Endring av del av plan for Værås Øvre, Plan ID , del av gnr: 11, bnr: 4, Flesberg kommune

Transkript

1 Endring av del av plan for Værås Øvre, Plan ID , del av gnr: 11, bnr: 4, Flesberg kommune

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING... 3 a) Bakgrunn for, og hensikt med planarbeidet 3 b) Eiendomsforhold, planstatus, og tiltakshaver/ konsulent 3 2 PLANOMRÅDET, EKSISTERENDE FORHOLD PLANFORSLAGET... 6 Arealbruk og endringer fra vedtatt plan... 6 Terrengforhold, landskap og fjernvirkning... 8 Friluftsliv og tilgjengelighet til fjellet... 9 Grøntstruktur, vann og vassdrag, vegetasjon, biologisk mangfold og naturmangfoldloven... 9 Barn og unge i planleggingen Alternativ energi Sanitærteknisk standard Renovasjon Risiko og sårbarhetsvurderinger, beredskapsmessige forhold Kulturminner KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET PLANPROSESS Gjennomgang av merknader til reguleringsplan for Værås: Vedlegg Brev til berørte parter/ kunngjøringsannonse Adresselister Innkomne merknader Kongsberg, 23. mars 2018 Med vennlig hilsen For tiltakshaver Anne Ribberud Planlegger/ landskapsarkitekt MNLA 2

3 1 INNLEDNING a) Bakgrunn for, og hensikt med planarbeidet Planen skal legge til rette for nye veger, justering av to eksisterende tomter og noen innfyllingstomter. Planbeskrivelsen vil her kun omfatte endringer fra gjeldende plan. For en full beskrivelse av den opprinnelige planen vises det til planmateriale for hovedplanen. b) Eiendomsforhold, planstatus, og tiltakshaver/ konsulent Planområdet omfatter gnr 11, bnr 4, grunneier er Knut Værås. Kartet viser eiendommens utstrekning på vestsida av Numedalslågen. Arealet som reguleres inngår i reguleringsplan for Værås Øvre, vedtatt I kommunedelplan for Blefjell er hoveddelen av området som reguleres vist som byggeområde for fritidsbebyggelse. Øvrig areal er avsatt til LNF-sone 3. Kommunedelplanen er vedtatt av Flesberg kommune og godkjent av Miljøverndepartementet Planen utarbeides av Landskapsarkitekt Anne Ribberud på oppdrag fra Ble Eiendomsutvikling AS ved Petter Rom. 3

4 Utsnitt fra kommunedelplan for Blefjell Vedtatt plan 2011 Plangrense for endring Område som omfattes av endringen Utsnitt fra kommunens kartsider; reguleringsplaner. 4

5 2 PLANOMRÅDET, EKSISTERENDE FORHOLD 2 a) Eksisterende bebyggelse og anlegg Planområdet omfatter ca 115 daa. Det er 10 eksisterende fritidsboliger innenfor området. Området er del av tidligere vedtatt plan for Værås Øvre. Området grenser til naboeiendommen Gvelven i sør hvor det er forholdvis tett utbygd med hyttetomter. 2 b) Samferdsel og teknisk infrastruktur Adkomst til området er fra hovedvegen inn til Sjuvasslia og Gvelven. Vegen har god standard og er asfaltert opp bakkene fra bygda. Vegen opp mot vestre del av planområdet er stengt med bom ved grensa til Gvelven. Det er etablert renseanlegg i området ved skogsbilveg ned mot gården øst i vedtatt planområde. Deler av bebyggelsen er allerede knyttet til dette anlegget. Anlegget er godkjent for tilknytning for all bebyggelse innenfor området, eksisterende og planlagt. Vannforsyning er planlagt ved etablering av felles borebrønner i fjell. I vestre del av området hvor planendringen er lokalisert er det etablert borebrønn ved adkomstvegen rett før parkeringsplassen som markerer enden av vegen idag. 2 c) Terrengforhold, vegetasjon, landskap, vann og vassdrag Planområdet ligger i den østvendte lia som omfatter hoveddelen av fritidsbebyggelsen i søndre del av Flesberg. Høydemessig strekker området seg fra 620 til 680 meter over havet. Området består av grunnlendt mark med områder med delvis bart fjell og mellompartier med myr. I NIBIO sin kartbase, skog og landskap, er området registrert som skogsareal med lav bonitet. Området har stor tåleevne for fritidsbebyggelse med bakgrunn i terreng- og landskapsforholdene. Et såvidt stort område med småkupert terreng og større skogspartier bidrar til at de ulike områdene med bebyggelse skjermes. Store deler av området har fin utsikt innover mot fjellområdene i nord og vest og gode solforhold. Berggrunnen i området er på NGU sine kartsider oppgitt til foliert granitt. Løsmassedekket består av torv og myr, bart fjell og tynn morene. 2 d) Miljøforhold, dyre og planteliv Det er ikke registreringer i området i naturbasen eller på artskart. 5

