Søknad om utslippstillatelse for arbeider knyttet til nytt dobbeltspor Drammen - Kobbervikdalen

Transkript

1 Fylkesmannen i Buskerud Postboks DRAMMEN Att.: Andreas Røed Saksref: Deres ref.: 1 / 1 Vår saksbehandler: Håvard Kjerkol Mobil: E-post: havard.kjerkol@banenor.no Søknad om utslippstillatelse for arbeider knyttet til nytt dobbeltspor Drammen - Kobbervikdalen Bane NOR Utbygging søker med dette Utslippstillatelse etter forurensingsloven 11 for forberedende arbeider på strekningen mellom Drammen st og Gulskogen st (UDK28/33) og for hovedarbeidene knyttet til utbygging av løsmassetunnel (UDK02). De forberedende arbeidene på dagstrekningen (UDK28/33) har forventet oppstart i og hovedarbeidene for Løsmassetunnelen (UDK02) har forventet oppstart Vedlagt er «forurensingsloven for UDK02 Kulvert» dokumentnummer og «søknad om tillatelse etter forurensingsloven for UDK28 Forberedende arbeider jernbaneteknikk og UDK33 Forberedende grunnarbeider» dokumentnummer UVB-04-A Med vennlig hilsen Håvard Kjerkol Miljøleder Utbygging Teknikk og Konsept Bane NOR Utbygging Drammen Kobbervikdalen Utbyggingsenhet Vestfoldbanen Dokumentet er godkjent elektronisk og sendes uten signatur Bane NOR SF Postboks 4350, NO-2308 Hamar Sentralbord: postmottak@banenor.no banenor.no Org.nr.: NO MVA Bankgiro: IBAN-nr.: NO BIC: DNBNOKK

2 Vestfoldbanen Utbygging Drammen Kobbervikdalen UDK 28 Forberedende arbeider jernbaneteknikk og UDK 33 Forberedende grunnarbeider forurensingsloven Sign: Akseptert Akseptert m/kommentarer Ikke akseptert (kommentert) Revider og send inn på nytt Kun for informasjon Søknad til fylkesmannen i Buskerud KJB IW SvS Revisjon Revisjonen gjelder Dato Utarb. av Kontr. av Godkj. av Tittel: Vestfoldbanen (Drammen)- Larvik Drammen - Kobbervikdalen Antall sider: 24 Produsent: Entreprise: UDK 28, UDK 33 Kontraktsnr.: K forurensingsloven for UDK 28 og UDK 33 Prosjekt: Drammen - Kobbervikdalen Prod.tegn.nr.: Erstatning for: Erstattet av: Dokument-/tegningsnummer: Revisjon: Parsell: 04 Drammen-Gulskogen-Skoger UVB-04-A FDV-dokument-/tegningsnummer: FDV-rev.:

3 Vestfoldbanen Drammen - Kobbervikdalen forurensingsloven 2 av 24 UVB-04-A INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING OM PROSJEKTET GENERELT Det ferdige anlegget Gulskogen stasjon Dagsonen i Drammen Tunnelstrekningen og tverrslag Dagsonen i Skoger OM UTBYGGER OG ORGANISERING I PROSJEKTET YTRE MILJØ I PROSJEKTET BESKRIVELSE AV ANLEGGSARBEIDENE STØY GENERELT STØV MILJØRISIKOVURDERING UTSLIPP AV VANN FRA ANLEGGSARBEIDENE RESIPIENTEN Drammenselva FORURENSNINGSPARAMETERE Generelt Suspendert stoff ph Oljeforbindelser Tungmetaller VANNMENGDER TIL KOMMUNALT NETT FORTYNNING I RESIPIENT FORSLAG TIL UTSLIPPSGRENSER FOR VANN HÅNDTERING AV VANN OG RENSEMETODER OVERVÅKING OG RAPPORTERING KONKLUSJON MASSEHÅNDTERING LYS BEREDSKAPSPLAN RESIPIENTENS TILSTAND DRAMMENSELVA DOKUMENTINFORMASJON ENDRINGSLOGG REFERANSER... 24

4 Vestfoldbanen Drammen - Kobbervikdalen forurensingsloven 3 av 24 UVB-04-A INNLEDNING Det søkes om tillatelse etter forurensningsloven til utslipp fra midlertidig anleggsarbeid i forbindelse med forberedende arbeider tilknyttet utbygging av Vestfoldbanen Drammen Kobbervikdalen. Tiltakshaver for prosjektet er Bane NOR SF. Søknaden gjelder for entreprisene UDK 33 og UDK 28. Anleggsarbeidet vil etter planen pågå fra vår 2019 til høst/vinter Søknaden omfatter utslipp til luft og vann, massehåndtering og avfall, samt støy. Anleggsvann skal samles opp og renses før påslipp til kommunalt nett. Vannet ledes via komunalt nett til Drammenselva. 2 OM PROSJEKTET 2.1 Generelt Nasjonal transportplan legger opp til at InterCity-strekningene mellom Oslo og Hamar, Tønsberg og Seut ved Fredrikstad skal være ferdig utbygd innen Det skal planlegges med sikte på at utbyggingen skal videreføres til Lillehammer, Skien og Halden i Planstrekningen Drammen - Kobbervikdalen er en del av InterCity utbyggingen, som skal resultere i en moderne dobbeltsporet jernbane på Østlandet. Iht. NTP skal et sammenhengende dobbeltspor på Vestfoldbanen mellom Oslo og Tønsberg være ferdig i Tiltaket omfatter driving av ca. 6 km bergtunnel fra Drammen til Skoger, med rømningstunneler, tverrslag ved Austadveien, Danserud og Gulliksrud, kulvert ved Sundhaugen og Danvik, ombygging av Drammen stasjon, Gulskogen stasjon og strekningen mellom, samt planskilt kryssing med Sørlandsbanen. Utbyggingen er delt inn i 3 hovedentrepriser: UDK 01: Tunnel og dagsone Skoger UDK 02: Kulvert UDK 03: Ombygging Drammen Gulskogen I tillegg planlegges følgende forberedende entrepriser: UV 21: Eiendomsbesiktigelse, setnings-, støy- og rystelsesmålinger UDK 27: Forberedende grunnarbeider tunnel UDK 28: Forberedende arbeider jernbaneteknikk UDK 29: Installasjon koblingshus UDK 30: Lokale støytiltak UDK 33: Forberedende grunnarbeider Denne søknaden gjelder for entreprise UDK 28, Forberedende arbeider jernbaneteknikk og UDK 33, Forberedende grunnarbeider. Arbeidene er overordnet beskrevet i kap Det ferdige anlegget Drammen stasjon etableres med lange plattformer til alle spor (350 m) og atkomst fra Bybrua til alle plattformer. Ny undergang under plattformene forbinder stasjonen med elvepromenaden. Det forutsettes en ombygging av deler av Bybrua over sporområdet. Samtidig heves stasjonsområdet, slik at anlegget blir mindre sårbart mot stormflo. Hovedadkomsten til stasjonen fra Strømsø Torg vil være som i dag. Førsteetasjen og underetasjen i stasjonsbygningen tilpasses gangkulverten som bygges om og utvides. Fra gangkulvert blir det atkomst til plattformer med heis, trapp og rampe. Ved elvepromenaden vil dagens grøntrabatt mellom stasjon og gangsone utgå, men samtidig åpnes stasjonen i større grad mot elvepromenaden. Elvekanten berøres ikke.

5 Vestfoldbanen Drammen - Kobbervikdalen forurensingsloven 4 av 24 UVB-04-A Gulskogen stasjon Gulskogen stasjon utvides. Det etableres to nye underganger, og atkomst fra Baker Thoens alle opprettholdes. Stasjonsområdet utvides mot nord. Stasjonsbygningen rives og det over 150 år gamle godshuset/pakkhuset som brukes til sykkelhotell flyttes. Det tilrettelegges for sykkelparkering, kiss&ride, HC-parkering, korttidsparkering og arealer for buss-for-tog Dagsonen i Drammen Figur 1: Oversiktskart Drammen stasjon til Sundland og til Danvik Mellom Drammen stasjon og Gulskogen stasjon er det planlagt nytt dobbeltspor for Sørlandsbanen og et nytt spor for godstog nord for de eksisterende sporene på Sundland. Sporene heves i forhold til dagens nivå. Den planskilte kryssingen mellom Sørlandsbanen og Vestfoldbanen etableres ved at inngående Sørlandsbane og sporet til Sundland legges i en kurve mot syd samtidig som sporene heves ca. 1,7 m for at Vestfoldbanen skal kunne krysse under. Vestfoldbanen føres videre i kulvert frem til nord for Konnerudgata, deretter i en løsmassetunnel frem til bergpåhugg i Strømsåsen. Det tilrettelegges for ny Tilfartsveg vest ved å bygge tak-plate på kulverten under jernbanesporene Tunnelstrekningen og tverrslag Tunnelstrekningen mellom Drammen og Kobbervikdalen etableres med hastighet 200 km/t. Tunnelen er med kulverter og portaler i hver ende ca. 7 km. lang. Det etableres to tverrslag som benyttes for å drive tunnelen i anleggsperioden. I driftsfasen vil disse fungere som drifts- og evakueringstunneler. Totalt vil det være fire evakueringstunneler i driftsfasen. Figur 2: Oversikt tunnel med evakueringstunneler og tverrslag.

6 Vestfoldbanen Drammen - Kobbervikdalen forurensingsloven 5 av 24 UVB-04-A Dagsonen i Skoger Det nye dobbeltsporet for Vestfoldbanen tilknyttes det eksisterende dobbeltsporet på Skogerparsellen ved Stillerud. Det etableres ny jernbanebru over E18 og ny jernbanetrasé i ca m lengde sør for brua. Traseen passerer under Gundesølina bru, slik at vegfyllingen må heves en del og vegbru må bygges om over jernbanetraseen. Figur 3: Dagsonen i Skoger 2.2 Om utbygger og organisering i prosjektet Utbygger er Bane NOR. Kontaktinformasjon er vist i Tabell 1. Prosjektledelsen hos Bane NOR er gitt i Tabell 2. Tabell 1: Kontaktinformasjon Bane NOR. Organisasjon Bane NOR Organisasjonsnummer Besøksadresse Telefon Kontaktperson E-post Eliesonsgate 4, Drammen Håvard Kjerkol Havard.Kjerkol@banenor.no Hensynet til ytre miljø er et linjeansvar. Hensyn til miljø skal ivaretas på linje med økonomi, fremdrift, funksjonelle, tekniske og estetiske hensyn. Ledere på alle nivåer har ansvar for å følge opp de mål som er fastsatt og sikre at man har kompetanse og kapasitet til å oppnå målene. Fagansvarlig-prosjekterende skal sette seg inn i byggherrens mål for de delene av prosjektet som berører deres fag. Prosjekterende skal sørge for at hensiktsmessige løsninger prosjekteres samt at Byggherren mottar dokumentasjon på dette (i form av tegninger, beregninger eller rapport). Entreprenøren, herunder eventuelle underentreprenører, skal utpeke en miljøansvarlig/miljøkoordinator i egen prosjektorganisasjon. Vedkommende skal påse at miljøkrav satt i kontrakten blir fulgt opp, og rapportere til miljøansvarlig hos byggherre.

