MEDDELELSER DET NORSKE MYRSELSKAP. .;;::lbw~,~ FRA REDIGERT AV GRØNDAHL & SØNS BOKTRYKKERI OSLO DE ÅRGANG DET NORSKE MYRSELSKAPS SEKRETÆR

Transkript

1 MEDDELELSER FRA DET NORSKE MYRSELSKAP DE ÅRGANG REDGERT AV TORVNGENØR J. G. THAULOW DET NORSKE MYRSELSKAPS SEKRETÆR.;;::lbw~,~ ~~~j9- GRØNDAHL & SØNS BOKTRYKKER OSLO 1926

2

3 NNHOLDSFORTEGNELSE SAKREGSTER.Brenntorvtilvirkningen og om torvens anvendelse ved centralopvarrnningsanlegg , 78, 1 Budgett for året 1927, Andragende om statsbidrag og- Fcirsøksanstalt i Torvbruk, Det Norske Myrselskaps. '! Forsøksstasjon på Mæresmyren, Det Norske Myrselskaps Havre og bygg paa myrjord Haustrug paa myrjord Hovedregnskap for året Det Norske Myrselskaps. _Jordbruksforskeres Forenings kongres, Nordiske Kristiansands og 0plands J orddyrkningsselskap Litteratur Medlemmer, Nye... Myrjord, Havre og bygg paa. Myrjord, Haustrug paa.... Myrjord, nokre resultat av potetdyrking paa Myrundersøkelser i Sør-Trøndelag..... Overflatekultur og kulturbeiter Potetdyrkning paa myrjord, Nokre resultat av Råtorv, Fremstilling av pressbar..... Representantmøte, Det Norske Myrselskaps Rettelser Statsbidrag og påregnet budgett for året 1927, andragende om Svenska Mosskulturforeningens 40-års jubilæum Tandberg G., Landbruksdirektør... Testamentarisk gave til myrsaken, Stor Tilsalgs. Torvmuld i hønsehus Torvspørsmålet Torvstrø, Bruken av Torvstrø, Bruk mer Torvstrø i fjøset.. Torvstrø i grisehuset. Torvstrø og gjødselbehandling Torvstrø i hestestalden.. Torvstrø, Jernbanefrakt for Torvstrø i Sverige.... Side S , , 18 3, J ' 17 roj roj 92 17

4 Side Torvens volumvekt og skrurnpningsgrad 'i.'\ Trøndelagens Myrselskaps virksomhet i året 1925, Beretning om roo Tørvefabrikanter, Foreningen av jydske Årsberetning, Det Norske Myrselskaps Årsberetning, Kristiansands og Oplands J orddyrkningsselskaper 102 Årsberetning, Trøndelagens Myrselskap roo Årsmøte 1926, Det Norske Myrselskaps 2 Årspenger.." , 77, _104 Økonomi, Det Norske Myrselskaps 1, 56 FORFATTERREGSTER Øvrige ikke merkede artikler er forfattet av redaksjonen. Christiansen, Haakon, 0., ngeniør.. de Geer, F., Friherre Hagerup, Hans, Myrkonsulent og Forsøksleder Helgeby, O. M., Dosent.. Holmsen, Dr. Gunnar Lysaker, H. P., Chefingeniør Kristiansands og Oplands Jorddyrkningsselskap Kvadsheirn, L. H., Fylkesagronom «Måsen". Røer, Nils, Herredsagronom... St. prp. nr. 61 (1926). Svenska Mosskulturforeningens Tidskrift Thunæs, Professor... Trøndelagens Myrselskap Vefting, Melkekontrollør. Side 85, , 17 18, 25, ros roj , J

5 NORSKE MYRSELSKAP- Nr. 1. Mars de.årgang.: Redigert av Det Norske Myrselskaps sekretær, torvingeniør J. G. Thaulow, E DET NORSKE MYRSELSKAPS ØKONOM FTERFØLGENDE årsberetning og årsregnskap for 1925 gir ikke noget lyst billede av myrselskapets Økonomiske stilling. Visstnok har de forutsatte beregninger holdt stikk, man har opnådd å få regnskapet. til å balansere ved, at der i årets løp er foretatt, innskrenkninger og" be-. 'sparelser. Den kontante kassabeholdning, som var betraktelig forminsket i 1924,. viser i~1dlertid fremdeles stor nedgang, så at man ikke har tilstrekkelig driftskapital. En medvirkende årsak hertil har vært de dårlige værforhold i 1924, som særlig bidrog til at torvstrøproduksjonen blev liten. Salget av torvstrø fordeler sig over hele høsten, vinteren og de første vårmåne-. der.. begynnelsen av året 1925 hadde man ingen beholdning av torvstrø -tilsalgs, hvorfor salget kun har foregått i siste halvår og de 'kontante inntekter er derfor blitt betydelig forminsket. ' ' ' En del av driftskapitalen ligger nu bundet i beholdningsverdiene, men disse er det ikke' så lett å få ombyttet i kontante penger; fordi kundernes kjøpeevne 'er forringet på grunn av de dårlige tider, så at hverken salget av høi, torvstrø eller brenntorv har vært- som i tidligere år.. At statsbidraget; som i 1923 var kr ,00, blev nedsattil kr. 35 0,09 i 1925, hat også bidradd til å forverre den Økonomiske. stil'ling; ;c, :skal man få regnskapet til å balansere i r926 må der 'foretas yderligere innskrenkninger og besparelser, og styret har bl.a. besluttet.inntil videre=å innstille brenntorvdriften. Som det fremgår av ovenstående er den største vanskelighet 11~angelen på kontantbeholdning. Denne blir særlig følelig i første halvår eller inntil en del av statsbidraget blir innbetalt i myrselskapets kasse. Dette kan medlemmene bidra til å avhjelpe ved å innbetale årspengene allerede nu istedenfor til høsten. Årspenger kan innsendes direkte til: Det Norske Myrselskap, Bøndernes Hus, Oslo. SØrg også for å skaffe myrselskapet fler nye medlemmer En gang for alle kr. 50,00. Årlig kr. 5,00.

6 2 DET NORSKE MYRSELSKAPS ÅRSMØTE 1926 ET 23de årsmøte holdtes under Landbruksuken i Landbrukssalen, BØn D dernes Hus, Oslo, onsdag 3. mars kl em. Der fremmøtte efterhånden så. mange som lokalet kunne rumme, Møtet lededes av formannen, professor Lende N'[aa, der refererte en del av årsberetning- og årsregnskap 1925; som var trykt og utlagt. Likeledes henvistes til driftsplan og budgett for 1926 inntatt i «Meddelelse» nr. 6 f.å. Som representanter for de direkte medlemmer gjenvalgtes: Gårdbruker Emil Frøen, Sørum. Skogeier Kleist Gedde, Stai, Storelvedalen. Brenselsdirektør Nore, Asker. Fylkesmann Hroar Olsen, Oslo. Torvingeniør Ording, Nannestad. Dr. Svermeby, Våler i Solør. Landbrukslærer S. Sverdrup, Søgne,pr. Kristiansand S. Gjenstående medlemmer av representantskapet, valgt f. å. er følgende: Ritmester Ebbe Astrup, Stange. ngeniør A. Bergan, Breiskallen. Professor Bjørlykke, Ås. Forsøksleder Glærum, Hjellum. Torvingeniør J ebe Steensaas, J essness. Godseier A. Krohn, Dilling. Fylkesmann Løchen, Hamar. Statsråd Mellbye, Nes i Hedmark. Overensstemmende med styrets innstilling foreslog formannen, at den tidligere formann gjennem O vanskelige år, landbruksdirektør G. Tandberg velges som Det Norske!Ylyrselskaps æresmedlem. Dette blev enstemmig besluttet med begeistret tilslutning fra den talrike forsamling. det efterfølgende foredragsmøte holdt først fylkesagronom L. K vadshcim foredrag om: «Overflatekultur og kulturbeiter, særlig på myr og sidlent mark», hvorefter dosent 0. M. Helgeby holdt foredrag: «Omkring brenntorvtilvirkningen, særlig i forbindelse med offentlige institusjoner». Begge foredrag blev mottatt med kraftig bi fall og vil senere bli inn tått i. «Meddelelserne». Efterat formannen hadde takket hver av foredragsholderne og takket de tilstedeværende for fremmøtet, blev årsmøtet hevet omkr. kl. 8 em.

7 DET NORSKE MYRSELSKAPS REPRESENTANT- MØTE _ R- EPRESENTANTMØTE holdtes onsdag 3. mars kl. r middag i Land-. brukssalen, Bøndernes Hus, Oslo. Der var fremmøtt 7 medlemmer av representantskap og styre. Dessuten sekretæren, myrkonsulenten og torvmesteren...møtet lededes av formannen, professor Lende Njaa, som anmodet sekretæren om å oplese årsberetning og årsregnskap for Representantskapet godkjente årsberetningen og meddelte styret ansvarsfrihet for års regnskapet. Som medlemmer av styret gjenvalgtes: Statsminister Gunnar Knudsen, Borgestad. Professor Lende Njaa, Ås. Gjenstående medlemmer av styret er: Landbruksdirektør G. Tandberg, Oslo. Stortingsmann Okkenhaug, Levanger. Skogeier Bull Aakrann; Elverum. Blandt styrets medlemmer gjenvalgtes: Formann, professor Lende Njaa. Næstforrnann, stortingsmann Okkenhaug. Som varamenn for styret gjenvalgtes: Overingeniør M. Leegaard, Oslo. Godseier Krohn,. Dilling. Di rektør Nore, Asker. Fylkesmann Hroar Olsen, Oslo. Ritmester Ebbe Astrup, Stange. Som revisor gjenvalgtes: A/S Revision, Oslo. Møtet sluttet omkr. kl. 3. em. N DET NORSKE. MYRSELSKAPS ÅRSBERETNNG EDGANGEN MEDLEMSANTALLET har fortsatt, dog ikke så. meget som 'i Mange medlemmer skylder fremdeles årspenger for 1925 og tildels for tidligere år, så at ulte-stående fordringer er Øket. Av medlemmene er avgått 53, hvorav 7 livsvarige og 46 årsbetalende. Samtidig er innmeldt 8 nye medlemmer, hvorav 2 livsvarige og 6 årsbetalende.. Pr. 3i/ er medlemsantallet 715, hvorav :i: æresmedlem, O korresponderende, 253 livsvarige, 451 års.betalende. Av medlemmene er 30 bosatt i utlandet. Myrselskapet ha,r dessuten 386 indirekte medlemmer, som gjennem stedlige myrforeninger og landbruksselskaper er abonnenter på «Meddelelserne» til nedsatt pris. For Øvrig blir. «Medde-

8 DET NORSKE MYRSELSKAPS ÅRSBERETNNG 1925 lelserne» sendt i bytte eller som gave til 85 forskjellige selskaper og institusjoner, hvorav 30 i utlandet.. '... Det for året avlagte og reviderte hovedregnskap, hvortil henvises, utviser på vinnings- og tapskonto en utgift og en inntekt av k; ,27, således balanse, idet -der er foretatt en del avskrivninger. Av inntekten er kr ,00 statsbidrag. Generalbalansen viser et samlet beløp kr ,60. eller en forminskelse av kr ,93.sammenlignet med året Økning eller forminskelse av de forskjellige poster fremgår for Øvrig av regnskapet. Av legatmidlene er kr ,29 anbragt i bank og det meste herav kan foreløbig ikke disponeres. Av resten er kr ,45 anbragt i Norske Statsobligationer 6 % av 1920, 6 % av 1921 og 6.½ % av 1921, samt kr ,71 i Norges Kreditforening for Land og Skogbruks s % obligasjoner av Den nominelle verdi av samtlige obligasjoner er kr ,00 og verdien efter nuværendle kurs kr ,00. Det opførte beløp kr ,16 er obligasjonenes kostende. Det særskilte regnskap for Forsøksstasjonen på Mæresmyren, hvortil henvises, utviser på vinnings- og tapskonto en utgift av kr. 23 ro7,rr og en inntekt av kr ,28. Utgiften er kr. 388,26 og inntekten kr ,50 mindre enn i året Balanse driftstilskudd fra myrselskapets hovedkasse kr ,83 er kr ;24 rner enn i Balansekonto viser et simlet beløp på kr ,45 eller en Økning av kr ,99 sammenlignet med Økning eller forminskelse av de forskjellige. poster fremgår for Øvrig av regnskapet. Det særskilte regnskap for Forsøksanstalten i Torvbruk i Våler i Solør, hvortil henvises, utviser på vinnings- og tapskonto en. utgift og en inntekt av kr ,72 eller balanse. Utgiften er kr ,29 og. inntekten.kr ,31 større enn i året Balansekonto viser et samlet beløp på kr ,37 eller sammenlignet med en Økning av kr. S 398,37, som ligger i stprre varebeholdninger. Økning og forminskelse av de forskjellige poster fremgår for Øvrig av regnskapet. Regnskapet er tilsynelatende gunstig. Hovedregnskapets vinningsog tapskonto viser balanse, efterat der er foretatt en del avskrivninger og på generalbalansen er gjelden noget forminsket, men sammenlignet med er den samlede balanse gått tilbake. Særlig gjelder dette kassabeholdninger, som er kr ,69 mindre enn i 1924 og da var kassabeholdninger h ,60 mindre enn i På 2 år eller fra ;y~ 19~4 til 31/ er således kontantbeholdningen forminsket med 'tiil~ sammen kr ,29. For myrselskapets bedrifter, hvor man må utbetale arbeidsomkostninger m. m. lenge forinnen varene kart selges, er mangelen på tilstrekkelig driftskapital følelig og det har vært meget vanskelig å holde det gående i Myrselskapet har i 1925 holdt årsmøte, 2 representantmøter og 3 styremøter..på hovedkontoret viser brevjournalen 985 inngåtte og utgåtte skrivelser, foruten postopkrav og trykksaker m. m.

9 DET NORSRE MYRSELSKAPS ÅRSBERETNNG T Myrselskapets oplysende virksomhet. DSSKRFTET «.Meddelelserne» er utkommet med 6 hefter og av enkelte artikler er tatt særtrykk. «Meddelelsemess hovedopgave er å spre kunnskap om myrselskapets virksomhet. Foruten myrselskapets forsøksberetninger, årsberetning, foredrag m. m. samt beretninger fra stedlige myrforeninger er inntatt et foredrag av professor Oden om den svenske torvforsknings nyere resultater. Av hensyn til den vanskelige Økonomi er antall tekstsider noget mindre enn tidligere år. Efter anmodning har myrselskapet utlånt forskjellige utstillingsgjenstande vedrørende torvbruk til fylkesutstillingen i Kristiansund N. Herfor blev myrselskapet tildelt Nordmør Jordbrukslags Diplom. Myrselskapets utstillingsmateriell er for torvbrukets vedkommende nu blitt en smule gammeldags og i dårlig forfatning, men under de nuværende forhold! kan man ikke bekoste anskaffelse av nytt og mer tidsmessig. Torvskolen er som bekjent innstillet inntil videre. Da der ofte innkommer anmodninger fra unge menn, som Ønsker å få anledning -til undervisning i torvbruk, har myrselskapet i året. r924 forsøksvis optatt lær-, linger ved torvstrefabrikken, Der hadde uten opfordring meldt sig 2 sådanne, men kun den ene fikk anledning til å komme. Han var hjemmehørende i Østfold, hvor hans far hadde kjøpt en større torvstrefabrikk. løpet av et par sommermåneder deltok han i alt forekommende arbeide ved torvstrøfabrikken, Han fikk 'betaling efter samme akkordsatser som de Øvrige arbeidere, måtte holde sig selv med kost, men fikk fritt ophold i torvskolens barakke. Denne foranstaltning forårsaker ikke naget kon- tant utlegg for myrselskapet, og der vil herefter kunne optas et begrenset antall lærlinger. samarbeide med formannen har sekretæren skrevet en artikkel om myrsaken i Norge i et spesielt Norgesnummer av «La vie technique et industrielle». For Øvrig henvises til hvad der også i det efterfølgende er nevnt om oplysende virksomhet. Myrselskapets virksomhet til. myrdyrkningens fremme. HEROM meddeler myrkonsulenten f Ølgende: Det dyrkede areal har ved forsøksstasjonen i r925 vært ca. 290 dekar. Av forsøksfelter har der ialt vært 8, og nedenfor gis en kort oversikt over hvad slags forsøk, som har vært igang: r. 'Sortjorsøk: 5 engfelter, 2 byggfelter, r havrefelt, og et felt av hver av de følgende vekster: neper, kålrot og beter, gulrot, hodekål, poteter, spisskål og blomkål, rødbeter og pastinakk, purre, selleri, løk, blomster, solsikke og bærbusker, ialt 2r sortforsøk. 2. Frøavl. 4 timotei felter. 3. Gjødslingsforsøk. 19 engfelter, 7 kornfelter, 2 grønnfårfelter, r på udyrket mosemyr, r i poteter, i hodekål og i kålrot, ialt 32 gjødslingsforsøk. 2

10 6 DET NORSKE MYRSELSKAPS ÅRSBERETNNG Forsøk med jordforbedringsmidler. 3 kalkingsfelter, 4 sandkjøringsfelter og 2 kombinerte sand- og kalkfelter, ialt 9 felter. 5. Forsøk med ulike såtider. 3 kornfelter for bygg, havre og vårrug. For havre og bygg prøves 2 sorter - Asplund, Maskinbygg, Perleog Trønderhavre, 4 rotvekstfelter: neper, kålrot, beter og gulrot. Av neper prøves 3 sorter: Dales hybrid, Kvit mainepe, Fynsk bortfelder. alt 7 såtidsfelter. 6. Såmengdeforsøk. 2 kornfelter, et for havre og et for bygg. 7. Forskjellige opdyrkningsmåter. 7 felter. 8. Grøftefelt: 3 felter med samme dybde og ulik a.vstand, og l felt med samme avstand men ulik dybde (mosemyren), ialt 4 grøftefelter, 9. Beiteforsøk på grasmyr: alt 6 felter. 3 felter er kultivert på forskjellig vis for beiting. nnenfor hvert av d!isse felt er inngjerdet små ruter på 16 m. 2, disse høstes med ljå, såsnart graset er passende høit for beiting. Nogen ligger på samme sted hele forsøkstiden, nogen flyttes hvert år, og andre flyttes for hver avbeiting. Disse er anlagt i samarbeide med Selskapet for Norges V el' s beitekonsulent. ro. For søk med håslått. O felter. l r. For skjellig tynningsavstand for neper. 1 felt, hvor der prøves 3 forskjellige nepesorter. 12. F orsk jelliqe tids.punkt for uttynning av neper. 1 felt og l sort. 13. Planteforedling. Der drives litt med timotei, 2 felter. 14. Forsøk med frostens innvirkning på kornets spireevne efter forskjellige såtider. Der er brukt 5 såtider for 2 havre og 2 byggsorter. 15. Driftsforsøk. Der sammenlignes 3 forskjellige omløp, og fra. Landbrukshøiskolens jordkulturforsøk har man et kombinert gjedslingsog omløps forsøk. Spredte forsøk. Disse har vært de samme: som forrige år, idet man ikke har kunnet anlegge nogen nye. Trysil har man hatt ialt 7 felter, nemlig ved stasjonen ved Enebo, 1 gjødslingsfelt, r grøftefelt, 2 engfrøfelter og 1 sandl- og kalkfelt. Videre har der vært gjødslingsfelt hos P. Eiqstwe» og M. Grenaas. Alle felter bestyres av herredsagronom Harald Lunde. Hr. Lunde har skrevet melding om forsøkene i Trysil for årene 1922, 1923 og 1924, og denne finnes i «Meddelelserne» nr. 3 for Forsøkene ved Forsøksanstalten i torvbruk i Våler, hos Rag nvald Sollien i Torpa på Øktmyrene i Søndre Land og på Vidrnyr i Bykle, har fortsatt som tidligere og med de samme feltbestyrere. På hvert av disse steder er der eogfrø- og gjødsllingsforsøk, dessuten er der på. Øktmyrene et litet grøfteforsøk. Nordland fylke har forsøkene på Aridøya og i Fauske fortsatt som før, og likeledes feltene i Troms fylke, i Balsfjord og Målselv. På hvert av disse steder er der igang 3 forskjellige for søk nemlig: eng frøforsøk, gjødslinga- og kalkings- og sandkjøringsforsøk, Feltbestyrere har vært de samme som tidligere.

11 DET NORSKE MYRSELSKAPS ÅRSBERETNNG Hos T. Otnes, Ytre Rendal, har der vært igang et engfrøfelt, alt har man hatt igang 25 spredte forsøksfelter; Bygningene. Det ene av våningshusene ved forsøksstasjonen er iår blitt malt utvendig, da den gamle malingen var ganske avslitt. samme bolig er foretatt endel nødvendige malingsarbeider i et par- rum. Nydyrkning- og grunnforbedringer. På parsel «Damm» som er innkjøpt av prestegården, har man iår tatt ca. 120 m. grøft, Dessuten er der tatt ca. 300 m. grøft, hvor der før var utilstrekkelig grøftet, Ved attlegningen av grøftene er brukt 2" rør. Nydyrkningsarbeidet har hittil iår bestått i optagriing av stubber på et ca. 10 dekar stort myr stykke, som blev grøftet for 2 år siden. Nyinnkjøp. Der er innkjøpt 1 hest, så man nu har 4 hester. Videre er kjøpt 1 fjærharv for 3 hester, 1 høivogn og 1 plog. Foredrag m. m. Myrkonsulenten har holdt 6 foredrag og myrassistenten 4 ved landbrukskurser i _Nord-Tr_Øndielag fylke. Ved Trendelagens myrselskaps årsmøte i mars d. å. holdt myrkonsulenten foredrag. Nogen reiser er iår ikke foretætt. Kort oversikt over driften ved Myrselskapets forsøksstasjon blev et godt år for forsøksvirksomheten ved Forsøksstasjonen. Vinteren var snøfattig og mild og dette forhold gjorde at man tidlig kunde ta fatt på de forskjellige vårarbeider. H vad som vedkommer de alm. arbeider skal meddeles: Vårarbeidene tok til 14. april med teleharving og utsåirng av kunstgjødse1l. Den første havre blev sådd 27. april! og det første bygg 28. apr il, Så- og settetider for de Øvrige vekster stiller sig slik:. Grønnfor. Gulrot :,. Blomster,,.,.. Poteter. Kålrot. Neper t Hodekål. Haustrug' _. 7 mai 7» 8 )) l l»!2» 26» 2» 2 september Som denne oversikt viser fikk vi vårarbeidene ganske tidlig' unnagjort, og velgjort. Nedbøren var iten i april og mai måned. Med det fortsatt gode vær i juni måned gikk planteveksten raskt frem, og allerede den 2. juli blev revehalen slått. 7. juli tok slåtten til for alvor. Den Mev begunstiget av særdeles godt vær og blev unnagjort til 27. juli. Engene gav i middel S 10 kg. høi pr. deka.r. dette tall er da medtatt. eng som på grunn av dårlig dyrking. gir liten avling, og dessuten fra alle gjødslingsforsøk, hvor endel ruter iblandt gir liten avling. De beste enger gav 800 kg. høi pr. dekar ved første slått. nnbergingen av hjfiet blev gqd, når undtas nogen lass som blev stående ute, fordi man

12 8 DET NORSKE MVRSELSKAPS ÅRSBEHETNNG 1925 måtte ta kornet, som blev drevet så raskt frem i det usedvanlige varme vær. Endel maskinbygg blev skåret 3. august, men skuren blev ikke fortsatt før r rte. Det var 8 dager for sent, bygget. var dia overmodent, høiberging en var årsak i den for sene skur. Asplundbygg blev skåret 19. august, høstrug og Perlehavre fra 26. august, Skuren blev sinket av regn. Alt korn blev godt modent, dessverre blev der endel opgroning :på stauren, men man fikk det godt tørt i hus. For å nevne størrelsen av avlingen til nogen sorter, var denne for Asplundbygg 3, Vegabygg 277, Dønnes 272 og Maskinbygg 265 kg. pr. dekar. Odaihavr e gav 376 k;-. Odin 341 kg., Trønder 333 kg., Mesdag 336 kg., Nidar 327 kg. og Perle 320 kg. korn pr. dekar. Gjennemsnittsavling en fra alle forsøk, hvor hygg eller havre har vært forsøksvekst, ligger selvsagt meget lenger ned. Høstrug gav 170 kg. pr. dekar. Fra blomstring til modning av kornet inntraff ikke en eneste frostnatt. Potetene blev optatt 24. september. A viingen av Grahms blev kg. pr. dekar. Den var naget angrepet av skurv og tørråte. Endel neper blev optatt 2. oktober, men så kom snøen, og med den fulgte en kuldeperiode, så resten av rotvekstene blev ikke optatt f 0r 12. til 29. oktober. Der inntraff en kuldenatt på -:- 20 C., og denne kulde tålte ikke betene, som viste sig å være bløte efter optiningen. Av nepene kunde dette merkes også hos Fynsk bortfeider, men ikke meget. Avlingene for endel rotvekster og slag blev: Neper: Østersundom kg. pr. dekar. Fynsk bortfeider »»» Dales hybrid : »»» Kålrot: Trondhjems Hylla st »»» Gulrot: Chantenay r. såtid » i>» Hodekål : Ditrnarsker Sr S :> )>» Hodekål: Trønder »»» Som ovenstående tall viser har avlingene vært ganske store for de fleste vekster: Aret må som helhet sett sies å være av de bedre for Forsøksstasjonens vedkommende. Våronn, slåttonn og heiberging foregilok under de beste værforhold, noget dårligere blev det under skuren og kornbergingen, men kornet kom godt tørt i hus. For høstningen av rotvekstene: var været uheldig, men for vårt vedkommende hadde det mindre å si, da rotvekstarealene er så små. For gårdene. som hadde store potet- og nepeåkre, var innhøstningsforholriene meget vanskelige, på grunn av meget regn og at snøen kom for tidlig. Myrselskapets virksomhet til torvbrukets fremme. ERO M meddeler sekretæren. følgende :. H Torvbruket har i 1925 hatt betydelig gunstigere værforhold enn tilfelle har vært de senere år. Ved Det Norske Myrselskaps Forsøksanstalt i Torvbruk var nedbøren i mai måned adskillig større enn normalt, endog større emn i 1924.

13 DET NORSKE l\iv :RSEL~KAPS ÅRSBERETNNG 1925 Dette i forbindelse med, at myroverflaten var meget vannholdig efter for rig e års store og vedvarende nedbør, bidrog til, at torvens tørki'ng blev hemmet.i juni måned og meget litet kunne da innberges. Den beste tørketid blev varmeperioden i juli måned, og det efterfølgendle godvær resten av sommeren. All torv, såvel brenntorv som strptorv, er innberget, naget som ikke er opnådd i de 8 somre anlegget har vært i drift. Det har riktignok 2 ganger tidligere lykkes å få innberget all utlagt brenn-. torv, men ikke samtidig også all strøtorv. Da innbergingen for elet meste fant sted i juli, samtidig med slåttonnen, kunde <ler ikke skaffes arbeidere nok til.å besørg~ innbergingen så hurtig som Øniskdig. På brenntorvanlegget var størstedelen av tørkefeltet belagt med torv utlagt i 1924 uten å bli tørr. løpet av sommeren er denne torv tørket og i1~nberget. På det nordligste parti av myren, hvor torven. var in~berget i 1924, blev eler optatt, bearbeidet og utlagt ny brenntorv. Maskineriet fungerte bedre enn f Ør, men driften blev gjentagne ganger avbrutt ved feil på det elektriske ledningsnett, vesentlig forårsaket ved lynnedslag. Transformator-stasjonen blev reparert 2 ganger av en tilkalt sakkyndig montør. Da så lynet slog ned på ny, samtidig med at 4 av det kornmunale elektricitetsveriks transformatorer blev beskadiget, stoppedes brenntorvdriften, idet der kun gjenstod nogen dages fortsatt drift. En fornyet istandsettelse av transformatoren blev utsatt til et annet år. For drift av torvstrøfabrikken får man midlertidig strøm gjennem en av kommunens transformatorer. Av brenntorv har man innberget i hus og stakk omkring m. 8 eller like så meget salgsvare, som almindelig i tidligere år. Herav er omkr. 66 % noget frostskader ved å l'igge over vinteren på myroverflaten. Av denne sekundavare finnes det meste ennu i beholdning. Under brenntorvdriften er foretatt de samme forsøk og observasjoner som tidligere og notatene vil senere bli bearbeidet i forsøksberetningen. V ed torvstrøanlegget hadde man for det meste liggende utlagt strøtorv opstukket i 1923 og endog tidligere, idet de. 3 foregående somre har vært mer enn almindelig våte. På grunn av, at strøtorven hadde 1:igget så lenge på myroverflaten og gjentagne ganger var blitt hånd-. tert for å kunne tørkes, var den nokså meget beskadiget, så at eler blev mange småstykker og smuler. Som følge herav blev it:ørkingen vanskelig og krevet mer arbeide. En stor del blev innberget som smuler og raket sammen med rive. Årets produksjon av tørket strøtorv tilsvarer antagelig omkr. r r 800 baller, men alt er ennu ikke oppresset. årets løp er solgt baller. Det. tidligere brenntorvfelt mellem torvstrpmyr eru og veien til eiendommen «Larsstuen», og som har et areal av omkr. 40 dekar med 1 m. frisk mose ovenpå brenntorvlaget, er nu også utlagt ti. torvstrødri ft. Der blev i løpet av sommeren og høsten opstukket og utlagt så meget strøtorv, at den samlede årsproduksj on kan bli Øket. Som ovenfor nevnt var det under tørkingsarbcidet vanskelig å behandle: den tildels opsmuldrede stretorv, Da man også er henvist til å benytte arbeidshjelp - mest kvinner og barn - uten synderlig Øvelse

14 10 DET NORSKE MYRSELSKAPS ÅRSBERETNNG r,125 i for eks. å bygge kuver og stakker, var det ikke lett å få disse til å stå. Rett som det var -fikk man erfaring for, at både kuver og stakker ramlet ned, straks efter. de var bygget og skulde så arbeidet.gjer es om igjen, kom man ingen vei, så at til tross for det gode vær stod: tørkingsarbeidet i stampe. Der bl'ev da foretatt forsøk med en modifikasjon av de i 1924 anvendte <<tørketår:n>>. Der rammedes ned bakhun i en cirkel med 1,5 m. diam. og en høide av 2,5 m. Øverst sammenbunnet med jerntråd. Heri blev der bygget kuver og det viste sig, at disse ikke alene var absolutt sikre til å stå, men dessuten kunde selve arbeidet foregå langt hurtigere, så at omkostningene herved kan bringes ned. Lignende kuver anvendes også ved en annen torvstrøfabrikk. Der blev også foretatt forsøk med bygning av stakker på en nogert lignende måte. Disse forsøk vil bli fortsatt. På grunn av det gode tørkevær, blev der foretatt forsøk med tørking av strøtorv opstukket i juli måned og en del av denne strøtorv innberg edes i 1lØrpet av eftersomrneren. Da tørkingen, som ovenfor nevnt, blev en del forsinket på grunn av den store nedbør i mai, blev der på et -tidlig stadium innberget i enkelte hus utilstrekkelig tørr strøtorv, hvorav blev uttatt prøver itil analyse av vanngehalt og i løpet av høsten iblev uttatt nye prøver. Analyser viste, at strøtorven var blitt tilstrekkelig tørr, Lignende forsøk vil bli fortsatt. Da enkelte partier av torvstrømyrens overflate er meget sumpig og derfor litet tjenlig som tørkeplass, er der forsøksvis gravet nogen tverrgrjifter for derved å få teigenes overflate bedre a vgrpftet, Resultatet av dis-se forsøk vil vise sig senere.. Fra et agenturfirma i Oslo. har forsøksanstalten fått tilsendt,til prøve en transportabel dreieskive av ransk fabrikat. Denne har forsøksvis vært benyttet til forbindelse mellem de faste og de flyttbare spor. Tidligere har man hertil benyttet sektorer med påsatte klatretunger. Det har vist sig, at den nye transportable dreieskive byr på store fordeler, så at innberging av tørr strøtorv kan foregå hurtigere og mer driftssikkert, derfor også.billigere. Forsøksanstalten har nu anskaffet 2 sådanne. løpet av sommeren har sekretæren. foretatt en del myrundersøkelser - i Akershus og Hedmark fylker. Også fra andre fylker foreligger anmod.ning er om myrundersøkelser, men da disse er nokså spredt, vil omkostningene ved reiser- til hver enkelt bli forholdsvis høie, hvorfor disse reiser er utsatt til et annet år i påvente av flere rekvisisjoner fra samme distrikt. Blandt undersøkelsene er i Akershus planleggelse av 3 nye større torvstre fabr ikker. Samtidig er der avlagt besøk ved en del torvstrøfabrikker til konferanse om forskjellige forhold vedrørende torvstrødriften. Hedmark er planlagt en kommunal brenntorvfabrikk i Trysil, hvor det særlig i nnbygden er vanskelig å skaffe brennsel til en rimelig pris. Ved Hovelsåsens Kuranstalt, Åsnes i Solør er undersøkt en myr like ved gårdens huser. Denne viste sig skikket både for brenntorvdrift og torvstrødri ft til eget behov. Der vil bli utarbeidet forslag til myrens utnyttelse, med anvendelse av kuranstaltens patienter som arbeidere. denne forbindelse kan påpekes, at det visstnok ville være av betydning å få undersøkt torvmyrer og mulighetene for utnyttelse ved andre av Statens

15 DET NORSKE MYRSELSKAPS ÅRSBERETNNG 1925 institusjoner rundt om i landdistriktene. Sollia er der foretatt en rekke undersøkelser av små myrer skikket for tilberedning av torvstrø til gårdsbruk. Det viste sig, at der omtrent over alt fantes myrer, som egnet sig herfor, selv om brukbart materiale kun fantes i myroverflaiten. Der anbefaltes å flåhakke moselaget om høsten og legge mosen _ op i små hauger, som så kjøres frem til gården på vinterføre, Mosetorven blir så spredt ut til tørk og harvet nogen ganger næste sommer, hvorefter den innberges under tak. Det ville visstnok være av interesse å få undersøkt lignende forhold annetsteds, særlig i avsidesliggende fjelldaler, hvor det vil koste for meget å frakte frem torvstrøballer. Omkostningene ved reisen i Sollia blev ikke store, da det kommunale automobils~lskap hadde bevilget myrselskapet fri bilskyss. Sekretæren har vært opnevnt som formann i en klagenevnd i anledning av, at en torvstrøfabrikk i det sønnenfjellske var ilagt inntektsskatt for året Efter innbydelse har Det Norske Myrselskaps sekretær sammen med den svenske stats første torvingeniør vært tilstede ved «Foreningen av Jydske Tørvefabrikanters» 25 års jubileum i Aarhus O. november. Der blev ved denne anledning holdt interessante foredrag om torvindustri nied efterfølgende ordskifte, Således oplystes bl. a.. at Skandinaviens første torvbriketfabrikk, som er beliggende i nærheten av Aalborg, nu er omtrent ferdigbygget og vil bli satt i drift i begynnelsen av året Når undtages foredraget på årsmøtet, har sekretæren ikke holdt foredrag annetsteds. Torvbruket må fremdeles sies å være i stepeskeen, idet det tar tid før nye forbedringer kan vise sig å være praktisk brukbare. nteressen for anlegg av nye brenntorvfabrikker i innlandsdistriktene og såvel store som mindre torvstrefabrikker i forskjellige deler av landet er i stigende, men den største vanskelighet er mangelen på kapital. LANDBRUKSDREKTØR G. TANDBERG M YRSELSKAPETS. NYE ÆRESMEDLEM og tidligere formann i. 1 o vanskelige år fyldte 6. mars 7 5 år. Han blev i dagens anledning komplimentert av myrselskapets torrnann, foruten at myrselska pet sendte ham blomster og hilsningstelegram.

16 UTGFTER DET NORSKE MYRSELSKAPS Vinning og Driftsregnskap Regnskap Kr. Påregnet Kr. Lønninger ,00 2; OQ,00 Reiseutgifter, 2 805, ,00 Møter. 577, ,00 Meddelelserne , ,00 Bibliotek og trykksaker, avskrevet. 573,69 500,00 Kontorutgifter 2 095, ,00; Revisjon. 400,00 350,00 Analyser.... kr. 42,00 Opkrevning årspenger " 126,65 Utestående årspenger avskrevet. )) 75,00 243,65 500,00 Hovedkontorets inventar avskrevet. 224,20 Hovedkontorets utgifter og fellesutgifter , ,00 Forsøksstasjonen på Mæresmyren (se særskilt regnskap) 23 J07, ,00 Forsøksanstalten i Torvbruk (se særskilt regnskap) , , , ,00 EENDELER General Formuesstillingen Legatmidler: Anbragt i obligasjoner. kr ,16 - i Central banken for Norge " ,57 - i Chr.a Bank og Kreditkasse " 33, r Aksje i A/S Rosenkrantzgaten , Anleggsverdier: nventar og bibliotek på hoved-- kontoret.. kr. 3 03c;,83 Avskrevet +» 224,20 kr. Sr 1,63 Forsøksstasjonen på Mæresmyren. )) 5 142,74 Forsøksanstalten i Torvbruk...» ,72 Kassabeholdninger: Hovedkontoret.. kr, 217,76 Forsøksstasjonen. )) 4, 55 Forsøksanstalten.» 392,23 Utestående fordringer: Arspenger.... kr. 697,00 Forsøksstasjonen. ll 296,16 Forsøksanstalten.. )) 4 470,51 Beholdningsverdier: Forsøksstasjonen.. kr ,00 Forsøksanstalten. )) ,85 Regnskap Forandringer Kr. Kr , ,34 614, , ,67 638, , , , ,93 Foranstående regnskap stemmer med selskapets bøker. Oslo s1; / Bankkonti og behold Oslo, 27. A/S Revislon,

17 HOVEDREGNSKAP FOR ÅRET taps konto. for Regnskap Kr. NNTEKTER Påregnet Kr. Statsbidrag Medlemmers årspenger Livsvarige medlemsbidrag. Private bidrag Renter av legater og bankinnskudd nntekter av Meddelelserne Hovedkontoret Forsøksstasjonen på Mæresmyren (se særskilt regnskap) Forsøksanstalten i 'Torvbruk (se særskilt regnskap) , , , ,00 100, , , , ,oq 430,80 500, , ,00 13 i38,2_ , ,72 39 ooo.oo -_ -~. ~ ' balanse. pr: Slfo FORPLKTELSER Lån av offentlige midler. Gjeld for torvgravemaskin. Forskud, årspenger Legatkapitalkonto: C. Wedel Jarlsbergs legat. M. Aakranns legat.... J-, Wedel Jarlsbergs legat. H. H. Henriksens legat. Kapital konto: Saldo pr. 1 /i,. kr , ,70,. kr , ,50 JO 065, ,95, Regnskap Forandringer Kr. Kr ,701: 4 361,70 45, , , , , :4 s7 4,60 --; ,93 Det Norske Myrselskap J. G. Thaulow. _ ning av statsobligasjoner stemmer. Andre beholdninger er ikke kontrollert. februar P. L Borch. E. M. Rønning.