6 3 PLANFORSLAGET Planområdet er på ca 115 daa totalt. Arealet fordeler seg på: Bebyggelse og anlegg (PBL 12-5,1): Samferdselsanlegg og tekn. Infrastruktur (PBL 12-5,2): Landbruks-, natur- og friluftsområder, samt reindrift (PBL 12-5,5): Fritidsbebyggelse Vannforsyning Veg, felles Friluftsområde Arealbruk og endringer fra vedtatt plan Endringene som foreslås ligger i øvre del av området avsatt til fritidsbebyggelse i kommunedelplan for Blefjell. Det foreslås 6 nye tomter for fritidsbebyggelse, i hovedsak med stikkveger inn fra eksisterende vegnett. I øvre del av området ble det ved forrige planarbeid opprinnelig foreslått adkomstveg til eksisterende fritidsbebyggelse samt ny tomt (gbnr 11/47). Denne vegen ble tatt ut av planforslaget da det var lite ønske om den fra eiere av eksisterende hyttebebyggelse i området. Vegen foreslås nå på nytt, med bakgrunn i at det er ønske om veg fra flere av de eksisterende hytteeierne nå. Utsnitt med veg og skiløype (prikkete rød linje) 6

7 Forslag til vegtrase er innmålt og lagt inn i planen. Det er bart fjell i området og for å oppnå en god trase som ligger skjermet i terrenget må vegen på det meste trekkes ca 25 m inn i LNF-sone 3. Plassering av vegen er etter varsling justert en vegbredde vestover forbi F48 etter avtale med eier av F48. Tomt 173 er lokalisert vest for adkomstvegen og nord for et eksisterende bekkedrag. Området ligger lavt i terrenget men har fin utsikt. I bakkant er det et større åpent myrparti som en ved forrige regulering avklarte at ikke skulle bygges ned. Tomta vil ikke endre dette forholdet da høydeforskjellen opp i bakkant mot vest er 3 m. Det er ikke annen bebyggelse tett på og tomta vil ikke være til sjenanse for øvrig bebyggelse i området. Adkomsten inn til området er i praksis allerede opparbeidet over bekken, og det er kjørt landbruksadkomst helt fram til tomta. Tomt 174 er foreslått i tilknytning til godkjent tomt 113. Det er etablert veg og ledningsnett for avløp i området og dette gjør det mest hensiktsmessig å justere plasseringen av tomt 113 noe mot øst. Adkomstveg videreføres fram til tomt sør for 113. Disse tomtene ligger lavt i terrenget og vil ikke ha betydning for annen bebyggelse. Veg til 112, 113 og Foto viser at det er hogget ut mye i området. Eksisterende bebyggelse er likevel lite synlig. Hovedveg Tomt 175 er lokalisert rett sør for etablert adkomstveg til bnr 46. Plasseringen er i et skogsparti vest for ei lita myr. Plasseringen er skjermet og uten betydning for annen bebyggelse. Tomt 176 er lokalisert sør for tomt 175. Det var i forrige plan foreslått ei tomt høyere opp i terrenget i dette området, nærmere naboeiendommen i sør. Tomteplasseringen er nå flyttet ned i terrenget og veg kan legges i kanten av myra forbi tomt 175. Tomta er lokalisert betydelig lavere enn nabobebyggelsen på Gvelven og på nordsiden av denne. Det er ikke eksisterende bebyggelse på Værås som vil sjeneres av plasseringen. Tomta ligger i et noe lavereliggende øst-vest gående lavbrekk i terrenget og forhold knyttet til vannmengder og drenering må spesielt ivaretas ved utbygging på denne tomta. 7

8 Tomt 177 er lokalisert på et platå øst for gbnr 11/47. Tomta ligger svært fint til godt inne på ei hylle i terrenget. Adkomst vil være fra ny veg vest i planområdet som er omtalt over. Tomta er lokalisert med flott utsikt. Plassering av hytta er trukket inn på hylla og terrenget i bakkant skjermer beliggenheten. Tomt 178 er plassert på nordsida av en liten utstikker i terrenget. Tomta er ikke så stor, men godt egnet med skjermet beliggenhet. Tomtene 122 og 123 i gjeldende plan ble flyttet med bakgrunn i innsigelser fra Fylkesmannen ift bekkedrag. Innsigelsen ble etterkommet for å bli ferdig med saken. De nye tomtene er imidlertid ikke så gode som opprinnelig forslag. Grunneier har hatt befaring i området med representanter for Flesberg kommune som mente det var akseptabelt å justere plasseringen noe tilbake mot nordøst fram til bekkedraget. Terrengforhold, landskap og fjernvirkning Utbyggingsområdet er ei østvendt li. Områdene består av hyller i terrenget med brattere partier innimellom. Ingen av tomtene er lokalisert slik at silhuettvirkning vil oppstå. Den europeiske landskapskonvensjonen vil styrke bevisstheten rundt landskapet og landskapskvalitetene omkring oss. Fjellområdene på Blefjell har høy verdi både som landskaps-, og naturområder, for friluftsliv og for rekreasjon. Selve fjellområdene er ubebygd og urørt av andre inngrep enn stier og løypetraseer. I randsona rundt fjellområdet er hyttebebyggelsen lokalisert. Kommuneplanen i Flesberg har vurdert områdene og fastsatt at det ved ny utvikling skal bygges videre på eksisterende utbyggingstruktur, og området i planforslaget er gjennom dette definert som et byggeområde som kan utvikles. Dette er rammene for forvaltning av området. 8

9 Friluftsliv og tilgjengelighet til fjellet Området er godt egnet til opphold og friluftsliv med fine turområder og god tilgang til både turstier og skiløyper. Etablert stinett benyttes av eiere av etablert bebyggelse i området til adkomst. Parkeringsplassen i øvre del vil være utgangspunkt for turer oppover i fjellet. Og traseen for sti/ skiløype benyttes i dag i denne retningen. Ny foreslått veg vil i hovedsak følge stien før den bøyer av mot øst ned i hytteområdet. Sommerstid vil en da eventuelt bare følge vegen litt lenger før en bøyer av vestover inn i fjellet. Skiløypa i øvre del av området er etablert og i stor grad i bruk. Kartet under fra «Skisporet» viser oppkjørt hovedløypenett. Det kjøres ei tilførselsløype til denne fra parkeringsplassen og hytteeiere i området er naturlig nok svært opptatt av at denne løypa bevares og ikke hindres av ny veg i området. Plassering av løypa justeres litt mot vest ut fra parkeringsplassen, men det er plass til både løype og veg. ved etablering av veg vil en unngå tråkk i løypa av fotgjengere som skal til hyttene. Grøntstruktur, vann og vassdrag, vegetasjon, biologisk mangfold og naturmangfoldloven Vegetasjonen i området er delvis granlier, delvis spredt furu med underskog av kratt. Grana i området er i senere tid i stor del hogget ut, og det er blitt i overkant åpent. Det er viktig at den spredte furuskogen som gjenstår bevares. Området skiller seg ikke spesielt ut fra omkringliggende områder med tanke på biologisk mangfold. Det er ikke kjente nøkkelbiotoper eller viltkorridorer i området. 9

