Ekstern evaluering av anbudsprosessen og plan for videre realisering av SNR

Transkript

1 Saksframlegg Ekstern evaluering av anbudsprosessen og plan for videre realisering av SNR Saksnr Utvalsnamn Møtedato 8/19 Styret for Helse Møre og Romsdal HF Saksbehandlar: ass. dir. Helge Ristesund Arkivreferanse: 2019/127 Forslag til vedtak: 1. Styret i HMR tar fremlagt evaluering av anbudsprosessen til orientering, og forutsetter at funn i rapporten blir fulgt opp med tiltak. 2. For å realisere nytt akuttsykehus på Hjelset vedtar styret i HMR at scenario 3 legges til grunn for det videre arbeidet. 3. I det videre arbeidet med realisering av SNR forutsettes det at medvirkning ivaretas og at det sikres gode driftsmessige løsninger for akuttsykehuset på Hjelset. 4. Styret i HMR gir styreleder og adm. dir. fullmakt til å gå i dialog med HMN for kvalitetssikring og entydig avklaring av forholdet mellom prosjektets styringsramme (P50), ramme HMR (P70) og kostnadsramme HMN (P85). 5. Styret ber om at ny konkurranse for bygging av nytt akuttsykehus på Hjelset lyses ut uten unødig opphold. Ålesund, 17. januar 2019 Espen Remme Adm. direktør Vedlegg: Vedlegg 1: Vedlegg 2: Evaluering av anbudsprosess for Sjukehuset Nordmøre og Romsdal (SNR), datert Verifikasjon av samsvar mellom styringsramme og omfang i SNR prosjektet, datert

2 Saksutredning: 1. Innledning Helse Møre og Romsdal HF har fått i oppdrag å realisere Sjukehuset Nordmøre og Romsdal (SNR), som en del av løsninga av spesialisthelsetjenestetilbudet i Møre og Romsdal. SNR inkluderer nytt felles akuttsykehus på Hjelset og DMS i Kristiansund og skal sikre god faglig kvalitet, likeverdige og likt tilgjengelige tjenester for befolkninga. I februar 2015 etablerte adm. dir. i HMR et prosjektstyre som fikk i oppdrag å lede eierstyringa og gjennomføringa av byggeplanlegginga og aktiviteter knyttet til bygg og anleggsdrift på vegne av HMR. Prosjektstyret har fram til høsten 2018 bestått av tre eksterne representanter med omfattende erfaring fra nasjonale og internasjonale byggeprosjekter, eiendomssjefen i HMN, ass. dir. i HMR og en representant fra ansatte i HMR. Prosjektsstyret er delegert fullmakt til kontraktuell oppfølging av Sykehusbygg HF sine leveranser i prosjektet. Avtalen med Sykehusbygg HF ble inngått i februar 2016 og innebærer at Sykehusbygg HF sin utbyggingsorganisasjon har oppgaven med å lede prosjektet fra konseptfasen til fullført bygging, testing og overlevering. Prosjektdirektør i Sykehusbygg leder utbyggingsorganisasjonen og rapporterer til prosjektstyret. SNR-prosjektet har vært gjennom Idéfase (2014), Konseptfase (2016), Forprosjekt (2017) og Funksjonsprosjektet ble ferdigstilt sommeren Fram til anbudsprosessen for akuttsykehuset, viste rapporteringa at SNR-prosjektet fulgte vedtatt plan med hensyn til framdrift, økonomi og risiko. Anbudsprosessen for bygging av akuttsykehuset på Hjelset kan oppsummeres slik: Mars 2017 dialogkonferanse med entreprenørbransjen der de store entreprenørene ønsket totalentreprise med samhandling Mai 2017 entrepriseplan for akuttsjukehuset utarbeidet med tre totalentrepriser (bygg, teknikk og spesialrom) Oktober 2017 prosjektstyret innstilte på vedtak om totalentreprise av akuttsykehuset November 2017 styret i HMR vedtok en entreprisemodell for prosjektet i form av totalentreprise basert på NS Desember 2017 utlysning av konkurranse Januar 2018 prekvalifisering der to utenlandske entreprenører ble avvist og tre norske ble invitert til å levere tilbud Februar 2018 en av de tre norske entreprenørene trakk seg (grunnet kapasitetsvansker) Mai 2018 tilbudsåpning Juni 2018 forhandlinger med de to entreprenørene Juni 2018 styret i HMR vedtok avlysing av konkurransen. Bakgrunnen for avlysninga var at tilbudene fra de to entreprenørene lå vesentlig over styringsramma for prosjektet, at selv om en lykkes med å forhandle ned til kostnadsramma var vurderingen fra prosjektet med støtte fra juridisk rådgiver at en ville komme i konflikt med anskaffelsesregelverket. September 2018 styret i HMR vedtok å legge til grunn kontraktsmodellen totalentreprise med samhandling for justert realiseringsstrategi i SNR.