7 Vestfoldbanen Drammen - Kobbervikdalen forurensingsloven 6 av 24 UVB-04-A Tabell 2: Prosjektledelse hos Bane NOR. Funksjon Prosjektsjef Prosjektleder dagstrekning Prosjektleder Jernbaneteknikk SHA-leder Miljøleder Navn Hanne Annette Stormo Svein Erik Bakke Nils Varlo Torstein Dahle Håvard Kjerkol 2.3 Ytre miljø i prosjektet Miljøstyringen utføres i henhold til prosjektets miljøprogram, som blant annet beskriver miljøtilstand før inngrep, generelle krav i lover og forskrifter, samt prosjektspesifikke miljømål og miljøkrav. Miljørisikovurdering Det er gjennomført en miljørisikovurdering av de planlagte aktivitetene, som ligger til grunn for avbøtende tiltak. Analysemøte ble avholdt 30. mai 2017 hos Norconsult i Sandvika. Miljøprogram Miljøprogrammet er prosjektets miljøstyringsdokument for prosjekteringsfasen, og er basert på «Retningslinje miljø for InterCity-strekningene (ICP-00-Q-00007)» [1], Teknisk designbasis (ICP-00-A ) [2] og Prosedyre for ytre miljø (STY604533)» [3]. Miljøprogrammet skal fastsette miljømål, samt rammer og regelverk som skal ligge til grunn for valg av tiltak gjennom hele prosjektets livsløp. Se ytterligere beskrivelser i prosjektets miljøprogram (ICP-32-Q-25483) [4]. Miljøoppfølgingsplan (MOP) Miljøoppfølgingsplanen [5] skal bidra til å ivareta de som bor og ferdes nær anleggsområdene og anleggsveger. I tillegg skal MOP bidra til å ivareta generelle samfunnsinteresser. MOP skal bidra til å sikre at prosjektet blir til minst mulig ulempe for miljøet og de som ellers blir berørt av tiltaket. Miljøoppfølgingsplanen skal bidra til å redusere den usikkerheten som berørte opplever i tilknytning til anleggsfasen. Miljøoppfølgingsplanen skal sikre at miljøkrav fastsatt i lover, forskrifter, sentrale retningslinjer ivaretas. MOP danner grunnlag for miljøkravkrav som inngår i tilbudsdokumenter og i kontrakt med entreprenør. Miljøoppfølgingsplanen for detaljplanfasen beskriver roller og ansvar, samt tiltak for oppfølging av miljømål og miljøkrav. Miljørelaterte problemstillinger som er identifisert gjennom prosjekteringsarbeidet og reguleringsprosessen, er fulgt opp med konkrete tiltak. Konkrete krav til entreprenører og detaljert opplegg for informasjon og oppfølging i forhold til omgivelsene er beskrevet i denne miljøoppfølgingsplanen. Grunnlaget for tiltakene er konsekvensutredningen, tilbakemeldinger gjennom offentlig ettersyn av kommunedelplanen og mål og krav i miljøprogrammet og uønskede hendelser identifisert i miljørisikoanalysen.

8 Vestfoldbanen Drammen - Kobbervikdalen forurensingsloven 7 av 24 UVB-04-A BESKRIVELSE AV ANLEGGSARBEIDENE De forberedende grunnarbeidene og forberedende arbeider jernbaneteknikk skal gjøres på strekningen fra Kreftingsgate til vest for Gulskogen stasjon. Entreprisene gjennomføres som tradisjonelle utførelsesentrepriser. Anleggsarbeidet vil etter planen pågå fra vår 2019 til høst/vinter I entreprisene inngår bl.a.: Søndre rampe og del av kulvert ved Vintergata. Bygningsmessige arbeider i forbindelse med nytt koblingshus på Sundhaugen og riving av eksisterende koblingshus Etablering av provisorisk nettstasjon på Sundhaugen Graving av føringsvei i forbindelse med omlegging av 50 kv kabel Su-Gø K2 ved Sundhaugen (tilhørende Glitre Energi Nett). Rørpressinger under banen for eksterne kabler, VA-ledninger og midlertidige føringsveier Styrt boring under banen for AF-ledning ved Vintergata Etablering av midlertidig føringsvei med nødvendige kryss inn til objekter i anleggsområdet. Omlegging av eksisterende jernbanetekniske langsgående kabler i midlertidige føringsveier samt etablering av kryssing for omlagte jernbanetekniske kabler. Nødvendig testing i forbindelse med omlegging av jernbanetekniske kabler. Etablering av forsyning til koblingshus på Sundhaugen. Arbeidene skal utføres på flere mindre områder langs dagens jernbanelinje for Sørlandsbanen. Områdene som berøres er vist i Figur 4 og Figur 5. De ulike områdene er vist mer i detalj i kapittel 6.3. Figur 4 viser plasseringen av de ulike områdene for UDK 33. Det skal opparbeides presse- og mottaksgroper for pressing av rør i løsmasser i hvert av områdene. I Vintergata skal det også opparbeides en større spuntgrop hvor det etter hvert skal tres inn en kulvert som skal gå under jernbanen. På Sundhaugen skal det opparbeides en spuntrgrop for bygging av et koblingshus i tillegg til presse- og mottaksgroper. Det skal kalksementstabiliseres ved Vintergata og i enkelte pressegroper. Anleggsvann som skal håndteres i forbindelse med UDK 33 inkluderer: Vann fra riggområder på Gulskogen vest (område 1). Vann fra riggområder i Baker Thoens Alle (område 2). Vann fra spuntgroper og riggområder i Vintergata (område 3). Vann fra riggområder og byggegrop for koblingshus på Sundhaugen (område 4). Vann fra riggområde i Kreftings gate (område 5). Figur 4: Oversikt over områder der det skal utføres arbeid for UDK 33.

9 Vestfoldbanen Drammen - Kobbervikdalen forurensingsloven 8 av 24 UVB-04-A Avrenningsarealer for UDK 28 er vist i Figur 5. Det er antatt lavbrekk i midten av hver grøft ettersom føringsveier går opp til overflaten på hver ende av grøftene. Det er for tidlig å si noe om størrelsen på grøftearealer som vil være åpne på samme tid. Anleggsvann som skal håndteres i forbindelse med UDK 28 inkluderer: Overvannsmengder fra hovedriggområde for UDK 28. Overvannsmengder fra gravearbeider for føringsveier langs spor mellom Gulskogen og Baker Thoens Alle. Overvannsmengder fra gravearbeider for føringsveier langs spor ved Vintergata. Overvannsmengder fra gravearbeider for føringsveier langs spor på Sundland. Overvannsmengder fra gravearbeider for føringsveier langs spor mellom Sundhaugen og Kreftings gate. Figur 5: Oversikt over avrenningsområder og kabelkanaler ved arbeider for UDK STØY 4.1 Generelt Det er utført innledende støyberegninger for utvalgte områder og aktiviteter i tråd med Nordisk beregningsmetode iht. gjeldende retningslinjer T-1442:2016 [6]. Beregningene danner grunnlag for kartlegging av mulige konfliktområder hvor støyfølsom bebyggelse kan bli utsatt for støy over støygrenser iht. T-1442:2016. Støyende aktiviteter som skal utføres i forbindelse med de forberedende arbeidene vil være spunting, boring i løsmasser, massehåndtering, massetransport og riving av bygg. For disse to entreprisene er det planlagt med støyende anleggsarbeid i et brudd i togtrafikken i påsken I denne perioden vil det bli døgnkontinuerlig anleggsarbeid. Entreprenør skal tilfredsstille grenseverdiene i T-1442:2016, samt følge retningslinjens rutiner for varsling i forkant av støyende arbeider. Det vil bli satt krav om at entreprenør til enhver tid skal benytte de mest støysvake maskinene tilgjengelig og gjøre andre avbøtende tiltak i forkant av støyende aktiviteter. Miljørettet helsevern i Drammen kommune og Fylkesmannen vil bli orientert om aktiviteter som forventes å overskride støygrenser i T-1442:2016. I tillegg vil det bli opprettet en møteserie for områdemessig og periodemessig orientering om status for støy og om enkelthendelser. I perioder når det forventes overskridelse vil alternativt oppholdssted bli tilbudt til berørte med spesielle behov.

10 Vestfoldbanen Drammen - Kobbervikdalen forurensingsloven 9 av 24 UVB-04-A Bane NOR vil gjennomføre støyovervåkning i anleggsperioden i alle områder der det er støyfølsom bebyggelse. Ved målinger som viser overskridelser av grenseverdiene i T-1442:2016 skal entreprenør vurdere ytterligere avbøtende støytiltak som for eksempel midlertidige støyskjerm, alternativt oppholdssted, driftstidsbegrensinger mm.

11 Vestfoldbanen Drammen - Kobbervikdalen forurensingsloven 10 av 24 UVB-04-A STØV Lokal luftforurensning, spesielt fra vegtrafikk, er et problem i større byer eller tettsteder med stor trafikk eller luftstagnasjon. Midlertidig anleggsarbeid vil være en ekstra kilde til lokal luftforurensing. Det er særlig svevestøv (PM10) og nitrogendioksid (NO2) som er luftforurensingsforbindelsene som gir redusert lokal luftkvalitet. Støvflukt er vanligvis den største utfordringen knyttet til luftforurensing for nærområder til anleggsarbeid. Aktiviteter som pigging, sprengning, knusing av stein og sikting av masser, gravearbeider, massehåndtering og transport på uasfalterte veger medføre spredning av støv til omgivelsene spesielt i tørre og vindfulle perioder. Konsekvensene for lokal luftkvalitet reduseres ved å ha fokus på avbøtende tiltak ved planlegging og bygging. Anleggsarbeidene langs eksisterende spor fra Kreftingsgate til vest for Gulskogen stasjon vil stedvis foregå tett på områder med følsom arealbruk (boliger). For disse områdene vil det være ekstra viktig å ha fokus på avbøtende tiltak. Aktuelle avbøtende tiltak i disse entreprisene er vask og feiing av veger med fast dekke i nærområdene, samt vannpåsprøyting ved støvende arbeider. Tiltakene for støvreduksjon er utredet i konsekvensutredningen for tiltaket og beskrevet i prosjektets miljøoppfølgingsplaner (MOP) og blir videreført som krav i kontrakt til entreprenørene. Tiltakene er basert på kapittel 6 i T-1520 Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging. Miljørettet helsevern i Drammen kommune har i et møte 7. mars 2018 presisert at Retningslinje for begrensning av luftforurensning fra bygg- og anleggsvirksomhet (T-1520 Kap.6) og forurensningsforskriften Kap. 7 lokal luftkvalitet skal legges til grunn for utslipp fra anleggsdriften i områder der folk bor eller oppholder seg. Dette betyr at det ikke skal være overskridelser av svevestøv (PM10) på 200 µg/m 3 per time og 50 µg/m 3 per døgn med 30 tillatte overskridelser per år der folk bor eller oppholder seg. Bane NOR skal gjennomføre målinger og sørge for at nødvendige tiltak for å overholde grenseverdiene blir iverksatt. Det blir satt krav til at utslipp av steinstøv/støv/partikler fra anleggsaktivitetene ikke skal medføre at mengde nedfallsstøv overstiger 5 g/m² i løpet av 30 dager. Dette gjelder mineralsk andel målt ved nærmeste nabo eller annen nabo som eventuelt blir mer utsatt. Entreprenør vil være ansvarlig for å utføre avbøtende tiltak slik at grenseverdien overholdes. Byggherre vil være ansvarlig for å måle mengder nedfallsstøv. Eksisterende målestasjoner for luftkvalitet i Drammen kan også benyttes i arbeidet med å følge opp mulig påvirkning på lokal luftkvalitet.

