Årsberetning. Bydel Østensjø. I _. - l - -` ', ':. 'U-r r -_ w. ~. _ u-.. o

Transkript

1 Årsberetning Bydel Østensjø _F I _. - l - -` ', ':. 'U-r r -_ w ~. _ u-.. o

2 2 Årsberetning for Bydel Østensjø 2014 Tove Stien bydelsdirektør

3 3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING SITUASJONSBESKRIVELSE Organisasjon/Bemanning Befolkningsgrunnlag Omfang av politiske organers virksomhet MÅL OG RESULTATER Bydelens overordnede mål og oppnådde resultater Bydelens totale ressursinnsats - driftsregnskapet Bydelens investeringer Noter i regnskapet Risikostyring og internkontroll Funksjonsområde 1: HELSE, SOSIAL OG NÆRMILJØ Ansvarsområde Hovedmål Situasjonsbeskrivelse Hovedoversikt økonomi FO1 - netto driftsutgifter Måltall for tjenesteproduksjon on Funksjonsområde 2 A: BARNEHAGER Ansvarsområde Hovedmål Situasjonsbeskrivelse Hovedoversikt økonomi F - 2 A - netto driftsutgifter Måltall- og nøkkeltall for tjenesteproduksjon on Funksjonsområde 2 B: OPPVEKST Ansvarsområde Hovedmål Situasjonsbeskrivelse Hovedoversikt økonomi FO2B- netto driftsutgifter Måltall for tjenesteproduksjon on Funksjonsområde 3: PLEIE OG OMSORG Ansvarsområde Hovedmål Situasjonsbeskrivelse Hovedoversikt økonomi FO3 - netto driftsutgifter Funksjonsområde 4: ØKONOMISK SOSIALHJELP OG KVALIFISERINGSPROGRAM... 63

4 l Ansvarsområde Hovedmål Situasjonsbeskrivelse Hovedoversikt økonomi FO4 - netto driftsutgifter Måltall for tjenesteproduksjon on Gjennomførte omstillings- og effektiviseringstiltak, samt større prosjekter SÆRSKILT RAPPORTERING Tiltak for å forbedre service overfor brukerne Handlingsplan for mennesker med funksjonsnedsettelse fianksjonsnedsettelse Tiltak/aktiviteter i tråd med Oslo kommunes folkehelseplan Likestillingstiltak rettet mot byens innbyggere Rapportering innen HR-området og helse- miljø og sikkerhet (HMS) l 4.6 Forvaltning av kunstverk i Oslo kommunes virksomheter Rekruttering av lærlinger Gjeldsofferassistanse Språkstimulerende tiltak for barn bam i førskolealder l 0 Vikarbruk i barnehager ll Norskopplæring for ansatte i barnehagene UTARBEIDELSE AV OSLO KOMMUNES MILJØ- OG KLIMARAPPORT OPPFØLGING AV VERBALVEDTAK OG FLERTALLSMERKNADER l Utkvittering av bystyrets verbalvedtak og merknader Merknader fra kommunerevisjonen onen og kontrollutvalget... 77

5 5 1 INNLEDNING Årsberetning 2014 er bydelens tilbakemelding til byråd og bystyre om bydelens totale aktivitetsnivå og måloppnåelse innenfor de tjenesteområder og tilbud som bydelen forvalter. Årsberetningen er i tillegg et lokalt styringsredskap. Protokollen fra bydelsutvalgets behandling ettersendes Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester når denne foreligger. Bystyrets budsjettvedtak gir retningslinjer gjennom mål for hvordan de ulike tjenestene skal drives og videreutvikles, og bydelsutvalget vedtar bydelens budsjett innenfor rammer og føringer gitt av bystyret. Årsberetningen er direkte knyttet opp mot budsjettet og innebærer således en vektlegging av oppnådde resultater sett i forhold til bystyrets og bydelens vedtatte mål. Bydelens oppgaver og myndighetsområder er styrt etter ulike lover, regler, retningslinjer og normer. De overordnede er: Kommuneloven Forvaltningsloven Offentlighetsloven Arbeidsmiljøloven Oslo kommunes avtaleverk Oslo kommunes personalreglement Oslo kommunes reglement for bydelsutvalg I tillegg er det en rekke særlover som hjemler de ulike tjenestene. De mest sentrale er: Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Lov om folkehelsearbeid Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltingen Lov om pasient- og brukerrettigheter Lov om barneverntjenester Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere Lov om psykisk helsevern Lov om vern mot smittsomme sykdommer Lov om vern mot tobakkskader Lov om barnehager andre lover som pålegger kommunen oppgaver, og hvor bydelen er delegert myndighet kommunale forskrifter der bystyret har delegert myndighet til bydelen kommunale oppgaver vedtatt av bystyret, og hvor bydelen er tillagt ansvar Bydelens tjenesteproduksjon on er delt inn i følgende funksjonsområder. Funksjonsområde Funksionsområde 1: l: Helse, sosial og nærmiljø bydelsutvalg og administrasjon samt andre fellestjenester miljø- og naturverntiltak naturvemtiltak miljørettet helsevern avtaleleger og fysioterapi psykisk helsearbeid sosialsentervirksomhet behandlings- og rehabiliteringsplasser kulturformål

6 6 Funksjonsområde 2 A: Barnehager 0 Barnehager 0 Pedagogisk førskoleteam Funksjonsområde Funksi 2B: Oppvekst fritidstilbud og ungdomstiltak helsestasjon og skolehelsetjeneste familiesenter barnevern Funksjonsområde Funksionsområde 3: Pleie og omsorg 0 aktivisering av eldre og funksjonshemmede, herunder dagsentre og eldresentre hjemmebaserte tjenester pleie og omsorg i institusjon, herunder sykehjem omsorgsboliger avlastningstiltak andre tiltak for funksjonshemmede Funksjonsområde Funksionsområde 4: Økonomisk sosialhjelp 0 økonomisk sosialhjelp (kun utbetalt stønad, driftskostnader ligger under Funksjonsområde 1) l) 0 kvalifiseringstiltak Årsberetningen gir en beskrivelse av bydelens totale virksomhet med informasjon om bydelens ansvarsområder, ansvarsornråder, mål og resultater for økonomi og tjenesteproduksjon on innenfor funksjonsområdene. Årsberetningen inneholder videre en situasjonsbeskrivelse av bydelen med blant annet informasjon om organisasjon og befolkningsgrunnlag. Årsberetningen er skrevet etter fastsatt mal og er bygget opp slik det fremgår av den forutgående innholdsfortegnelsen.

7 7 2 SITUASJONSBESKRIVELSE 2.1 Organisasjon/Bemanning Bydelsdirektør Avdeling plan og økonomi Bydelsoverlege Helsekonsulent Avdeling administrasjon I I I Avdeling Avdeling Avdeling Avdelmg.. rehabilitering og barn og kultur velferd og fritid omsorg Omsorg Bydel Østensjø er organisert i tre stabsavdelinger og tre fagavdelinger. Fagavdelingene er i hovedsak inndelt etter en formålsbasert organisasjonsmodell, onsmodell, dvs. en inndeling ut fra hvilke brukergrupper tjenestene i hovedsak er rettet mot. Ansvarsområdets omfang er relativt jevnt fordelt mellom fagavdelingene. Avdelingenes ansvarsområder er som følger: Avdeling barn og kultur (BoK): Barnehager, Bamehager, pedagogisk førskoleteam, helsetjenester bam barn og unge (helsestasjons- og skolehelsetjeneste, familiesenter med åpen barnehage og språkenhet, ergo- og fysioterapi 0-17 år), samt kulturtiltak Avdeling velferd og fritid (VoF): Barnevernkontoret, bamevemets barnevernets oppfølgings- og tiltakstjeneste (Ofot), Ungdom og fritid (fritidsklubber, utekontakten og SaLTo), NAV Østensjø, Tiltakssenteret med rus og boligsosialt team og psykisk helse team (herunder bestillerfunksjonen for mennesker med psykiske lidelser og aktivitetstilbud /treffsteder), samlokaliserte boliger for mennesker med psykiske lidelser, samt boligkontor. Avdeling rehabilitering og omsorg (RO): Hjemmetjenester, ergo- og fysioterapitjenester for voksne, boliger for utviklingshemmede, dagsenter for utviklingshemmede (Kjernehuset), eldresentre/treffsentre 60+ med oppsøkende tjeneste, frivilligsentral, søknadskontor (inkl. støttetiltak for utviklingshemmede /funksjonshemmede og mennesker med psykiske lidelser) Endring Ansatte Årsverk Bydelens vurderinger: Antall ansatte omfatter både fast ansatte og vikarer. Bydelen har en økning i benyttede årsverk med 28,09 når man ser på utlønninger i desember 2013 og desember Dette er blant annet knyttet til økt bemanning ved flere av bydelens bofellesskap på grunn av krav i helse- og