3 På grunn av situasjonen i SNR-prosjektet så adm. dir. behov for å styrke styringa i prosjektet. I styremøtet 12. september slutta styret seg til adm. dir. sine vurderinger og plan for risikoreduserende tiltak. Følgende tiltak er gjennomført: Nytt mandat for prosjektstyret Ny kompetanse inn i prosjektstyret Månedlige rapporter fra prosjektet til adm. dir. i HMR Dialogmøte mellom ledelsen i prosjektstyret, styreleder og adm. dir. i HMR Kartlegge kompetanse- og kapasitetsbehov i utbyggingsorganisasjonen Ekstern evaluering av anbudsprosessen fram til juni 2018 Etablere en trygg basis for videreføring av SNR-prosjektet som sikrer ivaretakelse av prosjektet sine effektmål innenfor styringsramma. Metier OEC, som er en totalleverandør av prosjektledelse, vant oppdraget med å gjennomføre den eksterne evalueringa av prosjektarbeidet. Sykehusbygg HF benyttet eksisterende rammeavtale til også å engasjere Metier OEC til å bistå SNRprosjektet med å etablere en trygg basis for videreføring av prosjektet. Følgende aktiviteter er gjennomført: Verifikasjon av kostnadsestimat Verifikasjon av eiers føringer og designbasis Verifikasjon av samsvar mellom styringsramme og omfang Anbefaling til ny gjennomføringsstrategi for prosjektet I denne styresaken blir det presentert funn fra evalueringsrapporten, funn fra arbeidet med å etablere en trygg basis for videreføring av prosjektet, samt ulike scenarioer for vegen videre. Styresaken inneholder også prosjektstyret sin anbefaling, samt adm. dir. sine vurderinger og anbefalinger for å få realisert prosjektet. 2. Ekstern evaluering av anbudsprosessen for SNR I den eksterne evalueringa, (vedlegg 1) er det lagt vekt på følgende momenter: Årsaken til kostnadsavviket Prosjekteierstyring og styringsprinsipper Omfang- og kostnadsstyring i forprosjektet Kostnadsestimering og usikkerhet Valg av kontraktstrategi Avlysning av konkurransen Utbyggingsorganisasjonen 2.1 Funn i evalueringa Årsaken til kostnadsavviket Årsaken til avviket mellom tilbudene og prosjektets kostnadsestimat synes å være en kombinasjon av 1) et for lavt kostnadsestimat, 2) valgt kontraktstrategi og 3) at man spesifiserte omfanget for langt for en totalentreprise. Herav synes punkt 1 å være viktigst.

