Årgang 21 nr SLEKT OG DATA. Medlemsblad for DIS-Norge. Tema: DNA

Transkript

1 Årgang 21 nr SLEKT OG DATA Medlemsblad for DIS-Norge Tema: DNA

2 Medlemsblad for DIS-Norge. Utkommer med 4 nummer pr år Abonnement for bibliotek og liknende institusjoner kan tegnes for kr 400,- pr år Annonser kan tegnes ved henvendelse til kontoret kontor@disnorge.no Tlf: mandag-fredag 9-15 DIS-Norge Postadresse/besøksadresse: Lakkegata Oslo epost: sd-bidrag@disnorge.no Redaktør: Torill Johnsen Redaksjonssekretær: Liv Ofsdal slekt-og-data@disnorge.no Neste nummer sendes ut i oktober Siste frist for levering av stoff er 1. september 2010 Opplag: Produksjon og trykk: Stens trykkeri AS, Dilling Design: Grongstad Grafiske ISSN Redaktøren har ordet Hvilken nytte har man av DNA-undersøkelser i slektsforsking, og er det noen fare ved å sende blodprøve eller annen vevsprøve til et firma i utlandet? Dette er aktuelle spørsmål for mange før man benytter seg av slike tilbud. Vi vil allerede her presisere at genealogiske DNA-tester primært ikke gjøres for å finne noe om egenskaper eller sykdommer, hverken hos oss selv eller våre aner. Noen av bladets lesere har vel vært inne på medlemsbladet diskulogen til vår søsterorganisasjon i Sverige via lenke på DIS-Norges hjemmeside. Her fant man i mars 2008 åtte sider om DNA i slektsforskning, en kort og grei introduksjon til dette emnet. Men siden 2008 har det kommet mye nytt. Ikke akkurat om DNA og arvestoffets struktur, men om anvendelse av DNA-undersøkelser. Ikke minst har vi sett en økning i de kommersielle tilbud om DNA-undersøkelser i slektsforskning, og vi har nå medlemmer som kan fortelle om sine egne erfaringer fra slike undersøkelser. Min erfaring etter mange år som universitetslærer i medisinsk genetikk er at mange med vanlig allmennutdannelse ikke har nok kunnskap om arvestoffets struktur og funksjon. Derfor innleder vi dette temanummeret med en generell innføring om DNA av Svein Davidsen som også forteller om sine egne erfaringer med genealogiske DNA-tester. Svein viser også hvor komplisert det kan være å tolke resultatene. Mer om ulike tilbud finner du i artikler om Norgesprosjektet og om Autosomale tester. Vi er også glad for å kunne tilby en artikkel om Norske gener som gir eksempler på at man også kan følge geografisk spredning av sykdomsgener. Våren her hjemme har vært preget av Eia og hjernevask. Hva bestemmer egentlig våre gener? Er det våre arveanlegg som er avgjørende for vår adferd eller våre egenskaper? Etter et foredrag jeg holdt i fjor i DIS-Oslo/Akershus om DNA i slektsforskning, fikk jeg spørsmål om DNA-undersøkelse kunne si noe om hvorfor en person hadde arvet så mange særtrekk fra en av anene. Et betimelig spørsmål, synes jeg, men svaret er skuffende når det gjelder spesielle egenskaper. Vi vet litt mer om avvik fra det normale. For få år siden var jeg involvert i en undersøkelse av et arvelig særtrekk i en norsk/dansk familie, nemlig en forkortelse av mellomstykket i pekefingeren. Der lyktes vi å finne en feil i et spesielt gen, men det dreide seg altså om et avvik fra normal utvikling av fingre på fosterstadiet. Mange andre varianter har ikke blitt oppklart. I historietimene på skolen lærte noen av oss om Habsburgerhaken, dette typiske underbittet (prognatisme) og den fremstående underleppen som var karakteristisk for mange medlemmer av den østerrikske keiserfamilien. I 1993 ble det publisert en slektstavle som omfattet 13 europeiske adelsfamilier med prognatisme gjennom 23 generasjoner! Alt tyder på at vi her ser effekten av ett enkelt, såkalt dominant, gen. Likevel kjenner vi ennå ikke til hvilken spesiell DNA-variant som gir dette særtrekket i fysiske egenskaper. Slike forhold vil altså genealogiske DNA-tester 2 SLEKT OG DATA

3 Innhold heller ikke si noe om. Men vi vet nå hvilke DNA-mutasjoner som gir lys hudfarge. Strukturen av slike gener er testbare, men er neppe like aktuelle for nordmenn som for slektsforskere over dammen. Derimot er det mange hos oss som interesserer seg for etnisitet, i videre forstand våre aners vandringer i en fjern fortid. Y-DNA, det som bare sønner arver fra sine fedre, og mtdna, det spesielle arvestoff som bare kvinner gir videre til neste generasjon, kan gi interessante opplysninger om dine aners vei ut fra Afrika for mer enn år siden. Det står mye om dette i temanummeret du har i hånden. Hva med mer funksjonelle egenskaper som musikalitet eller intellektuelle evner? Her vil brukerne av DNA-tester bli skuffet, selv om det kan være spennende å notere slike egenskaper i et slektstre. Men har man velbevart DNA fra en person fra fortiden, er det utrolig hva DNA-analyse ellers kan fortelle. I februar i år ble det publisert DNA-analyser av hår funnet i permafrost på Vest-Grønland fra en steinaldermann som levde for om lag 4000 år siden. Han hadde for eksempel blodtype A+, brune øyne, mørkere hud enn europeere, tørr ørevoks og tendens til håravfall. I skrivende stund, som det heter, kommer det inn en vitenskapelig rapport om tilblanding av neandertal-gener i ikkeafrikansk befolkning, det vil si etter at grupper av moderne mennesker forlot Afrika. Dette er helt nytt, for neandertalere og moderne mennesker skilte faktisk lag i evolusjonen lenge før ut av Afrika. Til nå har man ikke hatt holdepunkter for blanding av neandertalere og moderne mennesker i Europa, og dette er en klar indikasjon på hva som gikk for seg sosialt og i intimsfæren da de møttes. Det skal bli spennende å se hvor raskt kommersielle firmaer inkluderer tester på neandertal-dna i sine tilbud om genealogiske DNA-tester. Til slutt er det en oppsummering av gode råd, og vi kommer ikke utenom av en del etiske betraktninger om genealogiske DNA-tester. Slik situasjonen er nå, er vi knapt kommet ut av startgropen. Adressendringer 5 DNA DNA og slektforsnkning 6 Norske gener 16 Autosomale tester 19 Norgesprosjektet 22 DNA og slektsforskning tips om DNA 24 Noen etiske betraktninger 26 Presentasjon av styret 30 Presentasjon av lagledere 31 George Washington norske aner? 34 Hva hendte med Z En emigranthistorie 38 Hinlen i glædesraab og helvede i oprør 41 Om Norsk Heraldisk Forening 44 DIS-bjørner 46 Forside DNA-molekyl: Carl Birger van der Hagen temaredaktør SLEKT OG DATA

4 Leder - livet går i bølgedaler For noen år siden da jeg var på et lederkurs på jobben skulle vi i vår gruppe beskrive hvordan vi har det og hadde hatt det i vårt voksne liv. Flere tegnet noen streker med enkelte krumspring hit og dit for å symbolisere større suksess eller motgang. Min framstilling ble mer en kontinuerlig bølge. Kanskje det riktigste hadde vært å tegne flere bølger der bølgene ikke svinger i samme takt. Da ville det noen ganger kommet fram tunge stunder der alle bølger er på laveste nivå, og andre tilfeller av stor glede når bølgetoppene forenes. Vi har nettopp avviklet et nytt landsmøte, et landsmøte som også markerte at vi har vært i aktivt virke i 20 år. Det var en hyggelig, nyttig og ikke minst lærerik begivenhet. Noe som også gir et bidrag til at man på det mer personlige planet er villig til å gjøre litt mer, litt bedre og kanskje prøve en gang til, på det som ikke er fullt så lett å få gjennomført. Det er en absolutt bølgetopp. Landsmøtet ga oss et nytt styre og samtidig det største styret som noen gang har fått tillit i DIS-Norge. I skrivende stund er det med spenning jeg ser fram til første helga i juni. Det er da det nye mannskapet skal møtes for første gang. For meg er det viktig at vi blir bedre kjent med hverandre vi skal jobbe sammen i to hele år og finner ut hva den enkelte er bra på og hva vi som kollegium kan mestre. Det å jobbe i et styre krever mye av hver enkelt og jeg regner med at alle er villige til å ta i et tak slik at vi bringer foreningen framover. La meg her få benytte anledningen til å si takk til alle dere som avsluttet innsatsen i styret, til alle som i løpet av perioden har bidratt i prosjekter som Gravminner i Norge, Lag slektsbok og Kirkebokregistrering. Takk også til alle som har jobbet med etikk, DIStreff og testamentering. Samtidig er det mange aktivister på det lokale nivå som sørger for at lagene har sine møter og gir medlemmene det de etterspør. Takk til dere alle sammen. Landsmøtet ga oss også en kontrollkomite. Min egen kommentar til det er: rart vi ikke har hatt det før. Men nå har landsmøtet fått et slikt organ og det er viktig for å ta vare på demokratiet i organisasjoner. Det er landsmøtet kontrollkomiteen skal gjøre en jobb for, men min erfaring med slike organer i andre organisasjoner, er at de også kan være til hjelp og støtte for styret og for administrasjonen. Det er fint at noen ser på ting på en annen måte, enn de som blir sittende midt oppe i aktivitetene. Men før kontrollkomiteen får startet sitt virke, kommer det sørgelige budskap at Harald Ormbostad ikke lenger er blant oss. Under en kort tur med bikkja Trym, tok livet brått slutt. Det er alltid tungt å ta farvel med folk man kjenner, det er adskillig tyngre når det gjelder folk som står midt i arbeidsdagen sin. Folk du selv oppfatter har mye mer å gi og som ville kunne bidratt positivt. Men så blir det ikke slik. Takk Harald for innsatsen, fred over ditt minne. Det var mange som hedret din siste reise i Kristiansund, men likevel må dette telles opp blant livets bølgedaler. Men livet går videre og oppgavene er mange. DIS-Norge er blitt en stor organisasjon og vi har potensial for mye mer. Men det krever etter hvert mer av selve organisasjonsarbeidet. Vi trenger en stabil struktur å henge alle oppgavene og all frivilligheten på. Den jobben blir annerledes hvis vi skal tilrettelegge for fortsatt vekst. Dette vil vi ha fokus på framover. Samarbeid er viktig, samarbeid og involvering gir bedre resultater enn bidrag fra ensomme ulver. Samarbeid bygger på gjensidig tillit, ellers er det ikke samarbeid. Foto: Heidi S. Fjeldvig Torill Johnsen leder 4 SLEKT OG DATA

5 Endring av post- og epost-adresse m.m. Endring av epostadresse, postadresse og telefonnummer gjøres på Min medlemsside. For å finne den må du først logge deg inn på DIS-Norges hjemmeside. Du logger deg inn på hovedsiden til (se figur øverst til høyre). Logg deg på med brukernavn og passord, dette finner du bak på Slekt og Data. Er du helt nytt medlem og ikke fått Slekt og Data enda har du fått brukernavn/passord i en epost fra oss. Brukernavnet ditt er dnxxxxx (to bokstaver og 5 tall) Passordet ditt er xxx000 (3 bokstaver og 3 tall) Husk å skrive det inn kun med små bokstaver og ingen mellomrom. Når du har logget deg på vises ditt medlemsnummer og navn. Her velger du min medlemsside (se figur nederst til høyre). Har du ikke mottatt noe fra oss på lenge kan det være en god idé å logge inn på min medlemsside for å se om vi har riktig post- og epost-adresse. Kontingentkrav og purringer vil også bli sendt på e-post. Ta kontakt med kontoret på kontor@disnorge.no hvis du trenger hjelp, ikke leser e-post eller av annen grunn må ha faktura i posten. SLEKT OG DATA

6 tema dna DNA og slektsforskning introduksjon til genetisk genealogi av Svein Davidsen Det er ikke mange i Norge som kan føre sitt anetre lenger tilbake enn til hundretallet, det vil si lenger tilbake enn kirkebøkene går. Bare de med adel- eller storbondeslekter i sitt anetre kan være så heldige at de har skriftlige kilder som går lenger tilbake. Nå er det imidlertid kommet en ny type "kirkebok" som gjør det mulig for oss alle å gå mye lenger bakover i tiden, i hvert fall for en del av vårt anetre. Disse "kirkebøkene" er DNA-tester, og denne artikkelen vil forsøke å forklare hva DNA er, hva en DNA-test er, og hvordan DNA-testresultatene kan hjelpe en å finne ut hvor noen av anene var for mange tusen år siden, og også finne mulige fjerne slektninger. Parallellen mellom kirkebøker og DNAet er veldig god. En kirkebok er et register av spesielle hendelser i ens liv som vi kan slå opp i for å finne hvor og når noe skjedde, for eksempel fødsel, dåp, konfirmasjon og begravelse. Det totale humane DNA er på en måte et register av de mutasjoner våre aner har hatt over de siste år, vel å merke som er overført videre. Ved å ta en DNA-test, skanner vi en del av DNA-strengen vår. De mutasjonene vi finner, hjelper oss å peke ut hvor våre urgamle aner kom fra, hvor de har vært og kanskje også å finne genetiske søskenbarn. Vi har alle hørt om DNA, og søk på DNA på internett gir over 125 millioner treff, så vi vet det er skrevet veldig mye om det. Det skyldes selvsagt at forståelsen av DNAets livsviktige funksjoner har økt etter at strukturen av DNA ble klarlagt for litt over 50 år siden I denne artikkelen, hvor vi skal se litt på hvordan DNA kan hjelpe i slektsforskning, er det ikke absolutt 1.Figur 1. Celle med kjerne og mitokondrier nødvendig å forstå all vitenskapen eller biologien bak DNAet, men med litt forståelse av DNA, kromosomer og gener er det mye lettere å bruke testresultatene og å oversette disse til praktiske slektsdata. Vi skal også se på noen av testresultatene mine for å vise hvordan de kan anvendes i de åpne databasene som fins på internett. Hva er DNA? Hver celle i kroppen vår har en kjerne som inneholder 46 kromosomer, se Figur 1. Det er 22 kromosompar, autosomer, pluss to typer kjønnskromosomer, X og Y. Kvinner har to X-kromosomer og menn ett X- og ett Y-kromosom. Det er både i genene, som ligger spredt over alle kromosomene, og i det øvrige DNA, at vår arv fra våre foreldre ligger. Det er i dag enda ikke helt klart hvor mange gener mennesker har, men det er mellom Begrepet det humane genom blir brukt for å beskrive alt DNA vi har i kromosomene. Kromosomene og dermed også genene er oppbygd av DNA (Deoxyribonucleic acid eller Deoksyribonukleinsyre på norsk). DNAet består av nukleotider og i nukleotidene er det blant annet fire spesielle kjemiske "byggeblokker", kalt baser, Adenin, Tymin, Guanin og Cytosin, eller A, T, G og C. Det er rekkefølgen av A, T, G og C i genene som er blåkopien for alt liv på jorden, Figur 2 viser et lite snitt av en DNA-streng og hvordan to og to av basene passer sammen. På en enkel og elegant måte, men biologisk sett komplisert, fungerer enheter av tre og tre baser som instruksjon til cellens "fabrikk" for å bestemme rekkefølgen av de 20 mulige aminosyrene som er byggeblokkene i proteinproduksjon og grunnlaget for alt liv. Det kan være interessant å notere at denne "tre og tre" basekoden, kodon, er den samme for alt liv fra bakterier til planter til dyr og mennesker. I alle de 46 kromosomene som vi har i hver celle, er det til sammen ca. 3 milliarder nukleotidepar. DNA i kromosomene er konstruert som to tråder i en dobbeltspiral, og de er pakket veldig tett. Hvis DNA i en celle ble strukket ut i en tråd, ville den bli ca 2 meter lang. 6 SLEKT OG DATA

7 dna tema Figur 2. DNA-streng med baseparene og en SNP mutasjon Vi får halvparten av kromosomparene fra hver av våre foreldre. Alle får 22 "halvpar" autosomer fra hver forelder, kvinner får et X-kromosom både fra mor og far, mens menn får et X-kromosom fra mor og et Y- kromosom fra far. Det er genene på Y-kromosomet som gjør at barnet blir gutt og ikke jente. Størrelsen på et gen er veldig varierende, det kan være mellom 500 til nukleotider i et gen. Men bare en liten del, ca 5 %, av DNA-strengen er gener som koder for proteiner. Resten, litt feilaktig omtalt som "junk DNA", har blant annet regulerende funksjoner. Det er mutasjonene i junk DNA som brukes i genetisk genealogi Mutasjoner Over 99,5 % av den kodende geninformasjonen er identisk for alle mennesker. Men som vi vet, er vi alle forskjellige i utseende og oppførsel, og det er resultatet av alle de tidligere mutasjoner i noen av genene våre og i regulerende faktorer som er blitt blandet og arvet av etterkommere. Måten disse egenskapene arves nedover på i en slekt har sammenheng med hva som skjer når kjønnscellene blir dannet. I en normal celledeling, mitose, starter prosessen ved at alle kromosomene i en celle først kopierer seg, og etterpå deler cellen seg i to, og hver halvdel vokser til to datterceller akkurat lik sin morcelle. Det er gjennom gjentatte mitoser at vi vokser eller reparerer utslitte celler. I en annen type celledeling, meiose eller kjønnscelledelingene, hvor kjønnscellene egg og sædceller blir dannet, deler også kromosomparene seg. Kjønnscellene får derved bare halvparten av det ordinære antall kromosomer, det vil si 22 "halv-par" pluss enten ett X- eller ett Y-kromosom for en sædcelle, men alltid med ett X-kromosom i hvert egg, se Figur 3. Ved befruktningen smelter disse to typer kjønnsceller sammen, og vi får et fosteranlegg med 46 kromosomer. Like før en meiose gjennomgår cellene en genetisk rekombinasjon, det vil si hvert kromosom i alle kromosomparene bytter DNA og gener med sin partner, som en kan se i den enkle illustrasjonen i Figur 3. Derfor vil for eksempel et kromosom jeg har fått fra min far være sammensatt av noe DNA han har fått fra sin mor og sin far. Foreldrenes gener var en blanding av deres foreldres gener, og så videre. Rekombinasjonen er grunnen til at alle egg og alle sædceller har forskjellig DNA- og genkombinasjoner og at hvert individ, med unntak av eneggede tvillinger, er genetisk unikt når det gjelder DNA. Det er grunnen til at søsken blir forskjellige og at barnebarn kan arve ulike kombinasjoner av egenskaper fra sine besteforeldre, oldeforeldre, osv. Det er ett viktig unntak til rekombinasjon, og det er Y-kromosomet. (Riktignok rekombinerer et lite område av Y med X, men det spiller ingen rolle for vårt formål). Som vi vet er det bare menn som har Y-kromosom og da bare ett, det vil si dette kromosomet har ikke noen egentlig partner å omfordele DNA med. Nesten hele Y-kromosomet blir derfor overført uendret fra far til sønn til sønnesønn, hvis det ikke skjer nymutasjoner. Vi kommer tilbake til Y-kromosomet senere. Når en celle kopierer seg, deler seg og vokser til to nye celler, er det flere mekanismer i cellene som kontrollerer at alle 6 milliarder nukleotider blir kopiert akkurat som de var i sin morcelle. Men med så mange Figur 3. Meiose med genetisk rekombinasjon. > SLEKT OG DATA

