1 INNLEDNING 3 a) Bakgrunn for, og hensikt med planarbeidet 3 b) Eiendomsforhold, planstatus, og tiltakshaver/ konsulent 3

Transkript

1 Flesberg kommune Mars 2018

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING 3 a) Bakgrunn for, og hensikt med planarbeidet 3 b) Eiendomsforhold, planstatus, og tiltakshaver/ konsulent 3 2 PLANOMRÅDET, EKSISTERENDE FORHOLD 4 2 a) Eksisterende bebyggelse og anlegg 4 2 b) Samferdsel og teknisk infrastruktur 4 2 c) Terrengforhold, vegetasjon, landskap, vann og vassdrag 4 2 d) Miljøforhold, dyre og planteliv 5 3 PLANPROSESS 6 a) Innkomne merknader til kunngjøringen 6 4 PLANFORSLAGET 9 a) Delområde B 9 b) Delområde C 11 c) Adkomst og parkering 12 d) Terrengforhold, landskap og fjernvirkning 12 e) Friluftsliv og tilgjengelighet til fjellet 12 f) Grøntstruktur, vegetasjon og vegetasjonsbehandling 12 i) Alternativ energi 12 j) Sanitærteknisk standard 12 k) Renovasjon 13 l) Beredskapsmessige forhold, Risiko og sårbarhetsvurderinger 13 m) Kulturminner 14 5 KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET 15 Vedlegg Adresselister Brev til berørte parter/ kunngjøringsannonse Innkomne merknader Kongsberg, Med vennlig hilsen For grunneiere Anne Ribberud Planlegger/ landskapsarkitekt MNLA 2

3 1 INNLEDNING a) Bakgrunn for, og hensikt med planarbeidet Planen skal legge til rette for mindre justeringer i gjeldende plan for Juvenes. Endringene gjelder i hovedsak delområdene B og C. Planbeskrivelsen omfatter forhold som har tilknytning til endringene, for øvrig henvises til planbeskrivelsen til vedtatt plan. b) Eiendomsforhold, planstatus, og tiltakshaver/ konsulent Planområdet omfatter i gnr 7, bnr 1. Grunneier på eiendommen er Hans Endre og Elisabeth Fossan. Planen utarbeides av landskapsarkitekt MNLA Anne Ribberud. Gule sirkler markerer områdene hvor det gjøres innholdsmessige endringer i planen. Utsnitt fra kommunedelplan for Blefjell For delområdene A og D/E omfatter endringen kun generelle endringer. 3

4 2 PLANOMRÅDET, EKSISTERENDE FORHOLD 2 a) Eksisterende bebyggelse og anlegg Planområdet omfatter i underkant av 1700 daa. Det er 21 eksisterende fritidsboliger i tillegg til Blåbergsetra innenfor området, samt tre ubebygde tomter. De eksisterende fritidsboligene er i hovedsak bygget ut på 70 tallet. 2 b) Samferdsel og teknisk infrastruktur Adkomst til området er via Juvenes Bleveg, en privat veg som driftes av grunneierne i området. Enkelte av de eksisterende fritidsboligene har etablert adkomstveg, delvis via naboeiendommer. Det er også en etablert veg fram til Blåbergsetra. Det er strøm i området og enkelte av fritidsboligene har middels standard, innlagt vann, gråvannsutslipp og biologisk toalett. Blåbergsetra Blåberg Kafe Djupvatn Flyfoto viser området ved Blåberg, med Blåbergsetra merket ut. Hoveddelen av de eksisterende fritidsboligene på eiendommen er lokalisert i dette området. Blåberg cafe ved campingplassen er et trekkplaster i området og et viktig tilbud til brukerne. 2 c) Terrengforhold, vegetasjon, landskap, vann og vassdrag Eiendommen omfatter arealer fra øvre del av lisida ned mot dalen opp til et mindre platå oppe i fjellsida mot høgfjellsområdene. Hoveddelen av planområdet ligger på ei stor hylle i dalsida som omfatter det meste av etablert fritidsbebyggelse. Byggeområdene B og C utgjør små høydedrag i dette området, mens delområde A er lokalisert opp i lisida videre mot fjellområdene. Delområde D/E ligger i overgangen mot lia ned mot dalen. 4

