Notat om bakgrunn og framdriftsplan for nasjonal kartlegging av fangstanlegg for rein i sør-norske fjell. Januar 2009

Transkript

1 Notat om bakgrunn og framdriftsplan for nasjonal kartlegging av fangstanlegg for rein i sør-norske fjell Januar 2009

2 BAKGRUNN Mange fjellfolk og jegrar har undra seg over alle fangstgropene dei har kome over på sine turar i norske fjell. På 1960-talet starta ein for alvor kartlegginga av desse kulturminna. Såleis ligg det idag føre betydeleg kunnskap om dette emnet i Noreg (figur 1.) og Skandinavia. Innsamling, tilrettelegging og ein meir aktiv bruk av denne kunnskapen kan bli et viktig verktøy for å kunne gje villreinen eit betre vern i framtida. Emnet er særs lite konfliktfylt og ein kan i det heile arbeide med høg effektivitet. Kartlegginga vil også kunne gje auka kunnskap om sameksistensen villrein/menneske opp gjennom historia. I denne samanhengen kan det vere aktuelt å sjå nærare på typen kulturmiljø reinfangst har inngått i. Samstundes er desse kulturminna ein turistattraksjon som kan ha positiv innverknad i samband med fremjing av lokal næring (og haldningsskaping i høve til reinen sin sårbarheit). Dette krev sjølvsagt at omsynet til dagens villreinbestand til ei kvar tid er godt ivareteke. NYREGISTRERING - NYE PROSEDYRAR OG VERKTØY Ved å få kartlagt fangstanlegga meir nøye og ved hjelp av moderne GIS-verktøy vil dette betre grunnlaget for å forstå dynamikken i reinen sin arealbruk. Til dømes vil framstilling i 3-dimensjonale bilde gjera oss betre i stand til å tyda korleis reinen har nytta heile fjellandskapet (sjå figur 2b). Oppbygging av kontaktnett og utvikling av god standard registreringsprosedyre har vore ein sentral oppgåve i starten av dette prosjektet (Jordhøy et al og vedlegg 1.). Denne skal kunne brukast av feltmedarbeidarar (lokale kompetansepersonar) i ulike delar av landet. Desse medarbeidarane skal vere prosjektet sin forlenga arm og formidla resultat og kunnskap etter kvart som dei ligg føre, innan sine einskilde lokalsamfunn. NYTTING AV- OG OVERSYN OVER TIDLEGARE INNSAMLA MATERIALE Mange arkeologer og viltforskarar har gjennom tidene vore knytt til dette emnet. Vi har framskaffa ein tilnærma totaloversikt over dette materialet. Det føreligg i svært variert form og kvalitet, men har i ulik grad nytteverdi. Lokalitetsskildring gjer det mykje lettare å finna anlegga når ein skal i gang med nyregistreringane. I Setesdal Ryfylkeheiane er det ein del spreidde fangstgroper, men massefangstanlegg for rein er ikkje kjent her. Bang-Andersen (1983, 2004) og Løken (1982) har registrert fangstanlegg for rein i dette området. I alt har Bang-Andersen funne ikring 100 groper her. På Hardangervidda er omfanget av fangstanlegg for rein stort. På Nordvestvidda er det registrert fleire massefangstanlegg forutan spreidde fangstgroper, slik som ved Sumtangen (Finsbergvatnet), Krekkja, Langavatnet m.fl. (Blehr 1972, NOU 1974, Indrelid 1994). På Sentralvidda og Austvidda har Bakke (1984) kartlagt ei stor mengd med fangstgroper. Han hadde på dette tidspunktet oversyn over ikring 1350 groper på vidda. Særleg store samlingar med groper finns rundt Mår og Kalhovd. I Fjellheimen er det spreidde 2