8 tema dna < nukleotider hender det av og til at det blir en liten feil i kopieringen, for eksempel et kodon blir stavet feil, eller en bokstav blir satt inn i DNA-strengen, eller en bokstav blir utelatt. Dette er det vi mener med en mutasjon. Dersom det skjer en mutasjon i et gen, betyr det at "fabrikken" i de fleste tilfeller vil produsere et feil sammensatt protein. Resultatet kan da være dødelig for organismen. Det vil si at mutasjonen ikke vil bli ført videre. Hvis den nye aminosyren fører til produksjon av et protein som er en fordel for eieren, vil denne mutasjonen bli arvet av etterkommerne, og hvis fordelen er stor, vil den over tid bli dominerende i befolkningen. Det er mutasjoner av denne typen som ligger bak Darwins evolusjonsteori. Mutasjoner kan også være nøytrale. Som vi vet er bare 5 % av DNA-strengen gener, så de fleste mutasjonene skjer i junk-dna delen. Siden denne delen ikke koder for proteiner, blir de fleste mutasjonene i junk DNA overført til etterkommerne. Det vi må huske er at mutasjonene må finnes i kjønnscellene for å bli arvet av etterkommerne, og det er disse mutasjonene vi kartlegger og utnytter når vi studerer genetisk genealogi. Genetisk genealogi Genetisk genealogi var i begynnelsen bare en teoretisk retning for å forske på urgamle, pre historiske folkevandringer, men for ca 10 år siden startet et amerikansk firma, FamilyTree DNA, FTDNA, å tilby de første genealogi-dna-tester for vanlige kunder. Med The Genographic Project, som startet i 2005, med formål å kartlegge de humane prehistoriske migrasjonene, ble det fritt fram for alle å ta slike tester. En kan definere DNA-tester som et viktig supplementært verktøy til tradisjonell slektsforskning, men de vil aldri erstatte den tradisjonelle historiske metoden. Det er mange organisasjoner som tilbyr DNA-tester. Testene kan bli beskrevet som mtdna-, Y- DNA- og autosomal-tester, og navnene indikerer hvilket DNA som blir testet. mtdna mtdna står for mitokondrielt DNA og for å forstå hva det er trenger vi litt flere biologikunnskaper. Vi vet at kromosomene ligger i cellekjernen, men i tillegg til kjernen har cellen også flere organeller, og blant dem er ett som heter mitokondrium, se Figur 1. Det kan være mellom 100 og kopier av mitokondrier i hver celle, og deres hovedfunksjon er å forsyne cellene med energi. Vesentlig for genetisk genealogi er at alle mitokondrier har en egen DNA-streng, mtdna. Denne strengen er arrangert som et dobbeltrådet sirkulært molekyl med bare par nukleotider, sammenlignet med for eksempel Y-kromosomet som har over 59 millioner nukleotidepar. Den andre store forskjellen mellom kromosom- DNA og mtdna, er at mtdna arves bare fra mor. Det vil si at alle barn har det samme mtdna som sin mor, men bare døtrene fører mtdna videre, og det betyr at både menn og kvinner kan ta en mtdna-test for å spore sin rene morslinje bakover i tid. Som med DNA i kromosomene er det også mutasjoner i mtdna, og som vi diskuterte tidligere er dette som oftest i form av en punktmutasjon. Det kan bety utskifting av en base med en annen, for eksempel en C blir satt inn hvor det skulle ha vært en T på et bestemt sted i mtdna-strengen, eller det kan være at en bokstav blir glemt, eller en ekstra bokstav satt inn. Figur 2 viser en enkel punktmutasjon i en DNA-streng. Ved å følge mutasjonene i mtdna bakover i tid, følger man den direkte morslinjen, den matrilineale linje, og på denne måten har det vært mulig å spore vår morslinje tilbake til "Eva" i Afrika for minst år siden. Figur 4 viser hvordan man tror Evas kvinnelige etterkommere har spredd seg til verdens urbefolkninger. På samme måte som mutasjonene i et kromosomalt gen, er en mutasjon i et mitokondrielt gen ofte skadelig, så de mutasjonene vi vanligvis arbeider med er i junkmtdna. Det er flere firmaer som tilbyr mtdna-tester, og alle påviser punktmutasjoner i mtdna, forskjellen er hvor mye av mtdna strengen som undersøkes. I de nukleotidparene i mtdna er det noen områder hvor det er flest mutasjoner, og tester i disse områdene gir de beste resultatene. Disse områdene heter Hyper Variable Region 1 og 2, HVR1 og HVR2. HVR1 omfatter posisjonene i mtdna, mens HVR2 er over posisjonene HVR1- og HVR2 testene er stort sett blitt de offisielle standardtestene for mt- DNA. I de siste par årene har teknologien forbedret seg 8 SLEKT OG DATA

9 dna tema mtdna Migration Map A B C D E F Genetic Technologies Limited. ABN /2009. GTG A Migration Date (Years Ago) 50,000 50,000 50,000 50,000 10,000 50,000 Migration Date (Years Ago) G 10,000 H 30,000 HV 30,000 I 30,000 J 40,000 K 25,000 Migration Date (Years Ago) L0 >100,000 L1 >100,000 L2 90,000 L3 80,000 M 60,000 N 60,000 mye, prisene på DNA-tester har gått ned, og testfirmaer tilbyr nå hele mtdna-tester, dvs. alle posisjoner. Dette er FGS, Full Genome Sequence, (eller FST, Full Sequence Test) og denne testen er i ferd med å bli den nye standarden for mtdna testing. Man må imidlertid være oppmerksom på at FGS inkluderer genene i mt- DNA, og da er det mulig at det blir funnet mutasjoner i gener som kan ha en direkte innvirkning på helsen til den personen som blir testet. Dette kan jo skape forskjellige problemer, men diskusjon om det er utenfor rammen for denne artikkelen. Hver celle har bare ett sett av kromosompar, men tusenvis av mitokondrier, og dette er forklaringen på hvorfor det er lettere å identifisere mtdna fra urgamle bein enn det er å finne kromosom-dna. Y-DNA Vi har sett at Y-kromosomet overføres uendret fra far til sønn (patrilineal), så hvis en far har en mutasjon i Y-kromosomet, vil denne mutasjonen bli arvet av alle mannlige etterkommere. Ved å kartlegge mutasjonene i Y-kromosomet har det vært mulig å følge den patrilineale gren tilbake til "Adam" i Afrika for ca år siden. Det er kanskje nødvendig å kommentere det forholdet at selv om både Adam og Eva levde i Afrika, levde P Q R T U V Migration Date (Years Ago) 50,000 50,000 50,000 20,000 50,000 15,000 Figur 4. Kvinnelige migrasjonsruter fra Afrika over de siste ca år. Migration Date (Years Ago) W 20,000 X 30,000 Z 30,000 Eva tilsynelatende ca år før Adam! Hva som menes med Eva i denne sammenheng er imidlertid at hun er mitokondriell Eva, dvs. den eldste kvinne vi kjenner til som hadde minst to døtre som begge hadde døtre som har etterkommere som lever i dag. Det var selvsagt mange andre kvinner som levde samtidig som Eva, men ingen av deres direkte etterkommere i mor-datter-linje lever i dag. Det samme prinsippet gjelder med Adam, men da med minst to sønner osv. Punktmutasjonene som vi diskuterte under mtdna, er også en viktig komponent i Y-kromosom testene, men det er en annen test som er like viktig. En punktmutasjon heter på engelsk Single Nucleotide Polymorphisms, SNP, og man bruker SNP for denne typen mutasjon for å skille den fra den andre typen som heter Short Tandem Repeats, STR. En STR-mutasjon er når en kort nukleotidstreng, som allerede kan eksistere i mange kopier, blir kopiert feil. Figur 5 viser hvordan strengen GATA har endret seg fra 3 til 5 kopier. Stedet på DNA-strengen hvor en STR-mutasjon har skjedd, blir notert som f.eks. DYS437, DNA-Y-Segment, hvor nummeret refererer til en bestemt posisjon på Y- kromosomet. Hvis det er 5 kopier av sekvensen på denne posisjonen, ville det bli skrevet som DYS437=5, hvor 5 er allel- verdien. På norsk bruker en gjerne begrepet markør for å beskrive en STR-testposisjon. > SLEKT OG DATA

10 tema dna < Figur 5. En STR mutasjon. Punktmutasjonene, SNPene, bestemmer en persons haplogruppe, og alle STRene sammen bestemmer ens haplotype. Vi skal diskutere disse betegnelsene detaljert senere. Autosomalt DNA I løpet av de siste 10 år har det hendt veldig mye i testteknologien. I mtdna-testing har vi sett at FGS snart vil bli den dominerende testmetoden, men i virkeligheten er dette ikke en ny teknologi, bare en utvidelse av HVR1 og HVR2 testingen. Med autosomal testing har imidlertid genetisk genealogi fått en helt ny teknologi å arbeide med som nok med tiden vil revolusjonere hobbyen vår. Denne nye teknologien er basert på bruk av DNAchips, eller DNA Mikromatriser, for å teste opp til flere millioner SNP-mutasjoner over hele det humane genom på én gang. Denne teknologien ble utviklet for å studere og kartlegge hvordan sykdommer, helse, medisin osv, blir påvirket av og påvirker forskjellige gener og mutasjoner. Firmaene som arbeider på dette området, er i dag i teten av medisinsk forskning, og vi kan vente store utviklinger i årene som kommer. Prisen på mikromatriser har nå sunket så mye at mange firmaer har begynt å tilby mikromatrise tester til privatpersoner, både for helse- og slektsforskning, med den store forskjellen fra tidligere testmetoder at testen inkluderer autosomer, det vil si de kromosomene som er en blanding av DNAet fra alle våre aner. I tillegg til å spore morslinjen eller farslinjen, som vi gjør med mtdna og Y-kromosomtestene, kan en autosomtest gi en pekepinne på hvor i verden alle dine aner kom fra. Men vær oppmerksom på at selv om man bare bestiller slektsforskningsmodulen, vil resultatene også kunne inneholde mange mulige helseindikasjoner. Hvis man tenker tilbake på den genetiske rekombinasjonen, er det lett å se at de sammenhengende DNA-blokkene man får fra sine foreldre er større enn de blokkene man får fra beste- og oldeforeldrene osv, blokkene blir mindre og mindre dess lenger man går tilbake i generasjonene. Det de nye testfirmaene har gjort er å ta autosomale tester fra representative utvalg fra permanente befolkningsgrupper i en del land og konstruere et typisk DNA-kart, eller database, for hele verden. Ved å sammenligne testresultater med dette kartet, sier de at de kan fortelle hvor anene dine kommer fra, eller rettere sagt hva sannsynligheten er, i prosent, for at de kom fra visse bestemte områder. Men de sier også at etter ca 4-6 generasjoner begynner DNA-blokkene å bli så små at det er mulig at informasjonen blir tapt i "brusen" fra bakgrunnen. Man kan lett gjøre en liten beregning på dette. Går man tilbake 10 generasjoner, har hver av oss teoretisk 1024 aner, det vil si med en gjennomsnittlig rekombinasjonprosess har vi 0,1 % av DNA fra hver av våre 1024 aner 10 generasjoner tilbake. Dette høres ikke mye ut, men hvis man har testresultater med 1 million SNPverdier, er dette fremdeles teoretisk 1000 SNP-verdier pr. ane, så det er en god sjanse for å finne noen felles aner 300 år tilbake. Hvis du, som jeg, allerede har funnet alle dine 128 aner, 7 generasjoner tilbake, vil ikke autosomal testing i dag nødvendigvis hjelpe deg å fylle ut ditt anetre, men det er ikke utenkelig at det kan være mange fem-seksmenninger man ikke vet om, som kan oppspores. Dette er en teknologi og en hobby under hurtig utvikling, så om ikke altfor lenge vil nok databasen bli stor nok til å peke på nye retninger for deg for å finne aner som mtdna- eller Y-kromosomtester ikke kan finne i dag. For dem som av en eller annen grunn ikke kan finne noen av sine aner, kan autosomaltesting være veien fremover. Den har flere fordeler fremfor ren mors- og farslinjetesting, siden hele anetreet blir skannet. "DNA fingeravtrykktesten", CODIS, (Combined DNA Index System), som brukes av FBI, kriminalpolitiet, etc., er også en autosomal test hvor mellom 10 og 15 markører over hele genomet blir testet, men ingen av disse markørene er de som brukes i genetisk genealogi. DNA-tester Valget av hvilket testfirma man skal bruke, og hvilken 10 SLEKT OG DATA

11 dna tema test man skal ta, kommer veldig mye an på hvorfor man vil ta testen i første omgang. Hvis man bare vil finne ut hvilken haplogruppe man tilhører, er valget ikke så viktig. Men hvis det er for å forsøke å spore mulige nære eller fjerne slektninger, er det veldig viktig å velge firmaer som har en stor resultatdatabase, eller i hvert fall et firma som tester de samme markørene som brukes i de store databasene. Hvor mange markører man tester på er i de fleste tilfellene bestemt av hvor mye man er villig til å betale, men en enkel regel er at jo flere desto bedre! Noen av dagens testfirmaer er notert i slutten av artikkelen, men det skjer ofte endringer i hva de tilbyr og hva det koster. På DIS-Norges webside(1) kan man alltid finne en ajourført liste. Det er ikke lenger nødvendig å ta blodprøve for å ta en DNA-test. Vanligvis sender testfirmaet enten en liten "tannbørste", som en bruker på innsiden av munnen, et rør å spytte i, eller en væske som en skyller munnen med og sender tilbake. Fra de få cellene dette "høster", bruker testfirmaet forskjellige prosesser og kjemikalier for å multiplisere DNA slik at det blir nok til å lese DNAstrukturen. Den viktigste prosessen som blir brukt, heter Polymerase Chain Reaction, PCR, (polymerase kjedereaksjon), og den er så effektiv i å multiplisere DNA at det er absolutt nødvendig å være sikker på at ingen andre forurenser prøven du sender inn. Dersom det har skjedd, blir testresultatet meningsløst. mtdna-test Både kvinner og menn kan ta en mtdna-test, og det er minst tre tester å velge mellom: HVR1, HVR2 og FGS. Alle tre testene leter etter punktmutasjoner på mtdnastrengen. En HVR1 test koster i dag ca $100 og en FGS ca $280. HVR1 gir bare en grov indikasjon på mtdnahaplogruppen, og selv om en finner andre personer med de samme HVR1-resultatene, betyr det ikke mer enn at det var en felles ane flere tusen år tilbake. Med HVR1- pluss HVR2- resultater kan en komme nærmere dagens dato, men, som vi skal diskutere senere, med en mtdna test er det sjelden at en kan finne nær slekt. Y-DNA-test Som vi vet er det bare menn som kan ta en Y-DNA-test, for kvinner har ikke Y-kromosom. De første Y-DNAtestene som ble tilbudt, var STR-testene, senere kom også punktmutasjontesten, SNP. Den enkleste STR-test med 12 markører koster i dag ca $100. For 67 markører, som begynner å bli standarden, er det ca $280. Det er også testfirmaer som spesialiserer seg på Y-DNA SNPtester hvor det koster ca $40 per SNP. Hvorfor dette kan være en nødvendig test skal vi diskutere senere. Autosomal test De største firmaene i autosomaltesting er kanskje mer interessert i helsetester enn i genetiske genealogitester, men alle tilbyr tester som fra et slektsforskningssynspunkt er veldig interessante, og som i framtiden kanskje vil bli normen for DNA-slektsforskning. Jeg sier framtiden, for i dag er det ganske dyrt, $289 -$2000, og databasene hvor man kan lete etter slekt er fremdeles ganske små. Både kvinner og menn kan ta autosomaltester, som ofte tilbys i kombinasjon med mtdna- og Y DNAtest. Det man får, avhengig av hvilket firma man bruker, er mellom og 1 millioner autosomale SNPverdier, og ofte 1000 til 2000 Y-kromosom SNP-verdier og rundt 150 mtdna-snp-verdier. Med andre ord får man vite hvilke nukleotid-baser eller bokstaver man har på disse bestemte stedene, og det er ved å sammenligne alle disse bokstavene med andres testresultater at en kan spore opp mulige slektninger. Med så mange datapunkter er det selvsagt umulig å gjøre dette uten datamaskin og spesialprogrammer, og testfirmaer tilbyr det på websidene sine. En organisasjon som DIS-Norge kan sikkert nok også hjelpe til å utvide kunnskapen om slike spesielle programmer. Som jeg nevnte tidligere, med så mange testpunkter er det uunngåelig at noen av SNP-resultatene vil peke på mulige helseproblemer. Det er noe man må være helt sikker på at man kan akseptere før man tar skrittet og bestiller en autosomal DNA-test. Testresultater mtdna-resultater Ventetiden etter at en har sendt inn testvæsken er alltid for lang, men etter noen uker kommer resultatet, som oftest i en e-post først. For en mtdna-test er resultatene man får noe lik Tabell 1. (Resultatene jeg viser er mine testverdier.) > SLEKT OG DATA

12 tema dna < Haplogruppe J1c2 Hvordan skal man lese alle disse tallene? Den første gangen hele mtdna-strengen ble testet og publisert var i 1981, og disse resultatene har fått navnet Cambridge Reference Sequence, CRS (med en korreksjon sendt ut i 1999). Det har blitt vanlig siden den tid å sammenligne alle mtdna-testresultatene mot CRS. Tallene i tabellen med mine resultater refererer til bestemte posisjoner i mtdna, og bokstavene til de nukleotidbasene som er på disse posisjonene. Det betyr altså at i HVR1 har jeg på 3 posisjoner, 16069, og 16519, en annet base enn hva CRS har, og likedan i HVR2, hvor jeg har 9 forskjeller mot CRS. Verdien 315.1C betyr at på posisjonen 315 har det ikke vært en endring i nukleotiden, men en ekstra nukleotide med base C har blitt satt inn mellom posisjonene 315 og 316. Likeledes, hvis man har et resultat som for eksempel 522-, betyr det at nukleotiden på denne posisjonen har falt bort. HVR T 16126C 16519C HVR2 73G 185A 188G 228A 263G 295T 315.1C 462T 489C Tabell 1. mtdna testresultater. Siden 1981 er det blitt gjort mange detaljerte studier av både mtdna og Y-kromosom-DNA.g Som nevnt ovenfor har en mitokondriell Eva blitt definert, det vil si at mtdna-strengen til vår stammor har blitt fastsatt. Etter at de moderne menneskene forlot Afrika og spredte seg over hele verden, har det vært mange mutasjoner i mtdna til de forskjellige migrasjonsgruppene. Ved å kartlegge disse mutasjonene kan en dele alle menneskene opp i forskjellige mitokondrielle haplogrupper basert på hvilke felles mutasjoner de har. Haplogruppene, Hg, har fått bokstavnavn som Hg A, Hg J etc, med undergrupper notert som for eksempel Hg J1c2. Basert på den nåværende definisjonen er haplogruppen til CRS-personen Hg H2, men vær oppmerksom på at det av og til skjer justeringer av definisjonene i tråd med nye oppdagelser innen forskningen. Det er ca 30 hoved-mtdna-haplogrupper i verden, og Figur 4 viser hvordan de har spredd seg over hele verden i de siste årene. I Norge, som i resten av Europa, er det 4 haplogrupper som dominerer, Hg H 42%, Hg U 16%, Hg J 12% og Hg T 11%, så min Hg J1c2 er ganske typisk norsk. Som vi skal se senere, har Y-DNA-mutasjonene også blitt arrangert i haplogrupper, men dessverre med mange av de samme bokstavene brukt for mtdna haplogruppene. For å unngå misforståelse er det best å bruke betegnelsen mthg for de mitokondrielle haplogruppene. Hvis jeg kun hadde testet HVR1, kunne jeg bare ha sagt at jeg tilhørte mthg J, for de definerende mutasjonene nedover i mthg J undergruppene er i HVR2. Med en full FGS test kunne jeg kanskje ha gått lengre ned til f.eks. mthg J1c2b2. Når vi nå forstår mtdna-testresultatene våre, hvordan kan vi gå videre for å finne slekt på morslinjen vår? For å gjøre det må vi sammenligne våre testresultater med så mange andre folk som mulig, og heldigvis begynner det nå å bli mange mtdna-databaser tilgjengelig. Det er ingen, så vidt jeg vet, hvor språket er norsk, engelsk er hovedspråket på internett, men det er kanskje noe DIS-Norge snart vil rette på. Jeg tok min mtdna-test med firmaet Family Tree DNA. De har en privat webside for alle som tar tester hos dem, hvor resultatene blir satt inn og hvor en kan sammenligne seg med alle andre som også har tatt deres test. I dag er det over resultater i deres database, og der finner jeg 848 personer, -husk at dette er både kvinner og menn- som har de samme HVR1 resultatene som meg. Av disse er det 138 som også har de samme HVR2 resultatene. I databasen er det kontaktdetaljer og delvis også vedlagt anetre, så en kan ta e-post kontakt med de som har de mest lovende resultater eller er i de riktige geografiske områdene, for å finne mulige slektninger.. Mitosearch(2) er en åpen database for mtdnatestresultat. Der har jeg 24 HVR1 + HVR2 treff, og i SMGF-databasen(3) hele 146 HVR1 + HVR2 treff. Selv om man ikke er testet med SMGF, er det mulig å sette inn resultatene sine og søke i deres store database for treff. Alle resultatene i SMGF har vedlagte anetre, med morslinje-etternavn lagt til på søkesiden, så man kan ganske lett se om det er mulig slekt. For å se en full liste av alle søkbare mtdna databaser, se DIS-Norges webside(1). Til nå har jeg funnet minst 200 personer som har de samme HVR1 og HVR2 resultatene som meg, men de er spredt over hele Europa og Nord Amerika, og jeg har 12 SLEKT OG DATA