18 J4. UTGFTER DET NORSKE MYRSELSKAPS Vinnings og Driftsregnskap Regnskap Kr. Påregnet Kr. Forsøksdrift på Mæresmyren Spredte forsøk. Analyser Vedlikehold Administrasjon og kontorhold ,99 553,50 T 214,56 87,7,14 968, ,00 500,00 000,00 750,00 400, , ,00 EENDELER Balanse Formuesstilling Regnskap Forandringer Kr. Kr. Bygninger , ,26 nventar , ,23 Hester 2 614, ,00 Redskaper , ,35 Nydyrkning , ,00 Veier, gjerde, planering ,64 0 Haven.. 273,05 0 Jordeiendom ,50 0 Grunnforbedring. 1641, ,70 Samlet anleggsverdi , ,54 Kassabeholdning....._. 4,55 97,21 Utestående fordringer , ,66 Verdi av beholdning, avling , , , ,99 Foranstående regnskap stemmer med selskapets bøker. Oslo, 27. A/S Revision,

19 15 ' 0 FORSØKSSTASJON PA MÆRESMYREN taps.konto. for Regnskap Kr. NNTEKTER Påregnet x-.: Salg og forbruk av produkter. 013, ,00 Distriktsbidrag ,00 800,00 Renter av C. Wedel Jarlsbergs Legat. 125,00 - Sum , ,00 Balanse, driftstilskudd fra Myrselskapets hovedkasse 9 968,83 850, , ,00.konto, pr. ~11i2. FORPLKTELSER Regnskap Forandringer Kr. Kr. Kapitalkonto pr. 1 / r ,46 Samlet. tilskudd fra myrselskapets hovedkasse kr ,82 Herav driftstilskud )) 9 968,83 i 968, , , ,99 Det Norske Myrselskap J. G. Thaulow Beholdninger og utestående er ikke kontrollert. februar 926. P.. Borch. E. M. Rønning.

20 16 UTGFTER DET NORSKE MYRSELSKAPS Vinnings- og Driftsregnskap Brenn torvdrift Torvstrødrift. Jord bruksdrift Renter av torvlån Avgifter... Vedlikehold bygninger Administrasjon, assuranse m. m.. Sykekasse og riksforsikring... Tap på kunder Avskrevet nyanskaffelser torvstrøanlegg Avbetaling på gjeld Regnskap Kr , ,44 323, ,87 417,78 37, ,36 446,23 j\ 088,42 j 323,95 Påregnet Kr;.9000,oor6 000, , ,00 l 000, ,00, , ,00 EENDELER Balanse- Formuesstilling Samlet an eggs verd i. K o n t a n t i bank og kasse U t e s t å e n d e for solgt brenntorv torvstrø høi... Beholdninger: Brenntorv.. Torvstrøballer.. Tørr strøtorv... Opstukket strøtorv Høi.... kr. 123, ,03» 0,88. kr ,00 }) 5 500, ,oo. Regnskap Forandringer.x-. Kr. 158~07,72. 0.J92,23 -; , _,_ 983, , , , ,00 800, , , ,37 Foranstående regnskap stemmer med selskapets bøker. Oslo a1fr1, / Behold- Oslo 27. A/S Revision,

21 7 FORSØKSANST ALT TORVBRUK taps-konto. for NNTEKTER Regnskap Kr. Påregnet Kr. Salg av brenntorv Salg av torvstrø Distriktsbidrag. 9 57, ,42 l 000, , , , , ,00 konto. pr. 31 / FORPLKTELSER Regnskap Forandringer' Kr. Kr,, Anleggslån av Torvlånefondet Driftslån av Torvlånefondet Distriktslån av Hedmark Fylke Cjeld for torvgravemaskin K ap i ra 1 kon to pr. 1 /i... Tilskudd fra Hovedkassen kr , o,o7 li , , , , , ,61 i+ 9760, , ,37 - Det Norske Myrselskap. ]. G. Thaulow. riinger og utestående er ikke kontrollert. Bankkonto stemmer. februar P.. Borch. E. M. Rønning.

22 18 HAUSTRUG PAA MYRJORD Av myrkonsulent Hans Hagerup. VED Det Norske Myrselskaps Forsøksstasjon paa Mæresmyra har haustrug vore dyrka i fleire aar paa smaa parseller. Det er ikkje dreve sarnanliknande forsøk, berre ein rugsort er dyrka, nærmast for aa sjaa korleis han vilde gaa. Komavlingen fraa <lesse parsellar er for ein del aar kontrollera, og om ikkje resultatet har vare serleg storarta, so har det likevel vore so bra at det skulde vera grunn til aa taka til med meire systematiske forsøk med haustrug paa myrjord. dei år han er dyrka her er det alltid paa kalkrik grasmyr feltet har lege. Ruglandet er kvar haust gjødsla med kg. superfosfat (eller 40 kg. tomasfosfat), kg. 40 % kalisalt (eller 3 7 % ), dessutan 7-8 lass husdyrgjødsel, alt pr. dekar. Om vaaren er gjeve overgjødsling med salpeter fraa 0-20 kg. alt ettsom myra har vare godt eller daarleg molda. Saainga er som regel utført i midten av august; berre eit aar vart ikkje saadd fyre 2 1. august. Trønderrug er bruka <lei fleste aar, i 1923 er avlingen av Petkuser. Saamengda 16 kg. pr. dekar. Bløminga av rugen har falle mill om 2 5. jun i og 1 2. juli i dei aar det fyreligg avlingstal, og haustinga har gaatt for seg i tida 8. august (1920) til 4._ sept. (1923). Kornavlingen for dei enkelte aar stiller seg slik: 1918: 200 kg. pr. dekar. 1919: 201 )) - >)- 1920: 188» -»- 1922: 181 >) -»- 1923: 160 )) -))- 1924: 1 35 )) -))- Medeltal: 161 kg. pr. dekar.,

23 HAUSTRUG PAA MYRJj)RD Fig.. Haustrug jaa Mæresmyra 99 Av lingane er ikkje store. Han vil ofte. legja seg tidleg so træinga vert daarleg, Kvaliteten av rugen har vore jamt bra dei fleste aar. seine aar, som og 192 3, var han ikkje fulgodt moge. N oko sværande tidleg til skur har rugen ikkje vore, so i seine aar har han vorte noko skadd av frost.. Ei gjødslingsforsøk til haustrug vart tillagt i , syner avlingsresultatet. Eit aars resultat kann sjølvsagt berre gje oss ein liten peikepinn om gjødslinga, og daa vi ikkje 'har resultat fraa fl.eire aar. skal vi referera utfallet. Tabel syner baade 'gjødsling og avling. Dei er stigande mengder av super og kalisalt, utan salpeter og med 15 kg. salpeter pr. dekar. Myrjorda som feltet vart lagt paa var opdyrka for 11 aar i fyrevegen og var soleis ganske godt molda. Salpetergjødsla vart gjeve for aa sjaa om det var noko utslag for denne. Dei enkelte resultat skal ikkje nærmare omtalast, men berre, peike paa at 20 kg. superfosfat og 30 kg. 40 % kalisalt (utan husdyrgjødsel) har gjeve beste resultat, med 20 kg. kalisalt har kornavlingen vorte 44 kg. mindre. Salpetergjødslinga har ikkje vist seg turvande i. dette tilfelle.. Denne gjorde at det vart meire. legde enn der salpeter ikkje var bruka, og. derav mindre avling. Der det ikkje er gjeve mineralgjødsel, har salpeter auka korn- og halmavling, veksten har 'her vore mindre kraftig.

24 20 HAUSTRUG PAA MYRJORD Tab. 1. Avlingstal fraa eit forsøk med uli"k gjødsling til haustrug aaret 922. Mineralgjødsling pr. dekar Kg. korn Kg. halm Medeltal pr. dekar pr. dekar med og utan salpeter C aj Q.)..!4 Q.) cd t; ro..., Q.)..!4 a;. Q.) C 6 ;;s == ;;s u-,e- 1--< :::ie- cd :=icd 0. '""' cc ~ cd (fj (fj Ul Ul ~ :c "O boe C ~ 'd ei, l 1--< o. Utan mineralgjødsel JO kg. 'superfosfat. 10 " kalisalt (40 /o) , kg. superfosfat 20 " kalisalt ll. 30 kg. superfosfat 30» kalisalt V kg. superfosfat 30» kalisalt Som fyrr nemt burde rneire systematiske forsøk med haustrug vare fyreteke ved Forsøksstasjonen; men tida for saainga av denne vil anten falla under høyberging eller kornskurd, og daa han her som regel maa takast paa ompløyd vold, vil det falla vanskeleg aa faa til vidare forsøk med haustrug. FORENNGEN AF JYDSKE TØRVEFABRKANTER 25 års _jubileum. Utdrag av <Mosen». anledning av at «Foreningen af Jydske Tørvefabrikanter» hadde bestått i 2 5 år, innbød foreningen til et møte i Aarhus o. november Efterat en del innre anliggender var besørget, åpnedes det egentlige jubileumsmøte, der hadde samlet omkring 60 deltagere, og formannen, torvfabrikant Fr. Henriksen ønsket velkommen, idet han bl. a. uttalte, at foruten den ytre anledning, som jubileet ga, ønsket foreningen å benytte denne leilighet til å markere det standpunkt, der er nådd gjennern de forløpne 2 5 års arbeid_e og fastslå, at den gren av samfundsproduksjonen, foreningen er interessert i, stadig lever og har sin leveberettigelse såvelsom stadig sine opgaver. Foreningen ønsker å trekke linjene op for hvad der i den nærmeste fremtid skal være målet for myreiernes bestrebelser, idet man må innrømme, at målet, myrenes fulde utnyttelse, ennu er langt borte. den anledning har

25 FORENTNGEN,,.A:F JYDSKE TØRVEFABRKANTER "foreningen anmodet ingeniør Nyeboe om å tale om myrenes industri- elle utnyttelse og avdelingsleder Westergaard fra Hedeselskabet om my- renes landbruksmessige utnyttelse. Formannen bød et hjertelig velkommen til de innbudne gjæster, hvorav fra.sverige torvingeniør Wallgren, fra Norge torvingeniør.tf7:aulow,.. tra Hedeselskabet de.herrer Westerg aard, Basse og Tylvad. Desuten representanter. for Statsbanene, ndustrirådet, foreningen «Dansk Arbeide»-. og formannen i»foreningen af fynske Tørvefabrikanter». Tilslut nævnte formannen ingeniør Nyeboc, og professor dr. Mentz,~ idet han henstillet til forsamlingen å velge professoren som møtets leder, hvilket blev bifalt. Professor Mentz takket for valget og ga ordet til ingeniør Nyeooe, der holdt et foredrag hvorav hitsettes : Spørsmålet om utnyttelse av et 1ands myrer krever særlig undersøkelse av disse. Av. de mange omstendigheter, hvorav myrenes verdi avhenger, er det ikke minst den geografiske beliggenhet, som vil være avgjørende. kke uten interesse er det, at myrene ofte utnyttes meget sterkt i land, hvor der fins kull, og dette skyldes ikke blot torvens gode egenskap, men fraktforholdene. Produksjonen i de forskjellige land er efter krigen, da torvproduksjonen var.. en meget væsentlig faktor, naturligvis gått ned, men er dog fremdeles langt større enn før krigen. Dette gjelder navnlig.rusland, hvor torv spiller en overrnåde stor rolle. Nordvesttyskland trænges nu torven tilbake av brunkullsbriketter, ( rland gjør det nasjonale hensyn sig. gjeldende, idet man vil være uavhængig av engelske kull. Det er. vanskelig å inndele myrene på en sådan måte, at man med bestemthet kan avgjøre, hvilke myrer bør utnyttes til torvdrift og hvilke til opdyrkning. Enhver myr bør, forinnen den utnyttes, undersøkes med begge 'formål for øie..brenntorv har sin største betydning som husholdningsbrensel. Uøder.almiudelige omstendigheter vil torven ikke få større betydning somjndustribrensel og til fremstilling av elektrisitet skulde man jo tro, al, den..gode hjelp myrene ga tinder krigen, ikke var glemt, men 'kull og ".J)lje regjerer. Efter det nøie kjennskap hele Danmarks befolkning fik.orn -torv. under krigsårene, er det nu unødvendig å påpeke den gode.. brenntorvs verdi som brensel. Uaktet krigstidens torvproduksjon ma:nge-: steds var uheldig, ga den dog verdifulde oplysninger om de forskjellige myrers anvendelighet. «Foreningen af Jydske Tørvefabrikanter» omfatter nu i det vesentlige hele Danmarks torvproduksjon. Foreningen varetar ikke alene produsentenes men også forbrukernes interesser og aen omstendighet, at foreningen til enhver tid har søkt å fremme torvindustrien blir også til fordelifor nye fabrikanter, så foreningen ser ikke ensidig på saken. Foredragsholderen. omtalte dernæst, hvorledes Staten støtter torvindustrien.,i de.skandinaviske land. Norge og Sverige har Staten tidligere og særlig : under brenselskrisen bidrat rner til torvindustriens fremme enn i Danmark. Nu er for Norges vedkommende statsstøtten

26 2 2, F O R E N N G E N A F J Y D S K E T Ø R V E F A B R JK A N T E R redusert -til en bagatell. Danmark gjelder Statens støtte nu bevilgning av driftslån og ra bat for transport av torv på Statsbanene.' Derefter gikk foredragsholderen over til det, som hadde størst interesse, nemlig nye tekniske forbedringer. En helt ny faktor er kommet inn i torvspørsmålet, nemlig lastebilen- med ballongring-er. Denne kan kjøre ut på nokså bløte myrer og laste inntil 1 ½ ton torv, som kjøres like frem til kundene i by eller land helt inntil 1 oo km. Denne biltransport spiller allerede en ganske betydelig rolle. Bileieren optrær ofte som opkjøper av torv og da han kun selger kontant kjøper han også kontant. Ofte bærer han torven til kjelder eller loft og løser derved det vanskelige problem enhver bybeboer har i å få hjelp til et sådant arbeide. Der kan dog være fare for at biltransporten kan bli overdrevet. Bilens naturlige opland er myrens omegn og transport fra myren til jernbanestasjon. For lengere avstande bør bilen samarbeide med jernbanen og på jernbanestasjonene bør der være således innrettede lasteramper, at bilen kan bli losset i løpet av et par minutter. Det egentlige torvproblem, å tørke torven uavhengig av lufttørkning, blev kortelig omtalt og foredragsholderen mente, at selv om der stadig arbeides hermed, vil det nok vare mange år, innen spørsmålet får praktisk betydning. Den hydrauliske torvbearbeidelse, som nu er den billigste torvdrift, kom istand derved, at der i året levertes en Rahbeks torvmaskin fra Danmark til Rusland. Maskinen viste sig ubrukelig i de rotopfylte russiske myrer, hvorfor de russiske ingeniører fant på å sprøite torven løs. Den tynde torvvelling, som derved dannetles, kunde suges op i og bearbeides i en særskilt turbinpumpe og derefter fordeles til tørkefeltet, som kan ligge et godt stykke vei fra myren. Metoden utmerker sig ved det ringe antal arbeidere, som trænges, hvorved produksjonen blir billig. Den billige produksjonspris vil nok bidra til å øke produksjonen, og derved binde fler mennesker til torvproduksjonen. Metoden anvendes nu ved foredragsholderens torvfabrik på Lundegaards Mose, Ved torvens foredling forstås å bringe den i en sådan form/ at den med fordel kan brukes på store avstande fra myren og for å kunne dette må produktet tillike ha et lite vanninnhold og et tilti!ende utseende. Av de tre metoder: torvpulver, torvbriketter og torvkolfs 1 har torvbrikettene den største mulighet for å få praktisk betydni~g. En torvbriket er kun torv med 1 5 % vanninnhold. Fremstillingen 1=r meget enkel, idet den 1 u fttørke<le torv pulveriseres, sigtes, tørkes i en. tørketrom mel og sammenpresses under høit trykk til faste blokke av et tiltalende utseende. Torvbriketten utmerker sig fremfor brunjeullsbriketten ved, at asken er mindre generende og gir ingen slagg.. Foredragsholderen bygger for tiden en stor torvbrikettfabrik på Lundeg-aards Mose ved Kaas st. i nærheten av Aalborg. Efter foredraget fremviste ingeniør Nyeboe _ en rekke interessante lysbilleder og film fra svenske og russiske myrer foruten fra den nye torvbrikettfabrik ved Kaas.

27 FORENNGEN AF JYDSKE TØRVEFABR!KANTER 23 Møtets deltagere fikk et sterkt inntrykk av; at man her står over "for.noget nytt, der ved sin høie produksjonsevne vil kunne bli av stor betydning for- utvikling av de store myrers utnyttelse. Professor Mentz takket på forsamlingens vegne for foredraget og og bragte en særlig takk til ingeniør Nyeboe, fordi han alltid som foregangsmann gikk foran og bragte store ofre for' å løse spørsmålet om myrenes utnyttelse, en sak, som- ingeniør Nyeboe nu gjennern mange år. hadde ofret sin arbeidskraft og varmeste interesse. Professoren uttalte håpet om, at det store nyanlegg, som ingeniør Nyeboe nu om kort tid har ferdigbygget, vil svare til de forventninger, som ikke alene.ingeuiøren _ selv, men også mange myrmenn såvel i Danmark som i andre land har hertil. Professor Mentz ga derefter ordet til avdelingsleder Westergaard, fra Hedeselskabet, der talte om spørsmålet: «Hvorledes bør de danske myrer utnyttesr- Herom uttaltes og kan i utdrag nevnes, at når man skal besvare.dette spørsmål, kan man si, at dette avhenger dels av. myrenes beskaffenhet og dels av hvad man har bruk for. Om det første henviste foredragsholderen til det omfattende myrundersøkelsesarbeide Hedeselskabet i årenes løp har besørget og på grunnlag herav kan de undersøkte myrer inndeles i 3 klasser. 1. Myrer, som på grunn av for stort askeinnhold eller av andre år. saker ikke kan eller bør brukes til torvindustri. -2. Myrer, som kan inneholde brukbart brenntorvmateriale, men hvor dybden er for liten eller myrene allerede avtorvet så meget, at de nu kun har interesse for torvdrift til lokalt behov. 3. Myrer, som kan utnyttes til torvindustri i større måles tok. Danmarks myrareal utgjør en så stor del av totalarealet, at det ingenlunde er likegyldig hvorledes myrene utnyttes. Om det annet punkt, «hvad man har bruk for» har det sin interesse å referere foredragsholderen mer utførlig. Som rnåskje bekjent, uttalte foredragsholderen, har jeg særlig befatning med myrenes opdytkning og kultivering, men vil nødig bli be ;kyldt for å se ensidig på dette spørsmål. Praktisk talt alle myrer egner sig efter min mening til dyrkning uansett beskaffenhet og hvad enten myrene er a vtorvet eller ikke, blot der er litt torvjord til bake og avgrøftningsforholdene er tilfredstillende eller kan bli det. Da vi ikke lett får for megen jord under kultur, kan man ganske rolig hevde, at _. alle myrer skal opdyrkes og.kultiveres særlig til eng. Men vi har også bruk for annet enn gress, vi har bruk for brensel og det er derfor heldig at vi har betydelige arealer, som er skikket til fremstilling herav. Jeg har hørt folk si, at vi så hurtig som - mulig bør avtorve vore myrer, for å innvinne de mange millioner kroner., som ligger gjemt' i dem i form av torv, men det synspunkt tror jeg ikke er riktig. Jeg hører i ethvert fald ikke til dem, som ønsker landets dertil skikkede torvmyrer hurtigst mulig omdannet til torv og gjort i penger, men jeg tror, at en jevn utnyttelse av de myrer, som egner sig for landets brenselsforsyning ikke alene er berettiget, men

28 FORENNGEN AF JYDSKE TØRVEFABRKAN'TER meget fornuftig såvelsom en god nasjonaløkonomisk foranstaltning. l)et vil efter min mening ikke være rigtig å forsere fremstilling av brenntorv på et tidspunkt, hvor kullene er billige, likesom det er i_ høi grad på sirt plass" å tilberede den størst mulige mengde brenntorv, når kullene er dyre. Hvis denne betraktningsmåte er rigtig, følger derav at der, bør være en reserve i - vore myrer, ti uten en sådan vil man ikke kunne innrette sig efter kullprisene. Det er min mening, at alle de myrer, som ikke egner sig' fortorvproduksjon, bør kultiveres og det kan ikke ske for hurtig. Dernæst bør alle myrer, som egner sig herfor, anvendes til fremstilling av torv i et jevnt tempo, således at vi nu og langt inn i fremtiden har midler til i nogen grad å avbalansere kullprisene samtidig med, at vi hvert' åt- - gjennem torvproduksjonen bidrar til å beholde vore penger i landet, Selv myrer, som er skikket for torvfabrikasjon og også bør: an-: vendes dertil, kan i mange tilfelle utmerket godt kultiveres til eng "førtorvdriften påbegynnes. Vi har et så stort myrareal, at der vil hengå: mange år før de kan bli avtorvet, hvorfor skulde man la disse ligge. unyttet i så lang tid? Nei, de kan og bør dyrkes - og når der blir bruk for det, kan man så senere sette igang torvdrift. Likesom man kan og bør kultivere sådanne arealer for torvfabrikasjon, bør man også innrette sig på å kunne kultivere dem efter avtorvningen, men her -er vived et svakt punkt. Det bør ikke være således.' at når man har avtorvet en myr, efterlater man sig en dårlig og øde plet, bedrøvelig' -å se. på og til ingen nytte. Således er det desverre altfor ofte. Dette er ikke alene dårlig økonomi, men det ser stygt ut. Jeg hadde for et par år siden besøk av en hollender, som ønsket å se på vare dyrkede myrer. Jeg viste ham da også, hvorledes det så ut, hvor man ikke planerte og kultiver-te efter avtorvningen. «]a,» sa han, «dersom ~ibar os sådan ad i Holland, døde vi av sult.» Hedeselskabet har i årenes løp anlagt adskillige forsøksfelter på avtorvede myrarealer og der er heldig.vis med utmerket resultat allerede kultivert ikke så lite av denslags. Jeg mener da, at de danske myrer bør utnyttes på den måte, at den del, som ikke er egnet for fremstilling av torv, bør snarest kultiveres - til eng. Den øvrige del bør anvendes til torvfabrikasjon i passende. omfang og med et jevnt tempo for å skaffe arbeide og for å beholde, pengene i landet. Men denne del kan også kultiveres før torvdriften påbegynnes og efter avtorvningen bør enhver plett være kultivert. Jeg vil da slutte med å ønske «Foreningen af Jydske Tørvefabrikanter» tillykke med 2 5 års jubileet og uttale min anerkjennelse av:. det arbeide, der er utført i den svunne tid. Jeg vil også uttale det ønske for fremtiden, at denne virksomhet.ikke alene må gavne dens utøvere, men også bidra til å styrke vor samfundsøkonomi. Professor Mentz takket for foredraget og opfordret til diskusjon,. hvorefter der blev et ganske livlig ordskifte særlig om de spørsmål, den siste foredragsholder hadde omtalt. Efter møtet samledes deltagerne til ert fellesspisning og selskapelig samvær.

29 ME DDELELSER FRA DET NORSKE MYRSELSKA~ Nr. 2. April de årgang. Redigert av Det Norske Myrselskaps sekretær, torvingeniør J. G. Thaulow. S HAVRE OG BYGG PAA MYRJORD Resultat av sortforsøk ved Det Norske Myrselskaps Forsøksstasjon paa Mæresmyra (9 aar). Av myrkonsulent Hans Hagerup. ORTFORSØK med havre og bygg er utført alle aar sidan forsøksstasjonen byrja arbeidet i Utfallet av forsøka fyre 191 5, er gjort kjennt i meldingarne for 1908, 1909 og som eg viser til. For dei aar de~ her skal gjerast greide, har havre- og bygg-. felta lege paa same slag myr, faatt same gjødsling og jorda er arbeidt likeeins. tab. r er oplført dyrkingsalderen av myra, korleis gjøds- Tab.. Dyrkingsa/der av myra og gjødsling dei enkelte aar til havre og bygg/elta Gjødsling i kg. pr. dekar: Aar etter Aar opdyrkinga Fosfat- Kvævegjødsel Kaligjødsel gjødsel Merknad 1915 Nybrote myr 100 tomasfosf. 25 (37 %) kalisalt 5 norgesalp. S lass husdyrgj aar 40 superfosf. 20 -)}- 8 sv.s.arnm l> 20 -})- 15 -»- 15*) salpeter *) Berre til havre l> 15 -))- 15 -))- 10 -)} Nybrote myr 70 -»- 50 (20 %) kalisalt 20 -)) aar 30 --})- 50 -»- 20 -» Nybrote myr 6o -))- 20 (40 %) kalisalt 18 -))- 192'.'.? 2 aar 20 -»- 20 -))- 5 -)) J, 20 -J,~ 20 -))- 0 _,,_ )) 15 -»- 15 -)}- 5*) -»- ") Berre til bygget

30 HAVRE OG BYGG PAA MYRJORD linga har vore dei enkelte aar. Dei fleste aar har <lesse felt lege paa nybrote eller litet molda grasmyr, og berre 2 aar, 1923 og 1924, paa godt molda myrjord som ikkje har trengt tilføring av kvæve, alle aar paa kalkrik myr med eit djup fraa 0,5 rn. til 1,2 m. Nybrote myr har faatt 60-7 o kg. superfosfat pr. dekar, av tomasfosfat 1 oo kg. naar det er bruka. Dei seinare aar som regel r 5 a 2 o kg. superfosfat. Av kaligjødsel er gjeve fraa 1 5 til 2 5 kg. 40 % kalisalt pr. dekar, og av kvævegjødsel kg. salpeter pr. dekar til nybrote og litet molda myr, til godt molda myr er salpeteren sløyfa. Husdyrgjødsel er gjeve berre eit aar, nemleg i : 5 lass pr. dekar. Rutestorleik: (5,5 X 6) m. 2 saarute og (5 X 5) m. 2 hausterute, Av sarnrutor er bruka 3 og enkelte aar 4. V erfilhøva under forsøkstida. Oversyn over nedburd og varmesum i veksttida for forsøksaara er gjeve i tab. 2 og 3. veksttida, mai-september, har nedburden i alle aar staatt over det normale. Serleg har det vore rikeleg med regn paa fyresumaren, i maanaderne mai og juni. Juli, august og september har og havt meire regn enn normalt. For dei enkelte aar er det stor skilnad paa nedburden, nokre aar har uvanleg høge tal (1921), medan andre har umlag normal nedburd ( 192 o ). Ein bør merke seg at i august og september er det normalt burtimot dubbelt so mykje regn, som i mai og juni. Den rikelege nedburd, og serleg fordelingen av denne under hausting og innberging, har rnykje innverknad paa resul- Tab. 2. Nedburden i aara maalt i Steinkjer 95-92, ved Forsøksst Aar Mai-- Meire + Mai Juni Juli August Sept; mindre+ sept. mm. mm. mm. mm. mm. enn normm. malt Sr o O Sr ' Normal nedburd Medeltal ,5 72, 88,2 O, ,5 +11,1 +ro,2 +23,4 +107,2

31 HAVRE OG BYGG PAA MYRJORD. 27 Tab. 3. Oversyn over oarmesumarne i.dei enkelte ferseksaar V t; ca a ~..o ::i Aar ::l ~ =1 bli <l.l ell <l.l ee 0/J,-., >-, ::i u: ~ ' ~~ -< <l.l rj) Merknad Observera ved Steinkjer ) m -» » o >) » )) o 1344 Obs. ved Forsøksst }) )) Normal varmesum Etter obs. v. Steinkjer tata av kornforsøka. Ein rikeleg nedburd paa fyresumaren gjer ikkje noko skade, naar det berre er varme nok _attaat. For samanlikning millom kornslag med ulik lang veksttid, vil dei tidlege slag som oftast faa betre innberging, og ein vil faa korn med mindre vatsinnhald. Dei seine slag vert turka under laagare temperatur, og ofte ogso utsett for meire nedburd, so kornet vil verta noko vatsrikare i samanlikning med dei tidlege. enkelte, serleg seine aar, kjem av denne grunn dei seinste slag til aa staa noko for godt i forhold til dei tidlege. Dette er tilfellet i 19 r 5 og 1919, meri enndaa rneire i 1921 og 1923 som var uvanleg seine aar. (Aaret 1921 er heller ikkje med i resultatet fraa havreslagforsøka, daa berginga var uvanleg daarleg), Dei andre aar har berginga vare god for alle slaga har høg nedburd for august rnaaned, men ca. 90 mm. av denne fall paa. ei t døger. Heilt rett resultat av slike forsøk vilde ein fyrst faa, naar det vert utført analyse over vatsinnhaldet i korn og halm, og rekna om avlingstala til sams vatspct. temperaturoversynet i tabel 3, er berre opført varmesurnen for vekstmaanaderne. Denne er utrekna paa grunnlag av maalingar ved Steinkjer aara fyre 19 2, daa vi ikkje har fullstendige observasjonar for <lei aar ved forsøksstajonen. (Steinkjer ligg ca. 10 km. fraa stasjonen). For aara er varmesurnen utrekna etter maalingar paa Mæresmyra. Det vil straks falla i augo at varmesurnen er laagare paa Mæresmyra enn ved Steinkjer, sjølv om det her er ymse aar det gjeld. Men for har vi medeltemperaturen baade for Steinkjer og Mæresmyra, og varmesurnen i det aar stiller seg slik i vekstmaanaderne mai til og med august :

32 28 HAVRE OG BYGG PAA MYRJORD Mai Juni Juli August Sum Steinkjer Mæresrnyra o Steinkjer høgre varmesum +28 +s s Som ein ser har Steinkjer i havt r 7 3 større varmesum enn Mæresmyra i mai-august. Grunnen til dette er vel den at minimumstemperaturen er rnykje lægre her enn ved Steinkjer, dagternp. er det venteleg ikkje stor skildnad paa. Varrnesumarne som er opført i tabellen er etter dette truleg noko for høge for Mæresmyra. 3 av forsøksaara har det vore for lite varme til aa driva dei seine sort ar fram til full mogni ng, nem leg 191 5, og Det gjeld ser leg dei seine havreslag, men og dei aller seinste byggslag har det vore noko knapt aat var det og noko lite vanne, men alle havre- og byggslagar vart fullrnoge, og grunnen var vel nermast den, at aakeren var svert tunn, inga legde, og li tet regn under mogninga. Aaret 19 9 har høg varmesum, men daa vart ikkje dei seinste havreslag fullmoge. Det var for mykje regn under mogninga og dessutan mykje legde som var grunnen. FORSØK MED ULKE HAVRESLAG Det er ialt samanlikna 1 6 slag, men alle har ikkje vore med i alle forsøksaara. Som fyrr nemt er resultatet for r 9 2 r ikkje medteke for havreslaga, daa inn berginga vart for daarleg for alle. Fraa 19 r 5 til og med 1924, q aar, har <lesse 8 slag vore med: Trønder (fraa Mære jordbruksskole) Gullregn, Tor*) ( 0207 ), Odin*) (02 oo ), Grenader*) (34), Perle*) (160), Duppauer og Mesdag (svartkorna). Fraa 1915 til 192 o var <lesse med : Snaasahavre (trønderstamme), Storm King, Klokke, Svart skotsk og Tysk myrhaure. Dei tri sisste er svartkorna. Dessutan var. Yielder med i 2 aar ( og 192 o ), Nidari<*) og Odalhavre dei 3 sis ste aar, 19z N aar so mange som 5 gjekk ut av forsøka i 1922, so har det sin grunn i at vi i 1921 ikkje fekk bru kan de saakorn og nytt saakorn av slaga maatte skaff ast i Daa det var vandt aa faa tak i det av alle, let vi ein del gaa ut og serleg daa slike som ikkje viste seg aa ha nokon utprega eigenskap i nokon retning, framum andre som var med. Sidan 1922 har vi altid dyrka havreslaga paa fastmarksjord og, for aa vera sikker paa aa faa heilt godt saakorn til kvart aar. Det er ikkje so sjeldan at dei seine havreslag vert skadde av frost, so spireevna vert sterkt nedsett. *) Norsk foredling ved prof. dr. Christie, ledar av forsøksgarden Møystad **) Norsk foredling ved forsøksledar Glærum, ledar av forsøksgarden Vold

33 HAVRE OG BYGG PAA MYRJORD 29 Korn- og halmavling av <lei ymse slag for <lei enkelte forsøksaar er framstilt i tabel 4. Det er utrekna 2 medeltal, eit for '-2 o ( 6 aar), for samanlikning millom dei som daa var med, og eit for (9 aar) for dei som var med so lenge. Ved aa rekna ut forholdstal for alle slaga til eit visst slag som mælestav i dei same aar, vilde det verta rett for dei enkelta slag i forhold til mælestaven, men ikkje millom dei andre seg i millom. Difor er heller vald aa rekna ut to medeltal. Torshavre har gjeve den' største medelavling av korn av dei prøvde slag baade dei 6 fyrste aar kg. korn - og alle 9 forsøksaar 240 kg. korn. Avlingane har variera ganske mykje, traa J 5 7 kg. i 9 2 o og til kg. i Liknande svingningar vil ein finne hjaa dei andre slag i dei enkelte aar. Grunnen til dei sterke svingningar ligg vel for størsteparten i dei ulike vertilhøva i dei ymse aar, men og noko i det at jorda som felta var lagt paa, ikkje har vore i like god kultur og t 922 er det berre harva paa halrnstubben, daa det var nybrote myr aaret fyreaat. (Sjaa tab. 1 ). Trønderhavre kjem omlag like godt som Tor for alle 9 aar, med 238 kg. korn pr. dekar, men for <lei 6 fyrste med 2 13 kg, Det er <lei 2 sisste aar som dreg denne so langt fram i medelavkastnad. Begge <lesse aar 1923 og 1924 har gjeve høge kornavlingar av dei halvtid.lege slag. Duppauer staar som nr. 2 for dei 6 fyrste aar med 223 kg. korn og som nr. 3 for alle Q aar med kg. korn. Dette slag har gjeve jamne avlingar i <lei fleste forsøksaar. Gullregn, Odin og Grenader staar ganske likt i avling <lei 6 fyrste aar, i same fylgd: 204, 202 og 199 kg. korn pr. dekar, og i medel for alle 9 aar : 2 2 7, og 2 r 2 kg. Desse har sa man med dei andre halvtidlege slag gjeve serleg store avlingar i dei 2 sisste aar vart kornet fullmoge og svert godt berga av alle tri, men i 1923 naadde <lei ikkje full mogning og berginga av dei var svert daarleg. Det same gjeld dei andre havreslag med omlag same veksttid. Avlingstala er noko for gunstige for desse, baade for korn og halm, i forhold til dei tidlege slag, som fekk betre berging og difor turrare korn og halm: Dei andre halvtidlege slag har berre vore med dei 6 fyrste aarar Av <lesse staar Klokke, som er eit foredlingsprodukt fraa Svaløt liksom Gullregn, best, med 2 1 o kg. korn pr. dekar og kjem like ette. Trønder. Snaasahavre, som er ein trønderstamme og gaar for aa vera noko tidlegare enn alm. Trønder, staar omlag likt med Trønder i kornavling, har gjeve 5 kg. korn mindre enn denne i medelavl for dei 6 aar. Etter dei oplysningar eg har faatt, er ikkje slaget korne direkte fraa Snaasa til Mæresmyra, men fyrst til ein gard paa Sandvollan, ei nabobygd til Sparbu, og var fyrst dyrka der nok re aar. Derifraa har det

