PLANBESKRIVELSE Fritidsbebyggelse Gvelven-del av gnr: 12, bnr: 1 - Flesberg kommune August 2016

Transkript

1 PLANBESKRIVELSE Fritidsbebyggelse Gvelven-del av gnr: 12, bnr: 1 - Flesberg kommune August 2016

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING... 3 Hensikt 3 Planstatus 3 2 PLANOMRÅDET, EKSISTERENDE FORHOLD PLANPROSESS Innkomne merknader PLANFORSLAGET Foreslåtte nye tomter for fritidsbebyggelse Adkomst og parkering Terrengforhold, landskap og fjernvirkning Friluftsliv og tilgjengelighet til fjellet Grøntstruktur, vegetasjon og biologisk mangfold Alternativ energi Sanitærteknisk standard Renovasjon Kulturminner Risiko og sårbarhetsvurderinger KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET Kongsberg, august Med vennlig hilsen For grunneier Anne Ribberud Planlegger/ landskapsarkitekt MNLA 2

3 1 INNLEDNING Planen utarbeides av Landskapsarkitekt Anne Ribberud på oppdrag fra grunneier i området, Øystein Gjellerud og er en endring av delområdene 1,2 og 3 i gjeldende reguleringsplan for Gvelven feriegrend. For å unngå to planer for området omfattes også delområde 4, men det gjøres ikke endringer i dette området og for beskrivelse av tiltak i disse områdene henvises det til planbeskrivelsen fra Planen omfatter del av eiendom gnr. 12, bnr: 1 i Flesberg kommune. Hensikt Planen skal i utgangspunktet tilrettelegge for veg til eksisterende fritidsbebyggelse etter ønske fra hytteeiere som i etterkant av tidligere vedtatt plan har kommet med ønske om veg fram til hytta. Det tilrettelegges også for enkelte nye tomter i områder med fritidsbebyggelse. I tillegg innarbeides justeringer, mindre stikkveger og parkeringsplasser mv slik at plan er i samsvar med faktisk situasjon. Planstatus Hoveddelen av området er i kommunedelplan for Blefjell vist som område for ny fritidsbebyggelse, det øvrige arealet er vist som LNF områder. Kommunedelplanen er vedtatt av Flesberg kommune og godkjent av Miljøverndepartementet Området omfattes av gjeldende reguleringsplan for Gvelven feriegrend, vedtatt 8. november Utsnitt fra kommunedelplan for Blefjell 3

4 2 PLANOMRÅDET, EKSISTERENDE FORHOLD Planområdet ligger mellom Sjuvasslia og Værås, og omfatter fritidsbebyggelsen på eiendommen 12/1 fra vegen til Værås hyttegrend og vestover mot høgfjellet. Området ligger på mellom 550 og 725 meter over havet og omfatter ca 730 daa. Hele området, utenom myrområdene har vegetasjon, hovedsaklig gran og furu med noe innslag av bjørk. Området har flott utsikt mot øst og gode solforhold. Fra de sentrale deler av reguleringsområdet går det tur/ skiløype til naboeiendommen 11/4 på nordsiden og 12/2 på sørsida. Fra disse og vestover opp mot fjellet går det tur/ skiløype. Alle løypene er regulert i planen. Det er god tilgang til arealer for lek og friluftsliv innenfor området. Det er ikke seterdrift i området idag. Tidligere setervoll er uten bebyggelse og er tidligere godkjent omregulert til fritidsbebyggelse. I området ovenfor bebyggelse er det tidvis beitedyr. Adkomst til området er via eksisterende privat adkomstveg. Avkjøring er godkjent i tidligere reguleringsplaner. Private adkomstveger brøytes i dag i området. Deler av nedre område består av områder med morene med innslag av fjell i enkelte partier, i det øvre området er det i hovedsak fjell med myrområder innimellom. Det er etablert to felles avløpsanlegg i området i dag innenfor delområde 4 i gjeldende plan. Anleggene har kapasitet, og forholdene knyttet til disse endres ikke av nytt planforslag. 4