8 8 omsorgstjenesteloven kap 9, samt opprettelser av stillinger i bydelens barnehager. Det har også vært en økning av brukte årsverk i bydelens barnevern. 2.2 Befolkningsgrunnlag Befolknings- utvikling Andel av bef. i Oslo per Andel av bef. i Oslo per år ,85 % 6,93 % 1-2 år ,13 % 8,30 % 3-5 år ,89 % 9,22 % år ,09 % 9,11 % 0/ år ,03 % 9,17 % Sum 0-17 år ,80 % 8,86 % år ,98 % 6,07 % år ,03 % 7,06 % år ,52 % 9,08 9,03 % år ,34 % 14,56 % 90 år ,17 % 10,39 % Sum 67 år ,89 % 10,59 % Sum bydel ,68 % 7,69 % Herav innvandrere Innvandrere!" 'av ,09 % 6,19 % *) Innvandrere er definert som personer med bakgrunn fra land utenom vestlige land iht. SSB s definisjon. Bydelens vurderinger: Befolkningsutviklingen har vært som forventet. Det er noe større variasjon på barn fra 0-2 år. Vi registrerer at antall fødte har gått noe ned. Utviklingen har stor betydning for behov for barnehageplasser. Antall eldre over 90 år har gått opp noe, og prognosen viser en fortsatt økning i denne aldersgruppen fram til Antall eldre fra år viser en reduksjon, mens befolkningen mellom 67 år og 79 år igjen viser en vekst. 2.3 Omfang av politiske organers virksomhet Møter Saker Møter Saker ÉITISK POLITISK UTVALG UTVALQ Bydelsutvalg Arbeidsutvalg Oppvekstkomite Bydelsutvikling, miljø- og kulturkomite Omsorgskomite _ RUK RUTVAL BRUKERUTVALG Eldreråd Råd for funksjons-hemmede Ungdomsråd Tilsynsutvalg alders- og sykehjem

9 9 Merknader: Tilsynsutvalg Tilsynsutvalg 1 (Langerud sykehjem, Kjernehuset emehuset dagsenter og Abildsø sykehjem) har hatt 7 tilsynsmøter i Tilsynsutvalg 2 (Oppsalhjemmet, Abildsø sykehjem avdeling Østensjø og Manglerudhjemmet) har hatt 12 tilsynsmøter i Tilsynsutvalg for hjemmebaserte tjenester og dagsentervirksomhet utenom institusjon har hatt 1 møte i 2014 (allmøte med brukere). Ungdomsrådet Ungdomsrådet er et rådgivende organ for bydelsutvalget. UR består av 12 representanter, i hovedsak valgt fra bydelens ungdomsskoler og fritidsklubber. UR har deltatt på Ungdommens bystyremøte med to representanter og har en fast representant i Sentralt ungdomsråd Oslo (SUR). Under Ungdommens kulturmønstring delte UR ut kulturprisen for 2013 og deltok med to representanter i juryen. I 2014 avsatte bystyret 1,5 mill. kroner til ungdomsrådene i bydelene. Av disse mottok UR i Bydel Østensjø kr Midlene er benyttet til å støtte ulike ungdomstiltak etter vedtatte kriterier. I 2014 har UR behandlet og tildelt støtte til sju tiltak. Ungdomsrådets leder har ved flere anledninger uttalt seg i Nordstrand blad om lokale saker. Barn og unges representant i plansaker I Bydel Østensjø er barnerepresentantoppgaven tillagt spesialkonsulentstillingen i Avdeling barn bam og kultur. Barnerepresentanten (BR) gir selvstendige uttalelser i saker, uavhengig av politisk behandling, men har valgt å samarbeide/ drøfte sakene med bydelens saksbehandler i forbindelse med at sakene legges fram til politisk behandling. I noen tilfeller legges BRs vurderinger inn i saksframleggene til bydelsutvalget, i andre tilfeller gis egne merknader/ innspill. I 2014 har BR gitt egne merknader/ tilbakemeldinger i forbindelse med utkast yil kommuneplan "Oslo mot smart, trygg og grønn" og følgende større prosjekter: Haakon Tvetersvei 88/98 - Oppsal senter, Sørli besøksgård, Eterveien 10, 12 og Bogerudveien 5. BR har særlig vært opptatt av oversiktlighet/ lesbarhet mht trafikale forhold og gang- og sykkelveier. Videre at det settes av arealer for barn- og unges lek/ opphold, at barn og unges arealer har gode lysforhold, tilstrekkelig avstand til høyspentlinjer, er, tomteplassering som bidrar til mest mulig skjerming mot støy og forurensing, og at barn og unge skal bli invitert inn i den videre prosjektplanlegging.

10 10 3 MÅL OG RESULTATER Bydelens overordnede mål og oppnådde resultater Bydelens totale ressursinnsats - driftsregnskapet driftsreqnskapet Tabell 0.1 Brutto driftsutgifter i 1000 kr. Brutto driftsutgifter Regnskap 2013 Oppr. Budsjett 2014 Regulert budsjett 2014 Regnskap 2014 Avvik reg.bud/regnskap 2014 Funksjonsområde Funksjonsområde 2A Funksjonsområde 2B Funksjonsområde Sum brutto utgifter, drift Funk.omr. 4, sosialhjelp og kvalifiseringsprogram (brutto utg.) Sum brutto utgift + sosialhjelp Tabell 0.1 B Netto driftsutgifter i 1000 kr. Netto driftsutgifter Regnskap 2013 Oppr. Budsjett 2014 Regulert budsjett 2014 Regnskap 2014 Avvik reg.bud/regnskap 2014 Funksjonsområde Funksjonsområde 2A Funksjonsområde 2B Funksjonsområde Sum netto utgifter, drift Funk.omr. 4, sosialhjelp og kvalifiseringsprogram (netto utg.) Sum netto utgift + sosialhjelp Bydelens vurderinger: Bydelen har et netto regnskapsresultat for 2014 på 29,9 mill. kroner i mindreforbruk før korrigering for øremerkende midler. I bydelens samlede resultat er det avsatt øremerkede midler tilsvarende 9,798 mill. kroner hvorav 1,4 mill. kroner er knyttet til FO1, F01, 0,56 mill. kroner til FO2a, 2,2 mill. kroner til FO2b og 5,6 mill. kroner til FO3. Midlene er knyttet til prosjekter, som videreføres i Korrigert for ubrukte øremerkede midler tilsvarende 9,798 mill. kroner, som overføres til 2015, blir bydelens mindreforbruk 20,139 mill. kroner, inklusiv økonomisk sosialhjelp. Det positive resultatet er i all hovedsak knyttet til mindreforbruket for Korrigert for mindreforbruket i 2013 og ubrukte øremerkede midler, har bydel et negativt resultat på 7,567 mill. kroner i forhold til bydelens tildelte ramme for 2014.