10 Naturmangfoldloven 7 i naturmangfoldloven innebærer at prinsippene i 8-12 i loven legges til grunn ved utøving av offentlig myndighet. I følge 8 skal offentlige beslutninger så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypens utbredelse og økologiske tilstand samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlag skal stå i rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Kravet til kunnskap vil som hovedregel være oppfylt dersom forvaltningsmyndigheten tar i bruk kunnskap som allerede finnes og som er tilgjengelig. I denne konkrete saken er aktuelle databaser som Artskart, Naturbase og Skog- og landskap samt øvrige kartbaser innenfor Arealis sine databaser sjekket ut. Det er ikke kommet fram andre opplysninger fra kommunen eller fylkesmannen som tilsier at området har spesielle kvaliteter i forhold til naturmangfold, hverken utbyggingsområdet for fritidsbebyggelse. Det er ikke funnet registreringer av rødlistede arter innenfor planområdet. Tiltakets risiko for betydelig skade på naturmangfoldet synes liten og det vurderes at naturmangfold av vesentlig betydning ikke berøres av tiltaket. Kravet i naturmangfoldlovens 8 om at saken i hovedsak skal baseres på eksisterende og tilgjengelig kunnskap er derfor fulgt opp. I følge 9 i naturmangfoldloven ( føre-var -prinsippet), skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller treffe forvaltningstiltak. I denne konkrete saken ligger det ikke inne registreringer i nasjonale databaser fra området. Risikoen for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet som følge av tiltaket vurderes som liten og føre-var prinsippet vektlegges i liten grad i denne saken. 10 Kommunedelplan for Blefjell har vurdert utbyggingspotensialet i området og fastsatt aktuelle utbyggingsområder. Planforslaget er i overensstemmelse med kommunedelplanen. Området er lokalisert sentralt på Blefjell i kort avstand fra f.eks Blefjellheisen. Naboeiendommen i sør, Gvelven er tett utbygget. Det er begrenset potensiale for videre fortetting i disse områdene. Det omsøkte tiltaket for fritidsbebyggelse berører områder av generell karakter på Blefjell. Forslag til reguleringsplan for området utnytter de arealene som ansees å være egnet i området samtidig som løypetraseer mv ivaretas. Den planlagte utbyggingen vurderes med dette ikke å ødelegge leveområder for truede eller nær truede arter og prinsippet om samlet belastning ihht 10 blir derfor ikke vurdert nærmere. 11 og 12 De miljømessige konsekvensene av tiltaket anses for begrenset, metodene er utprøvde og skadeomfanget ansees å være lite. Veger og tomteplasseringer er gjort ut ifra en målsetting om best mulig å ivareta natur og landskapsmessige forhold. Barn og unge i planleggingen Det er romslig med grøntområder i og i tilknytning til området. Det er derfor ikke valgt å sette av særskilte områder til lek og opphold. 10

11 Alternativ energi Det er strøm i området i dag. Bruk av alternative energiformer er ønskelig i størst mulig grad. Det viser seg at mange i dag benytter eksempelvis varmepumpe som energibesparende tiltak. Det vil også være naturlig å tilrettelegge for vedfyring i denne type områder. Sanitærteknisk standard All ny bebyggelse, samt eksisterende bebyggelse som ønsker oppgradering skal knyttes til etablert renseanlegg øst i området. Det er godkjente tillatelser for dette og de første tilknytningene ble gjennomført høsten Vannforsyningen i området løses gjennom felles borebrønner til fjell. Det er kapasitet på disse til å omfatte de seks nye tomtene i området. Renovasjon Området omfattes av kommunal renovasjonsordning. Containere for søppel er plassert ved hovedvegen inn i området. Risiko og sårbarhetsvurderinger, beredskapsmessige forhold Det er planlagt adkomst i nærhet til hyttene. Sammen med eksisterende vegnett i området sikrer dette at beredskapsmessige forhold er tilstrekkelig ivaretatt. Farekategori Forhold eller uønsket hendelse Vurdering Naturgitte forhold Er området utsatt for snø- eller steinskred Er det fare for utglidning, geoteknisk ustabilitet Er området utsatt for springflo/ flom i sjø/ vann eller elv/ bekk? Er det radon i grunnen Forholdet til radon ivaretas av TEK 10 Infrastruktur Vil utilsiktede hendelser som kan inntreffe på nærliggende transportårer (veg, jernbane, sjø/ elv, luft) utgjøre en risiko for området. Vil utilsiktede hendelser som kan inntreffe på nærliggende virksomheter utgjøre en risiko for området? - utslipp av giftige gasser/ væsker - utslipp av eksplosjonsfarlige/ brennbare gasser/ væsker. 11