4 Prosjekteierstyring og styringsprinsipper Føringene fra prosjekteier, HMR, vedrørende kostnader fremstår som noe utydelige og har forandret seg over tid. 4,1 mrd. kroner omtales og kan tolkes som kostnadsramme, styringsramme og styringsmål i ulike typer dokumenter. Det savnes en bedre prosjektsikring både fra prosjektstyrets og prosjektledelsen i utbyggingsorganisasjonen sin side. Det burde vært initiert ekstern kvalitetssikring av valgt kontraktstrategi, kostnadsestimatet og samlet styringsdokumentasjon. Omfangs- og kostnadsstyring i forprosjektet Den funksjons- og arealmessige løsningen fremstår som relativt godt optimalisert. Dette gjelder spesielt netto funksjonsareal. Det kan synes som om brutto-netto-faktoren kan optimaliseres videre ved å se på bruttoarealet spesielt. Det kan videre synes som om detaljeringen av funksjonsbeskrivelsene og spesifikasjonene i konkurransegrunnlaget ikke har vært helt omforent og har gått for langt. Dette har trolig vært en viktig årsak til de noe høye priser i tilbudene. Kostnadsestimering og usikkerhet Både prosjektorganisasjonen og prosjektstyret synes å ha hatt et feil inntrykk av kostnadsnivået, og har dermed ikke agert tilstrekkelig på et tidlig tidspunkt i forprosjektet. Dette skyldes i hovedsak prosjektledelsens manglende kompetanse på og eierskap til kostnadsestimeringen. Valg av kontraktstrategi Med en god metodikk, risikovurdering og ekstern kvalitetssikring kunne en ha valgt en mer egnet kontraktstrategi. Det er en svakhet at verken prosjektstyret, prosjektledelsen eller Sykehusbygg initierte kvalitetssikring av kontraktstrategivalget. Avlysning av konkurransen SNR-prosjektet sin beslutning om å avlyse konkurransen var riktig. En betydelig nedforhandling av pris og omfang ville kommet i konflikt med lov om offentlig anskaffelse. Utbyggingsorganisasjonen Prosjekteiers sterke forventninger til innhold kombinert med en begrenset økonomisk ramme, kan sammen med et utfordrende politisk landskap og interessentbilde synes å ha preget utbyggingsorganisasjonens arbeidsprosess og fokus. Ønsket om å levere synes å ha bidratt til optimisme på bekostning av realisme og kritisk tenkning. Prosjektstyret kunne gjennom tydeligere kravstilling og støtte til prosjektdirektør bidratt til en bedre avstemming av realisme i kostnadsestimatene og en alternativ kontraktstrategi. Prosjektledelsen i utbyggingsorganisasjonen består av kompetente personer med ydmykhet og vilje til forbedring. Prosjektledelsen har lang og variert prosjekterfaring, men flere nøkkelroller har primært erfaring fra entreprenørsiden og gjennomføringsfase og mindre erfaring som byggherre og fra tidligfase. Konkret savnes mer strategisk og prosjektfaglig kompetanse, og mer systematisk bruk av andres erfaring. 2.2 Prosjektstyret sin vurdering og anbefaling I møtet 14. januar behandlet prosjektstyret evalueringsrapporten. På basis av funn i rapporten kom prosjektstyret frem til at de viktigste prioriteringene fremover er: 1. Sikre god organisering av prosjekteierstyringen. Prosjekteierleddet må være tett på prosjektet og prosjektstyret må ha riktig og god kompetanse. 2. Prosjektorganisasjonen, og spesielt utbyggingsorganisasjonen, må ha riktig og tilstrekkelig kompetanse knyttet til ny kontrakts- og gjennomføringsstrategi. 3. Ny kontrakts- og gjennomføringsstrategi skal sikre at prosjektet så raskt som mulig får knyttet til seg en totalentreprenør som er samspillsorientert og som har solid erfaring med valgt gjennomføringsstrategi.

5 4. Kostnadsstyrt prosjektering (design-to-cost) er en viktig premiss for gjennomføringa av byggeprosjektet og skal sikre realisering av prosjektet innenfor de økonomiske rammene. Fra prosjektstyret er det videre presisert: Prosjektstyret vil sikre at det som en del av ny gjennomføringsstrategi blir etablert en helhetlig plan for kvalitetssikring av prosjektutviklingen. Prosjektstyret anbefaler at prosjektstyret sammen med ledelsen i HMR gjør en felles gjennomgang som sikrer at formuleringene av målsettingene og rammebetingelsene er entydig og forstått og at den månedlige rapporteringen gir HMR en tilstrekkelig innsikt i prosjektutviklingen. 3. Etablere en trygg basis som sikrer videreføring av SNR I tillegg til den eksterne evalueringa er det gjennomført en vurdering (vedlegg 2) av om dagens forprosjekt svarer ut bestillingen fra eier på en kostnadseffektiv måte. Rapporten berører spesielt programdokumentene, prosjektert løsning og forprosjektets kostnadsestimat. Videre er det gjort en vurdering av realismen i det å kunne bygge foreliggende forprosjekt innenfor styringsrammen. 