3 fangstanlegg, men lite er publisert om emnet her. Eit massefangstanlegg ved Fresvikbreen er rett nok kjent (Bøthun, 2000, Barth, 1986). I Nordfjella er det og betydeleg med fangstgroper. Ein del av desse vart kartlagt i samband med reguleringa av Aurlandsvassdraget (Sjøvold og Martens 1972). Prescott (1988) har har og kartlagt fangstanlegg i området på oppmoding frå Aurland kommune. Vidare har Fylkesmannen i Sogn og Fjordane laga kart med oversyn over kjente anlegg her (sjå Jordhøy og Strand 1999). Tilsvarande har han laga for Lærdal-Årdal villreinområde. I Jotunheimen (ikkje villreinområde) har Mølmen (1977) registrert mange fangstanlegg, men ein har ikkje godt oversyn over det totale omfanget, som truleg er retteleg stort. Fleire andre har og vore i sving med registreringar her, men det meste er upubliserte arbeid som ein ikkje har oversyn over. I Vest-Jotunheimen er det og ein del spreidde anlegg. I Ottadalen har og Mølmen (1977, 1986, 1988, 1991) gjort omfattande registreringar og ein har her eit rimeleg godt totaloversyn (sjølv om stadig nye objekt kjem for dagen). I nordre og midtre del av Rondane har Barth (1996) gjort omfattande granskingar av fangstanlegg, både einskilde groper og større massefangstanlegg. Mikkelsen har og kartlagt anlegg i delar av Rondane (Mikkelsen 1980). Det er og betydeleg med fangstanlegg i Rondane Sør, men desse er ikkje systematisk gjennomgått enno. I Snøhetta har Mølmen (1978, 1986) gjort omfattande registreringsarbeid i meir enn 30 år. Ein har her difor eit rimeleg godt oversyn over både større og mindre anlegg (Jordhøy 2001). I Knutshøområdet og Sølnkletten er det langt færre anlegg enn i naboområda i sør og vest. Spreidde anlegg finns og Mølmen (1995) har registrert noko av dei i Knutshøområdet. I Forollhogna har ein særs lite materiale frå tidlegare, men noko registreringar er gjort mellom anna på Kvikneskogen (ikkje publisert). I Trollheimen (tamreinområde) er det registrert betydeleg med fangstgroper (Mølmen 1995), og fleire har notatar om anlegg her (ikkje publisert). I Rendalen og i Tolga Austfjell er det mange og store fangstgroprekkjer. Desse er ikkje systematisk gjennomgått tidlegare, men noko er publisert av Paus (1969). Også i Nord-Noreg finns store fangstanlegg for rein. Mest granska er anlegga på Varangerhalvøya med fleire tusen fangstgroper (Vorren 1998). Elles har ein dårleg oversyn over fangstanlegg i store delar av denne landsdelen. Felles for alle delar av landet er at det er gjort mykje registreringsarbeid lokalt som ikkje er publisert i lett tilgjengelege medium. Ofte ligg det føre i kommunale arkiv i notat-form eller liknande. Også i private arkiv ligg det truleg mykje materiale som ein ikkje har oversyn over. Det er og ei viktig oppgåve å kunne innlemma og tilretteleggja slikt materiele i ein nasjonal database. KVA ER GJORT DEI SISTE ÅRA Vi har i samband med nyregistreringane prioritert å starta med kartlegging av massefangstanlegga av ulik type og karakter (sjå figurane 2-4). Dette har vi gjort fordi vi antok at det framfor noko anna anlegg ville kunne visa omfang og struktur på tidlegare storskalatrekk mellom sesongbeiter. Tabell 1. viser dei kartlagte anlegga så langt og figurane bak i notatat viser døme dei ulike anlegga. Kartlegginga viser at anlegga generelt er større og meir omfangsrike enn det ein før har kunna dokumentera. 3

