PSYKOMOTORISK FYSIOTERAPI TIL UNGE SOM STREVER MED UTMATTELSE Kroppen er en skatt av minner og mønster - noen symptomer er lettere å forstå enn andre

Transkript

1 PSYKOMOTORISK FYSIOTERAPI TIL UNGE SOM STREVER MED UTMATTELSE Kroppen er en skatt av minner og mønster - noen symptomer er lettere å forstå enn andre Spesialist i psykomotorisk fysioterapi Gro CecilieMeisingseth Montarou montarou@online.no

2 TOLKNING AV KROPPSLIGE TEGN SOM HIEROGLYFER I KONTEKST Informerer om kompetanse møtt mange unge som er utmattet, fortelle litt om hvordan jobber Hva betyr vondt i magen? SULTEN MENSTRASJON SPIST FOR MYE SPIST FOR LITE STRESS HAR KRANGLET MED SØSTEREN VIL IKKE PÅ SKOLE ANGST Gro Cecilie Meisingseth Montarou 2

3 Psykomotorisk fysioterapi Bullow- Hansen Braatøy Gro Cecilie Meisingseth Montarou 3

4 NORSK PSYKOMOTORISK FYSIOTERAPI(NPMF) forhold til diagnoser Utviklet Fysioterapeut A. Bulow- Hansen og Psykiater Trygve Braatøy METODEN RETTER IKKE BEHANDLINGEN MOT EN DIAGNOSE NPMF rettes mot generell omstilling av kroppen ved å bedre uheldige kroppslige vaner, endre kroppsskjema og reaksjonsmønster Når respirasjonen og bevegelser blir mindre hindret av muskel spenninger og holdningen utvikler bedre stabilitet, endres eller reduseres symptomene. Betingelsen er at pasienten har hatt anledning til å bearbeide indre konflikter som har medvirket til de kroppslige symptom Masterutdanning lærer om psyk.diagnoser, utredning og behandling Gro Cecilie Meisingseth Montarou 4

5 DIAGNOSE ME FRAGMENTERT OPPLEVELSE SMERTER I KROPPEN Mental-/kroppslig beredskap Kaos, svimmel, kvalm, influensafølelse orker ikke skole - Puster anstrengt (tunga konstant i ganen),«noen holder hardt rundt musklene mine» - Sover mye - ikke vondt da - Skjermer meg fra inntrykk-/ta stilling, aktivitet kan gi smerte - Kognitiv ikke på høyde før høyt presterende på skole og idrett- fortvila og selvskading Gro Cecilie Meisingseth Montarou 5

6 FØLELSE Å VÆRE UTMATTET Diagnose i tiden - unge og voksne slitne Noen unge er sliten ofte - andre er det mesteparten av tiden Fysisk utmattet: ikke muskelstyrke Psykisk utmattet: søvnig Tretthet, slapphet, apati og energiløshet ME : Myalgisk encelfalopati / virusutløst Postviralt stressyndrom PVVS, IC 10 (G 93.3) CFS: Chronic fatigue syndrom / Kronisk utmatelsesyndrom Somatiseringsdiagnose vondt i knær /fort sliten/lite på skolen Unge med angst, depresjon og ADD og autisme også slitne Gro Cecilie Meisingseth Montarou 6

7 Me / CFS Hypersensitivitet og stress overfølsomhet ( må skjerme seg) Daglig livets funksjoner vesentlig redusert Konsentrasjon, hukommelse, muskel og leddsmerter, hodepine, sår hals, ikke uthvilt av søvn og utilpass etter fysisk trening Heterogen gruppe: symptomer og bakgrunnsfaktorer Utløst: Somatisk sykdom( infeksjon), psykososial livsbelastning, traumatisk hendelse, ytre prestasjonspress, høye indre prestasjonskrav Opprettholdende faktorer. Autonom dysregulering - konstant arousal Gro Cecilie Meisingseth Montarou 7

8 MANGE VANTE SPENNINGSMØNSTER Slipper ikke pusten til Biter tennene sammen Trykker tungen i ganen Heiser skuldrene Spenner magen, rumpa,ryggen, beina og armene Gro Cecilie Meisingseth Montarou 8