13 dna tema ikke funnet noen som muligvis kan være i nær slekt med meg. Jeg har sporet min morslinje 8 generasjoner bakover, til Ingeborg, født 1698 på Inderøy, Nord Trøndelag, hvor alle de andre i morslinjen også ble født, men det er ingen detaljer i de treff jeg har funnet som peker tilbake dit. Problemet er at kontrollmekanismene i mtdna som retter på feil i kopieringen av DNA-strengen er for perfekt, det vil si det er for få mutasjoner en kan bruke for å sammenligne testresultatene. Det er estimert at det er gjennomsnittlig omkring 1500 år mellom hver mtdnamutasjon, så det var sannsynligvis minst 1200 år før min Ingeborg ble født at den siste mutasjonen i mthg J1c2 grenen skjedde. Hvor den kvinnen som hadde denne mutasjonen levde, vet vi ikke, men siden den tid har hennes etterkommere spredt seg over hele Europa. FamilyTree DNA webside sier at to personer med et HVR1 pluss HVR2 treff bare har en 50% mulighet på å ha en felles ane 52 generasjoner tilbake, det vil si for ca år siden, så det er ikke akkurat nære slektninger man kan finne. For å gjøre framgang i sporingen av morslinjeslektninger, trenger man flere markører å sammenligne, og det er hva man får med en FGS-test. For at en FGS-test skal være effektiv, trenger en selvsagt også en stor database med FGS-resultater, noe som kanskje ikke er tilgjengelig i dag, men som sikkert nok vil bli tilgjengelig om ikke så mange år. Y-DNA testresultater Testresultatene man får tilbake fra en Y-DNA test kommer mye an på hvilket firma man bruker, men alle tester for STR-mutasjoner, fra 10 til 67 markører, og noe tester også for SNP-mutasjoner. Et typisk STR-testresultat for 25 markører vil bli som Tabell 2, hvor jeg har kopiert mine verdier. Allelverdien for hver av de 25 DYS-posisjonene i Y-DNA-strengen er notert, og det er disse verdiene som brukes til å finne mulige aner og slekt. STR-allelverdiene bestemmer også en persons haplotype. Jeg testet også for SNP-mutasjonene, så jeg vet at jeg tilhører Hg N1c1* (eller Hg N-M178). Det er imidlertid også mulig å fastsette ens haplogruppe ved hjelp av STR- allelverdiene. På websiden til Whit Athey(4) kan en sette inn hvor mange STR-allelverdier en har, og det blir regnet ut, i prosent, hvor stor muligheten er for at en tilhører en av ca 20 Y-kromosom-haplogrupper. For de fleste er det bare hovedgruppen en kan finne på denne måten. For å fastsette hvilken undergruppe man tilhører, trenger man å ta en SNP-, eller Deep Clade-test. Tabell 2. Y-DNA STR-testresultater. Jeg har tatt en Hg N Deep Clade -test, og de mutasjonene som avgjør at jeg tilhører undergruppen Hg N1c1*, er SNP-mutasjonene på de følgende posisjoner på Y-kromosomet: M168+, M89+, M214+, M231+, Tat+, M178+, P105+, P119-, P21-, P67-. Posisjonsnavn som M168 eller Tat betyr ikke noe spesielt med hensyn til hvor de er på DNAet, de ble navnsatt mer og mindre i den rekkefølgen de ble oppdaget. Pluss tegnet + betyr at jeg har en mutasjonen på den posisjonen, mens minus tegnet - betyr at jeg ikke har den. Når jeg skriver Hg N1c1*, betyr stjernen at jeg har ingen videre mutasjon for å klassifisere meg til en undergruppe av Hg N1c1. Det samme når jeg skriver Hg N-M178, da er mutasjonen på posisjon M178 den siste mutasjon jeg har. Hvis for eksempel jeg også hadde mutasjonen P21, ville jeg være Hg N1c1a, eller Hg N P21. Det er ca 25 hoved-y-dna-haplogrupper i verden, men i Norge er det 3 hovedgrupper: Hg I1 36%, Hg R1a 28%, og Hg R1b 28%. Min Hg N1c1, som dekker bare 4% av den norske befolkningen, er en minoritet, og de fleste som har denne haplogruppen i Norge er i Nord-Norge med kvener i anetreet. Haplogruppen R1, som over 50% av de norske menn tilhører, er blitt studert i detalj, og Figur 6 viser hvordan både Hg R1a og R1b har blitt delt i mange undergrupper, spesielt R1b med opp til 10 SNP-dyp-undergrupper. For å spore slekt er det viktig å vite hvilken undergruppe man tilhører, for det er innen undergruppen at man har den største mulighet for å finne slektninger. På websiden for Eupedia(5) er det blant annet to interessante kronologiske trær som viser hvordan både mt- > SLEKT OG DATA

14 tema dna < Figur 6. Haplogruppen R1 tre med alle undergruppene. Haplogruppe Hoved Mutasjoner Hvor mange år siden Hvor ADAM M91, P97 ~ Afrika C, F M168 ~ Nord-Øst-Afrika F M89 ~ Nord-Øst-Afrika/ Nære-Østen K M9 ~ Iran/Syd-sentral-Asia NO M214 ~ Øst av Aral sjøen N M23 ~ Nord-Kina/Mongolia N1 LLY22g ~ Sibir N1a M128 N1b P Sibir/Øst-Europa N1c M46/TAT, P105 ~6 725 Sibir/Nord-Vest-Kina N1c1 M Syd-Sibir N1c1a P21 N1c1b P67 N1c1c P119 Tabell 3. Haplogruppe N1c1 vandring fra Afrika over de siste år. Tabell 4. Sammenligning av 25 STR allelverdier. DNA- og Y-kromosom-haplogruppene utviklet seg etter Eva og Adam forlot Afrika, og trærne er kalibrert både mot tid og mot de viktigste klimatiske og teknologiske utviklingene. Fra denne, og andre kilder, har jeg i Tabell 3 kartlagt hvor min farslinje vandret, fra Adam i Afrika for ca år siden til min ttt..oldefar i Sibir ca år siden. Hvordan og når hans etterkommere kom fra Syd-Sibir til Vestfold, er i dag mitt store uoppklarte spørsmål, men det får være en annen artikkel. For de fleste haplogruppene er det allerede folkevandringskart tilgjengelig på flere websider, så det er ganske lett å følge hvor de fleste av våre urgamle anene var før de kom til Norge etter den siste istiden for ca år siden. Når vi har fastslått hvilken haplogruppe vi tilhører, kan vi følge våre patrilineale aner bakover i tid, men SNP-mutasjonene skjer ikke ofte nok til at vi kan bruke dem til å finne nære aner. Som man kan se fra Tabell 3 skjedde den siste mutasjonen i min Hg N1c1*, M178, for ca 6000 år siden. Selv om det er få av oss Hg N1c1* i Norge, er det relative mange av oss i verden, men bare det faktum at vi er i den samme haplogruppe, kan ikke si noe om vi er fjerne eller nære slektinger. Det man trenger er mutasjoner som skjer oftere. Heldigvis har vi det i Y-kromosomet i STR-mutasjonene. Den reinsdyrjegeren (?) i Syd-Sibir som hadde M178 mutasjonen for ca år siden, den første mannen i Hg N1c1*, hadde et sett av STR-allelverdier, men gjennom de ca 200 generasjoner siden har disse mutert. Ved å søke blant etterkommerne av denne jegeren for de som har allelverdier nær mine, det vil si de som tilhører eller er nær min haplotype, kan jeg muligens finne genetiske søskenbarn. Heldigvis er det mange åpne databaser som kan hjelpe til med dette søket, for eksempel FTDNA, yearch, SMGF, etc., se DIS-Norges websider(1) for en detaljert liste. I Tabell 4 har jeg kopiert mine første 25 markører, de samme som i Tabell 3, pluss det samme for 3 andre menn, en svenske, en finne og en fra Storbritannia. I den siste kolonne har jeg GD, Genetic Distance (genetisk avstand), det vil si hvor mange STR-mutasjonsforskjeller det er mellom mine allelverdier og de andres. Man kan se at 15 av markørene er de, samme for oss alle, mens 10, de jeg har markert med x, har enten gått opp eller ned fra mine verdier. I dette eksemplet er endringene bare pluss eller minus 1, men 2 eller flere steg er også vanlig. Jo mindre GD det er mellom to personer, desto nærmere i slekt er de. Det har vært mange vitenskapelige studier av STR-mutasjonene med det resultat at det har blitt mulig å regne ut hva mutasjonsmuligheten er for hver DYS-posisjon. Fra dette har det vært relativt lett å sette opp en enkel matematisk ligning for å regne ut hvor mange generasjoner tilbake det er siden to personer hadde en felles ane, TMRCA, Time to Most Recent Common Ancestor. Det er flere websider hvor man kan gjøre denne beregningen ved å sette inn hvor mange markører man har, hvor mange treff man har, og ved å velge den rette mutasjonsverdien, se for eksempel Clan-Donald(6) siden. Fra GD-verdiene i Tabell 4 får jeg en TMRCA fra 28 til 60 generasjoner med de andre 3 personene, men hvis jeg 14 SLEKT OG DATA

15 dna tema setter inn GD verdiene jeg har fra 67 markørtesten, får jeg et helt annet resultat, se Tabell 5. Fra John, som kan spore sin farslinje tilbake til en skogfinne i Sverige, har jeg en TMRCA av 23 generasjoner, det vil si ca år tilbake, til årene. Med Johan og Gal er det tilbake til ca år Jeg har noen teorier om hvordan disse resultatene kan forklares, men det er igjen en annen historie. Vær oppmerksom på at Clan-Donald websiden regner ut transmission events, det vil si antallet av mutasjoner mellom to personer, og siden man må regne med at begge familiegrenene har like mange mutasjoner, er antallet generasjoner halvparten av transmission events. Noe vi også må være særlig oppmerksom på, er at disse resultatene bare er basert på statistikk og muligheter, de må aldri betraktes som presise verdier, kun som tilleggsinformasjon til tradisjonell slektsforskning. Heldigvis gir de fleste åpne databasene anledning til å ta kontakt med dem man har de fleste treff med, så man kan sammenligne tradisjonelt samlete data for å verifisere mulige felles slekt og aner. Tabell 5 viser en stor forskjell mellom TMRCAresultatene for 25 og 67 markører, og det legger vekt på nødvendigheten av å teste for så mange markører som mulig, noe en gjør når en tar en autosomal test. Autosomal test Testresultatene fra autosomale tester er som ble nevnt tidligere så omfattende at de ikke lett kan studeres uten at en bruker de spesielle dataprogrammene som testfirmaer har utviklet. Hos for eksempel hos to av de største, 23andMe og decodeme, er det mulig på resultatsidene å klikke på knapper for genom browser, aner, slektninger og så videre, hvor dine hundre tusen SNPtestresultater blir sammenlignet med hva som allerede fins i deres databaser. I dag er databasene fremdeles ganske små, men det har allerede vært flere suksess historier hvor nye slektinger har blitt oppdaget. Men igjen, disse slektningene må verifiseres mot tradisjonelle primærkilder før en kan sette dem inn i et anetre. Websidene til testfirmaene har også mye om de helseindikasjoner alle disse SNP-resultatene kan gi, og det er noe en må være oppmerksom på før en starter med en autosomaltest. Men jeg forstår at Family Tree DNA firmaet vil snart tilby en autosomaltest hvor helseaspektet ikke er med, noe som for mange kanskje vil være en fordel. Testfirmaer Det er i dag mange testfirmaer for DNA-tester, og de tilbyr mange forskjellige tester. For en oppdatert liste, gjeldende priser og kontaktadresser er det best å søke på DIS-Norges webside(1), men blant de mest populære er: Konklusjon Vi har sett at det er ganske lett å slå opp i de 'kirkebøkene vi nå har tilgang til. Det er også lett å lese hva de sier, men dessverre er ikke språket bestandig så lett å forstå. Heldigvis er det i dag allerede mange diskusjonsfora hvor en kan sette inn spørsmål om oversettelsen og forklaringen på testresultatene, og det er bestandig personer som er villig til å hjelpe. De fleste fora er på engelsk, men DIS-Norge har nå startet opp et nytt DNA-diskusjonsforum hvor man kan diskutere på norsk alle spørsmålene som kommer opp om DNA-tester, genetisk genealogi og slektsforskning. Med tiden håper jeg at det også vil bli en stor database med norske DNAresultater, hvor det blir like lett å lete etter nye slektninger som det i dag er å lese de skannede kirkebøkene på nettet. Lenker asp?uid= 3. search.jspx tmrca.htm Svein Davidsen er fødd og oppvokst trønder, men har ikke bodd i Norge på over 55 år. Etter ingeniørutdannelse i Skottland og M.Sc. i fysikk i England har han arbeidet i elektro- og halvlederbransjen i Canada, USA, Skottland, England og Sverige. Er nå pensjonist og bor i Sveits og Frankrike. Ble interessert i slektsforskning for ca 15 år siden og Genetisk Genealogi for ca 5 år siden. Selv om han bor langt fra Norge er norsk slektsforskning noe man kan ha som en interessant og utbytterik hobby når man har datamaskin, tilgang til internett og med de mange norske frie databasene. SLEKT OG DATA

16 tema dna Norske gener av Eivind Hovig Er det noe som kan kalles norske gener og hva er i er i så fall spesielt? Hvordan har inn- og utflytting påvirket de norske genene? Følger gener og dialekter samme geografiske mønster? Analyse av genetiske materiale fra de aller eldste nordmenn kan bli viktig for fremtidig behandling av folkegruppene. Stabil befolkningsutvikling etter Svartedauden Norges befolkning har vel stort sett alltid vært i endring. Men samtidig er det slik at takten disse endringene har foregått med, har variert til dels kraftig opp gjennom historien. I nyere tid har det både vært utvandring til Amerika, og innvandring til Norge fra land både utenfor og innenfor Europa. Sett i en lengre tidshorisont representerer Svartedauden på midten av 1300-tallet et befolkningsmessig svært dramatisk punkt. Den førte til at mer enn kanskje halvparten av befolkningen døde, og mangt et dalføre ble lagt mer eller mindre øde. Men Svartedauden representerer også begynnelsen på en lang periode med ganske langsom, men stabil, befolkningsutvikling Denne stabile situasjonen varte fram til slutten av 1800-tallet. Mange steder var det de få gjenværende individene som dannet mange slektsledd av etterkommere, der mor og far ofte fant hverandre lokalt. Bildet viser øverst den geografiske fordelingen av to mutasjoner (1135insA og 1875delA) i et gen for brystkreft (BRCA1) (Møller et al, European Journal of Cancer, vol. 43, s , 2007) og nederst den genetiske avstanden mellom en dansk og en norsk populasjon (laget av Morten Mattingsdal). Figuren viser resultatet av en statistisk basert teknikk kalt multidimensjonell skalering (MDS), som her er brukt for å se om det kan påvises forskjell mellom danske (rød prikker) og norske (blå prikker) genvarianter. Vi ser at de kan skilles, altså at det er forskjell i sammensetningen av norske og danske genvarianter. Hvert dalføre sin særegne genetiske variasjon Det er vanlig å oppfatte Norge som en arvelig sett homogen befolkning, men det er en sannhet med store modifikasjoner. Det forekommer store variasjoner mellom de ulike lokalsamfunnene, der hvert dalføre kunne utvikle særegen genetisk variasjon. Noen steder var svært innelukket, andre hadde kontakt med andre gjennom sjøfart eller andre handelsruter. Dette ga seg mange utslag, ikke minst genetisk sett. For eksempel er det sannsynligvis større variasjon i hårfarge i Norge enn i de andre skandinaviske land. Det er større sjanse for at et menneske er rødhåret i Bergen eller Haugesund enn noe annet sted i landet. Stor nasjonal variasjon gjør seg også gjeldende for medisinsk 16 SLEKT OG DATA

17 dna tema viktige egenskaper som blodgrupper og mange arvelige sykdommer. Et kjent eksempel på en meget lokal sykdom er «Setesdalsrykkja», som var det lokale navnet på Huntingtons sykdom. Et annet eksempel er arvelig brystkreft, som er vist å opptre i lokale forekomster. Det er i Norge særlig ett gen som gir arvelig brystkreft når det er mutert, kalt BRCA1. Internasjonalt er det samlet opp informasjon om alle mutasjoner som kan oppstå i dette genet, og det er klart at det er mange av disse som viser lokal geografisk variasjon. Eksempelvis oppstod en mutasjon i BRCA1-genet i Rogaland, som seinere har ført til mange tilfeller av arvelig brystkreft lokalt i denne regionen, mens Lofotfisket førte til at noen barn med disse egenskapene ble laget i Lofoten. En annen brystkreftmutasjon tok Trondheimsveien nordover fra Oslo. En sentral norsk genetiker som tidlig forstod dette, var Tobias Gedde-Dahl jr.. Han hadde faktisk det internasjonale ansvaret for organiseringen av kunnskapen om halvparten av kromosomene i den første kartleggingsperioden av genene. Han var hudlege, og i sitt arbeid oppdaget han en geografisk tilknytning til et gen som forårsaket en sjelden hudsykdom, og kalte den Ogna-mutasjonen, etter elva i Nord-Trøndelag der familier hadde hyppigere forekomst av sykdommen, sammenliknet med resten av landet. Slik kunnskap har hittil kommet som følge av undersøkelser knyttet til sykdom, og ikke som følge av et systematisk arbeid for å kartlegge genetisk variasjon i Norge. Følger dialektgrensene? Norske dialekter ble til dels utviklet i perioden etter Svartedauden, og det er lett å høre at det er store variasjoner mellom de lokale dialektene. Ville det være mulig å utnytte genetisk informasjon for å kartlegge om det er samsvar mellom dialektgrenser og lokal genetisk variasjon, slik en har funnet sammenheng med språkgrupper i Afrika? Dette er bare ett av mange spørsmål som kanskje kan besvares med kunnskap om genetikken. På mange områder, både historisk og kulturelt, ville det være av meget stor interesse å kartlegge denne variasjonen i arvematerialet systematisk. Men dette kan bare gjøres så lenge arvematerialet er noenlunde bevart i befolkningen. Mot slutten av 1800-tallet kom som nevnt de store utvandringene til Amerika, og med en mer utviklet kapitalisme ble det vanlig at folk i stor utstrekning måtte flytte rundt i landet på jakt etter industriarbeid, og de store byene ble utviklet. Dermed endret forplantningsmønsteret seg. I dag er det fortsatt få av dem som er bosatt i Oslo-området som kan skilte med besteforeldre som alle kommer fra Oslo, dvs. «alle har et søskenbarn på Gjøvik». Tilsvarende vil det heller ikke ta så lang tid før også innvandrete nordmenn vil ha interesse av kunnskap om den norske genetiske variasjonen, etter hvert som «smeltedigelen» får tid til å virke. I et internasjonalt perspektiv kan en hevde at informasjon om den norske befolknings genetikk ikke har vesentlig interesse utover det nasjonale perspektivet. For nordmenn er det imidlertid opplagt av stor betydning å opparbeide kunnskap om sammenhengen mellom helse og genvariasjon i vår befolkning. Viktig å analysere 1920-generasjonen De som ble født før 1920 kan sies å være det siste leddet i perioden med jevn utvikling av befolkningen i mange hundre år, der lokale giftemål var normen. Men nå blir arvematerialet altså stokket kraftig om, og informasjonen om sammensetningen slik den har vært vil relativt raskt bli uttynnet. Siden generasjonen født før 1920 forsiktig sagt nå begynner å bli gammel, haster det med å sikre et representativt utvalg av arvemassen fra denne gruppen. Gedde-Dahls kongstanke var nettopp dette: et stort prosjekt for å sikre bevaring av DNA fra denne gruppen for ettertiden. En annen mulighet kan være å rekonstruere den lokale genetiske variasjon gjennom å utlede fra informasjon som hentes etter at omstokking har funnet sted. Dette forutsetter informasjon om arvegangen som bare meget vanskelig kan la seg innhente. I Norge kan det være mulig å utlede en viss del > SLEKT OG DATA

18 tema dna av informasjonen gjennom folketellinger, i den grad disse inneholder informasjon om slektsledd, eller en må basere seg på slektskunnskap innsamlet på annen måte. På Island finnes Íslendingabók, som inneholder slektsinformasjon om nesten alle islendinger tilbake til 1700-tallet. Firmaet DeCode på Island fikk anledning til å undersøke denne befolkningen genetisk, og dermed har islendingene sikret seg en helt annen grad av innsikt i sin genetikk enn det som er tilfellet i Norge hittil. Større forståelse av kulturelle endringer Om en løfter blikket utover det norske perspektivet, er det etter hvert mye som begynner å bli kjent av genetisk informasjon, og som for så vidt også aktualiserer ny forståelse av menneskehetens utvikling. Det er etter hvert gjort meget interessante undersøkelser av afrikanske befolkninger, som viser hvordan folkeslagene har vandret på kontinentet, og også hvilke egenskaper som raskest er i forandring gjennom utviklingen. I Europa er en av de raskeste endringene knyttet til evnen til å tolerere kumelk, som man antar er et resultat av overgang til landbruk. Det er en meget skarp økning av evnen til å tåle kumelk, jo lenger nord i Europa en kommer, og dette henger sammen med varianter av genet laktase, som gjør at mennesket kan fordøye kumelk. Betydning for medisinvalg Men det aller viktigste området er kanskje helse. Den teknologiske utviklingen gjør at vi får en stadig bedre forståelse for at respons på legemidler vil variere, avhengig av hvilke varianter av gener en har for å kunne omsette legemidlene i kroppen. Det betyr at enkelte ikke bør behandles med visse legemidler. Om en hadde god innsikt i hvordan variasjonen i arvestoffet i Norge var satt sammen, ville en i større grad kunne foreta rasjonelle valg for hvordan legemidler ble skreddersydd til den enkelte. Skreddersydd medisin er et begrep som i stigende grad vil være aktuelt, i alt fra kreftbehandling til sukkersyke. materiale. Det er dette som gjøres for enkelte kjente sykdomsvarianter. For eksempel testes alle nyfødte for fenylketonuri (også kalt Føllings sykdom). Ved å se på proteinvarianter i blodet ser man om det er forandring i genet. Men i de siste få år har det blitt mulig å undersøke variasjon i én million posisjoner i arvestoffet med én undersøkelse. Det er slike undersøkelser som gjøres for å forsøke å finne genvarianter som har betydning for egenskaper og sykdommer der det er mange gener som samvirker om en egenskap. Et eksempel på en slik egenskap er et menneskes kroppshøyde. Ved hjelp av slik screening av mange tusen individer har en funnet ut at det er mer enn 40 gener som bidrar til variasjonen, og at hvert gen vanligvis bare bidrar med en relativt liten del av variasjonen (se også artikkel i Genialt 3/2009). Undersøkelser av genvariasjon for en rekke sykdommer har blitt utført de siste fem årene og har resultert i helt nye angrepspunkter. En slik undersøkelse krever at en sammenlikner en kontrollgruppe med en sykdomsgruppe, og for å finne effekten av gener med begrenset innflytelse kreves helst flere tusen individer i hver gruppe. Metodene for å undersøke variasjonen har med andre ord modnet slik at det nå er både mulig og realistisk å undersøke et stort antall norske individer, for å se på et vell av spennende problemstillinger innen mange felter, og for å tjene som kontrollgruppe for sykdomsorienterte undersøkelser. Den norske folkesjela synes i stigende grad å ligge i nærheten av idrett. Det er nok ikke gener som styrer dette, men selv uten ressurser på Holmenkollbakkenivå, har en i hvert fall mulighet til både å ta vare på den genetiske arven, og kunne besvare viktige spørsmål knyttet til helse og kultur. Kanskje en skulle ta sats og satse på et langt hopp framover i nasjonens kunnskap? Artikkelen er en noe omarbeidet utgave av en artikkel som tidligere er trykket i Genialt nr.1/2010 < Fra én til millioner av genvarianter Den teknologiske utviklingen har nå gjort det mulig å analysere den genetiske variasjonen meget grundig. Dette kan gjøres på flere måter, der den enkleste er å undersøke for en enkelt kjent genvariant i et stort 18 SLEKT OG DATA

