Avsender Merknadens hovedpunkter kort oppsummert Oppfølging/kommentar Landbrukskontoret i Lillehammerregionen

Transkript

1 Merknader med vurderinger I tabellen under er merknader som er kommet inn før høring, og som ikke retter seg mot konkret arealinnspill, kort oppsummert. I kolonnen oppfølging/kommentar står det hvordan merknaden eventuelt er fulgt opp i planen. Noen merknader går på forhold som ikke følges opp gjennom kommuneplanens arealdel, enten fordi det er tema som håndteres i en annen arealplan (reguleringsplan eller kommunedelplan), eller fordi det er tema som håndteres i andre planer. Dette er ikke kommentert. Kommuneplanens arealdel revideres parallelt med Kommunedelplan Lillehammer by. Kommundelplan for E6 Vingrom Ensby ble vedtatt juni Merknader som retter seg direkte til disse planene er ikke oppsummert eller kommentert. Avsender Merknadens hovedpunkter kort oppsummert Oppfølging/kommentar Landbrukskontoret i Lillehammerregionen på vegne av arbeidsgruppen «Økt bruk av tre i større bygg i Lillehammerregionen», datert ESA-nr. 16/ Ønsker at det vurderes å fremme økt bruk av tre i bygg gjennom kommuneplanens arealdel. Bestemmelse om bærekraftige bygg, energiløsninger og materialbruk. Ersgaard skog sameie, datert ESA-nr. 16/ og 16/ Nordseter vel, datert ESA-nr. 16/ Erling Svela, datert , ESAnr. 16/ Datert , ESA-nr. 16/ Konkret arealinnspill til områder for hytter, campingplass og ev. annen relatert utnyttelse, ev. også gondol. Søndre skitrekk, som er nedlagt, bør bevares, og ikke avsettes til utbygging. Det bør sikres at utbyggere på Nordseter setter av midler til vedlikehold og utvikling av løypenett. «Offensiv satsning» på fritidsbebyggelse kan f.eks. bety: - nye byggemetoder - «hybridområder» som avspeiler at skillet arbeid-fritid viskes ut 1 Hensynssone gjennomføringssone skal sikre felles plan for Olympiapark-området. Reguleringsendring er lagt inn i planens handlingsprogram. Innspillet er derfor ikke konsekvensutredet. Hensynssone gjennomføringssone skal sikre områdereguleringsplan for Nordseter. Det er føringer for hva som skal inngå i planen. Områdereguleringsplanen er lagt inn i planens handlingsprogram. Bruk og vern av fjell- og naturområder er omtalt i planbeskrivelsen, se kap Hensynssone gjennomføringssone skal sikre

2 Datert , ESA-nr. 16/ temapark - bevissthet rundt hvem man ønsker å tiltrekke seg og type konsept Lillehammer kan bygge på det etablerte bildet av distriktet og de tilbudene som finnes. Behov for å bevare/verne områder, slik at områdene framstår som attraktive for ferdsel og opprettholder naturopplevelsen for alle brukergrupper. Fritidsboligområder bør utvikles som små, tette klynger av fritidsboliger med avstand mellom feltene. Fritidsbebyggelse bør ha vann og avløp. Da er det naturlig å også legge strøm. Estetikk: - Avdempende farger - Ingen utelys - Ikke veg - Små bygg - Ikke bygg på horisontlinjer Fravær av støy er en kvalitet for friluftsutøvere. Dette bør diskuteres i kommuneplanen. Hytteområder bør inndeles i områdetyper etter bruk og standard. Vurdere miljøambisjoner for nye hytter i kommunen. Uttalelsen fra velforeninger i fjellområdene sier at det er ønskelig med strøm til hyttene. Påpeker at hytteeierne er delt i sitt syn, og at allmennheten som bruker området også bør ha medvirkning helhetlige planer for Nordseter, Olympiaparken, Birkebeinerlia og Hokna-Husekampen. Nordseter, Olympiaparken og Birkebeinerlia er lagt inn i planens handlingsprogram. 2