34 l1j HA YRE OG BYGG P AA MYRJORD u2øpis 1 }{a A N N - fl co 0 co N t- N N N M N 1fl 00 N N N "TM N H H H... "Cl s:t.. co lflq "\M "'"' 0 s:t el! ~ urreh co t- N (") (") N CO MM M t- 'tj" C lo.m (") s:t lo M N CO (") s:t s:t v Q) cd 1-4 ~E N Q "\ N lo t-q "\t-m N ;...; lo \0 0 t- \0 (") i:- M U.10)1 ' ' - 0. H N N N... - "'"' N N... N co N t- {\l N N (") 00 N s:t t- N N u.3øpis}{;;-i A.. N M 'N N s::j- M N N,.., Q) H > el!.. CO\O,,... N "d"t-"'"jl.o """ s:t..c: "d" U "l N N O'- 00 \0 t- \ rn C\1 UHBH lfl(")m'<t' <:tn N\O M s:t s:t C cd :.a ~s N N N v 0 ;...; \0 00 """ ''""'' 0\0\0!")C0 MO Q U H "l 0 N 0. U.10)1... N N N,...,_. H (") M N N Q) N O' \0 ' 0 V "l u.8øpis}{a J\ - ' N N 0 N N.. s:t.. H H H H H,... >-< -, > '<:tm!")'s:t'ooco cd "" '.....c: C\1 U]BH ' ' 00 \0 1-4 E-- 0 ~s.:!") H ' \0 M t- ""J N V "l U.lO) t- 0 0 N M OO t- ~1 '1l.c..: "d" M 'N!") V "") N \0 N!") U "l 0 t- lo H "d-\0 V)\O 0 CO (") s:t 0.,... MN {\l N MN N N U.8ØplS}{:} J\ s:t \0 t- 0 N N s:t 00 N N N... N (") N N -:t M N N H H H H c:: b.o 0\0000. \0\0V) ~ C\1 U]BH ' ~1 N>-<0-0-!")\0Qt-N \0 3 cd t-m N "<tt.nmmt-'tj- s:t [.) ~s \0 "T N 0 0, N s:t s:t V) "<t r-. ;...; N tjo t- s:t CO V "l 00 0 M 0 N 0. U.O)l N N... N H H H MM N N,q- {\l.. 00 N... N u.8øpis)1 a A... - H N r~ 0!") H,.., H H.. H s:t H cd '1l N 0 00 ' V)!") 0 cd M(")0'-0-M O 0 C\1 UJBH cd "'T el! \0 MN M "<t < "0 C U) ~s s:t O 'N H 0, 0 co '5. UJO) 00 MN U ") '!") 0 H N N N H... N s:t"t-h OO N N H s:t - N MV) u2øpis}{j i\ - H,... MN N s::j- N N N H H H H H... H... -,._, H.. (l,) s:r-i:--\0\0 {\l 0 0 M \0 t- " O 00!") (") 0 (")V..., 0\00 0 'tj" C ~ UJJBH &. ro t.n(")~-s! ""'<tm <:"'lt-"<t s:t V 1-, E-- ~E N (")O\s::l'"H OO 0 r-. 0 (") 00 i..: t-- U ")!") 'tj" U.10)1 ' i:-- 00 U ") (") H t"') 0. - H N N N...,_, M (") N N --;:- V) ell U ") ~ H ro - ' ro 0- ' i-<... ~... _, cd <t: 3 ~ 0 tjo o3 N o3 N t.n\o i;- 00 ' 0 {\l!") s:t ' V '..., ' ' ' ' 0-0- ' ' "-' H H H H... ~ ::8 t-,_ 0- H H - il..., H N N N N H H "Cl "Cl

35 00 HAVRE OG BYGG PAA 'v1yrjord 31 '<T \Q N 0 N l.f) u2øpis}f;;ia N N N N M N H...!:d H H... H H 0 en...!:d -; 6 00 t- M O' l.f)\q!' cd -; s ::ii::. O\t-H\O 0 i.. ro > i:. \Q MN s:t i.n M en 0. C..... M t- H H.. t,ij 0 l.f)nl.f)t-00"<:t H ~ ~ N H N... H... f ;1 ~1 fl 1 0 ; l N N t-00 N N N H H.. H... H H u2øpls}f;;'a N N...,... MN N V cii ' ' 'l.f) ~ ro -; O' 00 '<t' O' \0 0...!:d i 6 "<T H N M"'T t'<".: 0 ::r: 52 i.: b.o i:: 0. i:: i.. ON'<t's:f-'<t'l.f) l 0 bil 0 t-\oo't-ql.f).. H N H N N ~ ~.. N u2øpis}{aa 0\0 t-n N H.. MN N MN.. H..... H H :_g -; 6 \0 H o,. v \0 ;1 l i es:: -; M 0'00 N H 0 6 i.. 6 \0 N N s::l" V M ::r: v 0 :,.:, --- en 0. i:: i.. -.:l"o'h\o "'TN t,ij 0 co 0 --0''<t'OO t- i.. V ~ ~... H H N H... u2øpls:>j:aa '<t't-hoo N N O' M v H M N... H... - MN :" N N N H H H H H H H H ~1 \0 ~N O'O'O'O - - 0? \0 0- "'...,. ~, N.., s:t \0... QQHN M H... H '- 1 t,,-t """" t-4 H H H H ::i ro -; 's ~""' 0 0. cd ei! 0 '<t'm'<t'oo O...,0000 l.f) 0. s ::r: \Q M M l.f) V M ("') t- M '<T ::i 0 i:. 0. i:: on... 0 N l.f)noo O"'<t't-"'1" 0 N N N N N H H H N M N ~ ~ U~ØplS}f;;'A V -; 6..,=.,."' - ~NN"' i: cd- -; 0, H t- H s:f- O' (")00 Q 00 V :;; c, s... 'tj-("')ns :f--::l"nn\om t"').... i.: 0. i:: i.. \0 l.f) \0 vl ' bi, 0 \0 N O'V'<Tt-Ht-J: N N ~ ~ N N '"' N N ""' H,... N.. l ~ 1; l.f) cd l.f) ro H cd... ro i-.. ' ro H~ ' H -.9;. ~ ~ 0 ~ '<T qj N,:=:: N l.f)\o i:- 00 O' 0 N M -::1" 0, V H H..... H N N N N '"O H '"O ' H ' V V O' O' 0, ' O' Q\ ' ' H H H,... H H.. H H ;,E ~

36 32 HAVRE OG BYGG PAA MYRJORD E 0 ~ 00 0 '-0!'0 00 CO..,. N N 0-N'-O 0 N 0,..,,..,,.., i~ ~ i ~ ~ Nlf)N "') ' , ' '-li l '-O'<tt.n 00 N lf) lf),-,,_, N ; ', uiøpis~a A ~ :! :" j ] ~ ~ ~ '.; - S ::C -.:1'" N "') :>-< : ~ 1111~; ~1 11 : ~ ~ - - ~ _::, M ',r,, M,..,, ~ "@ 6 '<toooo Lr).r--OQCO,.., N M mrd "@ \OU"l"')C00-.:t"-!'0"i"!'0 i : :r: tj-n N.,,.,NN"' N "' i i 0. e 00 N!'0 tn 0- t.n N t.n c tj O '"'-.:!'"r-u">lr)'<t000-.,.., ~ ~ NN,...NN,..,,..,N,_, N r ~! i-:.;-1 ~1, '<to N '... ' ' r- \,Q Lr) 00 \,Q "S)"NNM!'0N o. c: v o co - co r- co blj 8 - N r- M M \.0 O y V NN,..,NN,... N N,r,, '-0 r- 00 0,. 0 N!'0 "Sj" H ~ ~ H ~ N N N N ' H ' ~ ' ~ ' - ' ~ ' ~ ' - ' H ' ~

37 33 Fig.. Perlehavre 925, ved Det Norske Myrselskaps Forsøksstasjon pd JW æresmyra- so korne til forsøksstasjonen. Som det seinare vil. verta omskreve har dette slag ikkje vore noko tidlegare enn Trønder (Mære) i forsøka vaare. _ Storm king og Svart skotsk har gjeve dei minste medelavlingar av korn, ~ same fylgd: 1 96 og 187 kg. pr. dekar. Av dei tidlege slag er det Perle og Mesdag som har vore med i alle 9 aar, Tysk myrhavre <lei 6 fyrste. Perle har av <lesse gjeve den største kornavling nemleg 218 kg. pr. dekar i medeltal for , Mesdag 215 og Tysk myrhavre 208 kg. For alle 9 aar kjem Perle med 208 og Mesdag med 200 kg. korn. Som fyrr nemt har <lei halvtidlege slag gjeve større- rnedelavling for alle 9 forsøksaar enn i dei 6 fyrste. For dei tidlege slag, er det om vend te tilfellet. Av ta be len vil ein sjaa at dei tid lege slag i har uvanleg liten kornavling i forhold til dei andre. Grunnen hertil er at det daa var so mykje smaafugl (sporv) som skadde kornfelta, og dette gjekk ut over <lei tidlege i serleg mun, og mest dei kvite. So snart ruterne ay dei tidlege slaga tok til aa merka seg ut i feltet_ om hausten, var det ein heil del sporv som slo seg ned der. Paa <lesse smaa rutor vilde slike aatak syne seg sterkt i kornutbyttet under treskinga. Halmavlingen er derimot -større for dei tidlege og, i rnedeltal for alle 9 aar enn for dei 6 fyrste 2

38 i 34 HAVRE OG BYGG PAA MYRJORD forsøksaar. samhøvet millom korn og halm har ein eit godt hald for at kornavlingen for dei tidlege slaga er for liten i For Perlehavre fær vi slikt samhøve millom korn og halm: : korn 218 kg., halm 371 kg l ; > >> > 3 8» 1923:» 171»» 682» Samhøve: 1 : r,70. -»- : 1,83. -»- : 3,99. Skilnaden er ikkje stor i samhøvet millom korn og halm etter: medela vlingarne, 1en for aaret er samhøvet vidt. kkje for noko enkeltaar vil ein finne paa langt nær so stort sprang millom korn- og halmavling. Etter <lesse tal vil ein kunne rekna seg til kornavlingen for Perle i 1923, dersom inkje var korne burt (ca kg. pr. dekar). For <lei andre tidlege slag er det same tilfellet som for Perle det aaret. Den svartkornige Mesdag berga betre enn dei kvite. Sporven kann øydeleggja heilt resultatet av enkelte slag paa eit felt, eg har likevel teke med dei avlingstal vi har faat, for utrekning av medeltal., Yielder har berre vore med i 2 aar, 191 g og 192 o, som begge.aar gav smaa avlingar. Av alle prøvde slag har har denne sort gjeve den minste avling i <lesse 2 aar. Nidar og Odalhavre (svensk foredling fraa Svaløf) har vi berre havt!med dei tri sisste aar. Dei gav i 1924 rett gode avlingar, aaret var eit godt kornaar. Nidar leid i 1923 same lagnad som - Perle, sporven tok mykje av han. Dei har elles vare med for stutt tid enno. Stiller ein slaga etter storleiken av kornavlingen vert rekkja slik: Kg. korn pr, dekar : Medeltal. Tors havre Duppauer Perlehavre Mesdag Trønder (Mære) Klokke l Snaasahavre Tysk myrhavre Gullregn Odinhavre 202 l 0, Grenader 199 l. Storm king Svart skotsk 187 Medeltal : 240 (1) 228 (3) 208 (7) 200 _(8) 238 (2) {4) 224 (s) 22 (6) Gaar vi so langt attende som til 19 O og 1908 vert det fylgjande medelavlingar for dei slaga som har vore med heilt til no:

39 Trønder (Mære) Gullregn Duppauer Mesdag HAVRE OG BYGG PAA MYRJORD (14 aar): 2 33 kg. korn. 226 '->)- 2O -» )) (16 aar): kg. korn )) r82 ->>- Halmavlingen og samhøvet millom korn og halm stiller seg som nedanfor er framstillt : Medeltal Korn Halm Medeltal Korn Halm Kg. Kg. 1. Gullregn : 2, ,07 2. Duppauer. 436 : 1, J 2, Grenader. 430 : 2, , 3. Svart skotsk 43 : 2,30-4. Odin. 406 : 2, :, Trønder :, : 2, 6. Snaasa. 400 : 1, Storm king. 400 : 2, Torshavre , :,57 8. Perlehavre , ( : 1,83) 9... Klokke , Tysk myrhavre 334,Pl -- - J. Mesdag. 333, (1 :,71) For dei halvseine slag ligg halmavlingen fraa kg. pr. da. i medel dei 6 fyrste aar, noko høgre for alle 9 forsøksaar. Klokke l og Torshavre skil seg ut fraa <lei andre halvseine noko i halmavling, og kjern rrerrnast i klasse med <lei tidlege, <lei har i rnedeltal <lei 6 fyrste aar gjeve 3 50 og kg. halm pr. da. Halmavlingen hjaa dei tidlege slaga lig fra til 3 7 i dei 6 fyrste og fraa til 3 8 i rnedel for alle 9 forsøksaar, minste halrnavl har Mesdag, mest Perle. Naar Gullregn av <lei halvseine og Perle av <lei tidlege slag staar høgst i halrnavkastnad, so er grunnen for ein del den at dei ikkje har vore so halrnturre som dei andre. Gullregn er kjennt for aa vera vanskeleg aa faa halmturr, og Perle har det noko paa same vis. Dei er begge ganske straastive og har fin halm, so <lei fell godt saman i bandet. Grenader er og noko vanskeleg aa faa turr men har grovare halm. Yielder har gjeve ein halrnav1ing som Tor. Odal som Odin og Nidar omlag som Mesdag. Veksttida. Denne er framstillt i ta bel 4 for dei enkelte slag og aar. Saatida fraa aar til anna har lege mill om 2 6. april ( 192 1) og q. mai ( r 915 ) var det svert tidleg vaar, men aaret vart kleint. so avlingstal og veksttid vantar,

40 HAVRE OG BYGG PAA MYRJORD For aa faa betre oversyn over veksttidene, er nedanfor fyreteke ei samanstilling, serskilt for kvar periode. Vekstdøgn Vekstdøgn Halvseine slag: 8. Duppauer Storm king Snaasa Svart skotsk Tor Grenader Gullregn Tidlege slag: 5. Odin L Perle Klokke l l 2. Mesdag 109 li 7. Trønder Tysk myrhavre Millom dei halvtidlege slag er det noko stor skilnad i medelveksttida, 6-j dagar millom den tidlegaste av dei, Tor, og dei seinaste, Grenader, Odin og Gullregn. Mesdag og Tysk myrhavre er <lei tidlegaste slag, <lei er vel r 4 dagar tidlegare enn dei seinste av dei halvseine. Perle er 5 dagar seinare enn <lesse, og har ei medelveksttid paa r r 4 og r 1 6 døgn i dei 2 periodar. For Odal- og Nidarhavren stiller veksttida seg slik for <lei 3 aar dei har vare med, at Odal har ei veskttid som Odin o. fl. og Nidar kjem 3 dagar tidlegare enn Mesdag. Reknar vi med ei medelsaatid t. d. 5. mai hjaa oss, skulde mogningstida for dei halvseine slag falla fraa r. til 5. september, og for dei tidlege fraa 2 o. til 2 6. august. No har veksttida for slaga svinga svert mykje ettersom aaret har vare tidleg eller seint, men ikkje i noko av dei aar som er medteke i denne utgreidinga, er noko av dei halvseine slag hausta fyre 28. august (Tor). Av <lei tidlege slag er Mesdag hausta tidleg ast, nemlig 1 5. august ( ). Aa hausta havren fyrst i september, er ikkje seint paa fastmarksjord her hjaa oss, men paa Mæresmyra er det noko for seint, daa ei frostnat naarsomhelst kann koma aa skade kornet, og di mindre mage korn er, di meir skade tek det. Haustinga av dei seinste slag har <lei fleste aar gaatt fyre seg i september og enkelte aar langt ut i maanaden. seine aar har heller ikkje mogningsgraden vore tilfredsstillande, t. d. i slike aar som r 91 5, 1919, og r har kornet vare noko grønt og kjerna lite fyldig og oftast skadd av frosten. Torshavren har altid vare betre. Veksttida for <lesse seinste slag vil i slike seine aar verkeleg vera noko lenger enn som opført i tabellen, skulde dei ha naat full mogning, men <lei er vorte skorne for ikkje aa verta heilt øydelagde av frost. Daa mogninga av dei seinste slag som oftast gaar for seg under laagare temperatur enn for dei tidlege, vil skilnaden i serlege seine aar verta noko større enn rett er, her hjaa oss. Dei tidlege slag har <lei aller fleste aar vare godt moge.

41 HAVRE OG BYGG PAA MYRJORD 37 Til samanlikning skal refererast veksttiderne for Gullregn fraa fastmark ved J\iære landbruksskole. Jorda der er ei leirhaldig morenejord med delvis godt moldinnhald i matjordlaget. tida i 9 24 ( 7 aar, daa 1 9 9, 192 o og ikkje er med) har Gullregn der ha vt ei medelveksttid paa 2 døgn, og paa myrjord dei same aar 12 7 døgn, ein skilnad paa 6 dagar som veksttida har vore stuttare paa fastmarksjord enn. paa myrjord. Saatida har falle noko seinare paa fastmarka, men jorda har vare noko meir drivande, enn myrjorda. Jordbruksskolen og forsøksstasjonen er grannar. Legdeprocenten. Denne er notera for kvart slag like fyre skurden etter ein skala fraa 0-4, slik at o segjer: inga legde og 4: heil legde. Desse tal er omrekna til pct. Etter <lesse noteringar har vi faat dei legdepct. som gaar fram av tabel 5. Det er som for tabel 4 1 utrekna 2 medeltal, for 1916~1920 og i91.5 og 1921 er ikkje med her, so <lei medeltal som er utrekna er noko for gode, dersom alle aar var med. Baade og var svære legdeaar. Tab. 5. Legdepct. for dei ymse havreslag i dei ymse aar. Trønder OO Snaasa Gullregn Tor Odin Grenader _o Perle Duppauer Storm king Klokke Svart skotsk Tysk myrhavre Mesdag C Nidar (40) Odal (33) Dei straastivaste slag i aara var Grenader og Perle 'med inga legde, dinest Klokke l, Svart skotsk og Tysk myrhavre med 5 % og Gullregn med 8 % legde. Dei minst straastive slag er Trønderhavren med ca. 60 % og Duppauer med 40 % legde. Odin og Torshavre er omlag like, med ca. 30 % legde. Det er svert liten legdepot. for ein del slag i <lesse aar, 19 q og 192 o var det aa segja

42 HAVRE OG BYGG PAA MYRJORD ikkje legde i havren, og dei andre aar, vesentleg for dei straasvakaste slag.. Naar dei sisste 3 aar vert med, vert legdepct. noko større for <lei slag som daa var med. Aaret 1923 var eit svert legdeaar. Grenader, Perle og Gullregn har framleides den laagste pct. legde, i same fylgd: 1 2, 16 og 2 4 % og elles er rekkefylgja den same, med Trønder som det straasvakaste slag, 66 % legde. Ser vi paa legdepct. for <lei 2 trønderslag, Nidar og Trønder (Mære), har Nidar den minste legdepct. men han er likevel ikkje meire straastiv. Naar denne skilnad i legdepct. kjem fram, er grunnen den at Nidar er ca. 14 dagar tidlegare, og vert soleis ikkje utsett for dei paakjenningar som alm. Trønder fær i tilfelle veret vert ugunstigare ved seinare skurd. At havreslaget er straastivt maa det leggjast stor vekt paa, naar det skal dyrkast paa myrjord. Kornet har lettare for aa gaa i legd her enn paa fastrnarksjord, serleg naar myra er godt molda, daa kvævetilgangen paa slik myr er stor. Legg kornet seg tidleg, vil det ta lengre tid for aa naa fram til mogning, enn om det vert staaande heile veksttida, og legdekorn vert lettare skadd av frost enn naar det ikkje er nedlagt. Hektolitervegt og spireprocent. tabel 6 er opført hektolitervegt og spirepct. for <lei ymse havreslag ein del aar. Desse undersøkingar er diverre ikkje so fullstendige som ynskjande kunde vera, daa ein heil del aar vantar. Hl.vegta er undersøkt paa kornet etter at det er treska paa piggtreskemaskin, og reinska paa vanleg blaasemaskin. Tab. 6. Slag Hektolite;-vegt og spireprocent /01 dei ymse havreslag. Hektolitervegt kg. Spireprocent r9r9 1922, M::t 191 sj l 1919j 192oj ,1924 Trønder.. 41,5 46,0 37,1 42,5 4r, Snaasa 40, (40,0) Gullregn.. 44,o 51,2 39,5 51,3 46, Tor... 48,5 47,7 4o,5 45,o 45, Odin 42,0 49,8 39,0 49,2 45, Grenader 40,0 48,0 39,3 5o,3 44, Perle 50,0 47,8 39,8 51,3 47, Duppauer 45,5 47,0 42,0 45,2 44, Storm King Klokke l 43, (43,0) Svart skotsk 45, (45,0) Tysk myrhavre 46, (46,0) Mesdag 44,5 48,2 41,6 46,3 45, Yielder 42, (42,0) Nidar ,6 40,0 41,5 (42,7) Odal ,2 37,0 49,5 (44,6)

43 HAVR;E GG 13YGG PAA MYRJORD 39 Hl.vegta for <lei ymse slag vil variera etter den form kornet har, dessutan ogso etter vassinnhald, om det har snerp eller ikkje, so hl. vekta kann ikkje brukast til samanlikning millorn <lei ymse slag sin kvalitet. Men om det enkelte slag si utvikling i dei enkelte aar, vil hl.vekta gje god oplysning. tabellen er hl. vegta. fastsett for 4 aar, med <lei fleste slag som er prøvd og var gode kornaar her paa Mæresmyra. Alle slag sjølv dei seinste naadde full mogning. Hl.vegta for <lesse aar skulde so nokonlunde gje det rette forhold rnillom dei enkelte ved fullrnogning. Stiller ein saman hlvegtene for <lesse 2 aar, kjem Gullregn fyrst med 5,2 kg. dinæst Odin og Perle med 49,5 kg. so Grenader og Odal med 49,2 og 48,4 kg. Trønder og Nidar kjem laagast, med 44,3 og 44,z kg. pr. hl. For <lei 2 aar 1919 og vert rekkefylgja noko onnorleis. Desse aar var ugunstige for kornet, i serleg grad Dei seinste slag naadde ikkje til full utvikling, som og syner seg i hl.vektene, Tor og Perle har den høgste hl.vekt for <lesse aar, med og kg., so Duppauer og Mesdag med 43,7 og 4311 kg. Gullregn, Odin, Grenader og Trønder kjern laagast, i same fylgd: 41,7, 4,5, 39,6 og 39,3 kg. pr. hl. Dei som minst uarierar i hl.vegt /raa aar til anna med ulike vekstvilkaar er dei tidle,g-e slag, her hjaa oss. Dei vil alltid naa betre mugning enn dei seine i dei daarlege kornaar. fabel 7 er det gjort ei samanstilling av hl.vegtene for nokre havreslag fraa fastmarksjord og myrjord. Fastmarka som slaga er dyrka paa er ei morenejord som ligg ca. 400 m. fraa forsøksstasjonen, og ca. 20 rn. høgre enn myra. Av denne sarnanstilling vil gaa fram, at havren fraa fastmarksjord i medeltal har høgre- hl.vegt enn fraa myrjord. Skilnaden er størst i daarlege kornaar t. d Tab. 7. Slag Hektoliterveg! av nokre havreslag fraa fastmarksjord og myrjord z922-z921,. Fraa fastmark: Fraa myrjord: M~t- M;: ,924 1 e1- kg. kg. kg. k kg. g. kg. kg. k g.. Grenader... 45,8 46,5 50,0 47,4 48,0 39,3 50,3 45,9 Odin... 46,9 46,8 52,5 48,8 49,8 39,o 49,2 46,0. Odal ,6 47,6 50,8 48,0 47,2 37,o 49,5 44,6 Duppauer... 45,8 46,6 51,0 47,8 47, 0 42,0 45, 2 44,7 Tor... 45,1 49,4 50,2 48,2 47,7 40,5 45,0 44,4 Perle... 46,9 51,6 52,2 50,2 47,8 38,8 51.,3, 4~,o Nidar... 44,2 47,6 47,5 46,4 46,6 40,0 41,5 42, Medeltal 45,7 48,0 50,6 48,1 47,7 39,5 47,4 44,9

44 HAVR. E OG dvcc; P _AA MYRJORD l. dei andre 2 _aar, 19i2 Ojs: i924; er derine skilnad ikkje so Stor:. Hl.vegta er. større hjåa myrkornet enn fastmarkskornet' i l 9 2 2:, men i 1924 er 'det 'omvendt. Orsaka «:!r den at h;iimutviklinga vai- noko ulik paa 'desse jorder i dei 2 aar, ' l 92 2 hadde alle havreslag paa my,r~ jorda stutt _ halm, so det var inga legde, medan det var sver halmmengd og mykje legde hjaa fastrriarkskornet var det om-. vendte tilfellet.... 'ivaar havren paa myrjord som regel har litt laagare hl. vegt enn havre fraa fastmark, so er vel hovudorsaken den, naar veksttida elles er lang nok, at kornet har lettare for aa gaa i legd paa myrjord, og vil daa ikk_je opnaa so fullkom.en mogning som naar det er staaande. ' Undersøkingarne over spireevna hjaa slaga er di verre og lite. fullstendige. For ein del aar er det "berre spirepct. hjaa enkelte slag som er undersøkt. Spireprøvorne 'er teke av same kornparti som hl.vektene er fristsett etter, og er soleis ikkje skarpt sortera vare. Desse spireprøvor syner oss likevel at det er stor skilnad i spirepct. hjaa dei tid: lege og halvseine havreslag. Skilnaden skriv seg fraa daarleg innberging ' og frostskade og begge <lesse ting sarnan, og som i serleg grad hai- gaatt ut over dei seine slaga. dei 8 aar som er med i tabellen, har vi berre i 3 aar {1916, 1922 og 1924) faatt fullgodt saakorn av dei seine: Dei tidlege slag har gjeve god saavare i 6 av dei 8 aar, hemleg ogso i 1917, 1919 og Spirepct. hjaa dei tidlege slag i 99 er noko laag, 86, 88 og 90 -for Perle, Mesdag og Tysk myrhavre, men med ei skarpare sortering vilde denne ha korne noko høgre. Berginga var daarleg for alle slag det aaret, attaat ei frostnatt paa + 1, 5 C. 'den 2 7. august. Den 14. september var ei frostnatt paa + 5 c. som skadde <lei halvseine slag, med undantak av Tomhavre, som vart skore dagen fyrr, dei andre seine slag etter 14. september. Torshavre spira med 84 %, Trønder med 27 %, og denne skilnad er frostnatta for ein vesentleg del skuld i og var det baade frost og daårleg berging som skadde alle slag. tabel 8 er gjort ei sarnanstilling av spirepct. for nokre slag, og frostneter i august-september fyre haustinga av <lesse. 96 har alle slaga vare lite utsett for frost. Den 13. august var det. + 0,5 C. men det hat ikkje skadd noko, spirepct. ligg fraa 9 S (Gullregn) til er fyrr omtale noko, her skal berre nemnast at dei seinste slag vart utsett for 2 frostneter, den laagste paa + 5 c. natt til 4, september. Spirepct. ligg hjaa <lesse fraa 18 % (Grenader) til 35 % (Gullregn). Naar spireprocenten ligg so laagt, kjem det forutan av frosten, ogso av den daarlege berging som vart det aaret. Dess: utan var kornet ikkje godt mage ved skurden, og daa gjer frosten større skade. 922 vart Gullregn og Grenader seinast skore, og <lesse vart. utsett for den hard aste frost, Gullregn_ -;- 3 og Grenader --=-- 4 C..

45 HAVRE OG BYGG PAA MYRJORD 41 Tab. 8. Samanstilling' av spireprosent og frostneter i august_;,_september. fyre hau_stinga av nokre ha_v,:_e!lag Slag 2 Frostneter + C O fyre hausting av. ei 6 <lei ymse slag i :.!!$ (1) (J') ~ " blj Q 'U r:: 2 August September t=; Pt.= ,"' (J') J:: UJ ;;;:s (1) 1-, ::, -; ~~ ro 0 "' u...,å'bii bll.s ro,_. ::. 5. r.n 0 -; :r:: 1:: M.! u ~ ei <r! 3=+ ~ <r! ]=+ ~ "' Gullregn: s/8 0, / , , 88 9/ & 27/9 2, / ,5 6 Thorshavre : / S 0, /9 2, / / ,5 18 0, ; Odinshavre: 19r6. 2s; , /g 2 1, / /g 2, / ,5 6 ' 1, Grenader: l00 2s; 8 0, /l;i 2, / ; , : 90 13/ ,5 6 Perle: ; 8 0, /9 2 1, ; 8 17 O /g 2,5 18 d /s Duppauer : /s o,s /o 2, /o ;0 2 1,5 18 0, /g ,5 6 1s; Mesdag : , /o 2, /s /9 2, ; Trønder: l00 2s; 8 0, r. i /ø 2 1, / ; 9 2,5 18 0, / ,5 6

46 .42 HAVRE OG BYGG PAA MYRJORD Spirepct. for <lesse var 88 og 79. Dei andre slag, som berr fekk ei, frostnatt paa + 1 C. har ein spirepct, omkr. 90 (Torshavre 99). Dette aaret var berginga god, og alle slag vart godt moge. Aaret r 92 3 var eit seint aar, men det var lite frost. Det fyrste havreslag vart skore 7. september og <lei seinste 2 7: september. Den hardaste frostnatt var den 2 7. september og Gullregn, Odin og Grenader vart utsett for denne, spirepct. var berre 1 7. Dei andre slag hadde ikkje hardare frostnatt enn + 1 C. hjaa <lesse er ikkje spirepct. serleg høg heller, og er for Trønder, Duppauer og Tor i same fylgd: 30, 40 og 45 % for Perle 60 %. Naar spireevna er so laag dette aaret, ogso for <lei slag som ikkje var utsett for nokon hard frost, so er den daarleg berging mest" skuld i det. Dessutan var havren i 1923 daarlegere moge. Samandrag. K va havreslag ein bør velja til dyrking paa myrjord (grasmyr), maa retta seg etter <lei vekstvilkaar det skal dyrkast under. Ofte ligg myrane slik til at dei er utsett for nattefrost, og for korn som skal staa til mogning, er det nattfrosten sumar og haust som er den faarlege og som er avgjerande om ein i det heile kann dyrka korn paa myrjord. Ein maa under dei tilhøve stilla det krav til slaget: at det vert moge so tidleg i vanlege gode aar at det ikke vert øydelagd av frost, at det maa vera mest mogeleg straastivt, og dessutan so foldrikt som mageleg i samband med dei andre eigenskapar. Strastive slag er viktugare for myrjord enn for fastmarksjord. Her paa Mæresrnyra saar vi i <lei fleste aar havren <lei fyrste dagar av mai md, skal vi faa lang nok veksttid, og havren bør i vanlege aar vera skjær i sisste halvdel av august md. Frostfri er slet ikkje august md. og det kann frysa i juli og, men det har vare meire sjeldan. Men nokon resiko fær ein ta. slutten av august og i september vil det snart innfinne seg harde frostneter som vil skade kornet for mykje. Dei ymse havreslag som er prøvde ved forsøksstasjonen faar difor ulikt verd alt etter som myrjorda er mykje, lite eller ikkje utsett for frost. Under tilhøva her paa Mæresmyra har Perlehavren (Møystad 6 o) vist seg aa høva ganske godt. Han har i forsøka vaare havt ei medelveksttid paa omkring 5 døgn, og har soleis vare 8-12 dagar tidlegare enn Trønder og Gullregn eller andre halvseine slag. Han er ikkje av dei foldrikaste men har i dei aller fleste aar naadd bra mogning og gjeve korn av god kvalitet. Han er av dei straastivaste slag som er prøvd, omlag som Gullregn, men har det tilsams med denne at han er noko lei aa faa halmturr. Perlehavren kann tilraadast aa verta dyrka paa myrjord som har liknaride vekstvilkaar som her.

47 HAVRE OG BYGG P AA MYRJORD 43 Mesdag, Tysk myrhavre og Nidar er enndaa tidlegare enn Perle, <lei 2 fyrste 5 og Nidar 7 dagar tidlegare, men dei har gjeve litt mindre avling. Dei har som Perle naadd god mogning dei fleste av forsøksaara, men. er mykje veikare i straaet enn denne. Dei 2 fyrste har svarte korn. Høver helst der Perle vert for sein. Torshavre (Møystad 0207) har. gjeve den største kornavling av alle slag som er prøvd i forsøksaara. Han har vist seg aa vera 2 dagar tidlegare enn vanleg Trønder og vi synest at han er noko for sein her paa Mæresmyra, sjølv om han i mange aar av forsøkstida har gjeve godt saakorn. Han er heller ikkje serleg straastiv. Torshavren kann' passa betre paa mindre molda myrjord, og der resikoen for frost" er enn,daa mindre enn her. Det same kann gjelda Duppauer og trønders/aga. Gullregn, Odin og Grenader har gjeve av <lei største koroavlingar i gode aar, men daarlege i noko seine aar. Dei er for seine her, og vil lett verta frostskadde skal <lei staa til dei vert godt mogne. Gullregn har staatt høgst i halmavling. Gullregn og Grenader har vore dei straastivaste slag av <lei som er prøvd. bl, med erter til grønnfor vil <lesse slag høve godt. Aa dyrka dei til mogning paa myrjord høver best der det er lengere frostfri veksttid enn her. Dei andre slaga: Storm king, Klokke (svartkorna) Svart skotsk og Yielder har ikkje synt nokon fyremun framfor dei nemde, at det er grunn til aa dyrka <lei til mogning paa myrjord. FORSØK MED ULKE.BYGGSLAG Det er i forsøkstida 1 9 r ialt samanlikna 1 3 byggslag, men alle <lesse slag har ikkje vore med heile denne tida. heile forsøkstida ( 9 aar daa ikkje er med) har <lesse slag vore med: Dønnes, Asplund, Bamse og Maskinbygg*) (Møistad 07 7 ). tida dessutan Trønder (fraa Mære jordbruksskole) Snaasa (trønderstamme), Bjarkøy, Trysil og Mjøsb_vgg*) (Møystad 08). Dei andre slag har vore med ei stuttare tid. Gjølme (trønderstamme) i 4, Sørlibygg 3, Ørnes og Vegabygg i 2 aar. Sørli bygget er fraa fjellbygda Sørli i Nord-Trøndelag, Ørnes er nordlandsbygg, motteke fraa forsøksgarden Voll ved Trondheim, og Vegabygg er svensk foredling. Korn- og halmavling. l tabel 9 er frarnstillt kom : og halmavling og veksttid for dei enkelte slag og aar. Det er her, som for havren, utrekna 2 medeltal paa grunn av den ulike tid slaga har vore med. Medeltala gjeld , og q24. Av alle slag staar Asplundbygget med den høgste medelkornavling begge <lesse bol kar, kg. og kg. pr. dekar. 5 av <lei 9 *) Norsk foredling ved prof. dr. Christie.

