden og Aurlandsfjorden anslås (av Polytec) til henholdsvis 18 og 20 m/s. Bølgeberegninger er gjennomført for 3 steder (punkter) som vist i Figur 3-1. Tabell 5.1 viser beregnet signifikant bølgehøyde og tilsvarende bølgeperiode (pik-periode). Figur 5-7 Kart som viser steder, Punkt 1-3, der bølgehøyden for vindsjø er beregnet
18 Tabell 5.1 Signifikant bølgehøyde og tilsvarende bølgeperiode i Punkt 1 3 ved vind fra nord. Punkt 1 Punkt 2 Punkt 3 Vindfart H S T p H S T p H S T p [m/s] [m] [s] [m] [s] [m] [s] Det er ikke tenkelig at naturlig forekommende vindbølger har et skadepotensiale som er i nærheten av det som kommer fra fartøyer. Dette skyldes at vindbølger generelt har mindre periode enn skipsbølger. I Tabell 5.1 er det vist at vindhastigheten må være minst 17 m/s og komme fra nordøst for å danne bølger som har samme skadepotensiale (30 cm bølgehøyde/periode 2.5 sek)..det tilsvarer Beaufort 7-8 stiv/sterk kuling noe som vil forekomme svært sjelden Nærøyfjorden, selv på svært utsatte steder er vinden under dette 99% av tiden, se f eks [7]
19 5.2 VURDERING EROSJON FRA KATAMARANSKROG BAKKASUND/BLEIKLINDI Visuell, direkte observasjon og analyse av film fra fra Vision of the Fjords, nordgående gjennom Bakkasund med fart 8 knop viser at det var det svært lite bevegelse i sjøen erosjon fra Vision of the Fjords er minimal her. 5.3 SALTHELLA: Visuell, direkte observasjon film og stereometrisk analyse viser svært vedvarende sjø fra Vision of the Fjords sørgående ved Salthella. Bølgehøyde 35 cm, periode 3.5 s - dette er eroderende bølger i, og erosjonen er synlig og hørbar (man hører grusen rulle på filmen). Videre er «ringetiden» svært lang, vaskesjøen vedvarte i 20 minutter under målingene. Dette forklares ved at disse bølgene er tverrbølger som (må) ha blitt dannet svært langt ute i fjorden. Bølgene går ikke like fort som båten, og dermed legger båten igjen et «tog» av bølger etter seg som fortsetter å ringe lenge etter at båten har passert..det er kjent fra litteraturen at katamaranskrogets utforming gjør at slike bølger oppstår og vi har gjennomført en teoretisk studie som er konsistent med det vi observerer. Dette er gitt Vedlegg 1 Bølger fra katamaranskrog, se også [8]. 5.4 VURDERING AV EROSJON/SKADE FRA BÅTER MED TVERR HEKK BAKKASUND/BLEIKLINDI Fjord Lord som er svært typisk i denne ble observert og målt både sørgående og nordgående ved Bakka den 25.april, hastighet 8 kn. Det var svært lite bevegelse i sjøen og ingen antydning til slagsjø eller vaskesjø.under Kampanje 2 var hastigheten mye større ved Bakka/Bleiklindi og det ble observert slagsjø og vaskesjø ved Bakka. Farten ble da redusert ved Holmaneset i stedet for ved Borgagrunnen som var tilfellet under Kampanje 1. Det har ikke lykkes Polytec eller Kystverket å spore Fjord Lord på AIS. Hekkbølgen fra Fjord Lord svært høy og krapp og har stort skadepotensiale dersom båten går for fort
20 5.5 SALTHELLA: Fjord Lord ble observert fra land ved Salthella 26. april. Den kom da fra Dyrdal og gikk nokså nær stranden, farten ble redusert. Det ble observert krapp slagsjø som døde fort, bølgehøyde 35 cm, periode 2.1 s, se Figur 4-5. Den korte ringetiden tatt i betraktning er skadepotensialet lavt her. Igjen burde det være mulig å spore Fjord Lord på AIS. Så man vet at farten reduseres ved hver passering. 5.6 VURDERING AV EROSJON/SKADE FRA DEPLASEMENTSKROG MED RUND HEKK BAKKASUND/BLEIKLINDI EPOS har blitt målt og observert ved Bakka bårde nordgående og sørgående, med moderat fart. Det er svært lite bevegelse i sjøen SALTHELLA Vi har ingen gode observasjoner av deplasementsfartøy med rund hekk, sørgående ved salthella. 6 ANDRE ÅRSAKER TIL EROSJON Uni Research Polytecs oppdrag har vært å vurdere erosjon fra bølger. Vi har ikke vurdert i hvilken is, frostsprengning eller andre mekanismer er medvirkende til den observerte erosjonen
21 7 KONKLUSJONER Erosjon og utvasking av murer langs fjorden er et betydelig problem i Nærøyfjorden. Naturlig forekommende bølger (vindbølger) gir ikke et signifikant bidrag til erosjon og utvasking i Nærøyfjorden. Ingen av båttypene som er observert gir eroderende sjø ved Bakka/Bleiklindi når fartsbegrensingen overholdes. Vi har observert at fartsbegrensningen ikke overholdes (det sakkes av for sent), men kan bare i begrenset grad dokumentere dette fordi ikke alle fartøyer har AIS Båter med katamaranskrog gir svært mye eroderende bølger ved Salthella. Dette skyldes bølger som er dannet langt ute i fjorden. Dette er svært tydelig med katamaranskrog, det er usikkert hvorvidt dette også gjelder andre båttyper. 8 ANBEFALINGER Vi anbefaler at Fartsbegrensingen håndheves strengt. I praksis kan dette gjøres ved at det påses at alle fartøyer har aktiv AIS. Det utarbeides jevnlige rapporter der det kontrolleres at alle båter har aktiv AIS og at fartsbegrensningene overholdes. For å unngå erosjon på Salthella innføres det fartsbegrensing for sørgående trafikk som gjelder helt ut til Beitelen
22 9 REFERANSER. [1] Ship Wakes Observed with ERS and SPOT, CRISP s Research, 01-Jan [Online]. Available: [2] Agdenes full scale wave tests, Wave parameter analysis., Marintek. [3] Kartverket, Sehavnivå for Styvisvika, Sehavnivå, [Online]. Available: : [4] I. Hanssen-Bauer et al., Klima I Norge Bakgrunnsmateriale til NOU Klimatilplassing, Norsk klimasenter, Sep [5] Erosjon i strandsona. Nærøyfjorden landskaps-verneområde. Rapport til Nærøyfjorden verneområdestyre datert 5 november 2014, Statens Naturoppsyn, Aurland, Nov [6] T. Gourlay, Notes on shoreline erosion due to boat wakes and wind waves, Centre for Marine Science and Tecnhology, Curtin University, CMST research Report , Nov [7] Staens Kartverk Sjøkartverket, DEN NORSKE LOS Bind 1 - Alminnelige Opplysninger.. [8] O. M. Faltinsen, Hydrodynamics of High-Speed Marine Vehicles. The Edinburgh Building, Cambridge cʙ2 2ʀu, UK: Cambridge University Press,
23 10 VEDLEGG 1 BØLGER FRA KATAMARANSKROG
24 - 24 -
25 - 25 -
Møteinnkalling. Styremedlem Gunn Åmdal Mongstad og vara Hilmar Høl har meldt forfall til møtet.