9 HVORDAN MØTE BARN OG UNGDOM MED UTMATTELSE Nullstille deg som terapeut ikke noe oppskrift Merke deg selv og den unge /allmenmenneskelig møte Møte som gir trygghet og mening i samhandlingen Aksept -/ snakke om vanskelige kroppstilstander / redsel Positiv og skapende læring om kropp / bevegelses tilvenning Oppdage uhensiktsmessig vanemønster Kjenne på forskjeller puste- og bevegelsesvariasjon Fremme omstillingsevne regulere og redusere smerte Oppdage sin INDRE og YTRE kropp Sette ord på ulike sider av personligheten og livet Styrke kroppslige autonomi, indre navigering- / ego Gro Cecilie Meisingseth Montarou 9

10 KROPPEN GIR VIKTIG INFORMASJON Psykomotorisk fysioterapi reduserer fysiske plager og fremmer autonomi Ressursorientert fysioterapi Økt kroppsbevissthet Kjent med vante spennings- og pustemønster Kroppssymptomer kan ha følelsesmessig budskap Alternative løsninger til å forstå og tåle stress Reduserer angst og fysiske plager Regulerer fysisk og psykisk forsvar Fleksibelt forsvar, variere pust, muskelspenning, bevegelser og holdning Gjenoppdage dialogen kropp, følelser, tanker og forestilinger Eie og bo i sin kropp forstå seg selv og andre bedre Gro Cecilie Meisingseth Montarou 10

11 TVERRFAGLIG SPISSKOMPETANSE OG SAMARBEID Åpen nysgjerrig, se bak og «opp ned» på symptomer hvordan hjelpe best Gro Cecilie Meisingseth Montarou 11

12 Veileder norske legeforening KRONISK utmattelsessyndrom Funksjonshemmede utmattelse Hvile seg frisk Engstelse om forverring > forsterke innaktiviteten Oppmerksomhet mot symptomer beskytte seg Forsterker inaktivitet > vedvarende dysregulert autonome resp. Tap av funksjon sosialt, skole- og aktivitet, noen blir depressiv Vedvarende stress i form av relasjon, faglige krav forventningspress energitappende Gro Cecilie Meisingseth Montarou 12

13 Me/CFS > 3mnd > psykiatrisk differensialdiagnose / komorbide tilstander Psykososial belastning: konflikt familie, skole, venner, traume Personlighet, Prestasjonsorientert, kognitive vansker, familiekultur Aktiv i forkant, hva ga mening før Kartlegge sykdomsforståelse og sykdomsmestring Helhetlig bio-psyko-sosial forståelse med familie ( Gjone og Hvalstad Veileder Norsk legeforening 2017) Gro Cecilie Meisingseth Montarou 13

14 UNDERSØKELSE OG BEHANDLING I NPMF Kroppen erfarende, meningsdannende og relasjonell Registrere kroppspråk Kroppsholdning Muskulatur Beveglighet Pust Balanse Kroppsbevissthet- og affektiv kontakt Avspenningsevne Motorisk utvikling og bevegelsesglede Psyke og soma er uløselig vevd i hverandre og er utgangspunkt for mental sunnhet (MauriceMerleau-Ponty, 1945, Donald Winnicott 1949) Gro Cecilie Meisingseth Montarou 14

15 HVORDAN REDUSERE ENGSTELSE MENS MAN VENTER Gro Cecilie Meisingseth Montarou 15

16 INTONING HVA BETYR DET? Nå frem til pasientens følelsesliv ved å projisere egen livserfaring (den fenomenologiske kroppen) FORSTÅ MED «HJERTE» IDENTIFISERE MED PASIENTENS FØLELSER CONTAINE Gro Cecilie Meisingseth Montarou 16

17 «DET HANDLER OM Å FINNE TONEN» Det vil si rom for ikke begrepslig kommunikasjon Sinns stemninger Kroppslige reaksjoner Bevegelser Kroppsspråk Rødme Svette Gro Cecilie Meisingseth Montarou 17

18 DET TERAPEUTISKE POTENSIELLE ROMMET TERAPEUT DET POTENSIELLE KREATIVE ROMMET PASIENT EROBRE DET KREATIVE ROMMET TIL Å GJENSKAPE SEG SELV PÅ EN NY MER HELHETLIG MÅTE Gro Cecilie Meisingseth Montarou 18

19 BEHANDLINGSROMMET I PSYKOMOTORISK FYSIOTERAPI Aksept for matthet og tid til å oppdage kroppen på ny Et annerledes rom. Streker på vegg, litt rare, som ikke spør om fort fremgang. (Bli trodd) Kunst åpner for dialog- noe kjent. Mye kan skje på en gang i livet, kan føles som godt, vondt og kaos Gro Cecilie Meisingseth Montarou 19