19 dna tema Autosomale tester til genetisk genealogi av Anne Marit Berge Ny teknologi, nye tilbud I løpet av det siste halvåret (siden oktober) har det kommet noen nye autosomale tester på markedet beregnet på genealogi. Disse kan finne slektninger innen fem-ti generasjoner, og i alle anelinjer, ikke bare ren fars- eller morslinje slik Y- og mt-dna-testene gjør. Testing av autosomene har lenge vært gjort for å finne sykdomsgener, men det er mange som ikke ønsker å teste sine gener på denne måten, og de nye slektstestene avslører ikke slike. Den nye typen test ser kun på slektskapsforhold. Over en halv million SNPs blir analysert, og ved å sammenligne sekvenser av disse med andre personer som har testet seg, kan man ut fra en matematisk modell beregne omtrentlig slektskap mellom to eller flere personer. De 22 kromosomene som ikke er kjønnskromosomer rekombineres og endres mye raskere mellom generasjonene enn Y-DNA og mt-dna. Eventuelle treff har derfor et mye kortere tidsperspektiv enn Y- og mt-dna-tester. Testeselskaper Det er i dag to selskaper som tilbyr en slik test, begge er amerikanske: 23andMe gjennom sitt Relative Finder program som man får tilgang til med en Ancestry edition, og Family Tree DNA med sin Family Finder test. I tillegg kan man med islandske decodeme også få tilsvarende analyse gjennom deres omfattende genscan på 1 million SNPs, men de har foreløpig ikke en ren slektsgranskertest, deres test tar med helseaspektet også. De har en Genome Browser som gjør det enkelt å sammenligne segmenter i flere ulike fragmentstørrelser, både med friends, referansepersoner og folkegrupper (som f.eks Adygei.) Map of Kinship gir 3-dimensjonale roterbare biogeografiske kart for venner og referansepersoner i valgfrie sammensetninger med 3 av 7 befolkningsgrupper. I motsetning til ved Y- og mt-tester får man ingen resultater som haplotype (men man kan laste ned alle rådata om man vil) hele poenget er å sammenligne med andre testere. For at en slik test skal være nyttig er man altså avhengig av at testfirmaet har en stor database, og 23andMe har en ganske stor slik. Flertallet av deres kunder har imidlertid til nå primært vært interessert i helseaspektet og har kanskje blitt med på grunn av et forskningsprosjekt om Parkinson s Disease, men har aldri vært interessert i slektsgransking. Dette gjør at mange av dem som kommer opp som treff dessverre ikke svarer på henvendelser om kontakt, eller de vet absolutt ingenting om sine aner. Systemet er slik at RF viser anonyme lister der kjønn, estimert slektskap og haplogrupper kommer opp, med muligheter for å klikke på at man ønsker å kontakte den andre personen. Man får ikke vite hvem de andre er med mindre de aksepterer slik kontakt, og det er flere slektsgranskere som opplever at folk svarer contact declined, altså avvist, eller ikke får svar i det hele tatt. Det er derimot grunn til å tro at flere med interesse for slekt vil engasjere seg i RF når dette blir mer kjent. Når kontakt er oppnådd, kan man velge å dele data på basic nivå og forsøke å finne ut hvilke deler av genomet man eventuelt har felles. Fordeler med 23andMe er at de har et internt meldingssystem og et debattforum. Hos FTDNA FF kommer de man har treff med opp i en liste med navn og adresse, i tillegg til estimert slektsskap og delte DNA-segmenter målt ut fra centimorgans. 1 Her er det kun slektsgranskere som tester seg, så man vil tro at mulighetene for å få kontakt med de man har treff med er betraktelig større. Dette testtilbudet er helt nytt, så foreløpig er det få navn i databasene for FF, men det ser ut til at interessen er stor. Norgesprosjektet (se egen artikkel) har pr. 3. mai 2 allerede 8 medlemmer med FF-resultater, og 7 bestillinger som er underveis i analyseprosessen. Vi håper selvfølgelig på mange flere interesserte. Autosomale testresultater kommer ikke opp i åpne lister slik Y-DNA og mt- DNA gjør, men blir vist på hver enkelts private resultatside som en liste over treff. Særlig i forbindelse med disse er det viktig å fylle ut surnames -feltet på profilen sin med slektsnavn og gårdsnavn for direkte aner. 1 A centimorgan (cm) is a unit of genetic distance along a chromosome that takes into account how often recombination occurs in that region. A region with few cm undergoes relatively less recombination. Closer relationships tend to have longer segments because there have been fewer opportunities for recombination to occur. (fra 23andMe) The centimorgan is equal to a 1% chance that a marker at one genetic locus on a chromosome will be separated from a marker at a second locus due to crossing over in a single generation. (Wikipedia) 2 Den dagen testen ble lansert åpent for nye kunder > SLEKT OG DATA

20 tema dna < Resultatsidenes layout osv. ligner veldig på hverandre, men FF har en tilleggsfunksjon som kan bli nyttig: "assign relationship". Når man kjenner relasjonene kan disse føres opp og kanskje dermed kan bli brukt til videre kalibrering av resultatene. Poenget er å få så mange treff som mulig, for disse er mennesker man helt sikkert er i slekt med, på en eller annen måte. Dessverre er det ikke alltid man kan klare å finne ut hvordan. Begge disse testene beskriver at de kan finne treff ut til 5th cousins, altså seksmenninger, med mulighet for treff utover dette. Hovedgrunnen er at rekombinasjon gjør at markører eller DNA på de 22 autosomene ikke arves sammen fra en generasjon til neste, så man vil kunne ha noen felles gener med én firmenning som man ikke deler med tre andre firmenninger. Derfor er det vanskelig å beregne eksakt slektskap. Estimatene for slektskap må man altså sees som veiledende og foreløpige og må helt sikkert justeres med tiden. Beregningene er også tatt på grunnlag av en befolkning med lavere grad av inngifte enn den norske, så tallene kan bli usikre (for høye eller lave) for folk med hovedsaklig norske aner. Testresultater og treff Vi er flere som har forsøkt en eller flere av disse testene. Så langt er erfaringen at treff som estimeres til å være femmenninger og utover som oftest er syvmenninger til tolvmenninger. Dette betyr i praksis at man må være rimelig erfarne slektsgranskere for å klare spore de felles anene. En syvmenning deler man 128 tipptippforeldre med en tolvmenning hele 4096 og det er gjerne bare én av disse som er felles. Man vil altså ikke alltid klare finne ut mer om slektskartet ved hjelp av slike treff. Det vi også vet er at anetrærne for aner før 1700 lett kan inneholde en del feil og usikre opplysninger, slik at den man finner som felles ane i første omgang kanskje ikke er korrekt. Det er mange som har full oversikt over alle aner med etterslekt innen fem generasjoner (som er det testene går ut fra), men få som kjenner alle aner ti-tolv generasjoner bakover. Et typisk treff er en Person D med et etternavn som er gjenkjennelig i min kant av landet. Hun vet navn på sine besteforeldre og holder på å undersøke mer om andre eldre slektninger. Jeg har allerede funnet en felles ane med henne i mitt tre, -en som er min 9.tippoldefar -, og regner med at vi finner flere, trolig også noen nærmere. Hun er estimert til å være tre- til femmenning, og vi bør slik sett ha felles tipptippoldeforeldre, vi deler 0.66% av de undersøkte markører, og 6 gensegmenter. Dette er ganske høye tall. Testperson E deler ett av de samme Navn cousin % Segm share entfel d les DNA # segmentene, og hun kan også spores tilbake til samme ane. Jeg har også treff med flere medlemmer i samme familie som jeg deler flere felles aner med innen syv og åtte generasjoner. Tre søstre A, B og C og deres barn kommer opp med litt forskjellige resultater. Testperson G fins på både RF og FF, og har på RF treff med meg, og på FF treff med min sønn. Begge testene viser felles et segment på kromosom 18, og stammer dermed trolig fra samme linje. De to testene tester to helt forskjellige sett av SNPs, noe som trolig er forklaringen på forskjellen i tall. Det ser ut til at prosentforskjellen kun har årsak i hvilke SNPs som testes - de to selskapene bruker jo forskjellig system. Den eneste felles mulige ane funnet i treet er 10. tippoldeforeldre Morten Parchmann og Magdalene Jensdatter på Gjelsten, Vestnes i Romsdal. Denne linjen er gjenstand for en del diskusjon FF: Felles aner sporet opp med cm + slektskap til meg selv lengste segmen t Saxe Rasmusson Døving cm Testperson D cm Testperson E cm c tipp Peder Knudsson Ringstad tipp Marte Nilsdotter Heggen tipp Saxe Rasmusson Døving c tipp Søster A cm Klaus Serkvidsson Helsem tipp Søster B Serkvid Klausson Helsem Bs datter tipp Søster Cs sønn Marit Knudsdotter Langlo Bs sønn tipp Bs datter Peder Knudsson Rødset Bs sønn tipp As sønn Ole Ellingsson Habostad As datter Opshaug tipp Anne Jonsdotter Rønneberg tipp Testperson F cm Nils Olufsson Vereide Testperson G cm 38,63c M 10, tipp Morten Parchmann 10.tipp og Magdalene Jensdatter Gjelsten 10.tipp 20 SLEKT OG DATA

21 dna tema blant genealoger, blant annet Bjørn Jonson Dale (se Webdebatt), og inneholder en god del usikkerhet. Testperson G har få norske anelinjer, men er etterkommer av Nils Mortensen, fogd på Senja på 1600-tallet, og jeg av Gjelsten-folket gjennom min morslinje. Jeg har sendt inn test for min far også, og denne vil kunne gi videre indikasjon på om det er Gjelsten-linja som er felles. Dersom det ikke er treff mellom G og min far, er segmentet nedarvet gjennom min morsslekt, og sannsynligheten for at det virkelig eksisterer en forbindelse mellom disse slektene er til stede. Jeg kan da velge å teste også min mormor fra Gjelstenlinja. Dersom min fars test også har treff bør vi lete i andre linjer, og det fins et mulig felles område i Borgund/Haram/ Vatne som bør granskes nærmere. Felles ane kan jo ligge så langt tilbake at det er umulig å spore gjennom historiske kilder. Dersom vi er heldige vil flere mennesker som deler eksakt samme DNAsegment dukke opp i treff, med linje til dette området. Kanskje kan man få bekreftet eller avkreftet slike vanskelige linjer en dag? Hvordan spore felles aner Når man har funnet treff på denne måten, er man helt avhengig av å sammenligne data for å finne område eller grein av slektstreet hvor felles ane kan befinne seg. Mange misliker å sende sine Gedcoms rundt til fremmede, men det fins flere typer offentlige nettsteder hvor man kan publisere sitt rene anetre for inviterte gjester, gjerne med kun initialer for de første tre-fire generasjoner om man vil passe på personvernet. MyHeritage tilbyr et lite (250 navn) tre gratis, hvor man kan invitere gjester til å se, krever innlogging. Geni.com tilbyr gratis slektstre, hvor man kan invitere venner til å se og familie til å delta (se Genealogen 1/2010), krever innlogging. Ancestry.com tilbyr mulighet til å laste opp Gedcom-tre som andre kan se, åpent for alle Svenske Familjband har en løsning som ligger nær MyHeritage, foreløpig gratis. I tillegg fins mange slektsprogrammer som er laget for å publisere slektsdata på en ordinær (åpen) hjemmeside. Tester: 23andMe ancestry edition: $399 (inkluderer haplogrupper for mt-dna og Y-DNA for menn) Family Tree DNA Family Finder test: $289 DeCODEme (complete scan): $2000 (inkluderer helse) Selskapene har iblant kampanjer med reduserte priser. I fremtiden er det mulig at denne typen test er et naturlig ledd i slektsgranskingen på samme måte som kirkebøker og skifteprotokoller er det i dag. Man kan se for seg at om mange nok tar slike tester, vil man kunne både verifisere og motbevise en del av det man har funnet ut gjennom tradisjonell historiefaglig slektsgransking. Skriftlige kilder kan inneholde feil som vi jo oppdager når vi driver med denne hobbyen, men DNAet lyver ikke. Anne Marit Berge er hobbygenealog og har aner spredt over hele Sunnmøre, men også i Romsdal (Vestnes, Rødven, Rauma), Skjåk og Lesja, Ringsaker, Toten, Sogn og Sunnhordland. Co-admin for Norgesprosjektet på FTDNA. SLEKT OG DATA

22 tema dna Norgesprosjektet på FamilyTree DNA av Anne Marit Berge og Svein Davidsen, Co-Administratorer for gruppen Når man tar en DNA test er det som oftest to hovedmål. Ett mål er å finne ut hvilken haplogruppe og haplotype man tilhører og dermed finne ut den urgamle historien av noen av sine aner. Det andre målet, som ofte er det viktigste, er å bruke DNA testresultatene til å finne ny slekt og kanskje også nye aner. Som co-administratorer håper vi at Norgesprosjektet på Family Tree DNA websiden vil bli et viktig steg mot dette målet. FamilyTree DNA (FTDNA) er et av de største DNA-testfirmaene i verden med over Y-DNA og mtdna testresultater i databasen sin. På websiden sin tilbyr FTDNA alle kunder muligheten til å starte opp prosjekter, for eksempel for folk som har det samme etternavn eller for de som bor på et bestemt sted eller et kombinert navn/geografisk basert prosjekt. Det er i dag over prosjekt på deres webside og ett av dem er The Norway Project Norgesprosjektet. De som har tatt eller skal ta en DNAtest med FTDNA kan melde seg inn gratis på hvor mange prosjekter de vil og testresultatene blir automatisk overført til prosjektets database. De som er medlemmer av et prosjekt får også en litt lavere pris for Y-DNA testene samt iblant muligheten til å benytte seg av forskjellige tilbud. Det er forresten også andre prosjekter som kan være av interesse til de med norske aner, for eksempel Scandinavian Y-DNA og mt-dna, Forest Finn DNA/ Skogfinne DNA etc. Alle som kan vise til aner i Norge er velkommen til å melde seg med i Norgesprosjektet. Ett av målene for Norgesprosjektet er å kartlegge haplogruppe- og haplotypevariasjoner for alle med norsk opphav, enten på far- eller morssiden, eller på begge. Hovedmålet er imidlertid å bruke DNA testresultatene til å spore og finne mulige aner, og for å gjøre det oppfordrer vi alle deltagerne til å laste opp en GEDCOM-fil med alle kjente aner. 1 Medlemmene bør også fylle ut sine navn, 1. Dette kan med fordel være en fil med bare direkte aner, og hvor data for alle nålevende og de første generasjonene er anonymiserte gjennom f eks bare initialer. Informasjonen vil kun være synlig for folk man har treff med, og kan ikke lastes ned av andre. år og sted for eldste kjente direkte aner i mors- og farslinje for sammenligning i Y- og mt-dna-listene. Dette gjøres under User preferences når man er innlogget. Autosomale testresultater kommer ikke opp i noen åpne lister, men blir vist på hver enkelts private resultatsside med liste over treff. Særlig i forbindelse med disse er det viktig å fylle ut surnames-listen på profilen sin med slektsnavn og gårdsnavn for direkte aner. Andre artikler i denne Slekt og Data-utgaven viser hvordan man sammenligner STR- eller autosomale testresultater for å finne mulige slektninger. Pr 1. mai 2010 har FTDNA databasen 1140 kunder som sier at de har norsk direkte ane på farssiden og 1160 på morssiden, men til nå er det bare 196 av disse som har meldt seg på Norgesprosjektet. Fra disse er det i dag 105 Y-DNA resultater og 95 mtdna resultater vist på Norgesprosjektsiden. Jo flere medlemmer, desto bedre kan vi få statistikken og dess større vil muligheten bli for å finne ny slekt. Som co-administratorer for Norgesprosjektet håper vi at alle som leser denne spesielle utgaven av Slekt og Data og som allerede er FTDNA kunder, men som ikke ennå er med i Norgesprosjektet, vil melde seg inn så snart som mulig. For de som ennå ikke har tatt en DNA-test håper vi at flere vil prøve ut dette som resultat av de mange interessante artiklene i denne utgaven. Hvis dere velger FTDNA som testfirma, håper vi også at dere melder dere på Norgesprosjektet i forbindelse med bestilling. Med bare rundt 200 resultater er vi i dag for eksempel langt bak Finland som har vel over ti ganger så mange medlem Å bli medlem av Norgesprosjektet er enkelt: Gå til Norgesprosjekts webside public/norway og klikk på Request to join this group. Den siden som da åpnes har to muligheter. Hvis du allerede har testet med FTDNA kan du logge inn med Kit number (bruker-id) og passord. Hvis du ikke har testet må du klikke på Order your test now! og en liste med alle testene som FTDNA tilbyr kommer opp. Etter at du har valgt hvilken test du vil ha og klikket på den, kommer det opp en side hvor du må sette inn kontakt- 22 SLEKT OG DATA

23 dna tema informasjon og betalingsform, og når det er gjort er det bare å vente på å få testsettet levert. Fra de resultatene som er tilgjengelig i dag er det lett å se at medlemmene allerede representerer en typisk norsk befolkning. På Y-DNA-siden er de tre største haplogruppene Hg I1, Hg R1a og Hg R1b med henholdsvis 32%, 31% og 29%, noe som stemmer godt med B. M. Dupuy et al studier av 1766 norske menn i (Det står mer om norske Y-kromosomer i en Svein Davidsens artikkel i dette temanummeret) På mtdnasiden er de fire største haplogruppene mthg H = 48%, mthg J = 15%, mthg U = 11% og mthg T = 8%. Dette er litt forskjellig fra hva f eks Eupedia sier om de norske mtdna haplogruppene, men det er sikkert nok bare på grunn av at det er få resultater ennå. Hvis noen har spørsmål om Norgesprosjektet, hvordan man tar en DNAtest, hvordan testresultatene kan forklares eller annet, er det lett å legge inn et spørsmål på Slektsforums DNA-side: slektsforum/viewforum.php?f=2399 Der det er mange som kan hjelpe med svar og veiledning. Det er også mulig å sende e-post direkte til co-administratorene, adresser står på prosjektsiden. DNA og slektsforskning i DIS-Norge av Vidar Øverlie I dette temanummeret av Slekt og Data finner du mye informasjon om et tema som mange opplever som ganske krevende. Teknologien som brukes i forbindelse med genetisk genealogi er i rivende utvikling, så mange har et behov for å holde seg fortløpende oppdatert. Til nå har DNA og slektsforskning ikke vært en organisert aktivitet i DIS-Norge, men enkeltmedlemmer og andre interesserte har dannet en uavhengig interessegruppe for DNA og slektsforskning og gjort en del materiale tilgjengelig på foreningens nettsider. På DIS-Norges Slektsforum var emnet «DNA og slektsforskning» i lengre tid et av de aller mest populære med 117 innlegg og over visninger. Med bakgrunn i denne interessen for temaet og en del andre innlegg ble det høsten 2009 opprettet et eget DNA forum på Slektsforum. Dermed kunne man samle alle DNA relaterte innlegg i et eget forum. Dette gjør det lettere å orientere seg på dette området som for mange er nytt innen slektsforskning. Med dette DNA forumet på plass kan man stikke innom der for å lære mer. Er det noe du lurer på, så skriv et innlegg, og du får ganske sikkert svar. Opprettelsen av DNA forumet på Slektsforum førte også med seg at det ble laget en nettside med 10 Tips om DNA og Slektsforskning. Denne nettsiden ligger under Nybegynner i Hovedmenyen på DIS-Norges nettside. Denne 10 tips siden, som også finnes i denne utgaven av Slekt og Data, gir en relativt kortfattet oversikt over temaet og kan være en grei innføring for dem som vurderer å utvide sin slektsforskning til også å omfatte genetisk genealogi. Det finnes et meget stort antall nettsider på forskjellige tema innen DNA og slektsforskning. For tiden jobbes det med å lage en oversikt over de nettsidene som er mest relevant for norske forhold. Denne oversikten vil bli en del av DIS-Norges omfattende og nyttige nettsider med Genealogiske Ressurser. Vidar Øverlie, 58 år gammel med interesse for slektsforskning på hobby nivå i 40+ år. Medlem av DIS-Norge, NSF og flere lokale historielag. Har hatt mange forskjellige DIS verv både lokalt i Rogaland og sentralt i DIS-Norge over en 15 års periode. Er også interessert i genetisk genealogi og ønsker å lære mer om temaet. Har derfor startet ei interessegruppe for DNA og slektsforskning. SLEKT OG DATA