5 Området har stor tåleevne for fritidsbebyggelse med bakgrunn i terreng- og landskapsforholdene. Et såvidt stort område med småkupert terreng og større skogspartier bidrar til at de ulike områdene med bebyggelse skjermes. Store deler av området har fin utsikt innover mot fjellområdene i nord og vest og gode solforhold. 2 d) Miljøforhold, dyre og planteliv Artsdatabanken viser registreringer av fugle- og planteliv i og i tilknytning til området. Registreringen viser skogsnipe og grønnstilk i delområde C. Artene er imidlertid livskraftige og det er store tilsvarende arealer i tilknytning til området. Det er ikke registreringer i området på NVE Atlas. I naturbasen er området ved Blåbergsetra registrert som viktig naturtype med kulturminner med verneverdi. Dette området berøres ikke av endringer. Det er ikke registreringer av truede arter innenfor området på artskart. Områdene vurdert for ny bebyggelse er registrert som område med skog med lav bonitet og løsmassedekket er registrert med tynt morenedekke eller torv og myr. Utsnitt fra naturbasen: Området ved Blåbergsetra. 5

6 3 PLANPROSESS Kunngjøring av oppstart av planarbeidet er varslet i Laagendalsposten i juni Overordnede myndigheter, naboer og berørte er varslet ved brev i april I utgangspunktet ble det planlagt å kun endre delområdene B og C. Det ble senere foreslått å utvide til at endringen omfatter hele den vedtatte planen, men for delområdene A og D/E er det ikke foreslått endringer i vegtraseer eller nye tomter, kun generelle endringer. Varsel om utvidelse ble sendt til myndighetene i juli a) Innkomne merknader til kunngjøringen Det er innkommet merknader til kunngjøringen Buskerud Fylkeskommune, Fylkesmannen i Buskerud, Mattilsynet og enkelte hytteeiere i området. Merknadene følger vedlagt og kommenteres under. Merknad fra: Fylkesmannen i Buskerud, og De nye tomtene er foreslått i øvre del av hytteområdene. Vi ber videre planlegging vurdere fjernvirkningene av tomtene. Det er redegjort for silhuettvirkninger. Viser til Den europeiske landskapskonvensjonen som trådte i kraft 1. mars 2004, Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging vedtatt ved kongelig resolusjon 12. juni 2015 og Veileder T-1450 Planlegging av fritidsbebyggelse hvor hytteutbygging også kan påvirke landskapet ved økt lysforurensing og lignende. Vi ber om at dette blir vurdert. Når det gjelder flytting av vei har vi ingen vesentlige merknader. Dersom det legges opp til flere endringer enn de som konkret er beskrevet så ber vi om at vår uttalelse til varsel om oppstart av 30. august 2011 legges til grunn for videre arbeid. Vi forutsetter at bebyggelsen holdes innenfor arealformålsgrensene og at en eventuell endring av arealformålene tydeliggjøres. Videre må en slik endring redegjøre for hvorvidt hensynet til landskap, friluftsliv og naturmangfoldloven Kommentar: Fjernvirkning av tomtene er vurdert, også opp imot den endringa som er skjedd ved hogst i området. Med bakgrunn i dette er det foreslått å endre på høydebestemmelsene for noen av tomtene i området. Endringene er svært begrenset, og utfordrer ikke yttergrensene i området. Buskerud Fylkeskommune, Området er registrert med tanke på kulturminner i det ble ikke funnet automatisk fredede kulturminner innenfor området. Det ble imidlertid funnet nyere tids kulturminner som er ivaretatt i planen. Har med bakgrunn i dette ingen merknader til endringer i planen. Kommentar: Området ved setra har særskilte reguleringsbestemmelser og endres ikke. Det er vist hensynssone for kulturmiljø i området. Mattilsynet, og (Forkortet, merknaden i sin helhet legges ved saken). Redegjør for tidligere plan og vedtatte bestemmelser knyttet til vannforsyning og avløp. Mattilsynet skal bidra til å sikre trygt drikkevann til befolkningen ved å påse at krav i drikkevannsregelverket blir ivaretatt. De fører tilsyn og kan fatte vedtak etter Forskrift om vannforsyning og drikkevann (drikkevannsforskriften) av Ny forskrift har skjerpet kravene til vannforsyninger og det er strengere rav til at løsninger skal være planlagt registrert og dimensjonert før byggestart. 6

