Notat RIG-NOT-1-REV-0

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Notat RIG-NOT-1-REV-0"

Noah Rød
5 år siden
Visninger:

Notat 415662-RIG-NOT-1-REV-0 11 Oppdrag: Reguleringsplan for Sjøsiden Levanger Dato: 24. januar 2013 Emne: Oppdr.nr.: 415662 Til: Grande Entreprenør as v/kåre Hynne kaare.hynne@grande-entreprenor.

: Sammendrag: Løsmassene i området består av fyllmasser og sand over middels fast leire ned til bergoverflata som antas å ligge på kote -25 til -30.

1 Notat RIG-NOT-1-REV-0 11 Oppdrag: Reguleringsplan for Sjøsiden Levanger Dato: 24. januar 2013 Emne: Oppdr.nr.: Til: Grande Entreprenør as v/kåre Hynne Kopi: Solem arkitektur as v/jann Fossum Utarbeidet av: Erling Romstad Kontrollert av: Roger Kristoffersen Sign.: Sign.: Godkjent av: Roger Kristoffersen Sign.: Sammendrag: Løsmassene i området består av fyllmasser og sand over middels fast leire ned til bergoverflata som antas å ligge på kote -25 til -30. Områdestabiliteten er tilfredsstillende, og reguleringsområdet står ikke i fare for å rase ut. Imidlertid er det anstrengt skråningsstabilitet langs Levangersundet. Før utbygging settes i gang må det utføres stabiliseringstiltak. Det vil være mest aktuelt å utføre sikringsarbeidene ved utlegging av motfylling ved skråningsfoten. Dette tiltaket må avklares med Kystverket. Bygninger i 3 til 5 etasjer bør fundamenteres på spissbærende peler slått til berg. Peleramming kan medføre poretrykksoppbygging i det underliggende leirlaget, og stabiliteten kan bli midlertidig svekket. Den nordre delen av reguleringsområdet må ikke utbygges før dypålen nordvest for området er gjenfylt og det er lagt ut motfylling som beskrevet. Området skal sikres mot oversvømmelse ved stormflo for en returperiode på 200 år. Multiconsult har tidligere angitt nødvendig fyllingsnivå. Etter at Statens kartverk har presentert nye data for landheving kan det aksepteres et lavere fyllingsnivå enn tidligere angitt. Det må utføres geoteknisk prosjektering av stabiliseringstiltak, peleramming og kontrolltiltak. Orientering Det utarbeides reguleringsplan for deler av havneområdet i Levanger. Det aktuelle området har arbeidstittelen Levanger brygge, jfr. reguleringskartet i vedlegg 1, og ligger inn mot Levangersundet. I forhåndsuttalelser har NVE og Kystverket har bedt om avklaringer. Multiconsult er engasjert til å utføre geotekniske vurderinger for reguleringsplanen. AS, Trondheim 7486 Trondheim Besøksadr.: Sluppenvegen 23 Tel.: Fax:

Merknader fra høringsinstanser: I Kystverkets merknader er det anført at fyllinger i sjøen bør vises i reguleringsplanen: I NVEs høringssvar er det angitt at rasfare må avklares i forbindelse med

