DETALJREGULERING FOR SØMSVEIEN DVERGSNESVEIEN, KRYSS.

Transkript

1 DETALJREGULERING FOR SØMSVEIEN DVERGSNESVEIEN, KRYSS. PLAN NR PLANBESKRIVELSE UTARBEIDET FOR: STØODDEN UTVIKLING AS AV: SIV. ING. A. REINERTSEN NOVEMBER

2 PLANBESKRIVELSE Detaljregulering for Sømsveien Dvergsnesveien, kryss. Plan nr Dato: BAKGRUNN Dette planforslag fremmes av Siv.ing. A. Reinertsen på vegne av Støodden Utvikling AS. Formålet med planen er å legge til rette for ombygging av eksisterende kryss slik at trafikkavviklingen blir mer trafikksikker og tåler større belastning enn dagens kryss. Utbedring av dette krysset er et rekkefølgekrav i forbindelse med utbygging på Støodden. DAGENS SITUASJON I PLANOMRÅDET Planområdets beliggenhet Planområdet dekker dagens kryssområde Dvergsnesveien x Sømsveien, i ca 220 meters lengde langs Dvergsnesveien og ca 100 meter langs Sømsveien. Kryssområdet ligger i området mellom Søm og Odderhei, ca 10km fra sentrum. Naturkvaliteter; topografi, vegetasjon, biologisk mangfold mv. Planområdet omfatter eksisterende vei med sideområder, mindre naturområder mot grøntområdene mot Sukkevann samt friområder med balløkke/binge i det lavereliggende området sydvest for nevnte kryss. Naturbasene til Direktoratet for naturforvaltning (DN) og Kristiansand kommune har ingen registreringer i planområdet. Kapasitet av eksisterende infrastruktur Sosial infrastruktur Temaet er lite relevant for kryssreguleringen. Teknisk infrastruktur Området er godt tilrettelagt med etablerte nett for vannforsyning, avløp og strømforsyning samt veilysanlegg. Grønn infrastruktur Planområdet ligger helt inn til friområdene mot Sukkevann, med områder som byr på tur, leke- og bademuligheter. Dvergsnesveien ligger mellom gang/sykkelveien og friområdene i øst. Det er eksisterende lekeplass og ballbinge inne i planområdet. 2

3 Barns bruk av arealene Barn benytter lekeområdene og ballbingen i planområdet. Gang/sykkelvei gjennom planområdet benyttes av barn til interne forbindelser i området, skolevei og som forbindelse til idrettsanleggene lengre nord langs Dvergsnesveien. Sol og skyggeforhold Området er åpent og lyst. Kryssområdet ligger noen meter lavere enn det nærmeste terreng, med fri/lekeplassområdet enda noe lavere, med lite sol på ettermiddag og kveld. Eksisterende bebyggelse Det er ingen bebyggelse/konstruksjon utenom ballbingen innen planområdet. Trafikkforhold Registreringer foretatt av Kristiansand kommune samt Statens vegvesen tyder på at ÅDT for år 2013er ca 2800 for Sømsveien inn mot krysset, ca 9800 i Dvergsnesveien nor for Sømsveien og ca i Dvergsnesveien syd for Sømsveien. ÅDT står for årsdøgntrafikk og er trafikkmengde i form av motorkjøretøy som passerer et snitt i løpet av et helt år, delt på 365, med andre ord gjennomsnittlig daglig trafikkmengde. I de mest belastede tidene på døgnet, kan det være noe ventetid på å finne forsvarlige muligheter til å foreta venstresving fra Sømsveien inn på Dvergsnesveien. Det er etablert gang/sykkelvei langs Dvergsnesveien og Sømsveien, med plankryssing av Sømsveien i kryssområdet. Det går to bussruter gjennom planområdet, rutene 17 og 18, men det er ikke busstopp innen planområdet. Dagens rute 17går Sømsveien fra Varoddbrua og videre sydover Dvergsnesveien mot Odderhei og områder lengre syd og øst i Randesund. Dagens rute 18 kommer fra Rona, går innom Strømme senter og videre sydover langs Dvergsnesveien mot Odderhei og andre områder i Randesund. Grunneiere Bortsett fra en smal tarm med bredde på ca 3-4 meter mellom Dvergsnesveien og lekearealene vest for veien, så er hele planområdet eid av Kristiansand kommune eller Statens vegvesen. Den lille private smale tarmen ønsker grunneier å få overført/solgt. Det er en del av eiendom 97/437. PLANSTATUS Gjeldende kommuneplan I kommuneplanen er planområdet øst for Dvergsnesveien avsatt til LNF-område med særlige hensyn til friluftsliv. Området nordvest for kryss Dvergsnesveien x Sømsveien avsatt som eksisterende bebyggelse og anlegg, og området sydvest for nevnte kryss er avsatt som område for grønnstruktur. 3