7 Etterspør en helhetlig plan for å sikre vannforsyninger til både eksisterende og nye fritidsboliger innenfor planområdet. Dette krever kartlegging av vannforsyninger og løsninger som finnes og en vurdering av om disse kan koples sammen, eventuelt utvides. VA planer skal være utarbeidet på faglig grunnlag. En VA plan må inneholde en kartleggingsfase, en undersøkelsesfase, og en beslutningsfase, og skal utarbeides av fagkyndig. Det må ikke åpnes for at hver eier får mulighet til å bore på egen tomt. Brønner ved siden av hverandre vil sannsynligvis trekke fra felles reservoar, og ved å redusere antall brønner vil en også redusere faren for forurensning. Dette forenkler også etablering av vannbehandlingsanlegg dersom kvaliteten på vannet ved prøveboringer/ analyser tilsier at det er nødvendig. Mattilsynet mener at det må opprettes felles systemer for både vann og avløp, som alle hytter innenfor området må knytte seg til. Løsninger som kan medføre økt fare for forurensning må ikke tillates. Minner om at det er nødvendig å dokumentere kapasitet og kvalitet for vannet fra brønnene, krav til kvalitet er gott i drikkevannsforskriften. Registrering av nye vannforsyninger skal skje før byggestart. Dette omfatter også vannforsyninger til hyttefelt, og er presisert i drikkevannsforskriften 17. Mattilsynet minner om grunneier sitt ansvar for å registrere vannforsyningen og dokumentere kvalitet og kapasitet på drikkevann til abonnenter (bebygde eller ubebygde tomter). Det må fremgå tydelig i avtaler hvem som har ansvar for vannforsyningen. Merknaden er gitt for å sikre at ansvarlige i tidlig planfase utvikler området og tar inn gode løsninger for drikkevann, mest mulig felles løsninger, med god kapasitet og med mulighet for at nye abonnenter skal kunne knytte seg til. Det etterspørre langsiktige løsninger gjennom VA-plan, bindende bestemmelser i reguleringsplan og tydelig organisering av drift og ansvar som sikrer at drikkevann er i tråd med regelverkets krav. Mattilsynet registrerer at det er mange planer for hytteutbygging på Blefjell og minner om at tiltakshavere, kommune og konsulenter i prosessene med planarbeid må vurdere feltene samlet. Kommentar fra Odd Roar Sæther, Sweco Norge AS, ansvarlig for VA plan for Juvenes utarbeidet til plan vedtatt i merknaden henviser til VA-planen. Vannforsyning: Som nevnt i vurdering av vann- og avløpsmessige forhold i planområdet er bruk av borebrønner i løsmasser/fjell å betrakte som en hygienisk og trygg forsyningsløsning. Løsningen betinger normalt ingen sikring gjennom installasjon av ytterligere tiltak (UV-/kloringsanlegg eller lignende) og vil også være kostnadseffektivt i forhold til at utbyggingen i områdene skjer over tid. Løsningen er også flexibel med tanke på at flere kan koples til mindre delanlegg om kapasiteten på brønnene tilsier dette. Det vises ellers til pkt. 4 tekniske løsninger vann. Avløpssløsning: Bruk av angitt vannforsyningsløsning gir føringer til hvordan en må løse avløpsproblematikken fra området. Den beste og sikreste måten er å samle avløpet og føre det ut av området for behandling i fellesanlegg beliggende i trygg avstand fra vannuttaksområdene (hyttefeltene). I de områdene (randsoner)som dette ikke er hensiktsmessig, vil det måtte vurderes begrensninger i den sanitære standarden, jfr. pkt. 5 - forslag til løsninger. Gjennom arbeidet med vurderingen av de vann- og avløpsmessige forholdene, ble det tatt utgangspunkt i at avløpsvannet fra område C og D/E overføres til felles renseanlegg på naboeiendommen Haukeli gnr. 7 bnr. 2. Etter denne tid er det fra grunneiers side angitt at også Delområde B skal tilknyttes dette felles renseanlegget på naboeiendommen (nå samme eier). Generelt: Betenkelighetene ved bruk av eksisterende vannforsyningssystem (separate brønner i løsmasser/fjell) for den planlagte bebyggelsen vil med dette være minimalisert gjennom at avløpet i sin helhet føres ut av brønnenes influensområde og behandles i et renseanlegg med en fjerntliggende resipient. Det vil bli utarbeidet en oversikt over eksisterende og fremtidige brønner. Det vurderes på bakgrunn av dette ikke å være behov for ytterligere vurderinger av de vann- og avløpsmessige forholdene. Det forutsettes at det foreligger godkjent utslippstillatelse for det felles renseanlegget på naboeiendommen med tanke på nødvendig fremtidig kapasitet og renseprosess etc., jfr. tillatelsens vilkår. 7

