Hummerfisket er i gang!

Transkript

1 Alle slags herlige nyheter fra et fantastisk flott område Hummerfisket er i gang! oktober 2014 «Gjærbakst» i Ognsurnå Det nærmer seg julebordstid og Gudvald tar en telefon til Kalvanesen. Side 13. Lindøy siste del Les siste del av historien fra Lindøy på side 4-6. Hilsen fra Han Norante Barnas dag i verkstedet til Han Norante ble en suksess. Les mer på side 10. Dagen mange har ventet på er her. Det er som å feire jul, nyttår og 17. mai, alt på en gang. 1. oktober og hummersesongen er i gang. Reglene finner du på side 12. Kafè på busstur Tuastad Bygdalag tok kafègjestene med på busstur til Rullestad. Side 9. Selvforsvar for jenter Les mer om kurset til Elizabeth Diaz på side 11.

2 Vettu ka? Førsta siå Redaksjonen Aina Froestad Hansen Inger Lise Breivik Rita Hellesund Marita Breivik Tor Bjørn Moen Rolf Birkeland Lewin Lewinsen Harald Kjetland Per Emil Mokleiv Joar Falkeid Kenneth Halleland (Ognsurnå) Tor Inge Myklebust (Han Norante) Signe Kjetland( Korrekturleser) John Sverre Johnsen (Illustratør) Iren Mæland (Layout og design) Marit Stueland (Fotograf og dikter) Tips! Tips til saker og andre tilbakemeldinger mottas med takk. Liker du avisen og vil støtte oss? Det koster å trykke aviser og vi er avhengige av både annonsesalg og andre bidrag for å kunne lage Vettu ka. Vi takker for alle bidrag vi har fått og får. Kontonr: Takk! Abonnement De som ikke er så heldige at de bor i våre flotte bygder, kan få avisa tilsendt på epost eller lese den på Send oss din epost på: vettuka@hotmail.com Annonsering Ønsker du å annonsere i Vettu ka? Ta kontakt på epost, så avtaler vi annonsestørrelse, hvilken utgave du vil annonsere i og om du har en ferdig annonse eller om vi skal lage en til deg. Priser: 1 side: 1000 kr 1/2 side: 500 kr 1/4 side: 250 kr facebook.com/lokalavisåve uka uka.com Kontakt oss! vettuka@hotmail.com (Rita) (Inger Lise) 2