11 11 Merforbruket i forhold til tildelt ramme for 2014, skyldes hovedsakelig barnevernsutgifter barnevemsutgifter til institusjonsplasseringer. På grunn av flere akuttplasseringer i 2014, lang saksbehandlingstid hos Fylkesnemnda og utfordringer med å fremskaffe nok fosterhjemsplasser emsplasser har barnevernet et merforbruk på 19, 3 mill. kroner. Konsekvensen av barnevernets merforbruk for resultatet 2014 er noe redusert, som følge av at flere av de andre funksjonsområdene har positive resultater. Det er spesielt FO2A området som trekker opp resultat for FO2A har et positivt resultat på 6,97 mill. kroner eksklusive øremerkede midler, som overføres til Videre har FO1 et positivt årsresultat på 4,1 mill. kroner eksklusive øremerkede midler, som overføres til 2015 Øvrige forhold Det er foretatt ompostering av kostra 120 i forbindelse med årsavslutningen. Selv om både budsjett og regnskapet er ompostert forholdsmessig til de øvrige kostra-funksjoner, er det fremkommet noe avvik mellom regnskap og budsjett i økonomitabellene i årsberetningen. For FO1 er det positive resultatet i hovedsak knyttet til mindreforbruket for 2013 på 27,706 mill. kroner. Dersom vi ser bort ifra mindreforbruket fra 2013, har FO1samlet FOlsamlet sett 4,1 mill. kroner i mindreforbruk. Mindreforbruket er knyttet til ledige lønnsmidler, sykelønnsrefusjon og noe lavere utbetaling av driftstilskudd enn budsjettert. FO2A har samlet sett 4,915 mill. kroner i mindreforbruk. Mindreforbruket er knyttet til lavere utgifter til strøm og husleie enn budsjettert. Videre skyldes mindreforbruket noe lavere utbetaling av driftstilskudd til ikke-kommunale barnehager, bamehager, som følge av at tilskuddssatsene ble lavere enn budsjettert, og at kompensasjon/trekk for endringer i de ikke-kommunale barnehagene bamehagene var budsjettert for høyt. FO2B har samlet sett et merforbruk på 16,464 mill. kroner dersom vi ser bort ifra ubrukte øremerkede midler på 2,2 mill. kroner som overføres til Merforbruket på funksjonsområdet skyldes kjøp av institusjonsplasser i barnevernet. bamevemet. FO3 har samlet sett 3,4 mill. kroner i merforbruk, korrigert for 5,6 mill. kroner i ubrukte øremerkede midler, som overføres til Merforbruket skyldes utgifter til funksjonshemmede og hjemmetjenesten. Områdene har et samlet negativt avvik på 13,4 mill. kroner, inklusiv brukervalg som har et merforbruk på 4,6 mill. kroner. Flere områder har et positivt avvik. Samlet har områdene psykisk helse, botilbud for utviklingshemmende, egenbetaling eldre og TT-transport et mindreforbruk på 10,7 mill. kroner. Mindreforbruket skyldes bl.a. fremforhandlet avtale med Oslo Universitetssykehus Ullevål(OUS) om deling av kostnader for felles brukere, som det ikke var budsjettert med. Dette bidrar til at området fremstår samlet sett med et mindre negativt avvik i årsregnskapet. FO4 har 2,1 mill. kroner i merforbruk innenfor økonomisk sosialhjelp. Kvalifiseringsprogrammet har et mindreforbruk på 2,4 mill. kroner. Mindreforbruket er knyttet til et lavere antall deltakere i programmet enn budsjettert. Dette fordi mange deltakere avsluttet sitt program, mens inntak av nye deltakere har skjedd i samme tempo. Samlet sett er det et mindreforbruk på 0,662 mill. kroner på FO4.

12 Bydelens Bvdelens investeringer investerinqer Regulert Bystyre- Faktisk/ Bystyre' Faktisk, budsjett Regnsk Avvik Kommenta nummer gruppe ferdig ferdig 2014 _ Prosjekt- Arts- vedtatt forventet Dok33 Prosjektnavn nummer 2014 (inkl. ap (VII- rer/årsak rerlårsak (kv/àr) (kv/àr) y.disp- y_dlsp- fra 2014 VIII) til tll avvik avvlk (kv/år) (kv/år) 2013) Kjøp Elbiler bller * Budsjett- og regnskapstall skal kun være sum finansieringsbehov, dvs. sum artsgruppene KW av E" Bydelen ble innvilget internt lån for innkjøp av 11 elektriske biler i Nedbetaling av lån skjer over 6 år, som årlig trekk i bydelens driftsramme fra og med budsjettåret Noter i regnskapet Bydelene får dekket utgifter til ekstra ressurskrevende brukere etter fradrag for egenandel. Søknad sendes etterskuddsvis året etter at utgiften er påløpt. Det er avsatt 46 mill. kroner i regnskapet for 2014 i forventet refusjon for ressurskrevende og 6,18 mill. kroner i forventet refusjon fra BUFetat knyttet til flyktninger. Det er bokført/avsatt 6,582 mill. kroner til tap. Av dette utgjør 2,2 mill. kroner avsatt til tap på sykelønnsrefusjon Risikostyring Risikostvrinq og oq internkontroll Prioriterte områder for Risikostyring Tiltak/kontrollaktiviteter Tiltaklkontrollaktiviteter som er etablert/planlagt 2014 risikostyring 2014 gjennomført 2014: på bakgrunn av risikovurdering (stikkord, detaljer tas Ja/Nei (resultat tas i styringsdialogen) i styringsdialogen) Informasjonssikkerhet Ja Det er foretatt en risikovurdering høsten I desember startet Datametrix en gjennomgang av bydelens datanettverk for å vurdere svakheter i nettverkskomponenter og programvare. Rapport levert i januar Anskaffelser Ja Lokal tiltaksplan Internkontroll Risikovurdering av budsjett mars 2014 Ja månedlig økonomioppfølging og rapportering internkontroll av alle beboere med forvaltning av midler juni 2014 internrevisjon av forvaltningsklienter juni 2014 månedlig kontroll av status for all internkontroll av saksbehandling i bydelens lederteam 3.2 Funksjonsområde 1: HELSE, SOSIAL OG NÆRMILJØ Ansvarsområde 0 Helse(bydelsoverlege, fastleger, miljørettet helsevern helsevem og smittevern) smittevem) 0 Sosialtjenesten skal bistå den enkelte med råd og veiledning, praktisk bistand, økonomisk sosialhjelp, kvalifiserings- og sysselsettingstiltak, boligtiltak, gjeldsrådgivning, rehabilitering av rusmiddelavhengige, booppfølging m.m. Hjelpen skal medvirke til at den enkelte i størst mulig grad blir selvhjulpen.

13 13 Sosialtjenesten i bydelen er organisatorisk inndelt i inav, Tiltakssenteret Boligkontoret Psykisk helseteam er lagt inn under Tiltakssenteret, men omtales under funksjonsområde 3. Introduksjonsordningen onsordningen for nyankomne flyktninger er organisatorisk lagt inn under NAV Boligkontoret har ansvar for tildeling av kommunale boliger, lån, tilskudds- og bostøtteordninger. Ergo- /fysioterapitjenesten enesten 18+ har ansvar for fysikalsk behandling og opptrening for innbyggere over 18 år. Tjenesten har ansvar for å bistå brukere med å søke om tekniske hjelpemidler og boligendringer grunnet funksjonshemming. Driftstilskudd til privatpraktiserende fysioterapeuter administreres av tjenestestedet. Ergo- og fysioterapitjenester 0-17 år har et særlig ansvar for å følge opp barn og unge med nedsatt funksjonsevne. Kulturområdet omfatter vedtatte kulturoppgaver, samt samarbeidet med frivillige lag og organisasjoner Hovedmål Bydelen skal sikre gode pasientforløp og en god behandlingskjede «<<hjemmefra og hjem igjen». Bydelen skal medvirke til at Aker er utviklet til en god samhandlingsarena. Bydelen skal sørge for at befolkningen tilbys likeverdige helsetjenester uavhengig av bakgrunn. Vanskeligstilte skal ha egnede boliger og få nødvendig boligbistand Kommunale boliger skal ha gode bomiljøer Unge voksne skal komme raskt i arbeid eller annen aktivitet Bydelens arbeid med bosetting av nyankomne flyktninger skal være samordnet Ergo- og fysioterapitjenesten 0-17 år skal medvirke til at barn bam og unge med særskilte behov får koordinerte tjenester, som ivaretar den enkeltes behov for habilitering/ rehabilitering. Ergo- og fysioterapitjenesten 18+ skal være en viktig bidragsyter på flere trinn i omsorgstrappen og bidra til effektive pasientforløp Ergo- og fysioterapitjenestene skal være pådrivere for utvikling og etablering av modell for «hjelp til selvhjelp» i tett samarbeid med hjemmetjenestene Avtalefysioterapeutene skal integreres i den øvrige bydelshelsetjenesten enesten og ha fokus på aktivitet Kulturområdet i Bydel Østensjø skal, i samarbeid med lag, organisasjoner og institusjoner, fremme gode betingelser for kulturell aktivitet, samarbeid om utvalgte fellesarrangementer og bidra til videreutvikling av kulturen i bydelen Situasjonsbeskrivelse Situasionsbeskrivelse Helseflvydelsoverlege, Helse(bydelsoverlege, fastleger, miljørettet helsevern og smittevern) Bydelen har i løpet av året inngått fastlegeavtale med ytterligere 1 lege, da det var behov for opprettelse av en deleliste. Antallet fastleger i bydelen er derfor økt til 35 i Fastlegene er sentrale aktører i samhandlingsreformen og bydelen har regelmessige møter med fastlegene i samarbeidsutvalget (SU) og allmennlegeutvalget. I tillegg har bydelen