3.1 Funn i rapporten Hovedfunksjonsprogrammet Programmet synes å svare ut bestilling fra eier på en god og nøktern måte. Det virker ikke overdimensjonert sammenlignet med andre sykehusprosjekter. Det ligger likevel et begrenset potensial for å redusere nettoarealet noe, overordnet sett vurdert til ca m 2 uten at dette vil gi vesentlige endringer av driftsprofilen. Hovedprogram utstyr Utstyrsbudsjettet synes å være i rimelig balanse med den planlagte virksomhetens omfang. Det er likevel ikke verifisert om grad av medflytting av utstyr står i rimelig forhold til utstyrsparkens tilstand og investeringene i byggeperioden. Det kan derfor være noe optimaliseringspotensial her. Overordnet teknisk program Programmet stiller en del overordnede krav til nøkternhet i løsning som det kan stilles spørsmål ved om er medtatt i dagens forprosjekt. Prosjektert løsning I henhold til vurderingen fremstår dagens prosjekterte forprosjekt som gjennomarbeidet og godt forankret med brukere. Funksjonsarealene virker godt optimalisert og har vært igjennom flere runder med arealoptimaliseringer. Det er likevel ikke et optimalt forhold mellom brutto- og nettoareal. Bruttoarealet er for høyt og det er et optimaliseringspotensial spesielt knyttet til løsningen med krypkjeller og kulvert. Forprosjektets kostnadsestimat Prosjektets styringsramme bygger på P50/forventet kostnad og er satt til 4,357 mrd. kr. (januar 2018 kroner). Det er avsatt reserver opp til P70 som HMR disponerer og opp til P85 som HMN disponerer. Det er gjennomført en benchmarking av det foreliggende kostnadsestimatet til forprosjektet opp mot sammenliknbare sykehusprosjekter som benyttes som referanseprosjekter. Disse prosjektene er Tønsbergprosjektet (TP), Nytt Østfoldsykehus (NØS) og et anonymt, men relevant prosjekt (X). Analysen viser at SNR sine estimater er signifikant lavere enn de andre sykehusprosjektene sine

6 estimater. Vurdering av realisme Det er gjort en vurdering av realismen mellom eksisterende styringsramme og dagens prosjektomfang basert på to ulike tilnærminger: 1. Undervurdering av usikkerhet har medført at SNR-prosjektet har en ubalanse mellom styringsrammen sammenlignet med prosjektets omfang, i størrelsesorden mill.kr. I tilnærmingen er forprosjektet vurdert med utgangspunkt i basisestimatet fra konseptrapporten og Metier OEC sine overordnede og generiske vurdering av forventede tillegg og usikkerhetsavsetninger. 2. Sammenlignet med NØS, som er den referansen som likner mest på SNR, så viser analysen at SNR mangler rundt 900 mill. kr. for å realisere vedtatt forprosjekt. I denne tilnærmingen er referanseprosjektene og deres byggekostnader brukt for å vurdere avvik mot SNR sin styringsramme. Denne tilnærmingen ansees å gi det beste bildet av avviket. Scenarioanalyse Det er gjennomført en analyse av ulike scenarier for videreføring av prosjektet basert på nøkkeltall fra referanseprosjekter. Scenarioene som er vurdert inneholder ulike grader av optimaliseringstiltak for kostnadsreduksjon. Analysen har til hensikt å kvantifisere effekten av tiltakene og synligjøre avviket mot styringsrammen. Figur 1 De fire scenarioene i analysen

7 Analyse av kostnadsavvik i forhold til styringsramme for ulike scenarioer Avviksanalysen viser finansieringsavviket for hvert scenario i forhold til SNR sin styringsramme, basert på referanseprosjektenes kostnad knyttet til bruttoareal. Det vurderes at det er referansetallene fra NØS som er mest relevant som sammenlikningsgrunnlag for SNR. Figur 2 Vurdering av realismen i styringsrammen basert på benchmarking Realisme i forhold til gitte rammer Med utgangpunkt i at NØS sine referansetall, samt prosjektets overordnede føringer, vil det kun være scenario 3 som ansees som et realistisk alternativ. Scenario 1 og 2 har et for stort avvik i forhold til dagens styringsramme. Scenario 4 vil redusere funksjon og/eller kapasitet på Hjelset og tilfredsstiller derfor ikke eiers bestilling. For scenario 3 så er det synliggjort et avvik på 0,3 mrd. kr i forhold til styringsrammen basert på NØS sine referansetall. Framdriftsplan De ulike scenarioene har ulik gjennomføringstid frem til byggingen av akuttsykehuset på Hjelset kan starte. Tabellen under viser antatt gjennomføringstid samt konsekvenser for hvert scenario.