3 3

4 Tekst av Anders Lundberg Lindøy Institutt for geografi, Universitetet i Bergen. For: Friluftsrådet Vest Siste del av historia om Lindøy, om folket som budde der og landskapet dei forma. Lindøy i 1964 på austsida av Lindøyvegen tatt opp igjen av ein nabobonde. Skogen har spreidd seg kraftig, særleg i Liå, på Stølen og Norestølen. Her var dei tidlegare beitemarkene invadert av skog, mens det dyrka arealet (slåttengene) på Stølen og Norestølen ennå var grasdominerte, men invadert av buskar og høgvaksne ugras, truleg mjødurt o.a. Det same ser me i Dalen og i området mellom Liå og Lindøyvegen. Det som før var ei rand av lauvtre i den søre kanten av den sentrale dyrka enga, var no ein ung skog som på brei front var på veg sørover i det som før hadde vore lynghei. Buskar og små treklynger hadde etablert seg i store delar av utmarka- dette var radikalt nytt. Løa og eldhuset er rast saman, men hønsehuset (før grisehus) står framleis. Det er etablert ei rekke med buskar (truleg planta) i det dyrka arealet nordaust for tunet. Det var truleg svarthyll og platanlønn som står der i dag. Den første delen av båthamna er bygd ut. Om lag 30 båtar ligg for kai og på land står åtte bilar parkert. Vegen ned mot sjøen er likevel framleis ein traktorveg med grastuster i midten av vegen. Utmarka er ikkje lenger dominert av grasmark, men lynghei. Dette har skjedd etter at beitet forsvant for år tidlegare. Myrå er blitt parkeringsplass. I 1964 er det tydeleg at Lindøy er eit mønsterbruk. Innmarka var i aktiv bruk og åker eng og beitemarker va velstelte og fine. På flybiletet kan me sjå alle dei gamle bygningane- våningshuset, løa, hønsehuset, eldhuset og torvhuset. Ved sjøen ser me dei to nausta(det eine blei ei tid brukt til butikk) og det gamle huset til strandsitjaren (der det no står ei hytte). Det må ha vore godt med beitedyr på garden for i utmarka dominerte grasmark og det var berre indre areal med lynghei. Ein kan framleis ane det vifteforma mønsteret i den sentrale delen av det dyrka arealet. Det meste av dette var no i bruk som slåtteng, men eitt felt var framleis åker (potetåker). Korndyrkinga hadde tatt slutt. Dei dyrka områda i Dalen, Vesterstølen og mellom Liå og Lindøyvegen var framleis opne, tydelegvis nytta til slått. Mindre areal på Stølen og Vesterstølen var grasdominert beitemark. I Myrå er det ikkje lenger ope vatn, men den opne myrflata utan tre er godt synleg. Det er gravd dreneringsgrøfter i ei myr mellom Makkavik og Storanesmyrå (vest for steingarden). Skogen hadde ikkje utvida seg monaleg sia 1955, og det indikerer at beitet framleis var aktivt. Frå andre kjelder veit me at sauehaldet tok slutt tidleg i 1960-åra. Steingarden som skil Austramarkå frå resten av øya er tydeleg. Hytta på nordsida av Storevik er bygd. Lindøy sett frå lufta Foto: Fjellander Widerøe Lindøy sett frå lufta Foto: Fjellander Widerøe Lindøy i 1978 I 1978 har landskapet endra seg radikalt. Jordbruket har tatt heilt slutt, det er ikkje lenger husdyr på beite og i perioden fram mot 1980 var det ikkje slått. Karmøy Kommune overtok eigedomen i Omkring 1967 planta den dåverande eigaren fem mål jordbær og tusenvis av solbærstiklingar nedanfor hovudtunet, men bærdyrkinga blei gitt opp eit par år seinare. I 1978 hadde gjengroinga av landskapet tatt til for fullt, også på innmark. Forfallet har også sett sitt tydelege preg på husa- løa, torvhuset og eldhuset står ikkje lenger. Strandsitjarbustaden er vekke og det er bygd ei hytte på staden. Flybiletet viser at det var store tuer på den sentrale enga (tidlegare åker), truleg høymole, mjødurt, brennenesle o.a. Omkring 1980 blei slåtten Lindøy sett frå lufta Foto: Fjellander Widerøe 4