4 Forutan det som er vist i NINA-rapport 19 og 246 (Jordhøy et al. 2005, Jordhøy 2007), er det i NINA-regi gjort eit omfattande registringsarbeid i fjella mellom Rendalen og Femunden. Mange større fangstgroprekker er kartlagt dei siste 3 åra (i alt > 1500 groper) og dette området står no fram som eit av dei mest interessante i høve til gamal fangstkultur (Mathiesen 2005). Anlegga fortel oss noko om sesongtrekka til reinen i denne austlege delen av Sør-Noreg i tidlegare tider. I Ottadalen er det funne ei rad større fangstanlegg og det mest komplekse vart i 2005 nyregistrert og systematisk gjennomgått (figur 2a og 2b). Anlegget er konstruert for rusefangst, og tilhøyrande buplassar viser at det har vore omfattande fangst og stor aktivitet her. Litt lengre vest har vi nyregistrert ei større fangstgroprekkje som truleg har fanga opp eit sesongtrekk over Lordalen i ein aust-vest gradient. Mange bågåstøer og buplassar er og funne nær rekka. Eit anna interessant trekk ved anlegget er at det inneheld både steinmura og jordgravde fangstgroper. Dette er også tilfelle med eit større fangstgropanlegg i Vuludalen, Rondane som vi registrerte i 2006 (Jordhøy 2007). I Jotunheimen veit vi at det er store fangstsystem i områda ikring Sjodalen. Over 400 fangstgroper (3 rekkjer) vart nyregistrert her i Truleg har desse vore retta inn mot eit sesongtrekk mellom austlege vinterbeite (Skåbufjella) og vestlege sommarbeite (sentrale Jotunheimen). På Kvikneskogen mellom Forollhogna og Knutshø villreinområder har Tynset kommune tidlegare registrert ei større gravrekke. Denne og tilliggjande rekker vart nyregistrert i 2004 og talte i alt > 400 groper. Ein del av gropene har storleik for elgfangst, men kan og ha vore nytta til både rein- og elgfangst. Retning og struktur på gropene tyder på at eit større trekk har kryssa dalen her mellom desse villreinområda. Mindre og spreidde fangstanlegg (mindre rekker og einskilde fangstgroper) er registrert i Forollhogna (i alt over 400). Dette er overlag meir enn det ein før har trudd. Det er eit mål å få nyregistrert slike mindre anlegg og i dei andre villreinområda. I Snøhetta er ein om lag halvvegs i eit slikt arbeid og vi har påvist kor viktig dette er. Mellom anna har kartlegging basert på intervju i dei gamle karta stor feilmargin. Oppsummering 2008 I 2008 har vi prioritert kartlegging av fangstgroprekkjer i Rondane (Spranget, Remdalen og Samdalen, tabell 1) på grunn av villreinrapport i samband med fylkesdelplanen (Jordhøy 2008). Elles har vi kartlagt fangstruse i Nord-Ottadalen (figur 5), fangstgroprekkje i Snøhetta (Dindalen), fangstgroprekkje i Knutshø (Setaldalen). Vidare har vi generert mykje av desse dataene inn i RA sin database Askeladden. Ein artikkel på engelsk er publisert i magasinet Rangifer om Dovreanlegget (Jordhøy 2008). PLAN FRAMETTER OG RESSURSBEHOV Ein legg opp til ei skrittvis framdrift frametter, der ein har god kontroll og oversikt over den årlege innsatsen. Dette gjer det enklare å styra det samla kartleggingsarbeidet. Det vil med andre ord seie oppfylgjing etter same mønster som tidlegare og som vi har god røynsle med. I ein del tidlegare prioriterte område vil vi gradvis trappa ned innsatsen ettersom dekninga tek til å bli bra (sjå tabell 2 og 4

5 3). I 2009 vil vi prioritera resterande av større anlegg i Rondane, større anlegg i Reinheimen og resterande anlegg i Forollhogna (i samband med ny utgreiing/statusrapport vedr. fylkesdelplanarbeidet) og Fjellheimen. OPPDRAGSGJEVARAR OG SAMARBEIDSPARTAR Prosjektet er i hovudsak finansiert av DN og ulike fylkeskommunar. SNO, fjellstyrer, kommunar, og enkeltpersonar med opparbeidd lokalkunnskap innan emnet, er viktige samarbeidspartar. 5