8 Figur 3 Oppsummering gjennomføringstid og konsekvenser av ulike scenarioer 3.2 Prosjektstyret sin vurdering og anbefaling I møtet 14.januar behandlet prosjektstyret rapporten som omhandler samsvar mellom styringsramme og omfang i SNR-prosjektet. Prosjektstyret gjorde slikt vedtak som en tilrådning til adm. dir. i HMR for å sikre en trygg basis for videreføring av prosjektet: Prosjektstyret tar til etterretning at det er lite sannsynlig at foreliggende forprosjekt lar seg gjennomføre innenfor den økonomiske styringsrammen. Prosjektstyret anbefaler å gå videre med en gjennomføringsstrategi som legger til grunn alle mulige optimaliseringstiltak som ikke reduserer funksjonalitet eller kapasitet, ref. scenario 3 i rapporten fra Metier OEC der de har pekt på noen mulige tiltak. Valg og prioriteringer må gjøres i tett samhandling mellom helseforetaket sin medvirkningsorganisasjon og ledelse. Prosjektstyret anbefaler på nåværende tidspunkt å beholde kostnads- og styringsrammen, hvilket betyr å gå videre i prosjektet med mindre reserver enn det som er normalt. Det innebærer en risiko for at man senere i prosjektet må tilføre mer midler eller redusere omfang. Dette må eventuelt besluttes samtidig med optimalisering i samarbeid med entreprenør i samhandlingsfasen. Det må legges vekt på å etablere en optimaliseringskultur i prosjektet der prosjektdeltakerne hele tiden jakter på verdioptimaliserende tiltak. Prosjektstyret tar sentralt styringsdokument og kontrakts- og gjennomføringsstrategi for Akuttsykehus Hjelset til foreløpig orientering, og ber om at dokumentene blir oppdatert med de kommentarer og innspill som kom frem i møtet. Prosjektstyret ber om at dokumentene også blir oppdatert med eventuelle andre føringer som blir gitt fra HMR og fremlagt for endelig godkjenning i neste prosjektstyremøte. 4. Administrerende direktør sin vurdering Sjukehuset Nordmøre og Romsdal (SNR) skal realiseres i tråd med oppdraget som Helse Møre og Romsdal har fått. SNR er en sentral del av framtidas spesialisthelsetjenestetilbudet i Møre og Romsdal og inkluderer nytt felles akuttsykehus på Hjelset og et DMS i Kristiansund. Avlysninga av anbudsprosessen for bygging av akuttsykehuset på Hjelset i juni 2018 innebar et stort steg tilbake for prosjektet som hadde rapportert om en positiv utvikling fra konseptfasen og fram til ferdigstilt funksjonsprosjekt våren Belastningen som avlysningen av konkurransen og utsettelsen i prosjektet har vært for ansatte i HMR og for befolkninga i Nordmøre og Romsdal, er svært uheldig og beklagelig. For å sikre en trygg videreføring av prosjektet har det vært nødvendig å evaluere arbeidet som ble gjennomført i forprosjektet og i anbudsprosessen for bygging av akuttsykehuset på Hjelset. Adm. dir. vurderer at det er gjort et solid arbeid med evalueringen av forrige anbudsprosess, samt arbeidet med å etablere en trygg basis for videreføring av prosjektet. I evalueringsrapporten har vi fått bekreftet at det var riktig å avlyse konkurransen da en betydelig nedforhandling med entreprenør vedrørende pris og omfang ville kommet i konflikt med lov om offentlig anskaffelse. Metier OEC, som står bak evalueringsrapporten, konkluderer med at både HMR som prosjekteier, prosjektstyret og Sykehusbygg sin utbyggingsorganisasjon har sviktet på sentrale områder i styringa og oppfølginga av prosjektet. Adm. dir. opplever at alle involverte parter tar kritikken som har kommet på alvor og at det allerede er iverksatt flere nødvendige grep for å sikre en trygg