5 Lindøy i 1982 Situasjonen er i store trekk den same som i Hønsehuset står framleis. I utmarka dominerer lynghei, men tre og buskar har spreidd seg vidare. I Austremarka finst knapt nok tre og på flybiletet er det heller ingen tydelege buskar. Enga på austsida av Lindøyvegen var slått, men alt anna dyrka areal låg brakk. Lindøy i 1991 Den største endringa frå tidlegare er at skogen har spreidd seg til nye område. Han er no dominerande i den vestre halvdelen av øya; på Storanes er det små, spreidde buskar og i lya sitt midtparti er det små spreidde treklynger og talrike buskar. Det dyrka arealet nedanfor tunet er framleis slått. Lindøyvegen er utbetra og har fått fast dekke. Hønsehuset har rast saman, og av dei gamle bygningane på garden er det berre våningshuset som står igjen. På stølen er det bygd eit stort bustadhus. Den nye brua over Røyksundkanalen er endå ikkje bygd (brua sto ferdig i 1995). Flybiletet viser eit tydeleg nett av stiar som illustrerer at Lindøy har endra seg frå eit jordbruksområde til eit friluftsområde. Friluftsrådet overtok drifta av området i Lindøy var først natur, men blei eit landskap då folk tok øya og ressursane i bruk. Dette har ikkje berre vore ei gradvis utvikling, det er også mogleg å identifisere at det har skjedd i radikale sprang som representerer brot for framtida. Det første brotet skjedde under landnåmet, då Lindøy først blei rydda for skog for å skape åker og beiteland. Dette skjedde for om lag 3000 år sia. Eit anna viktig sprang skjedde då den første sjølveigande bonden busette seg på øya i Eit tredje sprang skjedde då husdyrhaldet tok heilt slutt i 1960-åra. Det fjerde og så langt siste spranget skjedde i 2000 då beitedyr på ny blei sleppt på beite- denne gongen skotsk høglandsfe. Innimellom desse fire store spranga i Lindøy si utvikling har vegetasjonen og landskapet gradvis tilpassa seg dei nye miljøtilhøva som kvart skifte representerte. Eit døme kan illustrere dette: Etter at beitet tok heilt slutt i 1960-åra, kunne tre og buskar etablere seg og spreie seg. Dette skjedde ikkje plutseleg, men som ei gradvis utvikling fram mot det me kan sjø på Lindøy i dag. Dei endringane som går føre seg i dag kan sporast tilbake til ei hending som skjedde tidleg på 1960 talet. Det er altså ei vesentleg tidsforskyving mellom årsak og verknad. Historia om Lindøy har lært oss at landskap og miljø endrar seg med bruken. Dersom me ønskjer eit variert og levande naturmiljø, må me forvalte landskapet på ein måte som styrer i rett retning. Historia om folket på Lindøy viser vidare at det er mogleg å hauste av ressursane utan at naturgrunnlaget blir øydelagt. Myra er der framleis sjølv om dei henta torv, lyngheia er framleis intakt sjølv om utmark blei beita i 3000 år fram til om lag Det skulast at dei inngrepa som skjedde var reversible. Naturen er dynamisk og tilpassar seg miljøtilhøva. Utviklinga kan gå i den eine eller andre retninga ( det grøne landskapet, det brune landskapet, det skogkledde landskapet osb.), men berre under føresetnad av at inngrepa ikkje gjer evig skade (t.d. at grunnvatnet blir sterkt forureina eller at myra blei fullstendig utspadd). Lindøy sett frå lufta Foto: Fjellander Widerøe Kva kan historia om Lindøy lære oss i dag? Ordet landskap kan ha fleire tydingar. Det gammalnorske landsapr kan oversetjast med skikken i og eigenarten av eit land. I dag blir uttrykket i daglegtale helst brukt for å omtale korleis terrenget ser ut, korleis det er forma og kva det er brukt til. Me seier såleis kystlandskap, fjellandskap, støllandskap, jordbrukslandskap osb. Alle desse viser til eigenskapar ved området som blir omtalt. Moderne bruk og forståing av ordet landskap får likevel ikkje fram den opphavlege tydinga, nemlig å skape land. I så måte er landskap det motsette av natur og villmark (som ikkje er påverka av menneske). Eigentleg er landskap altså eit land som er skapt, eit område som er brukt og utforma av menneske- natur som er omforma gjennom rydding, dyrking, slått, beite og kultivering. I så måte er Lindøy eit landskap, eit område som er tatt i bruk og utforma av folk som budde her. Skogen har spreidd seg på eigahand frå 1955 til i dag. Forts. neste side. 5