4 Forhold til kommuneplanens satsingsområder Planforslagets innvirkning på kommuneplanens satsingsområde byen som drivkraft er som bidrag til utbygging av attraktive arbeidsplasser. Planen er også i overensstemmelse med kommuneplanens satsingsområder byen det er godt å leve i og klimabyen. Kryssutbedring vil gi en tryggere om enklere avvikling av trafikk, og bidra til mindre oppkøing med tilhørende ressursbruk og forurensing. Reguleringsmessig status i planområdet Det er flere reguleringsplaner som dekker planområdet, mange av dem av eldre dato. Området dekkes av reguleringsplaner for Korsvik, felt D og G, Strømme/Korsvik, felt R, Dvergsnesveien og Strandåsen II, Korsvik. Felles for alle planen er at områdene reguleres til enten trafikkformål eller friområder, friluftsområder eller grønnstruktur. Pågående planarbeid i nærområdet/influensområdet Det er ikke kjent for utbygger at det er annet pågående planarbeid i nærområdet som kan ha direkte betydning for denne plan. Da unntas plan for Støodden. Denne planen er som nevnt en konsekvens av forslag til regulering av Støodden. Andre styrende planer og dokumenter Planområdet er ikke merket/registrert i grønnstrukturutredningen, eller omtalt i kulturminnevernplanen fra PLANFORSLAGET Hovedgrep Planområdet er bygget opp for å muliggjøre ombygging av dagens veikryss., som er et T-kryss med kryssing av Sømsveien i form av fotgjengerfelt. Krysset ønskes bygget om til rundkjøring, der fotgjengere og syklister ledes til kryssing av både Sømsveien og Dvergsnesveien i plan under kjøreveien. Kryssingen under Sømsveien gir en trygg forbindelse mellom gang/sykkelvei langs Dvergsnesveien i syd til g/s-veier langs Dvergsnesveien videre mot nord samt g/svei langs Sømsveien. Det er planlagt busslommer langs Dvergsnesveien. G/s-kryssing i plan under Dvergsnesveien gir trygg forbindelse til busslomme øst for Dvergsnesveien, samt også til friluftsområdene rundt Sukkevann. Planen har støymessige virkninger for eiendommer som grenser til, eller ligger nær, planområdet. Reguleringsplanen anses både som et tiltak for å bedre kapasitet av trafikkavvikling, men også som et trafikksikkerhetstiltak. Arealbruk Planområdet dekker et område på ca 18 daa. Areal foreslås benyttet til samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur samt grønnstruktur. 4