9 videreføring av prosjektet. Rapportene, samt anbefalingene fra prosjektstyret gir et godt grunnlag for å kunne følge opp og også iverksette nye tiltak for å sikre realiseringa av SNR. Adm. dir. registrer at føringene fra prosjekteier vedrørende kostnader fremstår som noe utydelige. 4,1 mrd. kr. (2015-tall) omtales og kan tolkes som kostnadsramme, styringsramme og styringsmål i ulike dokumenter (se figur 4 under). HMR og HMN må derfor snarest kvalitetssikre at det foreligger entydige økonomiske føringer til prosjektet. Figur 4 De økonomiske rammene som er vedtatt i prosjektet (styresak 97/17, ) I evalueringsrapporten konkluderer en med at prosjektledelsen i Sykehusbygg har manglet avgjørende kompetanse. Spesielt mangel på estimeringskompetanse har bidratt til at både prosjektstyret og prosjektledelsen synes å ha hatt et feil inntrykk av kostnadsnivået, og de har dermed ikke agert tilstrekkelig på et tidlig tidspunkt i forprosjektet. Adm. dir. vurderer at rett kompetanse i utbyggingsorganisasjonen er avgjørende i videreføringa av SNR, og forutsetter at prosjektstyret via avtale med Sykehusbygg sikrer at prosjektet snarest får rett kompetanse og kapasitet. Prosjektstyret har vurdert Metier OEC sin overordnede gjennomgang av kostnadsestimatet og prosessen bak. Undervurdering av usikkerhet har medført at SNR-prosjektet har en ubalanse mellom styringsrammen sammenlignet med prosjektets omfang, i størrelsesorden millioner kroner. Det er også gjort sammenlignende kostnadsanalyser (benchmarking) mot andre sykehusprosjekter. Årsaken til avviket mellom tilbudene og prosjektets kostnadsestimat synes å være en kombinasjon mellom for lavt kostnadsestimat, valgt kontraktstrategi og at en spesifiserte omfanget for langt for en totalentreprise. For lavt kostnadsestimat blir vurdert til å være det viktigste elementet. Adm. dir. viser til de gjennomførte analysene, og konkluderer med at det ikke er realistisk å gjennomføre det forelagte prosjektet innenfor rammen på 4,357 mrd. kr. (januar 2018-kroner) uten å redusere innhold. Ny gjennomføringsstrategi Adm. dir. vurderer at scenarioanalysen bidrar med god kunnskap som danner grunnlag for å kunne gjøre gode valg for videreføring av SNR-prosjektet. Analysen viser at det er lite sannsynlig at vedtatt forprosjekt kan realiseres innenfor prosjektet sine økonomiske rammer. Ved å velge scenario 1 eller 2, vil det være for stor avstand mellom tilgjengelige midler og den løsningen som skal bygges. Scenario 4 vil ikke svare ut HMR sin bestilling i forhold til funksjon og kapasitet for akuttsykehuset på

10 Hjelset. Adm. dir. anbefaler derfor en gjennomføringsstrategi med utgangspunkt i scenario 3, noe som innebærer flere optimaliseringstiltak for å ta ned kostnader i prosjektet uten å redusere funksjonalitet eller kapasitet. Valg av scenario 3 innebærer at man i samhandling med valgt entreprenør utforsker mulighetsrommet maksimalt. Tiltak som er pekt på og som bør vurderes gjennomført som en del av scenario 3: nettoarealet i akuttsykehuset reduseres med ca.1500 m 2 parkeringskjeller erstattes med overflateparkering ambulansestasjonen tas ut av prosjektet i tråd med ny beredskapsanalyse prosjektet omarbeides for å oppnå best mulig brutto/netto-faktor (ambisjon om å redusere fra 2,44 til 2,25) og mest mulig kostnadseffektivt design Vurdering av arealreduksjon I planleggingsfasen har akuttsykehuset vært gjennom flere runder med arealreduksjon, senest med ca m 2 nettoareal i konseptfasen. I evalueringsrapporten blir det påpekt at den funksjons- og arealmessig løsningen i akuttsykehuset fremstår som relativt godt optimalisert og at arealprogrammet ikke er overdimensjonert sammenlignet med andre sykehusprosjekter. Adm. dir. vurderer likevel at det er mulig å ta ned nettoarealet med ca. 1500m 2 uten å redusere kapasitet, funksjon eller vesentlig endring av driftsprofilen. I arbeidet med å vurdere arealreduksjon har det så langt ikke vært mulig å gjennomføre en medvirkningsprosess med ansatte og brukere. Prosjektorganisasjonen og HMR har bistått Metier OEC med å vurdere reduksjon av nettoareal uten å redusere