6 Forts. Lindøy Jordbruket på Lindøy var i det store og heilt sjølvbergande. Bonden brukte ikkje handelsgjødsel eller kraftfôr, ressursane blei henta og hausta lokalt. Ressursbruken var ikkje avhengig av tilføying av energi utanfrå og miljøet blei ikkje påverka av transport og forureining som føljer med det. Ingen trengde legge fossar i røyr for liv og verke på Lindøy, og jordbruket her forureina korkje Karmsundet eller Førresfjorden. I dag importera Noreg 60% av matkornet og 40% av kraftfôret som blir brukt. Me har pengar nok til å gjera det, men er det godt for miljøet? landskapet blir viska ut. Då kan me framleis lese i bøker om korleis folk levde i eldre tid, men me kan ikkje sjå spora i sjølve landskapet. Lindøy derimot, er framleis ei levande historiebok. Historia om Lindøy er ikkje ei historie om det tapte paradiset. Det ingen grunn for menneske av i dag av å romantisere fortida. Fortida har vore så mangt, på godt og vondt. Historia om Lindøy kan fortelle oss om krefter og hendingar som bidro til den situasjonen, ikkje minst landskap og miljø me har i dag. Det er ein kunnskap som kan være nyttig i diskusjonen av framtida. Derfor er det viktig at unge folk lærer Lindøy si historie å kjenne. Folk og Fe har forma landskapet på Lindøy, dersom bruken av eit kulturlandskap tek slutt, gror landskapet igjen og spora etter tidlegare drift og virke forsvinn- den historiske djupna i Tekst: Anders Lundberg, Institutt for geografi, Universitetet i Bergen. For: Friluftsrådet vest Busetnad, driftsformer og landskap element på Lindøy i perioden 1740 til notid. SOLGULL Ikke en hufsete høstdag. Hviletid. Den gylne honningen din rammet inn av såvidt blafrende raslende blader av solgull. Marit Stueland 6

7 Nyåpning av Rema 1000 Norheim Mandag 6.oktober flyttet Rema 1000 Norheim fra Kongsgården til nye lokaler inne på Oasen storsenter. Tuastad og Vormedal skolekorps spilte og kundene sto i kø for å få med seg åpningen. «Det var helt enormt!», forteller daglig leder Jan Lilleland. 12. juni i år overtok de lokalene inne på senteret, og siden da har det vært fullt kjør med utbygging og total renovering av området. Alt fra tidligere butikker ble revet, og butikken bygd opp på ny fra A til Å, med ny ventilasjon, innredning, gulv og tak. Butikken er også den første i Norge med led-belysning i hele lokalet; både i taket og i alle spotter. De nye lokalene på 1000 m2 er topp moderne. De er lyse, flotte og nesten dobbelt så store som de gamle lokalene i Kongsgården. Lageret er større, og de sosiale rommene er også betydelig større og bedre. «Nå har vi skikkelig kantine, nye garderober og toaletter til de ansatte», forteller Jan. Stor og flott butikk Parallelt med nybyggingen har Rema 1000 hele tiden holdt åpent i de gamle lokalene. Jan forteller at de hadde åpent i Kongsgården til lørdag 4/10 og åpnet ny butikk inne på Oasen mandag 6/10. Vi hadde kun stengt 4 timer av ordinær åpningstid! - Mon tro om dette ikke er Norgesrekord i flytting!? På en kort tur gjennom butikken er det mange kunder som vil gratulere med ny butikk, ekspeditører som skal ha plass til varer og håndverkere som gjør siste finpuss på butikken og lageret. Siden åpningen har det vært god pågang med folk, og på åpningsdagen hadde vi 73,15% økning i salget! Vi hadde da nest størst omsetning av alle Rema-butikkene i region sørvest, og desidert størst av alle butikkene på Haugalandet. De siste 14 dagene har vært enormt hektiske, men nå begynner ting endelig å falle på plass. Tuastad og Vormedal skolekorps spilte på åpningsdagen Velkommen til oss! Vi gratulerer med ny butikk håper Jan og resten av gjengen på Rema 1000 kommer til å trives på Oasen. Tekst: Inger Lise Breivik Stor og delikat frukt og grøntavdeling 7