3 Fåberg grendeutvalg, Rudsbygd grendeutvalg, Vingar grendeutvalg, Saksumdal grendeutvalg, Vingrom grendeutvalg, datert ESA-nr. 16/ , 16/ , 16/ Lillehammer region brannvesen, datert ESA-nr. 16/ på dette. Mener ikke parkeringsplassen bør flyttes, og er uenig i flere av punktene som velforeningene har framsatt. Slik vi ser det er noen av hovedtemaene som utfordrer grendeutviklingen valg av trasé for firefelts E6, skole og fritid og et for ensidig fokus på «10-minuttersbyen». Svært mange av Lillehammers innbyggere bor utenfor «10- minuttersbyen». Byutvikling 2044 synes å legge føringer som går på bekostning av områder utenfor sentrumskjernen. Grendene har gode oppvekst- og bomiljøer som må ivaretas og videreutvikles. Ensidig fokus på byfortetting vil ikke være gunstig for Lillehammer. Mener relevante problemstillinger for grendeutvikling også inkluderer næringsutvikling, natur- og kulturlandskap, uteoppholdsareal og lekeplasser, livskvalitet, helseforebyggende tiltak, trafikksikkerhetstiltak samt andre trafikktiltak som blant annet kan bedre kollektivtilbud. Grendene ligger nærmere etablerte hytteområder, nærmere arbeidsplasser i pendleravstand fra Lillehammer. Ber om at det klargjøres hva som anses som grender, bydeler og hva som betraktes som sentrum og omland. Ber om møte med kommuneadministrasjonen. Informerer om ny veileder «Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskaper». Ber om at denne tas inn i planene. Administrasjonen har fulgt opp grendenes oppfordring, og gjennomført åpne møter i grendene. Overordnet grep om flerkjernestruktur definerer Søre Ål, Nordre Ål, Røyslimoen, Jørstadmoen, Vingnes og Vingrom som bydeler. Alle bydeler får sentrumsformål. Boligutvikling og bydelssentre er omtalt i planbeskrivelsen, se kap Grendeutvikling og spredt bosetting er omtalt i planbeskrivelsen, se kap Følges opp gjennom rutiner ved plan- og byggesaker. 3

4 Forsvarsbygg, datert ESA-nr. 16/ Planråd, datert ESA-nr. 16/ Veglaget Åsstuevegen, datert ESA-nr. 16/ Søre Ål Grendeutvalg, ESA-nr. 16/ Miljøpartiet de grønne, datert ESA-nr. 16/ Informerer om at det er kommet ny støyveileder (T-1442) som gir endrede støysoner rundt skytebanen på Jørstadmoen. Vegforbindelse mellom Åsmarkvegen og Røyslivegen er omtalt og vist i fotomontasje Åsstuevegen er privat veg, smal og med lav standard. Vegen er uoversiktelig og kan ha vanskelig framkommelighet på vinterføre. Vegen tåler ikke mye tungtransport. Ved utvidet bruk av vegen trengs standardheving, og veglaget vil kreve at kommunen overtar vegen. Stor trafikkøkning langs Hamarvegen. Viktig å tenke kollektivtransport. «Søre Ål arm» fra Strandtorget-området ville avhjulpet trafikken. Mulig med flere boligområder, herunder leiligheter. Ev. blokker må tilpasses terreng og området. Viktig at trafikksituasjonen tas tak i. Mulighet for byggvarehus på Søre Ål? Tilrettelegge for «liv og røre» i bydelssentrum. Skolekapasitet er viktig ved utbygging av boligområder. Turmuligheter må ivaretas og forsterkes. Anbefaler at det i nærturområder til bebyggelse legges inn hensynssone friluftsliv og det bør stilles krav til type hogst. I forbindelse med fortetting må det være stort fokus på grønnstruktur og snarveier for barn. Ny støyveileder er lagt til grunn for bestemmelser og retningslinjer. Forbindelsen er vurdert i trafikkanalyse. Temaet er også vurdert i konsekvensutredningen. Vegen er ikke konsekvensutredet eller lagt inn i handlingsprogram, men er vist i temakart nr. 9 Nye veglenker. Trafikale forhold har vært et av temaene i konsekvensutredning for de enkelte innspillene. Forbindelsen er vurdert i trafikkanalyse. Vegen er ikke konsekvensutredet eller lagt inn i handlingsprogram, men er vist i temakart nr. 9 Nye veglenker. Søre Ål har et område på Hage (innenfor planområdet til Kommunedelplan Lillehammer by) hvor det tillates byggvarehus. Søre Ål defineres som en bydel med bydelssenter og sentrumsformål. Generell bestemmelse om grønnstruktur omtaler nærturormåder. 4