2 Merknader fra høringsinstanser: I Kystverkets merknader er det anført at fyllinger i sjøen bør vises i reguleringsplanen: I NVEs høringssvar er det angitt at rasfare må avklares i forbindelse med godkjenning av reguleringsplanen. Det refereres til NVEs retningslinjer Reglene i disse retningslinjene omfatter bygging i og ved områder med sprøbruddmaterialer (kvikkleire). I tillegg peker NVE på at området skal dimensjoneres for stormflo med returperiode 200 år. Grunnforhold Det er utført flere grunnundersøkelser i og ved det aktuelle området. I Multiconsults rapport er det gitt oversikt over aktuelle rapporter fra tidligere grunnundersøkelser og plassering av borpunkter, jfr. vedlegg 2. Rapporten gir en beskrivelse av grunnforholdene og vurdering av stabiliteten i de antatt mest kritiske snittene. Ute i Levangersundet er det påvist sand ned til ca kote -10. Videre i dybden er det et tynt siltlag over middels fast leire ned til boredybden ca kote -25 til -30 der boringene delvis er avslutta mot antatt berg. På motsatt side av Levangersundet er det bart berg i fjæra. I reguleringsområdet er boregrunnlaget meget begrenset og på dette grunnlaget er det vanskelig å gi en detaljert beskrivelse av lagdelinger og dybder til berg. Vi forventer imidlertid at et øvre lag av fyllmasser over sand til kote -10 eller litt dypere. Bergoverflata antas å ligge dypere enn ute i Levangersundet. Geotekniske problemstillinger De geotekniske problemstillingene er knytta til stabilitet/rasfare og til fundamenteringsforholdene i området. I forbindelse med grunnundersøkelsen som ble utført i 2008, vurderte Multiconsult faren for oversvømmelse av området ved stormflo. Det har nå kommet nye data som medfører behov for revisjon av disse vurderingene. Vurderinger Generelt Det er forholdsvis gode grunnforhold i reguleringsområdet. Under et øvre lag av fyllmasser med antatt varierende kvalitet er det påvist et sandlag med mange meters tykkelse. Fra ca kote -10 til bergoverflata i antatt dybde kote-25 til -30 er det middels fast leire. Dette leirlaget er dimensjonerende for skråningsstabiliteten langs Levangersundet. Det er ikke påvist kvikkleire eller masser med sprøbruddegenskaper. Området er ikke utsatt for vesentlige bølgepåkjenninger. Fyllingsnivå I vårt oppdrag Levanger havn, notat 1, revisjon A har vi vurdert nødvendig fyllingsnivå i havneområdet. I vurderingene la vi til grunn en årlig terrengheving på 2 til 3 mm/år. I ettertid har Statens /rk 24. januar 2013 Side 2 av 7

3 kartverk presentert nye data for landhevinga, jfr. Estimates of Future Sea-Level Changes for Norway norsk sammendrag, 26. mars 2012, se Her framgår det at terrenghevinga er ca 6 mm/år for Levangerområdet, jfr. vedlegg 3. I forhold til våre tidligere beregninger utgjør dette en forskjell på 0,6 til 0,7 m for en 200-årsperiode. Dersom kartverkets nye data for landheving legges til grunn, kan planlagt terrengnivå senkes tilsvarende. Nødvendige høyder for å unngå oversvømmelser av bygninger er vurdert for en 200- årsperiode. Terrengnivået bør likevel ikke legges lavere enn kote +3,2. For bygninger bør golv i 1. etasje ikke legges lavere enn kote +3,4. Ved bestemmelse av fyllingsnivå må man ta hensyn til terrengsetninger på grunn av oppfylling og vekt av bygninger. Vi har imidlertid ikke gode opplysninger om massenes setningsegenskaper. Setningsforholdene må vurderes nærmere i forbindelse med byggesakene. Stabilitet Områdestabiliteten er generelt sett god og området står ikke i fare for å rase ut. Området står heller ikke i fare for å bli truffet av rasmasser fra eventuelle ras i nærheten. De nærmeste kvikkleiresoene er 884 Nordvik og 885 Gjeitingsvollen, jfr. Sone 884 Nordvik ligger lengst nord på Levangernesset og har utløp i Trondheimsfjorden. Sonen er tidligere undersøkt, og det har ikke vært mulig å påvise kvikkleire i sonen. Sone 885 Gjeitingsvollen har utløp til Levangerelva. Utløpsdistansen fra sonen til reguleringsområdet er ca 2,3 km og eventuelle rasmasser vil følge Levangerelva til utløp i sjøen og vil ikke ha mulighet til å stuve opp og flomme inn på reguleringsområdet. Stabiliteten langs Levangersundet er imidlertid anstrengt. Det vil være mest aktuelt å sikre området ved utlegging av motfylling i sundet. Fyllinga må være 10 til 15 meter bred og det må fylles til ca kote -5. Motfyllinga må detaljprosjekteres i forbindelse med utbygging av området. Utbygging i delområde BB1 må ikke igangsettes før dypålen nordvest for reguleringsområdet er gjenfylt og fyllingsskråninga mot Levangersundet er stabilisert, jfr. Multiconsults rapport , kapittel 4.3. Det kan være mulig å bygge ut delområde BB2 før gjenfylling av dypålen, men dette må vurderes nærmere. Eksisterende ferje Ytterøyningen som trafikkerer området er oppgitt med dyptgående (draught) 3,4 meter. Ved laveste astronomiske tidevann ca kote -1,8 tilsvarer dette dyptgående til ca kote -5,4. Det må avklares om foreslått fylling kan aksepteres av Kystverket som foreslår at motfylling i Levangersundet tas inn i reguleringsplanen. Kaier Området langs Levangersundet er regulert til kaiformål. Med anstrengt stabilitet i skråninga langs sundet vil bygging av vanlige kaier være krevende. Det kan ikke påregnes å kunne utføre fordypningsarbeider ved kaifronten. Kaiene må trolig fundamenteres på spissbærende stålrørspeler. Fundamentering Direktefundamentering Eksisterende bygninger i reguleringsområdet er trolig fundamentert på banketter og enkeltfundamenter direkte i grunnen. Det foreligger ingen opplysninger om setningsskader på bygningene, og det er heller ikke mulig å påvise slike skader ved visuell inspeksjon. Disse bygningene er oppført i 1 til 2 etasjer og er relativt lette. Det øvre løsmasselaget består av fyllmasser og kvaliteten av disse massene er ikke kjent. Det hefter derfor en viss usikkerhet med om det er fylt masser av mindre god kvalitet i de områdene som skal bebygges. Det finnes minst ett eksempel fra et nærliggende bygg der grusmasser under fundamentene falt ned i underliggende hulrom i steinfylling. Dette medførte at banketten mistet sin understøttelse /rk 24. januar 2013 Side 3 av 7