5 Området rundt eksisterende ballbinge reguleres som friområde, lek. Øvrig areal, utenom foreslåtte område for grønnnstruktur i sydvestre kvadrant for rundkjøringen, foreslås regulert til ulike trafikkformål. Det meste av arealet som reguleres til annen veggrunn reguleres som annen annen veggrunn, grøntanlegg. Dette skal gi en landskapsmessig overgang til boligområdet i vest og store friområder i øst. Sømsveien planlegges med kjørebane på 6 meter, med to skuldre på 0,75 meter, Dvergsnesveien planlegges med 6,5 meters kjørebane og skuldre med 1,0 meters bredde, dette er normalbredder for denne veiklassen med dagens og fremtidige trafikkmengder, etter vegvesenets retningslinjer. I kurver og inn mor rundkjøringen er det lagt inn noe breddeutvidelse. Trafikk Trafikktall og vurderinger av konsekvens for aktuelt kryss Dvergsnesveien x Sømsveien er hentet fra trafikkutredning som er utarbeidet for mulig utbygging på Støodden, uten vedtatte begrensninger i parkering for virksomheten. Det er etter ønske fra statens vegvesen ønsket beregning/vurdering av trafikkmengde i år 2014, hensyn tatt til mulig full utbygging av arealer som foreslått på Støodden. Resultatet av dette er som følger; Sømsveien vest for Salbostadveien ÅDT Sømsveien, Salbostadveien kryss Støodden Sømsveien, kryss Støodden kryss Dvergsnesveien Dvergsnesveien nord for Sømsveien Dvergsnesveien syd for Sømsveien Trafikkgrunnlag for kapasitetsberegninger, dimensjonerende timetrafikk Maksimaltrafikk i morgen og ettermiddagsrush er hentet fra registreringer høsten 2013, retningsfordeling fra tellinger foretatt i juni For Dvergsnesveien og Sømsveien er det benyttet maksimaltrafikk i morgenrushet som utgjør 11% av ÅDT, for ettermiddagsrushet 13% av ÅDT. Dette er benyttet også i den fremtidige situasjon. Dvergsnesveien har omtrent lik belastning i begge retninger i rushtidene, Sømsveien har en overvekt av trafikk mot øst (Dvergsnesveien) om morgenen og motsatt på ettermiddagen. Dette er dagens situasjon. Rushtidstrafikken er gitt den samme prosentvise økningen som ÅDT, beskrevet over. På toppen av fremskrevne trafikkmengder i rushtimene, er det så lagt til antatt rushtidstrafikk til Støodden. Trafikk til Støodden kan ikke påregnes å ha samme døgnfordeling som øvrig trafikk, andel rushtidstrafikk vil være langt større. Antatt ÅDT til Støodden er 2109 kjt/døgn. For 5

6 maksimaltimetrafikken er det nødvendig å gjøre anslag over makstrafikk i løpet av yrkesdagene. Det er her antatt at YDT (yrkesdøgntrafikk) vil utgjøre ca 130 % av ÅDT, ca 2800 kjt/døgn på yrkesdagene. Videre er det antatt at ca halvparten av aktiviteten til/fra Støodden foregår i rushtimene, med en retningsfordeling på 80% i hovedretningen og 20% i motretningen. Dimensjonerende timetrafikk, både morgen og ettermiddag, antas da å utgjøre 25% av yrkesdøgntrafikken. Alle disse antakelser satt sammen gir en makstimebelastning som vist under. Kapasitet av rundkjøring Sømsveien x Dvergsnesveien Det er her benyttet metode beskrevet i «Trafikkteknikk» (Finn Blakstad,Tapir forlag 1993), i form av regneark. 6