5 Fåberg grendeutvalg, datert ESA-nr. 16/ Det har vært mye fokus på «10-minuttersbyen», forventer at også områdene som ligger utenfor denne sikres muligheter for god og framtidsrettet utvikling. Det er mange store arbeidsplasser nord for byen, derfor trengs nye boligområder. Jorekstad er knutepunktet i området. Det er utfordringer knyttet til trafikkavviklingen. Foreslår at Jørstadmovegen flyttes østover fra rundkjøringa til Halberg. Det er ikke ønskelig med boliger på Voldbakken og Jehansbakken. Høyspentlinjene bør flyttes østover eller graves ned. Det kan bli behov for ungdomsskole på Jørstadmoen. Det er behov for større dagligvarebutikk. Det bør lages en reguleringsplan for Jorekstadområdet. Kommunen bør jobbe for at støysone rundt skytebanen reduseres ytterligere. Bybussen bør også gå via Flåkålibrua. Ønskelig med leiligheter sentralt på Jorekstad-området. Det mangler gang- og sykkelveg på flere strekninger. Ønske om at bru over Gausa får to kjørefelt. Ber kommunen fortsette å jobbe for å påvirke Fylkesmannen og NVE slik at det tas ut grus i Gausa. Ønsker at det vurderes å legge inn flere LNF -spredt-områder langs hovedvegene. Boligutvikling og bydelssentre er omtalt i planbeskrivelsen, se kap Grendeutvikling og spredt bosetting er omtalt i planbeskrivelsen, se kap Jørstadmoen defineres som en bydel med bydelssenter og sentrumsformål. 5

6 Ola Roterud, datert ESA-nr. 16/ Melsjøen vel, Nevelåsen vel, Reinaåsen vel, Snauskallen vel, datert ESA-nr. 16/ Vingar grendeutvalg, datert ESA-nr. 16/ Innspill om ny tverrløype mellom skiløyper Røyslimoen og Vårsetergrenda, ny gangveg fra Gabbrostien/Granittlia/Gneisen til Røyslimoen skole og ny vegforbindelse mellom Blomsterbakken og Røyslimoen. Ønsker at hytteeieres synspunkter skal vektlegges mer enn de er gjort tidligere. Styring av utforming av hyttene må ikke bli så restriktiv at bebyggelsen forfaller. Ber om at hytte som brenner ned tillates bygget opp igjen. Gjenoppretting av tradisjonell løypetrase fra Nordseter til Snauskallen. Framføring av strøm til hyttefeltene. Foreslår at kommunen deles opp i 3 soner indre by, ytre by, resterende areal heller enn innenfor og utenfor «10- minuttersbyen». Ønsker følgende visjon for Vingnes bydel: «Vingnes bydel skal utvikle sitt unike og fulle potensial som Lillehammers eneste bydel med naturlig strandsone til Mjøsa. Viktige premisser er bomiljø, Mjøsbasert aktivitet og ivareta og videreutvikle kultur og naturkvaliteter. Dette må sikres i kommuneplanens arealdel, både gjennomutviklingsmuligheter for aktivitet i strandsonen for de funksjonene som har naturlig tilknytting og bevaring av områdets naturkvalitet.» Ny vegforbindelse Blomsterbakken-Røyslimoen er et tiltak som vurderes på sikt gjennom Byutvikling 2044, og er ikke håndtert gjennom kommuneplanen. Kommuneplanen forhindrer ikke tilrettelegging for tursti og gangveg på de foreslåtte strekningene, men en universelt utformet gangveg er ikke konsekvensutredet. Bruk og vern av fjell- og naturområder er omtalt i planbeskrivelsen, se kap Hytter i uregulert område får egne bestemmelser (LSF). Hensynssone gjennomføringssone skal sikre områderegulering for Nordseter, og dette er lagt inn i planens handlingsprogram. Det er definert et område for interkommunal plan for fjellområdene, jf. temakart 5 Interkommunal plan for fjellområdene. Boligutvikling og bydelssentre er omtalt i planbeskrivelsen, se kap Grendeutvikling og spredt bosetting er omtalt i planbeskrivelsen, se kap Jørstadmoen defineres som en bydel med bydelssenter og sentrumsformål. Trygg skoleveg er lagt inn som krav for alle nye boligområder. 6