4 Lignende forhold kan ikke utelukkes i reguleringsområdet. Det kan heller ikke utelukkes forekomster av humusholdige masser, eventuelt søppelfylling i området. Direktefundamentering av bygninger i flere etasjer direkte i fyllmassene frarådes dersom det ikke utføres masseutskifting. Eventuell direktefundamentering bør kombineres med forbelastning av byggeområdet. Pelefundamentering Det er planlagt bygninger med inntil 5 etasjer: Forretninger i 1 etasje og 4 etasjer med boliger. Med moderate dybder til berg ligger det godt til rette for fundamentering av slike bygninger på spissbærende peler. Normalt brukes betongpeler ved slike fundamenteringsarbeider. Slike peler medfører massefortrengning og påfølgende poretrykksoppbygging i leirmassene omkring pelene. Den beregningsmessige stabiliteten langs Levangersundet er anstrengt, og oppbygging av poreovertrykk kan medføre uakseptabel påvirkning av stabiliteten. Det må vurderes å bruke peler uten massefortrengning. Det kan være aktuelt med åpne stålprofiler (HP-peler) eller åpne rør. Poretrykksutviklinga må kontrolleres ved poretrykksmålinger. Kontroll og oppfølging Stabiliteten langs Levangersundet er anstrengt og må bedres før utbygging igangsettes. Det må utføres geoteknisk prosjektering av tiltaket. De foreslåtte arbeidene må avklares med Kystverket. Det vil være mest aktuelt å fundamentere bygningene på spissbærende peler til berg. Det må utføres geoteknisk prosjektering av pelearbeider og kontrolltiltak. Vedlegg: 1. Reguleringskart 2. Borplan (grunnundersøkelser) 3. Landheving /rk 24. januar 2013 Side 4 av 7

5 Vedlegg 1: Reguleringsplan /rk 24. januar 2013 Side 5 av 7

6 Vedlegg 2: Borplan /rk 24. januar 2013 Side 6 av 7

7 Vedlegg 3: Landheving Enhet: mm/år Kilde: /rk 24. januar 2013 Side 7 av 7

Like dokumenter

Veger og parkeringsplasser kan etableres ved utlegging av vanlige fyllmasser.

Veger og parkeringsplasser kan etableres ved utlegging av vanlige fyllmasser. Rapport Oppdragsgiver: Oppdrag: Emne: Inderøy kommune Vennaområdet Kulturcampus Inderøy Fundamenteringsforhold Geotekniske vurderinger Dato: 9. november 2009 Rev. - dato Oppdrag / Rapportnr. 413853-1 Oppdragsleder: