Kulturhuset Gimle og initiativ til nye kulturhus og initiativ til nye kulturhus

Transkript

1 Kulturkontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /3586 Saksnummer Utvalg Møtedato Komite for oppvekst og kultur Bystyret Kulturhuset Gimle og initiativ til nye kulturhus og initiativ til nye kulturhus Rådmannens forslag til innstilling 1. Det gis mandat til å avklare en mulig avtale om leie av areal i den gamle svømmehallen og en samdriftsavtale med Parkenfestivalen. Saken fremlegges for Bystyret i september 2018 og tiltaket vurderes i Økonomiplan Ny sak vedrørende videre bruk og utbedring av Kulturhuset Gimle fremmes høsten Bodø kommune går ikke videre i prosjekt «Kulturbanken» slik det foreligger på det nåværende tidspunkt. Sammendrag Saken omhandler utfordringer rundt Kulturhuset Gimles tilstand og konsekvenser for tilbudet, samt Bodø kommunes rolle i forhold til initiativer knyttet til Svømmehallen og Kulturbanken. I 2017 kom det innspill til Bodø kommune fra Parkenfestivalen og fra aktører bak Kulturbanken om mulig samarbeid. Saken svarer til verbaler vedtatt i budsjett 2018 punkt 10; «I Bodø jobbes det for tiden med flere prosjekter relatert til kulturlokaler. Bystyret ber om at det framlegges sak for politisk behandling våren 2018, der disse prosjektene vurderes» og punkt 11; «Bystyret ber om en sak som utreder oppussing av Gimle Kulturhus». Administrasjonen har hatt flere møter med representanter for Kulturbanken og Svømmehallen. Det er gjennomført flere befaringer, og kommunaldirektør, kultursjef og fagpersoner i administrasjonen har satt seg inn i saken. Forvaltning, drift, vedlikehold og utviklingskontoret (FDVU) ved Utbyggings- og eiendomsavdelingen (UEA) har gjort vurderinger av Gimles byggtekniske tilstand og vedlikeholdsbehov. I tillegg er det utarbeidet en rapport av Norconsult (vedlegg 1) som ser på initiativene sett opp mot tilbudet på Gimle. 1

2 Saksopplysninger Bakgrunn Kulturhuset Gimle har vært et viktig møtested for ungdom i Bankgata 24 siden Huset ble gitt av Bugge-søstrene til byens ungdommer etter at Bodø ungdomssenter ble lagt ned i Bygget og tilbudet har en lang og viktig historie i byen, både som ungdomshus og kulturinstitusjon. Spesielt musikkmiljøet har hatt god grobunn her, og man sporer ofte den såkalte «Bodøbølgen» tilbake til aktører fra miljøet rundt Gimle. Hovedbygget er i utgangspunktet bygget som et bolighus, og har begrensninger i funksjonalitet på grunn av planløsning og størrelse på rommene. Det har siden 1979 vært perioder med ulike driftsformer, fra helt ungdomsstyrt til kommunal drift. Det er nå ukentlig aktivitet fra mandag til fredag av ulike slag. Barne- og ungdomsseksjonen drifter en åpen sosial møteplass for ungdom ca. 3 kvelder i uka, samt en kveld i uka for personer med nedsatt funksjonsevne (Basis). I tillegg brukes lokalene av egenorganiserte ungdommer som har tilgang til å bruke bygget til ungdomskulturelle formål utenom åpningstidene. Besøket varierer svært mye, avhengig av hvilken aktivitet som er satt opp og for hvilken gruppe. Parkenfestivalen er en stiftelse etablert i Prosjektet Svømmehallen startet for Parkenfestivalen sin del når planene for bygget endret seg høsten Det startet først som et sted for Parkenfestivalens kontorfasiliteter, og etterhvert utviklet det seg til et prosjekt som omhandler å fylle hele bygget med kultur. Dette i tett dialog med huseier. Parkenfestivalen ser for seg at Svømmehallen kan