20 PSYKOMOTORISK FYSIOTERAPI BEHANDLINGENS KORTSIKTIG OG LANGSIKTIGE MÅL Etablere en tillitsfull allianse Tilrettelegge for nye og gode bevegelses erfaringer Regulere nærhet og avstand Trygge berøringer Skape forutsetninger som tillater friere pust Strategi for å mestre smerte og angstsymptomer STRUKTUR GJENTAGELSE EGNE VALG DYNAMISK SAMSPILL DOSERING ØKT KROPPSFØLELSE Bli kjent med og tolke kroppens signaler som uttrykk for den levende kroppen ØKT SELV FØLELSE UTVIKLING AV EN SAMMEN- HENGENDE SELV Styrke identiteten ved å oppnå en mer fleksibel og stabil kropp Gro Cecilie Meisingseth Montarou 20

21 Gro Cecilie Meisingseth Montarou 21

22 Gro Cecilie Meisingseth Montarou 22

23 Høyt angstberedskap Alle får være som de er/ aksept lite fordømmende Ok å sitte å snakke med solbriller Forstår det eneste du vil, er å legge deg på benken Begynne der de viser at de føler seg trygge Samhandle ut fra hva de rammer man har Utforske hva oppleves godt og er det noe pust som slipper til Gro Cecilie Meisingseth Montarou 23

24 Gro Cecilie Meisingseth Montarou 24

25 Gro Cecilie Meisingseth Montarou 25

26 KOGNISJON TO FORSKJELLIGE MÅTER Å BEARBEIDE INFORMASJONS STIMULI PÅ TOPP DOWN : BEARBEIDELSE AV INFORMASJONS STYRT AV ABSTRAKTE SYMBOLER / BEGREPER BOTTUM UP : BEARBEIDELSE AV SANSESEMESSIG KROPPSLIG INFORMASJON "STEP: Scripts: Attention: Treisman and Gelade 1980". Step.psy.cmu.edu. March 13, Retrieved September 20, Gro Cecilie Meisingseth Montarou 26

27 Å SKAPE TILLIT / ALLIANSER Gjennom en rekke øvelser som åpner opp for registrering av kroppslige symptomer BALL SNAKKE SAMMEN MASSASJE SPILL SPØRSMÅL LEK SPØRSMÅL SPILL MASSASJE LEK Gro Cecilie Meisingseth Montarou 27

28 MASSASJE - TRILLE BALL- BEROLIGE. KJENNE ETTER FORSKJELL MELLOM HØYRE-VENSTRE SIDE Gro Cecilie Meisingseth Montarou 28

29 Oppdage spenner seg i leggen, i ulike emosjonelle situasjoner Gro Cecilie Meisingseth Montarou 29

30 Kasuistikker - Henvist for ME/CFS Jente 1 : Vondt i hodet siden 7 år, annerledes tenkende, 13 år, kom fra Tyskland til Norge, hjernerystelse på skole, opplevde skjermende å ligge stille> ble to år i mørke, PMF fra 15 år til 20 år, fikk 4 diagnoser etter Me og fikk til slutt autisme diagnose. NÅ frisk fra ME, bor alene, aktiv i foreninger, lite vondt i hode, regulerer seg etter kroppens reaksjoner og er mentalt stabil og tilfreds. Jente 2: Øre-nese-/hals barn i oppveksten, beskjeden, følsom for omgivelser, presterte høyt skolemessig, perfeksjonist og god i mye, dominerende venninne, opplevde svik med venninne, fikk kyssesyke 13 år og gradvis ME. Studerer medisin i dag. Frisk fra ME. Gutt 3: Fysisk aktiv, mange venner og følsom for omgivelser. Lillesøsteren innlagt på psykiatrisk sykehus i flere år på barneskole, skoleflink og reflektert prestasjonsorientert. Litt mobbet av noen venninner, skjønte det ikke før kom på ungdomsskole. Elsket fysisk aktivitet, men ble forstyrret av mye bråk i timene på ungdomsskolen. Når søster ble mye friskere, fikk hun kyssesyke, og kort tid etter Me symptomer. Begynte i PMF beh. og henviste henne til BUP, fikk da komorbid diagnose depresjon, gikk kort der. Fortsatte med PMF og lagt til rette for indre navigering, forstå kroppens reaksjoner, differensiere, nytolke kroppsignaler, se sammenhenger med hendelser, tanker, følelser, forestillinger og tåler gradvis mer aktivitet i hverdagen og ferdigstiller vgs over fem år Gro Cecilie Meisingseth Montarou 30