48 44 HAVRE OG BYGG PAA MYRJORD Fig. 2. Maskinnbygg Q5, ved Det JVorske Myrselskaps Forseesstasfon paa /1.færesmyra. forsøksaar staar det høgst i kornavl, og det har gjeve jamt høge avlingar i alle aar, berre i r 9 20 var den laag, grunnen til dette var nermast den at jorda vart vel daarleg arbeidt, det vart horva paa halmstubben, daa det var nybrott aaret fyreaat. Dei andre halvseine byggslag har gjeve adskillig mindre medela vling enn Asplund. Trønder 2 2 5,.M_jøsbygg og Snaasabygg 2 r 4 kg. pr. dekar, eller i pct. i same fylgd: 9 %, ro % og r 3 % mindre. Bamse (halvtidleg) staar og langt tilbake for Asplund, og har i <lesse 2 periodar gjeve 206 og kg. korn pr. dekar, eller r 7 og r 5 % mindre kornavl enn Asplund. Trysilbygg staar laagast i kornavling av alle som er prøvde i r , og kjem med ein medelkornavl av 1.89 kg. pr. dekar. Av dei tidlege byggslag er det Maskin- og Dønnesbygg, som staar best og kjem langt op imot Asplund. Maskin staar best av <lesse to i bolken , med 238 kg., Dønnes med 228 kg. korn pr. dekar. Men i heile forsøkstida , staar Dønnes med 230 kg. og Maskin med kg. pr. dekar. samanlikning med Asplund staar Maskin med 4 % og r 2 % mindre og Dønnes med 8 % og 1 o % mindre kornavl pr. dekar i <lesse 2 bolkar. Medan alle <lei andre byggslag som var med i bolken r 9 :i 5-

49 HAVRE OG BYGG F:'-A MYRJOl'tJ? nr -...u --.N 0\-::t-'-O 00 u.8'øpls}j_;:}a : 2 ~.: 8 2 ~ co g~cf'r.~~~ = "')\ co "@ o :>.. ro mtbh 'tj-( "")t'r"jl "')" <t"n'-0 'tj-.d <l ~8 00 S ~~~~~ S1:::! N ~ UJO) NNNl "')N....,N N i'- nr --.. ' o -e- "St' 00 ::: 8' ' :::! 8... \ u2øp:is}j_;:} A oo "@ ~,i ~ ~ ~ ~ i-? ~ :>.. lu{bh i-- ro s::1-nnl "')'tj-nl'-.. E-, ~8 < '. :...: UlO)l 0. >66~ ~~~S N ~ N """",... N l "')r-...oo" StNOO\N - u2øpis}{da , n N N 1,,-,( f--1 ~ ~ )- ~ -::t--'-0 N r-...n 0,Q\ "') 00 8 "@ UJBH o o ' V'l V'l n --0 voo ro. ro '<" lfl C l n CV) N '-0 V N lf) ' i:l'.:l ~e -- \Q N "'1"00 ("") V'l..., 00 0 oo noo U'l..; U.O)l o V'l N o o, 0. lflt'-..lnn N Q\" StO l'-.. l sl N ~ '21 - N..., N N..., N N N N -oo- -Olfll"')N u.8øp1s21;;ia - J-- 11 i,,.,,,,t"""",-..,i "'""' 1- t,-i] 1--1 "O s:: oo o N n U'lOO r-...\0 oo ::l 0. ~ NNQ\l "')QNO,O\U 'l. ro UBH -tj-( "")N CV)-tj-N\Q V'lN <l < ~e 00 0 Q\ r--.. Ln 0,00 r-... N..; U.O) ='-0 noo,_,., ll"\o '' 0.. N N N N N - ~ N N u.iøpis21aa S1'S ~ S; si 8 ~ -'-'[ ""'""' """' i,..i, :>....:.:: 0. (tj v O 00 \0 =r co N 00 r-... nr -,..., 'tj-< "'! lo. U{BH ro. ro l "')NN< ""l-st"n\o ~ ~8 i~-8 ~~o~ J..; U.O) [ 0.. NN - - NN N - V\ = ~ ~ ' U'l ("") ;:;; ~1 N.21 ~ 2\ '-"00\Q < ""lnn0 '-0 00 u2øpis}j_;;ia 82 '228:::!:::!:::! 2 ~ c:: C: ~ WJBH 00 l'---0\lrlc'")>- < Lr\V "\O, \0 00 r-... <"'l\q,... l'-.. r-... v 'tj-.ro C'"lNNt'r"JC'"lNLn-st"N N 0..; U10)1 ~1 s::tlno\t'-..v Ln CV1N 'T CV) N N..., N N..., N N N N 0. lf)r -,...LnNs ::to\s:tl 0. i:::i ~e --- N 00..., '-" r,...\() 0 v, -st- ~1 ' :ss::~:: = cii i;;;~~~~~ ~ [i u2øp:is}j_;:}a lo. '1) "O C: Ul{BH 0.. ro -sj"cv)c'")lf)'tj-('1 '-- ~ an 8 ~- 'S~~r:2;:::s-1 0. UlO) N N N N N..., N ~ i-- ro ~.,. ' V\ V,... ' - 'i:' -~ - ro fl ro.5 <l v U'l-.0 i' \ 0.. <""l s:t "O '-' v ' r-... "O.._,. ~-~i-,,,i" """"NNNN '1) (1,) 2'2'8'8'8'22'2'2' ~ ~ ' 'ST "' '

50 HAVRE OG BYGG PAA MYRJORD 2' u2øpis:>y_aa ~;; ell b.q -; >.. ell '-0 N :s o S1 N 4) WJ1!H 0 ~ UlO) u2øpls:>y_a A - ~8 i 'S 'S 'tj- <") ~ - N - - ' - <l <l.) i:: -;,:-... i-.. WJBH.ell eg '8 -tj"n <") 0 ' :s --- ' *N,:-...._ UlO)! N 0 - N ' '... u2øpls:>y_aa l's'-2!::: ~ -; WBH..,.., ',: i:--.n ell <") V) b.o8 "<tvn <l.) :::.a..,..,*,. 0 _ UlO) '' -e- 0..., - N N u2øp:is>yaa ' 0 t.r>oo r<')!'i N '""""~ 1--1 i- 1!1 a.-; r,; 0 WJBH.0'""' -<t=n 0 N ell 0 <"),:-...v -, N -tj" 0' ~E j U">-tj"\C) '-" ~ UlO) <")00 <"100 ;; '...,. 1-o1 NN u2øp:is:>y_aa ell rjl ell ro. ] WJ1!H i:: "<t!'i N r<')-tj" N,:-... V) b.o8 ~ ti UJO) NNNNN-N 0 ' ' ;::! Ni:--.<.nNNQ\"Sf' :::~2:::8:' = 8 g~~~ ~g '8 ~ S- ~ ~ ~~ ~,,-..,:-...,:-... ss b.o b.o >. WJBH ,_ i:--.-.o r<')n N V <")N '-"=i:: ~8 :g (/l ell ';:E' ~1 ~, 21 u.8øpis:>y_aa,:-...' '-..,..,""" r-,'),: ' '8 8 8 ;::! ::: :::! 2.i..., N tj"-tj" 0 - ' r,; :..: r<') P. UlO) r<') r<') 0 N =i:--. r<')<")..., N.NNN!'iN_N...,N N =oo '""" -sr <"">'-0 *o N ~ ;_..,.., i-.. <.n'i:' ell - ro i ' ee ' ro ro _!::) <i:... 2;... -; - -; """ ::: "l ~N..,..,' i:--.oo ' o - r,; -st 4) ' <l.l "O - "Cl- ' ~ ~ ~ ~ N N N N <l.) <l.) 2'2'2'2'2'2'2'2'2' ';:E ~ *

51 HAVRE OG BYGG PAA MYRJORD har gjeve større kornavl daa, enn i bolken , so er ikkje det tilfellet med Maskinbygget, det har gaatt noko tilbake. Av' lingstala for dei to. sisste 'aar er smaa, ser leg Dei fleste tidlege slag hadde liten avling det aar. Grunnen til den vesle avling hjaa dei tidlege slag er den, at under bløminga av dei inntrefte ei frostnatt paa +. 1, 5 C..{ den 2 6. _ juli)., Dei slag som blømde seinare, vart ikkje utsett for den skade. Aksa som var skadde vart tome for korn, og hadde ein brunleg farge. Avlingstala er likevel medteke, for utrekning ~v medeltal.. men dette vert ikkje rett for det slaget som har vore utsett for den skade so tidleg, og staar for daarleg i forhold til dei som ikkje er skadd under bløminga. Resikoen for frostskade under bløming er sjølvsagt like stor for seine som for tidlege slag. dei 4 aar Gjølmebygg har vore med, staar det med 1 2 % mindre kornavling enn Asplund. Dei andre byggslag: Sørli, Ørnes og Vega, har enndaa vore med so stutt tid i forsøka, til aa syna kva dei duger til i kornavl. Dei er tidlege, og lei same lagnad som Maskin 923. Bjarkøybygg har i medelavl gjeve 219 kg. korn pr. dekar, eller 11 % mindre enn Asplund. For oversynet skuld er nedanfor fyreteke ei samanstilling etter avlingsstorleiken, og fær daa denne rekkefylgja: Kg. korn pr. dekar: Pct Asplund Maskin (Møystad 077) Dønnes Trønder Mjøsbygg (M. 08) Bjarkøy... ~ Snaasa Bamse Trysilbygg , Gaar vi so langt tilbake som til r 91 o, er det berre 4 byggslag av dei som er nemt ovenfor som har vare med i alle aar fraa 191 o r 9 2 r. Medelavlingen av korn i <lesse 1 2 aar stiller seg slik for <lesse sla~: Trønder. 236 kg. korn pr. dekar. - roa %. Dønnes 230» -)) %. Bjarkøy 210» -)) %. Trysil )) -)) %.

52 HAVRE OG BYGG PAA, MYRJORD Hamlmavlingen og samhøvet willørn korn og halm er frarnstillt nedanfor i medeltal og pct. i forsøksaara : ' ' Kg. halm pr. dekar: Kom 1921 Halm 1924 Halm Pct. 1~, Trønder : 1, Mjøsbygg.. 4o3 104 :,8-3. Snaasa :,83-4. Asplund OO :, : 1, Trysilbygg : 2,00-6. Bamse :, : 1,79' 7. Bjarkøy : 1,68-8. Maskinbygg :,5 361 :,62 9. Dønnes :,5 329 :,5 Den største halmavling har dei halvseine byggslag gjeve, og av dei staar. trønderslaga og Mjøsbygg høgst. Asplund, som er like sein som <lesse, inntek her ein serstilling, og staar heller nerrnare dei halvtidlege _byggslaga i halmavling. Dei tidlege slag har minst halm, og minst av <lei igjen har Dønnes og Maskin. Medelhalmavlingen for Asplund i er 386 kg. vert denne sett til 100, so kjerri Trønder, som har høgste halmavling, med 7 % høgre, og Dønnes, som har minste, med o % mindre halmavl enn Asplund. Samhøvet millom korn- og halmavling er som regel vidast hjaa dei halvseine og halvtidlege byggslag, og ligg for <lesse fraa 1 : 1,8 til 2,00. Asplund staar her i klasse med <lei tidlege slag, og ligg for <lesse fraa 1 : 1, 5 til 1, 7. Det er fyrr peika paa at Maskinbygg (og andre tidlege byggslag).i 1923 gav liten kornavl paa grunn av frost under bløminga, men halmavlingen er normal for alle. For Maskinbygg er samhøvet millom korn og halm det aaret som 1 : 4,39, for Asplund er det same aaret som 1 : 2. Dette syner og at det er gale fat med kornavlingen til Maskinbygget det aaret. Veksttida. Denne vil gaa fram av tab. 9 for <lei enkelte aar og slag, og i medeltal. Saatida for byggslaga har mest alle aar falle saman med saainga av havren. Tidlegast er <lei saadde i 192 1, den 2 6. april, og sein ast i 19 q, den q. mai. Medelveksttida for dei enkelte byggslag stiller seg slik i forsøksaara: Halvseine slag: Asplund Trønder : vekstdøgn » : vekstdøgn. -»-

53 HAVRE OG BYGG PAA MYRJORD 49 Halvseine slag: : : Snaasabygg 1 3 vekstdøgn. - vekstdøgn. Mjøsbygg. ll -))- - _,_:_ Halvtidlege slag : Bamse 108 -» >)- Trysil 108 -))- - - ))- Tidlege slag: Maskinbygg - }) })- 108 Dønnes ro4 ->) >)- Bjarkøy 103 -))- - -->>- Dei 2 sisste aar har verka lengjande paa medelveksttida med 4 dagar for halvtidlege og halvseine slag, og 3 dagar for dei tidlege. Skilnaden i veksttid millom dei ulike slag er 5 dagar millom dei halvseine og halvtidlege og 3-5 dagar millom <lei halvtidlege og tidlege. Asplund og Trønderslaga er dei seinaste, med 113 vekstdøgn, og Mjøsbygg med 1 1 r vekstdøgn i r Snaasabygget var halde for aa vera noko tidlegare enn vanleg Trønder, dette er og omtala under dei same havreslag, men som for havren er Snaasabygget heller ikkje kame direkte til forsøksstasjonen, men til ein gard i nabobygda til Sparbu, Sandvollan, og dyrka der nokre aar fyrr det korn inn i forsøka. samanlikning med havreslaga, har dei halvseine byggslag, som Asplund og Trønder omlag same veksttid som Perlehavren, og dei halvtidlege byggslag har nokonær den same veksttid som dei tidlege havreslag: Mesdag og Tysk myrhavre. Maskin- og Dønnes bygg har litt stuttare veksttid enn Nidarhavren. Av tabellen vil gaa fram at veksttida har svinga mykje, alt ettersom aara har vare, og for dei seine slag har det i seine aar vore noko mangelfull mogning. Det gjeld slike aar som 9 5, 9 21, og noko 924, enndaa sisste aaret var eit godt kornaar, men byggsortfeltet vart dette aaret svert tunnt og alle byggslag buska seg mykje utover sumaren og difor vart mogninga ujamn. Gjølmebygg staar i veksttid litt seinare enn Asp lund. og dei andre : Vega, Sørli og Ørnes er alle tidlege slag. Leqdeprocent, hektolitervegt og spireprocent. Legdeprocenten er notert paa same vis som for havre og resultatet er framstillt i tabel 10. Bygg har i vaare forsøk stillt seg best økonomisk som dekksed ved attlegg til eng. Men skal ein faa god eng etter bygg, er det av 1 stort verd aa ha eit stråastivt byggslag, og det i høgre grad for myr jord enn for fastmarksjord. Det har lett for aa gaa i legde paa vel

54 50 HAVRE OG BYGG PAA MYRJORJ:? Tab. 1 o. Legdeprocenten for byggslaga i dei ymse aar og i medeltal 95-r923. Slag l 1 ;;~;-1 1 ;;~;- Trønder Snaasabygg Asplund Mjøsbygg Bamse Trysil Maskinbygg Dønnes Bjarkøy Gjølme Sørli Ørnes Vegabygg molda myrjord, daa kvævetilgangen der er so rikeleg og veksttida her vert noko lengere. Aara og er ikkje med i dette oversynet. Asplund har i vaare forsøk vist seg aa vera det straastivaste byggslag, med 25 % legde i medel for r916-r92r og 34 % naar aaret: r vert med. Daa det er av <lei sein ste byggslag har det soleis vore utsett for <lei sterkaste paakjenningar av uheldig ver. Men naar Asplund vert nedlagt, so legg det seg temmeleg hardt nedtil. Maskinbygg kjem som nr. 2 med 39 og 45 % legde. Naar det legg seg, vil det som regel ikkje leggja seg so hardt nedtil jorda. Dette i samband med at det er noko bladfattigt, er vel grunnen til at det ikkje «røyter» so lett ut engfrøet som andre byggslag. allefall har vi her ved forsøksstasjonen gjort den erfaring. Bamse staar omlag likt med Maskinbygg, med 40 % legde, og dei andre byggslag med ein legdepct. som ligg fraa ( r ), med undantak av Møsbygg, som har vore det minst straastive i same tid % legde. Byggslaga Gjølme, Vega, Sørli og Ørnes har ikkje synt seg serleg straastive, men dei har enndaa vore med for stutt tid til at noko visst kann segjast om dette. Hektolitervegta for byggslaga har vi undersøkt berre <lei 2-3 sisste aara. Det vil gaa fram av tabel r r at denne ikkje er serleg høg, trass i at <lei har naadd full mogning dei fleste av aara. Grunnen er den mangelfulle tining ein fær ved tresking paa vanleg piggtreskemaskin for handkraft, og dessutan kjem det til at ikkje alle byggslag har like lett for aa sleppa snerpet, so hl. vegta slaga i mill om kann verta noko missvisande. Vegabygget har i dei to aar havt den høgste hl.vegt, med

55 HAVRE OG BYGG PAA MYRJORD Tab. 1 r. Hektolitervegt o,z spireprocent hjaa dei ymse byggslag i enkelte aar. Byggslag Hl.vegt Spireprocent i:. kg. i: r ~11916l 1917l1919i 192ol r921\ Trønder Dønnes ,9 60, Bjarkøy Asplund ,9 59,7 61, Bamse ,2 60, Trysil ~ Mjøsbygg (M. 08) Maskinbygg (M. 077) 62,9 59,2 59, Snaasa Gjølme , 59, Vegabygg ,6 62, Sørli» ,8 58, Ørnes, ,7 56, ,3 kg. i medeltal, so Asplund og Bamse med 60,5 kg., Dønnes og Maskin 60,3 og 59,3, Sørli har den minste hl.vegt, med 5616 kg. Spireprocenten er undersøkt i 5 aar for dei fleste av byggslaga. Av dei aar som del ikkje er nokc undersøking av spiringa, gav 921 korn av simpel kvalitet, daa det var daarleg berging paa alle byggslag. 1918, og var det god mogning og god berging av mest alle byggslaga, Hjaa Asplundbygg er spireevna prøvd i 1920 og 1922, det viser ser leg i 192 o laag spirevne, og i var denne heller ikkje tilfredsstillande. dei aar spireevna er prøvd hjaa <lei fleste byggslag, viser <lei jamt over høgre medelspireprocent enn havren, som rimeleg er, daa dei vert tidlegare megne, og difor ikkje i den grad som havren utsett for frost og daarleg bergingsver, Dei seinaste byggslaga har i enkelte aar vore so mykje skadde at dei var for daarleg til saakorn, det var tilfellet i 9 5 og Ved aa samanlikna byggslag og havreslag med omlag same veksttid, syner det seg at havren har like sa god spireevne som bygget i dei same aar. Asplundbygg og Perlehavre har nokonær same veksttid, men Perlehavre syner betre spireprocent enn Asplundbygget. For dei tidlegare bygg- og havreslag er det ingen sa tydeleg. skilnad. Forresten er dette forhold ikkje undersøkt noko enndaa. Dei(~itidlege byggslag vil som regel alltid faa betre turk og innbergingsver enn dei seinare, og dermed faar kornet mindre vassinnhald og vert betre og lagra enn seinare- byggslag. Om frosten sin innvcrknad paa spireevna hjaa dei ymse byggslag, har vi ikkje noko vidare undersøkingar over, vi vil alltid faa verknaden av baade frost og daarleg bergingsvår saman i <lesse dyrkings-

56 HAVRE OG BYGG PAA MYRJORD forsøk, og daa er det ikkje godt alltid aa avgjere kor mykje <lesse fak- torar har innverka kvar for seg. 95 var det i august 5 frostneter paa alle med undantak av Bjarkøy som fekk 4 frostneter. Laagste temp. var + 3,5 C. den 30. august for Bjarkøy + 3 C. den 11. august som og <lei andre var utsett for. Spirepct. ligg fraa 70-80, og er høgst hjaa Bjarkøy, laagast hjaa Asplund. Dette aaret var det og daarleg berging attaat , og var ingen skadefrost paa kornet. 99 var den 27. august ei frostnatt, -: C., Asplund, Trønder og Snaasa var daa ikkje skore. Spirepct. hjaa <lesse ligg omkring 7 o, dei andre fraa %. Berginga var daarleg det aaret. 923 var det den 1 8. august + r, 5 C. ngen av byggslaga var daa skore. Den 18. september var det -:- 0,5 C. berre Gjølme stod daa att. Spireprocenten for dei tidlege og halvtidlege ligg fraa 80-90, for <lei seinste: Asplund 5 7, Gjølme 60 %. Berginga var uvanleg daarleg det aaret, og dei seinste slag har lide mest av denne. g 2 4 maa spirepct. segjast aa vera tilfredsstillande hjaa alle slaga, etter den sortering vi kann faa ved vaar tresking og reinsking. Av sjukdomar som kann ha vore paa byggslaga, skal nemnast at paa Dønnes og Maskinbygg har funnest noko tnjølauke (claviseps purpurera). Stripesjuke (Pleospora graminea) har alle byggslaga vore utsett litt av i enkelte aar. Saakornet er beisa med formalin i 1918 og Asplund som var brukt utanom sortforsøket, synte seg aa vera noko my kje angrepe av stripesjuke i 9 9, og i 9 2 o og 9 2 r vart fyreteke avsopping med varmt vatn til Asplundbygget. Det vart i 1920 lagt eit lite forsøk for, aa sjaa utslaget av denne avsoppinga, og resultatet av dette skal refererast her. Feltet var lagt paa godt molda myr i god kultur. Gjødslinga var: 20 kg. superfosfat, 40 kg. 20 % kalisalt og 1 o kg. norgesalpeter. Utsed: 20 kg. pr. dekar. Avlingen stiller seg slik : pr. dekar: Korn: Halm: A vsoppa med varmt vatn. 351 kg. kkje avsoppa.. 3o7 )) 488 )) 420 kg. Meiravl ved avsopping +44 kg kg. Sum meiravl 76 kg. Avsoppinga har auka avlingen med 14 % for kornet og 8 % for halmen. Aaret etter var det svert lite av stripesjuke i Asplundbygget. At det har lønt seg aa avsoppa er innlysande, og det viser kor naudsynleg det er aa passa saakornet for sjukdomar.

57 HAVRE OG BYGG PAA MYRJORD 53 Foranalyse over byggslag er ikkje vorte utført noko større av. For aaret ligg fyre analyseresultat for 3 byggslag: Trønder, Asplund og Dønnes; dessutan for kveite, rug og erter. Analysene er utført ved Statens kjemiske kontrollst. i Trondheim, og resultatet gaar fram av tabel 1 2. Resultatet for eit aar segjer lite, og tabellen skal ikkje gjevast nokon vidare kommentar. Bygget er ikkje so proteinrikt, som ein kunne tru det vart paa myrjord. Asplund har det laagaste proteininnhald av <lei tri byggslag og det høgste innhald av kvævefrie ekstraktemne. Tab. 12. Foranalyse over ein del kornslag for aaret <JJ Samansetnaden Procent av ell V r:: av proteinet proteinet > ;f 6 r:: r:: <JJ ~ V J:l '<i.i 001:l b..o bl.lj:l b..o Kornslag ~ "itl (fj å3 <JJ >..!.:i <JJ - <JJ <JJ - 0 ~.'s <JJ ~-.5 > <i:: ~..,... >... > c &.l ell 'v "O >.b p., ro ~~ s.=:~ <JJ~ s.::::1:? Q.) 0.:!:!V Q.) 0 ~~ d.l b.o E.., d.lb..o i::: ~ ~~ -< :=i 0... ~~ <i:: V :=i % % %1 % % % Trønderbygg ,15 1,69 4,19 64,96 12,01 9,28 1,07 1,66 77,27 8,90 13,82 Asplundbygg ,01 1,70 4,29 65,83 11, 17 9,25 0,36 1,56 82,81 3,22 13,97 Dønnes bygg ,82 1,72 4,35 64,63 1,5 8,98 0,82 1,71 78,02 7,12 14,86 Lerdalkvei te - 5 1,81 1,58 3,27 65,70 12,66 0,13 l,19 1,33 80,o819,41 ro.g r Snedingeerter - 5 2,19 1,05 6,18 52,25 23,33 20,081 2,43 0,32 86,07 10,41 3,52 Trønderrug l,61 1,65 2,88 67,33 1,55 9,60 0,80, 5 83,12 6,93 9,95 Samandrag. Det som frarnanfor er halde fram ved val av havreslag gjeld og for bygget. For bygget sitt vedkornande rnaa det legjast serleg vegt paa at det er straastivt, daa det har vist seg mest økonomisk som dekksed ved attlegg til eng. Bygget er ved vaare forsøk saadd paa same tid som havren, fyrst i mai md. men i vanleg praksis vil det verta saadd noko seinare enn denne. Av <lei slag som er prøvd har Maskinbygg (Møystad 077) og Dønnesbygg vist seg aa passe godt etter tilhøva her. Dei sta ar ikkje høgst i avkastnad av korn, men er av <lei fremste, i tida , med 4 % og 8 % mindre kornavl enn Asplund, Dei har gjeve korn med god spirepct. dei fleste av forsøksaara; vi har kvart aar nytta det til saakorn. Maskin har finare korn enn Dønnes, som har noko myrkare let. Dei har i forsøkstida r o r havt ei medelveksttid av rn4 døgn. Maskinbygg har vist seg noko straastivare enn Dønnes men begge eignar seg godt ved attlegg til eng, daa dei har litet halm. Etter den erfaring vi har av Maskinbygg som vi har dyrka utanom <lesse forsøk, synest det aa skada isaainga svert lite, sjølv om det legg

58 54 HAVRE OG BYGG PAA MYRJORD. seg heilt. Begge slag kann vi trygt tilraa aa dyrka paa myrjord under liknande vekstvilkaar som her, gjerne og der den frostfri veksttid er litt stuttare. Asplundbygget har gjeve den største kornavling av alle dei slag som er prøvd her, men i enkelte aar har det vanta noko paa aa vera godt moge, og har vist noko laag spireevne. Det har høg hl. vegt. forsøka vaare har det vore det mest straastive slag, og høver difor godt som dekksed til attlegg av eng. Vi tykkjer det er noko i seinste laget her, ca. 8 dagar seinare enn Maskin og Dønnes, og med omlag den same veksttid, (ved saaing paa same tid) som Perlehavre som vi har tilraadd. Daa bygg vil verta saadd litt seinare enn havre, vil mogninga falla omlag likt med den. Asplundbygget har vist noko daarlegare spireevne enn Perlehavre i dei aar det har knepe med mogninga og berginga har vare daa.deg. Vi har i mange aar dyrka Asplund utanom sortforsøka, og det har <lei fleste aar gaatt bra, naar ein berre ikkje er redd for aa saa tidleg. Men naar ein har so pass gode tidlege slag som Maskin og Dønnes, so er det mindre grunn til aa dyrka Asplund der resikoen for frost maa takast med i rekneskapet, sjølv om det her har synt høgre kornavling. Difor bør det tilraadast aa dyrkast der det er noko lengre frostfri veksttid enn her. Bjarkøy, Serli, Ørnes og Vegabygg er alle tidlege byggslag, Vega som Maskin og dei andre 2-3 dagar tidlegare enn Maskin. Dei tri sisste er enndaa for litet prøvd. Bjarkøy har gjeve 1 1 % mindre enn Asplund og 7 % mindre kornavl enn Maskin. Det har litt meire halm, men større legdepct. enn Maskin og Dønnes. Slaget høver der dei treng enndaa tidlegare slag enn Maskin og Dønnes. Trønder (Mære), Snaasa, Gjølme og.m}øsbygg (Møystad 08) har alle gjeve ganske god kornavkastnad, men mindre enn baade Asplund, Maskin og Dønnes. Dei hat gjeve den største avling av halm, av dei prøvde slag, har stor legdeprocent, (størst hjaa Mjøsbygg) og høver ikkje godt som dekksed ved attlegg til eng. Dei kann ikkje tilraadast til dyrking paa myrjord som er godt molda og som ligg frostnemt til. Skal ein dyrke nokon av deim for aa faa meire halm, bør ein leggja det til mindre molda myrjord og paa stader der resikoen for frost er mindre enn her. Bamse og Trysil har ikkje synt nokon fyremun framfor dei nemde i vaare forsøk, so det er ingen grunn til aa tilraa aa dyrka dei. Naar bygg har vist seg sikrare enn havre paa myrjord, er vel grunnen den, at dei slag som er dyrka er tidlegåre enn dei vanlege havreslaga, og derved naadd betre mogning og berging enn <lesse; men ved val av tidlege havreslag, slag som passar for veksttida som staar til raads, so er havre likeso sikker som bygg. Men paa grunn av at ein daa maa velje millom dei tidlegaste havreslag, vil dei som regel gje noko mindre avkastnad enn byggslaget av same veksttid.

59 NORDSKE JORDBRUKSFORSKERES FORENNGS KONGRESS F ORENNGENS 3dje kongress skal holdes i Oslo 29de juni -iste juli og Universitetets lokaler er stillet til disposisjon for møtene. foreningens r seksjoner blir der i disse 3 dager en rekke møter med foredrag og ordskifte. Det vil her føre forvidt å referere det hele program, men kan oplyses, at blandt foredragene blir et av forsøksleder 0.. G/ærum om: «Hvorledes opbevares i almindelighet den naturlige gjødsel i Norge og hvad gjøres der for mest mulig å forhindre tap under lagringen.» Blandt de mange foredragsholdere kan av særlig interesse for «Meddelelsemes» lesere nevnes : Det Norske Myrselskaps formann, professor Lende.N.faa og dessuten professor dr. H]. von Fez'litzen, professor Sven Oden, dr. H. Witte m. fl. Der blir også en foredragsholder fra Tyskland, professor Neubauer og en fra Amerika, dr. J A. Fries. alt er der anmeldt 70 foredrag og forhandlingsemner. Efter møtene blir der utferder til forskjellige deler av landet. Også ikke medlemmer har anledning til å delta i kongressen og der ventes stor ti!slutning. LTTERATUR Norges geologiske Undersøkelser: Hatjjelddalen av J. Rekstad, 3 5 sider og Træna av J Rekstad, 3 6 sider. Beskrivelser til de geologiske generalkarter med billeder og sammendrag på engelsk. Pris for hver enkelt kr. 2,oo. Skogalmanak 1926 av '_fulius Nygaard. nneholder mange nyttige oplysninger, særlig for skogsfolk. Pris inn bundet kr. 7, 5 o + porto 3 o øre. nqeniorsvetenska psakademiens Handling ar: Torvundersøke/ser av professor Sue«Oden, Stockholm sider med mange billeder, grafiske fremstillinger, tabeller og et sammendrag på engelsk. Omhandler problemet mekanisk avvanning av torv. Der Torf _und seine Verwendung. Av ingeniør-kemiker Yohannes Steiner». Walter de Gruyter & Co., Berlin og Leipzig sider med 6 5 billeder. Kålrot av professor Olav Moen. Grøndahl & Søns Forlag, Oslo sider med mange billeder. Pris kr. 2,50. Dobbeltavling ved hjelp av kålrot, delvis nepe. Av professor Olav Moen. 18 sider med billeder. Rettelser. «Meddelelser» nr. r side 8 står øverst på tabellen: Neper: Østersundom q 833 kg. pr. dekar. Det skal være: 7833 kg. pr. dekar. 55

60 TORVSTRØ FJØSET _ fjøsdrft uten to,-tstrø er dårlig økonomi. Har De vært i fjøs, hvor nok torvstrø blir brukt? Har De lagt merke til den friske luft i fjøset, hvor trivelige kuene 'ser ut, hvor tørt og renslig med skanstillene folde av torvstrø? Har De lagt merke til hvordan gjødselhaugen vokser fra dag til dag? ' Har De vært i fjøs, hvor ikke torvstrø brukes? Luften kvalm og arnoniakkfyldt, utrivelige kuer, møkk spent overalt. Gjødselhaugen vokser sent. Uringjødselen render vekk. Dette gir tap. Torvstrø opsuger 8 til 18 ganger sin egen vekt. Har De råd til å undvære det? DET NORSKE MYRSELSKAPS ØKONOM 1 «Meddelelsen nr. 1 har vi omtalt myrselskapets vanskelige økonomiske stilling og henstillet til medlemmene å innbetale årspengene. Dette har en del medlemmer nu besørget, men ikke på langt nær så _mange som ønskelig kunde være. Dessuten er der ikke så få medlemmer, som skylder kontingent for flere år og har fått tilsendt et tilsvarende anta! postanvisningsblanketter. Ved å innsende årspengene nu sparer man både myrselskapet og sig selv for økede omkostninger ved postopkrevning. Realisasjon av myrselskapets varebeholdninger bestående av høi, halm og forskjellige.andre jordbruksprodukter, samt brenntorv og torvstrø blir vanskeliggjort av de dårlige tider, og innbringer forholdsvis lite,. da prisene er lave. Den største varebeholdning er våre anerkjent gode og hårdt pressede torvstrøballer ved myrselskapets anlegg i Våler i Solør. Den resterende torvstrøbeholdning utselges nu og er prisen betydelig nedsatt.under forutsetning av kontant betaling. vårmånederne er det kanskje av enn mer betydning å kunne opsamle og opbevare mest mulig naturlig gjødsel, hvorfor man da ikke bør 'spare på torvstrøforbruket.. Bestillinger på torvstrø, brenntorv og høi kan innsendes til Myr selskapets Forsøksanstalt i Torvbruk, Våler i Solør. Bestillinger på he«, halm og andre jordbruksprodukter kan innsendes til Myrselskapets Forsøksstasjon, Mære st. Årspenger kan innsendes direkte til Det Norske Myrselskap, Oslo.

61 MEDDELELSER FRA DET NORSKE MYRSELSKAP Nr. 3. Juni de årgang. Redigert av Det Norske Myrselskaps sekretær, torvingeniør J. G. Thaulow. OMKRNG BRENNTORVTLVRKNNGEN OG OM TORVENS ANVENDELSE VED CENTRAL OPVARMNNGSANLEGG Torvdrift ved offentlige institusjoner. Foredrag på Det Norske Myrselskaps årsmøte 3. mars r Av dosent 0. M. Helgeby. MAN må vel si at brennselspørsmålet alltid har vært, er og fremdeles vil bli et i høi grad brennende spørsmål. Brennselsforbruket er en så stor faktor i vår økonomi - både privat og statsøkonomisk,. at der er all grunn til å være opmerksom på alt som i noen grad kunde lette brennselsbudgettene og gjøre oss litt mindre avhengige av importen. eldre tider mens våre skoger stod der fullt bestokket og treprisene var yderst lave så der mange steds knapt lønnet sig å drive ved frem til salg, da behøvet man ikke å importere kull, koks eller cinders som almindelig brennsel. Man klarte sig med ved og det blev vesentlig jernbanene og skibsfarten og endel av industrien som krevet innførsel av kull. Men skogen er gjennern tidene høstet sterkere og sterkere, utførselen av trelast steg og efterhvert grodde der også her hjemme ved siden av sagbrukene op en stor industri i form av tremasse- og cellulosefabrikker, som kunde utnytte de små dimensjoner og tildels det mindreverdige virke. Endel av våre mest fremstående forstmenn fremholder nu med bestemthet, at våre skoger forlengst er avvirket over tilvekstprosenten, likesom jo skoggrensen på gmnn av uforstandig hugst dessverre er flyttet langt ned i liene i mange distrikter.

62 OMKRNG BRENNTORVTLVRKNNGEN Det er ganske naturlig at vedprisene måtte følge med både i den almindelige prisstigning og stige på grunn av konkurransen om virket. Selvfølgelig har også pris-ene på den importerte koks, cinders og kull øvet sin innflytelse. følge den offisielle statistikk, importerte vi i henved 400 ooo tonns koks og cinders som efter den da gjeldende pris ca. kr. 70,00 pr. tonn i norsk havn representerer den smukke sum av 2 8 mill., som vesentlig kommer opvarmningskontoen til last. Dertil kommer da den koks som produseres av våre egne gassverker, - også et betraktelig kvantum. Kul lim porten utgjorde i 1924 ca. 2, millioner tonns til en verd i av over 1 oo millioner kroner, hvorav det vesentligste selvfølgelig anvendtes av jernbanene og skibsfarten, men dessuten også en ikke ubetydelig del ved gassverker, varmeanlegg og direkte som brennsel. Som man vil forstå går der årligens meget betydelige summer ut av landet til innkjøp av brensel. Derfor må det være en viktig opgave å utnytte alle vårt eget lands muligheter for å dekke en større del av brennseis-behovet og derved i sin monn også bidra til bedring av vor handelsbalanse. Det er vel tillatt å håpe, at de «hvite kull» i en fremtid vil kunne formå å opta konkurransen med «de sorte» og efterhånden avløse disse ved opvarmningen. Men først må nok v_år generasjon eller kanskje først den neste være ferdig med amortisasjonen av våre urimelig kostbare utbygningsanlegg og prisen på elektrisk energi derved kunne bringes ned til rimelig høide. Som forholdene nu ligger an burde man efter min mening gjøre mere for utnyttelsen av den store varmekilde, som vi eier i våre brenntorvmyrer. Det vestenfjellske og nordenfjellske Norge har store vidder av fortrinlig brenntorvmyr, som jo også utnyttes til husbruk overalt, hvor der er knapt om skog. Kvaliteten er dersteds gjennemgående så god, at den gir en meget god stikktorv. Ved maskinbehandling av dette torvmateriale bør torven bli fortrinlig. Her østenfjells forekommer brenntorvmyrene mere spredt og i almindelighet i lavere kvalitet og med et dypere moselag i overflaten enn på de vestlandske og nordlandske brenntorvmyrer. Der finnes dog også her østenfjells adskillig av drivverdig myr, dessverre dog ofte sterkt belemret med trerøtter. For at en lønnsom maskinmessig drift skal kunne opnåes mener jeg at følgende betingelser må være tilstede:. Myren må være av jevnt god kvalitet - ikke for sterkt belemret med trerøtter og ikke med for tykt moselag i overflaten. 2. Arealet må være så stort, at der blir tilstrekkelig stor tørkeplass for den beregnede produksjon ved 2 ganges utleggning over arealet. (Selvfølgelig kan tilgrensende fast mark også benyttes som tørkeplass).