5 3 PLANPROSESS 3.1 Innkomne merknader Merknad fra Merknad Kommentar Fylkesmannen i Buskerud Buskerud Fylkeskommune Guttorm Salomonsen Ingunn Rotlid Geir Vister Ber om at endringene hensyntar landskap og natur. Viser til den europeiske landskapskonvensjonen. Ny bebyggelse må gis en god estetisk utforming både som enkeltbygg og i forhold til omkringliggende bebyggelse og landskap. Veileder T1450 bør legges til grunn. Endringene bør særlig vurderes ut ifra helning i terrenget. Det må redegjøres for hvordan de miljørettslige prinsippene for offentlig beslutningstaking i 8-12 i naturmangfoldloven er fulgt opp. Randsoner langs vassdrag er særlig viktige for landskapsøkologi og biologisk mangfold. Ber om at tilpassinger og omlegginger av skiløyper gjøres slik at disse blir mindre sårbare for avsmelting. Ber om at prinsippene for universell utforming legges til grunn. Området er tidligere registrert og fylkeskommunen har ingen merknader. Er positiv til veg til eksisterende hytter, men som eier av A15 ønskes det endret plassering av innkjørsel til tomta. Alt 1: Innkjøring nordfra. Alt 2: Innkjøring vestfra lenger nord enn skissert. Har hytte nr 26 i A-feltet og er veldig interessert i veg! Håper dette snart er en realitet. Som eier av A30 kommer dette som en stor overraskelse. A 30 ligger i LNFområde hvor det ikke er åpnet for veger. Nevnte tema drøftes i planbeskrivelsen. Innkjøring fra vil berøre en skrent sør for foreslått tomt 373 og gi parallelle vegstrekninger. Innkjøringen kan flyttes litt lenger nord, men ikke så langt dersom stigningsforholdene skal bli akseptable. 5

6 Stiller spørsmålstegn ved om det er tilfelle at planen ikke har vesentlig virkning for miljø og samfunn og at det ikke stilles krav til konsekvensutredning. Veg i dette området vil forringe naturlandskapet betydelig og legge hindringer for naturlig tilgang til fjellet. Det er en rik variasjon av dyre og fugleliv i området, eksempelvis storfuglleik om våren i skogholtet ovenfor og på myrene nord for hyttene. Harer har tilholdssted i området. Det er også i dag lett tilgjengelighet til hyttene via regulerte p-plasser og ved hjelp fra grunneier. Er sterkt imot utbygging i dette området. Planen vurderes ikke å medføre krav til konsekvensutredning. Forholdet til natur og miljø er viktig, og er vurdert særskilt i planbeskrivelsen. Arne Holtedahl Kjellaug Andersen Bjørg Marit Sollie Prosjektet blir større enn først planlagt. Positiv til planen og håper det blir fortgang i vegbygging. Eier A5. Tomt 379 er plassert på et våtmarksområde med sparsom vegetasjon. Tomten vil ha lite eller ingen skjerming mot eksisterende bebyggelse. I gamle Gvelven hyttefelt var alle hyttene plassert skjermet for hverandre. Tomt 378 har mye bedre lokalisering. En kan ikke fortette og fortette i det samme området da bør nye områder etableres. Tomt 379 er plassert svært nært A5 i den eneste retningen med åpent lende, burde heller vært plassert mellom A2 og A7. Har tidligere vært avvist to ganger da kalt A50. Eier av gnr 12, bnr 10, hytte på A19. Protesterer mot veg rett foran hytta. Området ble valgt og er så fint nettopp fordi det er så spredt mellom hyttene og uten biltrafikk. Ønsker å opprettholde det at livet på hytta er annerledes enn heime med varer i pulk etc, utsikt over ei flott uberørt myr og dyrelivet på besøk. Med bakgrunn i tilbakemeldingene er tomt 379 vurdert og tatt ut av planen. Det er noen av hytteeierne i området som ønsker veg, andre ikke. Reguleringsplanen legger til rette for at vegen kan bygges dersom det er ønske om dette fra hytteeiere i området dersom dette ikke er ønskelig kan en la være å utnytte muligheten. 6