6 Figur 1. Villreinområder i Noreg i dag (til v.) og konsentrasjonar av kjente fangstgroper (til h.). 6

7 Tabell 1. Oversyn over nokre større, granska fangstanlegg for rein i dei nordlege fjellområda i Sør-Noreg. Enkeltgroper og mindre anlegg er ikkje teke med i tabellen. I siste kolonna (kart tilgjengeleg) tyder digitalt anlegg som er nyregistrert og finns på digitalt kart. Navn på anlegg Fylke Herad Villrein- /tamrein område Vernestatus Type anlegg Indikasjon Boplass Kunnskapsstatus Litteratur/data Datering Kart tilgj. Verket Oppland Lesja Ottadalen LVO Ruse Stolpehull 1 Reg./publisert Jordhøy et al Digitalt Einsethø Oppland Dovre Rondane Ruse Stolpehull 1 Reg./publisert Mikkelsen 1994, Barth Digitalt Fellingvatnet Oppland Lesja Ottadalen NP Ruse ++/bågåstøer Varder/mur 1-2 Registrert Mølmen, 1989 (upubl. skisse) 1 Digitalt Bløyvangen Oppland Sel Rondane NP Ruse/bågåstøer Stolpehull/ Reg./publisert Barth, 1996, NINA (rådata) Digitalt mur Gravdalen Oppland Vågå Ottadalen NP Ruse/Fangstbås Mur Reg./publisert Mølmen, Digitalt Kvernhusfoss Oppland Lesja Snøhetta LVO Ruse/Fangstbås Mur Reg. (Notat) Mølmen, 1998 (upubl. notat) Digitalt Gravhø Oppland Dovre Rondane NP Ruse/Fangstbås Mur Reg./publisert Barth Digitalt Verkilsbotn Oppland Sel Rondane NP Ruse/Fangstbås Mur Reg./publisert Barth Analogt Dovrefjell Oppland Dovre Sh, R og LVO Groprekke Fangst-groper Fleire Reg./publisert Mølmen, Digitalt Sør-Tr.lag Oppdal Kh Jordhøy et al Trihø Oppland Lesja Ottadalen NP Ruse/Fangstbås Mur Reg./publisert Mølmen, 1988/Jordhøy Digitalt Vangsvadet Oppland Vågå Ottadalen NP Groprekke Fangst-groper Reg./publisert Jordhøy et al Digitalt Sjogrove Oppland Lesja Ottadalen LVO Groprekke Fangst-groper Fleire Reg./publisert Hole og Hage, 2005 Digitalt St.Svartdalen Oppland Lesja Snøhetta NP Groprekke Fangst-groper Reg./publisert Jordhøy et al Digitalt Grimsdalen Oppland Dovre Rondane NP Groprekke Fangst-groper Reg. NINA, 2004 (rådata) Sjodalen Oppland Vågå/ (Tamrein-omr.) Groprekke Fangst-groper Reg. Mølmen, 1977 Digitalt Smådalen Lom NINA, 2005 (rådata) Fagerhaug S.Tr.lag Oppdal Knutshø Groprekke Fangst-groper Reg./publisert Jordhøy et al Digitalt Kvikneskogen Hedmark Tynset Forollhogna/ Groprekke Fangst-groper Registrert NINA, 2004 (rådata/kart) Digitalt Knutshø Spekedalen Hedmark Rendalen Rendalen Groprekker Fangst-groper Fleire Registrert Mathiesen, 2004 Digitalt Sjongshø Oppland Lesja Snøhetta NP Bågåstøer Mur Registrert NINA, 2004 (rådata) Digitalt Jønnstadnebba Møre og R. Sunn-dal Snøhetta LVO Bågåstøer Mur Ringstad, 2003 (rådata) Digitalt Streitlie/Fallet Hedmark Folldal Rondane Nord Groprekke Fangstgroper Registrert NINA 2007 (rådata) Digitalt Orkelkroken Hedmark Folldal Knutshø LVO Groprekke Fangstgroper 1-2 Registrert NINA 2007 (rådata) Digitalt Ya, Hedmark Tynset Forollhogna LVO Groprekker Fangstgroper Registrert Jordhøy 2007 Digitalt Forollhogna Aursjøen Oppland Lesja Snøhetta Groprekker Fangstgroper Registrert Bevanger et al Digitalt M&R Nesset Langranden Oppland Lesja Snøhetta NP Groprekke Fangst-groper Reg./publisert NINA (rådata) Digitalt Vuludalen Oppland Storelvdal Rondane NP Groprekke Fangst-groper Fleire Reg./publisert Jordhøy 2007 Digitalt Hedmark NordFron Remdalen Oppland Ringebu Rondane NP Groprekke Fangst-groper 1 Registrert Jordhøy 2008 Digitalt Samdalen Oppland Ingebu/Ø Rondane NP Groprekke Fangst-groper Registrert Jordhøy 2008 Digitalt yer Spranget Oppland Sel Rondane NP Groprekke Fangst-groper 1 Registrert Jordhøy 2008 Digitalt 7