24 tema dna 10 Tips om DNA og slektsforskning 1. Det er nå enkelt å få utført DNAanalyser som kan være til hjelp i slektsforskningen. Y-kromosomet arves omtrent uforandret fra far til sønn, og kan følges gjennom generasjoner over århundrer. Mitokondrier arves parallelt nesten uendret fra mor til barna, og kan brukes til å følge morslinjene. Disse testene kan først og fremst finne andre som har identisk eller nesten identisk Y-DNA eller mt-dna, og disse vil man ha en felles ane med innen et visst tidsrom, en MRCA = Most Recent Common Ancestor. I kulturer med lang tradisjon for arvede etternavn og gamle slektsnavn, kan man også teste Y-kromosomer for å sannsynliggjøre tilknytning til en bestemt slekt, siden begge deler følger linjen fra far til sønn. 2. Sammenligning av resultater De enkleste testene, på STRmarkører for Y-DNA, eller HVR1 for mt-dna, vil vanligvis gi informasjon om hvilken haplogruppe man tilhører. Dette forteller i grove trekk hvilke vandringsruter forfedrene eller formødrene våre tok ut fra Afrika til Norge. Om man får treff med andre som har tatt slike tester på dette nivået, vil det si at man har en felles stamfar (MRCA) for et estimert antall år siden. Y-DNA 12 markører, identisk resultat: ca generasjoner, 37 mrk: ca 5 generasjoner, 67 mrk: ca 3-6 generasjoner. mt-dna endres svært sakte, derfor er tidsperspektivet videre. Treff på HVR1 kan anslå felles ane i ren morslinje på generasjoner, men det er stor usikkerhet. Om man får treff på FGS (hele genomet) anslår noen at det vil være omtrent 16 generasjoner til felles ane, mens andre mener det like gjerne kan være flere tusen år. Selv et helt eksakt treff på maksimalt antall markører vil kunne ha et tidsspenn som tilsier at man ikke klarer finne flere opplysninger til slektstreet eller løse gåter, altså ingen historisk-genealogisk forklaring. 3. Det er mange forskjellige prosjekter på området. For å sammenligne resultater med andre som har testet for å få treff, må man være tilknyttet et eller flere av disse. Det finnes flere slike databaser. Genographic prosjektet til National Geographic har flest deltakere og har for svært mange vært den første befatning man har hatt med genetisk genealogi. Mange av Y-DNA testene er organisert rundt såkalte etternavnprosjekter. Dette fungerer i utgangspunktet dårlig for de fleste norske (skandinaviske) slekter siden vi ikke har hatt arvede etternavn i noen særlig grad i mer enn de siste 100 år. Av prosjekter med tilknytning til Norge kan følgende nevnes: Nordisk R1a Y-DNA prosjekt, mailingliste The Norway Project/Norgesprosjektet på FTDNA Saami Project FTDNA Scandinavian mt-dna på FTDNA Scandinavian Y-DNA på FTDNA 4. Autosomale tester kan finne informasjon basert på hele genomet (alle de andre 22 kromosompar) uavhengig av fars- og morslinjer. Dette er helt nytt, og tilbys av både FTDNA, decodeme og 23andMe. Disse tester viser treff og antyder grad av slektskap med andre i databasene. Her finner man normalt folk som er slekt ut til seksmenninger, og, med lavere grad av treff, ti-tolvmenninger. 5. Det finnes en internasjonal forening på området, International Society of Genetic Genealogy (ISOGG). Dette er ikke en forening i tradisjonell forstand, den har ingen medlemskontingent eller andre krav til de mer enn SLEKT OG DATA

25 dna tema personene som har registrert seg, men man har anledning til å hjelpe til med egen innsats. Foreningen holder også et Y-DNA haplogruppe-tre oppdatert på nettsidene sine. 6. Trenger du hjelp, kan du sende et innlegg til DIS-Norges DNA forum på Slektsforum. Der er det ofte hjelp å få. Det finnes det også andre fora som: DNA Forums DNA-Newbie (ISOGG) Yahoogruppe DNA-Anthrogenealogy Yahoo-gruppe GENEALOGY-DNA-L på Rootsweb 7. Har du kommet over mange ukjente ord og uttrykk? Da finner du kanskje hjelp på Kerchners nettside, Genetic Genealogy Glossary. 8. Norsk omtale av DNA anvendt i slektsforskning finnes i følgende artikler: DNA-test som et mulig verktøy i slektsforskning av Svein Davidsen, Gjallarhorn nr. 41, desember DNA vinner terreng: Skotsk gen avslørt av Jan Myrvold, Genealogen nr. 2/2007 Evas sju døtre: En fortelling om våre genetiske formødre av Lars Løberg, Genealogen nr. 2/2003. Den som vil ha litt mer lesestoff, kan ta for seg den populære boka Evas sju døtre: En fortelling om våre genetiske formødre av Bryan Sykes, 2006 som er oversatt til norsk. Det finnes også ei barnebok om emnet for dem som vil begynne med en enklere versjon: Jakten på Superoldemora: Slektsforskning for barn av Hanne S. Finstad, Det er mange firma som utfører DNA-tester. FamilyTree DNA er mest brukt av slektsgranskere: familytreedna.com. En oversikt over slike firma finnes på Kerchners nettsider under Testing Companies and Organizations. Før man bestemmer seg for å ta en DNA test, bør det være klart hva som er formålet. Velg type test ut fra det, siden det finnes mange forskjellige tester å velge mellom. Følgende tema bør man også ha vurdert før man setter i gang: DNA-tester er basert på sannsynlighet og statistikk og må kombineres med tradisjonell slektsforskning for å gi resultater i historisk tid. DNA-tester er basert på biologisk opphav som kan være forskjellig fra den tradisjonelle slektsforskningen som er basert på hva som er juridisk akseptert. Før man legger ut DNA resultater i åpne fora bør man ha tenkt igjennom at DNA data også tilhører slekten og at dette kan ha betydning når det gjelder personvern. Man bør anonymisere data som kan oppfattes som sensitive for andre nålevende. Mange starter opp med en 12 markør Y-DNA test for deretter å utvide testen i små steg til de mer omfattende 67 markør og mer spesialiserte Y-DNA tester, eller HVR1 og HVR2 mt-dna tester. 10. Det finnes mye generell informasjon om genetisk genealogi. Noen referanser er gitt nedenfor: Slektsforskning, DNA og genetikk av Carl Birger van der Hagen. Presentasjon er tilgjengelig for DIS-Norge medlemmer på DIS-Oslo/Akershus sine nettsider. Are You Smarter than a Grade School Genealogist? som er en enkel innføring tilgjengelig på YouTube. Program for beregning av MRCA og andre ressurser i Kerchners lenkeoversikt. Mer omfattende informasjon finnes i: I Have The Results of My Genetic Genealogy Test, Now What? av Blaine Bettinger. Dokumentet kan lastes ned fra nettsiden til The Genetic Genealogist. Origins of European haplogroups på Eupedia. DNA Testing Adviser av Richard Hill. (slå opp på Google) SLEKT OG DATA

26 tema dna Noen etiske betraktninger av Carl Birger van der Hagen Carl Birger van der Hagen er nestleder i DIS-O/A, DIS-medlem siden 90-tallet. Født 1933 og oppvokst i Farsund, men forlot hjembyen som tolvåring. Har siden bodd i mange fylker, men fra 1961 i Oslo. Han er medisiner og genetiker av profesjon, nå pensjonert universitetslærer og overlege. Hans morfars slekt kommer fra Leksvik i Nord-Trøndelag, mormors og farmors slekt fra Vest- Agder og farfars slekt fra Holland på 1620-tallet, via Sverige i noen hundre år. Han har vært interessert i slekten siden ungdommen. Bruker TMG og holder på å skrive slektsbok, forhåpentligvis til glede for mange barn og barnebarn. I min virksomhet som genetisk veileder har jeg ikke sjelden snakket med foreldre som har hatt sterke motforestillinger mot å informere sine voksne etterkommere om risikogener som kan ha blitt overført. Da dreier det seg om i hvilken grad vi eier gener som vi har gitt videre til neste generasjon. Når det gjelder DNA og genealogi, blir dette på en måte snudd på hodet. Det DNA vi gir fra oss, inneholder også informasjon om andre mennesker. Vil disse være tjent med at opplysninger om deres arvestoff ligger i databaser til kommersielle firmaer? Hva skjer når et firma blir solgt til et annet firma med andre personvernregler? Bioteknologiloven som regulerer medisinsk bruk av bl.a. DNA-undersøkelser, forbyr nesten all såkalt bærerdiagnostikk vedrørende genetisk risiko hos barn under 16 år. Etter min mening bør man heller ikke gjøre genealogiske DNA-undersøkelser av barn under 16 år. Det er ytterst lite å oppnå for slektsforskere, selv om unntak finnes, for eksempel når det gjelder mtdna. Det har også vært tvil om personvernet er tilstrekkelig sikret. Oppbevaring og eventuell destruksjon av prøvemateriale og DNA-data varierer. Kan opplysninger om ditt DNA kreves av rettslige instanser? En morder i UK ble tatt takket være en DNA-prøve gitt av hans søster i en mer uskyldig sammenheng. Det er videre en allmenn oppfatning at man ikke bør ta en DNA-prøve av en person uten dennes vitende. I noen land, som UK, er dette forbudt, men i Norge er det ikke klare rettsregler. Gjelder dette også avdøde personer? Norsk lovgivning kan ikke forhindre at privatpersoner sender en vevsprøve, for eksempel fra kinnslimhinne eller hår, ut av landet for undersøkelse av DNA. Med tiden vil det kanskje komme nærmere regler på dette feltet. Inntil videre får vi som privatpersoner bruke sunn fornuft. Kanskje DIS-Norge kan sette opp en liste over anbefalte fremgangsmåter? 26 SLEKT OG DATA

27 Presentasjon av styret i DIS-Norge Bernt Bull Jeg er senoirrådgiver ved folkehelseavdelingen i helse og omsorgsdepartementet. Medlem av Norsk slektshistorisk forening siden 70 tallet, og i DIS-Norge fra begynnelsen av inneværende århundre. Min farsslekt med omfattende publiserte arbeider, men med slike slektsbøkers utpregede agnatiske orientering er det mange kvinneledd å forske på i mange landsender. Min morsslekt kommer frabamble og fra Sverige. Mine interesser i DIS styret: Organisatoriske spørsmål: tillitsmannsopplæring, medlemspleie(forstå og redusere frafallet) Britt Iren Neergård Alder: 54 år Bosted: Molde, men er født og oppvokst på Åndalsnes i Rauma Kommune. Utdanning: Sykepleier Yrke: Sykepleier/ Fagutviklingssykepleier ved Kirurgisk avd ved Molde Sjukehus. Hobbyer/interesser: Slektsforskning tar det meste av fritiden. I tillegg til å være styremedlem/kasserer i DIS-Møre og Romsdal er jeg medlem av skriftstyret i Rauma historielag og prøver å levere bidrag til årbøkene. Jeg er glad i å lese nesten altetende men naturlig nok blir det mye litteratur som vedrører historie o.l. Jeg prøver å få tid til regelmessig fysiske utskeielser, liker å gå tur og når vinteren kommer er jeg snar å finne frem skiene. Før slektsforskningen tok overhånd var håndarbeide av alle slag den store hobbyen. Nå blir det kanskje et sokkepar i ny og ne. Når begynte du med slektsforsking: Etter å ha holdt på litt i noen år meldte jeg meg på slektsforskerkurs i 1996 og det var vel da jeg startet på ordentlig. Det er vel også riktig å si at det hele lå i dvale noen år pga tre små barn og full jobb. Men i de senere år kan jeg vel trygt si at jeg ikke har hatt fritidsproblem. Hvorfor begynte du med dette: Min tante, som jeg tilbrakte mye tid sammen med i oppveksten var veldig bevist på sine slektninger og fortalte mye om mange. Dette var ikke bare de aller nærmeste, hun omtalte både 3 og 4 menninger som nærmeste slekta. Det var ikke til å unngå at min nysgjerrighet for disse menneskene våknet. Hadde jeg bare husket alt hun fortalte meg og ikke minst hatt muligheten til å spørre henne i dag. Da jeg tok opp igjen slektsforskning for fult var det for å finne ut hvordan mine tippoldeforeldre havnet på familiegården på slutten av 1800-tallet. Jeg var også nysgjerrig på etterkommerne deres: hvor ble de av og hvordan levde/lever de. Resultatet ble slektshefte og slektsstevne. Hvor kommer slekta di fra: Utenom en oldefar fra Sunnmøre og en oldefar fra Strinda er alle mine forfedre fra dagens Rauma Kommune eller Grytten prestegjeld. Jeg er resultat av det store inngiftet i dalføret, og er femmenning med min egen mor. Hva brenner du for: I DIS-Møre og Romsdals ånd må jeg si opplæring til det enkelte medlem. Hovedmålet vårt er å lære opp medlemmene til å finne frem i og bruke de kildene som finnes. Herunder kommer også opplæring i å lese gotisk skrift slik at en kan nyttiggjøre seg informasjon man finner i eldre kilder. Til mer informasjon man finner til bedre innblikk får man i sine forfedres gjøren og laden. Da først blir denne hobbyen meningsfull og givende, kun navn og datoer forteller lite. Dag Gurihus Alder: 40 Bosted: Ulnes i Valdres Utdanning: MBA og siviløkonom fra USA Yrke: Daglig leder og autorisert regnskapsfører i et regnskapsfirma med 10 ansatte Hobbyer/interesser: Hytta på Nordsinni, og så blir det litt tid til slektsforskning. Burde også vært mer aktiv i Rotary, de savner meg. Når begynte du med slektsforsking: Er relativt nybegynner i forhold til andre Hvorfor begynte du med dette: Innså hvor lite jeg kunne om slekten. Visste knapt hva en tremenning var for noe. Så traff jeg noen som med sin innsikt i egen slekt, inspirerte meg til å begynne å grave. Hvor kommer slekta di fra: Farssiden fra Nordre Land og morssiden fra Bergen / Naustdal > SLEKT OG DATA

28 < Hva brenner du for: Var så heldig at jeg for noen år siden fikk mulighet til å reise langs Finnmarkskysten og holde introduksjonsforedrag om slektsforskning. Det å gi andre mulighet til å begynne med denne lærerike hobbyen, gi dem verktøy for å komme videre, Det er gøy! Samtidig har jeg erfart hvor viktig det er med tilgjengelighet av kilder. Ikke bare én, men flere. Gravreg-prosjektet er viktig da det dekker en periode som vi ikke ennå har innsyn i, med tanke på klausulering. Avskrift av kilder som kirkebøker, gir også et verktøy i verktøykassen til oss alle. Forsøker å bidra litt på begge. Deltatt på fotografering og registrering av noen kirkegårder rundt om, lest korrektur på avskrifter av kirkebøker. Noe ute på Gravminner, annet på Digitalarkivet. Som DIStreff bidragskjører, kommer jeg heller ikke utenom det å dele. Jeg vet at basen min kan inneholde feil, jeg har fått rettet noen av dem etter innspill fra andre etter at jeg har sendt inn til DIS DIStreff. Databasen vi alle har på maskinen er som en levende organisme. Den vokser og endrer seg dag for dag. Send inn, og kanskje kommer du i kontakt med noen som kan løse floken der du står fast. Jarle E Hannisdal Alder : 44 år Bosted: Straumsgrend/ Fyllingsdalen Utdanning: Trafikkflyger, Elektriker Yrke: Inneselger elektrogrosist Hobbyer/interesser: Slektsgransking, Fjellturer, lesebøker, samler bøker (lokal, slektsbøker) Når begynte du med slektsforsking: 1995 Hvorfor begynte du med dette: Kjæringen begynnte med slektsgransking men sto fast så jeg skulle bare hjelpe henne litt Hvor kommer slekta di fra: Sundhordland, Osterøyen, Nordhordland, Helgeland, Gildeskål, Skjerstad, Bodø, N-. Sørfold, Hamarøy, Hva brenner du for: De små dagligdagse historiene, lokal krigshistorie, få folk til å skrive sin egen historie for det er dem som kan den best. Jon Anders Strand Alder: 36 Bosted: Stange Utdanning: Yrke: Uføre Hobbyer/ interesser: Slektsforskning, data og båt Når begynte du med slektsforsking: 2000 Hvorfor begynte du med dette: Jeg ble interessert i å finne ut mer om min Oldefar, da vi ikke viste så mye om ham. Hvor kommer slekta de fra: Hedmark Hva brenner du for: Akkurat nå så er jeg mer ute etter å få noe nye inspirasjoner for å se hva spennende man kan få ut av det. Nina Hanssen Alder: 43 Bosted: Lørenskog, Akershus Utdanning: Master of Art(MA) i journalistikk fra City University, London og can. mag med historie og sosialantropologi mellomfag fra Universitetet I Trondheim Yrke: Nyhetsredaktør Hobbyer/interesser: Politikk og Musikk Når begynte du med slektsforsking: For ett år siden Hvorfor begynte du med dette: Fordi min mor fylte 85 år. Jeg ville holde en tale om vår slekt til henne. Nå har jeg lyst til å lage familiens slektbok. Hvor kommer slekta di fra: Min mors slekt er fra Hommelvik i Trøndelag og min fars slekt fra Narvik Hva brenner du for: Etter å ha vært journalist i over 20 år, er jeg ALLTID på jakt etter gode historier. I så måte er DIS NORGE en skattekiste full av edelsteiner og innimellom finner vi små diamanter. Noen slike diamanter fikk landsmøtedelegatene i DIS Norge servert da Tore Vøien leste opp fire bidrag til DIS-Norges familiehistoriekonkurranse i forbindelse med kulturminneåret 2009 Digitalt Fortalt.. Historiene om Oldemors dukkehus, En regnskapsbok med sjeldent innhold, Lady Palmerston s serveringsbestikk og Charakteerbog for Andreas Holst 1831 gjør meg glad. Jeg brenner etter å finne flere slike diamanter i egen slektshistorie eller i andres og formidle dette. Det er en viktig del av Norgeshistorien. Per-Olav Broback Rasch Alder: 20 år Bosted: Trondhjem Utdanning: Holder på med 1. år på Historie bachelor ved NTNU Dragvoll Yrke: Student 28 SLEKT OG DATA

29 Hobbyer/interesser: Slektsforskning og gamle ting generelt Når begynte du med slektsforsking: Sommeren 2005 Hvorfor begynte du med dette: I forbindelse med et slektstreff familien arrangerte fikk jeg i oppgave å lage en enkel oversikt over deltakerne og deres tilhørighet. Jeg brukte en slektsbok vi hadde fått fra en slektning som utgangspunkt, slik at da gjensto bare innsamling av informasjon. Dermed var det i gang. Hvor kommer slekta di fra: Jeg er veldig fornøyd med sammensetningen av slekten min. En rett anelinje tilbake til 1700-tallet viser at jeg har slekt i Nordland (Lofoten og Helgeland), Nord- Trøndelag (Snåsa, Lierne og Fosnes), Hedmark (Elverum og Våler), Rogaland (Strand, Stavanger og Hjelmeland) og Sverige (Södermanland og Alingsås). Dermed har jeg helt ulike geografiske områder å ta tak i, noe som absolutt er en fordel. Variasjon er bare bra, samtidig som man kommer i kontakt med nye personer og steder. Hva brenner du for: Å bli valgt inn i styret var ikke noe jeg planla eller så for meg for bare kort tid siden. Allikevel har jeg tenkt noen tanker om hva jeg mener er verdt å satse på. Yngre: Helt siden jeg startet har jeg tenkt at det burde vært flere på min alder som holdt på med slektsforskning. Ingen tvil om at det er mulig, og jeg ønsker å gjøre det lettere for unge og yngre å bli interessert. Allerede er det innført et års gratis medlemskap, men ennå kan mer gjøres. Slektsforskerdagen er blant annet en arena som må kunne utnyttes bedre til dette formålet. Kilderegistrering: Også kilderegistrering står høyt på min ønskeligste. Jeg er allerede medlem i det sentrale kirkebokprosjektet, og der håper jeg å være ennå en stund framover. Kirkebokregistreringen trenger et nytt fokus og engasjement etter flere års stillstand. Det siste året har det skjedd mye sentralt hvor filer er blitt sendt til Digitalarkivet, men lokalt har man ikke merket så mye. Det er synd siden arbeidet i stor grad må skje lokalt, og da må fokus på dette arbeidet styrkes betraktelig skal vi få et system som fungerer etter hensikten. Bøker/utgivelser: Videre er bøker og utgivelser noe jeg med glede ser DIS- Norge har hatt suksess med det siste året. I all hovedsak boken Lag Slektsbok som ga to fluer i en smekk. Et godt og faglig produkt samtidig som det ga foreningen en veldig god inntekt. Sånne fluer kan gjerne smekkes flere ganger framover! Også boken Det inndelte Norge gjennom tidene ser jeg som et fint bidrag, selv om jeg ennå ikke har rukket å skaffe meg den. Slike grenser har mangt en gang stoppet meg i letingen. Forhåpentligvis vil denne boken sette en stopper for det. Samarbeid: Helt til slutt nevner jeg samarbeid mellom de lokale lagene. Dette er noe jeg syns må bli sterkere. Enkelte ganger lurer jeg på om man i det hele tatt følger med på hva andre lag rundt omkring gjør, for det er fort å framstå som løse Historielag uten noe fellestrekk. DIS-Norge og de lokale DISlagene må utnytte de gode sidene det er å være en del av det samme fellesskapet. Vi må lære mer av hverandre, og ikke minst spre det gode budskap om hva som funker bra og hvorfor. Simen Øvrebø Alder: 29 (født ) Bosted: Trondheim Utdanning: Studerer Samfunnsøkonomi Yrke: Student Hobbyer/interesser: Slektsforskning, historie, det meste innen data, jernbane, boksamling, musikk Når begynte du med slektsforsking: Rundt juletider i Hvorfor begynte du med dette: I utgangspunktet å finne mer ut om slekt jeg ikke har hørt noe videre om i oppveksten, og deretter ballet det på seg. :-) Hvor kommer slekta di fra: Ringerike, Hordaland og Sogn og Fjordane hovedsakelig. Hva brenner du for: Vanskelig spørsmål... Rekruttering av yngre medlemmer og kilderegistrering er i hvert fall to saker jeg er for. Torill Johnsen Alder: 55 Bosted: Oslo Utdanning: master i prosjektledelse fra NTNU samt cand mag fra Universitetet i Oslo (sosialøkonomi, offentlig rett og organisasjonsfag) Yrke: prosjektleder i Statsbygg, styreleder i Coop Øst Hobbyer/interesser: katt, botanikk, fjellturer, bøker Når begynte du med slektsforsking: første spor jeg finner er et intervju jeg har gjort med min morfar. Hvem er dine onkler og tanter, fettere og kusiner?. Da var jeg vel år gammel. Alt sirlig notert på ark som kom fram i lyset igjen etter en flytting. Hvorfor begynte du med dette: hadde jeg visst hva det fører til av engasjement > SLEKT OG DATA