31 Jente: 2. Debut : 13 år satt i rullestol Utviklet etter lang belastning med vennekonflikt, høyt presterende og følsom for omgivelsene Øre-nese-hals barn gjennom oppveksten 7. klasse venninnesvik over tid- tenkte mye på En av foreldrene opplevde «burn out» og var hjemme På skolen ønsket å prester veldig bra Beskjeden som barn Kyssesyke, og ble aldri frisk av det, mistet kraft i beina og fikk rullestol Gradvis syk, vondt i magen og kvalm Utviklet også panikkangst. Skam/skyld ikke presterte faglig og sosialt Lite på skolen på ungdomsskole og snudde døgnet og mye på sosiale media Psykiatrisk avdeling, angst depresjon, hjelp til nye søvnrytmer og mestre skole I dag føler seg moden, lært mye om seg selv i PMF, gjennom kroppen blitt selvbevisst Gro Cecilie Meisingseth Montarou 31

32 Sov for å skjerme meg (jente 2) Sov jo gjennom mye av skoledagen og ingen forstyrrer den som sover «UPA», ikke lov å sove midt på dagen Type: alltid vært beskjeden, men kreativ og sensitiv for omgivelsene og deres behov Helt siden kan huske, prøvd hele tiden å være forberedt på noe uforberdt Når jeg har det kjipt nå som frisk, kan jeg få det slik ute med mennesker. Kan bli redd for noe skal skje, liker å ha oversikt Jeg har alltid vært lett for å bli distrahert, hvis har en dårlig dag, er mye i mitt hodet og liker ikke mange krav rundt meg, da begynner å skanne alt i mine omgivelser og får kroppslige symptomer Det må bearbeides, var mer slitene prosesser før, nå skjønner jeg meg selv bedre og har teknikker til å regulere meg Gro Cecilie Meisingseth Montarou 32

33 Me symptomene borte 19 år - nå to år på legestudier 22 år Gikk i PMF fra år ( Jente 2) 1. året på universitet redd for å bli dårlig igjen Stresset - for lange dager måtte stole på å være vanlig sliten, som de andre Identifisere sliten, som noe annet enn influensa og ME Noen ganger følte meg for sliten, men hadde fysisk og psykisk klart fått til mer. Minnene me ME var hugget i stein for redsel for anstrengelse -og ble dårlig av tanken Så vidt åpnet bøkene 1. året,men sto godt - god støttende kollokive gruppe Mindre prestasjonsorientert nå, godtar ikke være best og må ikke ha rett Influensa symptomer bort de tre siste årene, fikk kjæreste hjalp mye Nå bare smerter i beina når veldig stresset, går over etter en dag Når hadde Me var inaktiv og sov: Føltes som noen klemte rundt musklene, ikke stølhet, men dette er borte, men kan nå ha litt forbigående(en dag) verking i beina når blir for mye krav Gro Cecilie Meisingseth Montarou 33

34 Jobbet mye med å vekke liv i og stole på sine bein Fysioterapi ANERKJENNE SMERTE OG BEARBEIDE Gro Cecilie Meisingseth Montarou 34

35 ME er en diagnose de som alle andre unge Har nytte av og nyter å bli kjent med sin indre kropp Oppleve positive erfaring Frigjøre pusten Mestre stress situasjoner Erkjenne egne behov Samspill med andre Gro Cecilie Meisingseth Montarou 35

36 Fysioterapi berøring med ordløse opplevelser, som tidligere ikke har latt seg føle eller tenke rundt. Trygg behandlingsallianse kroppslige og verbal dialog kroppssignaler gis ny mening og med psykisk innhold. Avspaltede affekter, kan etter hvert gis mening, integreres i en helhetlig sammenheng i bevisstheten og fremme identitet og autonomi. De fleste med ME gjenvinner sitt eierskap til sin kropp og får gode liv. NPMF LEGGER TIL RETTE FOR EN BEHANDLINGSPROSESS DER KROPPSLIGE TEGN KAN TOLKES PÅ NY OG FÅ NY MENING Gjenvinne sin sanselige og sammenhengende kropp Hva har jeg lyst til, hvilke behov og grenser er gode for meg. Ta fra skyld og skam, akseptere og håp for fremtiden KROPPSBEVISSTHET AFFEKTBEVISSTHET MENTALISERING Gro Cecilie Meisingseth Montarou 36

37 Gro Cecilie Meisingseth Montarou 37