8 Tabell 2a og 2b. Oversyn over estimert førekomst (minimumstal) av kjente fangstanlegg i 3 sør-norske villreinområder som er relativt godt granska (2a). Estimert registrerte anlegg av alle typar (2b) a Villreinområde Murte fangstgroper Gravde fangstgroper Bågåstøer Rondane (nord) > 420 > 1300 > 220 > 9 Rondane (sør) > 50 > 300 > 50 > 4 Ottadalen (nord) > 470 > 80 > 250 > 7 Snøhetta > 430 > 320 > 250 > 3 TOTALT > 1370 > 1700 > 770 > 21 b OMRÅDE TAL OBJEKT Snøhetta 1895 Rondane 1146 Knutshø 925 Reinheimen 773 Jotunheimen 1030 Forollhogna 460 Rendalen 2000 Totalt 8245 Massefangst-anlegg (ruser, fangstgroper i rekkjer) 8

9 Tabell 3. Status og plan for registrering av fangstanlegg i aktuelle sør-norske villrein- og tamreinområde. A antyder grovt kor godt området er kartlagt i ein skala frå 0 (ikkje kartlagt i det heile) til 100 (godt gjennomsøkt og kartlagt). % D viser grov dekningsgrad i % for digitale data (av kjente anlegg). N 05 viser dekningsgrad i % for nyregistreringar (etter standard prosedyre) av kjente anlegg. T viser %-andel av eksisterande rådata tilgjengeleg. Ia viser fordeling av innsats i % i samband med nyregistreringar dei siste 3 åra, medan Ib viser planlagt fordeling av innsats dei neste 3 åra. Område A % D % N 05 T Ia Ib Hovudkjelde 1 Setesd. Ryfylke 90 0? Bang-Andersen, Hardangervidda 70 <5 5 < Bakke, Fjellheimen 30? Nordfjella 75? 0 10? 50? FM i Sogn og Fjordane 12 Lærdal Årdal 80? 0 0? FM i Sogn og Fjordane 13 V. Jotunheimen 50? Ottadalen Mølmen, 1977, NINA, Snøhetta Mølmen, 1978, NINA, Rondane < Barth, 1996, Mikkelsen, 1980, NINA Sølnkletten? Tolga Austfjell 20? Forollhogna 75? NINA, Knutshø 50? NINA, (rådata/kart) 24 Jotunheimen 50? 10 10? Mølmen, 1977, NINA, Trollheimen 50? 0 0 Mølmen, Rendalen 75? 75 75? NINA, Røros 40? 0 50? 9