63 OMKRNG BRENNTORVTLVRKNNGEN Beliggenheten må være gunstig i forhold til forbruks- eller æusetmngsstedet. Brenntorven av midlere kvalitet tåler jo ikke for lang fra:kt i form av kjørsel eller jernbanetransport, da den i voium inntar omkring det dobbelte eller mere, sammenlignet med samme vekt koks eller cinders. 4. Der må være adgang til fornøden arbeidshjelp til rimelige priser: * * * Når jeg idet hele tatt har latt mig overrumple av myrselskapets ærede formann til å gi løfte om å si litt om dette spørsmål, så vil jeg vesentlig holde mig til min egen. befatning med og det jeg mener å ha erfart vedrørende brenntorvproblemet. Undskyld at jeg her innfletter litt historikk. nteressen for denne sak blev hos mig vakt spesielt under et ro årig ophold på Vestlandet (i Møre - Nordmøre) hvor min opgave bl. a. var å dyrke op mål myr -og fastmark. Denne interesse fulgte mig til Østlandet hvor jeg i 1899 tiltrådte min stilling ved Landbrukshøiskolen, og jeg bl. mange andre forskjelligartede gjøremål også overtok å sørge for brennseisforsyningen. Allerede f direktør Dahls tid i årene blev der på Åsmosen tilvirket så pass meget brenntorv av det' derværende dårlige materiale, at samtlige internatværelser blev ildet med torv. Da Åsmosen vesentlig utgjøres av strøtorvmateriale blev denne torv følgelig mindreverdig. Direktør Dahl var imidlertid levende interessert for denne lille torvindustri og satte op sitt telt ved kanten av myren like nedenfor' Frydenhaug, hvor han opholdt sig det meste av dageri i tilvirkningstiden; Der blev lavet eltetorv - myrmassen eller mosen fylt. i en mølle som en almindelig lermølle tilsatt det nødvendige vann for efter eltningen å trilles ut og fylles i former som laes ut på myren. Allerede i , da der inntrådte en betraktelig stigning i brennseisprisene hadde jeg ideen til et litet brenntorvanlegg, men det lykkedes ikke dengang å få den gunstig beliggende Korsegårdsmyr, som jeg lenge hadde hatt i kikkerten, på Hånden. Så kom verdenskrigen i 1914 og den sukcessive store stigning i brenselsprisene fra år til år. Jeg arbeidet da på nytt med saken, fik så året håndgitt Korsegårdsmyren i 3 uker - og for en meget rimelig pris. Jeg forela min plan for daværende direktør Bastian Larsen, som så konfererte med statsminister Gunnar Knudsen, der straks bifalt tanken- og gav mig i opdrag innen 2 4, timer å utarbeide en motivert fremstilling ledsaget av omkostningsoverslag, hvilket så 'dagen efter skulde bli forelagt i statsråd. Proposisjon blev fremsatt for Stor-. tinget og bevilgning til innkjøp av myren, rydning, grøftning og" planering; opførelse av torvskur samt innkjøp av maskiner blev gitt innen: håndgivelsesfristen...:..:...: 3 uker - var utløpet. 'Dette var jo en ren 2

64 60 OMKRNG BRENNTORVTLVRKNNGEN ekspressbehandling hvad anleggsoverslaget angikk, men heldigvis slag kalkylene over forventning godt til. Arbeidet med rydning og planering samt grøfting av myren blev straks igangsatt. Foruten avløpskanal blev der over hele feltet, ca. 50 mål, gravet cm. dype torvgrøfter med ca. 5 meters avstand> hvorved overflaten blev nogenlunde tilstrekkelig tørrlagt som tørkeplass. Myren har en dybde. der i midten går ap til 7 meter, mens den på. to sider faller av til ca. meter i kantene mot den faste mark. Over det dypeste parti er det unyttbare øverste moselag op til 5 o cm. Da de dypere torvlag imidlertid er sterkt fortorvet og av hør kvalitet, men samtidig sterkt vannholdige så det er nødvendig å ta med litt av det øvre moselag for å få den maskinbehandlede masse til å. henge sammen, - er det derfor ikke nødvendig å skrelle av så meget mose i overflaten. Til en begynnelse forsøkte vi å stikke av torvstrømaterialet, transportere dette vekk til tørkning på hesjer. Men dette blev snart opgitt som ulønnsomt, hvorefter mosen efterhvert som avvirkningen skred frem blev kastet ut i torvgraven. * * * Hensikten var jo å få anlegget på Korsegårdsmyren i drift tidligst mulig våren Men gikk det raskt å få bevilgning så viste starten sig allikevel vanskelig på det tidspunkt. Det var nemlig da ikke mulig å opdrive en torvmaskine på norsk grunn, så man måtte gå ti] Sverige, hvor der straks kontrahertes en torvmaskin nr. 2 fra Åkermanns. Gjuteri & mek. Verksted i Eslof. midlertid viste det sig umulig å få denne maskin inn uten kompensasjon og efter langvarige diplomatiske forhandlinger mellem vår legasjon i Stockholm og det svenske utenriksdepartement. Tiden trakk derfor så ut, at der sommeren kun blev en liten prøvedrift og en produksjon av ca. 350 m. 3 tørr torv. Den maskinen tilhørende 5 meters lange sideelevator viste sig ikkepraktisk, hvorfor man neste år anskaffet en Egeberg transportør, der kunde forlenges inntil 3 2 mtr, Denne passet jo forsåvidt heller ikke til Åkertnann-maskinen, som den belastet maskinen for sterkt og for ensidig og forårsaket for sterkt slit av lagere, aksler og drev, for mange reparasjoner og for ofte stans i driften. Svingskiver, understell til transportvogner m. v. anskaffedes fra. Ådals Bruk. Skinnemateriellet utgjøres dels av endel gamle Delcauvillerails montert i 7 o cm. bredde på treslippers samt av hjemmelavede skinner - båndjern montert på tre. Under anleggsbudgettet blev opført en mannskapsbarakke samt 160 'torvskur - tørkehuser ca. 4,60X1,60X1,30 mtr. Senere er efterhånden torvhusenes antall øket til og utgiftene derved ført på driftsregnskapet. Videre er også opført et større lagerhus for opbevaring

65 OMKRNG BRENNTORVTLVRKNNGEN 61 av maskiner og materiell under vinteren. Utgiftene hertil er også ført på driftsbudgettet likesom enhver utbedring eller reparasjon og senere nybygning av huser. * * * Efter 7 års bruk var Åkermann-maskinen såpass slitt, at man for ikke å resikere driftstans midt i torvsesongen, høsten kjøpte en Ådals Bruks maskin nr. 4 med ro meters elevator av jern og montert på plattform av jern med skinner for flytningen rn. v. Det lykkes da å få prisen ned til 1 /a av katalogprisen. Denne maskin har vært i bruk i 1924 og 1q25 og arbeider meget tilfredsstillende likesom den viser sig meget solid og forholdsvis lett i gang. Som drivkraft benyttet man det første år en.25 hk. bensinmotor, men gikk allerede neste år over til elektrisk drift - en 30 hk. motor. Åkermann-maskinen skulde angivelig produsere 60 hl. torv i timen - en produksjon som vi dog ikke kunde nå, da myren er for befengt med røtter. Arbeidsstyrken bestod foruten en formann som også passet maskinen av 3, undertiden 4 mann i graven for matningen, 1 pålesser, 5 a 6 tildels mindreårige gutter eller piker ved transportvognene og avlessningen samt 2 mindreårige ved maskinen (brettene og avhakkingen). Dessuten benyttes mindreårige til krakning og innhøstning på akkord. Ådals Bruks maskin nr. 4 krever omtrent det samme mannskap, men har dog en del større produksjonsevne. Jeg skal ikke trette mine herrer med å gå i detalj med hensyn til det rent tekniske ved den brenntorvdrift jeg har administrert, idet jeg beklageligvis ikke har de nødvendige fotografier så jeg kunde illustrere disse ting ved lysbilleder. Jeg skal innskrenke mig til å angi produksjonens størrelse for de forskjellige år og omkostningene pr. kub. mtr, tørr torv opmålt i husene m." q » m. 3 - kr. 10,30 pr. m }) - )) 1, }) - 'JJ 1, » :- >) l l, 22-' ,75 }) ' -» 7, }) - )) 8, » - )) 7,85 Som jeg allerede har nevnt inngår i disse priser alle forefallende_ utgifter -til nybygninger av huser, reparasjoner av materiell, drivkraft m. m., samt selvfølgelig torvens krakning og innbringelse i husene.

66 62 OMK.RNG BRENNTOR VTLVRKNNGEN Som man ser har produksjonsomkostningene vært høie under kriseårene og er fremdeles høie i forhold til tiden før krigen. Men de står dog fremdeles ganske gunstig i forhold til prissituasjonen som helhet. Jeg tør forresten gå ut fra, at omkostningene skal kunne bringes adskillig ned i de nærmeste år. Alt arbeide ved, maskinen, uttrillingen og utlegningen har skjedd på akkord pr.. produsert og utlagt vogn pr. mann fra 1 1 øre for matning fra torvgraven, 10 øre for pålesser, 7-5 øre for trillere og utleggere, ned til 4 øre for «avhakkeren» ved munnstykket. Krakningen av torven har kostet øre pr. 20 m 2. (rute). nnhøstningen har også skjedd på akkord men også tildels på dagpenger. Det kan av og til vise sig nødvendig eller iallfall hensiktsmessig å stoppe driften en dag for å gjøre «dun ad» ( «down ing») på innhøstningen med hele mannskapet. Det kan knipe med tørkeplass for den videre utlegging - likesom det jo gjelder å høste når torven er tørr. Med hensyn til bergning av torven har jeg funnet det for hasardiøst å gjøre regning på å kunne «stakke» denne. Derfor er der apsatt tørkeskur for hele produksjonen tiltross for at trematerialene her har vært urimelig dyre. Når den først innhøstede torv er vel tørr og fast, så kan man meget vel om nødvendig ta den siste inn i mindre tørr tilstand - kun at den er så fast, at den ikke siger eller klemmes sammen. Øverst i skurene vil den jo snart eftertørke. kriseårene kom der fart i brenntorvfabrikasjonen og der tjentes gode penger der torvfabrikkene lå bekvemt til for avsetning og uttransport, - og hvor det tekniske apparat blev skjøttet tilfredsstillende; Tilbakegangen kom efter min mening umotivert raskt og det ligger nær å tro at grunnen i ikke liten. grad var av driftstek 0 nisk art. Det er mig meddelt, at der var fabrikker som i sin iver for å produsere mest mulig fortsatte driften så langt ut på eftersommeren, at o % av torven ikke blev så tørr at den kunde berges, men blev liggende på myren til gene for neste års drift. På sådan måte kan jo penger kastes bort. Efter min erfaring er det som regel nytteløst å legge torv ut efter ca ~. juli. Jeg har foretrukket å få alt i hus.fremfor å tilvirke litt mere med risiko for å få en større eller mindre del derav liggende til ingen nytte. Tørkningen går alltid raskest på våren, og jo tidligere man kan komme i gang jo bedre. * * *. Skal jeg så forsøke å redegjøre for det økonomiske resultat av den brenntorvtilvirkning jeg har forestått så vil jeg først oplyse om, at

67 OMKRNG BRENNTORVTL ViRKNNGEN vi ved Landbrukshøiskolen vesentlig har anvendt torven til fjwing av centralopvarmningsanlegg. l den eldre undervisningsbygning er de. 6 lavtrykkskjeler det meste av vinteren gjennem 8 år fyrt med torv, i det. siste år er torv også anvendt ved dagfyringen i.den nye undervisningsbygning. Mine erfaringer refererer sig altså vesentlig til benyttelsen av torv ved disse våre anlegg. Dessuten er torven også anvendt som almindelig brenne og for en mindre del solgt til funksjonærer og andre, som har for torven skikkede ovner. De der først er blitt fortrolig med. torven melder sig hvert år som kjøpere og finner denne fullt regningssvarende sammenlignet med annet brenne selv nu da koksprisen har sunket til kr. 2,7 5-3,00 pr. hl. levert oplastet jernhane = kr. 3,35-3,60 fraktet og tilkjørt i Aas. Vi har en fremragende brennselsøkonom herute, som klarer opvarmningen av sitt hus ca. 50 % billigere enn nogen annen. Og han holdet på brenntorv hvor han har ovn til å bruke den. Og betaler villig kr. 12,00 pr. m. 3 nu da koksen er så vidt billig. Mine mange og mangeartede gjøremål har ikke levnet. mig an led ning til å foreta prøvefyring i den utstrekning sont ønskelig kunde værefor sammenligning mellem brenntorven og annet brensel. Men under årene er jeg dog ved av og til å prøvefyre - en uke ad gangen med brenntorv og en annen uke med koks eller cinders - kommet til det resultat, at 4 m. 8 av vår torv, som må regnes for å være av god kvalitet og i lufttørr tilstand med et vanninnhold a 2 5 '-'-3 o % veier ca. 1 /s tonn pr. m. 3 - har samme brenneverdi som 1 tonn koks eller cinders. Prøveveininger /2 26 av 30 m. 8 da hjemkjørt torv viste en gjennemsnittsvekt av 333,7 kg. pr. m. 3 Man kan naturligvis kritisere disse mine beregninger og si, at forsøkene ikke er eksakte nok. Ja vel! Men de stemmer dog godt med de i Hejes Lommealmanakk på grunnlag av svenske undersøkelser og erfaringer utarbeidede tabeller. Ut fra dette forholdstall har jeg så utarbeidet en beregning over, hvad Landbrukshøiskolen har spart på sitt brennselsbudgett fra og fremover derved," at brenntorv har kunnet erstatte en nokså vesentlig del av innkjøpt koks og cinders. (For 1917-rS har jeg ikke hatt regnskapet for hånden, så jeg kunde beregne besparelsen, men antar den neppe tinderstiger kr ,00). Gjennemsnittsprisen på koks og cinders franko Ås st. var i ca. kr. 140,00 pr. tonn, mens torv kostet kr. 10,30 pt. m ,00 - -))- )) l l, ,00 -))- )) l, , ))- >) l T, ,00 - -))- )) 7, l ))- )) 8, ,00 - -»- )) 7,85

68 64 OMKRNG BRENNTOR VTL VRKNNGEN Besparelsen ved bruk av brenntorv istedenfor koks eller cinders blev altså: r på 1431 m. 5 torv. kr , }) 1520» ;) , }) 1785»» , )) 1708» }) 17319,12, 192,2-23 )) 1851 ))» , )) 1450 )'; )) , >) 1894» )) ,10 Tilsammen besparelse under 7 år. kr , 9 6 Legges hertil besparelsen i årene og kan beløpet sikkert avrundes opover til kr ,00. Denne sum hvorved anlegget i sin helhet er amortisert over 5 ganger, er såvidt stor at den kanskje vil avsvekke troverdigheten av mine beregninger. Jeg vil derfor peke på, at alene krigsåret o med sine kolossale priser på koks og cinders og kull, - ja forresten på alt slags brenne - jo har bidradd med e~ vesentlig del av det innsparte beløp. Men også for de øvrige år er besparelsen bemerkelsesverdig, selv om man reduserer torvens verdi betydelig og t. eks. regner 5 m. 3 (istedenfor 4 m. 8 ) _;_ 1 tonn cinders eller koks, h vad jeg mener er for lav vurdering av den på Korsegårdsmyren produserte torv. Og selv om verdenskrigen her har vært medvirkende til det gunstige økonomiske resultat, så viser iallfall dette lille eksempel, at det av og til lønner sig å ha ideer, når man setter noget inn på å realisere dem og gjør det i det psykologiske øieblikk. Selv under nogenlunde normale forhold svinger prisene på koks og cinders de forskjellige år. Og forholdet mellem prisen på koks og dnders veksler også. Enkelte år har tonnsprisen på cinders oversteget koksprisen, - andre år og oftest er det motsatte tilfellet. Ved mine beregninger har jeg alltid gått ut fra prisen på det for tiden relativt billigste av disse to brennematerialer. Cinders, som nu er betydelig billigere enn koks og ved fyring av centralopvarmningsanlegg i regelen viser sig fordelaktigere enn koks til samme tonnspris, kan nu kjøpes for kr. pr. tonn r ma westfalsk vare oplesset i Oslo. Det vil si kr. 5 2, ,oo eller gjennernsnittlig kr. 53,50 franko Ås st. Engelske cinders, som dog i regelen står mer eller mindre under den westfalske i brennverdi, kan kjøpes litt billigere. Selv til denne billige pris på cinders - en pris som ad åre neppe kommer synderlig lavere - kan vår brenntorv godt konkurr.ere og betales med kr. 13,38 pr. m. 3 forutsettende 4 m. 3 = 1 tonn cinders. Ja, endog om man kun vurderer 5 rn. 3 torv = 1 tonn cinders.vil torven være verd kr. o, 7 o pr. m. 3 altså fremdeles kr. 2, 8 5 pr. m. 3 mer enn siste års produksjonspris.

69 OMKRNG BRENNTORVTLVRKNNGEN 65 Jeg vil ikke undlate og nevne at brenntorven - som man nok forstår - skaffer noget mer arbeide med fyringen enn cinders og koks, idet den brenner før ut og krever. oftere påfylling. Hvor kontinuerlig fyring gjennem hele døgnet er nødvendig, vil det derfor være hensiktsmessig å << benke fyren» til natten med cinders eller koks, så det ikke slukner av under natten. ::,! * * Av hvad jeg her har uttalt vil det forhåbentlig tydelig fremgå, at jeg anser brenntorvtilvirkning for å være en meget lønnsom bedrift som både av privatøkonorriiske og statsøkonomiske hensyn er i høi grad å anbefale, - hvor forholdene ligger til rette for den. Det er dog så langtfra at der bør bygges en fabrikk bare der finnes en brenntorvmyr, nei først må alle medvirkende forhold undersøkes og tas i betraktning - og i særlig grad myrens beliggenhet og kvalitet. Det gjelder også her det gamle ord «at man må stikke fingeren i jorden (myren) og lukte hvor man er». Og enhver lønnsomhetsberegning bør i sin almindelighet baseres paa normale prisforhold og ikke på en tilfeldig høikonjunktur. Dermed vil jeg selvfølgelig ikke si, at man ikke skal forsøke å utnytte en høikonjunktur, når dertil er anledning uten å løpe for stor risiko. OVERFLATEKUL TUR OG KULTURBETER Foredrag på Det Norske Myrselskaps årsmøte 3. mars 926. Av fylkesagronom L. H. K 'uadsheirn, den korte oversikt jeg i det efterfølgende kommer til å gi om disse spørsmål holder jeg mig kun til Rogaland. det fylke er det jeg som formann i. Saueavls- og beiteutvalget og som fylkesagronom har gjort de erfaringer jeg her vil fortelle litt om : A. Overflatekultur. Denne er den eldste måte å kultivere jord på. Den består i en mer eller mindre fullstendig planering av overflaten og i at småsteinen røises sammen i større eller mindre dynger, vanligvis ovenpå stor jordfast stein. Efter denne primitive behandling bruktes den behandlede jord til aker så lenge den kunne bære det, og når den ikke lenger gav tilstrekkelig kornavling blev den lagt til hvile d. v. s. den fikk gro til med de planter som kunne vokse der. En del av denne jord blev senere gjødslet og blev til det vi har kalt naturlig eng. En del lå ulagelig til og blev ikke hegnet om eller gjødslet. Her fikk beitedyrene fri adgang og følgen blev at der blev

70 66 OVEl~FLATEKULTUR OG KULTURBETER rovbeitet, så hele gressvegetasjonen blev ødelagt. Litt efter litt vandret, lyngen inn over feltet og dekket dette. Den slags felter finner vi nu i stor mengde i utmarkene i Roga land.når.rnan nu dyrker ny jord; Alle sådanne dyrkninger ligger tørt. B: Beitekultiveringen. en senere tid begynte man å forbedre på sine beiter for på den måte å skaffe sig noget større inntekter av sitt husdyrhold. Også ved denne kultiveringstorm var det vesentlig den tørre jord man tok fat. på. K~lturmetoden var:. planering av overflaten og anlegg av vanningsgrøfter for overrisling av feltet. Disse anlegg blev vedlikeholdt 'i Rogaland like til ut i So-årene men blev i slutningen av Se-årene nokså almindelig lagt ned og forfalt. ' '.tiden fra slutningen av.1880 til 1920 kan man si der blev ikke foretat noget med beitene i Rogaland. Fra 190 til 1 91 var S. H. Ånestad fylkesagronom i Rogaland. Han fremholdt i skrift og tale de gamle naturlige enges fordeler m. v. og han reiste beitekultursaken her i landet. midlertid var denne sak helt gått i glemme. Det hadde blitt god agronomi å øke produsjonen på den fullstendig dyrkede jord og å innskrenke høstningen av fjell- og utslåtter. Denne omlegning av driften betød for det første en meget sterk innskrenkning av det produktive areal og dernæst en radikal omlegning av husdyrbruket fra en meget stor produsjon på beiter til produsjon på det som avledes på dyr fullstendig dyrket jord og på en stigende mengde innført kraftfor. Ånestads arbeide bar for så vidt ikke nogen frukter i Rogaland, idet de naturlige enger som endnu var blev dyrket op, og der blev ikke anlagt nogen kulturbeiter. Det blev kaptein Sandberg, som var Ånestads lærvillige elev som kom til å klarlegge beitekulturens betydning gjennern sine praktiske forsøk. Efter han hadde offentliggjort sine resultater begyndte man å feste opmerksomheten ved denne jordkultiveringsmetode også i Rogaland. mars 920 anmodet Rogalands landbruksselskap sit saueavlsutvalg om å opta på sit arbeidsprogram også beitekultursaken. Samme år utarbeidet utvalget sine planer for kultivering av utslåtter og beiter i Rogaland. Efter planen søker man ad 3 veier å få undersøkt disse spørsmål,. Gjennem små forsøksfelter - ruteforsøk - søker man å få klarhet over hvilken overflatebehandling som er den fordelaktigste, hvor stor avkastningen kan bli ved: a. utelukkende høstning ved slått, og b. ved beiting høst og vår og slått. Ved disse felter undersøkes også forskjellige slags gjødsling og kalking og gjødslingens styrke.

71 OVERFLATEKULTUR OG KULTURBETER Ruteforsøket pd Hidle 92J. Disse felter deles i A. og B. felter. B. feltene er sådanne som enten p. g. a. den oprinnelige vegetasjons tarvelighet, eller p. g. a. såring av overflaten ved tilberedningen av feltet er blitt så sterkt skadet at der må såes gressfrø på. A. feltene er sådanne felter hvor vegetasjonen ved anlegget ansees -tilstrekkelig, så der ikke trenges nogen gressfrøsåning. Alle felter er delt i 2, med ens gjødsling og behandling på begge halvdeler. Den ene halvdel høstes kun ved slått, den annen beites høst og vår og høstes så om sommeren. ved slått. Hensikten med denne deling er å få nogen flere gjentagelser av de enkelte forsøksruter på hvert felt og dernæst å få undersøkt om beitingen har nogen innflytelse på vegetasjonens arter. Hvert felt er på. 2 mål og hver rute. på. 5 x 5 m. Den nærmere plan for disse felter er meddelt i Saueavls- og. beiteutvalgets beretning C. for 192 o inntatt i. Rogalands. landbruksselskaps årsberetning samme år s Beite- og slåtte/elter. Dette er store felter, som.anlegges. enten. som slåttefelter eller som beitefelter og hvor avkastningen blir fastslått : a for slåttefeltene ved høstning gjennem slått, og b. for beitefeltene ved kontroll over avkastningen gjennem beitedyr..av denne slags felter har utvalget hittil ikke hat midler til anlegg av mer enn 3 større beitefelter.

72 68 OVERFLATEKU(TUR OG KULTURBETER Ruteforsøket jjå Hidle z år efter anlegget. 3. Demonstrasjonsfeltene. Som bekjent gir staten 1 /3 tilskudd til anlegg av ett demonstrasjonsfelt i beitekultur i hvert herred. Av sådanne felter er der nu planlagt og under arbeide 3 5 felter. Når staten gir bidrag til sådanne felter, krever den å bli meddelt nogen resultater når beitet er ferdig og tat i bruk. Utvalgene som planlegger og fører kontroll med disse felter, har også betinget sig å føre noget nøiere kontroll med disse felter og medta resultatene i sine beretninger. For disse felter foreligger der endnu ikke mer enn resultater fra.s felter for beiting første år. Ved anlegget blir der på alle felter som ikke behøver å gressfrøsåes foretat plantebotanisk analyse efter professor Lende-Njås metode og sådan analyse blir gjentat hvert 3. år. På de store felter blir der lagt inn små analyseruter med regelmessig mellemrum over helt! feltet. Analyserutene er på 2,50 x 2,50 m. og rutenes antall gjøres så stort at de utgjør 1 /50 av feltet. A le tre slags felter er anlagt på forskjellig slags jord. På oplennt fastmark,.. på sidlennt mark og på myr. Overalt hvor der er så vått at der må grøftes, anvennes lukkede grøfter da vi gjennem erfaringene med åpne grøfter på beitefelt allerede er tilstrekkelig belært om at det er helt forkastelig under herværende klimatforhold å anvenne åpne grøfter. Disse fryser sammen om vinteren og blir meget kostbare å vedlikeholde. Grøftene tas til full dybde, men med dobbelt avstann av det som vilde blitt anvendt om vedkommende felt skulde blitt dyrket fullstendig.

73 OVER,FLATEKULTUR OG KULTURBETER Trær og busker blir hugget ned og al stein "Som kan brekkes op med "Spett blir fjernet. Stein- hullene fylles. i: og overflaten blir planert' hvor -dette behøves. Hvor overflaten er blitt.såret ved planering og..grøftning, blir der enten foretat. isåning av gressfrø på grøfter eller sårflaten, eller der blir sådd gressfrø på hele feltet, hvor den -oprinnelige vegetasjon er.av så dårlig kvalitet at -det ikke vil lønne sig å a den bli værende. Der blir sådd 3,50 kg. blannet gressfrø pr. mål. Blanningen Hallelands/eltet Skiold. 21 / Rute A. Avling: 30 kg. høi pr. dekar. er sammensatt således. 0,50 kg. rødsvingel. 0,40» jedersk raigress. 0,30 )) engsvingel, 0,70 )) engrapp. 0,30 )) enghvein. 0,40 )) timotei. 0,30» engrevehale. 0,30 )) hunnegress. 0,30» hvitkløver. 3,50 kg. blanning. Efter denne korte oversikt over denne saks stilling i Rogaland skal jeg gå over til å omtale litt nærmere resultatene av vore forsøk på myr og sidlennt mark.. Forsøksfeltene. På grunn av de forskjellige tilstøtende omstendigheter er der kun 2 A. felt på disse jordartstyper som har sikre resultater hvert år i alle år og derfor tar jeg kun med disse her. Felt.På Hidle i Stjernarøy, anlagt i mai r922. Beskrivelse: Muldlaget på ca. 40 cm. på undergrunn av leirblannet grus. Vegetasjon: Noget bjerk og orr, einer og bjønsbær, rapp, hvein, smylebunke og spor av svingel. Behandling: Snauhugst og nedskjæring av rønnenger og gjødsling.

74 OVERFLATEKULTUR OG KULTURBETER Felt l på Føresvik, Bokn, anlagt i mai Beskrivelse: Jevnt fall mot øst. ' Dyp muld på undergrunn av grus. Overflaten jevn og med godt gressteppe. Vegetasjon: Hvein, rapp, spor av smylebunke, av blatopp og careksarter, Gødsling og avling fremgår av oversiktsta hellen. 2. Beitefeltene. Av disse er anlagt 3. To på sidlennt og ett på. Hallelandifeltet Skjold. 21 /7. Rute K. oplennt mark. Av disse er Avling: 350 kg. høi pr. dekar. felt anlagt i 1921 hosgård bruker Hans E. Rognestad. Felt er anlagt hos gårdbruker l. K. Hognestad. Felt. Dette felt er anlagt med halvdelen på en tuet lyngbevokset sidlennt fastmark som i tidligere tid har vært kultivert til beite ved overrisling med vann og for den annen halvdels vedkommende på myr som i sin tid var overdemmet for å skaffe det nødvendige vann til overrisling av nedenfor liggende felt - en del av det som nu er lagt ut til kulturbeite. Såvel på den sidlennte fastmark som i myren er der meget av stor stein. Feltet er på 50 mål iallt, men herfra går åpen kanal midt i feltet og stein 4 % = 2 mål. Så feltets produktive areal blir 48 mål. Ved anlegget av dette felt hadde utvalget endnu ikke erfaringer for hvor omfattende avgrøftning og planering eller brytning av overflaten det var nødvendig å iverksette til beitekultivering. Man nøiet sig med åpne 60 cm. dype grøfter og å flåhakke feltet. - Videre hadde man ikke nødvendig erfaring om isåning av gressfrø. Man mente at de erfaringer dr. Christie hadde gjort på forsøksstasjonen på Hedemarken - såning av gressfrø i august måned også ville passe i Rogaland. Såvel på forsøksfeltene som på dette felt mislykkedes såningen fullstendig så der måtte foretas omsåning neste vår. Ved senere undersøkelser har det også bekreftet sig at høstsåningen rnislykkedes. Vinteren efterpå blev der kjørt ut husdyrgjødsel og lagt i dynger. Denne blev kjørt utover tidlig om våren med 4 lass pr. mål. Tiltrods for at der i den oprinnelige vegetasjon var en del siv og careksarter viste dog kemiske undersøkelser utført av stipendiat Heggenhaugen at jorden inneholdt ka:lk nok, så kalking var overflødig. Man undlot derfor kalking. Allerede første år viste det sig at der blev vanskeligheter med åpne grøfter.

75 OVERFLATEKULTUR OG KULTURBETER 71 i:: _c,;1 a.iø! laqua -.iqj 1d apualso}[ 1spøf9.ralaqua19J!.lJU!Spøf2 loj 2U![Al:?l;;)W r Zio nai 1spøf2 loj ~B!SlllSH!USUiauuaf9 0 'St' f"l ~µ (),...,_ 0.0, 0.0 * (L) * - 2}[ ua}j_}[olsan;w {!l p1oq.ldj.! 2u!rspø[.2i loj.2ibsl_q -~ N <!:: _: Sz61 ~t:i t;- '2 g:: ~. /1; ~ O.Ooc,;l N N ~ a. o o o o o o ~. tz6 ~ ~ ~ ~ ;,. 5,,- :! ~ ~ _f"l f"l N N N ro,n Sz61 bi; g g ~ g -2 g 0.0,n..!:: N Q\,..,.., >4 C::(L) 1-1 N N.., - N,,-,Si,. 'St' "> ezo r co - = oo oo,..,.., oo <i:!,..!,: 'St' ("1 0 t-... 'XJ 00 N N ' 00 " }[ ua1pi:olsarnw [!l pjoq -loj!.2iuqspøf2.oj 2-eSl_Q 0 N ' N ,.E. 5 z61 bj;l ~ ~ g -2 ~ ~ b.0-.!i:,..,..,,..,.., 00 Q\ 00 \Q b oc,;l...,....,....., ::;Jl) a. a o a o a o ~ tz6 b/.) 00 'St' 0 N 'St' V'\ i.-;.!:1: 00 t 'St' 'St' 00 ~P. oo ~ ; :; ~ ;; 00 [z61 co oo o co = ' 'St' b/jvj.:.: ' - ' ' V'\ 'St' C:: ~ N """"' ""'""' ~ ~ i: M zz61 bii ~ ~ ~ 'e., ~ g <1'.; ~ N :: t-... 'St' ("1 'St',..,.., 0 -.::t N...,.. Ul s.g.,.:_, * (L) <l.l cø "O P-. o,.;.::: c:: cti ::i ro, ro,n,n ~,n <l) ~ ~~~ ~ggi ~j.,., O=O= 1--1 r-,"")1--1

76 OVERFLATEKOL TUR OG KULTURBETER Hallelands.feltet Skjold. 21 / Rute A. Avling: 750 kg. høi pr. dekar. Ved den hyppige skiften av frost og tiver smuldredes stadig jord ned fra veggene i grøftene, så. disse om våren var temmelig fylte. Det viste sigogså at en grøftedybde av 60 cm. særlig i myr var for litet. Grøftene er derfor efterhvert fordypet til 1, 1 o m. og lukket. Beskrivelse av.feltet. 1 6 mål er myr med. ca. 40 cm. muld, dels på. torv dels på sandblannet torv. Resten - 34 mål - er fastmark med cm. muld på grusunder Vegetasjonen: Myruld, grunn. Overflaten er temmelig ujevn -- tuet. siv og kjærringrokk på myren. På fastmarken: Careksarter og lyng. Kultiveringsarbeider: Grøfting, planering ved flåhakking, isåning av- gressfrø 3150 kg. Saueavls- og beiteutvalgets blanning. Gjødsling førsteår, - anleggsåret - : 4 lass husdyrgjødsel, 30 kg. 20 % superfosfat, 30 kg. 20 % kaligjødsel og 20 kg. norgesalpeter pr. mål. Omkostningene ved anlegget stiller sig således: Planering og grøfting. kr. 4130,00 pr. mål kr. 82,60,- nnhegning - arbeidet medregnet >) 950,00» >> )) 19,00,- 200 lass husdyrgjødsel a kr » 600,00» ))» Kunstgjødsel - Spredningsarbeider >) 645,00» )) )) 2, kg. blannet gressfrø a kr. 3,50 )) 542,5 ))»» 10,85 alt kr. 6867,50 kr. 137,35. Den årlige gjødsling har i forsøksårene vært: 30 kg. 29 % superfosfat (i ombyttet med 40 kg. 18 % tomasfosfat) o kg. 40 %. kali og 60 kg. norgesalpeter pr. mål. På grunn av gressroten var svale. første år blev feltet ikke beitet det året Avkastningen stiller sig således : Forenheter ialt pr. mål. Pris pr. forenhet ,5 25,50 øre ,0 22, 10 )) ,0 22,60»

77 OVERFLAT:elKULTUR OG KULTURBETER 73- Ved beregningen av fo,renhetspriser er medregnet alle utgifter til gjødsel, arbeide, renter av jord - og anleggskapital og tat med ro% avskrivning pr. år på anlegget. Felt. Dette felt blev anlagt i Det er på 3 5 mål. Beskrivelse e Sidlennt fastmark med 40 cm. muld på undergrunn av leirblannet grus. Feltet har fall mot syd. Vegetasjon : Hvein, rapp, fløielsgress, litt svingel, desuten tepperot, humleblomst, arve og flekkevis en del careks- og si varter. Kultivering. Kultivering, bortrydding av all stein som kan brekkes op med. spett, gressfrøsåing på grøftene og i sår efter ap brukket stein. Efter regnskap over disse arbeider og utlegg blev anleggsomkostningene. kr. 3094,40. Av feltet blev 2 o mål ferdig og tat i bruk Hele feltet blev tat i bruk Gjødsling pr. mål som felt. Avkastning: Forenheter ialt pr. mål Pris i øre pr. forenhet Som man ser er produksjonen ganske stor pr. mål for dissearbeidsmetoder av jord og det er ikke usannsynlig at avkastningen. pr. mål vil øke med årene. Efter foreliggende opgaver fra jordstyrene m. v. gav kunstengenpå fullstendig dyrket jord i Rogaland i , kg. høi pr. mål. Regner man 2,5 kg. til en forenhet blir dette en avkastning av 222,4. f. eh. pr. mål. Hertil kommer høsheite :, hå - ca. 50 f. eh. pr~ mål= 272,5 f. eh. pr. mål. Efter dette ser vi altså at avkastningen av beite holder godt op under engen og at avkastningen på utslåtter som kun er gjødslet kommer. temmelig langt op under avkastningen på fullstendig dyrket jord. Hvor meget koster det så å bryte fullstendig i Rogaland? Efter opgavene fra Rogalands landbruksselskap planlas med statsbidrag : Mål. Samlet omkostningsoverslag. Pr. mål kr kr. 494, l «5 532 o a o >) 366, »? » 363, » l » 355,oo >) » 382,00 Gjennemsnitt kr.. 392,00

78 74 OVERFLATEKULTUR OG KULTURBETER Til disse kalkulasjoner er dessuten å bemerke at fra til 92 4 er disse redusert ganske kraftig, så jeg mener at de virkelige dyrkningsomkos.tninger ligger kr. høiere pr. mål enn anført i oversikten. For de 2 felter jeg ovenfor har behandlet ligger kultiveringsom. kastningene, 'når naturgjødsel og gressfrø også er medtat i gjennemsnitt på kr. 137, 35 og 88,40--:- kr. n2,28 pr. mål. Gjennemsnittsomkostningene pr. mål for demonstrasjonsbeitene i Rogaland ialt 35 på et areal av ca mål ligger på kr. rro.oo pr. mål. Naturgjødsel frø og innhegning medregnet. Om vi går ut fra at man i Rogaland anvendte den kapital som nu anvendes til fullstendig dyrkning til overflatekultivering av beite og slåtteland vilde man for hvert mål nyland som nu brytes, kunne kultivere mål. Går man ut fra en gjennemsnitts nydyrkning i Rogaland på mål vilde man ved anvennelse av disse midler til overflatekultivering opnådd å rekke over 44 4 r 2 mål. Efter forsøkene i Rogaland vil man med den samme anleggskapital kunne regne med å produsere: Av høi på fullstendig dyrket mark ( 1,o mål)» 1J» overflatekultivert mark (3,5 mål) )> beite» > (3,5 mål) 272,4 f. eh. 609,0 7 56,0 )) Som bekjendt er vore utslåtter i stor utstrekning lagt ned og hvilken betydning dette har hat på vart husdyrbruk skal jeg kun henvise om til den. offi.cielle statistikk. Der kan formentlig ikke være mer enn en mening om at vi har behov for en økning av de produktive arealer, og jeg mener man nu først bør gå til.økning av disse gjennem overflatekultur. Med den fart vi nu dyrker, vil vort land ikke bli dyrket på de første ooo år. Gjennem overflatekulturen kan vi rekke 3,50_ ganger så stort areal som nu pr. år og dermed øke avkastningen fra 272,5 f. eh. til f. eh. pr. enhet anvendt anleggskapital. Vil det ikke såvel privatøkonomisk som nasjonaløkonomisk være riktig å gå til en sådan omlegning? Og anlegg av beiter. - Det som hittil har vært den uoverstigelige hindring for oss å produsere kjøtt og melkeprodukter billig nok, eller om man "~il lønnsomt, har vært, at vi har hat for dårlige beiter. Vi har måttet benytte høstet, og dermed dyrt for til disse produksjoner. Om vi formådde å kultivere nok uproduktiv mark til å beite, så vilde med en gang dette forhold forandres. Jeg mener altså at vor både dyrkbare og ikke dyrkbare jord nu må angripes ved overflate- og beitekultur, og vor engkultur herefter i stigende utstrekning bør bli knyttet til overflatekultivert jord så at vor fullstendig dyrkede jord kan bli frigjort til mer riktytende kulturer: Korn, poteter, rotvekster og grønsaker.