8 Inger og Asbjørn Fredriksen, Anne og Inger Myhre. Brevet er ikke datert, og ble sendt til kommunen før varsling av planarbeidet. Viser til at det er gjennomført flatehogst i områdene som har vært svært negativt for området. Ny grunneier har foreslått ny veg inn til hytteområde i delområde B foran F9. I vedtatt reguleringsplan er vegen lagt bak denne hytta. Ber om at grunneiers forslag om omlegging av veg ikke aksepteres. Ønsker fortsatt å kunne benytte uteområdene rundt hyttene til rekreasjon i noenlunde skjermede omgivelser. Anlegg av veg vil innebære en ytterligere reduksjon av hyttenes verdi og en stor belastning. Kommentar: Det er leit for området at hogst ble gjennomført på denne måten! Forslaget om omlegging av veg er tatt ut av planen og adkomst er opprettholdt bak F9. 8

9 4 PLANFORSLAGET Planområdet er totalt på 1700 daa. Arealet fordeler seg på: Bebyggelse og anlegg (PBL 12-5,1): Fritidsbebyggelse (1121) Renovasjon (1550) Samferdselsanlegg og tekn. Infrastruktur (PBL 12-5,2): Veg, privat (2011) Veg felles (2011) Landbruks-, natur- og friluftsområder, samt reindrift (PBL 12-5,5): Skogbruk (5112) Friluftsområde (5130) Bruk og vern av sjø og vassdrag (PBL 12-5,6): Friluftsområde i sjø og vassdrag (6710) a.3) Faresoner (PBL 12-6) Høyspentlinje (H_370) c) Hensynssone kulturmiljø (PBL 12-6) Kulturmiljø Blåbergsetra (H_570) Planendringen omfatter omlegging av adkomstveger samt totalt to nye tomter for fritidsbebyggelse; en i delområde B og en i delområde C. Grøntareal er regulert til friluftsområde eller skogbruk. Det foreslås justeringer av bestemmelsene bl.a. i forhold til høyder, størrelser og eksisterende bebyggelse innenfor delområdene B og C. Delområdene A og D/E omfattes kun av generelle endringer og planbeskrivelsen drøfter ikke disse områdene spesielt da det ikke foreslås innholdsmessige endringer i disse områdene. Generelle endringer av betydning for planen Generelle endringer i planen omfatter områder for vannforsyning. Det er i gjeldende plan avsatt områder for etablering av vannposter. Det er ofte slik at disse vannpostene ender med en annen plassering enn forutsatt. Det er med bakgrunn i dette heller foreslått en bestemmelse som fastsetter at vannposter kan etableres i friluftsområdene, i tilknytning til veg og i tråd med gjeldende forskrifter. Med tanke på avløpsanlegg er det planer om knytte også delområde B med ny og eksisterende bebyggelse innenfor denne planen til etablert renseanlegg innenfor gbnr 7/2, Haukeli. Dette er presisert i bestemmelsene. Det er også satt inn en ny bestemmelse knyttet til tomtegrenser: «Tomtegrenser mot friluftsområder er omtrentlige og mindre justeringer av størrelse og utforming kan tillates ved søknad om fradeling». Bestemmelsen skal sikre at mindre justeringer av tomtegrensene tillates ved fradeling. a) Delområde B I delområde B er nye tomter i vedtatt plan lokalisert delvis som fortetting inntil eksisterende bebyggelse, og delvis som en utvidelse av eksisterende område vest for Blåbergsetra. Hoveddelen av tomtene er plassert nord for adkomstvegen til Hølsetra, mens tre tomter er vedtatt i området øst for Djupvatnet i tilknytning til eksisterende bebyggelse der. Den eksisterende bebyggelsen er i hovedsak lokalisert i tilknytning til vegen eller i begrenset avstand fra denne. Høyere oppe mot toppen av åsen ligger Blåbergsetra. 9