10 Figur 2a. Fellingvatnet i Ottadalen døme på anlegg berekna for rusefangst 10

11 Figur 2b. Anlegget ved Fellingvatnet i 3-D perspektiv 11

12 Figur 3. Døme på rekkjer med fangstgroper. Lordalen i Ottadalen villreinområde (Hole og Hage, 2005) 12

13 Figur 4. Døme på bågåstøanlegg vist på kart og i 3-d bilde. (Jønnstadnebba i Snøhetta villreinområde). Pilene viser reinstrekket og bågåsymbola viser retninga på bågåstøene. 13

14 Figur 5. Nyregistrert fangstruse i Gravdalen, Nord-Ottadalen

15 AKTUELLE PUBLISERTE ARBEID FRÅ DEI STØRRE VILLREINOMRÅDA Bakke, Ø Dyregravene på Hardangervidda. En skisse av deres forekomst og bakgrunn. Norsk skogbruksmuseum årbok nr : Elverum. Bang-Andersen, S Kulturminner i Dyraheio. Arkeologisk museum i Stavanger. AmS-Varia 12:80s. Barth, E.K Fangstanlegg for rein ved Fresvikbreen i Sogn. Norsk skogbruksmuseum årbok nr : Elverum. Barth, E.K Fangstanlegg for rein, gammel virksomhet og tradisjon i Rondane. NINA-publikasjon 1996: 124 s. Bevanger, K., Jordhøy, P., Reimers, E. & Strand, O Reetablering av villreintrekk over Aursjømagasinet, Lesja og Nesset Blehr, O Traditional reindeer hunting and social change in the local communities surrounding Hardangervidda. Norwegian Archaeological Review no. 6: Bøthun, P. H Kjempemessige fangstanlegg ved Fresvikbreen & Veiding i gamal tid. Pridlao nr. 1/2000. Fossum, A. 1996: Vikingtids jakt og fangst på rein i Nord-Gudbrandsdal. Norsk Fjellmuseum, Lom. 127 s. Hole, R. og Hage, E Fangstanlegg og villreinobservasjoner i Lordalen. Villreinen 2005: Indrelid, S. 1994: Fangstfolk og bønder i fjellet. Bidrag til Hardangerviddas førhistorie før nåtid. Universitetets Oldsakssamlings Skrifter Ny rekke nr 17. Oslo. 344 s. Jordhøy, P. & Strand, O Tunnellegging av Bergensbanen vest for Finse. Økologiske problemstillinger knyttet til reetablering av villreintrekk. Villreinen 1999: Jordhøy, P Snøhettareinen. Snøhetta forlag. 272s. 15

16 Jordhøy, P., Støren Binns, K. og Hoem, S Gammel jakt- og fangstkultur som indikatorer for eldre tiders jaktorganisering, ressurspolitikk og trekkmønster hos rein i Dovretraktene. NINA Rapport 19: 73s. Jordhøy, P Gamal jakt- og fangstkultur som indikatorar på trekkmønster hjå rein i Sør-Noreg. Kartlagte fangstanlegg i Rondane, Ottadalen, Jotunheimen og Forollhogna. NINA Rapport s. Jordhøy, P (Red.). Villreinen i Rondane Sølnkletten. Status og leveområde. NINA Rapport s. Jordhøy, P Ancient wild reindeer pitfall trapping systems as indicators for former migration patterns and habitat use in the Dovre Region, Southern Norway. Rangifer 28 (1): Løken, T. 1982: Jordbruksbosetningens utnyttelse av Bykleheiene som fangstområde for villrein i yngre jernalder/ middelalder. I: Faggrenser brytes. (red. Arnvid Lillehammer). AmS-Skrifter 9. Arkeologisk Museum i Stavanger. s Mathiesen, P. O Oppdagelser i Rendalens fjellverden og områdene vest for Femunden. Villreinen 2005: Mikkelsen, E Fangstprodukter i vikingtidens og middelalderens økonomi. Organiseringen av massefangst av villrein på Dovre. - Universitetets Oldsakssamlings Skrifter. 18: Mølmen, Ø Villreinen i Snøhettafeltet. En registrering av fortidsminner etter den gamle villreinfangsten mm. Direktoratet for vilt og ferskvannsfisk, Viltforskningen 1978: 497 s. Mølmen, Ø Jakt og fangst i Lesja. Frå dyregrav til gevær. Lesja kommune. 393s. Mølmen, Ø Jakt- og fangstkulturen i Skjåk og Finndalsfjellet. Skjåk kommune. 487 s. Mølmen, Ø Ottadalsreinen. Fra pil og bue til lasso og gevær. Villreinutvalget i Ottadalsområdet 290 s. Mølmen, Ø Jakt og fangst i Oppdal. Oppdal Jæger og Fiskarlag, Oppdal historielag. 304 s. 16