Møteinnkalling Utval: Nærøyfjorden verneområdestyre Møtestad: Fjordcruise, Gudvangen - Flåm Dato: 04.09.2018 Tidspunkt: 11:30 15:30 Eventuelt forfall må meldast snarast på tlf. 99499753 eller e-post fmsfano@fylkesmannen.no.
DetaljerFlytebrygger i Vikan. NOTAT Oppdragsgiver: Bodø Kommune Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: 1
Til: Fra: Antonsen Gøran Athul Sasikumar Dato 2017-12-07 Flytebrygger i Vikan Det er planlagt nytt fortøyningsområde på indre Vikan i Bodø kommune, ca. 15 km øst for Bodø sentrum, Figur 1. Det er derfor
DetaljerN OTAT Oppdragsgiver: ODEN AS Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Vers j on: 1. Prosjekt Ørnes - bølgepåvirkning og stormflo
Til: Fra: Svein Erik Amundsen Athul Sasikumar/jørgen R. Krokstad Dato 2017-12 - 11 Prosjekt Ørnes - bølgepåvirkning og stormflo Oppsummering og konklusjoner Stormflo er beregnet basert på TEK 17, 7.1 og
DetaljerMøteprotokoll. Følgjande medlemmar meldte forfall: Namn Funksjon Representerer Jan Geir Solheim MEDL LÆR Gunn Åmdal Mongstad MEDL SFFK
Møteprotokoll Utval: Nærøyfjorden verneområdestyre Møtestad: Fjordcruise, Gudvangen - Flåm Dato: 04.09.2018 Tidspunkt: 11:30 15:30 Følgjande faste medlemmar møtte: Namn Funksjon Representerer Noralv Distad
DetaljerBølge og Stormfloanalyse, Sykehusbukta i Stokmarknes
Til: Fra: Svein Erik Amundsen Athul Sasikumar Dato 2018-03-23 Bølge og Stormfloanalyse, Sykehusbukta i Stokmarknes Introduksjon Odin Prosjektering AS ønsker å kartlegge bølgeforholdene samt stormflo for
DetaljerDet er to hovedårsaker til at vannstanden i sjøen varierer, og det er astronomisk tidevann og værets virkning på vannstanden.
Sist endret: 04-11-2014 Det er to hovedårsaker til at vannstanden i sjøen varierer, og det er astronomisk tidevann og værets virkning på vannstanden. Astronomisk tidevann Det astronomiske tidevannet er
DetaljerStormflo- og bølgeanalyse, Flåm
Til: Fra: Jan Olav Åsarmoen Møller Onno Musch Dato 2016-05-09 Stormflo- og bølgeanalyse, Flåm Reguleringsplan for Flåm krever vurdering av stormflo, havnivåstigning og oppskyllingshøyde av bølgene. I dette
DetaljerVannstandsnivå. Fagdag om temadata i Møre og Romsdal Molde 5. mars 2013. Tor Tørresen Kartverket sjødivisjonen
Vannstandsnivå Fagdag om temadata i Møre og Romsdal Molde 5. mars 2013 Tor Tørresen Kartverket sjødivisjonen Kartverket sjødivisjonen driver et nettverk med 24 vannstandsmålere. Målerne er fordelt langs
DetaljerBØLGER OG VANNSTAND I BERGEN KOMMUNE
BØLGER OG VANNSTAND I BERGEN KOMMUNE Rev. Nr: 1 Dato: 15.11 2006 Emne: Vurdering av ekstremverdier av vannstand og bølgehøyder langs sjølinjen I Bergen kommune. Forfattere: Dag Kvamme Magnar Reistad Oppdragsgiver:
DetaljerKlimaendringer ved kysten
Klimaendringer ved kysten Martin Mathiesen UniResearch Haugesund 2018-11-06 Hva får vi spørsmål om? Havkonstruksjoner: Tidevann + stormflo + bølgekam + klima Landanlegg: Tidevann + stormflo + bølgehøyde
DetaljerBølgeanalyse i Bolgneset
Til: Fra: Bolgneset Utvikling v/ Rolf-Henning Blaasvær Athul Sasikumar/Onno Musch Dato 2018-01-22 Bølgeanalyse i Bolgneset Bolgneset ligger i Kristiansund kommune ved Bremsnesfjorden (Figur 1). Det er
DetaljerVind, bølger, strøm og vannstand ved Full City s havari.