14 14 invitert fastlegene til møter om aktuelle tema, som samarbeidsrutiner med hjemmetjenesten enesten og andre. En av bydelens fastleger, hjemmesykepleien, leder av søknadskontoret og bydelsoverlegen har vært aktivt deltagende i prosjektet akutt og subakutt funksjonssvikt som har vært et samhandlingsprosjekt mellom Oslo universitetssykehus (OUS) og tre bydeler. I tillegg er bydelsoverlegen og en av fastlegene representert i prosjekt «livsstilssykdommer», <<livsstilssykdommer>>, samhandlingsarena Aker, i henholdsvis styringsgruppe og prosjektgruppe. Her er to pasientgrupper plukket ut; KOLS og diabetespasienter. Prosjektet er nå inne i fasen for etablering av tiltak lokalt, og det vil bli opprettet ukentlige treningsgrupper og matkurs for diabetespasienter. Bydelsadministrasjonen og bydelens fastleger har også deltatt i samhandlingsprosjektet «ambulerende palliativt team» med OUS Ullevål. Hovedhensikten er at flere skal kunne få trygg og god behandling i hjemmet i livets sluttfase og at det legges til rette hvis pasienter ønsker å dø hjemme. Bydelen har tett dialog og samarbeid med OUS for å sikre gode rutiner og tjenester for å medvirke til å nå målene i samhandlingsreformen. samhandlingsreforrnen. Bydel Østensjø vedtok opprettelse av stilling som folkehelsekoordinator i budsjett Stillingen ble besatt Folkehelsekoordinatoren skal være en pådriver og ressursperson for bydelens folkehelsearbeid som forutsettes å være tverrfaglig og godt integrert i alle avdelingene. Det er etablert en arbeidsgruppe for folkehelsearbeidet, bestående av folkehelsekoordinator, bydelsoverlege og spesialkonsulenter fra fagavdelingene. Bydelens ledergruppe er styringsgruppe for arbeidet. Viktige oppgaver for bydelens folkehelsearbeid er revidering av folkehelseplanen, som skal ses i sammenheng med bydelens øvrige planer, samt innhenting av lokale data for kartlegging av områder hvor tiltak bør prioriteres. I tillegg er videreføring av samarbeidsprosjekt «livsstilssykdommer» med lokale tiltak for KOLS- og diabetespasienter prioritert område innen folkehelsearbeidet. folkehelsearbeidet, Innen miljørettet helsevern har det primært vært arbeidet med de store plansakene, som områdene Oppsal, Bogerud og Bryn. Diverse støysaker er behandlet, som klage på bygge- og anleggsvirksomhet, men også på støy fra tekniske installasjoner. Det har vært mange søknader om dispensasjoner fra støyforskriftene i forbindelse med bygge- og anleggsarbeider. Trafikkutvalget har i løpet av året arbeidet med innspillene til trafikkplanen og det ble høsten 2014 opprettet 1 måneds engasjement for skriving og ferdigstillelse av planen. Trafikkplanen har siste del av 2014 vært på høring, med frist Lag, foreninger og FAU har vært anmodet om innspill til planen og de samme grupper har fått høringsutkastet. I tillegg har planen vært omtalt på bydelens nettsider. Med henvisning til reglement for Oslo kommunes beredskapsarbeid skal den enkelte bydel ha beredskapsplan som er oppdatert og kjent i virksomheten. Bydel Østensjø har månedlig oppdatering av planen med navn- og adresseendringer, samt fast årlig revisjon. Varslingsrutiner er beskrevet i planen og kjent på tjenestestedene. Ressursplan, samt oversikt over ulike lokaler i bydelen med ressurspersoner, adresse og telefonnummer er vedlagt planen. Bydelen har i løpet av året laget ny ROS analyse i henhold til ny felles mal for overordnet helhetlig beredskapssystem i Oslo kommune.

15 15 Sosialtjenesten, aktive tiltak og kvalifiseringsprogram Det ble registrert totalt 1037 sosialhjelpsmottakere i 2014 og 403 sosialhjelpsmottakere i gjennomsnitt per måned. Dette er 19 flere personer med økonomisk sosialhjelp i snitt per md. enn i Imidlertid har NAV Østensjø aldri hatt så lavt antall mottakere av sosialhjelp som i Antall personer med vedtak, men som ikke har mottatt økonomisk sosialhjelp, er 413. I tillegg har 484 personer kun fått råd og veiledning, en økning på 22 % i forhold til Publikumsmottaket mottar alle brukere som møter opp ved NAV kontoret, samt brukere som tilhører Boligkontoret og Tiltakssenteret. Publikumsmottaket har også dette året fått en del nye medarbeidere og har jobbet mye med internopplæring intemopplæring for å få på plass nødvendig kompetanse. I april 2014 ble det satt i gang et tiltak som fikk navnet Jobblogg. J Alle nye sosialhjelpssøkere som oppgir at de er reelle arbeidssøkere, har fått vedtak med vilkår om å møte på NAV ukentlig, med dokumentasjon på jobbsøk og for videre veiledning. Unnlatelse av å møte opp har medført stopp i økonomisk sosialhjelp for flere klienter. Av 67 personer som har fått vedtak om j jobblogg har 13 fått seg jobb, 14 har unnlatt å søke om sosialhjelp etter første eller andre samtale, åtte personer har søkt seg inn på kvalifiseringsprogrammet, fem på tilrettelagt kurs og fire har søkt arbeidsavklaringspenger. Unge under 25 år er en prioritert gruppe som følges tett opp. Samtlige personer som anses som reelle arbeidssøkere blir enten innkalt til jobblogg eller får aktuelle kurs/tiltak. Det blir fattet vilkår om å møte opp. Dette for å sikre at de er i aktivitet og ikke blir passive mottakere av sosialhjelp. Sikkerheten for ansatte har vært ett av fokusområdene ved NAV Østensjø, spesielt de to siste årene. Det er en ressursgruppe for sikkerhet på kontoret bestående av fire ansatte som jevnlig blir kurset blant annet av Beredskapsetaten. Beredskapsetaten har gått igjennom den fysiske sikkerheten på kontoret og spesielt samtalerommene. Dette har ført til ombygning av samtalerommene i publikumsmottaket slik at de nå er utstyr med tilstrekkelig sikkerhet og rømningsveier. Ressursgruppen avholder sikkerhetsøvelser for alle ansatte på kontoret to ganger i året. Det trenes i å håndtere truende situasjoner samt forebygge vold og trusler. Sosialtjenestens arbeid med økonomisk rådgivning/gjeldsrådgivning Kontoret har to årsverk økonomikonsulenter. I løpet av 2014 har de jobbet med 412 saker, hvorav 343 var nye i saker ble avsluttet, hvorav 259 saker fikk varig løsning, 28 saker endte med søknad om offentlig gjeldsordning. 45 saker ble avsluttet på grunn av at brukeren ikke fulgte opp. I tillegg er det gitt muntlig råd og veiledning til brukere og veiledere som har henvendt seg til økonomikonsulentene. Økonomikonsulentene deltar i et samarbeidsprosjekt med Fylkesmannen i Oslo, Namsfogdembete i Oslo og tre andre bydeler, for å redusere opphevelsen av inngåtte gjeldsordninger. Målet er å utvikle et arbeidsverktøy for alle Oslos bydeler. Etter 3 år i prosjektet har Bydel Østensjø ingen offentlige gjeldsordninger i prosjektet som er blitt opphevet. Prosjektet vil videreføres for å samle nødvendig statistikk for å utarbeide arbeidsverktøyet. Det ble avholdt tre møter i 2014.