8 Redaksjonen i Vettu Ka søker flere medarbeidere Vettu Ka trenger flere som vil intervjue folk og skrive saker for avisa. Er du mellom 12 og 100 år, interessert i bygda vår, glad i å skrive, lærevillig og positiv? Da passer du inn i Vettu Ka. Ta kontakt med Rita tlf eller Inger Lise for spørsmål, eller send en søknad til vettuka@hotmail.com Flaskepost med båt Sankt Hans-feiringen i Røyksund er kjent for å ta en dramatisk vending litt utpå kvelden. Da pleier det nemlig å komme mengder av flaskepost i sjøen, og store og små hopper i vannet for å kapre seg premier i ulike størrelser. Alt fra gavekort i ulike butikker, konsertbilletter og reiser til Newcastle har vært å finne i flaskene. Ingeborg Krogsæter (14) fra Røyksund hoppet i vannet under årets feiring og fikk tak i en flaskepost fra Radio 102. I den var det en premie; et praktisk førstehjelpskit. Sist uke fikk hun beskjed om at hun også vant hovedpremien i konkurransen: en båt! Til våren får dermed Ingeborg en 2015 modell av en Suzumar MX 310 rib med en Suzuki 9,9 motor fra WF Motor. Verdien på premien er ca kr. Vi gratulerer Ingeborg med ny båt! Ingeborg Krogsæter 8

9 Alternativ kafèdag fra bygdahuset Som et ekstra sosialt tiltak for kafè gjestene på bygdehuset ble kafeen sist onsdag stengt og 36 seniorer ble invitert på busstur via Etne gjennom Åkrafjorden og opp til Rullestad. På vegen ble sjølsagt bruktbutikken i Etne flittig besøkt, og det hendte at noen fikk handlet noe de trengte eller ikke trengte. På Rullestad kåserte eieren av kafe og campingplassen om utviklingen av området, etter at den nye veien og tunnelen ble anlagt. Han dro dessuten historien tilbake både til vikingtiden, og om pilgrimsvegen til Røldal stavkirke. I dag er det bare en gård igjen i området. Seniorene uttrykte glede over den alternative kafèdagen, og syntes det var både overraskende og trivelig gjort at Tuastad Bygdalag fikk i stand dette tiltaket. Og som det seg hør og bør: litt kultur i bussen ble det også, med en liten forsmak på høstens revy. 36 fornøyde seniorer på tur med kafèen på Tuastad Bygdahus Tekst: Jan Andersen 9