Vind, bølger, strøm og vannstand ved Full City s havari. Knut A. Iden og Magnar Reistad (P.O. Box 43, N-0313 OSLO, NORWAY) ABSTRACT Rapporten er en dokumentasjon av værforholdene 30. og 31. juli 2009 for
DetaljerNorconsult AS Trekanten, Vestre Rosten 81, NO-7075 Tiller Notat nr.: 3 Tel: Fax: Oppdragsnr.
Til: Rissa Kommune Fra: Arne E. Lothe Dato: 2013-11-29 Havneforhold i Hasselvika/Hysneset Original : 2013-08-30 Revisjon 1: 2013-11-29 lagt til kommentarer til mulig justering av ny kai INNLEDNING Rissa
DetaljerHarstad havan Bølgemønster i havna. Harstad Havn KF v/lennart Jensen. N-Harstad havn-nov06.doc PROSJEKTNR. DATO SAKSBEARBEIDER/FORFATTER ANTALL SIDER
BEHANDLING UTTALELSE ORIENTERING ETTER AVTALE NOTAT GJELDER SINTEF Byggforsk AS Kyst og havnelaboratoriet Harstad havan Bølgemønster i havna Postadresse: 7465 Trondheim Besøk: Klæbuveien 153 Telefon: 73
DetaljerMainstream Norway AS. Lokalitetsrapport Hjartøy. Akvaplan-niva AS Rapport: 5248.A04
Mainstream Norway AS Lokalitetsrapport Hjartøy Akvaplan-niva AS Rapport: 5248.A4 This page is intentionally left blank Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO 937
DetaljerSaksbehandler: Trond S. Berg Arkiv: P11 Arkivsaksnr: 07/9459 Løpenummer: 51935/07
Utvalg Driftsstyret 09.08.2007 Bystyret 23.08.2007 Driftsstyret Bystyret FARTSBEGRENSNINGER PÅ SJØEN NY FORSKRIFT FOR ARENDAL HAVNEDISTRIKT Vedlegg Bakgrunn for saken: Politiet i Agder har bedt kystkommunene
DetaljerNorconsult AS Klæbuveien 127 B, NO-7031 Trondheim Notat nr.: 1 Tel: +47 67 57 10 00 Fax: +47 67 54 45 76 Oppdragsnr.: 5125439
Til: Narvik Havn KF Fra: Arne E Lothe Dato: 2015-11-04 Maritime forhold ved Framnes, Narvik 1 BAKGRUNN Narvik Kommune og Narvik Havn utreder et mulig nytt havneområde ved Narvik Lufthavn, Framnes, se Figur
Detaljer1 Innledning Metode Beregnet havnivåstigning Havnivåstigning ved Harstad Skipsindustri Konklusjon...5 Referanser:...
Oppdragsgiver: Harstad Skipsindustri AS Oppdrag: 532089 KU og planprogram Harstad skipsindustri Del: KU - Havnivåstigning Dato: 2013-07-02 Skrevet av: Lars Andre Uttakleiv (kartmodell av Kristen Fjeldstad)
DetaljerNorconsult AS Trekanten, Vestre Rosten 81, NO Tiller Notat nr.: 3 Tel: Fax: Oppdragsnr.
Til: Rissa Kommune Fra: Arne E. Lothe Dato: 2013-08 - 30 Havneforhold i Hasselvika/Hysneset INNLEDNING Rissa Kommune ønsker å endre anløpsstedet for hurtigbåten i Hasselvika/Hysneset slik at overføring
DetaljerPåregnelige verdier av vind, ekstremnedbør og høy vannstand i Flora kommune fram mot år 2100
Vervarslinga på Vestlandet Allégt. 70 5007 BERGEN 19. mai 006 Flora kommune ved Øyvind Bang-Olsen Strandgata 30 6900 Florø Påregnelige verdier av vind, ekstremnedbør og høy vannstand i Flora kommune fram
DetaljerHydraulisk analyse i forbindelse med bygging av ny bru over Reisaelva ved Storslett. Per Ludvig Bjerke 16 OPPDRAGSRAPPORT B
Hydraulisk analyse i forbindelse med bygging av ny bru over Reisaelva ved Storslett. Per Ludvig Bjerke 16 2017 OPPDRAGSRAPPORT B Oppdragsrapport B nr 16-2017 Hydraulisk analyse i forbindelse med bygging
DetaljerNotat01_Tres.doc PROSJEKTNR. DATO SAKSBEARBEIDER/FORFATTER ANTALL SIDER Arne E. Lothe 6
NOTAT SINTEF Byggforsk AS Kyst og havnelaboratoriet Postadresse: 7465 Trondheim Besøk: Klæbuveien 153 Telefon: 73 59 61 88 Telefaks: 73 59 23 76 GJELDER Bølgeforhold ved ny vegfylling/bru over Tresfjorden
DetaljerNorconsult AS Trekanten, Vestre Rosten 81, NO-7075 Tiller Notat nr.: 1 Tel: +47 72 89 37 50 Fax: +47 72 88 91 09 Oppdragsnr.
Til: Trygve Isaksen Fra: Arne E Lothe Dato: 2013-11-20 Bølge-effekter på revidert utbygging ved Sanden, Larvik BAKGRUNN Det er laget reviderte planer for utbygging ved Sanden i Larvik. I den forbindelse
DetaljerNr. 14/2017 ISSN X METEOROLOGI Bergen, MET info. Ekstremværrapport. Hendelse: Vidar 12. januar 2017
MET info Nr. 14/2017 ISSN 1894-759X METEOROLOGI, 20.01.2017 Ekstremværrapport Hendelse: Vidar 12. januar 2017 Foto: Wenche Orrebakken, Klar tale.no Foto: Haugesundsavis Sammendrag Under ekstremværet Vidar,
DetaljerFjord Forsøksstasjon Helgeland AS
ECOMARIN SEAFARM AS Fjord Forsøksstasjon Helgeland AS LOKALITETKLASSIFISERING NS 9415 PÅ LOKALITETEN SVINØYA SØR I ALSTAHAUG KOMMUNE Tittel: Sammendrag: Ecomarin seafarm Lokalitetsklassifisering på lokaliteten
DetaljerNorconsult AS Trekanten, Vestre Rosten 81, NO-7075 Tiller Notat nr.: 874_1 Tel: Fax: Oppdragsnr.