17 Mølmen, Ø Gamle fangstanlegg for rein i østlige deler av Nord-Ottadalen villreinområde. Upubl. rapport, 23 s. Mølmen, Ø Beskrivelse, skisse og div. foto av massefangstanlegget Klympe i Slådalen, Lesja kommune. Upubl. rapport 22 s. Mølmen, Ø. & Skogland, T Prehistoric and present habitat distribution of wild mountain reindeer at Dovrefjell. Proc. 2nd Int. Reindeer/Caribou Symp DN Trondheim. NOU Hardangervidda. Natur Kulturhistorie samfunnsliv. Miljøverndepartementet. Universitetsforlaget. Paus, H Dyregravene i Rendalens høyfjell. Medlemsblad for den norske veterinærforening Prescott, C Arkeologiske undersøkelser i Sogn og Fjordane, Historisk museum UiB. 63s. Sjøvold, T. og Martens, I Arkeologiske undersøkelser i 1972 ved Aurlandsvassdraget, Sogn og Fjordane og Buskerud og Holsavassdraget, Buskerud. Historisk Museum, UiB og Universitetets oldsaksamling, Oslo. 27s. + vedl. Vorren, Ø Villreinfangst i Varanger fram til årene. Tromsø Museums Skrifter XXVII. Nordkalott-Forlaget 1998: 220 s. Weber, B Vesle Hjerkinn A Viking Age Mountain Lodge? Proceedings of the Tenth Viking Congress. Larkollen, Norway, Universitetets Oldsaksamlings Skrifter - Ny rekke nr Weber, B Upubl. Rapporter fra undersøkelser av fangstgroper i Gåvålia. Top. Ark. Universitetets oldsaksamling. Weber, B. (Red.) Vesle Hjerkinn Kongens gård og sælehus. Norske oldfunn XXI Universitetets kulturhistoriske museer, Oslo

18 Vedlegg 1. Standard registreringsprosedyre for kulturminner av jakt- og fangstkarakter i fjellet knyttet til villrein a b c d e f g h i j k l m n o p Løpenummer (nummer i databasen) Reg.nummer (ref.nr. i grunnlagsdata) Objektnummer (nummer på enkeltobjekt i et system) Kartbladnummer (nr på kartblad i topografisk kartbladserie M711, Statens kartverk) Kommunenummer (nr på kommunen registreringen er gjort) Sted (Stedsnavn) UTM Px (fullstendig kartreferanse 7 siffer) UTM Py (fullstendig kartreferanse 7 siffer) System UTM 1: UTM-ED50 (Gammelt system) 2: UTM-Euref89 (Nytt system) Type objekt 1: Fangstgrav 2: Fangstbås 3: Pilespiss 4: Bågåstø 5: Steinbu/boplass 6: Ruse 7: Gjenstandsfunn 8: Kjøttlager 9: Ubestemmelig Type fangstgrav 1: Vanlig muret steingrav 2: Jordgropgrav 3: Jordgropgrav med synlig steinsetting 4: Muret fangstgrav med bru trapp Fangstbås 1: Steinmur 2: Berg/steinmur Bågåstø 1: Steinmur/frittstående 2: Steinmur inntil berg/stor stein Kjøttlager 1: Oppmurt frittliggende 2: Oppmurt inntil berg/stein Steinbu læger 1: Helmuret bu 2: Muret vegg inntil stor stein 3: Læger under/ved stor stein 4: Læger ved bergvegg (heller) 5: Muret inn i jordbakke Gjenstandsfunn 1: Pilespiss 2: Kniv 3: Spyd 4: Avslag 18