12 Vestfoldbanen Drammen - Kobbervikdalen forurensingsloven 11 av 24 UVB-04-A MILJØRISIKOVURDERING UTSLIPP AV VANN FRA ANLEGGSARBEIDENE 6.1 Resipienten Drammenselva Drammenselva er resipient for utslipp via overvannsnettet i Drammen kommune. Alminnelig lavvannsføring er l/s [7]. Drammenselva har bestand av ulike typer fisk og elva er også i bruk til rekreasjonsformål. Tilgjengelige data på vann-nett.no for dagens tilstand for Drammenselva er vist i kapittel 10. Økologiske tilstand karakteriseres som «moderat» mens kjemisk tilstand er angitt som «oppnår ikke god». For å kartlegge miljøtilstanden ytterligere, har Norconsult tatt vannprøver i Drammenselva. Vannprøver ble tatt tre steder i elva, se Figur 6. Se kapittel 10 for resultater. Figur 6: Punkter for vannprøver i Drammenselva vist med røde sirkler, fra venstre prøvepunkt UDK 01, UDK 05 og UDK 06 (kartkilde:norgeskart) Det etableres ingen nye utslippspunkter i Drammenselva som følge av arbeidene med UDK 28 og UDK 33. Vannet ledes via eksisterende overvannsnett. 6.2 Forurensningsparametere Generelt Avrenningsvann fra riggområdene kan bli påvirket av ulike forurensninger fra sprengstoff, sement og utslipp eller lekkasjer av drivstoff, hydraulikkolje eller bremsevæske. Følgende parametere vurderes å være mest sentrale når det gjelder utslipp av anleggsvann fra de forberedende grunnarbeidene: Suspendert stoff (SS) ph Oljeforbindelser Tungmetaller Suspendert stoff Anleggsarbeidet med utgraving vil kunne medføre økt innhold av suspendert stoff i avrenningsvannet. Økt partikkelinnhold i vannforekomster gir redusert lysintensitet som kan gi endrede vekstforhold for

13 Vestfoldbanen Drammen - Kobbervikdalen forurensingsloven 12 av 24 UVB-04-A vegetasjon og plankton. Partikler vil kunne sedimentere i elver. De sedimenterte partiklene vil kunne skade egg ved å overdekke gyteområder og forhindre oksygentilførsel til eggene. Videre vil bunndyr kunne få redusert næringstilgang. Utslipp av vann med høyt innhold av suspendert stoff kan i tillegg gi visuell forurensning med synlig blakking i resipienten. Drammen kommune har en grenseverdi på 400 mgss/l ved påslipp til offentlig overvannsnett ph Vann som kommer i kontakt med rå betong eller sement kan få forhøyet ph. Det er relativt lite kjent hvilke direkte effekter høy ph har på fisk, men ved ph < 9 forventes det normalt ingen skadelige effekter som følge av høy ph [8]. ph er for øvrig en viktig faktor som vil påvirke effektene av tilførsel av tungmetaller og nitrogenforbindelser. Forsuring av vassdrag medfører økologiske forstyrrelser og påvirkning av alle nivåer i næringskjeden. I tillegg vil lav ph gi økte konsentrasjoner av tungmetaller i vannet. Det er ikke forventet å påtreffe syredannende masser i forbindelse med arbeidene. Utslipp av vann med forhøyet ph og tilhørende utfordringer med ammoniakk som følge av høye nitrogenverdier er særlig relevant ved driving av tunneler, noe som ikke er aktuelt under arbeidene med UDK 28 og UDK 33. Sprengningsarbeider er ikke en del av disse entreprisene, slik at utslipp av nitrogen fra sprengstoff ikke er aktuelt. I entreprisene inngår det imidlertid kalksementstabilisering ved Vintergata og i noen pressegroper. Dette kan gi opphav til avrenning med forhøyet ph. Drammen kommune har satt grenseverdi for ph på mellom 6-9,5 for påslipp på offentlig overvannsnett. ph 6 tilsvarer grensen mellom «god» og «mindre god» tilstand i ferskvann [9] Oljeforbindelser Avrenning fra anleggsområdene kan inneholde oljeforbindelser som følge av diesel- og oljesøl fra anleggsmaskiner. Generelt kan utslipp av olje forårsake negative effekter i en resipient dersom konsentrasjonene er høye. Aktuelle oljeforbindelser vil i stor grad være alifatiske forbindelser. Utslipp av olje kan danne oljefilm med vannoverflaten, også ved relativt lave konsentrasjoner, og er således en visuell forurensning. Fisk kan ta opp stoffer gjennom huden og over gjellene fra oljekomponenter i vannsøylen og bli påvirket av dette. De kan også få i seg olje gjennom føden eller bli påvirket indirekte av forandringer i økosystemet (endret fødetilgang). Gyteprodukter som egg og larver samt ung fisk er mest sårbar. Lettere oljeforbindelser brytes forholdsvis raskt ned, mens tyngre komponenter i større grad er bundet til partikler. Fjerning av partikler fra anleggsvannet vil dermed også redusere konsentrasjonen av oljeforbindelser i utslippet. Drammen kommune har satt en grenseverdi for THC for påslipp til offentlig overvannsnett på 50 mg/l Tungmetaller Dersom det er forurenset grunn med innhold av tungmetaller i området, kan tungmetaller følge med avrenningsvannet. Det forventes ikke at det finnes sterkt forurensede masser der riggområdene skal etableres. Noe lettere forurenset masse kan derimot påtreffes. Tungmetaller er i stor grad partikkelbundet og tungmetallinnholdet i utslippsvannet reduseres således ved partikkelfjerning. 6.3 Vannmengder til kommunalt nett Det genereres vann på anleggsområdene ved nedbør eller kontakt med grunnvann. Anleggsvann vil være vann fra riggområder, byggegrop/grøfter og spuntgrop for entreprisene UDK 33 og UDK 28. Alle utslippene som inngår i denne søknaden vil ikke foregå på samme tid, men det er for tidlig å angi eksakte tidsrom for hvert enkelt utslipp. Se kapittel 3 for beskrivelse av de ulike områdene som berøres av arbeidene.

14 Vestfoldbanen Drammen - Kobbervikdalen forurensingsloven 13 av 24 UVB-04-A Beregnet vannmengde som går til kommunalt nett og videre til Drammenselva er vist i Tabell 3 og Tabell 4. Her er det også vist hvilken kommunal overvannskum påslippet skal ledes til. Tabell 3: Anslåtte utslippsmengder og påslippspunkter for anleggsvann UDK 33 Område/Riggområde UDK 33 Areal [m 2 ] Avrenning [l/s] Fordrøyning [m 3 ] Påslipp [l/s] Påslippskum SID-nr. 1A Gulskogen vest 359 8,1 3, B Gulskogen vest ,7 9, A Baker Thoens Alle 339 7,7 3, B Baker Thoens Alle ,6 19, A Vintergata nord ,6 62,4 7 X1** 3B Vintergata sør , A Sundhaugen ,5 28, B Sundhaugen , * 4C Sundhaugen 436 0,4 43, * 5A Kreftings gate ,3 25, B Kreftings gate , * *Overvann kobles på Bane NOR sin kum og ledes herfra til kum med SID nr ** Kum har ukjent SID Tabell 4: Anslåtte utslippsmengder og påslippspunkter for anleggsvann UDK 28 Område UDK 28 Hovedriggområde UDK 28 ved Baker Thoens Alle Grøft Gulskogen- Baker Thoens Alle Grøft ved Vintergata Grøft ved Sundland Areal [m 2 ] Avrenning [l/s] Fordrøyning [m 3 ] Påslipp [l/s] Påslippskum SID-nr ,1 14, ,5 33, ,1 15,6 2 X1** ,5 11, Grøft Sandhaugen- Kreftings gate grøft 10 ** Kum har ukjent SID , De ulike områdene er vist i Figur 4 og Figur 5. Detaljer vedrørende områder og påslippskummer for UDK 33 er vist i Figur 7 til og med Figur 12. Berørte områder og påslippspunkter for UDK 28 er vist i Figur 13 til og med Figur 17.

15 Vestfoldbanen Drammen - Kobbervikdalen forurensingsloven 14 av 24 UVB-04-A Figur 7: Riggområder 1A og 1B Gulskogen vest UDK 33 markert med rødt. Presse- og mottaksgroper markert med gult. Endelig plassering av presse- og mottaksgrop er ikke landet, men størrelsen er sannsynligvis lik uavhengig av endelig plassering. Kommunal påslippskum er også vist.

16 Vestfoldbanen Drammen - Kobbervikdalen forurensingsloven 15 av 24 UVB-04-A Figur 8: Riggområder 2A og 2B Baker Thoens Alle UDK 33 markert med rødt. Spuntgroper markert med gult. Kommunale påslippskummer er også vist. Figur 9: Riggområde 3A Vintergata nord UDK 33 vist med rødt. Presse- og mottaksgroper markert med gult. Kommunal påslippskum er også vist (X1). Denne har ukjent SID-nummer.

17 Vestfoldbanen Drammen - Kobbervikdalen forurensingsloven 16 av 24 UVB-04-A Figur 10: Riggområde 3B Vintergata sør UDK 33 vist med rødt. Spuntgrop og presse- og mottaksgroper markert med gult/oransje. Kommunal påslippskum er også vist. Figur 11: Riggområde 4A, 4B og 4C Sundhaugen UDK 33 vist med rødt. Spuntgrop for koblingshus samt presse- og mottaksgroper markert med gult/oransje. Kommunal påslippskum og Bane NOR sin kum er også vist.

18 Vestfoldbanen Drammen - Kobbervikdalen forurensingsloven 17 av 24 UVB-04-A Figur 12: Riggområde 5A og 5B Kreftings gate UDK 33 vist med rødt. Presse- og mottaksgroper markert med gult. Kommunal påslippskum og Bane NOR sin kum er også vist. Figur 13: Hovedriggområde UDK 28 ved Baker Thoens Allé vist med rødt. Grøfter og rørpressegroper markert med gult/oransje. Kommunal påslippskum er også vist.

19 Vestfoldbanen Drammen - Kobbervikdalen forurensingsloven 18 av 24 UVB-04-A Figur 14: Grøft Gulskogen-Baker Thoens Alle UDK 28. Avrenningsområde markert med gult. Kommunal påslippskum er også vist. Figur 15: Grøft Vintergata UDK 28. Avrenningsområde markert med gult. Kommunal påslippskum er også vist (X1). Denne har ukjent SID-nummer.

20 Vestfoldbanen Drammen - Kobbervikdalen forurensingsloven 19 av 24 UVB-04-A Figur 16: Grøft Sundland UDK 28. Avrenningsområde markert med gult. Kommunal påslippskum er også vist. Figur 17: Grøft 10 Sundhaugen- Kreftings gate UDK 28. Avrenningsområde markert med gult. Kommunal påslippskum er også vist.