79 FREMSTLLNG AV PRESSBAR RÅTORV Utdrag av St.prp. nr. 61 (1926). SPONENTEN for A/S Namdalens Brændtorvfabrik :J. L. E. Sund/ing D har opfunnet og patentert en metode til" destruksjon av torvkol loider som vil falle enkel og billig for fabrikker som har lett adgang til sjøvann. Professor Lindeman ved Den tekniske høiskole i Trondhjem uttaler om opfinnelsen, at det første ledd i programmet - selve overføringen av torvmassen i pressbar stand - er løst på en enkel og lettvint måte, mens den tekniske utforming av pressningsarrangementet ennu gjenstår. Efter professorens mening vil der opstå flere maskintekniske vanskeligheter, men disse vil neppe være større enn at der vil kunne finnes en brukbar løsning. Han påpeker tilslutt, at såfremt man kan løse pressespørsmålet, og man kan levere torvbriketter til en med stenkull konkurrerende pris, vil man stå overfor store muligheter for anvendelse av landets torvfotråd. A/S Namdalens Brændtorvfabrik søker nu om støtte til videre uteksperimentering av nevnte metode og ber om en bevilgning av inntil kr. O 000,00., Andragendet har vært forelagt Det Norske Myrselskap, Oslo, som stiller sig naget tvilende likeoverfor den nye opfinnelse, idet det hevder, at den tekniske utforming vil by på vanskeligheter. Det uttaler dog, at det fullt ut kan underskrive professor Lindemans uttalelser om betydningen av at denne sak blir gjenstand for inngående forsøk. Videre har saken vært forelagt professor Oden ved Den tekniska hogskolan, Stockholm, til uttalelse. Han fremholder, at som regel bør utnyttelsen av en opfinnelse overlates det private initiativ.' Hvor det imidlertid, som i nærværende tilfelle, gjelder interesser av stor nasjonaløkonomisk betydning må det være på sin plass ved offentlig støtte å føre saken frem så langt at en bindende utredning og klarlegning av opfrnnelsen kan skje. Han er videre av den mening at metoden og forslaget til realisasjon av denne har sin store interesse, og anbefaler en mindre bevilgning til omhandlede øiemed. Departementet skal bemerke, at spørsmålet om utnyttelse av våre torvmyrer er som ofte fremholdt av meget stor betydning og ethvert fremskritt på <lette område må hilses med glede. Man er fullt opmerksom på, at hr. Sundlings opfinnelse ikke be tegner nogen løsning av det hele spørsmål, idet det nye ved hans fremgangsmåte kun angår forandring av torvens kolloidale tilstand, mens der ikke foreligger naget tilfredsstillende forslag til løsning av den tekniske side av saken, som efter de sakkyndiges uttalelser er meget vanskelig. Det forekommer imidlertid departementet at opfinnelsen betegner et godt skritt i den riktige retning og at det er ønskelig at der gis hr. Sundling anledning til å arbeide videre med spørsmålet. Det er imidlertid for nærværende på grunn av de vanskelige øko-. 75

80 FREMSTLLNG AV PRESSBAR RÅTORV nomiske forhold i landet og med de dårlige erfaringer som man nylig har hatt på brenntorvdriftens område vanskelig å få den private kapital interessert for saken, og departementet vil foreslå at der ydes A/S Namdalens Brændtorvfabrik et bidrag av kr. 1 o o o o.o o av Torvlånefondets midler til hr. Sundlings fortsatte arbeide med sin opfinnelse. statsråd den 1 4. mai er besluttet fremsatt proposisjon for Stortinget om at der av Torvlånefondets midler ydes kr. 1 o 000,00 i bidrag til A/S Namdalens Brændtorvfabrik til uteksperimentering av en av disponent Sundling opfunnen metode til fremstilling av pressbar råtorv. Statsrådene Morell og Robertson finner ikke å kunne slutte sig til forslaget, idet de er i sterk_ tvil om omhandlede metode vil vise praktisk brukbare resultater. TORVSTRØ GRSEHUSET GRSEAVL uten torvstrø duger ikke. Den bekjente griseopdretter Søren Berg uttalte at torvstrø var uundværlig for griseavlen. Torvstrø gir dyrene mykt leie og tidsfordriv. Husk å bruke torvstrø i grisehuset. Når hensynet tas til opsugningsevnen er torvstrø billig. Har De råd til å la gjødselen rinne bort? grisehuset trænges også torvstrø i sommermånedene. ARSPENGER DER er fremdeles anledning til å innbetale kontingenten pr. postanvisning direkte til myrselskapets hovedkontor, men til høsten blir restansene å opkreve med tillegg av omkostninger. Vi vil være meget takknemlige for å få årspengene innbetalt nu. TLSALGS RA myrselskapets anlegg Forsøksstasjonen i myrdyrkning, Mære st. F og Forsøksanstalten i torvbruk, Våler i Solør selges til dagens billigste priser : Hei, halm og andre jordbruksprodukter samt torvstrø og brenntorv. Særskilt rabat ved kontant betaling.

81 MEDDELELSER FRA DET NORSKE MYRSELS KAP Nr. 4.,., September de. årgang. Redigert av Det Norske Myrselskaps sekretær, torvingeniør J. G. Thaulow. SVENSKA MOSSKUL TURFORENNGENS 40-ARS JUBLEUM EN 9. og ro. juli feiret «Svenska Mosskulturfoteningen» sit 40-års D jubileum ved et møte i Jønkøping i forbindelse med utflukter til Flahult og Komosse. Tilstede var landbruksministeren, generaldirektøren og andre tjenstemenn i Landbruksdepartementet, flere landshøvdinger og fremtredende medlemmer av foreningen m. fl. Fra andre land var som indbudne fremmøtt avdelingsleder J. Westergaard, som representant for «Det Danske Hedeselskab» og torvingeniør J. G. Thaulow som representant for «Det Norske Myrselskap», Da «Det Norske Myrselskap» skul de stiftes for snart 2 5 år siden, søkte man og fikk råd og veiledning hos «Svenska Mosskulturforeningen», og opigjennem årene har samarbeidet den hele tid. vært det aller beste. Med takk for hvad «Svenska Mosskulturforeningen» har utrettet til myrsakens fremme i de forløpne 40 år, ønskes fortsatt fremgang i de år som kommer. SKYLDGE ARSPENGER blir nu opkrevet ved postopkrav med tillegg av omkostninger, gjelder også restanser fra tidligere år. Dette

82 OMKRNG BRENNTORVTLVRKNNGEN OG OM TORVENS ANVENDELSE VED CENTRALOPVARMNNGSANLEGG Av chefingeniør H. P. Lysaker, Norsk Dampkjelforening. JEG har med interesse lest dosent Helgebys artikkel om ovenstående emne i Det Norske Myrselskaps Meddelelser nr. 3, 1g26. Jeg tror det vilde være av almindelig interesse om der kunde skaffes nogen oplysninger om torvens askeinnhold og dens brennverdi ved en bestemt fuktighet, eventuelt dens brennverdi i aske- og vannfri torvsubstans. Jeg noterer at d_er ikke foreligger eksakte sammenligningsforsøk mellem omhandlede torv og annet brensel for centralvarmeanlegg, men angivelse av brenntorvens kvalitet vilde dog kunne gi holdepunkter for hvorvidt de anførte resultater er rimelige. NYE MEDLEMMER Års be talende. Finlands Draneringsforening,_ Regeringsgatan, Helsingfors, Finland. Hallenberg, Harry, Magister, Wiborg, Finland. TORVENS VOLUMVEKT' Av statsgeolog dr. Gunnar Holmsen. OG SKRUMPNNG FTERAT planterestene i myren er sunket så dypt at de kommer E under grunnvannspeilet og blir hermetisk innelukket i det stillestående myrvann forandres de svært lite. Der foregår nok en oksydasjon av nogen, av plantestoffene i torven hvorved dens kullstoffmængde øker og sur-stoffinnholdet avtar. Men dette siste stadium i fortorvningsprocessen forløper saa langsomt at torven i vare myrer praktisk talt ikkehar endret sine egenskaper siden grunnvannsnivået nådde den. Detteer det anledning til å overbevise sig om i torvgraver, hvor der fremkommer dype snitt gjennem samme slags torvart. Hos oss er det hvitmosetorven som pleier å vise de største mektigheter. kke sjelden finner en på østlandet og nordenrjells hvitmosetorv av 4-5 og ap til 6 meters tykkelse. få decimeters dyp vil vi selv i tørre sornmere støte på grunnvannet i en mosemyr, og fra dette dyp av vil mosetorven være meget ensartet. friskt snitt er den en rødlig, strukturløs torv med meget vann. Klemmes vannet ut av torven med hånden vil vi dog se, at det blir mørkere brunt.

83 TORVENS VOLUMVEKT OG SKRUMP).lNG 79 med dybden. Den svertning torven får ved å ligge i luften blir også mørkere på prøver fra større dyp enn på de fra mindre. Torvklumper fra hvitmosetorvens nederste lag blir ved tørking noget mindre og fas. tere enn dem, som er tatt nær overflaten. Men lett og porøs er også den dyptliggende hvitmosetorv tiltross for at fortorvningen har virket på den gjennem årtusener. Når torven i alrnindelighet er en annen i myrens dypere lag enn i dens øvre, kommer dette ikke av at de nederste floer er mere»rnodne» men av at de har sin oprinnelse fra en annen plantevekst. Torvartens egenskaper bestemmes vesentlig av to faktorer, nemlig r. myrens oprinnelige plantedekke og 2. dettes fysiske og kemiske forandring før det innleires under myrens grunnvanhspeil Er vannet på myren friskt; næringsrikt og i.cirkulasjon betinger det en artsrik vagetasjon til og med av sopp og~bakterier. Stagnerer vannet, forenkles planteselskapet til få arter. Meget vann, selv om det bare er regn eller smeltevann befordrer gressveksten, mens lyngen får overhånd der hvor der er litet og næringsfattig vann. nogen myrer er grunnvannstanden lav om sommeren. Det lag som ligger over grunnvannet sønderdeles og gjennemluftes. Mesteparten av det i en sommer produserte plantestoff oksyderes vekk i den næste. Myren vokser langsomt, torven omvandles meget og blir tett og tung de myrer, hvor grunnvannet står høit, innleires derimot planterestene temmelig uforandret i torven. Myren vokser i det tilfelle hurtig, torven blir porøs og lett. For den praktiske utnyttelse av en torvmyr tør ingen egenskaper være mere påkrevet å kjenne enn torvslagenes volumvekt og skrumpriing. - Men mens der i tidens løp er ofret meget av arbeide og omkostninger på kjemiske analyser av norske torvarter, har de fysiske egenskaper hos torvjorden vært viet forliten opmerksomhet. Ved statens kjemiske kontrollstasjon har det vært brukt å skjære til et parallelepiped av den lufttørre torv og bestemme torvens volumvekt ved måling av sidekantene. Nogen bearbeidelse av det ved kontrollstasjonene. således innsamlede materiale har imidlertid aldri funnet sted. Hvilken betydning torvens tyngde tillegges i det praktiske liv viste fastsettelsen av maksimalpris på brenntorv under krigen, da volumvekten blev lagt til grunn for denne. Handelsvarens kvalitet bestemtes på det vis at et stort hulmål som rummet flere hektoliter blev fyldt med lufttørre torvstykker og veiet. Dette gav et brukbart mål for brenntorvens klasseinndeling når tilbørlig hensyn tages til dens innhold av aske og varin. - Som sammenlignende egenvektsmål for forskjellige torvslag er naturligvis denne fremgangsmåte ikke anvennbar så lenge torvstykkenes størrelse og form er forskjellig for maskintorv, stikktorv, formtorv etc., så mellemrummene mellern dem blir uensartet. Egenvekten av torv kan bestemmes på mange måter. Som regel er det ikke så meget om å gjøre å finne sel ve torv substansens

84 86 TORVENS VOLUl\JVEKT OG SKRUMPNNG egenvekt som å bestemme torvens tilsynelatende spesifike vekt, dens volumvekt. En måte å gjøre dette på er ved å male op torven til et fint pulver og fylle et hulmål med det under iherdig rystning, og så veie det. Men ved pulveriseringen ødelegges den naturlige torvarts struktur. Bedre er det derfor å veie et bestemt volum av den naturlige torv. Volumbestemmelsen støter igjen på den vanskelighet at torven ikke kan veies i vann fordi den er porrøs. Det er derfor det har vært brukt å beregne volumet av torvstykkets dimensjoner. Utmålingen kan imidlertid bare gjøres nøiaktig når dets form er enkel, og de fleste torvslag er på grunn av struktur og innesluttede veddeler vanskelig å forme ved tilskjæring. Derfor har jeg ikke funnet denne fremgangsmåte god. Heller ikke har jeg vært tilfreds med den i literaturen omtalte måte å parafinere torvstykket ved å dykke det ned i smeltet parafin. En enkel og tilstrekkelig nøiaktig måte å bestemme et torvstykkes volum på har jeg funnet ved å utfylle mellemrummet mellem torvstykket og et cylindrisk hulmål med grønne erter. Det har også vært brukt å bestemme en torvprøves volum ved å måle den sannmengde den fortrenger når den helt omgis av tørr sann. Små grønne erter, så kulerunde som mulig er bedre. Min fremgangsmåte er: Efterat torvprøven er tørket så lenge i et værelse at den har antatt konstant vekt, bestemmes den størrelse den da har. En cylindrisk alnminiumkopp, hvis volum er bestemt ved å veie den fyllt med vann, fylles under lett rystning med plukkede og siktede erter. Med en glassplate strykes toppen av til strykmål og koppen med sit innhold veies. Dette gjentas flere gange inntil en får tilstrekkelig ferdighet i å pakke innholdet i koppen like sterkt den ene gang som den annen. Naar den tilstrekkelige fingerferdighet er opnådd vil det vise sig at ertenes vekt under gjentagne ifyllinger i en kopp av henved liters volum ikke varierer mere enn r a 2 gram. Da kan ertenes volumvekt utregnes med tilstrekkelig nøiaktighet. Torvstykket veies på en almindelig skålvekt for 0.5 a kg. belastning med en nøiaktighet av o. 1 gram. Efter veiningen stilles det ned i aluminiumkoppen hvor det helt omgis av erter. Koppen rystes og toppen avstrykes med glassplaten som før, og ved ny veining kan nu bestemmes hvor mange gram erter tovprøven i koppen har fortrengt. Herav kan den fortrengte ertemengdes volum beregnes med stor nok nøiaktighet. Med nogen øvelse vil gjentagne forsøk med samme torvprøve vise stor overensstemmelse i volumbestemmelsen, der i torvstykker på cm 3 ikke vil variere mere enn 4-6 cm 3. Den relative feil i bestemmelsen vil derfor. holde sig under r a 2 lo. For nærmere å studere skrumpning og volumvekt av forskjellig slags torv anskaffet jeg sommeren q22 til Norges geologiske Undersøkelse endel blikkbokser uten lokk og bunn. De er falset sammen av solid plateblikk, har en høide av 10 cm, og en litt større dia,

85 TORVENS' VOLUMVEKT OG SKRUMPNNG Sr meter. For å holde bl.ikkcylinderen mest mulig stabil. er dens ene rand falset, mens den annen, som skal skjære sig inn i torven er glatt. Plateblikket er såpass tykt at hele boksen veier ca. 170 gram. Jeg har bestemt volumet av endel av de hule blikkcylindre ved å sette dem på en glassplate, som jeg har tettet til cylinderen med modelervoks, og fyllt. den med vann som jeg har veiet. De er såpass likt forarbeidet at de alle meget nær. rummer 820 cm 3. ingen mindre enn 8 5 cm 3. og ingen over cm 3. Med en sådan blikkcylinder hvis volum jeg altid regner til 820 cm 3 uttas torvprøven ved å drive boksen godt inn i veggen av et friskt snitt i myren. Ved hjelp av en spade løsnes hele torvklumpen med blikkboksen fra torvveggen, og med en skarp sjømannskniv renskjæres endeflatene, men først efterat torvprøven er bragt til et sted hvor den får stå i fred og foreløbig tørke. Efter renskjæringen skal prøven staa i blikkboksen inntil den har skrumpet så meget at blikkcylinderen med letthet kan løsnes fra det cylindriske torvstykke. Skal torvprøvene pakkes og fraktes før de er tørre bør de under transporten beskyttes ved å stikkes inn i sine bokser igjen. Alle de torvprøver hvis skrumpning nedenfor anføres er uttatt av friske snitt i myren. De fleste er tatt således at cylinderens akse lå vannrett. Torv artens betegnelse refererer sig til den terminologi jeg har gjort rede for i «V ore Myrers Plantedekke og Torvarter.» For å få et begrep om torvprøvcnes vanninnhold har jeg bestemt vekttapet ved tørking i tørkeskap ved 105 C. av nogen av dem. De undersøkte prøver viste alle litt under 1 o % vann. Skrumpningen angis her som det volum (i cm 3.) et stykke råtorv av liters størrelse har fått under tørkingen i værelset. Volumvekten er den vekt i gram r liter råtorv har antatt efter tørringen. 1. Nogen torvarters litervekt. 1/,f osemyrtorv : Racomitrium lanuginosum-torv, Vigra Racomitrium lanuginosum-torv, naget fortorvet, Vigra Lyngrik Sphagnum-torv, fåt av ing. Thaulow Lyngrik Sphagnum-torv, Losmyren, Våler.. Carex rostrata-rik Sph.-torv. Fuglernyren, Vettakollen. An. 1 1 ) Gressrik Sphagnum squarrosum-torv. Stangelandsmyren, Jæderen. An 13 1 ). Gressrik Sph.-torv med Polytrichum cotnmune, Reksten Kinn do. med Calliergon, Canipylium etc. og Polytrichum. Stangelandsmyren, Jæderen....,... An ) Equisetum limasum-rik Sph.-torv. Harvelandsvand, Jæderen. - An ) 192 g. 416» 97» 136 ~ 130 )} 167" 190 " 220» 3 5» 1 } Analyse nr. i tabellen s. 88 o. f. i «Vore myrers plantedekke og torvarter s, N. G. U. nr. 99.

86 TORVENS VOLUMVEKT OG SKRUMPNNG Gressmyrtorv: Phragmites eommunis-torv. Gimremyren jæderen. - An ) Startorv med Sph. cusj;idata. Roaldmyren, Vigra. - An ) Carex rostrata-torv. Gimremyren, jæderen. - An ). Seirpus caespitosustorv- Skaaraasrnyren, Manger. - An ) Startorv med Phragmites communis. Roaldmyren Vigra. ~ An ) J uneus squarrosus-torv. Rognaldsvaag, Kinn. - An. 3 1 ) 184 g. 3 5 ll 33 2 " 4o5 )) 426}) 447» Krattmyrtorv : «Stein torv». Ytre Reksten, Rognaldsvaag, Kinn Doppleritlignende torv. Bø, Andøy «Steintorv>, fåt av in1. Thaulow. Skogmyrtorv : '- med nedvoksede rottrevler av Juncus squarrosus. Rognaldsvåg, Kinn.e+ An. 441). Gyt_/e: Phragmites communis-gytje. Rognaldsvåg, Kinn. - An, 52 1 ) 55 " 2. Nogen torvarters litervekt og skrumpning. Mosemyrtorv: A. Lyngrik hvitmosetorv Calluna vulgaris-rik Sphagnum-torv, Aurstadmosen, Nes. Empetrum nigrum-rik Sphagnum-torv. Saura, Andøy do. do. Haugsneselva, Andøy Calluna vulgaris-rik Sphagnum-torv. Loftrød, Nøtterøy Empetrum nigrurn-rik Sphagnum-tcirv med Raconiitriuni Saura, Andøy Do. do. overgang til gressrik Spb.-torv. Saura, Andøy Litervekt. gram Skrump ning Prøvens dybde under overflaten i cm B. Gressrzk hvitmosetorv Gressrik Sphagnum-torv med Polytrichum comsn. Gullundmosen. d ).. Seirpus caespitosus-rik Sphagnum-torv. Gullundmosen, d. Gressrik Sph.-torv med Polytrichum comm, Cullundmos. d. do. do. Troldskaret, Dønna. 12oi) Gressrik Sphagnum-torv. Storemyr, Ose, Setesdalen Seirpus caespitosus-rik Sphagnum-torv Gullundmosen d. Gressrik Sphagnum-torv. Storemyr. Ose, Setesdalen Erioph. vag.- Scirp. caesp.-rik do. med H_ylochonzium Kirkeraet, Andøy 2 50~) Eriophorum vaginatum-rik Sphagnurn-torv. Saura, Andøy o Gressmyrtorv Phragmites comrnunis-torv, Sjølsmyren, Sande ) Seirpus lacuster-torv. Sjølsmyren, Sande. 5 2 ) ) Analyse nr. i tabellen s. 88 o. f. i»vore myr ers plantedekke og torvarter«, N. G. U. nr ) Centimeter fra bunden.

87 TORVENS VOLUMVEKT OG SKRUMPNNG Litervekt, gram ten i cm. Gressmyrtorv, Postmyren, Kjære, Onsøy Gressmyrtorv med Equisetum, Menyanthes. Torbjørnrød, Nøtterøy Gressmyrtorv med meget Drepanodadus. Glein, Dønna do. do. Haugsneselva, Andøy 20 1 ) z ro Erioph. vag. - Scirp. caesp.-torv Dverbergmyren, Andøy. ro') Carex-torv med Paludella, og brunmoser. Kirkeraet, Andøy Erioph. angustifolium-torv. Myre, Andøy Eriophorum vag inatum-torv. Seilevoldmyren, Andøy ) Lyng,nyrtorv Vaccinium uliginosum-torv, Kirkeraet,- Dverberg, Andøy. 51) Calluna vulgaris-torv med Eri'oph. vag. Ose, Setesdalen Krattmyrtorv Krattmyrtorv. Dverberg, Andøy. 5 1 ) do. Glein - Vaag, Dønna ) Skogmyrtorv Birkemyrtorv. Postmyren, Kjære, Onsøy. Skogmyrtorv. Torbjørnrød, Nøtterøy Birkemyrtorv med slam. Postmyren, Kjære, Onsøy ) Birkemyrtorv. Glein, vei til Troldskaret, Dønna ) do. Kirkeraet, Andøy. roo 1 ) Tabellerne 1 og 2 inneholder et materiale tilstrekkelig stort til å gi en orientering om våre viktigste torvslags volumvekt og skrumpning.. De tyngste torvarter vi kjenner fra vort land opstår i lyngmyrens og krattmyrens samfundsformer. Dette står i forbindelse med torvens langsomme avsetning i disse slags myrer, hvor grunnvannet ligger forholdsvis dypt. Omvendt vil de letteste torvslag opstå i myrer med høi grunn vannsstand. nnen de enkelte samfundsformer kan planterestene fra en vegetasjonsform være mere motstandsdyktige enn fra en annen. den gressrike hvitmosemyr gir således den Seirpus caespitosus-rike Sphagnummyr en lettere torv- enn den Eriophorum vaginatum-rike Sphagnum-myr. På samme måte i gressmyren, hvor bjønnskjeggtorven er lettere enn myrulltorven, Mens Seirpus caespitosus-torv fra Manger har litervekten 405 gram viser Eriophorum vaginatum-torv fra Andøy 505 gram. tabell 2 står også opført det dyp under overflaten, hvorfra den undersøkte prøve er hentet. Dette er tatt med for å vise, at de nederste. lag i myren ikke alltid er tyngre enn de ovenfor liggende. Under de gressrike hvitmosetorvarter står opført tre prøver på Seirpus caes- 1) Centimeter over bunden.

88 TORVENS VOLUMVEKT OG SKRUMPNNG pitosus-rik hvitmosetorv fra Gullundmosen i d, henholdsvis fra 20, 60 og roa cm's dyp. Disse tre prøver er tatt på samme sted under hverandre i en meget ensartet torv. Den øverste er tyngre enn de to andre, som begge har litervekten gram. Da myren her vav flåhakket og drenert er det sannsynling at den øverste prøves større volumvekt skyldes dreneringen. - Fra Storemyr, Ose, Setesdalen blev tatt tre prøver i forskjellige dyp. Overflaten av denne myr er urørt. Prøven fra 30 cm.'s dyp er en lyngmyrtorv med litervekten 428 gram, mens den gressrike hvitmosetorv i 60 og 90 cm.s dyp henholdsvis har volumvekten 284 gram og 292 gram. Torvcylindrenes formforandring under skrunipning. Under tørkingen skrumper torvprøvene ujevnt, og torvcylindrene vil bli mer eller mindre deforme. Hvis prøven blev tatt sådan, at cylinderaksen lå langsmed myrens lag vil i mange torvslag det cylinderformige tverrsnitt bli elliptisk. Nr. r. på det gjengitte fotografi er en startorv fra Andøy. Det elliptiske tverrsnitts store akse er 7,3 cm., den lille akse 5,5 cm. - Stod cylinderaksen under prøvetagningen loddrett i myren vil ofte prøvens nederste del skrumpe mere enn dens øverste, og cylinderen anta en form som minner om en rett avskåret kjegle. Således har eksempelvis på fotografiets nr. 7, en krattmyrtorv fra Dønna, endeflatene beholdt sin cirkelforrn. Men mens den øvre endeflate har en diameter av 7, o cm. måler den nedre bare 5, 7 cm. Har endelig torvcylinderens akse ligget på skrå i myren, blir den efter tørkingen vindskjev som nr. 6, en Eriophorum vaginatum-torv fra Sellevoldmyren, Andøy. t fl, 7. Fig., Torvcylinderens formforandring. Tilhøire blikboksene. r. Carex - (confr. rostrata -) torv. Kirkeraet, Andøy. 2. Gressmyrtorv med meget Drepanocladus. Haugsneselva, Andøy. 3. Birkemyrtorv. Kirkeraet, Andøy. 4. Erioph. vag. - Scirp. caesp.vtorv. Dverbergrnyren, Andøy. 5, Empetrum nigrum-rik Sph.-torv. Saura, Andøy. ~-.5.

89 TORVENS VOLUMVEKT OG SKRUMPNNG 6. Erioph. angustifolium-torv. Myre, Andøy. 7.. Krattmyrtorv. Glein - Vaag, Dønna. 8. Birkemyrtorv. Trollskaret, Dønna. 9. Phragmites communis-torv, Sjølsmyren, Sande. 1 o. Calluna vulgaris-rik Sph.-torv. Aurstadmosen, Nes. Deformeringen av cylinderformen viser, at torven har en struktur som gjøt at skrumpningen i vertikal retning er større enn langs lagdelingen. Dette trer tydeligst frem hos langsomt avsatte, sterkt humificerte torvslag, som f. eks. krattmyrtorv og visse gressmyrtorvarter. De torvslag derimot som innleires i myrens grunnvann på kortere tid, f. eks. lyngrik hvitmosetorv, Phragmites cornmunis-torv og visse storstartorvarter er såpass homogene, at cylinderformede prøver av dem nogenlunde beholder sin form, hvordan enn prøvens leie i myren har vært, nr. 5 og o. Skogmyrtorvslagene og de gressrike Sphagnumtorvarter gjennemgår under tørking en middels stor formforandring, mens lyngmyrtorv fra liten dybde (Andøy og Setesdalen) næsten har beholdt cylin derformen. Skrumpning og formforandring er egenskaper ved torvartene, som delvis skyldes tortorvningsprocessen, og kan derfor anses som et mål for denne, MYRUNDERSØKELSER SØR-TRØNDELAG Foredrag av ingeniør Haakon 0. Christiansen, sekretær i Trøndelagens Myrselskap. Holdt på selskapets årsmøte 9 /s FØLGE iste i lovene for Trøndelagens Myrselskap er selskapets opgave å virke for å nyttiggjøre myr i Trøndelagens to fylker, samt å støtte foretagender for myrenes utnyttelse. mange år, helt. fra , har selskapet koncentrert sin virksomhet i å tildele bidrag til myrers opdyrkning, og ved vår bistand er i alt ca dekar myr bragt under kultur med et samlet bidrag av ca. 80 ooo kroner.. alle disse år har Trøndelagens Myrselskap hatt finansiell støtte av såvel Staten som av Trøndelagens fylker. Man har hatt et levende inntrykk av at denne viktige sak, hvis nasjonaløkonomiske betydning også er åpenbar, har vært omfattet med stor interesse, ikke minst av de ca. 350 gård- og småbrukere som vi har gitt en økonomisk støtte i deres strev for- å bli mere selvhjulpne. midlertid er denne gren av vårt arbeidsfelt overtatt av fylkenes landbruksselskaper, og vi har derfor måttet se oss om efter andre opgaver,

90 86 MYRUNDERSØKELSER SØR-TRØNDELAG Spørsmålet om selskapets fremtidige virksomhet har gjentagne ganger vært drøftet, og man blev for et par år siden enige om å sette igang en systematisk undersøkelse av alle større myrforekomster (20 da. og derover) i Trøndelagen. Undersøkelsen skolde omfatte kartleggning i stor målestokk : 1 ooo a 1 : 5000 med innlagte høidekurver med a 5 m. loddrett avstand. Herved fikk man materiale såvel til arealbestemmelse som til undersøkelse av myrens avløpsforhold. Ennvidere skulde der under opmålingen også skaffes rede på myrens dybdeforhold ved detaljerte boringer, så bl. a. kubikkmassen kunde bestemmes med nogenlunde sikkerhet. Endelig skulde der tas en rekke prøver såvel av selve myren som av undergrunnen. Ved kjemisk analyse av disse prøver skulde det så bringes på det rene hvad myren inneholdt av kjemiske bestanddele. På denne måte vilde man få et ganske detaljert kjennskap til myren~s beskaffenhet, størrelse og avløpsforhold og kunde gjøre sig op en begrunnet mening om hvad de mange, store myrarealer i Trøndelagen best skulde anvendes til. Det er dessverre en kjennsgjerning at der fremdeles ligger tusener, ja hundre-tusener av dekar myr rundt om i vårt land, ikke minst i Trøndelagen. Disse myrer, som delvis er meget vannsyke, er ofte til stor gene for de omliggende arealer og forsumper disse. Det er ikke tvil om at de ved en planmessig grøftning for en vesentlig grad kunde bli nyttbare, likesom vegetasjonen omkring myrene ved denne kultivering vilde forbedres i høi grad. Det er også sikkert at selv om det er tusenvis av dekar myrjord som idag er bragt under kultur, så ligger der fremdeles kollossale arealer av dyrkbar myr som fortjener en bedre skjebne enn å ligge unyttet og skjemme omgivelsene. Fremdeles er der i våre mange myrer store masser som burde utnyttes både som brenntorv og som torvstrø. Brenntorven har selvsagt størst betydning i de mest skogfattige herreder, især ute ved kysten, men den bør også mer enn før vinne innpass der hvor der fremdeles er vedskog, idet skogen ofte er for verdifull til å tjene som brennsel. Torvstrøets gode egenskaper anerkjennes også mer og mer, og det bør brukes på hver eneste bondegård i fjøs og stall, hvor det suger til sig de mest verdifulle flytende gjødselemner samtidig som anvendelsen av torvstrø fremmer rensligheten og gjør det mer trivelig både for folk og fe. Det er derfor i full forståelse av myrsakens store betydning i Trøndelagen at Myrselskapet har tatt dette undersøkelsesarbeide op på sitt program. Sommeren q 2 4 blev arbeidet påbegynt, idet torvingeniør jebe Stensaas fra Hedemark blev engagert for ca. måneds markarbeide juli-s-august. På grunnlag av den foreløbige befaring som hr. J. S. foretok i Røros, Leinstranden, Klæbu og Byneset og den innberetning han gav

91 MYRUNDERSØKELSER SØR-TRØNDELAG til vårt forrige årsmøte, besluttet man straks å gå til en mer detaljert undersøkelse av det omfang som foran er antydet. Under hr. [ebe-stensaas' befaring blev der også utført en rekke boringer og tatt op flere prøver, hvis kjemiske sammensetning er undersøkt ved Statens kjemiske kontrollanstalt i Trondhjem. Analyseresultatene godtgjorde også at de fleste av myrene fortjente en mer detaljert undersøkelse. Efter styrets bestemmelse blev jeg engagert til dette arbeide. løpet av 3 a 4 uker ifjor sommer foretok jeg en detaljert kartleggning og grunnundersøkelse av ialt 16 myrer i Klæbu og 7 på Byneset. De utførte karter med samlet areal 3690 da o da. = 85 D da. er alle forsynt med høidekurver. På samtlige myrer er foretatt tallrike dybdemålinger (i alt ca. 350 borhull)*) og uttatt i alt o 3 prøver for kjemisk analyse. Selskapets formann, lanbrukskerniker dr. E. Solberg, har påtatt sig å utføre dette omfattende analysearbeide og formannen vil senere i aften redegjøre nærmere for de resultater som han har funnet av den kjemiske analyse. Jeg skal til slutt gå over til en nærmere redegjørelse av de utførte undersøkelsesarbeider, men forutskikker den bemerkning at i hvilken utstrekning og på hvilken måte myrene kan anvendes beror meget på deres kjemiske sammensetning. Myrene i Klæbu er visstnok hovedsakelig egnet for torvstrødrift. De inneholdt vesentlig frisk mose ikke bare på overflaten, men ofte helt til bunns. De var som oftest meget vannholdige, hvorfor der sjelden var annen vegetasjon- å finne på dem enn friskt mosedekke, myrplanter og enkelte lyngsorter. Dybden var på flere.av myrene ganske stor, 3, 4 og over 5 m., hvorfor de gjennemgående var uskikket til dyrkning. Av flere myrer tas der torvstrø, således av Sneeggmyren, Bostadmyr, Tulluanmyr og Tanemsmyr samt lille Lysklættmyr hvor der er rasjonell fabrikkmessig drift. A/S Klæbu Torvstrøfabrikk har nemlig kjøpt 50 da. av denne myr. Selskapets aktiekapital er 40 ooo kroner med aktionærer fra Klæbu og Bratsberg. Fabrikken er heldig beliggende, like ved landeveien Tronhjem-Klæbu kirke. Myren har gode avløpsforhold mot en bekk som begrenser myren mot syd. Det viser sig at myren er sunket adskillig ( ca. 1, 5 a 2 rn.) i den a vgrøftede del siden Anlegget er bassert på en produksjon av 3000 baller årlig, hvorav aktionærene har fortri nsrett til ca. 2 2 o o baller. Men. da de ikke benytter sin rett fullt ut, selges der adskillig uten bygds, således både til Trendhjem og Oslo. Anlegget er meget praktisk og helt moderne innrettet. Der er således elektrisk drivkraft hk. elektrisk motor - både for innkjøring av den lufttørrede torvmasse, for retur av tornvognene samt for rivning og pressing av torvstrøet. Fabrikken bestyres av gårdbruker Peder Dragsten og beskjeftiger 3 a 4 arbeidere i sommersesongen. ") Beliggenheten av samtlige borhull og prøver er avsatt på kartene, ledsaget av dybdeangivelse.

92 88 MYRUNDERSØKELSER SØR-TRØNDELAG Foruten de foran nevnte myrer hvor der tas en del torvstrø, antas også det vesentlige av store Lysklættmyr, med areal 400 da. samt Torven og Stormyren med areal 54 da. å egne sig for torvstrøtilvirkning. Disse myrer har også heldig beliggenhet midt i bygden og like ved redelagt vei. Avløpsforholdene er overalt gode med fall i forskjellige retninger. Videre skal nevnes Tanem-myr og Grendstad-myr. Disse har et samlet areal av 194 da., ligger like ved landeveien Heimdal-Brøttum. Regge disse myrer er ganske dype, 4-5 m. og derover. De inneholder frisk hvitmose helt tilbunns. De er tildels meget bløte og vannfylte, og de inneholder flere tjern ( ca. 3 o stk.) som holder på vannet da de er helt uten avløp. Begge myrer har imidlertid gode avløpsforhold, hvorfor myrene ved planmessig avgrøftning og uttapning av tjernene vilde synke betydelig sammen, syd og øst har Grendstadmyren skog som nu lider adskillig ved å ha den råkalde, vannsyke myr like innpå. Myrene har visstnok brukbar torvstrø, men fikk man de godt avgrøftet og beplantet med furu, vilde der nok med tiden bli ganske pen furuskog på dem likesom omgivelsene vilde bli meget vakrere. Som det nu er virker de som et trist syn midt i bygden, hvor der rundt om ellers er dyrkede marker og skog. Som eksempel på at en planmessig avgrøftning med efterfølgende skogplantning kan gi et udmerket resultat skal nevnes Finnmyren (areal ca. 100 da.), tilhørende Klæbu prestegård. Myren blev grøftet og beplantet i 188o årene. Furuskogen som er vokset op er nu i god vekst og har ganske pene dimensjoner. Myren som er sunket adskillig sammen efter grøftningen (ca. 1,5-2 m.) har nu gjennemgående godt formuldet myrjord. Nede i bygden fantes bare ganske få myrer å egne sig til dyrkning, således Sellesmyr, Peder Dragstens myr på øvre Osen og Skjermmyren. Men i bygdens østende i Nordmarkens almenning ligger der store, sammenhengende myrarealer, Høisjøla med areal da. Denne myr ligger på begge sider av Nesna elv m. o. h. Den har bra fall mot elven eller mot de tilstøtende bekker. Myren er derfor lett å avgrøfte. Den er forholdsvis grunn, består vesentlig av vel for. muldet myr. Der er av myren tatt ut mange prøver for kjemisk analyse. Undergrunnen består vesentlig av sand og sandblandet ler. Forutsatt at disse arealer får veiforbindelse enten med Brøttum ved Selbusjøen eller med Jonsvannets søndre del, så er det ikke tvil om at der her vilde bli lønnsomt å kolonisere. De hittil analyserte myrprøver viser således at myren er meget kalkrik. Til Brøttum er der ca. 3 km. fra myrens vestre ende med et fall på ca. 1 oo m., mens der til J onsvannet er ca. 6 km. med samme fall. Da Jonsvannet ligger betydelig nærmere Trondhjem enn Selbusjøen og veien dit går gjennem meget lettere terreng er denne veiforbindelse særlig å anbefale. Myrens beliggenhet er heldig og stedet ligger godt beskyttet av fjellene i nord og vest. Det hele areal ligger derfor lunt og har rikelig sol. * * *

93 MVRUNDERSØKELSER SØR-TRØNDELAG Myrene på Byneset er gjennemgående av en helt annen beskaffen het enn de ovenfor nevnte myrer i Klæbu. Mens myrene i Klæbu overveiende var torvstrømyrer har Byneset hovedsakelig brenntorvmyrer med enkelte torvstrømyrer iblandt. Da Byneset gjennerngående er meget fattig på vedskog, er det naturlig at man har måttet ty til brenntorven som derfor har fått innpass over alt. De to største myrer derute, Høstadmyren og Gaustadmyren, var for år siden Sameie, men er senere utskiftet, hvorved de mange deleiere fikk utlagt et stykke som sitt eget torvland. Torven tas overalt for hånd, stikktorv, og myrdriften er ofte mindre praktisk og økonomisk anlagt. Det hender således ofte at den nedre og beste del av torvlaget blir liggende igjen unyttet. Ved at de nedre torvlag blottlegges, vil frost og tørke gjennem årene virke skadelig på torvens sammensetning så den lett smuldrer og blir skjør. Myrarealet minker sterkt, og den tid er kanskje ikke så fjern at de beste parseller vil være helt avtorvet, Det må derfor anbefales at de nedre, dypereliggende torvlag utnyttes bedre enn hittil. Efter avtorvningen vil visstnok store deler av myrene kunne dyrkes op, Jeg går derefter over til en nærmere beskrivelse av de kartlagte og undersøkte myrer. Gulosmyren, areal 166 da., dybde a 5 m. Midt over myren fører god kjørevei i retning vest-øst, og langs myrens østre ende ligger hovedveien Trondhjem-Heimdal. Der stikkes adskillig brenntorv, og særlig på nordsiden av veien var der god brenntorv. Det øverste moselag - som er frisk hvitmose -- må først avtas. Dette vil kunne bli brukbart torvstrø. Men under dette torvstrølag har man gjennemgående god brenntorv helt til bunns. Efter avtorvningen vil myren med fordel kunne dyrkes op. Den er omkranset av dyrkede marker i alle retninger. Høgmyren og Trefaltmyren, samlet areal r 3 5 da., tilhører begge lensmann Røstad. Gjennemgående frisk mose til bunns 2 a 5 m. Myrene vil formentlig egne sig for avvirkning av torvstrø. De ligger begge høit og fritt med udmerkede avløpsforhold i flere retninger. De er delvis bevokset med lyng og krattskog. Begge de her nevnte myrer ligger i nærheten av den store Høstadmyr, kun adskilt fra denne med et skogholt. Høstadmyren, areal o da. myrens nordøstre del er der god torvstrømyr. Ca. 80 da. av dette areal er utnyttet av A/S Bynesets torvstrølag som årlig tar ut ca. 2 ooo baller torvstrø vesentlig bassert på innenbygds produksjon. Høstadrnyren inneholder dog vesentlig brenntorv. Myren har -delvis meget gode avløpsforhold, og der er. også gravet en kanal av ca. 900 m.s lengde, hvortil den nordre halvdel av myren har avløp. Kanalen går ut i en bekk ved gården Hoem. Den vestre del av myren har også gode avløpsmuligheter både i vest og særlig i syd på flere steder. Endel av myren er allerede avtorvet og brukes til havnegang, På de

94 MYRUNDERSØKELSER SØR-TRØNDELAG avtorvede partier er der ofte vel formuldet gressmyr som formentlig har gode betingelser for opdyrkning. Graneggmyren, 45 da., er nærmest å betrakte som en gren av Høstadmyren. Den grenser inn til gården Graneggens innmark og forøvrig omkranset av skog. Ved planmessig avgrøftning vil en del av denne myr med fordel kunne opdyrkes mens resten burde beplantes med 'skog. Der er adskillig ungskog på myrens søndre halvpart, men det er liten vekst i den p. g. a. den vannsyke, myrlendte undergrunn. De nuværende eiere har også delvis påbegynt grøftearbeidet. Langlomyren, 84 da., ligger lengst vest på Byneset, like ved veien Byberg-Bynes kirke. Den har tidligere vært adskillig større, men er efterhvert opdyrket. Den inneholder både torvstrø og brenntorv og er stadig under avtorvning. Myren er adskillig bevokset med lyng og kr-att. Med tiden vil den bli helt opdyrket, og der er dyrkede marker rundt om. Gaustadmyren, samlet areal 970 da. Dette har vært en utmerket brenntorvmyr, men er nu for største delen avtorvet, likesom et større ras har tatt med sig kailossale masser av myrens midtre tredjedel. De avtorvede arealer består av vel formuldet torvjord og burde ha betingelser for en lønnsom opdyrkning. Der er således gjort enkelte tiltak for å bringe disse arealer under kultur, men enda er der flere hundre da. som venter på en foretagsom og driftig nydyrker. Myren ligger midt i bygden og gjennemskjæres av flere kjøreveier. Omgivelsene vilde vinne betydelig ved at disse store vidder kom under plogen. Dette var i store trekk en kort redegjørelse for de arbeider som Trøndelagens Myrselskap syslet med i r Det er selskapets hensikt å fortsette det.påbegynte arbeide så langt vor lille kapital rekker. Vi tror at en samlet, detaljert oversikt over de store myrarealer som finnes i Trøndelagen vil kunne ha sin verdi i fremtiden og gi oplysning om på hvilken måte man best skal nyttiggjøre sig myrene. Vi tror også det er riktig å frerrime disse arbeider i en nedgangsperiode som den vi. nu gjennemlever. Derved får man materiale og oplysninger i orden til de gode tider en gang igjen melder sig med rikere tilgang både på kapital og arbeidsmot og arbeidslyst. Det er derfor vårt håp at de bevilgende myndigheter både i stat, fylker og kommuner om nogen år igjen vil støtte vårt selskap, så vi får anledning til å fullføre de opgaver som vi har satt oss og hvis påbegynnelse jeg her har redegjort for. Haakon 0. Christiansen.