16 16 Boligtiltak Bydelen mottok i 2014 flere søknader om startlån enn i 2013 (257 mot 232). Per har 39 personer fått innvilget finansiering til kjøp av bolig. I tillegg har 11 personer fått lån/tilskudd til refinansiering. Dette er en nedgang på 28 % i forhold til 2013 (55 startlån til kjøp, 15 refinansiering). Til tross for denne betydelige nedgangen, brukte bydelen kun 15 % mindre i startlånmidler, samt 20 % mer i tilskuddsmidler sammenlignet med Årsaken til dette er hovedsakelig at bydelen, i tråd med føringer fra Husbanken og Velferdsetaten, har prioritert å gi lån til husstander med lav inntekt og sosiale/medisinske/ økonomiske problemer, fremfor husstander med høyere inntekter, og som kun mangler toppfinansiering for å kunne kjøpe egen bolig. Den strammere prioriteringen har medført høyere lån til færre husstander. Gjennomsnittlig startlån i 2014 var kr 1,685 mill., noe som innebærer en økning på 54 % sammenlignet med 2013 (kr 1,089 mill.). En annen årsak til dette er en fortsatt prisstigning i boligmarkedet det siste året. Søknadsmengden for kommunal bolig (inkl. omsorgsboliger) er noe lavere i 2014 enn i personer (397 inkl. søknad om fornyelser) fomyelser) søkte denne ordningen i 2014 (mot 327 personer, 428 inkl. søknad om fornyelser i 2013). 93 personer er bosatt (92 i 2013), i tillegg står 23 på venteliste. Bydelen ansatte i januar 2014 en boligfremskaffer for å styrke arbeidet med å hjelpe vanskeligstilte ut i egen bolig, forhindre utkastelse, samt unngå unødvendige plasseringer og lange opphold på døgnovernattingssteder. døgnovemattingssteder. I 2013 var det totalt 76 voksne og 16 barn som måtte benytte midlertidig døgnovernatting. Dette ble i 2014 redusert til 42 voksne og 3 barn. Siste halvdel av 2014 er gjennomsnittet redusert til 5 personer på døgnovernatting med kvalitetsavtale per md. Ingen av disse har vært barnefamilier bamefamilier og oppholdet har vært kortvarig. Antall personer på døgnovernatting med kvalitetsavtale er redusert fra 18 personer til 2 personer sammenliknet med i fjor. Det er ingen bamefamilier barnefamilier plassert på døgnovernatting døgnovematting mot at det var 4 familier på samme tidspunkt i fjor. Det er per ingen plasseringer på døgnovernatting døgnovematting uten kvalitetsavtale. Bydelen innledet i 2013 et samarbeid med Boligbygg Oslo KF om utarbeidelse av konseptvalgutredning (KVU) for bosetting av ulike vanskeligstilte grupper, som av ulike årsaker ikke kan bo i bydelens ordinære boligmasse. Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester (EST) er oppdragsgiver og overordnet bestiller i prosjektet. Arbeidet med KVU har fortsatt i 2014, og den vil ferdigstilles i februar Deretter følger kvalitetssikring og en forprosjektfase. Prosjektet antas å være ferdig høsten Bydelen har også behov for boliger til personer med sammensatte behov, og inngikk i 2013 samarbeid med Bydel Nordstrand og Bydel Søndre Nordstrand om utredning og etablering av et felles boligtiltak for to beboere fra hver bydel. Bydelene har fått kr i BOSO-midler (BOligSOsialt utviklingsprogram) til utarbeidelse av KVU, samt 1,5 mill. i samhandlingsmidler til oppstart/driftsavklaringer. Bydelene har i 2014 hatt utfordringer mht. utarbeidelse av KVU, og det er ikke konkludert med hvem som skal utføre arbeidetbydelene selv, eller et eksternt firma finna via konkurranseutsetting. Det antas at dette vil være avgjort primo Bydelen får i perioden tilført 86 nye kommunale boliger som Oslo kommune v/boligbygg Oslo KF har kjøpt av OBOS Utleieboliger. Samtlige er toromsleiligheter. Bydelen har generelt mangel på kommunale boliger, men har særlig behov for ettroms- og fire-/femromsleiligheter. f1re-/femromsleiligheter. Høsten 2014 har bydelen vært i løpende dialog med Boligbygg Oslo

17 17 KF vedr. bruk av boligene, og det vil våren 2015 kunne avklares hvorvidt noen av disse er egnet til å skape alternative boløsninger, slik at bydelen i størst mulig grad kan få dekket sine boligbehov. Ovennevnte kjøp er en del av Tøyenavtalen. I følge denne avtalen skal Bydel Gamle Oslo få tildelingsrett for 200 boliger utenfor egen bydel, og ca. 40 av disse skal over en treårsperiode tildeles i Bydel Østensjø. Sosialtjenestens Sosiahjenestens arbeid med boligbistand Bydelen har 448 kommunale boliger til vanskeligstilte. De som prioriteres for kommunal bolig er nyankomne flyktninger, personer som ikke har egnet bolig ved utskrivelse fra institusjon og personer som utskrives fra fengsel. Boligkontoret fatter vedtak om tildeling etter innstilling fra tverrfaglig boligteam med blant annet representanter fra Tiltakssenteret og NAV. Det kan stilles vilkår om booppfølging ved tildeling av kommunal bolig. I løpet av 2014 hadde 44 personer booppfølging fra Tiltakssenteret, hvorav 7 personer med vilkår. Mange har problemer med å beholde boligen på grunn av bråk eller økonomisk mislighold, og sosialtjenesten har fokus på å forebygge utkastelser. I løpet av 2014 var det registrert 117 begjæringer om utkastelse, såkalte namsfogdsaker, mot 108 i personer klarte å beholde boligen, 25 måtte flytte til annet bosted. Bydel Østensjø har fått statlige midler til styrking og utvikling av det boligsosiale arbeidet. Bydelen ble innvilget kr fra statsbudsjettets kapittel 0621 post 63 som omfatter booppfølging. Bydelen ble også innvilget kr fra statsbudsjettets kapittel 763 post 61 for individuell oppfølging av personer med rusavhengighet. Det er opprettet eget prosjekt - «Bosatt Østensjø» - som per l.l2.20l4 hadde tre prosjektmedarbeidere. Prosjektet er integrert i det øvrige boligbistandsarbeidet som innebærer individuell booppfølging, områdebasert booppfølging og kartlegging ved kontraktsfornyelser. I løpet av 2014 er det foretatt 72 hjemmebesøk og kartleggingssamtaler i forbindelse med kontraktsfomyelser. kontraktsfornyelser. Bydel Østensjø har 108 kommunale leiligheter i Johan Scharffenbergsvei 105. Bydelen har over flere år hatt stedlig representant der hver onsdag - og andre dager ved behov. Det er folkeregistrert rundt 220 personer på denne adressen, hvorav 80 bam, barn, og bydelen har etablert egne kontakter i hver oppgang med tanke på beboerrnedvirkning. beboermedvirkning. Boligbygg startet høsten 2014 en omfattende oppgradering av gården. Det skal byttes bad, kjøkken og vinduer i alle leiligheter. Fasade og tak skal skiftes ut og uteplassen skal oppgraderes i løpet av Etter hvert som leilighetene oppgraderes, må beboerne flytte ut til midlertidige boliger, og bydelen har så langt hatt et godt samarbeid med Boligbygg om tilretteleggingen. Det blei 2014 igangsatt leksehjelp for barn i JS105, dette videreføres i 2015 i samarbeid med Røde Kors og representanter fra booppfølgingsteamet på Tiltakssenteret. Det ble også igangsatt en aktivitetsgruppe for aktuelle beboere i JS105 J Sl05 med tilbud en gang per uke. Sosialtjenestens Sosiahjenestens arbeid med rusmiddelmisbruk Oppfølging av rusavhengige som trenger hjelp for sin rusavhengighet er i Bydel Østensjø lagt til rus- og boligsosialt team ved Tiltakssenteret. Teamet har oppfølging av 240 personer der rundt 50% har rus som sitt hovedproblem. Oppfølgingen gjelder forøvrig personer med sammensatte problemer, de trenger oppfølging for å klare å bo, for å fungere i dagliglivet, samt hjelp til å forvalte inntekten sin126 sinl26 personer hadde per avtale om forvaltning av sin økonomi. Fem personer har vedtak om tvungen forvaltning.