10 Hei te dokke adle i bygdå vår. Fra han norante Då e det mørkt kl utani husveggene våres. Det er haust folkens. Me er heldige så kan ha det sånt som detta. Litt meir å passa på som vinden lika å flytta ront. Lauet e på vandring heile hausten. Kånå raka på lau i vestavind, møkje fere austøve. Plutseligt så snur vindretningen å så kjeme lauet him igjen. Ka e vitsen me å raka då? Nei folkens, la det vara så det va i fjor. Hummerfiske e starta. I år e eg garanterte å ikkje få ein einaste kardinal. Koffer? Jo for teinene står i sjøhuset. Ska prøva dei når det lir litt nærmare jul. I fjor fiska eg den førsta vekå, men var spart for beslutningen når det gjelde å beholda lovlige fangst. Lengde onna 25 cm og hukjønn med rogn må jo tebake der dei komme fra, og i levanes live. Ikkje tull med den loven. Har forresten go erfaring med fisking av tomme krabbe. Hiv dei i ei kista å gi dei mat ein månes tid. Kjempegoe krabbe. Men pass på at det gjelde dei sprekaste. Og så må dei ikkje klyppast elle ha det for trongt i kistå. Ha i tare å ein fisk i ny å ne. Då kan du be på krabbalag før krabben e kokte, og der e til adle. Velforeningen: 4.oktober hadde me barnas dag i verkstedet mitt. Det e så kjekt å laga te når folk møte opp. Kjempekjekt hadde me det. Adle fekk vara me å laga fuglahus og konne ta dei med seg him malte å klare te å henga ut i naturen. Eg synest eg ser adle småfuglane så sitte å venta på nye enebolig. For å få fart i interesså så er der utlåva Full aktivitet på barnas dag i verkstedet til Han Norante gevinst te dei som blir trekt ut av fuglahuså der det har flytta fuglar inn å fått ongar. Detta ska trekkast neste Sankt Hanssamling. Me ska og prøva å få te et julaverksted som selvfølgelig ska vara før jul. Der er det tanken å laga dekorasjon av et kvart slag te jul. Selvfølgelig ska ongane vara me. Men det blir ikkje før i sistehalvdel av november. Nå e det revytid fram te og me uke 45. Så vil heile velforeningen håpa på frost fram te nyttårsaftå då det e håp om å laga te felles opplegg ute på Rabbavatnet. Men detta e det heilt andre som står for når det gjelde det å laga trygge is. Den ska godkjennast av Oddvar, og han og Brit stille si flotte hytta som base for eventuelt arrangement. Men du allverden for muligheter der e om isen uteblir. Me må ha planar vett dokke. Men nå må eg jera så før, faktisk avslutta. Men husk billettar te Tuastad Revyen. Og så ein te adle dokke så ska erobra verden; Husk, det e bedre å drita seg ut enn å dø av forstoppelse. Men tenk dokke om, ikkje var for brå. Ellesen så kan det gå sånt så detta: En lovende ung forretningsmann hadde nettopp fått nytt kontor. Første dag på kontoret kom det en person for å besøke ham, og for å imponere gjesten litt tok forretningsmannen telefonen og lot som om han satt i en svært viktig forretningssamtale. Etter noen minutter la han på røret og vinka gjesten inn. - «Ka gjelde det?» «Eg komme fra Telenor. Det er eg som skal installere telefonen sjå deg.» Nye hus til småfuglene på rekke og rad Hjerteligt fra han norante 10

11 Selvforsvarskurs for jenter Helgen november arrangerer Tuastad Bygdalag selvforsvarkurs i samarbeid med Elisabeth Diaz. Pris pr deltaker: 1500,- inkl lunsj på lørdagen. Bindene påmelding til Elizabeth. Tlf: Mail: eidiaz@online.no Tidspunkt: Fredag kl Lørdag kl Søndag kl Kun for jenter, aldersgrense 18 år. Plass til 16 stk. NB! Forbehold om minst 10 påmeldte for gjennomføring av kurs. Om kursholder: Elizabeth Diaz, har drevet aktivt med kampsport i 23 år og vært medlem i Haugesund Ju-jutsu klubb i 10 år. Velkommen! 11