21 Vestfoldbanen Drammen - Kobbervikdalen forurensingsloven 20 av 24 UVB-04-A Fortynning i resipient Alminnelig lavvannsføring i Drammenselva, som er resipient for overvannsnettet i Drammen, er l/s [7]. Alle utslippene som inngår i denne søknaden vil ikke foregå på samme tid. Noen avrenningsområder for UDK 28 og UDK 33 overlapper, i tillegg til at grøfter og andre groper ikke nødvendigvis er åpne samtidig. Eksempelvis overlapper riggområdet til UDK 33 i Baker Thoens Alle med hovedriggområde tilhørende UDK 28. Dersom alt arbeide langs linjen teoretisk sett skulle utføres samtidig, noe som er lite sannynlig, vil maksimalt påslipp være totalt ca. 55 l/s dersom man tar hensyn til denne overlappingen. Dette betyr at det totale utslippet via kommunaltnett gjennom hele anleggsperioden til UDK 28/UDK 33 utgjør anslagsvis under 0,8 (promille) av vannføringen i elven, som tilsvarer en fortynningsfaktor på nesten Beregningen er konservativ da vannføringen i Drammenselva forventes å være høyere enn alminnelig lavvannsføring i nedbørsperioder. Utslippet vil raskt bli fortynnet i reipienten og fortynningen er forventet å være stor. 6.5 Forslag til utslippsgrenser for vann Anleggsvannet vil måtte slippes på kommunalt overvannsnett for videre utslipp til Drammenselva. Det er derfor mer hensiktsmessig at utslipp fra riggområdene overvåkes og styres etter kvalitetskrav i utslippsvannet fra renseanlegget enn at det stilles kvalitetskrav i resipienten. Basert på vurdering av relevante forurensningsparametere (se kap. 6.2) foreslås det kvalitetskrav for renset utslippsvann for parameterne suspendert stoff, ph og totale hydrokarboner (THC). Alifatiske forbindelser inngår i THC. Forslag til kvalitetskrav for renset utslippsvann er presentert i Tabell 5. Grenseverdiene gjelder utslipp fra alle riggområdene. Grenseverdiene tilsvarer krav satt ved utslipp fra forberedende tunnelentreprise for Vestfoldbanen (UDK27), der det også er utslipp til blant annet Drammenselva [10]. Tabell 5: Forslag til kvalitetskrav og prøvetakingsrutine for renset utslippsvann. Stoff Grenseverdi Måleenhet Prøvetaking Midlingstid Suspendert stoff 200 mg/l Kontinuerlig Døgn ph 6-8 THC (C10-C40) 20 mg/l 1. gang per uke Stikkprøve Bly (Pb) 14 μg/l 1. gang per måned Uke Arsen (As) 8,5 μg/l 1. gang per måned Uke Kadmium (Cd) 1 μg/l 1. gang per måned Uke Krom (Cr) 3,4 μg/l 1. gang per måned Uke Nikkel (Ni) 34 μg/l 1. gang per måned Uke Kvikksølv (Hg) 0,07 μg/l 1. gang per måned Uke Kobber (Cu) 8 μg/l 1. gang per måned Uke Sink (Zn) 20 μg/l 1. gang per måned Uke PAH 2,7 μg/l 1. gang per måned Uke Kvalitetskravet ivaretar Drammens kommunes grenseverdi på 400 mg SS/l ved påslipp til offentlig overvannsnett. Nedre grense i kvalitetskravet for ph er satt basert på Drammen kommunes grenseverdi for påslipp på overvannsnett, og tilsvarer grensen mellom «god» og «mindre god» tilstand for ferskvannsresipienter. Det skal ikke sprenges i entreprisene, men det skal gjenomføres kalkstabilsering ved Vintergata og i enkelte pressgroper. Øvre grense for ph er satt til 8, som er noe lavere enn Drammen kommune sitt krav til ph ved påslipp til kommunalt nett. Utslipp av vann med en oljekonsentrasjon <20 mg THC/l forventes ikke å ha negativ miljøpåvirkning i resipient, men selv lave verdier av olje kan gi synlige utslipp. Kravet på maksimalt 20 mg/l er satt for å unngå oljefilm på vannet og ivaretar Drammen kommunes grenseverdi på 50 mg THC/l.

22 Vestfoldbanen Drammen - Kobbervikdalen forurensingsloven 21 av 24 UVB-04-A Håndtering av vann og rensemetoder Entreprenør for arbeidene er ikke valgt. Det vil bli stilt krav til at entreprenør finner en løsning for å sikre at kvalitetskravene overholdes. Alt anleggsvann fra UDK 28 og UDK 33 skal samles opp og renses i henhold til oppsatte kvalitetskrav. Overvann som akkumuleres i spuntgroper må pumpes opp til terrengnivå. Avrenningsarealene som omtales i denne søknaden er så store at overvannet som genereres må fordrøyes. Renseløsning og fordrøyningsløsning bestemmes av entreprenør. Det antas at spuntgroper bygges slik at avrenning fra omkringliggende områder ledes utenom gropene, for å minimere volum som må pumpes. Renseanlegget kan typisk bestå av sedimentasjonsanlegg basert på containerløsninger, oljeutskiller, enhet for ph-justering av vannet, samt eventuelt sandfilter. Erfaringsmessig har sedimenteringsbasseng en god effekt siden en vesentlig del av de forurensende stoffene er bundet til partikler. Endelig løsning velges av entreprenør. 6.7 Overvåking og rapportering Utslippsvannet skal overvåkes med jevnlige prøver. Det henvises til Tabell 5 for frekvens av prøvetaking av hver parameter. Entreprenør vil være ansvarlig for å utføre overvåkning av utslippsvannet. Vannprøvene som sammenlignes mot grenseverdier tas ved utløp fra renseløsningen. Overvåking foregår i perioder hvor det foregår utslipp. Prøvene skal minimum analyseres for parametere gitt i Tabell 5. Resultater fra prøvene skal foreligge senest 2 dager etter prøvetaking. Det blir satt krav til entreprenør at ved overskridelser av kvalitetskravene skal utslippet stoppes og avbøtende tiltak utføres. Utslipp kan ikke gjenopptas før det er dokumentert at vannkvaliteten tilfredsstiller kvalitetskravene. Ved avslutning av de forberedende arbeidene skal entreprenør utarbeide en sluttrapport med alle overvåkningsresultater av utslippsvann, som oversendes til byggherre. Bane NOR vil være ansvarlig for overvåkning i resipient. I perioden frem mot anleggsstart og i anleggsfase skal det tas månedlige stikkprøver i Drammenselva. 6.8 Konklusjon Anleggsvann fra arbeidene ved UDK 28 og UDK 33 søkes sluppet til kommunalt overvannsnett. Utslippet vil gå i rør frem til utløp i Drammenselva. Den store vannføringen i Drammenselva gjør at vannmengden som slippes ut via overvannsnettet fra dette arbeidet er å anse som svært liten. Det skal ikke gjennomføres tunnelarbeider eller sprengningsarbeider i disse entreprisene. Basert på dette vurderes det til at et midlertidig utslipp av avrenningsvann fra arbeidene ved UDK 28 og UDK 33 vil ha svært liten påvirkning på vannkvaliteten i resipienten. 7 MASSEHÅNDTERING I forbindelse med de forberedende grunnarbeidene vil det bli nødvendig å kjøre ut noe vegetasjonsmasse og løsmasser av sand og leire. Det er utført orienterende miljøtekniske grunnundersøkelser med vurdering av mistanke om forurensning og prøvetaking i enkelte prøvepunkter. Massene under dagens Sørlandsbane er ikke prøvetatt. Det er mistanke om lettere forurensede masser langs og under dagens jernbanetrasé. I forkant av anleggsarbeidene vil det utarbeides en tiltaksplan for forurenset grunn som skal godkjennes av Drammen kommune. Tiltaksplanen utarbeides av Bane NOR. Entreprenør vil være pliktet å følge tiltaksplanen og er ansvarlig for å utføre supplerende prøvetaking for å kartlegge forurensningsgraden på masser før de kjøres ut av området. Det forventes at toppmasser fra riggområdene inneholder svartelistede arter. Alle masser med svartelistede arter skal graves ut. Entreprenør vil være ansvarlig for å sikre og dokumentere at alle masser som ikke kan gjenbrukes leveres til godkjent mottak ift. forurensningsgrad og innhold av svartelistede arter.

23 Vestfoldbanen Drammen - Kobbervikdalen forurensingsloven 22 av 24 UVB-04-A LYS Riggområdene ligger stedvis nærme boligbebyggelse. Det vil bli satt krav til at utvendig lys i kraner, master og/eller montert på bygningene skal være slukket i tidsrom hvor det ikke pågår arbeid, unntatt sikkerhetslys, markeringslys o.l. I mørketiden tillates lys for å sikre trygg ferdsel i atkomster. Slike lys skal monteres og rettes slik at de ikke er til sjenanse for personer/bygninger utenfor byggeplassen. 9 BEREDSKAPSPLAN Det blir satt krav til at entreprenøren skal utarbeide egen beredskapsplan for ytre miljø som skal omfatte uhell, utslipp til vann og luft, funn av ukjent grunnforurensning, funn av ukjente kulturminner, overskridelser av støy, osv. Beredskapsplanen skal inkludere varslingsrutiner til forurensningsmyndighet og byggherre. Beredskapsplan skal godkjennes av byggherre før oppstart. Virksomheten plikter å ha et system for substitusjon av kjemikalier (Substitusjonsplikten). 10 RESIPIENTENS TILSTAND 10.1 Drammenselva Tabell 6 Dagens tilstand for vannforekomst Drammenselva. Kilde: Vann-nett Vannforekomst Vurdering Vanntype Kjemisk tilstand Økol. tilstand Drammenselva ( R) Naturlig vannforekomst Svært stor, kalkfattig, klar (TOC2-5) Kjemisk tilstand: Oppnår ikke god Påvekstalger Eutrofieringsindeks (PIT) Forsurings-indeks periphyton (AIP) God Svært god Moderat Forurensning ph Totalfosfor Total-nitrogen Tarm-bakterier: Kobber Krom Zink Bly Nikkel Benzo(g,h,i)peryle ne Indeno(1,2,3- cd)pyrene Benzo(b)fluoranthe ne Svært god Svært god God Moderat Oppnår ikke god Oppnår god Oppnår god Oppnår god Oppnår god Oppnår ikke god Oppnår ikke god Oppnår god

24 Vestfoldbanen Drammen - Kobbervikdalen forurensingsloven 23 av 24 UVB-04-A Vannforekomst Vurdering Vanntype Kjemisk tilstand Økol. tilstand Forurensning Fluoranthene Benzo(k)fluoranthe ne Tributyltinnkation Benzo(a)pyrene Oppnår god Oppnår god Oppnår ikke god Oppnår god Tabell 7 Resultater prøvetaking Drammenselva. Prøvedato: 23. januar Prøvedato: 30. desember UDK01- UDK05- UDK06- UDK01-02 UDK05-02 Parameter Enhet Arsen µg/l <0,5 <0,5 <0,5 <0,5 <0,5 Kadmium µg/l <0,05 <0,05 <0,05 <0,05 <0,05 Krom µg/l 5,38 5,22 5,6 5,25 4,77 Kobber µg/l 1,2 1,25 1,16 <1 <1 Kvikksølv µg/l <0,02 <0,02 <0,02 <0,02 <0,02 Nikkel µg/l 0,788 <0,5 0,527 0,961 0,591 Bly µg/l <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 0,809 Sink µg/l <2 2,68 2,33 <2 <2 Naftalen µg/l <0,03 <0,03 <0,03 <0,03 <0,03 Acenaftylen µg/l <0,01 <0,01 <0,01 <0,010 <0,010 Acenaften µg/l <0,01 <0,01 <0,01 <0,010 <0,010 Fluoren µg/l <0,01 <0,01 <0,01 <0,010 <0,010 Fenantren µg/l <0,02 <0,20 <0,02 <0,020 <0,020 Antracen µg/l <0,01 <0,01 <0,01 <0,010 <0,010 Fluoranten µg/l <0,01 <0,01 <0,01 <0,010 <0,010 Pyren µg/l <0,01 <0,01 <0,01 <0,010 <0,010 Benzo(a)antracen µg/l <0,01 <0,01 <0,01 <0,010 <0,010 Krysen µg/l <0,01 <0,01 <0,01 <0.010 <0.010 Benzo(b)Fluoranten µg/l <0,01 <0,01 <0,01 <0.010 <0.010 Benzo(k)Fluoranten µg/l <0,01 <0,01 <0,01 <0.010 <0.010 Benzo(a)pyren µg/l <0,01 <0,01 <0,01 <0.010 <0.010 Dibenso(ah)antracen µg/l <0,01 <0,01 <0,01 <0.010 <0.010 Benzo(ghi)perylen µg/l <0,01 <0,01 <0,01 <0.010 <0.010 Indeno(123cd)pyren µg/l <0,01 <0,01 <0,01 <0.010 <0.010 Tot-P mg mg/l 0,007 0,006 0,005 0,009 0,008 Tot-N mg mg/l 0,14 0,21 0,18 0,53 0,75 Jern mg mg/l 0,0721 0,0698 0,0612 0,0659 0,0599 Mangan µg/l 4,13 4,44 2,96 3,52 2,9 Parameter som ikke klassifiseres i henhold til tilstandsklasser eller normverdi/terskelverdi Bensen µg/l <0,2 <0,2 <0,2 <0.20 <0.20 Toluen µg/l <0,5 <0,5 <0,5 <0.50 <0.50 Etylbensen µg/l <0,1 <0,1 <0,1 <0.10 <0.10 Xylener µg/l <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2