7 Tore Stensrød Gregar Berg- Rolness Veg i overkant av myra m fra vinduene er ikke ønskelig. Vegen vil medføre støy og forringe opplevelsen av å være på hytta. Mener at det å åpne for veger i LNFsone 3 ikke er forenelig med kommunedelplanens bestemmelser og lovverket for øvrig og at dette vil gi betydelige negative konsekvenser for natur og miljø. Fester på A 16. Hevder at området i dag er LNF-sone 3. Nye tomter bryter med kravet om spredt fritidsbebyggelse og ligger midt i en eksisterende ferdselsveg mot fjellet. Særlig 375 som blir liggende nært A 16 og midt i linja mellom A 16 og fjellet. Dette området benyttes til aktiviteter vinterstid. Ber om at vegen legges slik at parkeringa til A 16 kommer nord for vegtraseen og ikke omvendt. Ber om at 375 tas ut og at plassering av 373 og 374 vurderes på nytt. Eier av A11. Bemerker at det er kort tid siden forrige planrevidering. Tre innvendinger:- den planlagte vegstrukturen ringer inn store deler av delområde 2, foreslår en ny vegtrase som går mer direkte inn i området. Den alternative traseen vil ikke berøre områder som er i bruk til aking og skileik. Vil også redusere trafikkbelastningen. Bygging i LNF-område anmoder om at dette ikke skjer, og de generelle hensyn som ligger til grunn for LNF områdene må håndheves. De tre nye tomtene 373, 374 og 375 blir for tette, særlig 375 ligger tett på eksisterende bebyggelse og berører arealer brukt til skileik. Det bør ikke tillates endring av gesimshøyde. Området er i kommunedelplan for Blefjell avsatt til byggeområde for fritidsbebyggelse. Plassering av veg og parkering er bytta. Tomt 375 er trukket litt ned og det er satt av en litt bredere grønn korridor mellom tomta og A 16, ca 10 m på det minste. Nye vegtraseer vil bli naturlige ferdselsveger mot fjellet så langt de etableres. Foreslått vegtrase er svært bratt og ikke gjennomførbar som adkomstveg til et hyttefelt, dessverre. Veg forbi tomt 375 er justert, og tomta er trukket litt ned og en bredere grønn korridor er satt av mellom tomta og A16. 7

8 4 PLANFORSLAGET Planområdet er på ca 730 daa totalt. Arealet fordeler seg på: Bebyggelse og anlegg ( PBL 12-5,1): Samferdselsanlegg og tekn. Infrastruktur ( PBL 12-5,2): Landbruks-, natur- og friluftsområder (PBL 12-5,5): Kafe/ servicebygg Næring/ fritidsbebyggelse Fritidsbebyggelse Vannforsyning Avløpsanlegg Renovasjon Skiløypetrase Kjøreveg Friluftsområde a.3 Fareområder ( PBL 12-6) Kraftlinje Initiativ til planendringen ble tatt av hytteeiere som hadde ønske om veg fram til hytta. Gjeldende plan ble vedtatt i Det er ikke lenge siden. Planen hadde da imidlertid vært under utarbeidelse/ behandling i mer enn 8 år, slik at utgangspunktet for vedtak ble lagt for mer enn 10 år siden. Det er derfor ikke så tidlig som det kan synes med en revisjon. Nytt kartgrunnlag er anskaffet, med oppdatert vegbase og eiendomsgrenser. Dette medførte en rekke mindre justeringer i planen som nå er oppdatert til å samsvare med faktisk situasjon. Delområde 4 omfattes av planen med bakgrunn i hensiktsmessighet i forhold til å ha ett sett reguleringsbestemmelser og en felles plan. Det gjøres ikke endringer i dette området. Områder for bevertning og næring/ fritidsbebyggelse, samt areal for avløpsanlegg er omtalt i planbeskrivelsen til planen vedtatt i I U-feltet (delområde 3) er veger og tomtegrenser oppdatert. I tillegg er enkelte tomtegrenser flyttet for å oppnå mer hensiktsmessig utnyttelse av tomtene. Det er gjennomført mindre justeringer av formålsgrensene i området, især ved tomt U10 og adkomstveg til trafo. Planforslaget omfatter 6 nye tomter for fritidsbebyggelse innenfor delområde 2, nummerert fra 373 til 378. Til varsling var sju tomter lagt inn, tomt 379 er tatt ut etter merknader fra naboer. En rekke mindre stikkveger til enkelthytter innenfor byggeområdene i kommunedelplanen er lagt inn, dette gjelder eiendommene: A32 (delvis i LNF-sone 2), A14, A6, tomt 365. I tillegg forlenges vegen som i dag stopper ved A 16 fram til eksisterende hytter og planlagte nye tomter i områdene ovenfor. Deler av disse vegene er lokalisert i område avsatt til LNF-sone 3. Det er ikke foreslått kryssing av skiløypa. Veg til A 24 er lokalisert innenfor LNF-sone 3 på motsatt side av hovedskiløypa, og følger etablert sti fram til hytta med en parkeringslomme for A23 som ligger høyere oppe. Vegtraseene opp i delområde 1 er delvis foreslått med bakgrunn i å unngå framtidige planendringer. Det er ikke sikkert at disse vegene vil bli bygget nå, dette avhenger av hytteeierne i området og hvorvidt disse enes om at de ønsker veg. Nye tomter er fortetting i form av klynger og enkelttomter. Fritidsboligene er foreslått på tørre områder, og slik at bebyggelsen blir rimelig skjermet både i forhold til nabobebyggelse og i forhold til innsyn fra høyereliggende områder. 8