30 < og aktiviteter, tidsbruk og alt annet, da hadde jeg kanskje funnet på noe annet Hvor kommer slekta di fra: jeg leter mye etter nålevende slekt, det vil si at jeg søker etter etterkommere av mine aner. Slike etterkommere har jeg funnet i alle landets fylker. Min mormor kom fra Støren i Sør-Trøndelag. Jeg har funnet mye om hennes aner, de var ganske stabile på et mindre geografisk område. Morfar er fra Nittedal i Akershus med røtter også fra Eidsberg i Østfold og faktisk også fra Oslo (Aker) tidllig på 1800-tallet. Farmor er fra Eidsvoll i Akershus, mens farfar hadde svensk far og mor fra Horten i Vestfold og videre forankring i Nore og Uvdal i Buskerud. Her er det også flere svensker innblandet som er min store nøtt, å komme fra Sverige er ikke nok til at det går an å finne dem igjen på andre siden av grensa. Hva brenner du for: jeg har i alle år jobbet med og i organisasjoner og er opptatt av hvordan organisasjoner fungerer og hvordan vi kan få dem til å fungere bedre. Torill Aasegg Alder: 36 år Bosted: Byneset utenfor Trondheim Utdanning: Jeg er utdannet utøvende folkemusiker (på fele og nyckelharpe) fra Ole Bull Akademiet på Voss (Griegakademiet i Bergen). I tillegg har jeg grunnfag i folkloristikk fra UiO, men ikke avlagt eksamen. Jeg har derimot eksamen i musikkunnskap og folkedans fra NTNU. Yrke: Freelance musiker (siden 2002) og hjemmeværende husmor. Hobbyer/interesser: Folkemusikk, slektsgransking, håndarbeid, digitalisering og restaurering av gamle bilder, historie, Rosenborg Når begynte du med slektsforsking: Jeg har vokst opp med slektsgransking og bygdebøker via mine foreldre og besteforeldre, men startet for fullt da jeg ventet mitt første barn i Hvorfor begynte du med dette: En generell historieinteresse, og da særlig lokalhistorie. I tillegg har jeg som sagt vokst opp med at de voksne ofte snakket om slekta og hvem som var i slekt med hverandre av de i nabolaget. Det var også mye snakk om gårdene i de bygdene mine besteforeldre kom fra, og på hvem av disse gårdene vi hadde slekt på. Og om det ikke var våre slektninger, hvem var de da i slekt med...? Hvor kommer slekta di fra: Mine aner kommer hovedsaklig fra Sør- og Nord-Trøndelag, Nordmøre og Nord- Østerdal. Jeg har, til nå, funnet røtter tilbake til bl.a. Trøndelag, Sverige, Tyskland og Holland. Hva brenner du for: Jeg mener det skal være mulig å bedrive slektsgransking uten å måtte fysisk være tilstede på et arkiv. Derfor ser jeg på Gravminner og Kilderegistrering som særdeles viktige punkt. Dette tro jeg også vil være lønnsomt mht rekrutering av yngre. Jeg mener også at alle lokallag og lokalgrupper skal ha nettsidene sine under disnorge. no. Dette for å få en helhetlig presentasjon utad. Tormod Engebu Alder: 34 Bosted: Kristiansand Utdanning: Har dataingenørutdanning fra Høgskolen i Agder i Grimstad. Yrke: Jobber som IT-konsulent og systemutvikler i Bouvet ASA. Hobbyer/ interesser: Data / Internett, foto og musikk og selvfølgelig slektsforskning. Når begynte du med slektsforsking: Begynte vel med slektssanking en gang i barneskolen på slutten av 80-tallet når vi fikk i oppgave å lage et tre med de nærmeste i familien. Dette ballet litt på seg, og jeg endte vel opp med et tre med 5-6 generasjoner. Så lå dette brakk en del år, fram til 1993, da jeg fikk en diskett med lastet ned Brothers Keeper fra en BBS i Oslo. Jeg meldte meg inn i DIS første gang i 93, men meldte meg vel ut igjen året etter. Har holdt på siden med slekt litt fra og til, før jeg endte opp i DIS Vest-Agder i Hvorfor begynte du med dette: Fikk altså som tidligere nevnt lastet ned Brothers Keeper fra en BBS. Startet med min nærmeste slekt, og fant ut at det nettopp var kommet en bygdebok for hjembygda, som gav meg litt mer informasjon. Fikk litt blod på tann i forbindelse med noen slektsstevner på midten av 90-tallet. Deretter har det bare gått en vei. Hvor kommer slekta di fra: Slekten min er spredt utover hele sørlandet, fra Mandal og Søgne i vest til Tønsberg i øst. Størsteparten er fra Aust- og Vest-Agder, nærmere bestemt Søgne, Vegusdal og Herefoss. Hva brenner du for: Familien :-) Men i slektsforskning og DIS-sammenheng : å være med å spre datakunnskaper til andre. Det er så mye mer givende å drive med slektsforskning når man ikke blir sittende på hver sin tue, men kan dra lasset sammen. 30 SLEKT OG DATA

31 Presentasjon av lagledere Eva Helene Erntsen, leder DIS-Telemark Hvilke ambisjoner har du som leder av ditt lokale lag? Skape aktivitet for våre medlemmer. Nye medlemmer er også et mål, men vel så viktig er å få de som allerede er medlemmer til å engasjere seg mere i foreningen. Her må det nok inn noen gulerøtter, så som kurs o.l. i emner som medlemmene interesserer seg for. Hva slags mål har du som leder? Hovedmålet må være å øke aktiviteten blandt medlemmene. Samarbeid med beslektede foreninger, vi har allerede et meget godt samarbeide med Grenland Ættehistorielag når det gjelder Slektsforskerdagen. Lytte til hva medlemmene sier/ønsker og prøve å gjøre noe med det. Få flere medlemmer til å være med på gravstedsregistreringen/kilderegistrering. Hva synes du det er viktig å fokusere på i ditt lokale lag? Ta vare på nye medlemmer og få de til å føle seg hjemme. Vi har alle vært nybegynnere engang. Prøve å gjøre foreningen mere kjent blandt folk flest. Telemark er et stort fylke og vi har mange medlemmer i distriktene dette må vi se mere på. Kanskje flere lokalgrupper? Biografi Født for snart 68 år siden i Hof i Solør, men har bodd de siste 42 årene i Skien + 8 år på Notodden så en kan nok kalle seg Telemarking nå. Tillitsverv i DIS har til nå vært sekretær og nestleder. Har trappet ned på andre aktiviteter, men har vært med i ledelsen av en lokal fotballklubb i 22 år, vært engasjert i lokalpolitikken i adskillige år.sitter på 7. perioden i Lagretten. Samt vært fagforeningaktiv. Har vært gift med Harry siden 1967, har en sønn og tre nydelige barnebarn. Historie har alltid interessert meg, men slektsforsking startet vel egentlig etter at jeg giftet meg. Måtte jo finne ut hva det var for slags slekt jeg hadde giftet meg inn i. Mye materiale ble samlet både fra hans og min slekt, uten at jeg egentlig visste hva jeg skulle gjøre med det. I 2003 var vi så uheldige å ha husbrann og mistet alt vi hadde. En svigerinne spurte om jeg fremdeles hadde alle papirene, noe jeg selvfølgelig ikke hadde. Da var det å gå på med krum hals. Da åpnet internett og alt det medfører seg for meg. Det var på let etter slektsprogram at jeg snublet over DIS og jeg meldte meg inn Målet er slektsbok til tvillingguttenes konfirmasjon, det er 11 år til. Kjerneområdene mine er: Morslekt fra Helgeland/Salten, farslekt fra Solør, gift med en Nord-Trønder og har en svigerdatter med slekt fra Røyken/Hurum, Kinn ogtelemark. Gunnhild S. Engstad, leder i DIS-Finnmark Jeg er 46 år og bor i Hammerfest. Min slekt kommer på farssiden fra Tana-dalen og på morssiden Manndalen i Troms. Slektsforskning begynte jeg med da jeg var år. Satt mange dager på Riksarkivet etter skolen med de originale folketellingene, ark sirlig bundet sammen i pakker med tau. Husker det var med stor ærbødighet jeg åpnet pakkene for lese noe høytstående menn hadde skrevet år før. Så ble livet fylt med studier, barn og jobb. Slektsforskning tok jeg opp igjen da jeg fikk datamaskin. Slektsforskningsverden var jo blitt revolusjonert med stadig nye kilder tilgjengelig siden mine permer med avskrifter og manuelle oversikter. Jeg surfet rundt i forskjellige fora på jakt etter informasjon om mine. Stadig møtte jeg på et navn som visste mye, Andreas Snildal. Han hadde et innlegg på Qvænforum om at slektsforskere burde samle seg på et nettsted med sine spørsmål og gode tips. Han anbefalte DIS-Norge. Og her er jeg. Finnmark er et stort fylke hvor medlemmene bor spredt. Det er få medlemmer pr. sted og ofte er nøkkelpersoner aktiv i mange foreninger. Aktivitet og DIS-Norges tilbud pr. internett blir således vårt beste tilbud til medlemmene. DU som medlem kan bidra til aktivitet ved å delta i gravminneregistrering, kilderegistrering, spørsmål og svar på DIS-forum og DIS-chat. Slektsforskning er en hobby for stadig flere. Finnmark er et spennende fylke historisk. Alltid vært et interessant område i verdenshistorien pga beliggenhet og ressurser. Folk som har vært mobile med en utstrakt kontaktflate over store områder. Jeg holder gjerne møter rundt om i fylket med ujevne mellomrom i forbindelse med jobbreiser m.m. De siste år har det vært mindre reising. Informasjon via avisannonse og plakater. Min visjon er et fylke med lokale grupper rundt om hvor medlemmene kommer sammen for å hjelpe hverandre. Gjerne samarbeide om å gjøre nye kilder tilgjengelig for resten av verden via små og store registreringsoppdrag. En aktiv organisasjon som også samarbeider over landegrensene i nord. En organisasjon hvor du som medlem blir inkludert, > SLEKT OG DATA

32 < føler du bidrar til noe nyttig og stadig utvikler din kunnskap. Men for å nå dit, er det mange små skritt. Til det trenger vi DEG. Du som kan være kontaktperson og påta deg registreringsjobb eller lignende alene eller sammen med noen andre. Ta gjerne kontakt. Hans Magnus Stølen, leder i DIS-Rogaland Hvilke ambisjoner har du som leder i ditt lokale lag? Mine ambisjoner som leder for DIS-Rogaland er først og fremst å videreføre det gode arbeidet som mine forgjengere har drevet med. Jeg ønsker også å fortsette det gode samarbeidet som vi har med bla. Sons Of Norway, Slekts og historielag, Statsarkivet og Utvandrersenteret. Hva slags mål har du som leder? Jeg har som mål at vi skal få til å opprette undergrupper i sør-fylket og i Ryfylke regionen. Det blir for store avstander til at det er praktisk for medlemmene der å delta på møteaktivitetene i Stavanger. Hva syns du det er viktig å fokusere på for ditt lokale lag? Å skape aktiviteter som er av interesse for medlemmene slik at DIS-Rogaland kan være et viktig forum for å fremme og opprettholde interessen for slektsgransking i regionen. Biografi: Jeg er 54 år og bor på Randaberg som er nabokommune til Stavanger. Slektsgransking starta jeg med omkring 1998 og grunnen til dette var at kona drev med slektsgransking også på min slekt. Behovet for elektronisk databehandling var vel ein av hovedgrunnene til at interessen vart vekket. Jeg meldte meg inn i DIS-Norge i begynnelsen av Jeg er leder i DIS-Rogaland. Jeg forsker for det meste min egen slekt og da for det meste i Sunnhordlands regionen. Per Valebrokk, leder i DIS Vest-Agder Hvilke ambisjoner har du som leder i ditt lokale lag? Tyngdepunkter av virksomheten i DIS Vest- Agder er i dag konsentrert i det alt vesentlige i området i og omkring Kristiansand. Det har i den tid jeg har vært styremedlem i foreningen vært et ønske og en utfordring å få til en sterkere nærhet og kontakt med andre deler av fylket. Vest-Agder fylke er inndelt i 15 av kommuner. Vi har registrert og vet at det er historielag og slektsforskere i store deler av fylket. Det handler om å få til en vitalisering. Vi har med tydelighet sett at det har vært mulig å få dette til i andre deler av landet vårt. Jeg har et ønske om å se at arbeidet vokser, samtidig som vi også ser at interessen for slektsforskning er økende. Et forfatterforum ønsker jeg også å se i funksjon. De fleste av oss arbeider mest med å få mest mulig slektsinformasjon og fortsetter med dette, selv om selve slektsboken ligger i bakhodet som et selvfølgelig mål en eller annen gang. Lag slektsbok må bli satt på dagsorden. I vårt lokallaget har vi allerede startet opp et kurs med nevnte tema. Resultatet er at 17 personer nå samles en gang pr. uke for å skrive bok. Målet er at boken skal være ferdig til jul. Hva slags mål har du som leder? Et sitat fra Georg Brandes er at massene vil følge en leder som marsjerer tyver skritt foran, men hvis han går tusen skritt foran, ser de ham ikke og følger ham ikke. Ut fra dette handler det om å skape nærhet til medlemmene. Medlemmene sitter inne med mye kunnskap og kompetanse om slektsforskning. Oppgaven som leder består mye i å skape kontakt og formidle verdier overfor medlemmene både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Oppgaven er også å finne resurspersoner som kan berike med aktuelle temaer. Medlemmene har ulike resurser. Utfordringen er å bevisstgjøre de resurser som er hos den enkelte og la disse få utvikle seg videre. Hva syns du det er viktig å fokusere på for ditt lokale lag? Etablere en arena for slektsdrøs. Uformelle samlinger hvor det er mulig å få hjelp til å komme videre med egne slektslinjer. Utveksle erfaringer og finne kontakter som forsker på samme område er verdifullt. Dette vil også bedre og utvikle den interne kontakten i laget. En del medlemmer har samlet private arkiver. Her er det også en utfordring å få dette materiellet mest mulig tilgjengelig. Biografi Jeg er 60 år og er bosatt i Kristiansand. Min tante startet opp med å registrere person- og slektsopplysninger om familien vår. Hun var rimelig godt informert om familiens interne anliggende. Hun hadde også en egen evne til å formidle familiens noe ukjente historie. Familien er stor, og jeg fikk presentert en systematisk fremstilling av slekten. Dette fasinerte meg og gjorde at jeg fikk en rask oversikt over ulike deler av familien. Ut fra rapportene som jeg overtok har jeg forsket videre. Jeg meldte meg inn i 1999 og er nyvalgt leder for lokallaget i Vest-Agder fra i år. Mine kjerneområder er Vest-Agder med spesiell fokus på Kristiansand og Bjelland i Marnardal kommune. Videre arbeider jeg med Bergen og Hadsel i Nordland 32 SLEKT OG DATA

33 Stig-Ove Voll, leder i DIS- Oslo/Akershus Hvilke ambisjoner har du som leder i ditt lokale lag? Min ambisjon er å være en synlig og engasjert leder i DIS Oslo/ Akershus. Jeg vil trekke veksler på den solide kompetanse og erfaring som finnes i styret og delegere oppgaver både til styremedlemmer og andre arbeidsvillige medlemmer. Siden jeg er ganske fersk i DIS-sammenheng vil jeg legge vekt på å «lytte til kjentfolk», men samtidig nyttiggjøre meg erfaringer jeg har gjort som styreleder i andre sammenhenger. Hva slags mål har du som leder? Mitt mål med lokallaget, som også skal være forankret i hele styret, er at DIS Oslo/Akershus skal fortsette den gode utviklingen på medlemsstatistikken. Vi skal jobbe ytterligere for å bli mer synlige for våre målgrupper, vi skal tiltrekke oss yngre medlemmer, vi skal arrangere flere relevante kurs for våre medlemmer og vi skal gjennomføre medlemsmøter med aktuelle temaer og engasjerende foredragsholdere. Hva synes du det er viktig å fokusere på for ditt lokale lag? Siden flere medlemmer neppe bør være et mål i seg selv, tror jeg det er viktig å gi et godt tilbud til de som blir medlemmer hos oss. Det vil i så måte være nødvendig for oss å satse på rekruttering fra de yngre generasjonene, slik at organisasjonen kan lede videre på lengre sikt. For å nå dette målet, må vi satse på synlighet, kompetanse og oppfølging. Biografi: Jeg er 33 år gammel og bor i Ullensaker. Slektsforskning startet jeg med da jeg begynte å hjelpe moren min med å kartlegge slekten vår på Værøy og Røst i I den forbindelse oppdaget jeg de digitaliserte kirkebøkene og det ypperlige Gravminner-registeret, og jeg meldte meg ganske raskt inn i DIS. I dag er jeg leder i DIS Oslo/Akershus og jobber fortsatt med å kartlegge slekten på Værøy og Røst, samtidig som jeg har utvidet forskningen til også å gjelde områder som Vefsn i Nordland, Bjørnør i Sør- Trøndelag, Bolsøy i Møre og Romsdal og Fron i Oppland. Tore Mehl, leder i DIS-Hordaland Jeg ble valgt som leder i DIS-Hordaland våren 2010 etter å ha sittet som styremedlem ett års tid. Før den tid hadde jeg vært passivt medlem i DIS siden Som leder synes jeg er det viktig å videreføre det arbeid som mine foregangsmenn og kvinner har startet i forbindelse med foredrag, felles aktiviteter og kilderegistering. Profilering av DIS ser jeg som en viktig aktivitet i tiden fremover og DIS- Hordland vil derfor søke å være tilstede på tilstelninger og messer og kulturarrangementer i Hordaland hvor det er relevant. Hovedmålet her er selvfølgelig å rekruttere nye medlemmer. Jeg ser det også som viktig å prøve å involvere flest mulig medlemmer i DIS- Hordaland sine aktiviteter og vil derfor se om det er mulig i tiden fremover å avholde møter og foredrag andre steder enn i Bergen, noe som gjerne resulterer i økt aktivitet lokalt og som kanskje resulterer i nye lokallag. Jeg er 58 år og er bosatt på Minde i Bergen. Av utdannelse er jeg sivilingeniør i databehandling fra 1980 og var med å etablere i sin tid det største ITkonsulentfirmaet i Bergensområdet; ett firma jeg var ansatt i over 18 år. For tiden er jeg ansatt i Umoe Consulting AS som inngår i Umoe konsernet. Jeg jobber som IT-profesjonell til daglig, noe jeg har gjort i 30 år. Slektsforskning begynte jeg med på midten av 1990 tallet ved å overta et arbeid som min bror hadde startet. I begynnelsen benyttet jeg eget utviklet program som endte med at jeg benyttet mer tid på å forbedre dette enn å slektsforske. TMG ble derfor løsningen, ett program som benytter i dag. For å kunne formidle en slektsbok i familien har jeg imidlertid laget et program som henter TMG informasjon og lager automatisk en slektsbok basert på Windows hjelpefil. Når det gjelder selve slekten så stammer min fars familie fra Mehl-gården i Rosendal og har røtter der. Imidlertid er der inngifte med gamle skipper-, kjøpmanns- og embedtsslekter fra Bergen som kan føres tilbake før 1600-tallet. Min mors famile er av embetsslekt og har aner spredt rundt i Norge, men primært i Bergen og Oslo. Hovedfamilene er her Müller-slekten fra Christiania og Landmark. Begge slektene er godt dokumentert sammen med mange andre embedtsslekter som eksempelvis Heiberg. Her er det også røtter i mange ledd tilbake til de gamle skipper-, kjøpmannsog embedtsslektene i Bergen. Mange av disse slektene er igjen innflyttere på 1600 og 1700 tallet i forbindelse med handelen i Bergen. Her kan nevnes Bremen, andre Hansa-byer, Nederland, Skottland, Danmark osv. Mitt hovedinteresseområde for slektsforskning er derfor Bergen og Kvinnherad. SLEKT OG DATA