7 Det vises her til skisse av kryss som følger notatet, siden utforming er justert i henhold til kapasitetsberegninger. Beregningene viser en belastningsgrad på 0,64 i morgenrushet og 0,76 i ettermiddagsrushet. Det angir en god avviklingskapasitet, spesielt i morgenrushet. For å oppnå denne avvikling har vi lagt inn to-felts tilfart fra Dvergsnesveien syd. Uten denne utvidelsen ville avviklingen i rundkjøringen vært langt mer anstrengt. Statens vegvesen er enige i konklusjoner vedrørende kapasitet, altså at reguleringsforslaget er i stand til å avvikle fremtidig kjøretrafikk på en betryggende måte, med sikring av gående og syklende gjennom kryssområdet. Veinavn Eksisterende veinavn dekker planområdet, det er ikke behov for nye navn. Universell utforming Bortsett fra forbindels fra g/s-kulvert til turløypene mot Sukkevann, har alle trafikkareal stigning som er på maksimalt 8%, Adkomst til ballbinge og kommunalt leke/friareal for vedlikeholdskjøretøy er planlagt med stigning på maksimalt 8%, som er bedre enn dagens veiadkomst. Turløypeforbindelsen har maksimal stigning på ca 1:6,5 eller ca 15%. Det er bratt, men det er slakere enn dagens forbindelse. Som stigningsforhold på en sti, evt. lysløype, er dette er «normal stigning». Barn og unges interesser I dagens situasjon er det lagt til rette for barns bruk av lekeareal og ballbinge sydøst for krysset. Dette blir videreført og forbedret. Kryssing av Sømsveien legges i plan under kjøreveien. Det legges også opp til en kryssing under kjøreveien til busslomme i retning nord, samt ikke minst til friområdene østover mot Sukkevann. Forhold for barn og unge vil bli kraftig forbedret ved gjennomføring av denne plan. ROS-analyse Det er utført en forenklet analyse av risiko og sårbarhet (ROS). Det er gjort avmerking ved. Det konkluderes med at det på dette trinn i planleggingen ikke er nødvendig med ytterligere undersøkelser. Miljøkonsekvenser Støy Flere boliger i nærhet av planområdet vil få støyverdier over grenseverdi for anbefaling av tiltak mot støy. Beregninger viser at 16 boliger i nærheten av planområdet ligger innenfor gul støysone, og 5 boliger ligger innenfor rød støysone. Det anbefales at det føres opp støyskjermer langs begge sider av Sømsveien, og langs vestsiden av Dvergsnesveien. 7

8 Dette er fulgt opp i planen. Det foreslås støyskjerm langs sydsiden av Sømsveien sant på vestsidens av Dvergsnesveien. Foreslått ny adkomst til område ved ballbinge gjør at det ikke foreslås støyskjerm på hele sydsiden av Sømsveien. Boliger som grenser til planområdet må befares på et senere tidspunkt, og innendørs støynivå må beregnes. Dersom innendørs lydtrykknivå i oppholds- og soverom overskrider grenseverdiene i NS 8175 gis det tilbud om fasadetiltak som bringer lydtrykknivået under grenseverdien. Forurensing, energiforbruk og lukt Det kan forventes svak bedring i forhold til forurensing og energiforbruk grunnet mindre køtid i kryssområdet. Det forventes ikke luktproblem fra området grunnet gjennomføring av reguleringsplanen. Biologisk mangfold I naturbasen til Direktoratet for naturforvaltning (DN) eller Kristiansand kommune er det ikke registrert verdifull biologisk mangfold i forbindelse med artsdata, naturtyper, vern mv innen planområdet. Folkehelse Planen har elementer som skal kunne gi positiv effekt i forhold til folkehelse. Innholdet i planen gir redusert risiko for trafikkulykker. Det betyr også en mindre følt risiko for egen eller andres ferdsel i området. Ikke minst vil planen gi en trygg og god adkomst til turområdene øst for Dvergsnesveien. GJENNOMFØRING AV PLAN, ØKONOMISKE KONSEKVENSER Det skal inngås utbyggingsavtale mellom Kristiansand kommune og utbygger. PLANPROSESS OG MEDVIRKNING Varsel om oppstart av reguleringsplanarbeid Oppstart av planarbeid for Sømsveien x Dvergsnesveien, rundkjøring, ble varslet med brev til grunneiere, naboer, offentlige etater og interessegrupper , samt med annonse i Fædrelandsvennen. Det kom inn 7 merknader til oppstart, kortversjon av merknadene samt utbyggers kommentarer er vist i de etterfølgende avsnitt. Fylkesmannen i Vest-Agder bemerker at planarbeidet iverksettes for å oppfylle mulig rekkefølgekrav knyttet til planlagt utbygging på Støodden, og mener ar det er positivt at det settes i gang planarbeid for tryggere og bedre trafikkavvikling i kryss mellom Dvergsnesveien og Sømsveien, uavhengig av utfall av planarbeid for Støodden. Fylkesmannen minner om hensyn til barn og unge, og viser bl.a. til at varslet planområde omfatter friområde og lekeplass i reguleringsplan for Strandåsen II. Det 8