Til: Marit Lunde / Norconsult Bodø Fra: Arne E. Lothe / Onno Musch Dato: 2013-05-29 Vurdering av egnethet til flytekai, Kvalnes I Bodø kommune er det planlagt en eiendomsutvikling på Ytre Kvalneshaugen
DetaljerDelrapport 4.4 Maritime forhold Grindjordområdet
Narvik Havn KF Nye Narvik havn Delrapport 4.4 Maritime forhold Grindjordområdet Utdrag av Delrapport 3.3 2013-02-07 Oppdragsnr. 5125439 1 Stedlige forhold 1.1 BESKRIVELSE AV STEDET Grindjord ligger i
DetaljerULIKE ROMLIGE SITUASJONER RUNDT STORE LUNGEGÅRDSVANN. Småbåthavn
ULIKE ROMLIGE SITUASJONER RUNDT STORE LUNGEGÅRDSVANN Småbåthavn Masteroppgave i arkitektur NTNU Vår 2014 av Fredrikke Thuestad 2 INNHOLD Vannstandsnivå s. 5 Kart som viser hvor snitt er tatt s. 7 Snitt
DetaljerEvaluering av farledsvarslingen i BarentsWatch
METinfo Nr. 21/2015 ISSN 1894-759X METEOROLOGI Bergen, 11.06.2015 Evaluering av farledsvarslingen i BarentsWatch Birgitte Rugaard Furevik og Karen Helén Doublet Bakgrunn Farledsvarslene på BarentsWatch-portalen
DetaljerPROSJEKTLEDER. Kjetil Arne Vaskinn OPPRETTET AV. Kjetil Arne Vaskinn og Wolf Marchand. Morten Søvde REGION MIDT
KUNDE / PROSJEKT Statens Vegvesen, Region midt PROSJEKTLEDER Kjetil Arne Vaskinn PROSJEKTNUMMER 26838001 OPPRETTET AV Kjetil Arne Vaskinn og Wolf Marchand DISTRIBUSJON: FIRMA NAVN TIL: STATENS VEGVESEN,
DetaljerStrøm og Bølger, Sistranda
Til: Fra: Onno Musch Dato 2017-02-28 Strøm og Bølger, Sistranda Massene som skal mudres fra området innenfor moloene, er planlagt deponert i et deponi område like utenfor moloåpningen, som vist i Figur
DetaljerRetning og stryke. Vindkast
Luftas bestanddeler beveger seg i alle retninger. Den horisontale bevegelsen kalles vind. Denne bevegelsen karakteriseres ved vindhastigheten (f.eks. knop, m/s eller Beaufort) og vindretningen, den retningen
DetaljerPRELINE AS. Lokalitetsrapport Sagi. Akvaplan-niva AS Rapport: 5101.A01
PRELINE AS Lokalitetsrapport Sagi Akvaplan-niva AS Rapport: 511.A1 This page is intentionally left blank Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO 937 375 158 MVA Polarmiljøsenteret
DetaljerEffekt av molo på bølgeforhold oyn HF / ABUS oyn REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV
NOTAT OPPDRAG Langsetvågen Industripark DOKUMENTKODE 418823-RIMT-NOT-002 EMNE Effekt av molo på bølgeforhold TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Mo Industripark AS OPPDRAGSLEDER Sissel Enodd KONTAKTPERSON
DetaljerBeregningene for tabellene over høy- og lavvann er utført av Kartverket Sjødivisjonen. Høy- og lavvannsklokkeslettene
1 Statens kartverk Sjø Beregningene for tabellene over høy- og lavvann er utført av Kartverket Sjødivisjonen. Høy- og lavvannsklokkeslettene er gitt i norsk normaltid. Ettertrykkstillatelse må innhentes
DetaljerHalsanvegen7, Verdal.
RA PORT Halsanvegen7, Verdal. OPPDRAGSGIVER CoopInn-Trøndelag EMNE DATO/ REVISJON : 03. oktober 2014/ 00 DOKUMENTKODE : 415886-RIG-RAP-001 Dennerapportener utarbeidetav Multiconsulti egenregieller på oppdrag
DetaljerDelrapport 4.3 Bølger og vind ved Håkvik - Alternativ
Narvik Havn KF Nye Narvik havn Delrapport 4.3 Bølger og vind ved Håkvik - Alternativ 2013-02-07 Oppdragsnr. 5125439 Til: Prosjektet/ S H Navjord Fra: Arne E Lothe Dato: 2013-02-07 Bølger og vind ved Håkvik,
DetaljerHelgeland Havbruksstasjon AS
Helgeland Havbruksstasjon AS Strømundersøkelse Klipen i Leirfjord kommune Juli 2014 Helgeland Havbruksstasjon Torolv Kveldulvsons gate 39 8800 Sandnessjøen are@havforsk.com, 90856043 Informasjon om anlegg
DetaljerMinitsunamier fra skip
OGF 26. april 218 Minitsunamier fra skip John Grue Matematisk institutt, UiO Foto: Tore Henning Larsen p.1/62 Foto: Tore Henning Larsen p.2/62 Foto: Tore Henning Larsen p.3/62 Foto: Tore Henning Larsen
DetaljerMeteorologisk institutt
Meteorologisk institutt John Smits Nils M. Kristensen Vær, vind og strøm Færderseilasen 2014 Meteorologisk institutt Husker du i fjor? Færder fyr: 3 Husker du i fjor? Færder fyr: 4 Værinfo på nettet Kilder
DetaljerMeteorologisk vurdering av kraftig snøfall i Agder påsken 2008
Meteorologisk vurdering av kraftig snøfall i Agder påsken 2008 Hans Olav Hygen og Ketil Isaksen (P.O. Box 43, N-0313 OSLO, NORWAY) ABSTRACT I forbindelse med at deler av Sørlandet ble rammet av et kraftig
DetaljerForklaring og sammenligning: ROS analyse rapport
Til: Fra: Skivika båt- og havneforening Onno Musch Dato 2016-05-31 Forklaring og sammenligning: ROS analyse rapport I dette notatet er det gitt forklaringer for forskjellene mellom notatet utarbeidet av
DetaljerFORFATTER(E) Arne E. Lothe OPPDRAGSGIVER(E) Kystverket. Eivind Johnsen GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG
SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Byggforsk Kyst- og havneteknikk Postadresse: 7465 Trondheim Besøk: Klæbuveien 153 Telefon: 73 59 30 00 Telefaks: 73 59 23 76 Foretaksregisteret: NO 948 007 029 MVA RØSTNESVÅGEN,
Detaljermet.info Ekstremværrapport
met.info no. 16/2014 ISSN 1503-8017 METEOROLOGI Bergen, 25.08.2014 Ekstremværrapport Lena 9. og 10. august 2014 Sammendrag Lørdag 9. og søndag 10. august gikk et, for årstiden, kraftig lavtrykk inn i
DetaljerNOTAT Norconsult AS Trekanten, Vestre Rosten 81, NO-7075 Tiller Notat nr.: 1 Tel: Fax: Oppdragsnr.