34 Hadde George Washington norske aner? Invitasjon til konkurranse Den norsk-amerikanske historikeren og slektsforskeren Carl M. Gunderson har skrevet flere publikasjoner der han hevder at George Washington hadde norske aner. DIS ønsker en grundig gjennomgang av de argumenter Gunderson fører i marken og utlyser med dette til en artikkelkonkurranse. Den beste drøftingen av Gundersons beviskjede blir premiert med kr. Bakgrunn Den norsk-amerikanske historikeren og slektsforskeren Carl M. Gunderson sendte 1969 et manuskript til Universitetsbiblioteket i Oslo med tittelen "General George Washington s norske stamfedre", trykt i Gunderson s Tidskrift #XIX. I 1981 utgav han på eget forlag "Norwegian forefathers of General George Washington, 1st President of the United States". Boka må ansees som et sekundært arbeide og er dels kopi av manuskriptet fra Enda en oppfølging finnes i artikkelen "George Washingtons ancestry" i tidsskriftet Hallingen No 350, March 2000, s Alle tre publikasjoner finnes ved Nasjonalbiblioteket, Oslo, mens nummeret av Hallingen finnes i Norsk slektshistorisk forenings bibliotek i Lakkegata 21, Oslo. Påstanden om at George Washington faktisk har norske aner Den ene påståtte slektslinjen fra nordmenn starter hos Carl M. Gunderson med Ragnvald Mørejarl, hans sønn Gangerolv, via hans etterslekt i det engelske kongehus. Den andre påståtte slektslinjen går fra Gangerolvs halvbror Rollaug, fransk hertug, via kvinneledd til blant annet Sir Edmund Mortimer, 7. Baron Mortimer. Den tredje påståtte slektslinjen fra nordmenn går via Finn Arnesson på Austrått (som skal være slektsledd nr 15), datteren Ingebjørg Finnsdotter (16, som skal være gift med jarlen Torfinn Sigurdsson), sønnen Bardulf Torfinnsson i York, som skal ha eid landsbyen Wassung tun eller Wassingtun ved York, sønnen Akars Bardolfsson 1116, sønnen Bonde de Wassyngtun (ledd 19) og så videre til ledd 31, Laurence Washington de. ( ), og ledd nr. 37, George Washington ( ). Den fjerde påståtte slektslinjen går fra kong Olav den hellige, via hans datter Ulvild, sønnen Magnus, dattra Ulvhild av Sachsen, datteren Judith av Bayern 1126 og fremover i tid. Har påstandene noe for seg? Det foreligger flere moderne undersøkelser om Gangerolvs herkomst. Vi erfarer at uten landske forskere ikke henlegger hans avstamning til Norge. Tar de feil? Vi antar at det nå er svært vanskelig å opprettholde påstanden om den norske forbindelsen til Gangerolv, men vi imøteser gjerne at medlemmer drøfter den nyere litteraturens konklusjoner. Det er velkjent at Olav den Helliges datter har etterkommere i tysk adel. Men vi vet ikke om George Washington vil dukke opp i hennes etterslekt, så her anser vi at hans muligheter for norsk avstamning kan være til stede. 34 SLEKT OG DATA

35 Et kuriøst kildeskrift Ulike domsprotokoller er viktige kilder for mange av oss. Det er liksom akseptabelt å finne en ane som har vært i konflikt med loven noen hundre år tilbake i tiden. Her forleden kom jeg ved en tilfeldighet over et nyere skrift, Liste over oppnavn på forbrytere, gitt ut av Kriminalregisteret i Oslo i Her kan du finne at Sønn av Blekktuten i virkeligheten het Hansen, og både fornavn og fødselsdato er opplyst. I alfabetisk orden finner du omkring tre tusen kjente oppnavn på forbrytere født etter 1886, med fullt navn, fødselsdato og ofte også hjemstavn. Det er en viss sus over Mirakeldoktor n ( Danselærer n ) fra Danmark, Knoll og Tott (brødrene Karl og Otto), Kjærlighets-Anton og Gull- Anna, ikke sant? Noe for slektsboken? Utilgjengelig? Tja, du finner den på BIBSYS. Carl Birger van der Hagen (cbvdh@medisin.uio.no) Finn Arnessons slekt kalles i sagakilder for Arnmødlingene. Torfinn Sigurdsson har etter slekt på blant annet Sørøyene (Hebridene). Finns etterkommere i utlandet er dårlig publisert i Norge, så her har medlemmene en god sjanse til å gjøre funn. Konkurransen DIS vil gjerne bidra til å finne ut om Gundersons konklusjoner har noe for seg. Vi utlyser derfor en konkurranse om det beste bidraget til en avklaring av dette. De som ønsker å delta, må skrive et utkast til en artikkel om temaet som senere kan publiseres i Slekt&Data eller i et annet egnet tidsskrift. Det stilles ingen krav til lengde på artikkelen, men redaksjonen kan evt. kreve at vinnerartikkelen kortes ned før publisering. Bidragene må sendes inn til DIS-Norges kontor senest 1. januar Det er satt av kr til premiering av beste bidrag, men ved tilnærmet like gode artikler, kan premien deles. Det er oppnevnt en jury som består av Tore H. Vigerust, Knut Bryn og Ellen Vollebæk. Min bestefars matkopp av Torbjørn Sørlie Bestefar, Teodor Sørli var født 1862 i Trysil. På hans tid var det vanlig at man hadde hadde hver sitt spiseutstyr, oftest gjort av tre. Dette er bestefars matkopp som han sjøl hadde snekret. Trauet eller koppen ble brukt til grøt, supper og liknende. I dag er det et kjært minne om bestefar og om en tid som var. Sjøl er jeg født i 1928 og fikk trauet av bestefar en gang på 30-tallet. Bestefar døde i SLEKT OG DATA

36 Hva hendte med Z-14829? av Oddvar Munro-Jenssen Har du noen gang lurt på hva som hendte med den gamle bilen som foreldrene dine hadde for mange år siden? Jeg har alltid lurt på hva som hendte med en Renault 4 som foreldrene mine hadde da jeg var liten. En dag leste jeg på nettet at Vegvesenet og Statsarkivene har informasjon om motorkjøretøy. Det var bare og gå igang å lete. Sommeren 1967 kjøpte mine foreldre en Renault 4 hos Shell Auto i Sandefjord. Den var lys blå, eller fransk blå som fargen het, og hadde mørkegrå seter. Jeg var nettopp født og husker selvfølgelig ikke da de kjøpte den, men fra dag én inntok jeg plassen i bagasjerommet liggende i en bag. Derfra vinket jeg til bilene som kjørte bak. Det ble mange historier og turer med den bilen. Det var et lite hull i taktrekket over baksetet, og når vi var på tur kranglet jeg og brødrene mine om hvem som hadde lagd det. Den diskusjonen er vi fremdeles ikke helt ferdig med. I 1970 skiftet far sylinderringer, og bilen var klar for ferietur til Skottland og England. Turen ble litt mer dramatisk enn det vi hadde ventet. Jeg datt av en huske og måtte til lege mens broren min fikk fjernet blindtarmen. På vei fra Liverpool til Harwich gikk drivakselen på et av forhjulene. Der sto vi på motorveien i øsregn og ventet på bergingsbil. Det ble en tur innom et verksted for reparasjon før vi kunne fortsette til Harwich for å ta båten til Kristiansand. Men vi kom for sent til båten, og det ble en ekstratur via Danmark før vi endelig kunne vri om nøkkelen hjemme. Til tross for reparasjonene var ikke bilen helt iorden. Bremsene var dårlige, og foreldrene mine bestemte seg for å kjøpe ny bil. Der kunne historien ha sluttet, men den gjorde den ikke. Det skulle gå mange år før jeg en dag var på loftet og tilfeldigvis kikket i en koffert som hadde tilhørt farmor. Blant noen papirer fant jeg en kjøpekontrakt på en bil. Den var noe slurvete skrevet med tykk blyant, og etter litt tyding fant jeg ut at det var for en grå Renault 4. Innbyttebilen var en 1960 Renault Dauphine med kjennemerke som begynte på Z. Jeg viste de til foreldrene mine, og vi snakket igjen om turene vi hadde med bilen. Etterpå la jeg kontrakten i en bok for prospektkort. Det gikk enda noen år. Jeg hadde startet med slektgransking, og jeg holdt også på med å skrive ned familiehistorien. Der skrev jeg ned historiene som min farmor hadde fortalt fra da hun vokste opp på Randaberg. Jeg skrev også fra min egen barndom, blant annet om turene til Storbritannia. Da tenkte jeg igjen på Renaulten og lurte på hva som hendte med den etter at den ble solgt. Var det mulig å finne informasjon om bilen? På nettet kom jeg over to aktuelle sider. En side hos Statens vegvesen som heter «Understellsregisteret for eldre kjøretøy» og en side hos Arkivsenteret i Trondheim som har kartotek over biler fra Vegkontoret i Møre og Romsdal. Statens vegvesen har to registre hvor de kan hente ut informasjon. Kortregisteret har informasjon om registrerte og avregistrerte kjøretøy fram til mai 1973 og mikrofilmregisteret har informasjon om registrerte og avregistrerte kjøretøy fra 1. januar 1973 til Blant informasjonen som kan hentes ut er første kjennemerke, dato for første gangs re- 36 SLEKT OG DATA

37 gistrering og siste eier med adresse. For å finne opplysningene trenger de følgende opplysninger om kjøretøyet: Merke, årsmodell, rammenummer/chassisnummer og motornummer. Jeg hentet fram kjøpekontrakten igjen, kanskje jeg kunne tyde mer av det som sto der. Der sto ikke noe informasjon om årsmodell, kjennetegn eller chassisnummer på Renault 4, bare at den var grå. Derimot var det informasjon om kjennemerkene på innbyttebilen, en Renault Dauphine fra Etter å ha fått tydehjelp på DIS-chat hadde jeg nummeret Z Kjennemerkene til Renault 4 fant jeg på flere fotografier. Forespørsel ble sendt til Steinkjer, og de henviste meg videre til Larvik Trafikkstasjon. Ny e-post til Larvik med spørsmål om de hadde informasjon om bilene. Dagen etter fikk jeg svar. De kunne opplyse at de bare hadde registreringskort på den ene bilen, en Renault 4. Der hadde de informasjon fra den dagen bilen ble registrert første gang og til min far meldte flytting til Kristiansand i mars Riktignok hadde vi tatt båt fra Kristiansand noen ganger, men jeg kan ikke huske at vi noen gang har bodd på det blide sørland og heller ikke at vi kjøpte bil der. Mest sannsynlig er registreringskortet litt slurvete skrevet, så de kan ha forvekslet Kristiansand med Kristiansund. Jeg noterte chassisnummeret, og ba de ta kopi av det de hadde liggende og sende meg. På Renault Dauphine var det ikke noe registreringskort fordi arkivet ikke var komplett. Kan det være at bilen var overført fra et annet registreringsdistrikt da foreldrene mine kjøpte den i 1965? Den høye tallkombinasjonen kan tyde på det siden sifrene Z til Z var brukt i Sandefjord da bilen ble kjøpt. Tross alt var dette en 1960 modell mens Renault 4 var en 1963 modell med tallkombinasjon fra sifferrekken Z til Z Mens jeg ventet på informasjon om Renault 4 fra Larvik, tok jeg en tur på Statsarkivet i Trondheim (SAT). Der har de ikke bare kirkebøker og skifteprotokoller, men også registreringskort for kjøretøyer. Jeg tok med meg chassisnummeret og kjennemerket for å se om det var mulig å spore bilen videre etter at den ble solgt i Kristiansund. Etter å ha lett i protokollene fant jeg at de hadde arkivet etter Ålesund Trafikkstasjon. Ålesund var ikke rette stedet å lete, men jeg bestemte meg allikevel for å ta en kikk. Det kunne jo hende at bilen hadde blitt solgt til det området. Jeg fikk utlever en boks med registreringskort Fe95 E 3031 Z og satte igang med å lete. Det var lett å finne fram. Første kort var for E-3031 og slik fortsatte det siste kjøretøy med Z-nummer. Dette var kjøretøy som hadde kommet fra andre fylker. Jeg fant ikke det jeg lette etter. Eneste måte å få mer informasjon var å kontakte Kristiansund Trafikkstasjon. Lå det noe informasjon andre steder enn hos trafikkstasjonene? Jeg kontaktet Sandefjords Blad for å spørre om de hadde noen gamle bruktbilannonser fra Shell Auto i august De fant en annonse fra 15. august, der det var listet noen biler, men ingen Renault 4. Ikke hadde de noen om en Renault Dauphine heller, bare en generell annonse om at Shell Auto hadde bruktbiler fra 1800 til kroner. Papirene fra Larvik kom i posten, jeg noterte ned aktuell informasjon og sendte til Kristiansund Trafikkstasjon. Et par timer senere lå svaret i e-postbunken sammen med kopi av registreringskortet og melding om overføring av kjøretøy til annet registreringsdistrikt. Da hadde jeg fått all informasjonen fra Trafikkstasjonene i Larvik og Kristiansund og kunne sette sammen puslespillet. Bilen ble solgt av Shell Auto i Sandefjord den 5. juli 1963 og registrert første gang 6. juli 1963 med kjennemerke Z I melding om kjøp og salg av motorkjøretøy datert 5. august 1967 ble bilen byttet inn hos Shell Auto. To dager senere, den 7. august, kjøpte mine foreldre bilen. Den ble registrert 11 august, og samme dag ble kjøpekontrakten underskrevet. Fire år senere, den 20. mars 1971, mottok Bilsakkyndige sitt avdelingskontor i Sandefjord beskjed at foreldrene mine flyttet til Sunndalsøra. Bilen må ha blitt byttet inn hos Sigv. Halaas i Kristiansund uken etter at de meldte flytting siden kjennemerkene ble innlevert 30. mars Den 18. oktober 1971 ble kjennemerkene UX utlevert til den nye eieren. De ble levert inn 30. november 1973, og etter det har ikke trafikkstasjonen noe informasjon om bilen. Var det alt? Nei, det var en liten ting jeg måtte vite for at historien skulle bli komplett. Jeg ville finne ut hva som hendte med bilen etter at den ble avskiltet, og kontaktet han som kjøpte bilen. Det ble en lang samtale om den gamle bilen, og han avsluttet med å å fortelle at den endte sine dager på søppelfyllingen. SLEKT OG DATA

38 En emigranthistorie av David Sørensen From Arthur Haugen, St. Paul, Minnesota to my Great Aunt Evelyn Sorenson Letter back inquiring about family history. I will copy verbatim the contents. Dallas, Wisconsin original homestead. There will be some Norwegian terms. 1st part is who related to whogoes to my Grandfathers generation- I m 54. 2nd part is the story of coming from Norway & eventually living in Dallas, Wis Familien Wahl Ole Johannesen (Dybdahl)---12 Juli April gift med Olia Gulbrands Datter (Kvernstua)---3 Juli April had the following Barn & Barnebarn---hand note lists- Miss Olia Gilberson? Johannes ( John Wahl) gift med Olia Espeseth : (farmer) 29 November Juli 1906 Oscar gift med? Olger g. m. Anna Kringle Gjertina (Gertrude) g. m. Fred R. Small Thilda g. m. Howard E. Hill Selma ( died age 10-12) Joseph g. m.? Albert g. m.? Wigen Benjamin (Bennie) g. m. Ella Wigen Gulbrand (Gilbert Wall) g. m.? Arneson (farmer) 27 Sept Juni 1943 Ole g. m. Olive Jacobson Henry g.m. Minnie g. m. Ed J. Anderson Emma g. m. William Jellema Dortea (died in Liverpool, England) 15 Februar Mai 1869 Thron (died on Norway) 14 Januar August 1869 Lars (Louis Wahl) g. m. Amanda Halverson (farmer- undertaker) 16 April Januar 1948 Ernest g. m.? Frances g. m. Oliver Torgerson Leonard g. m.? Cyrus g. m.? Arthur g. m.? Roland g. m.? Doris g. m. Henry Somsen Dortea (Dora) g. m. Gustav Sorenson (farmer) 18 Mai Februar 1910 Gerhard g. m. Emma Phillips Selma g. m. Carl G. Anderson Paul g. m. Palma Pederson- my Dad Neil- I m David-Grandson, copying this down. Evelyn (ungift)- (who saved this whole story) Myrtle g. m. Fred Hankerson Louise g. m. Clayton Nelson Elsie g. m. Floyd Martin Inger (Ida) g. m. Nels A. Haugen (merchant tailor) 2 Juni September 1963 Arthur g. m. Edith H. Johnson Orville g. m. Margaret E. Boll Bernhart (divorced) Selmer g. m. Beulah J. Solbraa Margaret g. m. Alvin Booty Roy Martin (ungift) Julia (ungift) 24 December Oktober SLEKT OG DATA

39 Johan Oskar (died as an infant) 19 Mars Juni 1877 Hanna (Hannah) g. m. Norval Severud (farmer) 31 August Juli 1951 Ruth g. m. L. G. Lee Neva (died as an infant) Esther (ungift) Chester (died 8-9 years old) Lloyd g. m. Dorothy Todd Rachel g.m. Curtis Mikkelson Oskar (ungift) 21 September September 1904 The dates listed above are from the Family Bible which was kept by Grandmother Wahl and after her death by Hannah Severud. The Bible is now in possesion of Hannah s daughter Rachel. From Norway to Wisconsin Ole Johannesen was born in Hadeland, Norway to Johannes and Ann Dybdahl- one of nine children. He was in the military for several years as a young man and then became manager of the Nedre (lower) Hval farm. A brother, Abram Johnson, came to America and settled near Montevideo, Minnesota. Emma Wall Jellema met some of the members of this Johnson family when she lived in Minnesota. After Johannes, the father, died in Norway, his wife came to America to live with her son and died in Minnesota at age 93. No knowledge of other members of the Dybdahl family. Olia Gulbrands Datter was born to Gulbrand and Margrete Oleson (Kvernstua) at Adelen, Norway. She had one sister Berta. Their father had been a carpenter and then operated a flour and feed mill. He died when the two girls were small (7-9 years old), The Mother and an Aunt operated the mill after he passed away. They insisted that the the two girls learn to read and write although school authorities had said it was not necessary. Both the Mother and Aunt died when Ida Wahl was a young girl. The sister and husband and two children all died at early ages leaving Olia the sole survivor of the Kvernstua family. After their marriage Ole and Olia lived on the Hval farm for a few years, it was Olia that had the fever to go to America. They emigrated in 1869 by way of Liverpool, England where they spent about three weeks in an immigration camp. Their daughter Dortea died of diphtheria while there. Their son Thron had died in Norway a year before and is buried in the Hval cemetery. Ole (40) and Olia (30) Johannesen and their three sons, Johannes (11), Gulbrand (9) and Lars (2) came to Green County, Wisconsin to the home of Ole s first cousin, Johan Lokke (Lokken) where they stayed until they could arrange to rent a farm as it was necessary for an immigrant to have lived in America for two years before making a claim on a homestead. This cousin later moved to Montevideo, Minnesota. A son, Gilbert Lokke taught in the Rice Lake Wisconsin High School and married Hazel Peterson of Rice Lake. Selmer Haugen spent one summer vacation at the Lokke farm when he was an ung gutt. The second Dortea (Dora) and Inger (Ida) were born in Green County and > SLEKT OG DATA

40 < baptized at the Perry Lutheran Church near Daleyville. According to a letter from Gilbert Wall written in1937, the family moved to Dallas, Wisconsin in the fall of He was 12 years old at the time. Friends took them to Mt. Horeb by horse and wagon where they were able to take the train to Menominee and the stage coach to Prairie Farm. From there they walked about 8-9 miles to the Dallas area (Dora and Ida had to be carried by their big brothers) where they were greeted by the Wintrone and Hassel-Haugen families that also came from Aadelen. They lived with these families while their log house was being built in the Maple Grove area about four miles northeast of Dallas. The other children in the family were born in this log house the family home for several years. Ole Johannesen (ha was also known as Johnson) had made his claim for a homestead. As was the custom in Norway he dropped the son name now that he was to become a landowner and adopted the Ole Hval. He is recognized under that name as a Charter member of the Nye Scandinavia Lutheran Church, Maple Grove Township, Barron County, Wisconsin. He was known to be present at a business meeting 6 September 1875 at which time the church is believed to have been officially founded. Gilbert has further stated that the family name was again changed to Wahl (some chose Wahl, others Wall) at the time Ole proved up his claim for the homestead. This was when Gilbert said he was about 18 years old which would be about Times were not easy for the newcomers and their growing family. The father Ole farmed the land with the help of his sons in the summer and worked in the logging camps in in the winter. He also did some carpentry work and was rather adept at whittling with a jack knife in his spare time. The mother Olia, besides her many duties as a house wife (husmor), was also a jordmor (midwife). She received $.50 for her services but there was very little profit in that because she always took a jar of rommegret (cream porridge) for the new mother and a new gingham dress for the new born infant. On one of her trips she was walking along a path in the woods when she ran across a bear busy eating berries in a patch near the path. She had also planned to pick some berries but changed her mind and walked slowly down the path without harm. On another occasion when a deer wandered into the yard, the boys loaded the shotgun and Olia shot the deer. The children rejoiced to have fresh meat. When Ole came back from logging camp one spring he came walking into the yard with a 100# sack of flour on his shoulder, he had come from Prairie Farm (8 miles away). One can wonder which was the more enjoyable sight- the father or the store bought flour. In spite of the many hardships the family prospered, living in Maple Grove until retirement when they took residence in a small house near a creek (abounding in trout) located about a mile north of the village of Dallas. This was between the farms of their sons Gilbert and John. (both of these as young men had worked as loggers and in the harvest fields in the west to earn money to buy their farms). Emma Wall Jellema was reared by her Grandmother and lived in both houses. Jukia took care of her parents in their late years. They enjoyed a simple life in their declining years, visited occasionally by their children and grandchildren. The pause at the end of the day was frequently highlighted by the smoking of a pipeful of tobacco by each of these elderly people who had come a long, long way from their early beginnings in Norge. 40 SLEKT OG DATA