9 pekes også på funksjonshemmedes anledning til å delta i planarbeidet samt ivaretaking av funksjonshemmedes interesser i utforming av planen. Deler av tilgrensende friområder og boligområder ligger i gul og rød støysone. Planen må vise støymessige konsekvenser og legge inn nødvendige forebyggende tiltak. Inngrep i grunnen må vurderes i henhold til bygge- og graveforskriften, i forhold til mulig forurenset grunn. Det må gjennomføres risiko- og sårbarhetsanalyse for planområdet, samt tas hensyn til naturmangfoldet. Utbyggers kommentar; Fylkesmannens påpekninger vil bli fulgt opp i planarbeidet. Støyproblematikken vil bli vurdert grundig Vest-Agder fylkeskommune mener at planarbeidet for denne sak bør stilles i bero inntil fremtiden for Støodden er avklart, og viser til at Fylkeskommunen har varslet innsigelse i forbindelse med melding om oppstart for planarbeid på Støodden. Dersom utbygger likevel skulle velge å starte planarbeidet uttaler fylkeskommunen at de som veieier ikke har planer for området ihht handlingsprogram for fylkesveier. Fylkeskommunen har bestilt nye trafikktellinger, Trafikkmengde og kjøremønster må legges til grunn ved utforming av rundkjøringen. Det uttales at det må legges til rette for tosidig busstopp nord for rundkjøringen, nær til kryssområdet, samt at det bør legges til rette for et kryss/undergang under Dvergsnesveien for gående og syklende. Det uttales at utformingen av rundkjøringen også bør utformes med tanke på kjørebevegelser for busser. Det minnes om barn og unges interesser i forhold til eksisterende fri- og lekeomåder, samt om medvirkning fra barn og unge samt funksjonshemmede. Sannsynlighet for funn som medfører automatisk fredning av kulturminner vurderes som liten. Dersom det likevel skulle bli oppdaget kulturminner, må Fylkeskonservator varsles omgående. Utbyggers kommentar; Nye trafikktellinger vil bli brukt som supplement til det som allerede er kjent fra vegvesenets og kommunens registreringer samt utførte trafikkanalyser i forbindelse med Støodden. Dette skal benyttes som hjelpemiddel til dimensjonering og forslag til utforming av rundkjøringen. Mulige busstopp og g/s-kryssing av veiene vil bli vurdert i planarbeidet. I planarbeidet vil det bli lagt vekt på å legge til rette for god og trafikksikker adkomst til leke- og friområder. Statens vegvesen vil legge vekt på utforming av rundkjøringen samt g/s-kryssinger av fylkesvegene. Vedrørende detaljutforming av rundkjøringen nevnes viktighet av god avbøyning ved gjennomkjøring av rundkjøringen. 9