10 Utsnitt fra plankartet over delområde B Hoveddelen av det ubebygde arealet var ei sørvestvendt li med tett granskog. Området måtte hogges ut for å åpne opp for lys og luft. Det er imidlertid skogsområder i bakkant opp mot toppen av åsen, og også på nordsiden, hvor vegetasjonen er bevart slik at ny bebyggelse vil ha god ryggdekning i terreng og vegetasjon. Tomtene vil ha gode solforhold og flott utsikt. Det var i utgangspunktet foreslått to adkomstveger inn i området, en fra Blåbergsetra til de høyereliggende arealene, og en imellom eksisterende bebyggelse lenger vest som dekker opp de lavereliggende tomtene. Det er ønske om å opprette en gjennomkjøring slik at en har flere muligheter for eksempel ved dårlige føreforhold. En del stikkveger mindre justering av tomteplasseringer er endret i forhold til dette. En ny tomt er vist sør for vegen til Blåbergsetra. Tomta ligger på en liten knaus noen meter lavere enn eksisterende veg. Tomta ligger godt skjermet av åsen bak. Plassering av enkelte av de øvrige tomtene er justert litt internt i området ift omlegging av veg og hogst. Det er foreslått noe endring av reguleringsbestemmelsene for høyde. Med bakgrunn i hogst i området er hoveddelen av arealet blitt svært åpent. Mot toppen av Blåbergåsen er det imidlertid fortsatt blandingsskog som utgjør en god skjerm. I gjeldende plan er de øverste hyttene satt med lavere høyde med bakgrunn i høyest plassering i terrenget. I endret planforslag er dette bytta til å gjelde tomter som etter hogst har fått en mer sårbar plassering. For de øverste tomtene vil skogen som gjenstår skjerme for silhuettvirkning og høyde. Det er også foreslått en endring av utnyttelse for fem av tomtene i planen B3 og B 4, samt C19,21 og 22. Her foreslås en oppjustering til BYA = 205 m2 hvorav 35 m2 er fastsatt til parkering. Dette for å ha et tilbud også til de som ønsker seg ekstra areal. 10

11 I gjeldende plan mangler presiseringer av bestemmelsene for eksisterende bebyggelse. Dette er nå satt inn. Med bakgrunn i tilpassing til kontrakter eller avtaler knyttet til kjøp forhold er tomtearealet på eksisterende noen eksisterende tomter endret dette gjelder F12 og F25. Det er ønske om tilgjengelighet til skogsarealene vest for området. For å gi forutsigbarhet for hytteeiere er dette satt inn på plankartet i to ulike områder som mulig trase for utkjøring av tømmer. For setervollen ved Blåbergsetra er det satt spesifikke bestemmelser i vedtatt plan med hensyn til kulturmiljø. Området berøres ikke av endringen. b) Delområde C Delområde C deles i to av et søkk som forbinder et myrområde på Haukeli, gbnr 7/2 med store myrområder som strekker seg vestover mot Eksund. Sørøst for søkket er en kolle med til dels bratt terreng, mens i nordlig retning er det slakere terreng med mindre åsrygger som er godt egnet for bebyggelse. En sti følger søkket ut mot Eksund. Det er valgt å ikke krysse søkket med adkomstveg. Sør for delområde C er det ønske om en skogsbilveg til uttak av tømmer. Vegen er tidligere omsøkt og godkjent, men ble ikke bygget innen fristen. Vegtraseen er inntegnet på plankartet. Det er foreslått en liten endring på adkomstvegen litt inn fra hovedvegen i forbindelse med dette. med unntak av vegjusteringen foreslås ikke endringer i søndre del av delområde C. Planutsnitt av delområde C 11