19 q r s t u v w x y z aa ab ac ad ae af ag Ledegjerde type 1: Mur 2: Steinrekke 3: Varder 4: Stolpehull Antall ledegjerder Antall ledegjerder inn mot grava eller bågåstøet (1,2,3,4) Ledegjerde form 1: Ruse 2: Linje Retning på objekt (Gravretning / retning bågåstø - oppgis i grader) Forfatning 1: In takt 2: God stand, men en del forfall 3: Godt synlig, men forfalt 4: Mye forfalt, men synlig til identifisering 5: Svært forfalt/usikkert objekt System 1: Enkel grav/bågåstø 2: Del av rekke 3: Kombinasjon grav/bågåstø 4:Dobbeltgrav 5: Kombinasjon bågåstø/ledegjerde Terreng 1: Dalsøkk 2: Platå, rabbe, esker 3: Skråning 4: Slette, flate 5: Overgang flate/skråning Helling 1: Flatt 2: Svakt hellende 3: Hellende 4: Sterkt hellende Hellingsretning (oppgis i grader) Marktype 1: Ur 2: Berg 3: Lynghei 4: Blokkmark 5: Bjørkeskog 6: Buskvegetasjon 7: Barskog 8: Lavhei 9: Grasmark, setervoll Hoh (høydenivå på objektet) Hovedtrekkretning (trekktraseens retning, oppgis i grader) Alder (beregnet alder i år etter datering på objekt) Illustrasjon 1: Skisse 2: Skisse og foto 3: Foto 4: Annen illustrasjon Avstand Avstand i m til nærmeste objekt Materiale 1: Flint 2: Kvarts/kvartsitt 3: Skifer 4: Annet steinmateriale 5: Jern 6: Annet metall 7: Bein/horn 8: Trevirke 9: Annet organisk materiale Bredde bunn cm Breddemål på objektet i bunnivået 19

20 ah ai aj ak al am an ao ap aq ar as at au Lengde bunn cm Lengdemål på objektet i bunnivået Bredde topp cm Breddemål på objektet i toppnivået Lengde topp cm Lengdemål på objektet i toppnivået Dybde cm Total dybde på objektet Bredde gjenstand mm Mål på objektet (eks. pilespisser) Lengde gjenstand mm Mål på objektet (eks. pilespisser) Tykkelse gjenstand mm Mål på objektet (eks. pilespisser) Diameter stolpehull mm Tverrmål på stolpehull (i overflaten) i mm Skyteavstand i m Stipulert skyteavstand fra bågåstø til dyretrekk Litteratur 1: Objektet er tidligere publisert 2: Objektet er tidligere registrert men ikke publisert 3: Objektet er verken registrert eller publisert tidligere Villreinområde Følger nr i henhold til Villreinpermen Sårbarhet for påvirkning, skade 1: Svært utsatt 2: Utsatt 3: Lite utsatt 4: Sikret gjennom spesielt vern Påvirkningsstatus 1: Intakt 2: Lite påvirket (usikkert) 3: Synlig påvirket (vegbygging, dyrking m.v.) 4: Sterkt påvirket/ødelagt (sanert, gjenfylt m.v.) Fangstmotiv 1: Elg 2: Rein 3: Hjort 4: Rovdyr 5: Annet 20

21 21