7 Svein B. Sæther og Kolbjørn Rønningen, datert ESA-nr. 16/ Naturvernforbundet i Lillehammer, datert ESA-nr. 16/ Reduksjon av støy og forurensning bør være et overordnet mål for bo- og friluftsområder. Naturlig strandlinje fra Øyresvika og nordover bør få særskilt vern som viktig natur/friluftsområde, da dette er eneste gjenværende naturlige strandlinje til Mjøsa av betydning i Lillehammer kommune. Tursti langs strandsonen vedtatt i kommundelplan for fysisk aktivitet og friluftsliv, samt i gjeldende reguleringsplan for dagens E6 bør legges inn i kommuneplanen. Ønsker overordnet mål om trygg skoleveg og videreutvikling av nærmiljø i tilknytning til boområde, skole og barnehage. Savner spesifiseringer og målsetninger innenfor miljøområdet. Det bør vurderes støy krav for Vingrom kirke og viktige friluftsområder i strandsonen. Vegen som er regulert til skiløype vinterstid bør gjøres om til helårsveg. Sterkt imot forlengelse av Industrigata frem til rundkjøringen ved høyskolen. Det er statlige pålegg om at trafikkveksten i byer og tettsteder skal tas med sykkel, kollektivt og gange. Når byen fortsetter å ese utover, er det i praksis umulig å få til vellykkede kollektivløsninger. Det er også statlige pålegg om fortetting i byer. Vegen er regulert gjennom reguleringsplan for skiløype/sommerveg Fåberg Østfjell, vedtatt Skillet mellom kjøreveg og skiløype var hovedtema for planen, og planen er forholdsvis ny. Skal dette endres bør det skje gjennom en reguleringsendring. Omdisponering av dyrkamark til næringsareal mellom Bydel Nord og HINN, inkludert vegforbindelse er vurdert gjennom konsekvensutredning og kost-nytte-analyse. Rådmannen mener området skal forbli dyrka mark. Vegforbindelsen er vurdert i trafikkanalysen og omtalt i nærings- og handelsanalysen. Vegen er ikke konsekvensutredet, men er lagt inn i 7