9 Planforslaget omfatter to forslag til endring av reguleringsbestemmelsene. I delområde 2 har Flesberg kommune ved flere anledninger gitt dispensasjon til bygninger med opptil 4,0 m i gesimshøyde. Det foreslås med bakgrunn i dette, etter samråd med Flesberg kommune, å åpne for denne høyden generelt i området. Det er i tillegg innkommet forslag om å åpne for utnyttelse av kjeller i nedre rekke av tomtene i delområde 3. I dette området er det stor høydeforskjell, og for å oppnå god terrengtilpassing vil en kjelleretasje være hensiktsmessig på en del av tomtene. Snitt som synliggjør at U-tomtene er egnet for kjelleretasje. 4.1 Foreslåtte nye tomter for fritidsbebyggelse Ny tomt 375 Hytte på A 16 Vegtrase Snuplass, dagens veg Foto viser området ved tomt 375. Ny veg er foreslått fra dagens snuplass. 9

10 Tomt 374 Tomtene 373 og 374 er lokalisert på et flatere parti med delvis bart fjell. Med nye foreslåtte tomter er det totalt innenfor planområdet 161 hytter/ ubebygde tomter, i tillegg til områder for bevertning samt nærings/ leiligheter som enda ikke er bygd ut. Planen omfatter ca 732 daa. Eiendommen totalt er på ca 3174 daa, i tillegg kommer andel i sameige. Tomtene på eiendommen vurderes ikke å værespesielt tett lokalisert i forhold til slik hyttetomter planlegges idag. Lokalisering av tomter avhenger av mange faktorer, terreng- og landskapsmessige forhold, vassdrag og andre naturgitte forhold. Når områdene ble påbegynt utbygget vil også spille inn, da det er ønske om å fortette eksisterende områder framfor å ta nye arealer i bruk. Tomt 373 Tomt 376 Tomt 377 Tomtene 376 og 377 er lokalisert lavt i terrenget men likevel med god utsikt. 10

11 Tomt 378 Tomt 378 er lokalisert på ei hylle i terrenget. Tomt 379 var foreslått i bakkant av denne, men er tatt ut etter innkomne merknader. 4.2 Adkomst og parkering Fortetting og nye klynger av bebyggelse vil medføre økt tetthet og noe økt trafikk i området, men omfanget av trafikk fra seks tomter er svært begrenset. Flere tomter vil gi flere brukere å fordele vegvedlikeholdskostnader på. Det må inngås avtaler mellom hytteeiere/ velforening og grunneier mht etablering/ vedlikehold av veger. Det er gjort justeringer på opprinnelig foreslåtte vegtraseer etter ønsker fra enkelte hytteeiere. Alle vegtraseer er søkt lagt slik det vurderes å være best i terrenget. Vegene strekker seg opp i delområde 1 hvor det i utgangspunktet ikke er åpnet for vegbygging. I terrenget her er det et naturlig skille nedenfor tomtene A30 og A22. Bygningene på tomtene A 20 og 22 er lokalisert oppe på ei hylle. Herfra og oppover i terrenget mot fjellet er det i stor grad bart fjell og åpent landskap. Ingen veger foreslås opp i dette området! Vegtraseene stopper ved hyllekanten nedenfor som utgjør et markant skille. Nedenfor denne hyllekanten er det vesentlig mer vegetasjon, tykkere løsmassedekke og skjermet areal. Vegtraseen opp mot A22 er lagt i kanten av myrområdet og vil ikke påvirke den åpne myra. 11