Til: Bodø Kommune/ Norconsult Fra: Arne E Lothe / Onno Musch Dato: 2012-09-21 Havneutvidelse i Bodø INNLEDNING I forbindelse med en mulig omlegging av hele Bodø Lufthavn til sivil lufthavn ønsker kommunen
DetaljerEkstremvær fra meteorologens perspektiv
Ekstremvær fra meteorologens perspektiv Statsmeteorolog Kristin Seter Foto: Bjørn Kollen Foto: MET Foto: Bård Gudim Foto: Henny Stokseth Berge Meteorologisk Institutt ble etablert 1866 for å varsle farlig
DetaljerRapport. Bruforbindelsen Grytøy-Sandsøy, bølgehøyder og oppskyll. Forfatter(e) Svein Vold Arne E. Lothe. SINTEF Byggforsk Infrastruktur
- Fortrolig Rapport Bruforbindelsen Grytøy-Sandsøy, bølgehøyder og oppskyll Forfatter(e) Svein Vold Arne E. Lothe Foto: www.norgeibilder.no SINTEF Byggforsk Infrastruktur 2011-10-27 SINTEF Byggforsk Postadresse:
DetaljerNotat. Konsekvenser av gjenfylling av havn i Vanvikan INNLEDNING
Til: Indre Fosen Kommune Fra: Arne E Lothe Dato 2019-06-06 Konsekvenser av gjenfylling av havn i Vanvikan INNLEDNING Indre Fosen kommune planlegger å etablere en skole i Vanvikan. Skolen vil bli liggende
DetaljerMøteinnkalling. Utval: Nærøyfjorden verneområdestyre Møtestad: E-post Dato: Tidspunkt: 09:00
Møteinnkalling Utval: Nærøyfjorden verneområdestyre Møtestad: E-post Dato: 08.01.2019 Tidspunkt: 09:00 Eventuelt forfall må meldast snarast på tlf. 99499753 eller e-post fmsfano@fylkesmannen.no. Vararepresentantar
DetaljerRapport. Trosavik Invest AS. OPPDRAG Endringer på havnivå - Trosaviga. EMNE Havnivå. DOKUMENTKODE RIM-RAP-01_rev01
Rapport Trosavik Invest AS OPPDRAG Endringer på havnivå - Trosaviga EMNE DOKUMENTKODE 216908-RIM-RAP-01_rev01 Med mindre annet er skriftlig avtalt, tilhører alle rettigheter til dette dokument Multiconsult.
DetaljerRAPPORT. Ørnekula - havnivå OPPDRAGSGIVER. Kontrari AS EMNE. Havnivåendringer. DATO / REVISJON: 15. desember 2014 / 00 DOKUMENTKODE: 217523-RIM-RAP-01
RAPPORT Ørnekula - havnivå OPPDRAGSGIVER Kontrari AS EMNE Havnivåendringer DATO / REVISJON: 15. desember 2014 / 00 DOKUMENTKODE: 217523-RIM-RAP-01 Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi
DetaljerNy Bodø Lufthavn Høyder
Til: Fra: Olav Vinjerui Arne E Lothe Dato 2016-10-14 Ny Bodø Lufthavn Høyder BAKGRUNN Avinor er bedt om å vurdere konsekvenser av en relokalisering av Bodø Lufthavn. I denne vurderingen inngår en anbefaling
DetaljerNils M. Kristensen. John Smits. Vær, vind og strøm. Færderseilasen 2015. Meteorologisk institutt
John Smits Nils M. Kristensen Vær, vind og strøm Færderseilasen 2015 Husker du i fjor? Færder fyr: 2 11.06.2015 Skipperbriefing Færderseilasen 2015 Husker du i fjor? Færder fyr: 3 11.06.2015 Skipperbriefing
DetaljerNorconsult AS Ingvald Ystgaardsv. 3A, NO-7047 Trondheim Tel: +47 67 57 10 00 Fax: +47 67 54 45 76 Oppdragsnr.: 5134656
Til: Prosjektet Fra: Arne E. Lothe Dato: 2014-03-21 Bølger, strøm, vann-nivå og maritime forhold FORMÅL Formålet med dette notat er å levere de analyser og beregninger som er forutsatt i Planprogrammet
DetaljerRapport fase A. METinfo. Fase A på høy vannstand i Nord-Norge i slutten av November 2015 Sevim M.-Gulbrandsen
METinfo Nr. / ISSN 1894-759X Oslo, 27.11.2015 Rapport fase A Fase A på høy vannstand i Nord-Norge i slutten av November 2015 Sevim M.-Gulbrandsen Sammendrag 26. og 27. november
DetaljerANSVARLIG ENHET Marint miljø og havbruk Nord. Figur 1 Skisse av foreslåtte moloalternativer(100 og 150 m lengde).