25 Vestfoldbanen Drammen - Kobbervikdalen forurensingsloven 24 av 24 UVB-04-A Prøvedato: 23. januar Prøvedato: 30. desember UDK01- UDK05- UDK06- UDK01-02 UDK05-02 Parameter Enhet Sum BTEX µg/l <5.0 <5.0 < Fraksjon >C5-C6 µg/l <5.0 <5.0 <5.0 <5.0 <5.0 Fraksjon >C6-C8 µg/l <5.0 <5.0 <5.0 <5.0 <5.0 Fraksjon >C8-C10 µg/l <5.0 <5.0 <5.0 <5.0 <5.0 Fraksjon >C10-C12 µg/l <5.0 <5.0 <5.0 <5.0 <5.0 Fraksjon >C12-C16 µg/l <30.0 <30.0 <30.0 <5.0 <5.0 Fraksjon >C16-C35 µg/l <30.0 <30.0 <30.0 <30.0 <30.0 Na (Natrium) mg/l 1,79 1,97 2,06 2,64 1,95 Ledningsevne 3,99 3,54 (konduktivitet) ms/m 3,73 3,63 3,67 ph 7,1 7,2 7,2 7 7,1 Suspendert stoff mg/l <1 <2 <2 <1 <1 11 DOKUMENTINFORMASJON 11.1 Endringslogg Rev. Endring Søknad til fylkesmannen i Buskerud 11.2 Referanser [1] «ICP-00-Q Retningslinje miljø for InterCity-strekningene». Bane NOR, [2] «ICP-00-A-0030 Teknisk designbasis». Bane NOR, [3] «STY Prosedyre for ytre miljø». Bane NOR, [4] «ICP-32-Q Miljøprogram for prosjektering,». Bane NOR, [5] «ICP-32-A-26528», rev. 02B, Miljøoppfølgingsplan reguleringsplan». BaneNOR, 2017 [6] «Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging.» T-1442/2016. Klima- og miljødepartementet, [7] NVE, «nevina.nve.no,» NVE. [Internett]. [8] «Behandling og utslipp av driftsvann fra tunnelanlegg». Norsk forening for fjellsprengningsteknikk, [9] «Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann». Veiledning 97:04. TA-1468/1997 SFT, [10] «Tillatelse etter forurensingsloven til utslipp i sammenheng med forberedende arbeider for tunnelentrprisene (Drammen-Kobbervikdalen)-Vestfolbanen.» Fylkesmannen i Buskerud

26 Vestfoldbanen, Drammen Kobbervikdalen og løsmassetunnel Sign: Akseptert Akseptert m/kommentarer Ikke akseptert (kommentert) Revider og send inn på nytt Kun for informasjon Søknad til fylkesmannen i Buskerud VIBRA KJB SvS Revisjon Revisjonen gjelder Dato Utarb. av Kontr. av Godkj. av Tittel: Vestfoldbanen (Drammen) Larvik og løsmassetunnel Sider: 34 Produsert av: Prod.dok.nr.: Erstatter: Erstattet av: Prosjekt: Drammen - Kobbervikdalen Dokumentnummer: Revisjon: Parsell: 02 Sundhaugen - Danvik Drift dokumentnummer: Drift rev.:

27 Drammen-Kobbervikdalen 2 av 34 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING OM PROSJEKTET GENERELT Det ferdige anlegget Gulskogen stasjon Dagsonen i Drammen Tunnelstrekningen og tverrslag Dagsonen i Skoger OM UTBYGGER OG ORGANISERING I PROSJEKTET YTRE MILJØ I PROSJEKTET BESKRIVELSE AV ANLEGGSARBEIDENE SUNDHAUGEN OG DANVIK Anleggsgjennomføring kulvert Anleggsgjennomføring løsmassetunnel STØY GENERELT RIGGOMRÅDE VED SUNDHAUGEN OG DANVIK Byggegrop arbeid nord i området Byggegrop arbeid sør i området Bygging av løsmassetunnel etablering av injiseringskummer i Danvik Boring og injisering fra injiseringskummer Danvikområdet Etablering og driving av løsmassetunnel STØV MILJØRISIKOVURDERING UTSLIPP AV VANN RESIPIENTEN Drammenselva FORURENSNINGSPARAMETERE Generelt Suspendert stoff ph Nitrogenforbindelser Oljeforbindelser Tungmetaller VANNMENGDER TIL KOMMUNALT NETT FORTYNNING I RESIPIENT FORSLAG TIL UTSLIPPSGRENSER FOR VANN HÅNDTERING AV VANN OG RENSEMETODER OVERVÅKING OG RAPPORTERING KONKLUSJON MASSEHÅNDTERING LYS BEREDSKAPSPLAN RESIPIENTENS TILSTAND DRAMMENSELVA DOKUMENTINFORMASJON ENDRINGSLOGG REFERANSER... 34

28 Drammen-Kobbervikdalen 3 av 34 1 INNLEDNING Det søkes om tillatelse etter forurensningsloven til utslipp fra midlertidig anleggsarbeid i forbindelse med forberedende arbeider tilknyttet utbygging av Vestfoldbanen Drammen Kobbervikdalen. Tiltakshaver for prosjektet er Bane NOR SF. Anleggsarbeidet vil pågå fra juni 2020 til februar Søknaden omfatter utslipp til luft og vann, massehåndtering og avfall samt støy. 2 OM PROSJEKTET 2.1 Generelt Nasjonal transportplan legger opp til at InterCity-strekningene mellom Oslo og Hamar, Tønsberg og Seut ved Fredrikstad skal være ferdig utbygd innen Det skal planlegges med sikte på at utbyggingen skal videreføres til Lillehammer, Skien og Halden i Planstrekningen Drammen - Kobbervikdalen er en del av InterCity utbyggingen, som skal resultere i en moderne dobbeltsporet jernbane på Østlandet. Iht. NTP skal et sammenhengende dobbeltspor på Vestfoldbanen mellom Oslo og Tønsberg være ferdig i Tiltaket omfatter driving av ca. 6 km bergtunnel fra Drammen til Skoger, med rømningstunneler, tverrslag ved Austadveien, Danserud og Gulliksrud, kulvert ved Sundhaugen og Danvik, ombygging av Drammen stasjon, Gulskogen stasjon og strekningen mellom, samt planskilt kryssing med Sørlandsbanen. Anleggsperioden er delt inn i 3 hovedentrepriser: UDK01: Tunnel og dagsone Skoger UDK02: Kulvert UDK03: Ombygging Drammen Gulskogen I tillegg planlegges følgende forberedende entrepriser: UV21a: Eiendomsbesiktigelse og setningsmålinger UV21b: Støy og rystelsesmåling UDK27: Forberedende grunnarbeider UDK28: Kabelomlegging UDK29: Installasjon koblingshus UDK30: Lokale støytiltak UDK33: Forberedende grunnarbeider Denne søknaden gjelder for entreprisen UDK02, Kulvert. Arbeidene er overordnet beskrevet i kap Det ferdige anlegget Drammen stasjon etableres med lange plattformer til alle spor (350 m) og atkomst fra Bybrua til alle plattformer. Ny undergang under plattformene forbinder stasjonen med elvepromenaden. Det forutsettes en ombygging av deler av Bybrua over sporområdet. Samtidig heves stasjonsområdet, slik at anlegget blir mindre sårbart mot stormflo. Hovedadkomsten til stasjonen fra Strømsø Torg vil være som i dag. Førsteetasjen og underetasjen i stasjonsbygningen tilpasses gangkulverten som bygges om og utvides. Fra gangkulvert blir det atkomst til plattformer med heis, trapp og rampe. Ved elvepromenaden vil dagens grøntrabatt mellom stasjon og gangsone utgå, men samtidig åpnes stasjonen i større grad mot elvepromenaden. Elvekanten berøres ikke.

29 Drammen-Kobbervikdalen 4 av Gulskogen stasjon Gulskogen stasjon utvides. Det etableres to nye underganger, og atkomst fra Baker Thoens alle opprettholdes. Stasjonsområdet utvides mot nord. Stasjonsbygningen rives og det over 150 år gamle godshuset/pakkhuset som brukes til sykkelhotell flyttes. Det tilrettelegges for sykkelparkering, kiss&ride, HC-parkering, korttidsparkering og arealer for buss-for-tog Dagsonen i Drammen Figur 1: Oversiktskart Drammen stasjon til Sundland og til Danvik Mellom Drammen stasjon og Gulskogen stasjon er det planlagt nytt dobbeltspor for Sørlandsbanen og et nytt spor for godstog nord for de eksisterende sporene på Sundland. Sporene heves i forhold til dagens nivå. Den planskilte kryssingen mellom Sørlandsbanen og Vestfoldbanen etableres ved at inngående Sørlandsbane og sporet til Sundland legges i en kurve mot syd samtidig som sporene heves ca. 1,7 m for at Vestfoldbanen skal kunne krysse under. Vestfoldbanen føres videre i kulvert frem til nord for Konnerudgata, deretter i en løsmassetunnel frem til bergpåhugg i Strømsåsen. Det tilrettelegges for ny Tilfartsveg vest ved å bygge tak-plata på kulverten under jernbanesporene Tunnelstrekningen og tverrslag Tunnelstrekningen mellom Drammen og Kobbervikdalen etableres med hastighet 200 km/t. Tunnelen er med kulverter og portaler i hver ende ca. 7 km. lang. Det etableres to tverrslag som benyttes for å drive tunnelen i anleggsperioden. I driftsfasen vil disse fungere som drifts- og evakueringstunneler. Totalt vil det være fire evakueringstunneler i driftsfasen.