10 Det bør vurderes 2 felt inn mot rundkjøringen i Dvergsnesveien, med tanke på god trafikkavvikling. Utbyggers kommentar; Forslag til utforming av rundkjøring og trafikkarealer vil bli foretatt i kontakt med Statens vegvesen, det er nå lagt inn forslag om 2 felt inn mot rundkjøringen fra søndre tilfart fra Dvergsnesveien. Korsvikfjorden velforening kommer med en merknad som i hovedsak beskjeftiger seg med trafikale forhold knyttet til forslag om utbygging på Støodden. Det gis en meget grundig gjennomgang av trafikale forhold. Det av innholdet som direkte omhandler varslet oppstart av planarbeid for rundkjøring minner om behov for beregning/vurdering av støy. Det pekes på mulig støypåvirkning for eksisterende /regulerte lekeplasser. Velforeningen kunne ønske at planområdet omfattet større deler av friområder, med tiltak som sikret områdene mot øket støypåvirkning. Vedrørende utforming av rundkjøringen uttaler velforeningen at ny rundkjøring og deler av tilførselsveiene bør legges under bakken. Utbyggers kommentar; Den grundige gjennomgang som velforeningen har foretatt i forhold til trafikkvolum på de aktuelle veistrekninger er interessant, men det er en diskusjon om virkninger av Støodden-utbygging. For regulering av rundkjøringen er trafikkvolum interessante i forbindelse med dimensjonering og utforming av rundkjøringen, samt at dette har betydning for støynivå og tiltak mot støy. Trafikkvolum og virkninger på omgivelser gir ikke grunnlag for forslag om å legge rundkjøring og tilførselsveier under bakken. Samfundets skole Dvergsnes har involvert elevene i tilbakemelding om planarbeidet, De har diskutert løsninger og har kommet til at følgende løsninger er nødvendige; - Kryssing av Sømsveien og Dvergsnesveien i eget plan for fotgjengere og syklister. - Løsning med gang/sykkelbro eller tunnelundergang kan begge være like gode løsninger. Utbyggers kommentar; Planen vil inneholde forslag til kryssing av Sømsveien i eget plan for fotgjengere og syklister. Kryssing av Dvergsnesveien er vurdert og foreslått i planen. Audun Hansson, Korsviktoppen 5, er opptatt av at det tas hensyn til støypåvirkning i planarbeidet. Utbyggers kommentar; Det vil bli foretatt en støyberegning samt vurdering av evt. tiltak, foretatt av sakkyndig. 10

11 Jostein Korsvik, Dvergsnesveien 106, melder at han og flere naboer har en vanskelig avkjørsel til Dvergsnesveien. Han ønsker at planområdet utvides sydover slik at det kan legges inn tiltak for å bedre avkjørselsforholdene. Utbyggers kommentar; Trafikkmengde på Dvergsnesveien ved avkjørselen ligger på ca kjt/døgn. I perioder kan det da bli problematisk å finne tilstrekkelig store tidsluker til å foreta venstresving inn på Dvergsnesveien. Det er ikke noen direkte forbindelse mellom utbedring av krysset Dvergsnesveien Sømsveien og denne avkjørselen. Avkjørselen ligger utenfor varslet planområde, og bør tas opp som egen sak med veimyndighetene. Medvirkning Det har vært flere møter og kontakt pr. e-post med plan- og bygningsetaten i løpet av planfasen. Det har også vært direkte kontakt med noen grunneiere. FORSLAGSSTILLERS VURDERING Etter utbyggers oppfatning er planforslaget i tråd med overordnede planer og vil bidra til et bedret leketilbud for barn og unge i området. VEDLEGG Støyrapport ROS-analyse Lengdeprofiler 11

12

13 DETALJREGULERINGSPLAN FOR SØMSVEIEN DVERGSNESVEIEN, KRYSS. KRISTIANSAND KOMMUNE. RISIKO OG SÅRBARHETSUNDERSØKELSE Risiko knyttes til uønskede hendelser, begivenheter eller tilstander som i utgangspunktet ikke skal inntreffe. Risiko er et sammensatt begrep der man vurderer muligheten (sannsynlighet) for at en hendelse skal inntreffe, og omfanget (konsekvens) av hendelsen dersom den likevel skulle inntreffe Med sårbarhet menes hvor robust en virksomhet er overfor uønskede ytre påvirkninger. Risikofaktoren kan illustreres i en matrise for produkt av sannsynlighet og konsekvens. De laveste risikofaktorene (1 6) vurderes som akseptable, ingen avbøtende tiltak er nødvendig. Risikofaktorer fra 7 til 14 vurderes som akseptabelt, men avbøtende tiltak bør vurderes. Risikofaktorer fra 15 til 25 vurderes som uakseptable, avbøtende tiltak er nødvendig. SANNSYNLIGHET KONSEKVENS 1. Svært liten 2. Liten 3 Middels 4. Stor 5. Svært stor 5. Svært sannsynlig Meget sannsynlig Sannsynlig Moderat sannsynlig Lite sannsynlig Denne forenklede undersøkelsen er basert på forslag til detaljert reguleringsplan for Sømsveien Dvergsnesveien, kryss, datert Planen omfatter trafikkarealer (kjøreveg, gang/sykkelveg,og annen veggrunn, tekniske anlegg og grøntanlegg), samt grønnstruktur (friområder). I den vedlagte sjekklisten er det gjort merknad ved følgende emner: 1. Det er foretatt befaring og visuell inspeksjon av planområdet. Det kan registreres fjell i overflate på alle områder utenom det lavereliggende området sydvest for rundkjøringen, ved ballbingen. Terrengformasjon gjør det lite sannsynlig med fare for utglidning evt. store setninger. Dette skal undersøkes i forbindelse med byggeplanlegging av tiltakene. 2. Radon skyldes naturlig radioaktivitet i grunnen. Om det skulle eksistere radonståling i området, så er det av liten betydning, grunnet kort oppholdstid. Denne forenklede risiko og sårbarhetsundersøkelsen konkluderer med at det på dette trinn i planleggingen ikke er forhold hvor det er behov for ytterligere utredninger. Det er ikke foretatt noen gradering av mulige risikofaktorer. Siv.ing. A. Reinertsen Kristiansand,