bli et senter for utøvende kultur, med hovedfokus på rytmisk musikk. Svømmehallen kan være en kombinasjon av konsertlokale, visningsarena, preproduksjonslokale, øvingslokale og møteplass. Svømmehallen er tenkt å være en arena for konserter, forestillinger, preproduksjoner, øvinger, møterom og festivaler med fokus på unge og rytmisk musikk. Kulturbanken er et privat initiativ som tar utgangspunkt i lokalene til gamle Nordlandsbanken i Storgata 38. Kulturbanken ønsker å være en arbeids- og møteplass for kulturprodusenter, kulturinstitusjoner og andre som ønsker å jobbe i kreative omgivelser. Etter 2013 har dette bygget i hovedsak stått tomt. Bygget består av det gamle bankbygget fra 1956, og i tillegg et kontorbygg mot Dronningens gate. Bygningen eies i dag av et aksjeselskap. Det er ytret interesse fra en rekke aktører til både Svømmehallen og Kulturbanken. Forhold til planverk Flere mål og strategier i Kommunedelplan for kultur , vedtatt , er relevante for saken. Ikke minst ambisjonen om å bli Europeisk kulturhovedstad i 2024, der en av strategiene er «Satsing på kulturaktiviteter som involverer og er tilgjengelig for alle. Satsningene skal i størst mulig grad gis langsiktige virkninger». Under punktet «En kulturby for barn og unge» er det befestet at Bodø kommune skal «Legge til rette for at barn og unge har tilgang til profesjonelle arenaer for produksjon av kunst og kultur, både som utøvere, arrangører og publikum», og at kommunene skal «sikre gode og egnede fasiliteter med hensiktsmessig teknologi og utstyr for et mangfoldig kulturtilbud». Under satsingen «Kultur i fremtidens Bodø» fremheves strategiene «Skape rom for utviklingen av kulturelle og kreative arenaer» og «Skape nye kulturelle fyrtårn». Også punktet «Arena og møteplasser» må fremheves som viktig for denne saken, og derunder strategiene «Bodø kommune skal tilrettelegge og være åpen for å stimulere til nye 2

3 produksjonsarenaer som gir byen økt og mer variert kulturell virksomhet. Dette bør være åpne aktiviteter der kulturene møtes for å bryte og berike hverandre» og «Legge til rette for å styrke forholdene for produksjon, utøving og formidling av kunst og kultur gjennom god tilrettelegging av lokaliteter og arenaer». Gimle er omfattet av fasadevern i områdereguleringsplan for Bankgata og Aspåsen (sak PS 100/2017). Svømmehallens fasader er også vernet. Kulturbankens fasade mot Storgata og Rådhusgata er foreslått vernet etter plan- og bygningsloven. Fasadevernet er foreslått i Kommuneplanens arealdel Beskrivelse til temaplan kulturminner Svømmehallen ble solgt til Ragnvald Anderson i 2011, med hensyn til at det skulle bevares og fylles med noe samfunnsnyttig. Vurderinger Problemanalyse I dag bærer Gimle preg av manglende vedlikehold og problemene det medfører. Vinduer, dører og bordkledning er råtnet og kan ikke åpnes/lukkes, ventilasjonen er ikke utbygd, elektrisk anlegg er utdatert og uoversiktlig, de fleste innvendige flater er utslitt, dårlig tilpasset aktiviteten og lite estetiske. Disse manglene fører til en del utfordringer for bl.a. sikkerhet, inneklima og funksjonalitet. Hovedproblemet er derfor at det blir lite attraktivt for ungdom og dermed vanskelig å skape aktivitet og gode tilbud. Det er utfordrende å trekke ungdommer til Gimle, og det er også kommet klager fra brukerne av Basis. Av hensyn til HMS, temperatur, inneklima og driftskostnader, er tilstanden såpass dårlig for brukere og ansatte at man ser