41 Himlen i glædesraab og helvede i oprør av Tor Gervin Det var løft over annonseringen, da Frelsesarmeen i 1890 begynte sitt Felttog i Skien mod Synd og Djævel. Tilslutningen var stor til møter med officerene iført bandolær, og Himlen i glædesraab og helvede i oprør. Bare to år tidligere kom armeen til Norge, og åpnet ild på Grønland i Kristiania. De uniformerte og musikkglade salvasjonistene vakte ulike reaksjoner, når de drev sosialt arbeid og formidlet Guds kjærlighet. Ved et frelsesmøte i Bergen ble det knust 144 vindusruter. Et annet sted ble en ovn sprengt med dynamitt. I Drammen var tilslutningen så stor at politiet måtte holde ro og orden. Og i Skien møtte bortimot 2000 mennesker fram på kirkegården ved begravelsen av en ung frelsesoffiser i Dagbladet meldte at feiekostens og skurebørstens evangelium bredte seg over landet Den tredje i rekken av kadetter fra Skien Farfar var om ikke pioner, så i det minste en av dem som gikk i front i Frelsesarmeens tidlige år her i landet. Som tenåring lot han seg fenge av frelseskrigen, og ble i 1897 den tredje i en lang rekke av kadetter utgått fra Skien korps. Senere kom farmor med, og ble fra 1908 offiser hun også. For oss barnebarna var det lite snakk om våre besteforeldre som offiserer i Frelsesarmeen. Noen hadde kanskje hørt om det, men knapt noe mer. Historien kunne likevel rekonstrueres gjennom kontakt med frelsesarmékorps her og der, nettsider, historiebøker, kirkebøker, folketellingen fra 1900 og en velvillig oberstløytnant som gjorde flere dype dykk i arkivene. Arvesølv og gamle familiebilder har også vært til nytte. Erindring fra Stavanger Korps 1899 For det startet med to sølvskjeer. Fra Stavanger Korps sto det inngravert på baksiden. Mens jeg stusset på den familiære tilknytningen til et eller annet musikkorps på Vestlandet, fortalte mor at det nok var en gave fra Frelsesarmeens korps. Ikke før hadde jeg for min del visst noe som helst om at mine besteforeldre på farssiden hadde vært frelsesoffiserer. Da vi noen år senere skulle rydde og fordele ting og tang som skulle gå i arv, kom det også for en dag at det på farmors kaffesett i slitt og småbulket sølvplett kunne skimtes en inngravering med Erindring fra Stavanger Korps K.M.H. 9/2-99. Folketellingen 1900 viste at farfar, Karl Martinius Hansen, den gang var kaptein i Vardø. Da var ikke veien lang til Frelsesarmeens hovedkvarter i Oslo, men der var han ganske ukjent. Heller ikke korpsene i Skien eller Fredrikstad eller Halden kunne hjelpe, enda vi satt med et fotografi av farfar i uniform tatt av en fotograf i Fredrikstad - Fredrikshald. Fra Halden kom riktignok et ønske om Guds velsignelse, godt å føle omsorgen, men i denne sammenheng til liten praktisk hjelp. Eneste napp var i Vardø og i Stavanger, der man i en gammel rulle fant en Karl Hansen som hadde signert som B.O. (befalshavende offiser) ved innvielse av soldater i Men var det farfar? Muligens bare soldat Da man ved Frelsesarmeens arkiv i Oslo ikke fant noen Karl Martinius Hansen som offiser, mente de der at han muligens bare hadde vært soldat. At farfar og senere farmor for en periode også har benyttet Kamperhaug > SLEKT OG DATA

42 < som etternavn, gjorde det ikke lettere. For Kamperhaug, som i dette tilfelle mest sannsynlig kommer fra en husmannsplass i utkant av Skien (Solum), har ikke vært kjent for oss etterkommere. Så kom jeg til å tenke på at far var født i Gjøvik i 1908, og at farfar ikke så lenge før hadde giftet seg med Anna Karine Andersen. Med tilfang av stadig flere opplysninger, stykkevis og delt, fant den arkivansvarlige oberstløytnanten endelig farfar i noen gamle offisersruller sluttført omkring 1915: Ensein Karl Hansen (Kamperhaug), født 22/ , utgått fra Skien korps. Før krigsskolen: Sagbruksarbeider. Karriere: Kadett (utdanning til offiser) Prøveløytnant Løytnant Kaptein Ensein Ordrer: Krigsskolen, kadett (Pilestredet 22, Kristiania) O Tønsberg korps, kadett Mandal korps, assistent Voss korps, assistent Bergen 1. korps, assistent Stavanger korps, assistent Fredrikstad korps, korpsleder Eidsvold korps, korpsleder ( exercis. ) Vardø korps, korpsleder Tromsø korps, korpsleder T rondhjem korps, korpsleder Kristiania 2. korps, korpsleder (Grønland korps) Stavanger korps, korpsleder Kristiania 1. korps, korpsleder (Templet korps) Moss korps, korpsleder Permisjon Sluttet som offiser Gjenopptatt som offiser Lillehammer korps, korpsleder Gjøvik korps, korpsleder Sluttet som offiser ( Resigneret ) Tenke seg til; hvilke oppofrelser! En av farfars samtidige armékapteiner fortalte om 45 timers reise med dampskip fra Bergen til Skien. Hvor lang tid må farfar da ha brukt fra Eidsvoll til Vardø? Eller en gang han tok turen til England med Frelsesarmeen, der armeen hadde sin opprinnelse i En ikke akseptert allianse? Det finnes en egen side i en av de gamle offisersrullene også for Anna Kamperhaug, men med sparsomme opplysninger. Det eneste som står er Født 14/ Gift med Karl Kamperhaug 25/ Følger sin mand. Rubrikkene for når hun skulle ha blitt kadett og løytnant er tomme. Hvordan og når farmor og farfar innledet sitt forhold, skal de få ha for seg selv. Det tør være gjemt i historiens slør. Om de to traff hverandre i Frelsesarmeen vites ikke. Heller ikke om det var et armébryllup under Frelsesarmeens fane. Men de kan uansett ha stått overfor spesielle utfordringer. Ikke bare var hun ganske ung, så vidt fylt 19 år da de giftet seg. Det var også i utgangspunktet en ikke akseptert allianse, dersom han var offiser og hun ikke. Den gang var det ikke anledning for en offiser å gifte seg med en som ikke var offiser. Før forlovelsen måtte en til og med ha sanksjon til forbindelse, og det fikk man bare hvis den andre parten var offiser eller i hvert fall aspirant (godkjent for opptak til Krigsskolen). 42 SLEKT OG DATA

43 Så finner vi kanskje her forklaringen på hvorfor Karl Hansen Kamperhaug i 1906 først søkte permisjon og like etter sluttet som offiser? Når de så vel var gift, blir han gjenopptatt som offiser og da følger hun sin mann. Også Anna Kamperhaug blir ensein, dog med det sedvanlige fru foran. Ensein var en rang mellom kaptein og adjutant, avledet av fenrik, litt fremmed i vår terminologi etter som den gikk ut av bruk i Så slutter de begge som offiserer I mars 1909 slutter de begge som offiserer i Frelsesarmeen, og nå er det endelig. De er resigneret. Noen entydig forklaring på det får vi neppe. Ingen ting indikerer imidlertid at de sviktet i troen. Senere i livet finner vi Karl M. Hansen som søndagsskolelærer. Man kan spekulere omkring motivasjon og trivsel i den krevende tjenesten. Ekteskap og barn innebar nødvendigvis en ny situasjon. Det var mye flytting, stadig to og tre ganger hvert år. Økonomisk hadde offiserene det trangt. Av Lillehammer-korpsets historie framgår at var de i denne tiden to på korpset, hadde de tre kroner per uke når alle utgifter var betalt. Ikke all verden, selv om det heter seg at offiserene ofte var budne bort til middag. Hvorom allting er; 6. desember 1908 ble far Ernst Anker født i Gjøvik. Noen måneder senere reiser familien hjem til Skien. Farfar oppgir handelsreisende som yrke, ved barnedåpen 11. juli Nesten ti år senere øker familien til fire. Far får en lillesøster; Edith Eugenie. Farfar og farmor driver butikk flere steder i Skien, og han skriver seg da som kjøbmand. Med tiden blir Karl M. Hansen inspektør i livsforsikringsselskabet Hygea. Karl Martinius døde 24. mai 1948, Anna Karine 21.juli De er begge stedt til hvile på Nordre Gravlund i Skien. Denne historien er nedtegnet for at vi som kommer etter skal bli bedre kjent med Karl Martinius og Anna Karine Hansen, og få et innblikk i en viktig periode i deres liv. For ikke å bli misforstått; den er skrevet i oppriktig respekt for Frelsesarmeen, med de mange tilhørige, soldater og offiserers uegennyttige virke i det godes tjeneste g jennom mer enn 120 år. Sølvskjeene er i bruk ved passende anledninger. Kaffekannen med fløtemugge og sukkerkopp er pusset opp og står til stas. SLEKT OG DATA

44 Tom S. Vadholms våpenv Norsk Heraldisk Forening foreningen for de våpenskjoldinteresserte i nært samarbeid med de genealogiske foreninger av Tom S. Vadholm I forrige nummer av Slekt & Data var det to artikler om heraldikk, læren om våpenmerker, og hvilken sammenheng dette kan ha med slektsgranskning. Vi som driver med heraldikk har selvfølgelig vår egen forening. Foreningen har de fleste av sine møter i Oslo, i de senere år i lokalene til Norsk Slektshistorisk Forening, hvilket fra denne flyttet til Ullevålsveien således også til DIS-Norge og DIS-Oslo/Akershus. Norsk Heraldisk Forening ble stiftet i 1969 i Riksarkivets lokaler i Oslo. Det skjedde etter lang tids forberedelse med utsendelse av innbydelser vedlagt bl.a. Norsk Slektshistorisk Tidsskrift. Foreningens formål skulle være gjennom møter, foredrag og utsendelser å fremme studiet av og kjennskapet til heraldikk og beslektede emner som flagg, segl og bumerker, samt være et opplysende og veiledende organ i slike spørsmål. Medlemstallet er i dag ca 200. Ledelse og utvalg Som første formann ble valgt ornitologen, dr. philos Herman L. Løvenskiold. Etter fire år overtok viseformannen, rektor C. S. Schilbred for ett år. Schilbred var ikke minst kjent som slektsforsker. Etter ham fungerte kommandørkaptein Andreas Stang i tre år, mens advokat Hans Cappelen deretter ledet foreningen i hele tretten år. Det var han som var forfatter av hovedartikkelen i forrige nummer. I SLEKT OG DATA

45 mottok fylkeskonservator Geir Helgen formannsklubben, også han for hele tretten år. Forfatteren av denne artikkel overtok som formann i Av andre kjente styremedlemmer kan nevnes førstearkivar og lokalhistoriker Gunnar Christie Wasberg, seglkonservator ved Riksarkivet Odd Fjordholm samt den kjente historiker og slektsgransker Anders Bjønnes. I 2005 fikk styret sitt første kvinnelige medlem ved professor Erla Bergendahl Hohler. Fra 2007 er to av de ni i styret kvinner. Fra 1997 har Norsk Heraldisk Forening hatt et Historisk utvalg og et Rådgivende Utvalg. Historisk Utvalg tar seg av heraldiske spørsmål av historisk karakter, herunder tilknyttet genealogi. Rådgivende utvalg avgir uttalelser bl.a. om spørsmål vedrørende dagens bruk av våpen så vel som saker av mer juridisk karakter. Ingen av utvalgene utfører oppgaver som vil være i åpenbar konkurranse med yrkesgenealoger eller advokater. Møter og utflukter På grunn av Norges spredte bosetning, har medlemsmøtene inntil 2009 alltid vært holdt i Oslo eller i forbindelse med en tur fra Oslo. Noen møteprogram ble først kalt "Medlemmenes egen aften". Det kalles nå "Heraldisk verksted". Normalt holdes det vekselvis foredragsmøter og heraldisk verksted åtte ganger i året. Hvert annet år erstattes septembermøtet gjerne med en tur. Møtene holdes normalt i Lakkegata 19/21. Både spesialister blant medlemmene og andre har holdt foredrag på møtene om sine spesielle emner, ofte med slektshistorisk eller kunstnerisk innhold. Man har også hatt besøk av kjente heraldikere fra utlandet. I mars 2009 ble det dannet en Rogaland Lokalavdeling av Norsk Heraldisk Forening. Meningen er foreløpig å arrangere ett møte i året i nært samarbeid med foreningens styre. Møtene har hittil vært holdt i Stavanger i april. Våpenbrevet Fra 1975 ble et stensilert rundskriv til medlemmene kalt "Meddelelse til medlemmene". I 2002 endret bladet navn til "Våpenbrevet". I 2005 gikk man over fra A4-format til A5-format og høsten 2008 kom Våpenbrevet i farger. Våpenbrevet utkommer p.t. to ganger årlig som et fyldig og smakfullt medlemsorgan for foreningen Foreningen har lenge hatt en egen hjemmeside, men lenge kun med en kort, generell opplysning om foreningen. Man kom dit gjennom hjemmesiden til det fellesnordiske Heraldisk Selskap. For noen år siden fikk foreningen imidlertid sin egen nettadresse (domene); Foreningen arbeider nå iherdig for å gjøre hjemmesiden større og bedre for medlemmene og andre interesserte. Siden de fleste DIS-medlemmene vel bør regnes som dataeksperter, vil de kanskje ha stor glede av å gå inn på Ved linker kommer man også til andre, interessante sider, herunder et nordisk debattforum som administreres av våre svenske venner i Svenska Heraldiska Föreningen. Nordisk samarbeid Norsk Heraldisk Forening har et utstrakt samarbeid med det nordiske Heraldisk Selskap (Societas Heraldica Scandinavica - SHS) med bakgrunn fra Danmark. De fleste av foreningens formenn har vært medlem eller varamedlem i SHS' styre, og flertallet av foreningens medlemmer er også medlem av SHS og mottar to ganger årlig Heraldisk Tidsskrift med et høyt, faglig nivå. SHS arrangerer dessuten nordiske konferanser hvert annet år på omgang mellom landene. Neste konferanse finner sted i Helsingfors i 2011, og deretter kanskje i Trondheim i Foreningen står også i nær forbindelse med de heraldiske foreninger i Sverige, Finland og Island. Internasjonale konferanser Normalt avholdes det hvert annet år en internasjonal genealogisk og heraldisk kongress. Mellom disse avholder gjerne L'Académie internationale d'héraldique et kollokvium. Som foran nevnt avholder også Heraldisk Selskap (SHS) egne, nordiske konferanser hvert annet år. Via foreningen får medlemmene invitasjon til slike arrangementer. Samarbeid med DIS Etter at Norsk Slektshistorisk Forening, DIS-Norge og DIS-Oslo/Akershus fikk felles lokaler, lokaler som også Norsk Heraldisk Forening har fått anledning til å benytte, har det vært naturlig med nærmere kontakt mellom NHF og DIS-Norge. Det er vi svært glade for. Nesten alle heraldikere er interessert i slektsgranskning, både egen og ofte andres. Vi håper at mange medlemmer i DIS-Norge også kan ha glede av vår forening og det vi står for. De som benytter lokalene i Oslo vil kunne oppdage at NHF har et lite bibliotek på 1 ½ hylle med heraldisk litteratur. Bøkene kan ikke lånes med hjem, men i lokalene er man velkommen til også å studere disse. Hjertelig velkommen til samarbeidet og, for de som måtte ønske, gjerne ved dobbelt medlemskap. SLEKT OG DATA

46 12 DIS-bjørner delt ut på landsmøtet Denne gangen ble det delt ut hele 12 bjørner til folk som har gjort en innsats for oss alle sammen. Ikke alle prisvinnerne var til stede og det vil derfor bli arrangert flere overrekkelser framover. Jeg sa i min tale på landsmøtet at man får ikke DISbjørnen for å være lagleder, det skal noe mer til. Men likevel var det hele fire lagledere som kom fram og mottok hver sin bjørn denne gang: Jarle Hannisdal - skannegruppe, slektsbokprosjekt, gravminnefotografering, testament prosjekt, mangeårig leder og ressursperson i DIS-Hordaland John Ludvigsen - mangeårig leder og ressursperson i DIS-Vestfold, nytt medlemssystem, DIStreff Jonny Lyngstad - mangeårig leder og ressursperson i DIS-Møre og Romsdal, faglig veiledning, hjelpsom og pedagogisk, bistår som rettelærer for slektsforskerutdanninga i Volda Anne Marie Sandhaug - kilderegistrering, samarbeid med historielag, leder for Kirkebokregistreringsprosjektet, mangeårig lokallagsleder Her får Else Rustad prisen ved et DIS-møte på Kongsberg. i Østfold På kilderegistreringsfronten var det flere som ble hedret: Jostein Mediaa - har lagt ut 221 filer med handlinger og personer på Digitalpensjonatet. Det er det neppe mulig å slå! Kona Agnes Mariefår også en del i bjørnen gjennom sin innsats med blant annet korrekturlesing. Overrekkelse formelt skjer senere. Finn Guttvik - Han har vært leder i DIS-ST i 1998 og har sittet i styret i lokallaget i til sammen 7 år. Finn Guttvik er fadder for Brukergruppen BK, kilderegistreringskoordinator og har hatt ansvaret dor arbeidet med registrering av Folketellingen Trondheim 1925 og Strinda 1934 Else Berit Rustad mange innlegg SF, men det er tydingen som er viktig for henne. Hun er svært flink til å tyde vanskelig skrift. Det er så vi spør oss: er det noe hun ikke kan lese? Bjørnen ble overrakt på Kongsberg 11. Mai under et arrangement hos DIS-Kongsberg. Asle Jonassen - han startet registreringen som endte opp med Genealogiske ressurser. I tillegg har han lagt ned en stor innsats knyttet til Gravminner i Norge og er en meget nyttig bidragsyter her. Overrekkelse formelt skjer senere. Dagfinn Andreassen - Etter omleggingen av hjemmesiden har Idebanken blitt omorganisert, slik at denne banken ikke lenger eksisterer. Dagfinn har imidlertid gjennom mange år hatt ansvaret for å utvikle og gjøre innskudd i denne banken. Bjørnen ble overrakt på Lindesnes 30.mai. 46 SLEKT OG DATA

47 Fra prisutdelingen på Landsmøtet Flere styremedlemmer ble takket av med DIS-bjørn: Arne Langeland Har sittet 6 år i DIS-Norges styre. Han var prosjekteier for Lag slektsbok og er den som må kalles strategiarbeidets far I vår organisasjon. Strategiarbeidet ga ham tittelen internkonsulenten Espen Berg Han har vært med i styret i 4 år. Han har ytt stor innsats i styret med sin datakunnskap. Han var prosjektleder for DIStreffprosjektet og jobbet iherdig med å få det over på en mer robust plattform. Innsatsen knyttet til utvikling og lansering av ny hjemmeside for foreningen har vært stor. Knut Bryn Han har vært med i styret i 6 år, de siste 4 som nestleder. Nå har han tatt ansvaret som leder av det slektsfaglige utvalget. Knut har jobbet med å få på plass utdanninga som slektsforsker i Volda. Han er også dataflink særlig med formidling og bilder. Det står respekt av Knuts innsats og den er også faglig godt forankret. Ny datakilde for slektsforskere av Paal Røiri Aftenposten har skannet inn alle papirutgaver (både morgen- og aftenutgaver samt A-magasinet) siden 1860 og frem til dagens utgave. Avisene er komplette inklusive annonser. Hvordan fungerer så søket? Det skjer i titler og tekst i de redaksjonelle artiklene. Man får opp en tidslinje med antall treff for hvert år. Her kan man avgrense søket til bare å gjelde noen år og gjerne spesielle datoer. Det gis også forslag til en del nøkkelord man kan bruke til sortering. Det er altså fullt mulig å søke på for eksempel navn, og denne databasen representerer derfor en ny kilde for DIS-Norges medlemmer. Eksempelvis finner vi dødsannonser og andre personalia, aktuelle begivenheter osv. Alle vanlige nettlesere kan benyttes. Det er nødvendig å ha Java installert på maskinen, noe de aller fleste PC er allerede har. Hvis man ikke har Java på maskinen kan programmet lastes ned gratis fra Aftenposten. Man kan laste ned hele avisen til PC en og skrive ut enkeltsider eller hele avisen. En avisside, i tabloidformat, er 2 A4-sider. Man må da enten ha en spesiell type printer som kan skrive en hel avvisside på et A3-ark, eventuelt skriver man ut en avisside på 2 A4-sider. For å skrive ut en avisside velger man print-symbolet nederst til venstre i arkivløsningen. Merk siden(e) som ønskes og velg så "Skriv ut/lagre valgte sider" øverst på siden. Siden(e) lastes deretter ned som et PDF-dokument. Dette kan enten lagres på maskinen eller skrives ut. Det kan forekomme feil i den perioden da Aftenposten kom ut på gotisk. For å kunne søke er abonnementsprisene følgende: Pr. døgn 49 kr Pr. måned 99 kr Pr. år kr Hvor mange kan så bruke et abonnement? Man får et brukernavn og passord for å logge seg inn. Kun en bruker av gangen kan være innlogget med det samme brukernavnet og passordet. Søkeadressen er ap.no/arkiv SLEKT OG DATA