12 Medfører bortfall av tilgang på følgende tjenester spesielle ulemper for området? - elektrisitet - teletjenester - vannforsyning - renovasjon/ spillvann Er det høyspentlinjer i området som utgjør fare for magnetisk felt eller klatrefare i forbindelse med master? Er det spesielle farer forbundet med bruk av transportnett for gående, syklende eller kjørende innenfor området? - til skole/ barnehage - til nærmiljøanlegg, idrettsanlegg mv. - til forretning - til busstopp Brannberedskap: - Omfatter området spesielt farlige anlegg? - Har området utilstrekkelig brannvannforsyning? - Har området bare en mulig adkomstrute for brannbil? Ja Kort strekning innenfor området. Liten fare for klatring. Tidligere bruk Omgivelser Ulovlig virksomhet Er området påvirket/ forurenset fra tidligere virksomheter? - Gruver, åpne sjakter, steintipper - Militære anlegg, fjellanlegg, piggtrådsperringer etc. - Industrivirksomhet, herunder avfallsdeponering Finnes det regulerte vannmagasiner i nærheten med spesiell fare for usikker is? Finnes det terrengformasjoner som utgjør spesiell fare (stup) etc? Sabotasje og terrorhandlinger: - Er tiltaket i seg selv et sabotasje/terrormål? - Finnes det potensielle sabotasje/ terrormål i nærheten? Kulturminner Det er gjennomført kulturminneregistreringer i området i forbindelse med tidligere planbehandling. Det er ikke gjort funn i området. Planbestemmelsen omfatter generell meldeplikt. 12

13 4 KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET Ny veg i øvre del av området vil medføre at noen flere av de eksisterende hyttene i området får adkomst fram til, eller nærmere hytta. Dette gir beredskapsmessige fordeler. Etableringen av vegen vil medføre en justering av skiløypa i området, men ingen kryssing eller hindring. Tiltaket vil medføre et begrenset inngrep i LNF-sone 3 hvor det i utgangspunktet ikke er åpnet for nye veger. Ny vegtrase i området skal etableres så skånsomt som mulig med begrenset vegbredde. Tiltaket vil medføre et synlig inngrep i landskapet. Vegtraseen er imidlertid lagt ned i terrenget ved siden av den bare fjellryggen, og vurderes ikke å bli et skjemmende sår i landskapet. Sidearealene skal pusses til med vekstmasser slik at stedegen vegetasjon kan etablere seg. Tiltaket vurderes ikke å ha negative konsekvenser for vegetasjon eller biologisk mangfold. 13