at dette vil få konsekvenser på relativt kort sikt. Det er vanskelig å se for seg videreføring av dagens aktiviteter der lenger enn til årsskiftet 2018/2019. Det er viktig å være oppmerksom på at det ved driftsstans i forbindelse med en eventuell renovering har store konsekvenser i kontinuiteten for tilbudet. Å bygge et godt og kompetent miljø tar lang tid og kan forsvinne i løpet av kort tid med opphold. De alternativene man ser per i dag for å skape bedre driftsforutsetninger er: 1. Vedlikehold av Gimle som minimum inkluderer byggteknisk utbedring av tetting, kledning, dører og vinduer, el-anlegg og ventilasjon. Dette for å gi et forsvarlig inneklima for ansatte og brukere. Dette alternativet vil ikke gi noen oppgradering av funksjonalitet eller standard på bygget, og man har fremdeles et gammelt bygg når det kommer til tak, isolering og energiforbruk. Dette alternativet vil ikke kunne dekke opp for ønsket utvikling i kulturtilbud for ungdom. Kostnadsramme her ligger på i overkant av 6 millioner (se vedlegg 2). Anbefalingen fra UEA er å ikke benytte så betydelige midler på en slik oppgradering. 2. Ombygging og nybygging av Gimle som erstatning for eksisterende tilbygg som er etter dagens standard og med økt funksjonalitet. UEA estimerer en kostnadsramme på pr m2 mot dagens bygningsmasse på 699m2. 3. Flytting av tilbudet ved Gimle inn i mer funksjonelle og tilpassede lokaler i forbindelse med en omstrukturering av det kulturfaglige tilbudet for barn og unge. Dette frigir eiendommen på Gimle til annen bruk eller utvikling, mens 3

4 driftsmidler og ansatte følger tilbudet. Dette vil være mulig i Svømmehallen der det er stipulert en årlig leie på 1,5 mill. i minimum 10 år. Medvirkningsarbeid med ungdommer, samt SWOT-analysen (vedlegg 4) underbygger det UEA påpeker. Kvaliteten på bygget påvirker tilbudet negativt. Ungdommene ønsker et sentrumsnært kulturhus for ungdom med scene, øverom og møterom i samme hus (se vedlegg 1). Det er tydelig at tilbudet på Gimle er viktig, og at det bør sørges for en kontinuitet i tilbudet. Unge Stormen har i noen grad overtatt rollen som møtested og fritidstilbud for unge i sentrum, men kan likevel ikke helt erstatte Gimle som kulturhus for ungdom. Våren 2018 er det satt i gang et forsøk med å flytte ett musikktilbud fra Gimle til Mediegården på grunn av dårlige lokaler på Gimle. Tilbudet kalles Beatlaben, som er et åpent produksjonsmiljø og læringsarena for unge musikkprodusenter, og er allerede en suksess. Suksessen skyldes i stor grad kompetent personell, egnede lokaler, og samlokalisering med andre kreative næringer. Kulturbanken framstår i dag som et nytt prosjekt som bør utvikles og bearbeides videre. Det er i dag ikke klart nok hva dette vil bli. Det er heller ikke presentert kostnader som gir et helhetlig bilde av leiepriser, investeringsbehov eller driftskostnader. Eierform og deltagelse har heller ikke funnet sin form. En kommunal drift av Kulturbanken vil innebære betydelige drifts- og investeringskostnader, herunder tilpasning og drift av bygg og kafé. Gjennom arbeidet med Kommunedelplanen for kultur fremkom det gjennomgående behov for lokaler for kulturproduksjon og fremføring av varierte kulturuttrykk. Svømmehallen har hovedfokus på nettopp disse funksjonene, mens Kulturbanken primært vil være et kreativt kontorfellesskap. Svømmehallen stemmer også mest overens med ungdommenes ønsker og behov. Der Kulturbanken primært er en møtearena for