12 Det foreslås en ny tomt for fritidsbebyggelse i området lengst nord. Her ble to tomter tatt ut ved behandling av gjeldende plan med bakgrunn i eksponert beliggenhet. Det ble da ikke forsøkt å omplassere på tomtene i området for å finne annen beliggenhet, men prioritert å få planen sluttbehandlet. Den nye tomten er en omplassering av en eksisterende tomt slik at det er plass for en ny i en lavtliggende del av området. Områdene hvor tomter tidligere ble tatt ut er ikke berørt av endringen. I tillegg har eier av F91 på naboeiendommen gbnr 7/2 nord for området bedt om en mulighet for omlegging av regulert adkomstveg til hytta. Vegen fra gnr 7, bnr 2 over Krakmyra er regulert inn som faktisk bygd, dette avviker noe fra tidligere planlagt trase. c) Adkomst og parkering Det er satt inn avkjørselspiler som symboliserer adkomst til alle tomter. Plassering av disse er veiledende, og endelig plassering av avkjørsel fastsettes i situasjonsplanen ved byggesøknad. Øvrige forhold knyttet til adkomst og parkering er ikke foreslått endret ift vedtatt plan. d) Terrengforhold, landskap og fjernvirkning Det er tidligere redegjort for forholdet til den europeiske landskapskonvensjonen. Vegendringene og de to nye tomtene som foreslås vil ikke medføre endringer som vil påvirke landskapet negativt. Området hvor hoveddelen av nye tomter er lokalisert i delområde B var ved planlegging tilvokst med stor granskog. Det er i ettertid hogget i området, og skogen her var av en slik beskaffenhet at det var vanskelig å la noe stå. Dette er redegjort for på s 9. Det er ikke kjente nøkkelbiotoper eller viltkorridorer i området. De store myrområdene i tilknytning til området huser mange fuglearter. Ny bebyggelse er lagt i skogsterreng og i god avstand fra myrområdene. Det er vedlagt snitt som dokumenterer forholdene. e) Friluftsliv og tilgjengelighet til fjellet Forholdene knyttet til friluftsliv og tilgjengelighet til fjellet endres ikke. f) Grøntstruktur, vegetasjon og vegetasjonsbehandling Større myrdrag i området gir gode sammenhengende grøntstrukturer. Ny bebyggelse er samlet i klynger i skogsområdene. Endringer av planen vurderes ikke å påvirke forhold knyttet til naturmangfold som er redegjort for i planbeskrivelsen til vedtatt plan. i) Alternativ energi Det er strøm i områdene i dag. Også i delområde A er det kraftlinje innenfor begrenset avstand. Bruk av alternative energiformer er ønskelig i størst mulig grad, men tiltaket er ikke av en slik størrelse eller tetthet at det er aktuelt å legge opp til felles løsninger for dette. Vedfyring er et naturlig valg i området. Det viser seg også at den enkelte utbygger anser f.eks varmepumpe for å være en viktig del av en nyetablering og forholdet ivaretas derfor i stor grad uansett. j) Sanitærteknisk standard Eksisterende bebyggelse har lav til middels sanitær standard. Ved innleggelse av vann skal det foreligge godkjent utslippstillatelse. Det er åpnet for at det kan etableres vannposter i friluftsområdene. Bestemmelsene fastsetter at disse skal etableres i tilknytning til veg og i tråd med gjeldende regelverk og planer for vann og avløp. Med tanke på avløp er det tenkt å videreføre avløpsledningsnettet fra renseanlegget på gbnr 7/2 til å omfatte tomtene innenfor delområdene D og E fra øst og C og også B innenfor dette planområdet. Det er nødvendig å utvide utslippstillatelsen for å omfatte alle disse, men rammen vil være tilstrekkelig et godt stykke fram i tid. Det er mulig å utvide renseanlegget på Gbnr 7/2 når det er nødvendig. 12