14 5 PLANPROSESS 5.1 Gjennomgang av merknader til reguleringsplan for Værås: Fylkesmannen i Buskerud, Ingen vesentlige merknader. Viser imidlertid til St. meld nr 26; Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand, Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging og Den europeiske landskapskonvensjonen som alle omhandler arealpolitiske føringer og forventninger. Fylkesmannen viser også til T-1450 Planlegging av fritidsbebyggelse, og viser til at det er viktig at ny bebyggelse og veger tilpasses landskap og eksisterende bebyggelse i området. Det skal redegjøres for hvordan de miljørettslige prinsippene i Naturmangfold loven er vurdert og fulgt opp i planen. Lov om naturmangfold skal redegjøres for i plan. Kommentar; Temaene kommenteres i planbeskrivelsen. Mattilsynet Peker på at det i varslingsmaterialet ikke er gitt opplysninger knyttet til vannforsyning og avløp. Mattilsynet vil peke på krav til drikkevann som tekniske løsninger og en samlet VA plan må ivareta. VA-plan: VA-plan skal inneholde informasjon om kartlegging og vurdering av tiltenkte vannkilder/ brønnområder. Det forutsettes at prøvepumping gjennomføres. Felles systemer: Det må ikke åpnes for at hver kan bore på sin tomt, redusert antall brønner bidrar også til redusert fare for forurensning. Mattilsynet mener det bør etableres felles løsninger for både vann og avløp. Kapasitet og kvalitet på drikkevannet må dokumenteres før byggestart. Registrering: Registrering av nye vannforsyninger skal gjennomføres før byggestart. Ansvar: Mattilsynet minner om grunneiers ansvar for å registrere vannforsyningen og dokumentere kvalitet og kapasitet. Bindende bestemmelser: Det forutsettes at planbestemmelser og beskrivelse er bindende og at alle nye bygninger skal følge VA-planen med hensyn til løsninger for vann og avløp. Planfaglige råd forutsetninger: Merknadene er gitt for å sikre at ansvarlig grunneier, og ansvarlig for vannforsyningen i tidlig planfase utvikler området og tar inn gode løsninger for drikkevann. Dette innebærer mest mulig felles løsninger. Det er mange utbygginger på Blefjell, og en minner om at løsningene må vurderes samlet. Kommentar: For alt avløp er det bygget renseanlegg etter at vi har fått utslippstillatelsen for hele Værås. Godkjent renseanlegg har kapasitet til både eksisterende og ny bebyggelse i området, også de nye tomtene. Renseanlegget er lokalisert nedenfor all eksisterende bebyggelse i området, og de første hyttene ble koplet på i fjor. 14

15 Det er boret etter vann til de nye hyttene. Det er beregnet inntil 6 hytter pr. borehull. Prøvepumping ser ut til å gi grei kapasitet. De nye hyttene forutsettes forsynt med vann fra eksisterende borehull. Jan og Aud Torgersen, Gnr 11, bnr 4, F46, Området fra øvre parkeringsplass inn mot fjellet er en viktig grønn korridor og denne delen av friområdet må holdes mest mulig slik den er i dag. Planene om bygging av veg MÅ tilpasses i forhold til bevaring av denne flotte og viktige inngangen til fjellområdene innenfor. 6 nye hyttetomter i området vil ikke bidra til å øke kvaliteten på dette flotte hytteområdet. Ser grunn til å ta fram fylkesmannens kommentar fra 2008 som sier at foreliggende planforslag sikrer grønne korridorer og ubebygde områder, noe som er positivt ut fra landskaps og friluftsmessige hensyn og vil sikre kvaliteter for hyttebeboerne. Kommentar: Vegtraseen vil medføre en justering av plassering av skiløypa, men det er rom for begge deler og skiløypa skal ikke bli skadelidende ift veg. Fulford Petterson & co på vegne av Helge Holmen som eier gnr 12, bnr 120, Foreslått tomt 176 vil ikke kunne aksepteres og bes fjernet. Tomta er plassert midt i en grønn korridor i naturlandskapet. Arealet ligger langs grense mellom Værås og Gvelven og er avsatt til friluftsområde. Det benyttes til lek, uteaktivitet og friluftsliv, sommer og vinter. Tomta passer ikke inn i planen, ligger i et fint og sårbart myrområde, her bør det være et grønt belte. Plassering av tomta kan ikke anses å være god miljø- og landskapstilpasning. Tomta utgjør en uakseptabel fortetting ift eksisterende hyttebebyggelse i Gvelven. Da Holmen er vervet tomta ble det sagt at det var uaktuelt med fortetting i dette området, tomta vil være til betydelig sjenanse og ulempe for Holmen. Tomta vil være uforenelig med gjeldende reguleringsplan og Kommunedelplan, bl.a. da tomta vil overskride grense for byggeområde i kommunedelplan for Blefjell. Det er vist til ulike bestemmelser og beskrivelse til kommunedelplan for Blefjell, i tillegg til bestemmelse om bevaring av vegetasjon i vedtatt reguleringsplan for Værås. Oppsummering: Holmen krever at tomt 176 fjernes og utelates helt i det videre planarbeid. Denne korridoren må bevares som friluftsområde og beskyttes og bevares til det formål den er benyttet til i dag. Kommentar: Under er vedlagt utsnitt fra kommunedelplan for Blefjell i området; planen er lokalisert i byggeområde for fritidsbebyggelse. Ingen tomter i planen er plassert i konflikt med byggegrenser i kommunedelplanen. 15