funksjoner eller behandlingskapasitet i akuttsjukehuset, samt opprettholde gode driftsmessige løsninger. Målet har vært i størst mulig grad å skjerme klinisk areal. De foreløpige vurderingene viser at det kan være et potensial i å redusere areal i akuttsykehuset innenfor blant annet følgende områder: flytte noen kontorarbeidsplasser og møterom fra akuttsykehuset til dagens prosjektkontor på Strandheim, samt vurdere muligheten for å ta ned antall kontorarbeidsplasser arealoptimalisering i garderobeområdene vurdere om noe av arealet innen ikke-medisinske serviceområder kan optimaliseres Adm. dir. ber prosjektorganisasjonen om å involvere ledelsen i HMR, samt aktuelle funksjonsgrupper i det videre arbeidet med å vurdere arealløsninger og konsekvenser av en arealreduksjon. Forslag til endringer av nettoareal og kompenserende tiltak må legges fram for godkjenning av HMR før gjennomføring. Vurdering av plassering for ambulansestasjon Som en del av prosjektoppdraget skal HMR videreutvikle de prehospitale tjenestene og sikre en forsvarlig akuttberedskap også for innbyggere som får lengst vei til akuttsykehuset. I vedtatt forprosjekt er det planlagt med en ambulansestasjon på Hjelset, men det optimale punktet for ambulansestasjonen er i Batnfjordsøra viser en fersk beredskapsanalyse fra 2018 som er gjennomført av Helse Midt-Norge. Med bakgrunn i beredskapsanalysen, samt en mulighet for å redusere investeringskostnadene i SNR, så vurderer adm. dir. at det ikke er aktuelt å flytte eksisterende ambulansestasjon fra Batnfjordsøra til Hjelset. I Kristiansund viser analysen at det optimale beredskapspunktet for ambulansestasjonen er i nærheten av Kvernberget. Hvorvidt dagens ambulansestasjon ved Kristiansund sjukehus skal flyttes, skal vurderes senere. Vurdering av økonomiske rammer Analysen viser at det er usikkert om tiltakene skissert i scenario 3 er tilstrekkelig for å gjennomføre prosjektet innenfor styringsramma. Dersom en legger referansetall fra nytt sykehus i Østfold til

11 grunn, vil HMR ved scenario 3, slik det er vurdert til nå, fortsatt mangle 300 mill. kr. for å kunne gjennomføre prosjektet. Den krevende økonomiske driftssituasjonen i Helse Møre og Romsdal, samt foretakets økonomiske bæreevne gjør at adm. dir. vurderer at det er uaktuelt på nåværende tidspunkt å be om å øke kostnadsrammen og styringsrammen for prosjektet. Dette innebærer at prosjektet videreføres med mindre reserver enn det som er normalt. Adm. dir. har imidlertid fått forståelse av at det er gode muligheter for å bearbeide og optimalisere prosjektet videre i en samhandlingsfase med valgt entreprenør. Det er likevel viktig å presisere at det er en risiko for at en senere i prosjektet må tilføre mer midler og/eller redusere omfang. Dette må eventuelt besluttes etter at prosjektet er videre optimalisert i samhandlingsfasen. Vurdering av fremdriftsplan Analysen viser at det anslagsvis vil ta mellom måneder fra beslutning om en ny konkurranse til byggestart for akuttsykehuset. Fremdrifta påvirkes blant annet av hvor lang tid det tar før entreprenøren er kontrahert, samt hvor lang tid samspillfasen tar. Med tidsplanen som er skissert vil byggestart kunne bli medio 2020 med ferdigstillelse av akuttsykehuset i løpet av Deretter følger en testperiode på 6-9 måneder før bygget kan tas i bruk i Dette innebærer en forsinkelse på ca. 1,5 år sammenlignet med opprinnelig tidsplanen for forrige anbudskonkurranse. Rett byggetid for å ivareta kostnadsoptimalisering og rett kvalitet vil besluttes i samhandling med entreprenør. Adm. dir. ber om at en ny anbudskonkurranse for bygging av akuttsykehuset på Hjelset lyses ut så raskt som mulig. Det er avgjørende å kontrahere riktig entreprenør som i samhandling med prosjektorganisasjonen evner å finne gode og kostnadsbesparende tiltak i prosjektet.