95 MEDD,ELELSER FRA DET NORSKE MYRSELSKAP Nr. 5. Oktober de årgang. R:eqj~tr av Det N:o.rske My,tselskaps sekretær, torvingeniør J. G. Thaulow....'..)i STOR TESTAMENTARSK GAVE TL MYRSAKEN' Verftsdirektør Haakon Sommerfeldt Weidemanns legat til myrsakens fremme i Norge. Det norske Myrselskaps legat nr. 5. Verftsdirektør H. S. Weidemann. v ED testament oprettet den 2 5 juni Fru Ragna Weidemann f. Sommerfeldt.. har den under 2 2 august 1926 avdøde fru Ragna Weidemann f. Sommerfeldt, enke efter verftsdirektør H. S. Weidemann, Holmenkollen, V. Aker, oprettet flere legater, hvorav et på antagelig kr. 100 oo o under navn: «Verftsdirektør Haakon Sommerfeldt Weidernanns legat til myrsakens fremme i Norge». Legatet skal bestyres av Det Norske Myrselskap og avkastningen anvendes til fremme av myrdyrkning i Norge, samt til torvdrift efter

96 92 STOR TESTAMENTARSK GAVE TL MYRSAKEN styrets nærmere bestemmelse, dog ~åled~s,~ Jlt av rentene skal hvert år minst det halve beløp g å' til myrdyrkning, -helst i' landets fattigste distrikter. Legatet skal undergis den for offentlige stiftelser til enhver tid anordnede kontroll og regnskapsrevisjon. Verftsdirektør. H. S. Weidemann.. var. født i Horten 7 august 1863 og døde, i sitt hjem _på Holmenkollen 1 5 juli. q 18; Sin tekniske utdannelse fikk Weidemann ved Trondhjems tekniske læreranstalt, hvor han tok avgangseksamen som maskiningeniør Derefter var han ansatt som ingeniør ved Nylands mek. Verksted, hos sin far, ingeniør S. A. Weidemann, Trondhjem og ved Akers mek. Verksted. Fra 1889 til 19 o 2 var han chefingeniør ved Th unes mek. verksted, hvor han nedla et stort og betydningsfullt arbeide, som i ikke ringe grad bidrog til dette verksteds utvikling. 902 blev han verftsdirektør ved ma-. tinens verft i- Horten og var den første civile ingeniør i denne viktige og ansvarsfulle stilling, hvorfra han tok avskjed i Senere var han teknisk konsulent og 'fra 'bosatt på Holmenkollen. Som ingeniør og administrator nød Weidemann stor anseelse. det tekniske foreningsliv var han en av de første formenn i Den Norske ngeniørforenings gruppe for skibsmaskin- og skibsingeniører og var tillike et virksomt medlem -~ v:1)en Norske ngeniørf otenirfgi:fc styte-i: 1 l: medlem av forskjellige komrf!mfoner og komjnunestyren.fikk han ' 'ti anledning.stil å stille sine evner i det offentliges tjeneste. H. S. Weidemann var en., mann med sterkt utpregede meninger, en varmblodig impulsiv natur; som alltid var fullt optatt av de salier, som beskjeftiget ham og han la for dagen stor energi og uforferdi(h,~t i alt, hvad han befattet sig med, hvad enten det gjaldt hans spesiå~fig eller andre saker, som lå ham på hjertet. Han var friluftsmann jeger, derfor interesserte han sig også for utnyttelse av de map,,11 uproduktive myrstrekninger, som han så under sine ferder i skog '&,g mark, i fjell og myr. Da Det Norske Myrselskap blev stiftet i året 1902 meldte han sig straks som livsvarig medlem. Størstedelen av den efterlatte formue er testamentert til iik~fg fordeling mellem Det Norske Myrselskap og Det Norske Skogselsk~l Når testamentet bestemmer, at rentene vesentlig skal anvendes i landits fattigste distrikter, så gir det uttrykk for verftsdirektør H. S. Weidemårins og fru Ragna Weidemanns varme hjertelag og fedrelandssinn. JERNBANEFRAKTEN FOR TORVSTRØ H OVEDSTYRET for Norges Statsbaner har efter henstilling fra «Tor~strøfabrikantenes Forening» besluttet, at fra 1 o september nedsettes det midlertidige frakttillegg for torvstrø fra 1 20 % til 80 % ~ Denne fraktnedsettelse er visselig kjærkommen og vil nok bidra til å øke salget av torvstrø, især hvor det gjelder forsendelse på lengere avstande. Forhåpentlig blir der snart yderligere lettelser i transportforholdene.

97 93 ANDRAGENDE OM STATSBDRAG ). OG PAREGNET BUDGETT FOR ARET 1927 M YRSELSKAPETS STYRE. har sendt Landbruksdepartementet følgende andragende, som blev godkjent på representantmøte 27. oktober: Det Norske Myrselskap tillater sig herved å andra om Statsbidrag for budgetterminen r. juli juni 1928, stort kr ,,00. Myrselskapets reviderte regnskap for kalenderåret 1925 foreligger trykt i «Meddelelse» nr. 1, hvortil henvises. Det fremgår herav, at Vinnings og Tapskonto viste en samlet inntekt og utgift av kr ,27, således balanse. Balansekonto viste et samlet beløp kr ,60. Den samlede gjeld utgjorde kr ,70 eller en forminskelse av kr. 4361,70 sammenlignet med året Legatkapitalkonto utgjorde kr ,45 og kapitalkonto forøvrig kr ,45. Såvidt man kan dømme av regnskapet for inneværende års første 8 måneder, vil regnskapet for iår muligens også komme til å vise balanse. Mangelen på kontanter til driftskapital er fremdeles en av de største vanskeligheter, hvorfor statsbidraget for inneværende budgettermin, som i henhold til Myrselskapets budgett er påregnet brukt i kalenderåret, også iår vil komme til å medgå innen årets utgang. For å dekke utgiftene i første halvår 1927 blir man derfor henvist til andre inntekter, nemlig medlemmenes årspenger, private bidrag, renter av legater, salg av produkter fra forsøksstasjonen på Mæresmyren og salg av torv fra anlegget i Våler i SolØr m.m. Det samme har vært tilfelle inneværende år. Om Myrselskapets virksomhet siden innsendelsen av andragendet om statsbidrag for inneværende budgettermin henvises til årsberetningen for 1925, inntatt i «Meddelelse» nr. 1, og forøvrig kan oplyses, at forsøksvirksomheten såvel til myrdyrkningens som til torvbrukets fremme viser fortsat fremgang. Ved forsøksanstalten i torvbruk er brenntorvdriften inntil videre innstillet. Takket være erfaringer fra forsøkene med lufttørkningens forbedring, har elet iår lykkes å få tørket og innberget like så meget strøtorv som i tidligere år, uaktet værforholdene ikke har vært gunstige. På grunn av torvstrøforbrukernes dårlige kjøpeevne blir det antagelig vanskelig å få torvstrøproduksjonen solgt, og ennu vanskeligere å få penger innbetalt, så at mangelen på kontante driftsmidler kommer til å fortsette. anledning departementets skrivelse av. august om muligheten av å forminske antallet av Myrselskapets tjenestemenn, kan oplyses, at dette ikke er gjermemførlig.

98 94 ANDRAGENDE OM STATSBDRAG OG PÅREGNET BUDGETT FOR ÅRET r927 Det Norske Myrselskaps budgett for kalenderåret 1927 antas å bli. Utgifter: r. Lønninger, kr ,00 2. Reiseutgifter » 2 000,00 3. Møter » 500,00 4. Tidsskriftet «Meddelelserne» » 4 500,00 5. Bibliotek og trykksaker » 400,00 6. Kontorutgifter og rev1sjon » 2 200,00 7. Andre utgifter ved hovedkontoret » 200,00 Hovedkontorets utgifter og fellesutgifter kr ,00 8. Forsøksstasjonen i myrdyrkning på Mæresmyren og spredte forsøk omkring i landet. Anlegg kr. r 400,00 Drift » ,00» ,00 9. Forsøksanstalten i torvbruk i Våler i Solør, driftsutg.» ,00 Tilsammen kr ,00, nntekter:. Medlemmers årspenger kr. 2. Private bidrag » 3. Renter av legater og bankinnskudd » 4. nntekter av Meddelelserne og salg av trykksaker....» 5. Salg av produkter fra forsøksstasjonen på Mæresmyren» 6. Salg av torv fra forsøksanstalten i torvbruk » 7. Distriktsbidrag og andre bidrag til forsøksstasjonen på Mæresmyren » 8. Distriktsbidrag til forsøksanstalten i torvbruk » 2 600, , ,00 400, , ,00 000,00 000,00 Samlet.inntekt kr ,00 9. Statsbidrag » ,00 Hertil kan bemerkes : Utgifter: Tilsammen kr ,00. Lønninger. Øket med kr. 900,00 på grunn av 3dje alderstillegg for myrkonsulenten og myrassistenten i 7 måneder og for kontorassistenten i 12 måneder. 2. Reiseatqifter. Forminsket med kr. rooo,oo, under forutsetning av mindre reiser. 3. Møter. Forminsket med kr. roo,oo. 4. M eddelelserne, Forminsket med kr. 300, Bibliotek og trykksaker. Forminsket med kr. roo,oo.

99 ANDRAGENDE OM STATSBDRAG OG PÅREGNET BUDGETT FOR ÅRET Kontorutgifter og revisjon. Slått sammen til en post og forminsket med kr. 600, Andre utgifter. Uforandret. Hovedsummen for hovedkontorets utgifter og fellesutgifter blir derved forminsket med kr. 1200, Forsøksstasjonen på M æresmyren og spredte forsøk omkring i landet. Forminsket med kr ,00. Herom.henvises til særskilt bilag. 9. Forsøksanstalten i Torubruh i Våler i Solør. Forminsket med kr. 8000,00, hovedsakelig fordi brenntorvdriften inntil videre er innstillet. Herom henvises til særskilt bilag. De samlede utgifter er forminsket med kr ,00. nntekter: 1. M edlemmers årspenger. Forminsket med kr. 400,00, idet man under nuværende forhold neppe kan påregne mer. 2. Private bidrag. Forminsket med kr. 2000,00, da en del av bidragene bortfaller. 3. Renter av legater og bankinnskudd. Uforandret. Myrselskapet får vistnok nu bestyrelsen av et nytt større legat: Verftsdirektør H. S. Weidemanns legat til myrsakens fremme i Norge, men beløpets størrelse er ennu ukjent, og det er uvisst når boet kan bli opgjort. henhold til testamentet skal dessuten en stor del av rentene anvendes til et særlig formål. 4. nntekter av M eddelelserne og salg av trykksaker. Forminsket med kr. roo,oo, idet annonseinntektene er gått betydelig ned. 5. Salg av produkter fra forsøksstasjonen på M æresmyren. Forminsket med kr. rooo,oo på grunn av de lave priser. 6. Salg av torv fra Forsøksanstalten i Tornbruk, Forminsket med kr. 9000,00, dels på grunn av lavere priser på torvstrø, men vesentlig fordi brenntorvdriften inntil videre er innstillet. Hvis forholdene på brenn. selsmarkedet kan betinge en fortsettelse av br.enntorvdriften, blir denne gjenoptatt, men man må da ha tilstrekkelig disponibel driftskapital. nntekter og utgifter forutsettes i tilfelle å ballansere. 7. Distriktsbidrag og andre bidrag til forsøksstasjonen på Mæresmvren: Uforandret. 8. Distriktsbidrag til forsøksanstalten i torvbruk. Uforandret. De samlede inntekter er forminsket med kr , Der søkes om et statsbidrag stort kr ,00, eller det samme beløp som bevilget for inneværende budgettermin. Som det fremgår av ovenstående budgett er utgiftene ved hovedkontoret forminsket med kr. 1200,00, og samtidig er Økningen på grunn av alderstillegg til tjenestemenn balansert ved tilsvarende forminskelse av andre poster. nntektene er sammenlagt forminsk.et med kr. 1200,00. Ved 'forsøksstasjonen på M'æresmyre» er utgiftene forminsket med kr. 1400,00 til anlegg og kr. 1400,00 til drift. Samtidig er inntekten for, minsket med kr. rooo,oo på grunn av det lavere prisnivå.

100 96 ANDRAGENDE OM STATSBDRAG OG PÅREGNET BUDGETT FOR ÅRET 1927 Ved forsøksanstalten i torvbruk er driftsutgiftene forminsket med kr. 8000_,oo, vesentlig fordi brenntorvdriften inntil videre er innstillet, og av samme grunn er inntektene forminsket med kr. 9000,00. Heri er dog også innbefattet mindre inntekt på grunn av lavere torvstrøpriser. De forminskede utgifter balanserer således med tilsvarende forminskede inntekter, og elet blir ikke mulig å greie sig med mindre statsbidrag. Dertil kommer, at ele påregnede inntekter er under forutsetning av nogenlunde normale forhold både m. h. t. værforhold og prisnivå. Som ovenfor påpekt har Myrselskapet ingen kontantbeholdning til dekning av et eventuelt driftsunderskudd. Under hensyntagen til den vanskelige Økonomi er utgiftene forminsket så meget, at en ytterligere nedsettelse kan bevirke forminskede inntekter. Det Norske Myrselskaps styre må derfor innstendig henstille, at statsbidraget for næste budgettermin kan bli bevilget med det her søkte beløp. Oslo den 1. oktober ÆrbØdigst DET NORSKE MYRSELSKAP (sign.) Jon Lende Njaa, formann. J. G. T h au 1 o w, sekretær. Påregnet budgett for Det Norske Myrselskaps Forsøksstasjon på Mæres.myren og spredte forsøk omkring i landet, for året Anleggsutgifter: Grunnforbedringer og nyclyrkning kr. Nyanskaffelser av maskiner, redskaper og inventar m. m >> 800,00 600,00 kr. 400,00 Driftsutgifter: Forsøksdrift på Mæresmyren kr. Spredte forsøk » Vedlikeholdsutgifter » Analyser : » Kontorutgifter, lys, brennsel, assuranse, avgifter, bøker, tidsskrifter, samt tilfellige utgifter » ,00 500,00 800,00 800,00 700,00» ,00 Sum kr ,00

101 ANDRAGENDE OM STATSBD,RAG OG PÅREGNET BUDGETT FOR ÅRET l Lnniekter.: Salg av produkter fra forsøksstasjonen.. - : :c". :: kr ,00 Distriktsbidrag : » 000,00 Tilskudd fra hovedkassen » ,00 Sum kr ,00 Hertil kan bemerkes: Utgifter: Nydyrkning og gritnnforbedringer er forminsket med kr. 400,00. Nyanskaffelser er forminsket med kr. rooo,oo. Det som tenkes kjøpt er : en bikvogn, hestehakke og elektrisk tørkeskap. Anleggsu,tgifter er således forminsket med kr. 1400,00, og intet vil bli anskaffet uten strengt tatt nødvendig. Forsehsdri]; på Mæres11iyren. Beløpet er forminsket med kr. 1000,00. dette beløp inngår utgifter til gjødsel og såfrø, arbeidsutgifter til arbeidsfolk ved forsøksstasjonen, og til hestehold. Erfaringer fra tidligere år har vist, at man ikke kan greie sig med mindre. Spredte forsøk opføres med samme beløp som f.å. Man har ment, at innenfor denne ramme få anlagt nogen nye forsøksfelter på skikkede steder, Der er forespørsel herom, men man har ikke kunnet love noget på grunn av knappe bevilgninger. år går der ut nogen få, så man kommende år kan få anlagt nye i steden. Vedlikeholdsntgifter. Forminsket med kr. 400,00. Ved de mange bygninger man nu har, det utstrakte gjerdehold ng diverse andre vedlikeholdsutgifter, er beløpet heller for litet.. Kjemiske analyser. Uforandret. Administrasjo1isu,tgifter m. m. Uforandret. Her inngår kontorutgifter, lys, brennsel, assuranse, avgifter, bøker og tidsskrifter, samt tilfellige utgifter. nntekter: Salg av prodiikter fra Forsøksstasjonen opfør es med kr. 9000,00, en forminskelse på kr. rooo,oo. nntekten i 1927 blir vesentlig av avlingen fra inneværende år. Høiavlingen blev noget mindre enn ifjor, men prisene kanskje noget bedre, kornprisene er adskillig lavere. Distriktsbidrag. Uforandret. Tilskudd fra hooedkassen: Forminsket med kr. 1800,00.

102 ANDRAGENDE OM STATSBDRAG OG PÅREGNET BUDGETT FOR ÅRET 1927 Påregnet budgett for Det Norske Myrselskaps Forseksanstalt i torv bruk, Våler i Solør for året Driftsutgifter:. Torvstrødri ft og forsøk med forbedringer vedrørende torvstrøfabrikasjonen kr ,00 2. Renter av torvlån » 3 500,00 3. Avgifter av myren og fastmarken » 2 000,00 4. Avbetaling på gjeld » 4 000,00 5. Administrasjon, assuranse m. m » 6 000,00 6. Andre og uforutsete utgifter » 500,00 Samlet utgift kr ,00 Påregnet dri ftsoverskudd » 000,00 kr ,00. Salg av torv 2. Distriktsbidrag Driftsinntekter: kr ,00... )) 000,00 kr ,00 Hertil kan bemerkes : Utgifter:. Torustredrift og forsøk med forbedringer vedrørende torustrefabrikasjonen. Beløpet er kr. 4000,00 mindre enn medgått f. å. og kr. 2000,00 høiere enn påregnet for inneværende år. På grunn av elet større areal, som nu er utlagt til torvstrøtilvirkning, er der mulighet for en Øket produksjon, men samtidig kan regnes med lavere arbeiclspriser. Da driften er avhengig av værforhold og andre uforutsete omstendigheter, kan beløpet bli større eller mindre. Mulige anleggsutgifter og nyanskaffelser op iøres som driftsutgifter. 2. Renter av torvlån. Uforandret. 3. Avgifter av myren og fastmarken. Uforandret, men avhengig av produksjonen. 4. Avbetaling på gjeld. Dette gjelder tredj,e og fjerde termin for tilbakebetaling av lån av Hedmark fylke. Første termin blev betalt i 1924, men i 1925 hadde man ikke midler til å betale annen termin, hvorfor man fikk et års utsettelse. Annen termin er nu betalt og har man fått utsettelse med tredje termin inntil. juli 1927, samtidig med at fjerde termin forfaller. utsettelsestiden betales kassakreditrenter. Femte og siste termin forfaller til utbetaling r. juli 1928, hvorefter denne gjeldspost blir op- og avgjort, og der kan bli utsikt

103 ANDRAGENDE OM STATSBDRAG OG PÅREGNET BUDGETT FOR ÅRET r til, at man kan begynne å betale avdrag på lånene av Torvlånefondet fra årene 1918 og Administrasjon, assuranse m. m. Forminsket med kr. 500, Andre og «iorutsete utgifter. Forminsket med kr. 500,00. De samlede utgifter er forminsket med kr. 8000,00, 'vesentlig som følge av at forsøksdrift for fremstilling av billig brenntorv inntil videre er innstillet. Der er påregnet et driftsoverskudd på kr. 1000,00, men det er. uvisst om dette vil holde stikk. Alle faste utgifter som renter av torvlån, avgifter, avbetaling på.gjeld, administrasjon, assuranse m. m. blir helt belastet torvstrødriften, så lenge brenntorvdriften er innstillet. nntekter:. Salg av torv er forminsket med kr. 9000,00, hovedsakelig fordi brenntorvdriften er.innstillet, men dels også på grunn av, at salgsprisen for torvstrø er fallende. 2. Distriktsbidrag. Uforandret. REPRESENTANTMØTE ØTE i,det Norske Myrselskaps Representantskap holdtes i Oslo M Håndverks- og ndustriforenings lokale onsdag 27. oktober kl. O fm. Der var fremmøtt 8 representanter og styremedlemmer. Møtet lededes av formannen, professor Jon Lende N jaa, som f ørst refererte en hilsen fra en av myrselskapets stiftere og medlem av representantskapet, skogeier J. Kleist Gedde. Budgett for 1927, hvortil henvises i det foranstående, blev oplest av sekretæren. tilslutning hertil henviste formannen til, at myrselskapet i de senere år har vært nødt til å fø re en vikende politikk og på grunn av knappe statsbevilgninger i stor utstrekning innskrenke, delvis helt nedlegge enkelte dele av virksomheten. Dette har ikke vært heldig. Særlig vilde formannen henvise til forsøkene med overflatedyrkning og beitekultur, som myrselskapet begynte med.i året Disse forsøk har visstnok senere vært fortsatt, og på orsøksstasjonen på Mæresrnyren fins nu vårt lands største orsøksarealer i beitekultur, men dessverre har man i de senere år ikke hatt midler til, at denne forsøksvirksomhet kan gjøre sig mer gjeldende. Forsøksleder Glærwm vilde henlede opmerksornheten på, at der til overflatebearbeidelse savnes et brukbart redskap, som særlig egner sig for forholdene her i landet. Han vilde derfor henstille til styret å om mulig opføre et beløp, f.eks. kr. 1000,00, til å fremme konstruksjonen av et sådant redskap. Formannen svarte, at styret skulde ha sin opmerksomhet henvendt herpå. ordskiftet forøvrig deltok også statsminister Gunnar Knudsen, fhv. landbruksdirektør G. Tandberg og rittmester Ebbe Astrup. Styrets forslag til budgett for 1927 blev derefter enstemmig godkjent av representantskapet.

104 100 BERETNNG OM TRØNDELAGENS MYRSELSKAPS VRKSOMHET ÅRET 1925 SELSKAPET hadde ved årets begynnelse 68 medlemmer, hvorav 56 livsvarige. årets løp er utmeldt.39 medlemmer, 5 er avgått ved døden. Blandt disse er 2 av selskapets livsvarige medlemmer, nemlig godseier Finne, Strinda, og lensmann Thorgaard, Frøya. Medlemstallet ved årets utgang er derfor 24 1 hvorav 54 livsvarige. Til samtlige medlemmer er der også i år, i likhet med tidligere, abonnert på «Meddelelser fra det norske Myrselskap». Det er meget beklagelig at så mange medlemmer også i det forløpne år har forlatt vårt selskap. Grunnen hertii er sikkert den samme som blev nevnt i forrige årsberetning. Selskapets virksomhet er helt omlagt, idet vi ikke har anledning lenger til å yde bidrag til opdyrkning av myr. Følgen er derfor at de fleste småbrukere som tidligere har fått bidrag til myrdyrkning nu har meldt sig ut av selskapet. De vanskelige økonomiske tider gjør også sitt til at vårt selskap har mistet flere av sine årsbetalende medlemmer. Selskapet har i det forløpne år fortsatt arbeidet med en systematisk undersøkelse av myrforekomster i Trøndelagen, På grunnlag av den foreløbige befaring som blev foretatt sommeren 1924 av torvingeniør Jebe-Stensaas, blev de samme herreder Klæbu og Bynesset undersøkt ganske detaljert. Man fant det nemlig nødvendig å opta detaljkarter i målestokk 1 : r ooo a 1 : 5 ooo av myrarealene. Kartene er samtlige forsynt med høidekurver med r a 5 m. ekvodistanse. Klæbu blev undersøkt i alt r 6 myrer med samlet areal da. Herav er Høisjøla som ligger på høidedraget mellem Selbusjøen og Jonsvannet 2140 da. Der er på disse myrer undersøkt dybden av 2 6 r borhull og uttatt 61 prøver for kjemisk analyse, såvel av selve myren som av undergrunnen. Flere av myrene har gode betingelser for torvstrøtilvirkning og dyrk ning. Særlig mener man at det store sammenhengende myrareal Høisjøla er skikket for opdyrkning. På Bynesset blev undersøkt 7 myrer med et samlet areal av 4820 da. Av disse myrer er uttatt 42 prøver for kjemisk analyse fra i alt 135 borehuller. Over de undersøkte myrforekomster er utarbeidet en lengere beretning av selskapets sekretær, ingeniør Haakon 0. Christiansen, som har fortsat det i 1 g 24 påbegynte arbeide. Det er selskapets mening å fortsette dette arbeide i den utstrekning som våre begrensede midler tillater. Årets inntekter har vært kr. 922,i.5 som rest på Statens bevilgning til opdyrkning av myr. Dessuten medlemskontingent kr ,oo og innvundne renter kr. 17 7, S 6. Landbruksdepartementet har gitt sitt samtykke til at de i forrige beretning nevnte renter kr. 793,60 samt restbeløpet kr. 2557,45 av

105 BERETNNG OM TRØNDELAGENS MYRSELSKAPS VRKSOMHET ÅRET statsbevilgning er overført til vårt ordinære driftsregnskap..selskapets 'beholdning pr., 1 /i 1926 var kr. 4146,38 som for en vesentlig del innestod i Nordenfj. Kreditbank på 6' mndr.s opsigelse. Selskapets styre har i beretningsåret bestått av: Landbrukskjemiker dr. E. Solberg, formann, landbruksingeniør G. Arentz, viceformann, stortingsmann Johs. Okkenhaug, Sparbu, myrkonsulent H. Hagerup, Mære, gårdbruker Joh. Fjølstad, Heimdal og assistent M. Vaagø, Charlottenlund. Selskapets sekretær og kasserer er ingeniør Haakon 0. Christiansen. Av styret uttrer foruten formannen og viceformannen, d'herrer Fjølstad og Vaagø. På selskapets årsmøte, 9. mars 192 6, blev samtlige styremedlemmer gjenvalgt, likeså revisorerne, d'herrer brandchef Abraham Halvor-' sen og ingeniør 0. Braadlie Jan. r. An Kassabeholdning Bankinnskudd Regnskapsutdrag Rest. Statsbidrag Medlemskontingent Renter Pr. Rest. Dyrkningsbidrag. Abonnement. N. Myrselskap. Kontingent 11: Meddelelsen> Årsmøtet Kontorrekvisita, porto, div. omk. Reiseutgifter. Styret. Kasserer og sekretær Revisjon 9 2 5/ Anskaffet myrbor (inkl. frakt) Myrundersøkelser 19:q (rest) ->) (i alt). Balance. Beholdning: a. Bankinnskudd Tr.hjems Sp. bk. kr. 178,50 Nordenfj. K. bk...» ,9 r b. Kontanter Jan. 1. An Saldo Beholdning.. herav kontanter kr. 219,97 ~.. jan. 1 r.hjem febr. Haakon 0. Christiansen. kasserer. kr. 193,63 )) 5148,85» 822,55 )) 365,00 >) 177,56 kr. 24,75 )) 5,00 >) 336,00 }) 3,90 124,01» 8,20 >) 600,00 )) 50,00» 86,40 )) 215,45 >) 687,50» 3926,41 >> 219;97 kr. 6807,59 kr. 6807,59 kr.4146,38 Revidert uten bemerkning. Trendhjem 1. mars Abraham Halvorsen, 0. Braadlie.

106 10 2 KRSTANSANDS OG OPLANDS JORDDYRKNNGS SELSKAP Utdrag av selskapets årsberetning 925. MEDLEMSANTALLET var pr. 31 /i2 ro23, hvorav 59 livsvarige og 964 årsbetalende. Selskapet har 2 7 forstandere rundt om i distriktet, der omfatter tilgrensende bygder i Vest-Agder og Aust-Agder fylker. Selskapets formann er disponent A. Ager-Hansen og nestformann landbruksskolebestyrer Stendahl. Selskapets sekretær, landbrukskandidat S. Fossdal gir veiledning i alt, som vedkommer jorddyrkning, uthusbygning, oprettelse av nye bruk m. m. Der er i året 1925 bevilget jorddyrkningsbidrag med ialt kr. 23 r 85. Jorddyrkningsselskapet har op igjennem årene kjøpt fler dyrkningsfelter, mest myr. Disse er senere solgt enten til nye bruk, eller til bruk, som har lite dyrkningsland. TORVSPØRSMALET Utdrag av festtale ved Svenska Mosskulturforeningens 40 års jubileum juli. Av foreningens ordfører fhv. landshofding. friherre F. de Geer. (Fritt oversatt fra Svenska Mosskulturforeningens Tidskrift). TL VRKNNG AV BRENNTORV er også en sak, som interesserer Svenska Mosskulturforeningen og der er nedlagt meget arbeide på torvspørsmålet. Nogen ganger har det i årenes løp vært fremholdt av enkelte personer:»nu er torvspørsmålet løst og nu skal vi tilgodegjøre oss de. slumrende millioner.«men dette spørsmål er tross alt ikke løst og kommer neppe å løses på lang tid, undtagen i enkelte perioder. Når stenkull og annet brennsel blir dyrt, opstår alltid et torvspørsmål, og da lønner det sig å tilvirke brenntorv, men når disse brenselssorter kommer under en viss pris, blir torvtilvirkningen ikke økonomisk. Som følge herav løses torvspørsmålet aldri, men blomstrer op og vissner og blomstrer op igjen alt efter de vekslende forhold. Dette gjelder torvspørsmålet i.det store hele. Til eget behov og under visse heldige omstendigheter har brenntorven stor verdi, men som drivkraft for storindustrien eller til jernbanedrift kun av og til, beroende på verdensmarkedets pris på annet brensel.

107 103 BRUK MER TORVSTRØ! Av herredsagronom Nils Reer i «Vestfolds. ET er en kjent sak, at intet strømiddel er bedre enn torvstrø, som D har en stor opsugningsevne og bedre enn annet strø kan fastholde de opsugede stoffer. Sammenlignet med f.eks. halm og sagflis er torvstrøet absolutt overlegent, når det gjelder å ta vare på de kostbare kvelstofforbindelser og til å hindre, tapet av disse. Dessuten har torvstrøet en egen evne til å absorbere fr.i ammoniakk "og dette betyr bedre luft i fjøset og i svinehuset. Dyrene trives også bedre, når de har det nogenlunde tørt, enn når de tråkker omkring i en sølet hinge. Dette er forsåvidt alle klar over, ng når bruken av torvstrø ikke er mere almindelig, enn den er, så har grunnen i mange tilfelle vært prisen. Bestyreren av et torvstrøanlegg oplyser, at nu er pr.isen på torvstrø kr. 3,00 pr. balle.*) En nøiaktig beregning av, hvad en balle torvstrø er verd i gjødselhaugen, når dens opsugningsevne, er fullt utnyttet, e1~ ikke godt å foreta. Det er så mange forhold som her spiller inn. Men jeg skulde anta, at hvis man anslår torvstrøballens gjøclselverdi til 6-8 kroner, så er det forsikti,g regnet. Og jo bedre gjødselhaugen beskyttes, desto sikrere vil man få full nytte av torvstrøforbruket. Jeg mener, elet kan være vel verd å overveie, om ikke det lønner s.ig i disse tider å bruke mer torvstrø, istedenfor å erstatte det vi nu taper ~v verdistoffer, ved kjøp av kunstgjødsel. Kunstgjødselkontoen kan likevel bli stor nok. H TORVSTRØ HESTESTALDEN ESTEN liker rent spiltaug og tørr luft, derfor skal den ha et mykt leie av torvstrø, som både opsuger fuktighet og ammoniakkgass. Torvstrø i hestegjødselen hindrer at den brenner for sterkt. Torvstrø er det strømiddel i Norge som gir mest kvelstoff pr. kg. Torvstrø gjør stiv jord lettere. Torvstrø gjør at lett jord holder bedre på gjødselen. Hesten skal ha rikelig torvstrø, helst 3 kg. pr. dag eller 5 baller torvstrø for det hele år. Unghesten kan greie sig med halvdelen herav. Bruk torvstrø i hestesta/den. *) «Torvstrøfabrikantenes Forening» har besluttet en salgspris av kr. 2,75 pr. balle oplastet jernbanevogn. Red. anm,

108 ro4 RESTERENDE ARSPEN.GER DER er ennu en del medlemmer av Det Norske Myrselskap og abonnenter ipå «Meddelelsernes-, som ikke har betalt den skyldige kontingent for iår. Tildels heller ikke for tidligere år. Enkelte har tilbakesendt det utsendte postopkrav med påtegning «nektes innløst». den 'anledning henvises til Det Norske Myrselskaps love 4 siste passus : «Hvis ikke årspengene er innbetalt til selskapets kasserer innen. oktober, blir de å innkassere ved postopkrav med tillegg av omkostninger. Utmeldelse av selskapet skjer skriftlig til styret og gjelder fra årets utgang.» «Meddelelserne» er i årets løp sendt hvert medlem til opgitt adresse.> Under de nuværende forhold er det forståelig, at det for mange kan falle vanskelig å betale skyldige årspenger til foreninger og selskaper, men også Det Norske Myrselskap har i disse tider bruk for de penger, som var forutsatt i budgettet, hvor en av inntektspostene,er medlemmers årspenger. Selv om dette belap er lite i forhold til myrselskapets inntekter forøvrig; så spiller det dog en stor rolle, at medlemsantallet kan holdes vedlike. Erfaring viser, at jo fler medlemmer og jo større inntekt av medlemmers årspenger, desto mer Økes også de Øvrige inntekter. For å få avsluttet årsopgjøret med minst mulig restanser, vil vi være takknemlig for, at ~edlemmene velvilligst innbetaler skyldige årspenger snarest. De beløp, som ikke er innbetalt til myrselskapets kasserer innen 15. november, vil antagelig bli opkrevet påny, og vi skal ennu engang henstille til de medlemmer, som fremdeles skylder kontingent, å spare såvel sig selv som 'oss for unødige omkostninger ved opkrevning. Kontingent innbetales lettest og billiqst ved en postanuisninq. LTTERATUR Landtbruket i Norden Utgitt i anledning av firmaet Moritz Fraenckel &-, Co's 50 års jubilæurn og under redaksjon av: For Sverige, professor H. Yuhlin Dann.felt, for Danmark, professor E. Lindhard, for Norge, professor S. Hasund, for Finland, professor A. Rindell, 6 24 sider med 2 9 r billeder i teksten. Et historisk verk, som gir et billede av landbrukets utvikling i Norden i løpet av de siste halv hundrede år. Hvilken betydning myrselskapene har ha,t for landbruket, er fremholdt både i tekst og billeder, når undtages av den norske redaksjon, som kun i siger og skriver r linje har nevnt, at Det Norske Myrselskap anla sin forsøksstasjon på Mæresmyren i året r 907. Rogalands Landbruksselskap gjenom r 5 o år av Eivind Hognestad. 406 sider med mange billeder. Et historisk verk av stor interesse. Om torvjordens gjødsling. Av professor H]. von Feilitzen. 24 sider med r 5 grafiske fremstillinger. Særtrykk av «Svenska Messkulturforeningens Tidskrift.» Elektriciteten i landbrukets ijeneste. Utarbeidet ved elektricitetsdirektøren. z 4 sider.