18 18 Per hadde Bydel Østensjø ansvar for oppfølging av 59 brukere med legemiddelassistert rehabilitering (LAR), mot 55 brukere i Noen LAR-brukere har kun kontakt med sin fastlege og ønsker ikke oppfølging fra bydelen. Sosialtjenesten har ansvar for tilbakeholdelse i institusjon, såkalt tvangsbehandling, og i løpet av 2014 har fem personer vært vurdert for slik behandling. Frivillig behandling skal prøves før tvang utøves, og fire av dem igangsatte frivillige tiltak. Den femte var en gravid rusavhengig som ble holdt tilbake på institusjon fram til fødsel, etter vedtak i fylkesnemnda. Per bodde 38 personer fra Bydel Østensjø i Oslo kommunes rehabiliterings- og omsorgsinstitusjoner. I løpet av 2014 bodde det til sammen 70 personer i slik institusjon, samme antall som i Det er stor sirkulasjon ved inn- og utflytting og per var antallet kun 27. Bydelen har i tillegg hatt oppfølging av 34 personer som har vært til tverrfaglig spesialisert rusbehandling, TSB, en øking fra fjoråret med 17 personer - altså 100% økning. En årsak til økningen kan være at det er kortere ventetid på behandling på enkelte institusjoner. Oslo universitetssykehus har blant annet endret sin organisering, noe som kan ha ført til kortere ventetid der. Bydelen har de siste årene registrert en økning av personer med rusproblemer som trenger et omfattende omsorgstilbud. Mange av disse har enten en somatisk eller psykisk sykdom i tillegg til sin rusavhengighet. I slike tilfeller har ikke Velferdsetatens rehabiliterings- og omsorgstilbud vært tilstrekkelig. Bydel Østensjø hadde per plassert to rusmiddelavhengige på spesialavdeling på Stovnerskogen sykehjem. I tillegg har bydelen i løpet av 2014 laget avtale med private aktører om kjøp av individuelt tilpassende løsninger til sju personer. Bydel Østensjø vedtok i 2014 revidert ruspolitisk handlingsplan for perioden En tverrfaglig arbeidsgruppe har ansvar for implementering av planen og oppfølging av tiltakene. Introduksjonsordning for nyankomne flyktninger og innvandrere. Introduksjonsordningen skal styrke nyankomne innvandreres mulighet for deltakelse i yrkesog samfunnsliv samfiannsliv og deres mulighet for økonomisk selvstendighet. Per var det 53 deltakere i introduksjonsprogram samt seks i perrnisj permisjon. Totalt avsluttet 18 personer introduksjonsprogrammet i 2014, hvorav fem gikk til jobb og fire til ordinær utdanning, en gikk over til økonomisk sosialhjelp, tre flyttet til annen kommune/ annet land, to ble avsluttet mens de var i andre arbeidsmarkedstiltak, tre gikk over på overgangsstønad. Bydelen hadde i 2014 en bosettingskvote på 39. I løpet av året ble det bosatt 45 personer, hvorav seks telles for 2015 kvoten. Flere av de bosatte i 2014 har til dels store helseutfordringer og behov for mye assistanse. Det har vært arbeidet med samordning av tjenester i bydelen rundt disse flyktningene gjennom året. Det er opprettet et tverrfaglig mottaksteam som innkalles etter behov for å sikre at familie/ ungdom/ bam barn med sammensatte tjenestebehov får nødvendig hjelp. Mottaksteamet består av teamleder kvalifiserings- og introduksjonsordningen, onsordningen, programrådgiver introduksjonsordningen, leder søknadskontoret, teamleder tiltakssenteret, leder boligkontoret, leder helsetjenester bam barn og unge, seksjonsleder barnehager, leder bofellesskap for enslig mindreårige, samt en fastlege med kommunale oppgaver knyttet til målgruppen. Det søkes løpende om ekstraordinære tilskudd fra IMDI for merkostnader knyttet til flyktninger med helseutfordringer. Disse midlene finansierer to årsverk flyktningkonsulenter samt avtalen med fastlegen som bydelen samarbeider med.

19 19 Kontaktforum/integreringsforum jobber fortsatt med en frivilliggruppe med flyktningevenner. Dette er nå en gruppe som varierer mellom 10 og 15 frivillige flyktningevenner som jobber opp mot de nyankomne til en hver tid. Ergo- og jj/sioterapizjeneste fysioterapitjeneste til barn 0-17 O-l 7 år Bydelen har registrert om lag 200 barn og unge med nedsatt funksjonsevne av varierende grad. Det meste av arbeidet i ergo- og fysioterapitjenesten er oppfølging og behandling av barn bam i denne gruppen. Per hadde ergo- og fysioterapeutene koordinatoransvar for 27 habiliteringsbarn. En del av tjenestene har vært gitt i spesialklasser ved skolene Bøler, Abildsø og Vetland. Flere av elevene, 6 barn i alt, har bosted i andre bydeler. Det er solgt fysioterapitjenester enester til andre bydeler, til sammen 113 konsultasjoner. oner. I tillegg gis det veiledning og oppfølging av ansatte på skolene. Ergo- og fysioterapitjenesten deltar i tverrfaglig samarbeid i form av ansvarsgruppemøter, møter med spesialisthelsetjenesten, enesten, samarbeid om tilpasning av hjelpemidler med mer. Samlet sett har det i 2014 blitt utført 1633 konsultasjoner, hvorav 946 til habiliteringsbarn og barn bam med akutte tilstander, 504 har vært utredning av barn 0-18 måneder. De øvrige 156 konsultasjonene er gitt til barn bam under utredning og oppfølging i alder over 18 md., skolebarn uten diagnose med muskel- og skjelettplager og bam barn med overvektsproblematikk. Ergo- og fysioterapitjenesten enesten arbeider etter fastlagt prioriteringsnøkkel. Det skal i 2015 utarbeides ny prioriteringsnøkkel for ergoterapi 0-17 år. Tjenesten fikk 308 nye henvisninger i Alle henvisningene gjaldt nye barn. bam. Ergoterapeuten har fulgt opp 75 barn i Dette er barn med omfattende og langvarige hjelpebehov. Det kom i nye henvisninger til ergoterapeut, og det ble arbeidet med 130 hjelpemiddelsaker. I perioder har store deler av ergoterapeutens ressurser gått til få komplekse brukersaker, noe som har medført at andre har måttet vente noe på hjelp. Av forebyggende fysioterapiarbeid er det gitt tilbud om 2-måneders grupper til alle foreldre med nyfødte barn, med hovedvekt på trivsel, motorisk utvikling og det å forebygge asymmetri hos babyene. Det har vært høy oppslutning om gruppene, 84 grupper med til sammen 540 barn, bam, noe som utgjør ca. 75 % av alle nyfødte i Fysioterapeutene har bidratt ukentlig i tiltaket Åpen dør, der foreldre med nyfødte barn kan komme ukentlig, uten timeavtale. Fysioterapeutenes bidrag er å veilede og gi råd til foreldre knyttet til bevegelse og motorisk utvikling og uro. Tall kan tyde på at denne deltakelsen har medført færre henvisninger fra helsestasjonen til fysioterapitjenesten, gjeldende asymmetrier. Fysioterapitjenesten 0-17 år har i samarbeid med fysioterapitjenesten i Bydel Nordstrand, organisert aktivitetstilbud for barn med nedsatt funksjonsevne i barneskolealder, med hovedvekt på CP, kalt Årshjulet. Barna har fått prøvd ulike aktiviteter gjennom hele året, og det har vært fokus på mestring, glede og foreldresamarbeid. Dette har vært et svært positivt samarbeid og prosjekt, og barna bama som har vært med i gruppen skal sammen på aktivitetsopphold på Beitostølen Helsesportssenter. Organiseringen av ergo- og fysioterapitjenesten oppleves som å støtte opp om målsetting om lav terskel for henvisning, fokus på forebyggende arbeid og tverrfaglig samarbeid rundt barna. Kultur Kulturbydel Østensjø er et politisk initiert samarbeid mellom Bydel Østensjø og lag og organisasjoner i bydelen. Bydelen har i dette samarbeidet blant annet ansvar for