8 Vingrom grendeutvalg, FAU i Vingrom, datert ESA-nr. 16/ Rudsbygd grendeutvalg, datert ESA-nr. 16/ Naturvernforbundet i Lillehammer, datert ESA-nr. 16/ Det er nødvendig å for dempe veksten til privatbilismen. Ny veg medfører nytt nedbyggingspress på matjorda. Det må gjøres grep som fører til en bærekraftig arealforvaltning, både for å nå klimamål, verne matjord, og redusere tap av arter. Endret arealbruk er hovedårsak til tap biologisk mangfold. Omtaler utfordringer knyttet til trafikken i Vingrom, med særlig fokus på fv250, Torpavegen. Det foreslås konkrete trafikksikringstiltak. I tillegg omtales utfordringer med parkering ved Vingrom kirke og høy fart i Elveskaret. Ønsker flere arealer til boligbebyggelse. Ønsker flere steder for tilknytning til vann og avløp. Adkomst til regulerte boliger på Almebakken bør være fra fv255 og ikke Buvollvegen. Ønsker at kommunen tar større ansvar for utbyggingsområdet. Det er behov for en avgrensning mellom områder for henholdsvis utbygging og ivaretakelse av natur/friluftsliv i skogs- og fjellområdene øst for Lillehammer by. Det bør settes en «markagrense». Viktig med felles forvaltningsplan for fjellområdene i Lillehammer, Øyer og Ringsaker. Det bør utarbeides en områdeanalyse for Nordseter. Følgende må fastslås: - Hvilke områder skal ivaretas for friluftsliv, naturopplevelser og naturmangfold? - Hvilke områder egner seg for næringsutvikling, inkludert servicefunksjoner, reiselivsbedrifter og hytter/fritidsboliger? handlingsprogram, og prinsipielt vist i temakart nr. 9 Nye veglenker. Fortetting er et hovedgrep i planen. Krav til gang- og sykkelveg langs Torpavegen ved videre utbygging. Konkrete arealinnspill er behandlet gjennom konsekvensutredning. I stedet for en «markagrense» er det satt en «byvekstgrense», se notat nr. 5 Langsiktig byvekstgrense. Det er definert et område for interkommunal plan for fjellområdene, jf. temakart 5 Interkommunal plan for fjellområdene. Naturområder er hensyntatt gjennom arealformål LNF og grønnstruktur, gjennom hensynssone friluftsliv, grønnstruktur, landskap, kulturlandskap og naturmiljø, og gjennom generelle bestemmelser for utbyggingsområder. 8

9 August Duedahl, datert ESA-nr. 16/ Melsjøen vel, datert ESA-nr. 16/ Viktig å ta vare på nærområdene til Lillehammer by, f.eks. Abbortjern, Mesnavassdraget, Balbergkampen og strandsona. Det er behov for en differensiering av stier/løyper og områder til forskjellige aktiviteter og bruk. Viktig med avgrensning mellom utbygging og naturområder: - Gropmarka med Balbergkampen - Området sør for Nordsetervegen - Nordseterområdet - Lillehammerfjellet (statsallmenningen) - Lillehammermarka sør (Søre Ål) Det foreslås konkret avgrensning av «markagrense». La hytteeiere beholde og lage veranda ved hyttene. Legg til rette for adkomst lenger innover Øyerfjellet og Ringsakerfjellet fra innenfor Nevelåsen, Melsjøen og Reinaområdet. Dette vil spre belastningen. Trafikken til fjellet kommer til å øke og det kommer et behov for en større parkeringsplass mellom Nevel-åsen og Melsjøkrysset. Hytteeiere bør kunne bli fullgode borgere av Lillehammer kommune gjennom bolig/sekundærbolig på hytte på Nordseter. Utbygging av store hytter på Nordseter gir større belastning på den sårbare naturen enn eiere av de få, enkle hyttene innover fjellet. Ønsker å kunne lage platting på inntil 40 m 2. Ønsker å kunne sette opp gjerde på inntil 40 m. Bruk og vern av fjell- og naturområder er omtalt i planbeskrivelsen, se kap Hensynssone gjennomføringssone skal sikre områderegulering for Nordseter, og dette er lagt inn i planens handlingsprogram. Det er definert et område for interkommunal plan for fjellområdene, jf. temakart 5 Interkommunal plan for fjellområdene. Hytter i uregulert område får egne bestemmelser (LSF). 9