30 Drammen-Kobbervikdalen 5 av 34 Figur 2: Oversikt tunnel med evakueringstunneler og tverrslag Dagsonen i Skoger Det nye dobbeltsporet for Vestfoldbanen tilknyttes det eksisterende dobbeltsporet på Skogerparsellen ved Stillerud. Det etableres ny jernbanebru over E18 og ny jernbanetrasé i ca m lengde sør for brua. Traseen passerer under Gundesølina bru, slik at vegfyllingen må heves en del og vegbru må bygges om over jernbanetraseen. Figur 3: Dagsonen i Skoger

31 Drammen-Kobbervikdalen 6 av Om utbygger og organisering i prosjektet Utbygger er Bane NOR. Kontaktinformasjon er vist i Tabell 1. Prosjektledelsen hos Bane NOR er gitt i Tabell 2. Tabell 1: Kontaktinformasjon Bane NOR. Organisasjon Bane NOR Organisasjonsnummer Besøksadresse Eliesonsgate 4, Drammen Telefon Kontaktperson Håvard Kjerkol E-post Havard.kjerkol@banenor.no Hensynet til ytre miljø er et linjeansvar. Hensyn til miljø skal ivaretas på linje med økonomi, fremdrift, funksjonelle, tekniske og estetiske hensyn. Ledere på alle nivåer har ansvar for å følge opp de mål som er fastsatt og sikre at man har kompetanse og kapasitet til å oppnå målene. Fagansvarlig-prosjekterende skal sette seg inn i byggherrens mål for de delene av prosjektet som berører deres fag. Prosjekterende skal sørge for at hensiktsmessige løsninger prosjekteres samt at Byggherren mottar dokumentasjon på dette (i form av tegninger, beregninger eller rapport). Entreprenøren, herunder eventuelle underentreprenører, skal utpeke en miljøansvarlig/miljøkoordinator i egen prosjektorganisasjon. Vedkommende skal påse at miljøkrav satt i kontrakten blir fulgt opp, og rapportere til miljøansvarlig hos byggherre. Tabell 2: Prosjektledelse hos Bane NOR. Funksjon Prosjektsjef Prosjektleder tunneler Prosjektleder UDK02 Løsmassetunnel SHA-leder Miljøleder Navn Hanne Annette Stormo Knut Edmund Knutsen Lise Backer Torstein Dahle Håvard Kjerkol 2.3 Ytre miljø i prosjektet Miljøstyringen utføres i henhold til prosjektets miljøprogram, som blant annet beskriver miljøtilstand før inngrep, generelle krav i lover og forskrifter, samt prosjektspesifikke miljømål og miljøkrav. Miljørisikovurdering Det er gjennomført en miljørisikovurdering av de planlagte aktivitetene, som ligger til grunn for avbøtende tiltak. Analysemøte ble avholdt 30. mai 2017 hos Norconsult i Sandvika. Miljøprogram Miljøprogrammet er prosjektets miljøstyringsdokument for prosjekteringsfasen, og er basert på «Retningslinje miljø for InterCity-strekningene (ICP-00-Q-00007)» [1], Teknisk designbasis (ICP-00-A ) [2] og Prosedyre for ytre miljø (STY604533)» [3]. Miljøprogrammet skal fastsette miljømål, samt rammer og regelverk som skal ligge til grunn for valg av tiltak gjennom hele prosjektets livsløp. Se ytterligere beskrivelser i prosjektets miljøprogram (ICP-32-Q-25483) [4]. Miljøoppfølgingsplan (MOP) Miljøoppfølgingsplanen [5] skal bidra til å ivareta de som bor og ferdes nær anleggsområdene og anleggsveger. I tillegg skal MOP bidra til å ivareta generelle samfunnsinteresser. MOP skal bidra til å sikre at prosjektet blir til minst mulig ulempe for miljøet og de som ellers blir berørt av tiltaket. Miljøoppfølgingsplanen skal bidra til å redusere den usikkerheten som berørte opplever i tilknytning til anleggsfasen.

32 Drammen-Kobbervikdalen 7 av 34 Miljøoppfølgingsplanen skal sikre at miljøkrav fastsatt i lover, forskrifter, sentrale retningslinjer ivaretas. MOP danner grunnlag for miljøkravkrav som inngår i tilbudsdokumenter og i kontrakt med entreprenør. Miljøoppfølgingsplanen for detaljplanfasen beskriver roller og ansvar, samt tiltak for oppfølging av miljømål og miljøkrav. Miljørelaterte problemstillinger som er identifisert gjennom prosjekteringsarbeidet og reguleringsprosessen, er fulgt opp med konkrete tiltak. Konkrete krav til entreprenører og detaljert opplegg for informasjon og oppfølging i forhold til omgivelsene er beskrevet i denne miljøoppfølgingsplanen. Grunnlaget for tiltakene er konsekvensutredningen, tilbakemeldinger gjennom offentlig ettersyn av kommunedelplanen og mål og krav i miljøprogrammet og uønskede hendelser identifisert i miljørisikoanalysen.

33 Drammen-Kobbervikdalen 8 av 34 3 BESKRIVELSE AV ANLEGGSARBEIDENE Plassering av riggområder og anleggsveger er vedtatt i kommunedelplanen og videre i reguleringsplanen. Riggområde for Sundhaugen er vist i Figur 4. Det søkes til Drammen kommune om et påslipp av vann på inntil 40 l/s. Kopi av påslippssøknaden til Drammen kommune vil bli sendt til Fylkesmannen. Figur 4: Oversikt rigg- og anleggsområde UDK02 (gule områder) Videre vil det bli etablert 7 riggområder i forbindelse med grunnstabilisering for bygging av løsmassetunnelen. Figur 5 viser riggområdenes plassering. Det søkes kommunen om påslippstillatelse også for disse riggområdene. Det skal opparbeides en midlertidig vei som skal krysse byggegrop for kulvert. Deler av denne vil erstatte eksisterende grønne flater og generere mer overvann enn ved dagens situasjon. Dette arealet er presentert i Figur 6.

34 Drammen-Kobbervikdalen 9 av 34 Figur 5: Riggområder for grunnstabilisering for løsmassetunnel Figur 6: Midlertidig vei, Professor Smiths allé

35 Drammen-Kobbervikdalen 10 av Sundhaugen og Danvik Traseen for det nye dobbeltsporet for Vestfoldbanen krysser planskilt under inngående Sørlandsbane, og vil ligge i en dyp skjæring først gjennom leirmasser for deretter å gå gjennom en israndavsetning helt fram til påhugget for bergtunnelen. Trasélengden fra avgreningen med Sørlandsbanen er 1020 m til bergpåhugget målt langs utgående spor. Betongkulverten, som er ca. 540 m og trauet i forkant som er 210 m, bygges i en åpen byggegrop fram til Konnerudgata. Den siste strekningen fram til bergpåhugget bygges som en 270 m lang tunnel i løsmasser. Figur 7 viser sammenhengen mellom åpen byggegrop, løsmassetunnel og bergtunnel under bebyggelsen på Danvik. Løsmassetunnelen starter nord for Konnerudgata slik at denne høyt trafikkerte og viktige veien ikke blir berørt av anleggsvirksomheten. Figur 7: Lengdesnitt av tunnel bygget i åpen byggegrop, løsmasser og berg Anleggsgjennomføring kulvert Det må etableres en ca. 750 m lang, åpen og dyp byggegrop i et område som strekker seg fra avgreningen med Sørlandsbanen og opp til Konnerudgata. Byggegropen ligger i et smalt område hvor det også skal være plass til rigg for to entreprenører. Den åpne byggegropen må sikres blant annet med tett spunt fordi bunnen av byggegropen vil være under grunnvannsstanden. Grunnforholdene tilsier at spunttypen i hovedsak må være rørspunt. Etablering av rørspunt er mer tidkrevende enn vanlig spunt. Det er beregnet at denne delen av spuntingen tar ca. 1,5 år med 3 spunterigger i drift. Vanlig spunting i leire vil ta ca. et år med to rigger i drift. Byggegropen krysser under den lokale veien Smithestrømveien samt den høyt trafikkerte Professor Smiths allé. Disse veiene må legges om midlertidig slik at midlertidige bruer over byggegropen kan etableres og tas i bruk. Det er utarbeidet etappeplaner for midlertidig omlegging av veiene. Anleggsarbeidene som skal utføres i den lange åpne byggegropen fram mot tunnelpåhugget er omfattende og krevende anleggsteknisk. Arbeidene omfatter: Sikring av rigg- og anleggsområdet, bygging av anleggsveier, støyskjerming, mv. Håndtering og omlegging av eksisterende kabler og ledninger. Spunting og innvendig avstiving av den meget dype byggegropen. Graving og bortkjøring av overskuddsmasser inkludert håndtering av evt. forurenset grunn. Riving av bygninger. Omlegging av veier med til dels høy trafikk (Professor Smiths allé). Bygging av betongkulverten. Håndtering av vann fra byggegropene. Massetransport fra drivingen av løsmassetunnelen. Tilbakefylling samtidig med fjerning av innvendig avstiving.

36 Drammen-Kobbervikdalen 11 av Anleggsgjennomføring løsmassetunnel Løsmassetunnelen skal bygges under bebyggelsen på Danvik. Byggingen av løsmassetunnelen kan grovt deles inn i tre hovedfaser: 1. Grunnforsterkning og tetting av massene rundt tunnelen. 2. Driving og arbeidssikring av løsmassetunnelen. 3. Utstøping av tunnelen med permanent armert betongutforing inkludert vanntett membran. En grunnforsterkning må gjennomføres i forkant av selve tunneldrivingen og dette gjøres mest effektivt fra terreng. Grunnforsterkningen utføres for at løsmassene omkring tunnelen skal få økt styrke og tetthet, slik det blir mulig å drive tunnelen. Grunnforsterkning gjennom injisering er en spesiell skånsom metode som egner seg godt der det for eksempel er bygninger det må tas hensyn til. Metoden er tidkrevende og kostbar. Bruk av jetpeler fra overflaten kan gjøres i områder der det ikke er bygninger eller andre tekniske installasjoner. Denne metoden er raskere og rimeligere. Figur 8 viser prinsippet for grunnforsterkning ved injisering i løsmassene. Dette snittet er typisk for de gule arealene med utførelse fra injiseringskummer. Figur 8: Prinsipp for utførelse av grunnforsterkning fra injiseringskum. Når grunnen rundt tunnelen er forsterket og tilstrekkelig tettet, vil tunnelen kunne drives ved hjelp av en sekvensiell tunnelmetode. Denne tunnelmetoden, som er mye brukt i Europa, innebærer at heng og vegger sikres midlertidig før tunnelen graves ut. Tunnelen graves ut i seksjoner og sikres med sprøytebetong og stålbuer. Etter at tunnelen er drevet gjennom, bygges en armert betongutstøping som permanent sikring av tunnelen. Før utstøpingen skjer, monteres en vanntett membran i hele tunnelperiferien slik at betongkonstruksjonen blir vanntett.