12 YAHOOOOO!!! Endelig er Hummerfisket i gang! hummer på den samme kyststrekningen fra en time etter solnedgang til en time før soloppgang. Dagen mange har ventet på er her. Det er som å feire jul, nyttår og 17. mai, alt på en gang. 1. oktober og hummersesongen er i gang. Man kan kjenne gleden og blodet bruse i årene. Hva vil denne sesongen bringe? 1, 2 eller 15 hummere? Spenningen er stor og humøret er på topp, mens man finner fram teiner og plystrer muntert. Teinene blir klargjort, tauverk sjekket for slitasje og målt opp, blåser merkes med navn, adresse og telefonnummer og 6 cm åpningen stripses over 8 cm hullet. Nòt blir sjekket for hull og reparert. Teinene blir fylt med god halvråtten fisk; det finnes ikke den håndkrem i verden som kan måle seg med ekte harskt makrellfett. Alt lastes om bord og er klart til startfisket som begynner klokka den 1. oktober. Da kastes teinene på nøye utvalgte plasser og man kribler i hele kroppen etter å trekke dem igjen. Hva vil neste dag bringe? Hummer er bare tillatt å fiske med hummerteiner. Hummer tatt med annet redskap skal settes tilbake i sjøen. Hummer med utvendig rogn er fredet hele året. Felles minstemål for hummer i hele landet er 25 cm. Hummer (og sjøkreps) skal måles fra spissen av pannehornet til bakre kant av midterste svømmelapp (halen). Personer som driver fiske med fartøy som ikke er merkeregistrert - eller fra land - kan drive fiske etter hummer med inntil 10 teiner. Begrensningen på 10 teiner gjelder også per fartøy. Dersom flere personer fisker hummer med samme båt, kan de til sammen altså ikke fiske med mer enn 10 hummerteiner samtidig. Antall teiner for hummerfiske og antall ruser for fisk kan heller ikke overstige 10 stk totalt. I teiner som er satt ut for fangst av hummer, skal det være minst én sirkelformet fluktåpning på hver side av redskapet. Åpningens diameter skal være minst 60 millimeter. Åpningene skal være plassert i fangstkammeret på en slik måte at hummeren lett kan ta seg ut av redskapet. Åpningen skal vær plassert helt nede ved redskapsbunnen, men ikke lenger nede enn at det blir fri passasje gjennom åpningene når redskapen står ute for fangst. Sanke- og samleteiner og hummerteiner skal være tydelig merket med eiers navn og adresse. Fra og med 1. januar til 1. oktober klokken er det forbudt å oppbevare hummer i sjøen. Hummer som innen 1. januar er innmeldt og registret av salgslagene for omsetning kan likevel oppbevares i sjøen. Fiskeridirektoratets regionkontor i det angjeldende området kan gi tillatelse til å oppbevare hummer i sjøen til godkjent kjøper. Det er ikke stilt krav om minimumsdybde for teiner i hummerfisket. Dessverre er hummerbestanden lav og for å gjenoppbygge den har Fiskeridirektoratet innført regler for fangsten. Vi ønsker våre lesere lykke til med fangsten og frisker opp regelverket på hummerfisket i oversikten under: Åpning av fisket: Fredningstiden for hummer utløper 1. oktober kl (over hele landet). Regler for hummerfiske: På kyststrekningen fra svenskegrensen til og med Sogn og Fjordane fylke er det tillatt å fange hummer i perioden fra 1. oktober klokken til og med 30. november. For resten av landet er fisketiden fra 1. oktober klokken til og med 31. desember. Helligdagsfredning: I hummerfiskeperioden fra 1. oktober til 31. desember er det forbudt å sette eller trekke teiner på kyststrekningen Vest-Agder til grensen mot Sverige i tidsrommet fra og med lørdag klokken til og med søndag klokken (jf. utøvelsesforskriften 35 (2)). Det er ikke lov å sette eller trekke teiner til fangst av 12

13 «Gjærbakst» i Ognsurnå Rannveig: Haallloooo, det e Rannveig på telegrafen i Ognsurnå! Kan eg hjelpa deg? Gudvald: Ja, hallo der snuppå mi. Rannveig: Åååhhh Gudvald! Så kjekt å hørra stemmen din! Gudvald: Den får du hørra mer på litt seinare. Sett meg øve te Kalvanesen i ein farlige fart. Rannveig: Det ska eg gjør Gudvald. Ring tebake te meg ittepå då! Et øyeblikk så sette eg deg derekte øve her. (ring.ring ring) Peder: Ja, hallo! Det e Kalvanesen sjøl her. Peder: Ja, eg trur det nærma seg nå. 8 liter 96% te velkomstdrink, 24 liter 60% te hovedretten å 52 liter 41% te nattmaten. Va det ikkje nåke sånt? Gudvald: Hei Peder! Det e meg du. Eg kom plutsligt te å sjå på kalenderen her. Tiå fyke jo. Har du kontroll på forsyningane te julabordet? Det komme møkje folk i år ser du! Gudvald: Det blir perfekt detta Peder. Då komme eg bortom med Zetoren litt seinare. Nå må eg ringa han Mathias å hørra om han har tid å vær med å slakta ein gris å nåken høns. Me snakkes! Peder: Kontroll å kontroll. Det står nå her å putra døgnet på tamp. Det va på snaua rauå eg fekk tak i nok råvarer på krambuå her. Du vett det går møkje sukker, å me kan ikkje risikera at heila Ognsurnå får greia på detta her. Peder: Det gjør me Gudvald. Då stikke eg neri kjellaren igjen. Slutt å over å ut! Gudvald: Det e flott Peder. Nei, ta det heilt roligt, det e ikkje nåken så vett om detta. Har du lagd nok av adle styrkene eg bestilte? Tekst: Kenneth Halleland Tegning: John Sverre Johnsen 13