14 Risiko- og sårbarhetsundersøkelse forsømsveien-dvergsnesveien, kryss, detaljregulering. Sjekkliste Emne Forhold eller uønsket hendelse Vurdering Nei Merknad Naturgitte forhold Er området utsatt for snø- eller steinskred? Er det fare for utglidning (er området geoteknisk ustabilt)? 1 Er området utsatt for springflo/flom i sjø/vann? Er området utsatt for flom i elv/bekk, herunder lukket bekk? Er det radon i grunnen? 2 Annet, mulig sulfidholdig byggegrunn? Infrastruktur Vil utilsiktede/ukontrollerte hendelser som kan inntreffe på nærliggende transportårer, utgjøre en risiko for området? -hendelser på veg -hendelser på jernbane -hendelser på sjø/vann/elv -hendelser i luften Vil utilsiktede/ukontrollerte hendelser som kan inntreffe i nærliggende virksomheter (industriforetak etc.), utgjøre en risiko for området? -utslipp av giftige gasser/væsker -utslipp av eksplosjonsfarlige/brennbare gasser/væsker Medfører bortfall av tilgang på følgende tjenester spesielle ulemper for området: -elektrisitet -teletjenester -vannforsyning -renovasjon/spillvann Dersom det går høyspentlinjer ved/gjennom området: -påvirkes området av magnetisk felt fra el.linjer? -er det spesiell klatrefare i forbindelse med master? Er det spesielle farer forbundet med bruk av transportnett for gående, syklende og kjørende innenfor området: -til skole/barnehage? -til nærmiljøanlegg (idrett etc.)? -til forretning etc.? -til busstopp? Brannberedskap -omfatter området spesielt farlige anlegg? -har området utilstrekkelig brannvannforsyning (mengde og trykk)? -har området bare en mulig atkomstrute for brannbil? Tidligere bruk Er området påvirket/forurenset fra tidligere virksomheter? -bensinstasjon/bilverksted/tankanlegg -mekanisk verksted/skipsverft -galvaniseringsverksted -impregneringsverk -avfallshåndtering/deponi -gjentatte rivingsarbeider/rehabilitering av bygninger fra Omgivelser Ulovlig virksomhet Dato gruver: åpne sjakter, steintipper etc. -militære anlegg: fjellanlegg, piggtrådsperringer etc. -annet (angi) Er det regulerte vannmagasiner i nærheten, med spesiell fare for usikker is? Finnes det naturlige terrengformasjoner som utgjør spesiell fare (stup etc.) Annet (angi) Sabotasje og terrorhandlinger - er tiltaket i seg selv et sabotasje-/terrormål? - finnes det potensielle sabotasje-/terrormål i nærheten? 3 Siv.ing. A. Reinertsen.