37 Drammen-Kobbervikdalen 12 av 34 4 STØY 4.1 Generelt Det er utført innledende støyberegninger i tråd med Nordisk beregningsmetode iht. gjeldende retningslinjer T-1442:2016 [6]. Beregningene danner grunnlag for kartlegging av mulige konfliktområder hvor støyfølsom bebyggelse kan bli utsatt for støy over støygrenser iht. T-1442:2016. Støyende aktiviteter som skal utføres i forbindelse med de forberedende arbeidene vil være spunting, boring, sprenging, massehåndtering, massetransport og riving av bygg. Entreprenør skal tilfredsstille grenseverdiene i T-1442:2016, samt følge retningslinjens rutiner for varsling i forkant av støyende arbeider. Det vil bli satt krav om at entreprenør til enhver tid skal benytte de mest støysvake maskinene tilgjengelig og gjøre andre avbøtende tiltak i forkant av støyende aktiviteter. Miljørettet helsevern i Drammen kommune og Fylkesmannen vil bli orientert om aktiviteter som forventes å overskride støygrenser i T-1442:2016. I tillegg vil det bli opprettet en møteserie for områdemessig og periodemessig orientering om status for støy og om enkelthendelser. I perioder når det forventes overskridelse vil alternativt oppholdssted bli tilbudt til berørte med spesielle behov. Bane NOR vil gjennomføre støyovervåkning i anleggsperioden i alle områder der det er støyfølsom bebyggelse. Ved målinger som viser overskridelser av grenseverdiene i T-1442:2016 skal entreprenør vurdere ytterligere avbøtende støytiltak som for eksempel midlertidige støyskjerm, alternativt oppholdssted, driftstidsbegrensinger mm. Sprengning er unntatt fra grenseverdiene T-1442:2016 og inngår dermed ikke i vurdering av støy opp mot grenseverdier. Det vil bli satt krav til at entreprenør utarbeider egne varslingsrutiner for sprengningsarbeider, som skal godkjennes av Bane NOR. Sprengning skal ikke forekomme på natt (kl ). 4.2 Riggområde ved Sundhaugen og Danvik Grunnet kort avstand fra riggområdet til støyfølsomme bygninger forventes det perioder med sjenanse for beboere, selv med avbøtende støyreduserende tiltak, som for eksempel midlertidige støyskjerm, alternativt oppholdssted, driftstidsbegrensinger mm. Ved flere av boligene og Lassebakken barnehage, som ligger nær anleggsområdet, forventes det støynivåer over gjeldende grenseverdier både på dagtid og kveldstid i kortere perioder når anleggsmaskiner er tett på bebyggelsen. Det presiseres at støynivåene i realiteten vil variere og dermed avvike fra gjennomsnittet som beregningsresultatene viser. Hvilke bygninger som til enhver tid er støyutsatt vil variere over tid ettersom anleggsarbeidet skrider frem. Drammen kommune har mulighet til å flytte driften av Lassebakken barnehage midlertidig hvis dette blir nødvendig. Massetransport kjøres via Professor Smiths allé og Konnerudgata, og det forventes at nærmeste bebyggelse langs massetransportvegene utsettes for støynivåer over gjeldende grenseverdier.

38 Drammen-Kobbervikdalen 13 av Byggegrop arbeid nord i området Figur 9 viser støyutbredelse fra en tidlig fase ved etablering av nordlig del av byggegrop. Spunting og graving vil være de mest dominerende støykildene her. NYBYEN Professor Smiths alle ta rudga Konne Figur 9: Overordnede beregninger av støy fra anleggsarbeider ved byggegrop nordlig del. Anleggsarbeider knyttet til spunting og etablering av byggegrop. Oransje sone > 60 db (grense dag), gul sone 55 db (grense kveld). Figur 10 viser støyutbredelse ved arbeid i nordlig del av byggegrop. Terrenget er modellert med utgravd byggegrop helt sør til portal for løsmassetunnel. Dominerende støykilder i byggegrop vil være fra jetpeling og gravearbeider.

39 Drammen-Kobbervikdalen 14 av 34 NYBYEN Professor Smiths alle erudg Konn ata Figur 10: Overordnede beregninger av støy fra anleggsarbeider nede i byggegrop nordlig del. Oransje sone > 60 db (grense dag), gul sone 55 db (grense kveld).

40 Drammen-Kobbervikdalen 15 av Byggegrop arbeid sør i området Figur 11 viser støyutbredelse i forbindelse med arbeider på sørlig del av byggegrop. Dimensjonerende støykilder vil være fra spunting og graving høyt i terreng. varighet NYBYEN Professor Smiths alle eru Konn dgata Figur 11: Overordnede beregninger av støy fra anleggsarbeider ved byggegrop sørlig del. Anleggsarbeider knyttet til spunting og etablering av byggegrop. Oransje sone > 60 db (grense dag), gul sone 55 db (grense kveld). Støyutbredelse fra arbeider nede i sørlig del av byggegrop er vist i Figur 12. Støyutbredelse til omgivelsene er betraktelig mindre ved arbeider lenger ned i terrenget.

41 Drammen-Kobbervikdalen 16 av 34 NYBYEN Professor Smiths alle ata erudg Konn Figur 12: Overordnede beregninger av støy fra anleggsarbeider i byggegrop sørlig del. Oransje sone > 60 db (grense dag), gul sone 55 db (grense kveld) Bygging av løsmassetunnel etablering av injiseringskummer i Danvik Beregningsresultat for støyutbredelsen ved etablering av tre injiseringskummer på Danevik er vist i Figur 13. Beregningene forutsetter at alle tre injiseringskummene etableres samtidig, og at støyskjermer (med høyde 3 m) som planlegges rundt injiseringskummene allerede er etablert.

42 Drammen-Kobbervikdalen 17 av 34 Professor Smiths alle ata erudg Konn Figur 13: Overordnede beregninger av støy fra anleggsarbeider ved etablering av injiseringssjakter i Danvik. Oransje sone > 60 db (grense dag), gul sone 55 db (grense kveld) Boring og injisering fra injiseringskummer Danvikområdet Beregningsresultater for arbeider med injisering av masser er vist i Figur 14. Injiseringskummene er i denne fasen ferdigstilt, og en eksempelillustrasjon av dette er vist i Figur 15 med støyskjerming rundt injiseringskummen. Beregningene tar høyde for sju injiseringsfelter, hvorav tre injiseringskummer i nord og fire felter på bakkeplan i sør. På de tre nordligste feltene er borekilden plassert i bunnen av injiseringskummen på ca. 10 m dybde. På de fire sørligste feltene benyttes jetpeling fra terreng.

43 Drammen-Kobbervikdalen 18 av 34 Professor Smiths alle a erudg Konn ta Figur 14: Overordnede beregninger av støy fra anleggsarbeider ved boring og bruk av jetpel ved injiseringsområdene på Danvik. Oransje sone > 60 db (grense dag), gul sone 55 db (grense kveld). Figur 15: Illustrasjon av felt med riggområde for injisering av masser.

44 Drammen-Kobbervikdalen 19 av Etablering og driving av løsmassetunnel Støyutbredelse fra etablering av portal for løsmassetunnel nede i sørlig del av byggegrop er vist i Figur 16. Støynivåene ved portalen vil reduseres betraktelig etterhvert som arbeidene forflyttes innover i løsmassetunnelen. Ved driving av løsmassetunnelen vil det i hovedsak være massetransporten som genererer støy til omgivelsene. NYBYEN Professor Smiths alle Konne rudga ta Figur 16: Overordnede beregninger av støy fra anleggsarbeider ved etablering av portal for løsmassetunnel. Oransje sone > 60 db (grense dag), gul sone 55 db (grense kveld).

45 Drammen-Kobbervikdalen 20 av 34 5 STØV Lokal luftforurensning spesielt fra vegtrafikk, er et problem i større byer eller tettsteder med stor trafikk eller luftstagnasjon. Midlertidig anleggsarbeid vil være en ekstra kilde til lokal luftforurensing. Det er særlig svevestøv (PM10) og nitrogendioksid (NO2) som er luftforurensingsforbindelsene som gir redusert lokal luftkvalitet. Støvflukt er vanligvis den største utfordringen knyttet til luftforurensing for nærområder til anleggsarbeid. Aktiviteter som pigging, sprengning, knusing av stein og sikting av masser, gravearbeider, massehåndtering og transport på uasfalterte veger medføre spredning av støv til omgivelsene spesielt i tørre og vindfulle perioder. Konsekvensene for lokal luftkvalitet reduseres ved å ha fokus på avbøtende tiltak ved planlegging og bygging. Anleggsarbeidene på Sundhaugen/Strøm vil foregå tett på områder med følsom arealbruk (boliger og barnehage). For disse områdene vil det være ekstra viktig å ha fokus på avbøtende tiltak. Aktuelle avbøtende tiltak i denne entreprisen er vask og feiing av veger med fast dekke i nærområdene, samt vannpåsprøyting ved støvende arbeider. Tiltakene for støvreduksjon er utredet i konsekvensutredningen for tiltaket og beskrevet i prosjektets miljøoppfølgingsplaner (MOP) og blir videreført som krav i kontrakt til entreprenørene. Tiltakene er basert på kapittel 6 i T-1520 Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging. Miljørettet helsevern i Drammen kommune har i et møte 7. mars 2018 presisert at Retningslinje for begrensning av luftforurensning fra bygg- og anleggsvirksomhet (T-1520 Kap.6) og forurensningsforskriften Kap. 7 lokal luftkvalitet skal legges til grunn for utslipp fra anleggsdriften i områder der folk bor eller oppholder seg. Dette betyr at det ikke skal være overskridelser av svevestøv(pm10) på 200 µg/m 3 per time og 50 µg/m 3 30 tillatte døgn per år der folk bor eller oppholder seg. Bane NOR skal gjennomføre målinger og sørge for at nødvendige tiltak for å overholde grenseverdiene blir iverksatt. Eksisterende målestasjoner for luftkvalitet i Drammen kan også benyttes i arbeidet med å følge opp mulig påvirkning på lokal luftkvalitet.

46 Drammen-Kobbervikdalen 21 av 34 6 MILJØRISIKOVURDERING UTSLIPP AV VANN I kapitlene under følger en miljørisikovurdering av utslipp av vann fra riggområdet til Drammenselva. Både påslipp på kommunalt overvannsnett og utslipp til vassdrag og er vurdert. Det er gjort en vurdering av resipientenes tilstand, hvilke forurensningsparametere som er relevante, sett på fortynningsgrad i resipient og foreslått kvalitetskrav for renset utslippsvann. Tiltaket vil ikke medføre utslipp til grunnvannsresipienter. 6.1 Resipienten Drammenselva Drammenselva er resipient både for utslipp via overvannsnettet i Drammen kommune og via Leirelva. Alminnelig lavvannsføring er l/s [7]. Tilgjengelige data på vann-nett.no for dagens tilstand for Drammenselva er vist i kapittel 10. Økologiske tilstand karakteriseres som «moderat» mens kjemisk tilstand er angitt som «oppnår ikke god». For å kartlegge miljøtilstanden ytterliggere, har Norconsult tatt vannprøver i Drammenselva. Vannprøver ble tatt tre steder i elva, se Figur 17. Se kapittel 10 for resultater. Figur 17 Punkter for vannprøver, Drammenselva. De røde markeringene tilsvarer fra venstre UDK01, UDK05 og UDK06 (kartkilde: Norgeskart) 6.2 Forurensningsparametere Generelt Avrenningsvann fra riggområdene kan bli påvirket av ulike forurensninger fra sprengstoff, sement og utslipp eller lekkasjer av drivstoff, hydraulikkolje, bremsevæske. Følgende parametere vurderes være mest sentrale når det gjelder utslipp av avrenningsvann og drivevann fra løsmassetunnelen: Suspendert stoff (SS) ph Nitrogenforbindelser Oljeforbindelser Tungmetaller