20 20 planlegging og gjennomføring av fellesarrangement under bydelsdagene, markedsføring av kulturarrangementer, felles utstyrsbank og bydelspriser. Bydelsutvalget bevilget kr til kulturformål i Midlene er benyttet iht føringer fra bydelsutvalget. Kulturutvalget, med representanter fra områdene kultur, kunst, musikk, historie, friluftsliv og idrett, har hatt 5 møter i Kulturadministrasjonen er sekretariat for kulturutvalget. Bydelsutvalget har etablert og avsatt midler til to støtteordninger: 0 Ordning for støtte til særskilte lag og organisasjoner, driftsstøtte 0 Ordning for støtte til større prosjekter og ekstraordinære tiltak Førstnevnte ordning disponeres av bydelsutvalget og har i 2014 hatt kr til fordeling. Midlene er fordelt som følger: 0 Østensjøvannets venner kr Home-Start Familiekontakten kr Østensjø bame- barne- og ungdomsteater kr Samhold pensjonistforening kr Godlia hagebrukslag kr Kulturutvalget har fordelt midler innen ordning for støtte til større prosjekter og ekstraordinære tiltak. Kulturutvalget har i 2014 hatt kr til disposisjon og har gitt tilskudd til 0 Golia filmklubb med filmfestival Rock Høyenhall Østensjøvannets venner til Østensjødagen Home-Start Familiekontakten til prosjektet Tekstilverkstedet Østensjø kunstforening til åpent møte, Lyd og bilde i samklang Julaften for enslige ved Randi Klutch Kittelsen Kortfilm om Eterfabrikken, ved Karen Margrethe Hjertaker Oslo misjonskirke til barneforestilling Familienettverket, ved Oppsal frivilligsentral Kulturutvalget har i 2014 arbeidet med Østensjølista. Østensjølista er ei liste over kulturminner med områder, bygg, gjenstander m.v. Det er utbetalt kr for arbeid med lista. Kulturutvalget har gitt innspill til budsjett Det var avsatt kr til utstyrsbanken. Midlene er benyttet til å supplere og vedlikeholde musikkutstyr, til mikser til sang, teater, m.v. samt nye stoler til utlån. Ungdommens kulturmønstring, UKM, og Skøyenåsen Open er gjennomført i samsvar med BUs vedtak. Bydelsdagene ble gjennomført med spredte arrangementer rundt om i bydelen, samt et større åpningsarrangement der bydelen hadde rollen som koordinator og vertskap. Det er 10. gang bydelsdagene har blitt gjennomført etter bydelsreforinen. bydelsreformen. I år var det, i løpet av uka bydelsdagene varte, 69 arrangementer gjennomført i regi av 49 aktører. Østensjø bydelspris ble i 2014 tildelt Østensjø barne- bame- og ungdomsteater. Ungdomsrådet har utpekt vinner av Ungdommens kulturpris Navn blir offentliggjort og prisen blir utdelt på Ungdommens kulturmønstring 2015.

21 21 Det er lagt fram sak for bydelsutvalget i møtet om publikumsoppslutningen ved kulturarrangementer, inklusive arrangementer under bydelsdagene, der kostnader ved det enkelte tiltak er vurdert i forhold til deltakelse. Konklusjonen i saken er at bevilgede midler, slik disse er benyttet ifm bydelsdagene og ved andre kulturarrangementer og prosjekter, er utnyttet på en variert måte, som engasjerer mange, både som utøvere og som publikum. Ergo-/jfj/sioterapizjenesten Ergo-/fysioterapitjenesten 18+ I 8 + Tjenesten organiserer ergo- og fysioterapitjenester for hjemmeboende over 18 år, og er en viktig del av tiltakskjeden for at eldre og funksjonshemmede kan bo og klare seg i eget hjem. Terapeutene forebygger ulykker, isolasjon og aktivitetstap, og de bidrar til at mennesker kan oppnå optimalt funksjonsnivå ut fra den enkeltes egne forutsetninger. Tjenesten bidrar til at brukere utvikler, opprettholder og gjenvinner optimal bevegelses-/ og funksjonsevne, som igjen kan bidra til økt livskvalitet og livsglede. Tjenesten har 6,55 årsverk for ergoterapeut, og 3,9 årsverk for fysioterapeut. I tillegg er 1 turnusfysioterapeut tumusfysioterapeut knyttet til tjenesten til enhver tid. I 2014 har tjenestestedet hatt to 3-års ergoterapistudenter i praksis over 10 uker. Henvendelsene til ergo- og fysioterapitjenesten kommer fra brukere, fastleger, sykehus og fra andre tjenester i bydelen, og prioriteres etter bydelens vedtatte prioriteringsnøkkel. Det er ventetid både for ergo- og fysioterapitjenester, enester, men ventetiden har i løpet av 2014 blitt redusert. Dette skyldes først og fremst intern effektivisering og ikke vesentlig nedgang i verken antall henvisninger eller kompleksiteten rundt hver enkelt henvisning. Per har ikke tjenesten avvik ifht prioriteringsnøkkel. I 2014 mottok tjenesten 615 henvisninger til ergoterapi. I tillegg ble 10 henvisninger overført fra I 2014 mottok tjenesten 616 henvisninger til fysioterapi, og i tillegg ble 24 henvisninger overført fra Alle terapeuter har aktive saker som ble overført fra 2013 til Tjenestestedet erfarer at spesielt henvisninger til ergoterapeutene medfører bruk av mye tid og ressurser knyttet til enkelte kompliserte brukersaker. Dette gjelder spesielt saker som innebærer ombygging/- endringer av boliger mm. I 2014 har fysioterapeutene ved tjenestestedet gjennomført 38 gruppetreningstimer over ett vår- og høstsemester med varighet på 2x10 uker, for ca 19 hjemmeboende i aldersgruppen år. Deltakerne ble testet med bl.a. SPPB (Short Physical Performance Battery) før og etter deltagelse. Resultat var en klar forbedring fra før treningen tok til, og brukerne gav uttrykk for økt mestringsevne i hverdagen. Individuell plan er et verktøy som benyttes der brukere har langvarige og sammensatte behov for tjenester. Ergo- og fysioterapitjenesten 18+ har per koordinatoransvar for 2 brukere, og i tillegg deltar ansatte fra tjenesten i ansvarsgrupper for flere brukere. Tjenesten har i 2014 bidratt aktivt til opplæring og innføring av elektronisk individuell plan. Tjenestestedet har også ansvaret for forvaltning av driftstilskudd til de privatpraktiserende fysioterapeuter i bydelen. Bydelen har 23,7 avtalehjemler emler fordelt på 29 privatpraktiserende fysioterapeuter ved 10 fysikalske institutter. Det ble i 2014 ikke foretatt noen utlysninger knyttet til de privatpraktiserende fysioterapeutene med driftstilskuddsavtale. I 2014 ble det to ledige hjemler på henholdsvis 45,8 % og 36,11 %. Pga den begrensede muligheten for å utlyse hjemler under 100 %, har disse vært besatt av midlertidig vikar inntil nærmere avklaring. Bydelen har arbeidet for et tettere samarbeid med de privatpraktiserende fysioterapeutene, og det har blitt sendt ut to