12 Vegen ender mot hytta på A 30. Det er skog i området som skjermer vegtraseene. Veg til A24 er lokalisert langs med en etablert sti som er godt skjermet av vegetasjon. 4.3 Terrengforhold, landskap og fjernvirkning Den overordnede terrengformen i området er den østvendte lisida ned mot Numedal. Den europeiske landskapskonvensjonen vil styrke bevisstheten rundt landskapet og landskapskvalitetene omkring oss. Fjellområdene på Blefjell har høy verdi både som landskaps-, og naturområder, for friluftsliv og for rekreasjon. Selve fjellområdene er ubebygd og urørt av andre inngrep enn stier og løypetraseer. I randsona rundt fjellområdet er hyttebebyggelsen lokalisert. Kommuneplanen i Flesberg har vurdert områdene og fastsatt at det ved ny utvikling skal bygges videre på eksisterende utbyggingstruktur, og området ved Gvelven er gjennom dette definert som et byggeområde som kan utvikles. Dette er rammene for forvaltning av området. Løypetraseer og turveier er også sett i sammenheng gjennom kommunedelplanarbeidet. Nye tiltak i området er lokalisert innimellom eksisterende bebyggelse, og er ikke foreslått særlig høytliggende i terrenget. Foreslåtte endringer vurderes ikke å ha vesentlig negativ innvirkning på landskapsforholdene. 12

13 Foto fra området ved A22. Herfra og oppover mot fjellet er områdene åpne med svaberg. Det foreslås ikke vegtraseer i dette området. 4.4 Friluftsliv og tilgjengelighet til fjellet Området er godt egnet til opphold og friluftsliv med fine turområder. Det er lagt et godt løypenett mot fjellområdene, og planforslaget har søkt å begrense kryssing av løypenettet til et minimum. Hovedløypa ut mot fjellet krysses ikke av nye veger. Vegtrase oppover i området vil delvis følge etablerte stier. Ny bebyggelse vil ikke sperre for tilgjengelighet, det er søkt å sikre smetter forbi nye tomter. Det vurderes å være rikelig areal i området til skileik og opphold. 4.5 Grøntstruktur, vegetasjon og biologisk mangfold Eksisterende vegetasjon skal søkes bevart. Eventuell hogst skal utføres av grunneier. Ingen tomt må beplantes med trær eller busker som kan være til hinder for allmennhetens ferdsel. Det er ingen registreringer i området i naturbasen. DNs naturbase. I artsdata banken er det en registrering av fugleredesopp i et område avsatt til grøntformål. Forekomsten er registrert som livskraftig. Naturmangfoldloven 7 i naturmangfoldloven innebærer at prinsippene i 8-12 i loven legges til grunn ved utøving av offentlig myndighet. I følge 8 skal offentlige beslutninger så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypens utbredelse og økologiske tilstand samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlag skal stå i rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Kravet til kunnskap vil som hovedregel være oppfylt dersom forvaltningsmyndigheten tar i bruk kunnskap som allerede finnes og som er tilgjengelig. I denne konkrete saken er aktuelle databaser som Artskart, Naturbase og Skog- og landskap samt øvrige kartbaser innenfor Arealis sine databaser sjekket ut. Det er ikke kommet fram andre opplysninger fra kommunen eller fylkesmannen som tilsier at området har spesielle kvaliteter i forhold til naturmangfold. Det er ikke funnet registreringer innenfor planområdet. Tiltakets risiko for betydelig skade på naturmangfoldet synes liten og det vurderes at naturmangfold av vesentlig betydning ikke berøres av tiltaket. Kravet i naturmangfoldlovens 8 om at saken i hovedsak skal baseres på eksisterende og tilgjengelig kunnskap er derfor fulgt opp. 13