47 Drammen-Kobbervikdalen 22 av Suspendert stoff Anleggsarbeidet med utgraving vil kunne medføre økt innhold av suspendert stoff i avrenningsvannet. Økt partikkelinnhold i vannforekomster gir redusert lysintensitet som kan gi endrede vekstforhold for vegetasjon og plankton. Partikler vil kunne sedimentere i elver. De sedimenterte partiklene vil kunne skade egg ved å overdekke gyteområder og forhindre oksygentilførsel til eggene. Videre vil bunndyr kunne få redusert næringstilgang. Utslipp av vann med høyt innhold av suspendert stoff kan i tillegg gi visuell forurensning med synlig blakking i resipienten. Drammen kommune har en grenseverdi på 400 mg/l til offentlig overvannsnett ph Vann som kommer i kontakt med rå betong eller sement kan få forhøyet ph. Det er relativt lite kjent hvilke direkte effekter høy ph har på fisk, men ved ph < 9 forventes det normalt ingen skadelige effekter som følge av høy ph [8]. ph er for øvrig en viktig faktor som vil påvirke effektene av tilførsel av tungmetaller og nitrogenforbindelser (se 6.2.4). Forsuring av vassdrag medfører økologiske forstyrrelser og påvirkning av alle nivåer i næringskjeden. I tillegg vil lav ph gi økte konsentrasjoner av tungmetaller i vannet. Det er ikke forventet å påtreffe syredannende masser i forbindelse med arbeidene. Det forventes at vannet fra tunneldrivingen vil ha høy ph og dette vannet må renses og ph justeres før påslippet til kommunalt nett. Drammen kommune har satt grenseverdi for ph på mellom 6-9,5 for påslipp på offentlig overvannsnett. ph 6 tilsvarer grensen mellom «god» og «mindre god» tilstand i ferskvann [9] Nitrogenforbindelser Avrenning fra områder med sprengningsarbeider eller deponert sprengstein vil erfaringsmessig inneholde rester av nitrogenforbindelser fra uomsatt sprengstoff. Det vil utføres noen sprengningsarbeider av berg i løsmassetunnelen. Det må derfor påregnes at anleggsvannet i perioder kan ha et forhøyet innhold av nitrogen. Uomsatt sprengstoff inneholder ca. 50 % av nitrogen som ammonium og 50 % som nitrat. Toksisiteten til nitrogen vil være avhengig av ph og temperatur i vannet. I overflatevann med normal ph vil nitrogenforbindelsene i hovedsak finnes i form av ammonium (NH4+ + NH3), nitrat (NO3-) og nitrogengass (N2). Ved oksiderende forhold vil nitrogenet hovedsakelig foreligge som nitrat, og ved reduserende forhold vil ammonium være hovedkomponenten. Ammoniumion (NH4 + ) og fri ammoniakk (NH3) er i likevekt og ved økende ph og temperatur vil ammonium i økende grad foreligge som ammoniakk, som er akutt giftig for fisk og andre vannlevende organismer. Konsentrasjoner på over 25 µg/l fri ammoniakk kan gi akutt fiskedød [10], mens grensen mellom kjemisk tilstand «god» og «moderat» er 10 µg/l fri ammoniakk [11]. Forhøyet konsentrasjon av ammoniakk forekommer først ved ph > 8. Dette betyr at dersom avrenning inneholder nitrogenforbindelser, kombinert med ph > 8, vil det kunne dannes giftige konsentrasjoner av ammoniakk i resipient. Justering av ph før utslipp av vann kan bli nødvendig for å sikre at høye verdier av ammoniakk ikke oppstår. Forhøyede konsentrasjoner av nitrat kan medvirke til eutrofiering, dersom andre forhold, slik som tilgang på fosfor, ligger til rette for det. Avrenning fra riggområdene forventes derimot ikke å medvirke til eutrofiering siden utslippene vil være uregelmessige og foregå i begrensede perioder Oljeforbindelser Avrenning fra riggområdene kan inneholde oljeforbindelser som følge av diesel- og oljesøl fra anleggsmaskiner. Generelt kan utslipp av olje forårsake negative effekter i en resipient dersom konsentrasjonene er høye. Aktuelle oljeforbindelser vil i stor grad være alifatiske forbindelser. Det finnes ikke PNEC (Predicted No Effect Concentrations) for alifater i vannresipienter. Derimot kan utslipp av olje danne oljefilm med vannoverflaten, også ved relativt lave konsentrasjoner, og er

48 Drammen-Kobbervikdalen 23 av 34 således en visuell forurensning. Fisk kan ta opp stoffer gjennom huden og over gjellene fra oljekomponenter i vannsøylen og bli påvirket av dette. De kan også få i seg olje gjennom føden eller bli påvirket indirekte av forandringer i økosystemet (endret fødetilgang). Gyteprodukter som egg og larver samt ung fisk er mest sårbar. Lettere forbindelser brytes forholdsvis raskt ned, mens tyngre komponenter i større grad er bundet til partikler. Fjerning av partikler fra utslippsvannet vil dermed også redusere konsentrasjonen av oljeforbindelser i utslippsvannet. Drammen kommune har satt en grenseverdi for THC for påslipp til offentlig overvannsnett på 50 mg/l Tungmetaller Dersom det er forurenset grunn med innhold av tungmetaller i området, kan tungmetaller følge med avrenningsvannet. Det forventes ikke at det finnes sterkt forurensede masser der riggområdene skal etableres. Noe lettere forurenset masse kan derimot påtreffes. Tungmetaller er i stor grad partikkelbundet og tungmetallinnholdet i utslippsvannet reduseres således ved partikkelfjerning. 6.3 Vannmengder til kommunalt nett Det vil genereres vann på anleggsområdene ved nedbør eller kontakt med grunnvann. Videre vil det i forbindelse med etablering av løsmassetunnelen bli behov for noen sprengningsarbeider som vil generere vann som må slippes på overvannsnettet. Borerigg benytter driftsvann og det vil lekke inn vann fra omliggende bergarter til tunnelen etter hvert som den drives. Vannmengdene som må håndteres i forbindelse med tunneldrivingen avhenger først og fremst av: Innlekking av vann fra omliggende berg (innlekkasjevann) når tunnelen drives Avrenning fra anleggsområde/riggområde Driftsvann fra boremaskiner (produksjonsvann) Påboret vann (større, tilfeldige vanninntrengninger i tunnelen) Vannmengder i forbindelse med tunneldriving Mengde innlekkasje av vann til tunnelen vil avhenge av geologiske forhold i området. Omfang av knusingssoner og vannførende slepper kan være vanskelig å forutsi. Det skal tettes systematisk under driving av tunnelen. For å drive tunnelarbeid må boreriggen tilføres driftsvann som kjøler utstyr og fjerner borkaks. Erfaringsmessig ligger vannmengden på en borerigg vanligvis på l/min [8]. Anslåtte mengder tunnelvann er angitt i

49 Drammen-Kobbervikdalen 24 av 34 Tabell 3. Mengdene er omtrentlige og vil kunne variere mye. Utslippet vil være midlertidig. Innlekkasje til tunnel er basert krav til tunnelens tetthet. Innlekkasje til tunnel er anslått til 20 l/min og 100 m og det er antatt en rigg i drift. Det er antatt at det vil være berg i ca. 50 % av profilet, ca. 145 m av den totale lengden av løsmassetunnelen. Påboret vann er i NFF teknisk rapport 09 [8] anslått til 200 l/min. Det vil bli utført forbehandling med tetting av løsmassene fra terreng og systematisk forinjeksjon fra stuff i både løsmasser og berg. Det er lavt grunnvannsnivå i området og dermed lave vanntrykk. Videre er det en kort del av tunnelen på inntil 150 m hvor det kan forekomme påboret vann. Disse forholdene gjør at sannsynligheten for store vanninnslag i tunnel er begrenset. Det foreslås derfor å benytte et tillegg på 60 l/min for påboret vann. Dette tilsvarer omtrent like mye som maksimalt tillatt innlekkasje og anses som et konservativt overslag.

50 Drammen-Kobbervikdalen 25 av 34 Tabell 3: Anslått utslipp av vann i anleggsfase fra tunneldriving Vannmengder tunneldriving Utslippsmengde maks (avrundet) l/s Tunneldrift, 1 rigg 5,8 Innlekkasje fra tunnel 0,24 Påboret vann 1 Total 7 Vannmengder overvann Det er utført beregninger av overvannsmengder fra byggegrop for kulvert og tilhørende riggområder, overvannsmengder fra riggområder for grunnstabilisering samt fra midlertidig vei mellom Professor Smiths allé og Strøm terrasse som krysser byggegrop for kulvert. Følgende forutsetninger gjelder for beregningene: IVF kurve for SEM målestasjon i Asker er brukt Gjentaksintervall 20 år Klimafaktor er 1, dvs. 0% som følge av midlertidig påslipp under anleggsfasen Avrenningskoeffisienten er satt til 0,9 for byggegropen for løsmassetunnelen, ettersom nedbørsfeltet består av asfaltert vei og betongflater. For riggområdene som etableres for grunnstabilisering er det brukt avrenningskoeffisient 0,5 som følge av at arealene vil bestå av en større andel grønne flater, grus og en svært lav andel betong. Avrenningen fra byggegropen for kulvert vil være på ca. 170 l/s og ca. 121 l/s fra riggområdet. For riggområdene som etableres for grunnstabilisering er følgende vannvolumer estimert: Tabell 4: Vannmengder riggområde for grunnstabilisering Område Avrenningsmengde [l/s] Maksimalt videreført vannføring [l/s] Fordrøyningsvolum [m 3 ] 1 11,2 3 6,6 2 12,8 3 8,2 3 15,9 3 11,6 4 10,0 3 5,4 5 9,8 3 5,2 6 7,7 3 3,4 7 10,7 3 6,1 Det skal opparbeides en midlertidig vei som skal krysse byggegrop for kulvert (se Figur 6). Deler av denne vil erstatte eksisterende grønne flater og generere mer overvann enn ved dagens situasjon. Avrenning fra arealet i øst vil renne ned mot Strøm terrasse og arealet i vest vil renne mot Professor Smiths allé. Da det er gode infiltrasjonsmuligheter i området, antas det imidlertid at økningen i avrenning kan neglisjeres ved å opparbeide åpen grøft langs veien hvor vannet infiltrerer. Påslipp til kommunalt overvannsnett Anleggsvann fra rigg på hovedriggområde for UDK 02 ledes inn på Bane NORs overvannsledning frem til påslipp i kommunal kum SID nr sør for Kreftings gate. Entreprenør må søke Drammen kommune om påslippstillatelse, mengde estimert til 40 l/s. Det forutsettes fordrøyningskapasitet på ca. 341 m 3, slik at maksimalt videreført vannmengde fra fordrøyningsmagasinet ved en 20-års nedbørshendelse er 26 l/s i tillegg til 7 l/s fra tunneldrivingen. Avrenning fra riggområde 1, entreprenør må søke kommunen om påslipp på fellesledning AF200 i kum SID (3 l/s). Avrenning fra riggområde 2, entreprenør må søke kommunen om påslipp på AF315 i kum SID (3 l/s) og for avrenning fra riggområde 3 må entreprenør søke kommunen om påslipp på fellesledning AF600 i kum SID (3 l/s). For avrenning fra riggområde 4 og 5 må

51 Drammen-Kobbervikdalen 26 av 34 entreprenør søke kommunen om påslipp på fellesledning AF300 i kum SID (6 l/s). For avrenning fra riggområde 6 og 7 må entreprenør søke kommunen om påslipp på fellesledning AF230 i kum SID (6 l/s). Se Tabell 4 for nødvendig fordrøyningsvolum. Foreslått påslippspunkt for vann fra byggegrop for løsmassetunnel og tunneldriving er vist i Figur 18. Foreslått påslippspunkt for vann fra byggegroper for grunnstabilisering er vist i Figur 19 og Figur 20. Figur 18: Foreslått påslippspunkt for vann fra byggegrop for løsmassetunnel og tunneldriving.

52 Drammen-Kobbervikdalen 27 av 34 Figur 19:Riggområde 1-3.

53 Drammen-Kobbervikdalen 28 av 34 Figur 20: Riggområde 4-7