NOTAT OPPDRAG Langsetvågen Industripark DOKUMENTKODE 418823-RIMT-NOT-001 EMNE Strømforhold TILGJENGELIGHETÅpen OPPDRAGSGIVER Mo Industripark AS OPPDRAGSLEDERSissel Enodd KONTAKTPERSON Rolf H. Jenssen SAKSBEHANDLERJuliane
DetaljerPROSJEKTLEDER. Kjetil Arne Vaskinn OPPRETTET AV. Kjetil Arne Vaskinn og Wolf Marchand
KUNDE / PROSJEKT Statens Vegvesen, Region midt PROSJEKTLEDER Kjetil Arne Vaskinn PROSJEKTNUMMER 26838001 OPPRETTET AV Kjetil Arne Vaskinn og Wolf Marchand DISTRIBUSJON: FIRMA NAVN TIL: STATENS VEGVESEN,
DetaljerBARNEHAGE NATURLIGVIS TOMT OG KLIMA
BARNEHAGE NATURLIGVIS TOMT OG KLIMA VEILEDER: Eileen Garmann Johnsen STUDENT: Marie Lowzow Morland NTNU 2014 Sør trøndelag Ørlandet Brekstad Bruholmen Det store jordet Parkering Masse fugler!! Det store
DetaljerInnholdsfortegnelse BÅTER OG STØY. STORELVA. Ringerike kommune. 1 Oppgaven
Ringerike kommune BÅTER OG STØY STORELVA COWI AS Hvervenmoveien 45 3511 Hønefoss Telefon 02694 wwwcowino Innholdsfortegnelse 1 Oppgaven 1 2 Støy 2 21 Støydata fra båtmotorer 2 22 Hastigheter og støynivå
DetaljerOPERASJONSMANUAL FOR OFFSHORE SERVICEFARTØYER PÅ NORSK SOKKEL Vedlegg A.1.19 Sleipner A, R, T og B. Sleipner A (2 sider) Sleipner R (2 sider)
OPERASJONSMANUAL FOR OFFSHORE SERVICEFARTØYER PÅ NORSK SOKKEL Vedlegg 10.1 A.1.19 Sleipner A, R, T og B Sleipner A (2 sider) Sleipner R (2 sider) Sleipner T (2 sider) Sleipner B (2 sider) Dato: 15.03.2017
DetaljerMøteprotokoll. Nærøyfjorden verneområdestyre
Møteprotokoll Nærøyfjorden verneområdestyre Utval: Møtestad: Flåmsbrygga, Flåm Dato: 19.09.2014 Tidspunkt: 10:00 15:00 Følgjande faste medlemmar møtte: Namn Funksjon Representerer Noralv Distad Leiar AUR
DetaljerTemperaturmålinger i sju dyp ved Langsetvågen i Nesna kommune, februar - april 2018
2018 Temperaturmålinger i sju dyp ved Langsetvågen i Nesna kommune, februar - april 2018 Arctic seafarm holding AS AQUA KOMPETANSE AS Aqua Kompetanse AS Storlavika 7 7770 Flatanger Mobil: 905 16 947 E-post:
DetaljerMøteprotokoll. Følgjande medlemmar meldte forfall: Namn Funksjon Representerer Bjørg Djukastein MEDL VOSS
Møteprotokoll Utval: Nærøyfjorden verneområdestyre Møtestad: Nærøyfjorden og Stigen Dato: 04.09. 05.09.2017 Tidspunkt: 09:30, 04.09 14:00, 05.09.2017 Følgjande faste medlemmar møtte: Namn Funksjon Representerer
DetaljerNOTAT. Brettseiling og fugl Bauskjevika den
NOTAT Vår ref.: Dato: 2. februar 2015 Brettseiling og fugl Bauskjevika den 13.12.2014 Bakgrunn Ecofact har vært engasjert av Fylkesmannen i Vest-Agder for å få belyst hvordan vannfugler reagerer på brettbaserte
DetaljerMøteprotokoll. Utval: Nærøyfjorden verneområdestyre Møtestad: Gudvangen Fjordtell Dato: Tidspunkt: 12:30 17:00
Møteprotokoll Utval: Nærøyfjorden verneområdestyre Møtestad: Gudvangen Fjordtell Dato: 19.06.2017 Tidspunkt: 12:30 17:00 Følgjande faste medlemmar møtte: Namn Funksjon Representerer Noralv Distad Leder
DetaljerSea Level Change for Norway Past and Present Observations and Projections to 2100
Sea Level Change for Norway Past and Present Observations and Projections to 2100 Matthew J. R. Simpson, J. Even Ø. Nilsen, Oda R. Ravndal, Kristian Breili, Hilde Sande, Halfdan P. Kierulf, Holger Steffen,
DetaljerPROSJEKTLEDER. Kjetil Arne Vaskinn OPPRETTET AV. Kjetil Arne Vaskinn og Wolf Marchand. Morten Søvde REGION MIDT
KUNDE / PROSJEKT Statens Vegvesen, Region midt PROSJEKTLEDER Kjetil Arne Vaskinn PROSJEKTNUMMER 26838001 OPPRETTET AV Kjetil Arne Vaskinn og Wolf Marchand DISTRIBUSJON: FIRMA NAVN TIL: STATENS VEGVESEN,
Detaljermet.info no. 14/2015 ISSN 1894-759X METEOROLOGI Bergen, 02.02.2015 Ekstremværrapport Hendelse: Nina 10. januar 2015
met.info no. 14/2015 ISSN 1894-759X METEOROLOGI Bergen, 02.02.2015 Ekstremværrapport Hendelse: Nina 10. januar 2015 Sammendrag Lørdag den 10. januar 2015 kom et kraftig lavtrykk inn på Vestlandet. Dette
DetaljerStrømrapport. Rapporten omhandler: STRØMRAPPORT 11920 HERØY
Strømrapport Rapporten omhandler: STRØMRAPPORT 11920 HERØY Iht. NS9415:2009 For Marine Harvest Norway ASA Posisjon for strømmålinger: 59 27.928N 06 01.558Ø Kontaktperson: Stein Klem Utført av Arild Heggland
Detaljernotat EKSTREMVÆR RAPPORT Til:Metdir. Jens Sunde Hendelsen: Vera Dato: Torsdag Rapportert av: Frode Hassel, Unni Nilssen
notat Til:Metdir. Jens Sunde EKSTREMVÆR RAPPORT Hendelsen: Vera Dato: Torsdag 20.11 2008 Rapportert av: Frode Hassel, Unni Nilssen 1: Innledning: Hendelsen «Vera» skyldtes et intenst polart lavtrykk som
DetaljerLOKALITETSKLASSIFISERING
Rapport nr. 524-2011 Med revidert dimensjonerande straumstyrke til = 0,50 m/s. Revidert 2011-03-07 LOKALITETSKLASSIFISERING NS 9415:2009 LOKALITET VIKANE Masfjorden kommune 2. Februar 2011 Resipientanalyse
DetaljerServicehefte med garantibevis. Ørsta Marina Systems - trygghet skaper trivsel
Servicehefte med garantibevis Ørsta Marina Systems - trygghet skaper trivsel Garantibevis for Ørsta Marina Systems AS Anbefalte bruksområder Stålbrygger/utstyr Betongbrygger Utstedt: Ordrenr./Tilbudsnr.