14 I følge 9 i naturmangfoldloven ( føre-var -prinsippet), skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller treffe forvaltningstiltak. I denne konkrete saken ligger det ikke inne registreringer i nasjonale databaser fra området. Risikoen for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet som følge av tiltaket vurderes som liten og føre-var prinsippet vektlegges i liten grad i denne saken. 10 Planforslaget er innenfor arealer avsatt til bebyggelse i kommunedelplan for Blefjell. Det omsøkte tiltaket berører områder av generell karakter som er lokalisert i tilknytning til eksisterende bebyggelse. Nye vegtraseer vil ikke tette viktige grøntkorridorer. Den planlagte utbyggingen vil ikke ødelegge leveområder for truede eller nær truede arter og prinsippet om samlet belastning ihht 10 blir derfor ikke vurdert nærmere. 11 og 12 De miljømessige konsekvensene av tiltaket anses for begrenset, utbyggingsmetodene er i stor grad utprøvd og skadeomfanget ansees å være lite. Veger er plassert ut ifra en målsetting om best mulig å ivareta natur og landskapsmessige forhold. 4.6 Alternativ energi Det er strøm i området i dag. Bruk av alternative energiformer er ønskelig i størst mulig grad. 4.7 Sanitærteknisk standard Eksisterende bebyggelse har til dels høy standard. Avløpsanleggene i området utvides for å gi mulighet for påkopling av flere brukere. Det foreligger utslippstillatelse for høy standard for hele planområdet. Med utgangspunkt i gjeldende utslippstillatelse forutsettes det fellesanlegg i området, og det er således ikke tillatt med separat anlegg. De som knytter seg til godkjent fellesanlegg trenger ikke søke om separat utslippstillatelse. Det er også felles vannforsyning for deler av området. 4.8 Renovasjon Området omfattes av kommunal renovasjonsordning. Containere for søppel er plassert ved hovedvegen. 4.9 Kulturminner Området er befart av kulturminnemyndighetene ved tidligere planbehandling. Det er ikke konflikt med kulturminner i området. I bestemmelsene er det fastsatt at kulturminnemyndighetene skal varsles ved funn i området. 14

15 4.10 Risiko og sårbarhetsvurderinger Områdene er vurdert i forhold til NVE Atlas, Arealis, og Flesberg kommunes nettsider. Farekategori Forhold eller uønsket hendelse Vurdering Naturgitte forhold Er området utsatt for snø- eller steinskred Er det fare for utglidning, geoteknisk ustabilitet Er området utsatt for springflo/ flom i sjø/ vann eller elv/ bekk? Er det radon i grunnen Forholdet til radon ivaretas av TEK 10 Infrastruktur Vil utilsiktede hendelser som kan inntreffe på nærliggende transportårer (veg, jernbane, sjø/ elv, luft) utgjøre en risiko for området. Vil utilsiktede hendelser som kan inntreffe på nærliggende virksomheter utgjøre en risiko for området? - utslipp av giftige gasser/ væsker - utslipp av eksplosjonsfarlige/ brennbare gasser/ væsker. Medfører bortfall av tilgang på følgende tjenester spesielle ulemper for området? - elektrisitet - teletjenester - vannforsyning - renovasjon/ spillvann Er det høyspentlinjer i området som utgjør fare for magnetisk felt eller klatrefare i forbindelse med master? Er det spesielle farer forbundet med bruk av transportnett for gående, syklende eller kjørende innenfor området? - til skole/ barnehage - til nærmiljøanlegg, idrettsanlegg mv. - til forretning - til busstopp Brannberedskap: - Omfatter området spesielt farlige anlegg? - Har området utilstrekkelig brannvannforsyning? - Har området bare en mulig adkomstrute for brannbil? Ja. Brannvann må hentes i nærliggende vann/ bekker. Det er planlagt adkomst i rimelig nærhet til hyttene. Tidligere bruk Er området påvirket/ forurenset fra tidligere virksomheter? 15

16 - Gruver, åpne sjakter, steintipper - Militære anlegg, fjellanlegg, piggtrådsperringer etc. - Industrivirksomhet, herunder avfallsdeponering Omgivelser Finnes det regulerte vannmagasiner i nærheten med spesiell fare for usikker is? Finnes det terrengformasjoner som utgjør spesiell fare (stup) etc? Ulovlig virksomhet Sabotasje og terrorhandlinger: - Er tiltaket i seg selv et sabotasje/terrormål? - Finnes det potensielle sabotasje/ terrormål i nærheten?. Nye veger sammen med eksisterende vegnett i området sikrer at beredskapsmessige forhold er bedres. 5 KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET Den viktigste konsekvensen av planforslaget er en styrking av næringsgrunnlaget på eiendommen. Ny utbygging utover allerede godkjente tomter er begrenset og vil ikke medføre store konsekvenser utover den helt nære innvirkningen i byggeområdet. Fortetting vil medføre noe økt tetthet og trafikk i området. 16