14 Barnasiå Nå ska me kosa oss me vitser og sånt! Lille Per hadde vært ute og handlet melk. På veien hjem møtte han en dame: Damen: Skal jeg hjelpe deg med den tunge posen? Per: Jeg greier den selv, det er jo lettmelk. Denne flotte tegningen har vi fått av Balder Johansen, 6 år, fra Røyksund. Visste du at.. Ingen sebraer har like striper. En sjiraff kan klare seg lenger uten vann enn en kamel. En marihøne lever i 20 dager. Flamingoene er rosa fordi de spiser et rekelignende plankton. Flaggermus svinger alltid til venstre når de flyr inn i en hule. En hai kan leve i opptil 100 år. Pinnsvin flyter i vann. Sommerfugler smaker med føttene sine. Hva er det som har øye men ikke kan se? Svar: Synåla Liker du å tegne? Send via brev eller epost til Vi blir veldig glade om du vil sende tegninger til oss, eller om du har en god vits eller noe annet du vil dele. Vi trykker det vi får plass til med navnet til avsenderen. Rita Hellesund Spannavegen 990 rita@mary-k.no/vettuka@hotmail.com 5546 Røyksund 14

15 15

16 Vettu ka så skjer? Oktober 2014 d/mnd/dag - Ka så skjer 13/10 Mandag - Lagsmøte (TB) 15/10 Onsdag - Radlekafè (TB) - Dugnad (TB) 16/10 Torsdag - Linedance (TB) 18/10 Lørdag - Revy (TB) 22/10 Onsdag - Radlekafè (TB) - Dugnad (TB) 23/10 Torsdag - Linedance (TB) 25/10 Lørdag - Revy (TB) 29/10 Onsdag - Radlekafè (TB) - Dugnad (TB) 30/10 Torsdag - Linedance (TB) November 2014 KJÆRLIGHET TIL FOSEN Separat-Utstilling Maleri-Grafikk-Kullstift-Skulptur-Lamper av multikunstner Marianne Pedersen i FJORDSTUENE på Fosen Åpner 19.-okt.kl Utstillingen varer frem til 02.nov VELKOMMEN På Fjordstuene vil det bli servert middag i helgene så kombiner gjerne helgen med en flott tur til nydelige Fosen med utstilling og middag. Snakkes d/mnd/dag - Ka så skjer 1/11 Lørdag - Revy (TB) 5/11 Onsdag - Radlekafè (TB) - Dugnad (TB) 6/11 Torsdag - Linedance (TB) 8/11 Lørdag - Revy (TB) TB= Tuastad Bygdelag FB = Fosen Bygdelag B= Bedehuset. HS= Haugesund Seilforening RV= Røyksund Velforening Rosa Sløyfe-kveld Mandag 20.oktober kl Sted: Interiørforums lokaler, Raglamyrvn 24. Velkommen ti l en lærerik og kjekk kveld, med et alvorlig tema. Mary Kay konsulenter samarbeider med Brystkreftforeningen Haugaland for å støtte en viktig sak som rammer mange familier. Det blir salg av Rosa Sløyfeartikler og trekning av flotte premier. Velkommen! 16