DetaljerBølgjeforhold ved Stad
Føremål med rapport Hovudfokus for denne rapporten er å dokumentere korleis forbruk av drivstoff, fart og passeringstid blir for alternative ruteval nordom Stad samanlikna med å passere Stad. Målet med
DetaljerNOTAT. Brettseiling og fugl - Fuglevika,
NOTAT Vår ref.: Dato: 2. februar 2015 Brettseiling og fugl - Fuglevika, 13.12.2014 Bakgrunn Ecofact har vært engasjert av Fylkesmannen i Vest-Agder for å få belyst hvordan vannfugler reagerer på brettbaserte
DetaljerSikring mot stormflo og bølger ved Hanekammen, Henningsvær
Til: Fra: Arne E Lothe Dato: 2012-05-22 Sikring mot stormflo og bølger ved Hanekammen, Henningsvær INNLEDNING I forbindelse med gjenoppbygging etter en stormskade på bygninger ved Hanekammen, Henningsvær,
DetaljerVi har ikkje registrert særleg sårbare område eller objektar som treng særleg utgreiing.
Rosanalyse for Reguleringsplan nor Gnr. 15, Bnr. 150,158 og 4 Eivindvik, Gangstøklubben. Gulen kommune Ein risiko og sårbarhetsanalyse skal innehalde ein vurdering av reell naturrisiko og virksomhetsrisiko.
DetaljerFlomvurdering av utfylling ved Berentsen Mineralvandfabrik. Eigersund Mineral Vandfabrik AS
R a p p o r t Oppdrag: Emne: Rapport: Oppdragsgiver: Flomvurdering av utfylling ved Berentsen Mineralvandfabrik Flomvurdering ENDELIG Eigersund Mineral Vandfabrik AS Dato: 04. Desember 2010 Oppdrag / Rapportnr.
DetaljerProsjektnotat. Tidevannsanalyse. 1 av 5. Sammenligning av harmoniske konstanter fra modell mot observasjoner
SINTEF Fiskeri og havbruk AS Postadresse: Postboks 4762 Sluppen 7465 Trondheim Sentralbord: 40005350 Telefaks: 93270701 fish@sintef.no www.sintef.no/fisk Foretaksregister: NO 980 478 270 MVA Prosjektnotat
DetaljerStrategiplan prioritert område
Strategiplan prioritert område Lovund Utarbeidet 23.11.12 Side 1 av 5 Innhold 1 Innledning... 3 2 Lovund... 3 2.1 Generell informasjon... 3 2.1.1 Farvann... 3 2.1.2 Tidevann og strømforhold... 3 2.1.3
DetaljerSWAN 3 G BØLGEBERE GNING FOR LOKALITET BREIVIKA. Vindgenererte bølger, havdøn ninger, diffraksjon og refraksjon Vedlegg til lokalitetsrapport
SWAN 3 G BØLGEBERE GNING FOR LOKALITET BREIVIKA Vindgenererte bølger, havdøn ninger, diffraksjon og refraksjon Vedlegg til lokalitetsrapport For Kvarøy Fiskeoppdrett AS Utarbeidet av: Asle R. Seljeseth
DetaljerKjøres det fortere sent om kvelden enn på dagtid?