profesjonelle kulturaktører, vil Svømmehallen gi rom for en etterspurt utvikling av kulturtilbudet for ungdom. Disse tilbudene vil ikke kunne tilbys i Kulturbanken slik prosjektet er presentert. Løsningsmuligheter Ved en eventuell leie av Svømmehallen gis muligheten til å redde et signalbygg ved å ta det i bruk til ny kulturell aktivitet. Store deler av tilbudet på Gimle kan flyttes over i Svømmehallen, og videreutvikles og forbedres her. Gimles budsjett og ansatte kan følge med. I tillegg til en stor scene, vil det være rom for Beatlaben, preproduksjon, øverom, kontorfellesskap, møteplass, backstage, kjøkken og en mindre kultursal (se vedlegg 3). Dette vil være et supplement til Stormen med lavterskeltilbud for det frivillige kulturlivet, med spesielt fokus på ung kultur. Det å samlokalisere flere aktører innen musikk kan gi gode effekter i møtet mellom amatører og profesjonelle. Her kan man legge til rette for erfaringsutveksling, idéutvikling og nye samarbeidsformer. Bodø kommune har tilbud om å leie store deler av arealene i Svømmehallen til kulturformål. Huseier skal ved en eventuell avtaleinngåelse sette i stand Svømmehallen til formål som beskrevet og investere i infrastruktur. Det vil være universelt utformet og møte dagens krav. Parkenfestivalen vil ved en eventuell avtaleinngåelse investere i utsyr, scene og teknikk som kreves til rommene. Det må inngås egen sambruksavtale med Parkenfestivalen om drift, samt bruk av lokalene og utstyr. Ansvar for forvaltning av arealene vil tillegges Kulturkontoret ved Barne- og ungdomsseksjonen, i henhold til eventuelt inngåtte avtaler. 4

5 Initiativet Kulturbanken fremstår som et konsept som ikke er ferdig utviklet. Det vurderes som at Bodø kommune ikke kan ha noen rolle i prosjektet på nåværende tidspunkt. Konsekvenser Konsekvensene ved eventuelle tiltak er noe som må tydeliggjøres i saksfremlegg til høsten. Det er for tidlig å konkretisere de økonomiske konsekvensene. Det må mer tid til for å avklare det fremtidige tilbudet, og videre bruk av Gimle. En eventuell leie av areal i Svømmehallen vil medføre leiekostnader som delvis vil kunne dekkes av eksisterende budsjett for Gimle og UKM lokalmønstringen. Ved flytting av tilbudet for unge fra Gimle, inkludert bemanning, til Svømmehallen i en renoveringsfase på Gimle vil man sikre kontinuitet. Det vil også innebære en profesjonalisering og oppdatering av tilbudet som er i tråd med Kommunedelplanen for kultur. Konklusjon En omdefinering og utvikling av kulturtilbudet for unge på Gimle, samtidig med flytting til Svømmehallen, vil være ideelt for å ivareta kulturaktiviteter, spesielt til ungdom, på en bedre måte. Et samarbeid med Parkenfestivalen og andre kulturaktører, i et kulturhus med fokus på ungdom, musikk, frivillig kulturliv og skapende aktivitet, vil gi god effekt når det gjelder utveksling av kompetanse og utstyr, samt nyskaping og talentutvikling. Rapporten fra Norconsult er tydelig på at Svømmehallen er et modent prosjekt som kan realiseres. Dette er i tråd med Kulturplanen og utviklingen av tilbudet for ungdom i Bodø. Det anbefales at Bodø kommune ikke inntar noen aktiv rolle i Kulturbanken på det nåværende tidspunkt. Rolf Kåre Jensen Rådmann Arne Øvsthus Kommunaldirektør Saksbehandlere: Elise Sønderland Trykte vedlegg: 1 Nye initiativ i forhold til kulturbygg i Bodø 2 Grovt prisestimat for oppgradering Gimle 3 Romfordeling Svømmehallen 3.etg 4 SWOT Utrykte vedlegg: Ingen 5