13 k) Renovasjon Området omfattes av kommunal renovasjonsordning. Containere for søppel er plassert ved krysset med Krakmyrveien og det er avsatt område på plankartet til dette. l) Beredskapsmessige forhold, Risiko og sårbarhetsvurderinger Det er planlagt adkomst i nærhet til hyttene. Sammen med eksisterende vegnett i området sikrer dette at beredskapsmessige forhold er tilstrekkelig ivaretatt. Det er mulig for brannbilen å komme til ved badeplassen ved Djupvatnet (utenfor planområdet) med hensyn til brannvannsdekning. Farekategori Forhold eller uønsket hendelse Vurdering Naturgitte forhold Er området utsatt for snø- eller steinskred Er det fare for utglidning, geoteknisk ustabilitet Er området utsatt for springflo/ flom i sjø/ vann eller elv/ bekk? Er det radon i grunnen Forholdet til radon ivaretas av TEK 10 Infrastruktur Vil utilsiktede hendelser som kan inntreffe på nærliggende transportårer (veg, jernbane, sjø/ elv, luft) utgjøre en risiko for området. Vil utilsiktede hendelser som kan inntreffe på nærliggende virksomheter utgjøre en risiko for området? - utslipp av giftige gasser/ væsker - utslipp av eksplosjonsfarlige/ brennbare gasser/ væsker. Medfører bortfall av tilgang på følgende tjenester spesielle ulemper for området? - elektrisitet - teletjenester - vannforsyning - renovasjon/ spillvann Er det høyspentlinjer i området som utgjør fare for magnetisk felt eller klatrefare i forbindelse med master? Er det spesielle farer forbundet med bruk av transportnett for gående, syklende eller kjørende innenfor området? - til skole/ barnehage - til nærmiljøanlegg, idrettsanlegg mv. - til forretning - til busstopp Brannberedskap: - Omfatter området spesielt farlige anlegg? Ja Ja Kort strekning innenfor området. Liten fare for klatring. 13

14 - Har området utilstrekkelig brannvannforsyning? - Har området bare en mulig adkomstrute for brannbil? Vann kan hentes i nærliggende vann eller bekkedrag, Djupvatn er tilgjengelig fra veg. Tidligere bruk Omgivelser Ulovlig virksomhet Er området påvirket/ forurenset fra tidligere virksomheter? - Gruver, åpne sjakter, steintipper - Militære anlegg, fjellanlegg, piggtrådsperringer etc. - Industrivirksomhet, herunder avfallsdeponering Finnes det regulerte vannmagasiner i nærheten med spesiell fare for usikker is? Finnes det terrengformasjoner som utgjør spesiell fare (stup) etc? Sabotasje og terrorhandlinger: - Er tiltaket i seg selv et sabotasje/terrormål? - Finnes det potensielle sabotasje/ terrormål i nærheten? m) Kulturminner Området er befart av kulturminnemyndighetene. Det er ikke funnet automatisk fredede kulturminner, men det er registrert en rekke røyser og tufter i tilknytning til Blåbergsetra som så langt som mulig ønskes ivaretatt. Planforslaget viser bevaringsområde rundt setra. I bestemmelsene er det satt krav til utforming og størrelse på bebyggelse i området. Det er ikke satt krav til at alle funn i området SKAL ivaretas, men at det som langt som mulig skal tas hensyn. I tillegg er det registrert containere fra krigen som det henstilles om å tilby til lokale museer. Dette er et forhold som ivaretas av grunneier. 14

15 5 KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET Totalt to nye tomter internt i området vurderes å ha svært få konsekvenser. Nye tomter berører i liten grad eksisterende bebyggelse. En omlegging av vegen til gjennomkjøring har positive konsekvenser knytta til drift og framkommelighet vinterstid. Det kan også åpne for økt trafikk, men i og med at tomtene er lokalisert i begge ender av vegen er det sannsynlig at trafikken vil fordele seg på disse. Justeringer av bestemmelsene bl.a. for høyde vurderes å bedre de landskapsmessige forholdene i området med tanke på den situasjonen som nå er gjeldende ift vegetasjon. Endringene vurderes ikke å ha negative konsekvenser for øvrige forhold. 15