10 Per Arne Slapø v/ Hunderfossenkonsernet, datert ESA-nr. 16/ Lillehammer næringsforening, datert ESA-nr. 16/ Vingrom grendeutvalg, datert ESA-nr. 16/ Oppland fylkeskommune, datert ESA-nr. 16/ Lillehammer næringsforening, datert ESA-nr. 16/ Uttalelsen gjelder området Hokna-Husekampen. Kort gjennomgang av det forberedende arbeidet som er gjort for området, herunder igangsatt interkommunal kommunedelplan. Denne ble ikke vedtatt for Lillehammers område, men en rekke analyser og kartlegginger ble gjort. Hoknaområdet ble identifisert som et naturlig utbyggingsområde for fritidsboliger ut over Hafjellområdet. Ønsker å opprettholde området for fritidsbebyggelse. Vegnettet i Lillehammer er basert på langsgående hovedveier nord-sør, med tverrforbindelser øst-vest. Forlengelse av Industrigata følger samme mønster. Forlengelse av Industrigata vil bedre tilgjengeligheten til HINN og avlaste Gudbrandsdalsvegen for trafikk. Vil gi direkte forbindelse mellom Industrigata og E6. Mulig å bygge vegen slik at ingen boliger må rives, å følge tomtegrenser slik at drivbare arealer med dyrka mark ikke splittes opp. Forlengelse av Industrigata vil åpne for nye bolig- og næringsarealer i Nordre Ål. Konkret forslag til trasé følger uttalelsen. Informasjon om grendeutvalget og skolens arrangement Vingrom sett med unge øyne. Understreker behovet for arealer til busshensetting for at kollektivtransporten i byen skal være effektiv og miljøvennlig. Sterkt kritisk til kart framvist i møte som ikke ivaretar behov for nye arealer til handel og næring, og som ikke viser forlengelse av Industrigata. Området videreføres som område for fritidsbebyggelse, men det stilles krav til konsekvensutredning, da dette ikke er gjennomført i tilstrekkelig grad. Temaet er omtalt i planbeskrivelsen kapitel 4.5. Forbindelsen er vurdert i trafikkanalysen og omtalt i nærings- og handelsanalysen. Vegen er ikke konsekvensutredet, men er lagt inn i handlingsprogram, og prinsipielt vist i temakart nr. 9 Nye veglenker. Tegninger fra utstillingen er brukt i planmaterialet. Stasjoneringsterminal for buss er tatt inn som del av formålet næring. Dette gir fleksibilitet for å lokalisere slik hensetting innenfor næringsfomålet. Mer konkret lokalisering bør skje i dialog med Opplandstrafikk. Gjennom konsekvensutredning og kost-nytteanalyse mener Rådmannen at området mellom Bydel Nord og HINN ikke skal avsettes til 10

11 Fossekall AS, datert ESA-nr. 18/ Ranveig Øverby, datert ESA-nr. 16/ Boligpartner, datert ESA-nr. 16/ Kommunen må være en aktør med gode tilbud for næringsetablering. Kommunen må ha et attraktivt tilbud og attraktive arealer når behovene meldes inn av selskaper som ønsker å etablere seg. Har konkret forslag til områder: - Mellom Gudbrandsdalsvegen, HINN, jernbanen og bydel nord: Bolig og forretning, forlengelse av Industrigata - Hovemoen nord: Handelspark og vegservice - Hovemoen sør/øst: Næring, industri, lager - Strandtorgetområdet: Bolig, forretning, kontor Lillehammer egner seg som område for etablering av datalagringssentral. Jf. regjeringens strategi for å «gjøre Norge til datasenternasjon». Ønsker at antall bygg pr. tomt på fjellet øker fra 2 til 3. Argumenterer for veg mellom Røyslimoen og Søre Ål og boligutbygging langs vegen. næringsareal, men forbli dyrka mark. Temakart nr. 8 Handels- nærings- og arbeidsplasslokalisering viser hvilke virksomheter som bør ligge hvor. Hovemoen-området møter flere av kriteriene for datalagringssentral, og er avsatt til nærignsformål i planen. Det gjøres ingen endring for regulerte hytteområder. For uregulerte hytter fjernes maks.-krav til antall bygg pr. eiendom. Forbindelsen er vurdert i trafikkanalyse. Temaet er også vurdert i konsekvensutredningen. Vegen er ikke konsekvensutredet eller lagt inn i handlingsprogram, men er vist i temakart nr. 9 Nye veglenker. 11