109 DET MEDOELELSER FRA,NORSKE MYRSELSKAP Nr. 6. Decernber l9:26 ~4de årgang. Redigert av Det Norske Myrselskaps sekretær, torvingeniør J. G. Thaulow. F NOKRE RESULTAT AV POTETDYRKNG PAA MYRJORD Fraa Det norske Myrselskaps forsøksstasjon p~~ 1"'1)er~~my_ra. Av forsøksledar Hans Hagerup. ORSØK med poteter er ikkje dreve noko større med her ved ror søksstasjonen. Fraa 1908 og til har det vare utført forsøk. med ymse potetslag, men seinare har <lesse forsøk skrumpa inn, slik, at vi i dei sisste aar mest berre har dyrka eit potetslag. Avlinger--~~ i alle aar kontrollera. Naar potetdyrkinga har teke so liten plass her, so er vel hovudgrunnen den, at poteten har vist seg og vera roæq usikker paa myrjord, som er utsett for nattefrost paa ettersumaren. Til dette kjem og at vi har for lite lagringarom for poteter fraa ~Qf\J større areal. Men trass i at nattefrosten er ein lei fiende for potetdyrkinga paa myrjord so har resultatet fraa vaare dyrkingar ikkje vore so reint ille, som det vil gaa fram av seinare opl ysninger. D!;!t er difor full grunn til aa ta op potetforsøk i større vidd enn til no har vore tilfellet, baade forsøk med ymse slag, groing av settepoteter, settetider, gjødsling, sannkjøring o. fl. spursmaal, som det vil ha stor interesse ~a faa µt~ røynt. Etterkvart som <lei store myrane vert teke under kultur, 9 g.vi fær heimar som berre har myr til kulturjord, vi] poteten vera 'qeq jordbruksvekst, som bru karen fyrst vil dyrka, Det. er. q ~a.?p4rsw,~i¾l om han med noko vinning kan dyrka denne vekst Pl!a slik jord, gg i tilfelle, korleis kan ein pa~ beste rnaate dyrka poteter der., E~Q \ann.ikkje het µtan vida re byggja pa~ dei resu~t~.t 'sorn er aatt P~-~ fast-, marksjord, endaa dei i 'yll)se spursmaal ~F til K9-1 rettleiding, meq i angre kann <lei ikkje vera det. Ved Svenska Messkulturforeningens for~_';'k1'jw4~r 1 fl~.l}y_,lt (p?,-~ mosemyr) og Torestorp (paa grasmyr; Denne gard er nu p~pl~_g:t)?.!!! <lei i mange aar og med.godt r.e~.l,l,ltat gyf~,a µ9ttt1er. Paa F,l~bult 1 ) H. Witte: Potatisodling paa torvjord.

110 06 NOKRE RESULTAT AV POTETDYRKNG PAA MYRJORD staar potetene høgst i foreiningar pr. dekar av jordbruksvokstrane i aara , med 649 (eller kg. knollar, eit uvanleg godt resultat paa slik jord. Paa Torestorp har ikkje resultatet vore so godt, men medelavk:astnaden har der i tida r 909-r918 vore kg. knollar pr. dekar. Rett nok ligg <lesse gardar lenger mot sud enn Mæresmyra, omlag som Skagen i Danmark; men begge gardar er -utsett for nattefrost i vegetasjonstida, og i sterkare grad har det vore tilfellet ved Torestorp enn Flahult. Resultatet av potetforsøk som fyrr er utført paa Mæresmyra, er gjort kjent i «Meddelelserne s for ), r ) og r 913 3). Her skal gjerast greide for resultata av dyrkingarne fraa 1 9 ro til og med r 9 2 5, ialt 1 5 aar, aaret 191 o er ikkje medteke daa det ingen potetavling vart paa grunn av mykje frost i veksttida. Oplysningar om jord, gjødsling og veksttid. Eit samla oversyn over dyrkningsalder av myra, gjødsling, setteog haustetid, er gjeve i tabel 1. alle aara er poteterne dyrka paa gi-asmyr; som har vore rneire eller mindre molda, alt etter den tid jorda har vare under kultur. aara 191 r til r 918 har potetfeltet lege 'anten paa heilt nydyrka grasmyr, eller myr som har vore opdyrka 2-3 aar i fyrevegen, myra har i <lesse aar vore lite, tildels middels molda. Dei sein are aar, fraa r 9 r 9 til har potetfelta lege paa myr som har vare under kultur fraa 5 til 11 aar, denne har soleis, serleg <lei sisste aara, vore godt molda. Gjødslinga har, som det vil gaa fram av tabellen, variera noko, etter kulturtilstandet. Nydyrka myr har faat 100 kg. tomasfosfat (i kg. superfosfat) pr. dekar; adre og 3dje aaret etter apdyrkinga 40 a 50 kg. tomasfosfat eller 40 kg. superfosfat. Jord som har vore under kultur ei tid har faatt fraa 18 til 40 kg. superfosfat pr. dekar. Kallgjødslinga har vare fraa 20 kg. til 40 kg., 3 7 og 40 % kalisalt er gjeve kainit. Kvævegjødslinga har heller vare i veikaste laget <lei fyrste aara, daa myra var mindre molda, fraa o kg. til r 5 kg. norgesalpeter, med eit tilskot av amrnoninmnitrat paa 5 kg. i dei sisste aar er gjeve kg. norgesalpeter pr. dekar. Husdyrgjødsel er ikkje gjeve noko regelvisst, av den grunn at det har vore lite av denne. Det er gjeve 5 til 10 lass i 3 av <lei fyrste aara, og dette har hjelpt noko paa den' elles veike salpetergjødsling. Potetene er som regel sette i dei sisste dagar av mai, tidlegast er dei sette i 19 2 r, den 14. mai, og seinast i r 9 q, den 7. juni. Optakinga har gaatt fyre seg sisst i september, som res-el. Tidlegast i,j, 1912, den 2 7. august (det er uvanleg tidleg), men elles har haustetida l 1 ) 0. Glærum: Dyrkningsforsøk med tre potetsorter. 2 ) 0. Glærum: - fem 8 ) J. Lende-Njaa: Utsæd fra myr paa fastmark.

111 NOKRE RESULTAT AV POTETDYRKNG PAA MYRJORD Tab. 1. Dyrking-salder av myra, gjødsling pr. dekar, settetid, optakingstid, og veksttid i dei ymse aar, Fosfat- Kali- ~- Dyrkings Salpeter '"O >,V u, U'l Op- -;;; ;:: ti) Aar gjødsel gjødsel 'u u, Sett.,!:<: b.q alder kg. ::i 0 ro teke kg. kg. :r:: 'S3- :>"d V Nydyrka myr 40 tomas- 80 kainit 15 norge /5 o/io 143 fosfat salpeter 1912 Opdyrka 50 tomas- 4o-37 /(, L. 201,, 21; fosfat kalisalt 5 am.nitr: 1913 Nydyrka myr 40 super norge- 20;5 5 fosfat salpeter -)) JO - 23/5 S0/ tomastosf. _,_ JO 29 /5 28/9 122 tomasfosf Opdyrka 40 superf ; Opdyrka O - 1 /6 29/ Opdyrka O - 28/5 26/ Opdyrka s; 5 80/p, Opdyrka ¾ 30 - B l/5 5/ kalisalt 192'1 Opdyrka /o 20 - u;s 12/io kalisalt 1922 Opdyrka s; 5 22; _ 30/ » s; ~ ; 5 22/ Opdyrka ; 5 25/ variera millom 22. september (1922 og 1924) og 12. oktober (1921). Medelveksttida i <lesse aar vert 28 døgn, Forsøk med ymse potetslag. Fraa til er samanlikna desse slaga : ~v Matador (tidleg) Marius, Skaun (begge halvtidlege), Grahm og Ha/snes (halvseine slag). Fraa 1914 til 1918 har dessutan Mosros og Hatjeld vore prøvde. Dei er tidlege slag. Potetene er dyrka paa drill med 60 cm. avstand, og alle slaga er sette med ein avstand av 30 cm. i rada. Avlingen av knollar og turremne av dei ymse slaga er framstillt i tab. 2 for tida og i tab. 3 fraa 1919 til For 2

112 t; 108 NOKR!E RESULTA".' AV POTETDYRKNG PAA MYRJORD Tab. z. Avling av ktrollar og, turremne pr; dekar, og ved Det norske Myrselskaps Slag Kg. pt. dekar --,-11) V t ;:l E:: ' tl Kg. pr. li Kg. pr. t; Kg. pr. t; Kg. pr. o.. dekar o.. dekar o.. dekar o. dekar l) l) l) l) --- i:.: <lj C l./ C l./ C 11.J,- C p C p C,- C ~ ~ E a:i; 1 2: a:i ~ E ~; E t ~ ~ t ~ ~ ~ ~ ~ t ~ ~ ::l C ~ p C 5 ::l C 5 ::l 0 C ~ f- < ~ f- <! r ~ f-', f- < ~ f-< f- < ~ f- < Grahm. Balsnes. Ny Matador Skaun Marius Mosros. Hatfjeld , , , , , ' 18,1 i: l 8, l 20, ,( ,0) , , ,2' ,5( , ,3' ~, 7'r:o ,9 11' , , , , , ,8 16,9 l 5,5 18,7 8, 16,0 16,5 aa faa sarnanlikning millom det ymse slag som hat vare med i forsøka like mange aar, er utrekna medeltal for dei fyrste 5 aar (i:9-1915), daa 5 ulike potetslag var dyrka. Aaret r 9 1 o er ikkje medteke, daa frosten heilt øydelagde avlingen. Det kann likevel ha sin -interesse aa nemna temperaturobservasjonane fot frostneterne, Poteterne vart sette paa nydyrka myr den 20. mai. Telen var daa omtrent butte overalt. Dei var gjødsla med 60 kg. superfosfat, 35 kg. 3,7 % kalisat, 20 kg. norgesalpeter (ro ved setting og o ved ste molding).. Den 2 2. juni var ei frostnatt paa -:;- 3,5 C. Potetgraset fraus daa heilt ned. Den 1. juli var det -;- 1 C, som skadde blada litt, den r 8. juli -:;- z, 5 C som øydelagde blada heilt, og den 1 9. juli -:;- 4,8 C, graset fraus daa heilt ned. Nytt gras kom, men -den 14. august var-:;- 4 C, og paany fraus graset ned. Under slike tilhøve var det ikkje ventande at det kunde verta nokon potetavling. Frosten sin innverknad pa,a avlingen <lei fylgjande aar, vil bli omtala litt seinare. den nemte 5 aarsbolken har Ha/snes gjeve den høgste medelavling av knollar og turrernne pr. dekar kg. knollar, eller 395 kg. turremne etter ein medelpct. av 6,8. Høgst var avlingen i 9 med kg. knollar, dei andre slaga har og gjeve den høgste avkastnad det aaret. Tnrremneprocenten er laag hjaa Halsnes, la:agest var denne i 1913, rned 1-4,2 %, høgst i r o r a, med %.. Halsnes har staat millom <lei aller fremste i avkastnad -fleire stader i landet, baade langt nord og langt sud, etter resultata fraa Landbrukshøgsko. lens aakervekstførsøk ; men han er likevel lite utbreid, paa.grunn av at han er so sjukleg, og er vel nærmast difor gaat ut av sortforsøka ved forsøksstasjonane. Som matpotet et, han ikkje god. B. R. Larsen") 1 ) B. i?. Larsen: Erindringsliste for 1908 i Landbrukshøgskolens beretning.

113 NOER:E ir,esuuf:a'.t,av 1 B<DT'EJ'D:YRKNG -PNA MVRJØRE> tu-prtjnmepct av ynise pote,t.slag,d_;vrha '9-198., Forseiastasion,paa M æresmyra. 19'1 :1 9T7 1(; 1 18 K!g,,pr. ti Kg. pr. _ 0. Kg. pr. 1 'dekar o. dekar o. dekar - Q) 1-~--1 Q) Q) C Q) C Q) C 6.C ' 6 ',,= ;-ii Q) -~,B Q).; ~s_.. a - Q) :... - ~ :... - Q) o t: s o. t: s ::o t : ,0 C :::S f-< C :;:s f-< C : :::i i. :L: f-< ;~ -[-< ' ' ::.:: ; p. l '-, -... u {Medclral Medeltal -for ' (5 aar) alle aar] Kg..pr.,,.Kg. pr, dekar dekar ~ ----:----;;, C Q) C 6 j:'. :... :::s J ol344l 20,411,_84813'J112~412;Jia~['r8:; r,591 '334 21,~ - : --i - :.6 'Q) :....:... -~ 1, ,, , 2355 W5 16,8; ~6,8 221_ ,0 22' , Z7 i-8,7: ,7, ,-7,;8, o7 17,8., i8,3 - ( ' ,4 1 Medeltal. reknar han til -brenneri- eller :forpotet. :ar-sen 1 i).peikar.paa at Halsnes kan passa i fjellbygder <lg Jan gt.nord der ttuuaate '.ik'.l~je tri vst, / daa han har vist sstørre.møtstandsevne.mot nat~ejrost. :Men 'ået er lite' tru- Jeg at den vesle skilnad.det!ka<t1n vera :i so.maate.slaga 1i millom paa grunn av større.eller mindre æis-vt'!kst 'har rroko Stort.verd for storleiken av avlingen. J\y Matador og Skaun staar orrilag.likt,i avkasmad. Uen fyrste har gjeve noko -større :kndllru~ing, 111:en -daa.skaun har.litr større turrernneprocent lkjem.denne høgst j avling.av 'tunemne,.med kg. pr. dekar og Ny Matador med 367 kg. midlertid er Skaun mindre.motstandsdyktig mot.sjukdorn -tturrnate) enn 'Ny -Matador, so den sisste er halden betre. Paa den andre sida synest Ny Matador aa vera noko utsett for stengelbakteriose, likeso imm-ius, etter -dei.nndersøkingar.sorn forsøksledar P. J..Løvø'') har gjort ved :Statens forsøk~,ga:a-rd, Vold. Marius staar.nokso mykje tilbake "i avkastnad for.dei <Slag somrer nemt,.haade i knollavling og i turremne. :Pr. dekar.har han' i.. denne perioden gjeve 307 kg. turremne. Han er medeltidleg som /Skaun. Marius.er kjennt for aa.vera sers motstandsdygtig.mot sjukdomar; og ' ein -uvanleg.god matpotet (p.aa ifastrnarksjord), men han ær og.eit utprega 'smaakrrdlla slag,,og ved dyrking µaa.myrjord rvil.det vbnleg verra større pct, smaaknøllar enn.paa fastmarksjord.. Grahm.er eit halvseint slag; han har.gjennerngaaende cgje.ve.aage avlingar i denne 5 aars bolken, -kjem o:g.laagast i imedelavkastnad, mad 2rJ.7 kg..turremne,:pr. dekar. Daa Grahm -er kjennt for aa J vera sers.hældbar mo.t.sjukdornar og er ein fin.potet,.kann.det -likevel 'ivert,a ' 1,) B.. R. Larsen : Frøi,1909, side ) Beretning for 1924, s. 24.

114 llo NOKRE RESULTAT AV POTETDYRKNG PAA MYRJORD spursmaal om han til dyrking paa myrjord. Dessutan viser <lei seinare aars dyrking paa godt molda myr, at han har gjeve gode avlingar. Mosros og Hatjjeldpotetrhar begge vore. med i heilt andre aar enn dei fyrr nemde, so ein kann ikkje faa noko direkte samanlikning med <lesse. Begge er dei tidlege slag. Mosros er fiolet av farge, kjøttet er kvitt, grorhola («augo») er djupe. Hatfjell har ein blaalig Fig., Gralunpotet fraa Mæresmyren 924: skalfarge. <lei aar <lesse 2 slag er prøvd saman, har Mosros gjeve kg. 'og Hatfjell kg. turremne pr. dekar i rnedeltal. turrernnepct. 'er aa segja lik. Samanliknar ein Mosros og Grahm for <lei aar <lei. har vore dyrka saman, har Mosros gjeve 33 6 kg. og Grahm kg. turrernne pr. dekar. tabel 3 er framstillt avlingen av Grahm i aara 1919 til 1925, og Mosros r. Det viser seg at Grahm i denne bolken staar bra og sei-leg i <lei 4 sisste aar, Men det er daa ikkje dyrka noko anna potetslag til samanlikning. Nye forsøk med nokre nye potetslag i sarnanlikning med Grahm vil verta opteke for nærmare aa prøve om han verkeleg kjem til aa halda seg underlegen paa myrjord. Av det som her er omtala gaar fram at medelavkastnaden av <lei ymse potetslag ikkje vare serleg høg. Avlingane har fraa aar til anna skifta mykje. Aarsakane hertil er fleire, som grip ~nn i kvarandre, slik at det er ikkje godt aa segja sikkert at ein bestemt aarsak har avgjort

115 NOKRE RESULTAT AV POT~TDYRKNG PAA l\yrjord ' Tab. 3. Avling av knollar, tz,rremne pr. dekar, og pet. turremne lt:faa Grahm 9<;) - 925, og Mosros 9,9-92. Aar Grahm Mosros 1 i Kg. pr. dekar Turr- Kg. pr. dekar Turremne- emne- Knollar Turr- pct. Turr- pct. emne Knollar emne J / ( 7, ) : (18,3) , , ~ , , , ' , , , Medeltal , Medeltal , ' 352 ' 18,18 avlingsstorleikeri. Paa myrjord maa ein rekna.med ;t frosten kan skada, og serleg. frost paa ettersumaren ; di tid le gare han daa kjem di mindre vil avlingen som regel verta , 1913, 1914 og var noko mykje frost paa ettersumåren, mest i 19 r 3 og , og det vil gaa fram av tab. z at avlingane var srnaa i desse aar, var det 5 frostneter i juli rnd. med + 3 C som laagste minimum (6. og 24. juli)._ 4 frostneter i august, med + 2 C laagste mmimum (19.). 4. sept. var + 5,7 C var 3. juli+ 3,3 C, i august 5. frostneter med laagste minimum den 30., C. Ved sida av frost som har vertilhøva elles stor innverknad paa potetavlingen. Det kan nernnast, at mest ugunstig soleis var 1915, 1919, 1921 og alle desse aar var kalde og regnfulle. Dinest har gjødslinga sin store inn verknad, og i serleg mua har for lite kvævegjødsling vore aarsak til liten avling. dei fyste aara har poteten vore dyrka paa nybrott eller paa jord som berre hadde vore oppe eit par aar. Slik jord er takksam for. tilføring av kvæve, og det er truleg at kvævetilførsla har vore for lite i <lesse aara. dei seinare aae er poteten dyrka paa betre molda myr, med god tilgang paa kvæve, og avlingane er vorte større. Nokon større skilnad elles paa nybrott og eldre myr som jord til poteter er litet truleg det er, naar ein berre i fyrste tilfelle tilfører kvæve nok, an ten i 'salpeter eller for ein del i husdyrgjødsel. Fosforsyra og kaligjødsel trengs altid aa førast til paa myrjord.

116 l 2 NO KRE RESULTA 11 AV PO"JTETDYRKDNG PAA MYRJORD nnhaldet av tunremae i_ myrjord- og. fastm.arkspoter; Det er aahnenn kjennt at myrjordpotet ikkje er goå frl: mat. Dette kann. vel staa noko i samband med at han er ikkje so' rik paa turrem ne som fastmarkspotet, og heller ikkje naar so god mogning som denne. <lei 5 sisste aara ( ) har vi dyrka Grahmpotet foruten paa myrjord ogsaa paa fastmark (leirholdig morenejord), som ligg m. fraa forsøksstasjonen. Turrernneprocenten er undersøkt- i poteteme fraa baae stader, og resultatet er frarnstillt i tabel 4. Tab. 4- nnhald av turremne og stive!s i Gralzmpotet fraa 1Jl) 1rjord og fastmarksjord, Turrernnepct i-: Stivels i: \. Aar Grahm fraa, Grahrn fraa Grahm fraa Grahm fraa myrjord fastmark myrjord' fastmark % % % % 1921 r9 2 r9,, , ,3 22,3 2,5 i6, ,72 19,2,9 13, ,8 19,2 12,0 1,3, ,16 20,31 14,36 14, Medeltal 18,62 20,14 12,83 14,34 - ' Som det av denne vil gaa fram har skilnaden i innhald av turrernne svinga nokso my kje fraa aar til anna, fraa o, 15- % til 4 %, men i alle aar høgst hjaa fastmarkspoteten. Medeltalet vert slik: Fastmarkspotet, 20,14 % turremne Myrj ords potet 18,62 % Skilnad. l',52 % Det er serleg om hausten at myr-poteten ikkje er god til mat. Men naar han har vore lagra ei tid, utover mot vaarparten, vert han slett ikkje so ille til mat heller. Til. f&r maa noko meire til for aa gjen godt for fastmarkspoteten. Reknar ein at det gaar 0,9 kg. turremne i potetene til 1 foreining (ved produksjon av flesk), vil det av Grahmpøtet fraa myrjord gaa cæ, 5 kg. pr. f.e. i medel etter dei turremneanalyser vi har av denne (t aar), 1 femaaret 19'rr viser dei prøvde slag eit slikt turremneinnhald :, Skaun... r 8,7 7, Marius 17,8 % Ny Matador q,o % Grahm r 6,8 % Balsnes.. r 6,8 %

117 / NOKRE RESUL'tAT AV P0TE'.E'DY.RJONG PAA MYRJORD 113 Veksling av utsed, med poteter paa fastrnauk fræa. myrjord og omvendt,. er ritet klaarlægt med forsøk her. Som fynr omtala er eit slikt forsøk utført i r og gjort greide for i tidsskriftet for Daa var asmanlikna.utsed fraa fastmark og fraæ myrjord, dyrka, paa moldrik leirjord. Resultatet var at utsed fraa myrjord gav o kg. meireavl pr. dekar enn fastmarksutsed, eller aa segja like stor avling._ Utanlandske forsøk viser at myrjordspotet gj.ev stønre avkastnad enn fastrnarkspotet som utsed paa fastmark. Forsøk") ved Svenska Messkulturforeningens forsøksgaard, Flahult, har vist, at myrjordspotet (mose myr) som utsed paa sandjord har gj,eve i medeltal r 6 % høgre avling enn utsed som er produsera paa sandjord vart ved Myrselskapets Forsøksstasjon utført eit forsøk for sarnanlikrring mitlom fastruarkspotet og myrjordspotet som utsed paa myrjord. Feltet laag paa grasmyr, med fylgjande gjødsling : 30 kg. superfosfat + 40 kg.. (40 % ) kalisalt + 30 kg. nørgesalpeter som overgjødsling. Potetene sett 20. mai og teke op 25. september. Resultatet ser slik ut : Utsed: Grahmpotet Store poteter Pr. dekar, kg. Smaa poteter Sum Fraa myrj 01d " fastmelrkspotet Meiravl + eller mindreavl + med myrjords~otet., Totalavlingen e.r like stor for dei 2 slags utsed, Det er nokon skilnad i sam høvet millom store og smaa potetor; fastmarkspotet har gjeve ca. 4 % meire storpotet, medan myrjordspotet har gjeve 4 % meire smaapotet, Eit aars forsøk kann ikkje gjeve sikkert svar, men forsøket vert gjenteke. 2 aars forsøk med hypping og ikkje hypping av potetene. Aa hyppa (rnylda] potetene er eit arbeid som alltid vert utført, og meininga har vore den, at. dette arbeid auka potetavljngerr; ved at det skaut ut nye knollberande utlauparar naaæ jord vart lagt op omkring <lei nedre stengeldelår. Forsøk utført i den seirrate tid synes, aa visa, at so ikkje er tilfellet, Men dette arbeid vert likevel utført, fordi at ugraset vert døyvt, og: optakinga av potetene vert betre aa utføra. 1 ), H. Witte : Potatisod1i,N:g på! torvjord, s. 25.

118 114 NOKRE RESULTAT AV POTETDYRKNG PAA MYRJORD Her ved Forsøksstasjonen har vi i 2 aar utført forsøk med hypping og ikkje hypping av potetene. Resultatet er framstillt i tab. 5. Tab. 5, 2 aars forsøk med hypping og zkk/e hypping av potetene paa Mæresmyra. Avling pr. dekar Knollar Store [ Smaa / Sum Turremnepct. Turremnepr. dekar Pct. srnaapotet Hyppa , , ; , ,2 kkje hyppa , , , ,o J)([edeltal : Hyppa ,0 kkje hyppa ,.,.. medeltal for <lessa aara og staar dei to framgangsmaatar aa segja likt, men en liten skilnad er det rnillom dei 2 aar, kvar for seg var avlingen størst der det var hyppa, meiravlingen var 46 kg. knollar eller 9 kg. turrstoff pr. _dekar var det størst avling der det zkk_je var hyppa, 61 kg. knollar eller i kg. turrstoff pr. dekar meire enn der det var hyppa. Skilnaden er ikkje stor, men det ligg nær aa tru at vertilhøva <lei enkelte aar har noko aa segja var sumarhalvaaret kaldt og regnrikt, medan det i var varmt paa ettersumaren og mindre regn enn i Det er sjølvsagt umogeleg aa døma sikkert om <lesse forhold berre etter eit par forsøk. eit kaldt og regnrikt aar vil vonleg hypping verka gunstig, men i eit turrt og varmt aar vil drillarne turka forare ut. Gjødslingsforsøk som gaar ut paa aa finne den heldigaste gjødsling til poteter, er ikkje utført her ved Forsøksstasjonen vart utført eit forsøk til sammanlikning millom 40 'Jo kalisalt og kalikalk til poteter. Dette forsøk er omtala i meldinga for 1923 og skal ikkje takast att her; men resultatet av askeanalyserne av. avlingen etter dei ymse gjødslingar er fyrr ikkje referera. Det er framstillt i tab. 6. Grunngjødsling var pr. dekar, 40 kg. superfosfat kg. norgesalpeter, og der er gjeve 4 og 8 kg. kali i dei 2 kaligjødselslag. Analysene er omrekna til 8 % turremne. Askeinnhaldet ligg laagt i forhold til andre kjennte analysor. nnhaldet av kvæve og fosforsyre er normalt. Grunngjødslinga har vore rikelig nok, serleg av fosforsyra:

119 NOKRE RESULTAT AV POTETDYRKNG PAA MYRJORD rrs Tab. 6. Prosentisk innhald i potetknollar av N,P 2 0 5, K 2 O og aske etter ulzk kaligjødsling, omrekna til 8 % turremne. ( ). Ulik kaligjødsling pr. dekar. + Grunngjødsling: 40 kg. superfosfat + 25 kg norgesalpeter Kg. knol- Turrlar pr. emne Aske N P205 K20 dekar O;'. ~o,0 % % % Utan kali ,47 0, ,25 4 kg. kali, vassløyseleg i kalikalk ,57 o,35 o, 0,32 ll 4 kg. kali i 40 % kalisalt + kalk som l ,61 0,47 0,14 0,30 V 8 kg. kali, vassløyseleg i kalikalk ,59 o,34 o,r Q,31 V 8 kg. kali i 40 % kalisalt o,55 0,34 0,09 0, Medeltal etter 4 kg. kali ( og l ) ,59 0,41 0,13 0,31 -- )) 8»» (V og V) o,57 o,34 0,10 0,31, For 4 kg. kali er fosforsyrepct. i knollar o, r 3 og kvævepct. 0,4 r >> 8»»» - i >> o,ro»» 0,34 nnhaldet av kvæve skulde fordra ei sterkere kvævegjødsling enn som er bruka, men myrjorda var so godt molda, at det skorta ikkje paa kvævetilgang. Kaliinhaldet er likt etter 4 og 8 kg. kali, o,3 % i medeltal. Ei lita auking er det fraa der ikkje kali er gjeve. nnhaldet synest aa vera for laagt, etter andre kjennte analyser, til aa gje høgste avling. alle fald er det sikkert at ei ster kare kaligjødsling enn som er. gjeve, 0 vilde kunne gje større avling, daa det som er gjeve, sovidt dekkjer det som er ført burt med knollavlingen. Svenske analyser viser eit kaliinnhald av % i poteter fraa grasmyr etter 2 5 % turremne, etter 18 % vert det 0,62 %. Samandrag. r. Poteten har vist seg aa vera ein noko usikker vekst paa myrjord som er utsett for nattefrost paa ettersumaren. Avlingarne fraa <lei ymse aar har svinga mykje. Aar med laage avlingar, kann for det meste tilskrivast sterk frost paa ettersumåren. Di tidlegare og hardare frosten kjem, etter at poteten er kommen op, di større faare er det for at avlingen vert liten. 2. Medelavlingane for <lei ymse slag er ikkje store. Dei tidlege slag: l\y Matador, Mosros og Skaun (halvtidleg), har gjeve noko større avling enn t. d. Grahm, som er seinare. Av desse torde

120 116 NOKRE RESUV'AT AV PGTE'-DYRKtN:G PAA MYRJORD J\0, Matador uera aa tilraa framfor dei andre to. Skaun er rnykje utsett for sjukdom. 'Grahm har gjeve mindst avling j dei aar han er prøvd saman med andre, dei seinare aar, paa godt molda myr, har han gjeve gode.avlingar, men er daa ikkje samanlikna med andre slag. Han held seg _godt. Marius staar omlag som Grahm, han har mykje smaapotet, Halsnes har gjeve den høgste avkastnad av dei prøvde slag i ; men daa han rotnar ett, kan han.ikkje tilraadast til dyrking. Han er noko sein. Bladutviklinga er rikeleg. 3. nnhaldet av turrernne er laagare i potet fraa myrjord enn fraa fastmark. samanlikningsa:ara har skilnaden vore.r,5 _%, nem leg 20,14 % fraa fastmark og 18,62 % fraa myrjod {Grahm). Til r f.e. vil gaa med ca. 5 kg. myrjordspotet, Til mat er myrjordspotet ikkje god. Etter lengre lagring vert han brukaride. Til settepoteter er han fin. 4. Eit aars prøve {-1925) med utsed av Grahmpotet fraa myrjord 9g fastmark til dyrking paa grnsrnyr, viste ingen skilnad i totalavlingen. 5. To aars prøve med hypping og ikkje hypping av potetene (Grahm), viste ikkje utslag i medelavlingen for dei z aar. For dei enkelte aar tyder resultata paa at i regnrike aar ( 9 2 3) verkar hypping aukande og i turrare aar (1924) minkande paa avlingen. Paa daarleg molda myrjord er det uraad aa hyppa potetene skikkeleg. OMKRNG BRENNTORVTLVRKNNGEN OG OM TORVENS ANVENDELSE VED CENTRAL OPVARMNNGSANLEGG. Av professor Thunæs, Landbrukshøiskol-in.. anledning chefingeniør Lysakers forespørsel i «Meddelelsen nr. 4 d. å. angående kvaliteten av den av Landbrukshøiskolen til centralopvarmning benyttede brenntorv fra Korsegårdsmyren, meddeles: Der er utført to analyser av denne torv ved Statens landbrukskjern. kontrollstasjon. Den første innsendt 1907 fra da værende eier av Korsegårdsmyren og den annen innsendt 1908 av Det Norske Myrselskap. Prøven 907: Aske2,35 %, brennverdi 5038 cal.(5159 i askefritt stoff) Prøven908:» 3,36 %, » (51 91-»» ). Volumvekt av lufttørr masse 890 gr. pr. dm 3 Torvmyren har i over 20 år tjent som øvelsesfelt for de utskiftningsstuderende og blev i kartlagt -og kubikkberegnet. Torven er senere gjentagende undersøkt. Således i (maskintorvanleggets første driftsår). Den gav da 2,05 % aske og hadde volumvekten ved 2 4 % vanninnhold.

121 OMKRNG BRENNTORVTLVRKNNGEN OG OM TORVENS ANVENDELSE 7 Prøver fra den,i sommer optatte torv på myrens vestre del 'hadde 2,73 % aske med volumvekt <00 ved 21,,9-23,3 % vanninnhold, Prøven tatt fra torvhusene 15 /1,o. Brennverdien ennu ikke undersøkt. Torven optas vesentlig i dybden o, rn. Dens sarnmenholdsgrad må betegnes som utmerket. TORVSTRØ SVERGE Utdrag av festtale ved Svenska Mosskultuiforeningens 40 års jubileum 9.-O. juli. Av foreningens ordfører fhv. landshofding, friherre F. de Geer. (Fritt oversatt fra Svenska Mosskulturforeningens Tidskrift). TOR?STRØ _OG T~RYMU~,D 'har fått en stor anvendelse på mange mater,øg l1l forskjellige øierned. Den viktigste anvendelse er dog som strømiddel i fjøset for å opsuge den flytende gjødsel og derved ikke alene forbedre gjødselens kvalitet, men tillike forminske de:n skadelige virkning av dårlig,gjødselbehandling, som ennu. lar meget tilbake.å -ønske, beklagelig nok både i det store og middelsstore jordbruk) så vel som i småbruket. Professor Hjalmar von Feilitzen har gjort store anstrengelser for å få gjennemført en bedre gjødselbehandling og har ved inngående undersøkelser konstatert, at mange gårdl:truike,re synder meget i den henseende nesten overalt. BRUKEN AV TORVSTRØ Av melkekontrollør V ejlt'.ng, (Utdrag av «Vestfoldv.) Sandefjord. anledn~ng he~re~sagronom Røers artikk_el vil j,eg gj_erne få benytte anledningen til a fremkomme med en liten bemerkning, Torvstrø er uten tvil det beste strømiddel som finnes, men det.må brukes på rette måte, så 'man ikke resikerer å få føntrenset melken med det. Det 'har nemlig flere ganger hendt at gårdbrukere, som jeg vet steller sine «lyr bra og har rene og gode fjøs, har fått klage over uren melk, takket være bruken av torvstrø. Torvstrø rnå nemlig ik1ke brukes som.srrømiddel i båsen til leie for kuene, men,må plaseres i,gjødselreen,sen. Brukes det i båsen, vil en hel del torvstrø feste seg ril' hårene og det vil.j:jtke være mulig å undgå forurensning under rnelkningen, ~dv orn man har forsøkt å børste -dern aldri 'så godt. Det beste til å strø med i båsen er halm, hakkels, løv og har, derefter kommer,flis,og sagmug, Torvstrø må under ingen omstendigheter brukes, da er det bedre ikke,å.bruke strø i båsen.

122 118 BRUKEN AV TORVSTRØ En times tid før melkningen begynner bør man gå over alle melkedyr med en stiv børste og børste dem godt rene på juret og sidene. Støvet får da tid til å sette sig, så ikke luften er mettet med fine strøpartikler, når melkningen foregår. Like før melkningen begynner, tørker man så av selve juret med en ren fuktet - ikke våt - klut. Går man frem efter disse enkle regler er det en lett sak å fremstille en ren appetitlig melk til glede for både kjøper og selger. * < Meddelelsernes» redaksjon mottar gjerne innlegg fra annet hold om ovennevnte spørsmål. TORVSTRØ OG GJØDSELBEHANDLNG GJØOSELENS lettest opløselige og derfor verdifulleste bestanddeler er den flytende gjødsel, som på bekvemmeste måte kan, bevares mot tap ved anvendelse av torvstrø. Hovedformålet ved all gjødselbehandling er derfor å opsamle og bevare gjødselens.flytende bestanddeler. Hertil er torvstrø det best kjente middel. H TORVMULD HØNSEHUS ØNS bør helst få torvmuld til å sparke i og befri sig for utøi. Man regner o høns for 1 balle årlig. NYE MEDLEMMER NU VED ÅRSSKFTET er det tid å innmelde nye medlemmer i. Det Norske Myrselskap. det år, som kommer, går «Meddelelserne» inn i sin 2 5 årgang. Foruten beretninger om Det Norske Myrselskaps virksomhet, vil «Meddelelserne» også inneholde nytt av interesse på myrsakens område. En mer fullkommen utnyttelse av våre vidtstrakte myrstrekninger, på hvad måte det enn skjer, bidrar til å øke vårt lands økonomi. En av Det Norske Myrselskaps hovedopgaver er å få innført forbedringer i myrenes utnyttelsen og sprede kunnskap herom. Enhver, som interesserer sig for den fremtidige utvikling, bør følge med også på dette mer spesielle område, ved å tegne sig som medlem av Det Norske Myrselskap og abonnent på «Meddelelserne». nedgangstider skal man forberede sig på de gode tider, som kommer før eller siden. Bli medlem av Det Norske Myrselskap. En gang for alle kr. 50,00 - årlig kr. 5,00.