16 Tomta vil ligge ca tre meter lavere i terrenget enn Holmens hytte og på nordsiden av denne. Det er romslig med avstand. Odd Jensrud, Gnr 12, bnr 114, Ingebjørg og Gunnar Floten, gnr 11, bnr 4, F Slutter seg til merknaden fra Holmen og ber om at tomt 176 tas ut av planene. Hevder at tomt 177 er plassert der deres tomt var planlagt ved første regulering av området. Denne plasseringen ble da stanset av fylket grunnet synlighet og tomta ble trukket tilbake i terrenget. Det synes utrolig at ny tomt blir foreslått på samme sted. Plassering av tomta vil komme nær nummer 10 og skygge for utsikten og medføre verditap. Tomt 11/47 er det tidligere gitt tilbakemelding til, dette ligger der sti og vinterløype går, hvor skal ny adkomst legges? Er fortsatt ikke interessert i vei og ønsker at 11/47 ikke skal bebygges. Tomt 177 bes tatt ut av planen, og håper denne ikke tillates grunnet tidligere avslag. Kommentar: Tomt 11/47 er vedtatt. En går ut ifra at vedtaket det vises til er en del år tilbake (mer enn 25 år) da det ikke var foreslått noen hytte i dette området ved forrige planforslag for Værås. Det er en kjensgjerning at planlegging og utbygging av hytteområder har endret seg betydelig i de seinere år. Ellen og Terje Aasheim, gnr 11, bnr 4, F4, Har tidligere vært skeptisk til plassering av veg som skissert. Argumentet har vært fare for skade av landskapsvernområde. Er imidlertid kommet i en alder hvor tilgjengelighet betyr mer, og er derfor nå positive til veg, avhengig av kostnad. Regner med at Utbygger vil ta majoriteten av kostnadene ved vegen da det er i dennes interesse å anlegge veg til de nye hyttetomtene. Kommentar: Viser for ordens skyld til at det ikke er noe formelt landskapsvernområde her. Vegen vil berøre LNF-sone 3 som er en sone med eksisterende bebyggelse, men hvor det ikke er lagt opp til nye hytter eller veger. 16

17 Gudmund Høst m/fler gnr 11, bnr 4, F nr 47, 17, 27, 10 og 1 Overrasket over at denne saken komme opp igjen etter motstanden ved forrige planbehandling. Området for ny veg er visuelt sårbart, bilveg vil være skjemmende for flere av hytteeierne og redusere kvaliteten for ferdsel og lek i området. Hytter som ligger unna bilvei er en unik kvalitet og derfor dette området er valgt å etablere seg i. Området er en mye brukt grønn korridor som sti og skiløype. Bruken av løypa er økende. Skiløypetraseen må tegnes inn på plankartet. Vegetasjonen i området er sårbar og nærliggende dam har et yrende liv på vårparten. Mener det kan være behov for undersøkelser av konsekvenser for dyre og planteliv i forhold til naturmangfoldloven. Hytteeiere på nedsiden av vegen er bekymret for vanntilførsel og mulige endringer av denne, herunder olle som benyttes hele året. Utifra tilsendt plantegning vil bare tomt 177 av påtenkte nybygg ha nytte av vegen. Adkomst til denne fra tomt 367 (Gvelven) vil være kortere og innebære et vesentlig mindre naturinngrep. Samlet vurdering er at den planlagte veien er sterkt uønsket og en ber om at den fjernes. Kommentar: Det er delte meninger rundt ny veg. dette forholdet endrer seg også over tid og ofte med alderssammensetningen i området. Ny veg vil gi adkomst til en eksisterende ubebygd tomt, en ny foreslått tomt samt flere eksisterende hytter. Skiløypa vil opprettholdes parallelt med ny veg og vil ikke fjernes eller reduseres i verdi. Kongsberg