SPISS Tidsskrift for elever med teknologi og forskningslære i videregående skole Kjøres det fortere sent om kvelden enn på dagtid? Forfatter: Jon Lofthus Aarsand, Vardafjell vgs Sammendrag I dette prosjektet
DetaljerNotat. Stormflo Carlsen - Kvartalet Sandefjord. Innledning
Til: Pål Badski, Carlsen Kvartalet AS Fra: Magnus Bach-Gansmo Dato 2019-02-08 Stormflo Carlsen - Kvartalet Sandefjord Innledning Våren 2018 fremmet arkitektkontoret SPIR et planforslag for Carlsen Kvartalet,
DetaljerSe havnivå i kart et visningsverktøy for havnivåstigning og stormflo
Se havnivå i kart et visningsverktøy for havnivåstigning og stormflo Oda Roaldsdotter Ravndal, Kartverket Høringskonferanse klimatilpasning, Stavanger, 21/02-2019 Kartverket - Overordnet oppgave Samle
DetaljerRapport Eikeren som ny drikkevannskilde for Vestfold
Rapport 4148-99 som ny drikkevannskilde for Vestfold Mulig bakteriell påvirkning av VIV's e drikkevannsinntak på 70 m's dyp i sørenden av Norsk institutt for vannforskning Oslo O-99158 som ny vannkilde
DetaljerLOKALITETSKLASSIFISERING
Rapport nr. 377-2009 LOKALITETSKLASSIFISERING NS 9415:2009 LOKALITET DYRHOLMEN ØST Fitjar kommune 8 desember 2009 Resipientanalyse Foretaksnr.: NO 984 238 630 mva Adresse: Dortledhaugen 156 5239 Rådal
DetaljerBølgebelastning på vegfylling Kjerringsundet
Rambøll / Kjerringsundet AS Bølgebelastning på vegfylling Kjerringsundet 2018-02-16 Oppdragsgiver: Rambøll / Kjerringsundet AS Oppdragsgivers kontaktperson: Erik Spilsberg Rådgiver: Norconsult AS, Klæbuveien
DetaljerVinterfartsgrenser. Problemstilling og metode. Sammendrag:
TØI rapport 462/1999 Forfattere: Arild Ragnøy og Lasse Fridstrøm Oslo 1999, 33 sider Sammendrag: Vinterfartsgrenser Problemstilling og metode Målet med foreliggende prosjekt er i første rekke å fastslå
DetaljerVedlegg 8 - PWOM - Ising på fartøy
Ref.id.: KS&SMS-3-2.13.8.1.1-10 [] Side 1 av 6 1.1 Sjøsprøytising Sjøsprøyt som fryser er den vanligste formen for ising og også den farligste. Frossen sjøsprøyt på dekk og overbygg kan redusere stabiliteten,
DetaljerAKVA group 2015.01.29 Målinger av strøm, salinitet og oksygen hvorfor, hvordan og hva kan det bety for i det daglige drift?
AKVA group 2015.01.29 Målinger av strøm, salinitet og oksygen hvorfor, hvordan og hva kan det bety for i det daglige drift? Strøm under operasjoner og i daglig drift Teknologi for et bedre samfunn 1 Zsolt
DetaljerFORFATTER(E) Anna Olsen og Egil Lien OPPDRAGSGIVER(E) GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG
SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Fiskeri og havbruk AS Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: SINTEF Sealab Brattørkaia 17B Telefon: 4 535 Telefaks: 932 7 71 E-post: fish@sintef.no Internet: www.sintef.no
DetaljerNarvik Nye Havn. 1. Sikkerhetsopplegg ved utfylling av Narvikterminalen, Fagernes 2. Aktuelle geotekniske undersøkelser gjennomført i Håkvik
Narvik Nye Havn 1. Sikkerhetsopplegg ved utfylling av Narvikterminalen, Fagernes 2. Aktuelle geotekniske undersøkelser gjennomført i Håkvik 1 Narvikterminalen, Stabilitet Fagernes av Utfordrende fylling
DetaljerStrategiplan prioritert område Tromøya Utarbeidet
Strategiplan prioritert område Tromøya Utarbeidet 11.04.13 Side 1 av 5 Innhold 1 Innledning... 3 2 Tromøya... 3 2.1 Generell informasjon... 3 2.1.1 Farvann... 3 2.1.2 Tidevann... 3 2.1.3 Aktuelt utstyr...
DetaljerNarvik Nye Havn. 1. Sikkerhetsopplegg ved utfylling av Narvikterminalen, Fagernes 2. Aktuelle geotekniske undersøkelser gjennomført i Håkvik
Narvik Nye Havn 1. Sikkerhetsopplegg ved utfylling av Narvikterminalen, Fagernes 2. Aktuelle geotekniske undersøkelser gjennomført i Håkvik 1 Narvikterminalen, Stabilitet Fagernes av Utfordrende fylling
DetaljerMåling av overflate og dimensjoneringsstrøm på lokalitet Steinsflesa (september-oktober 2013)
Aqua Kompetanse A/S Flatanger Kontoradresse : Miljøbygget, Lauvsnes Postadresse : Flatanger Telefon : Mobil : E-post : post@aquakompetanse.no Internett : www.aquakompetanse.no Bankgiro :.. Org. r. : Måling
DetaljerHAVBRUKSTJENESTEN A/S
HAVBRUKSTJENESTEN A/S Strømmåling Lokalitet: Follafoss, Verran kommune Dato: Oktober Omsøkt/disponert av: Follasmolt AS Rapportansvarlig: Havbrukstjenesten AS, Arild Kjerstad Sistranda 9 / 99, arild@havbrukstjenesten.no
DetaljerSAMMENDRAG. I le av bygninger skapes det vanligvis en såkalt levirvel, der vindhastigheten er lavere enn vinden omkring bygningen.
NOTAT OPPDRAG Reguleringsplan for Ivar Lykkes veg 1, Quality Hotell Panorama DOKUMENTKODE EMNE GRADERING Åpen 418767-RILU-NOT-001 OPPDRAGSGIVER Pir2 AS OPPDRAGSLEDER Synøve Aursand KONTAKTPERSON Silje
DetaljerNOTAT: EROSJON Vedlegg til Hyttedelplan for Vestpynten og Bjørndalen. november LPO arkitekter. Vei 601 2A NO-9170 Longyearbyen
NOTAT: EROSJON Vedlegg til Hyttedelplan for Vestpynten og Bjørndalen LPO arkitekter Vei 601 2A NO-9170 Longyearbyen november 2017 E: nord@lpo.no www.lpo.no Dette notatet er utarbeidet av LPO arkitekter
DetaljerNOTAT. SMS Sandbukta Moss Såstad. Temanotat Kartlegging av strømningsforhold. Sammendrag
NOTAT Oppdrag 960168 Sandbukta Moss Såstad, Saks. Nr 201600206 Kunde Bane NOR Notat nr. Forurenset grunn/002-2017 Dato 17-03-2017 Til Fra Kopi Ingunn Helen Bjørnstad/ Bane NOR Rambøll Sweco ANS/ Michael
DetaljerTFY4106_M2_V2019 1/6
1/6 rstatt denne teksten med ditt innhold... 1 n bil kjører på en rett vei. ilens posisjon ved tidspunktet er gitt ved funksjonen med m/s og s. Hvor langt kjører bilen før den snur? 12.4 m 14.4 m 16.4
Detaljer