22 22 infobrev i I infobrevet har de blant annet blitt oppfordret til å innlevere statistikk hver 6 md.. Til privatpraktiserende fysioterapeuter som tar hjemmebehandling har det blitt produsert tjenestekort til 13 av 16 terapeuter i Et institutt har flyttet til nye, større og mer moderne lokaler Hovedoversikt økonomi FO1 - netto driftsutgifter driftsutqifter Hovedoversikt økonomi FO 1 - netto driftsutgifter Tall i 1000kr Oppr. Regulert Avvik Netto driftsutgifter per KOSTRA- Regnskap Budsjett budsjett Regnska reg.bud/regn funksjon p skap Politisk styring Kontroll og revisjon Administrasjon Adm.lokaler Årets premieavvik Div. fellesutgifter Interne serviceenh Annet forebyggende helsearbeid Diagnose, behandling og rehabilitering Råd, veiledning og sosialt forebyggende arb Tilbud til personer med rusproblemer Kommunalt disponerte boliger Arbeidsrettede tiltak i kommunal regi Introduksjonsordn. lntroduksjonsordn Bistand til etabl. og opprettholdelse av egen bolig Rekreasjon i tettsted Andre kulturaktiviteter og tilskudd til andres kultubygg Komm. kulturbygg Sum netto utgifter *) *) Tall overføres hovedoversikten, tabell 0.1.B.B Bydelens vurderinger: 120 l Administrasjon Det er et positivt avvik knyttet til bydelens avsetninger på 27,706 mill. kroner. Avsetningen er knyttet til mindreforbruket fra Annet forebyggende helsearbeid Familiesenteret har et mindreforbruk på kr , hvorav øremerkede midler til psykolog kr skal overføres til Avviket på kr skyldes merinntekt refusjoner og

23 23 midler avsatt til konsulenthonorarer PMTO-grupper. Videre er mindreforbruket knyttet til ledige lønnsmidler og sykelønnsrefusjon 241 Ergo/fysioterapi Det er et mindreforbruk på kr på kostra-funksjoner. Mindreforbruket er knyttet til lavere utbetaling av driftstilskudd enn budsjettert og ledige lønnsmidler ulønnet permisjon perrnisj Kostra 243 og 242 Avviket på disse to kostra-funksjonene må ses samlet Introduksionsordningen Introduksjonsordningen Kostra 273 har et merforbruk på kr 1,289 mill. kroner, hvorav 0,940mill. kroner er knyttet til intro-ordningen og 0,201mill. kroner er knyttet til NAV Østensjø. Videre er det 0,6 mill. kroner i mindreforbruk på aktive tiltak Måltall for tjenesteproduksjon tjenesteproduksion Obligatoriske måltall for funksjonsområde 1 - Sosialtjenesten Resultat 2012 Resultat 2013 Måltall 2014 Resultat 2014 Avvik resultat - måltall Finansiering til kjøp av boliger - andelen søknader 97 % 95 % 80 % 99 % 19 % behandlet innen 1 måned Søknad om kommunal bolig - andelen søknader 98 % 98 % 95 % 98 % 3 % behandlet innen 3 måneder Andel positive vedtak for kommunal bolig effektuert 92 % 89 % 80 % 92 % 12 % innen 6 måneder Antall personer i døgnovernattingssteder 10 uten kvalitetsavtale (pr _ ) Antall personer i døgnovernatting pr med opphold > 3 måneder Økonomisk sosialhjelp - andel søknader behandlet 79 % 79 % 95 % 77 % -18 % innen to uker Minimum andel fornøyde brukere etter brukerundersøkelser i sosialtjenesten 87 % 75 % 70 % 86% 16 % Bydelens vurderinger: 0 Finansiering til kjøp av boliger: 99 % av søknadene er behandlet innen en måned. Dette er et bedre resultat enn i 2013, og betydelig over måltall. Bydelen har hatt kun to saker med lengre saksbehandlingstid enn en måned. I tillegg til søknadene om lån til kjøp av bolig, mottok bydelen 27 søknader til refinansiering, men disse er utelatt i denne oversikten (denne gjelder ikke kjøp av bolig). 0 Søknad om kommunal bolig: 98 % av søknadene er behandlet innen tre md. Dette er samme resultat som i 2013, og noe høyere enn måltall. Bydelen hadde ni av 369 søknader som ikke ble behandlet innen tre

24 24 md. Disse sakene har til dels vært kompliserte, med behov for utredninger og utstrakt samarbeid på tvers av tjenestesteder. Innføring av GOBO (IKT-verktøy), samt fokus på hyppige vedtaksmøter har bidratt til kort saksbehandlingstid for de øvrige sakene. Andel positive vedtak for kommunal bolig effektuert innen seks måneder: Bydelen har i 2013 effektuert 92 % av alle positive vedtak innen seks måneder. Dette innebærer en marginal bedring i forhold til 2013, og er over måltall. Sju av 93 boligtildelinger hadde over seks md. saksbehandlingstid. Det er en utfordring for bydelen å finne egnede boliger innenfor tidsperspektivet som er krevet i regelverket. Årsakene til dette er bl.a. at boligene som ledigstilles ikke alltid samsvarer med bydelens behov mht. målgruppe og størrelse. Til tross for omfattende rehabiliteringsarbeid i 3. tertial på en adresse med 108 av bydelens boliger, og dertil hørende tildelingsstopp, har antall boligtildelinger vært på samme nivå som i Antall personer i døgnovernattingssteder døgnovemattingssteder uten kvalitetsavtale per : Bydelen har fått redusert antallet også i Per var det ingen personer som bodde på døgnovernatting døgnovematting uten kvalitetsavtale. For hele året var det to personer som ikke fikk plass på steder med kvalitetsavtale. Dette grunnet tidligere oppførsel. Antall personer med opphold over tre måneder i døgnovernatting: døgnovematting: Bydelen har i 2014 intensivert arbeidet med bistand til boligfremskaffelse og har fått redusert personer med opphold over tre md. betydelig sammenlignet med Det er ansatt en boligfremskaffer som har tett kontakt med personer som bor på ulike døgnovernattingssteder for å fremskaffe egnede boliger. Økonomisk sosialhjelp - andel søknader behandlet innen to uker: 77 % er noe lavere resultat enn i Dette skyldes at NAV hadde flere personer i foreldrepermisjon og mange nyansatte med behov for opplæring. Det har videre vært et høyt sykefravær i oppfølgingsteamet. Kontoret har siden høsten 2014 satt nærværsarbeid på dagsorden med økonomisk støtte fra NAV Arbeidslivssenteret Oslo. Arbeidet med å nå måltallet vil bli forsterket i 2015, blant annet med ukentlige målinger. Minimum andel fornøyde brukere etter brukerundersøkelse i sosialtjenesten: Resultatet for bydelen viser at andelen fornøyde fomøyde brukere er 86 %, dette er en forbedring på 11 % i forhold til Til sammenligning er snittet for Oslo på 77 %. Vurdering av barns situasjon i sosialhjelpsvedtak: Sosialtjenesten har i søknader om sosialhjelp vurdert barnas situasjon og behovet for ekstra ytelser. Det fylles ut kartleggingsskjema for samtlige barnefamilier bamefamilier som har kontakt med NAV Østensjø, og vurdering av barnas situasjon i forbindelse med behandling av søknader dokumenteres i saken. 48 store barnefamilier bamefamilier (husstander med flere enn tre barn) bam) har fått innvilget økonomisk sosialhjelp i 2014, hvorav 29 familier (61 %) har fått støtte utover veiledende normer for livsopphold, mens 37 har fått økt støtte til tilleggsytelser/andre formål. Noen av familiene har fått både til livsopphold og tilleggsytelser. Kr er utbetalt totalt til store barnefamilier bamefamilier i Kr ble utbetalt til dekning av tilleggsytelser/andre formål.

25 25 Nøkkeltall for: Funksjonsområde Funksjonsomräde 1 og 4 - Helse, sosial og nærmiljø (EST) Resultat 2011 Resultat 2012 Resultat 2013 Resultat 2014 Antall mottakere av økonomisk sosialhjelp sosialhjelp Antall deltakere i kvalifiseringsprogram pr Antall deltakere i introduksjonsordning pr Andel sosialhjelpsmottakere år 3,7 3 7 % 0 3,3 3 3 % 0 3,5 3 5 % 0 3,3 3 3 % 0 i forhold til innbyggere innbyg_gere år /0 /0 /0 /0 Andel sosialhjelpsmottakere år 4,5 4 5 % 4,4 4 4 % 0/0 3,6 3 6 % 0/0 3,8 3 8 % i forhold til innbyggere år Gjennomsnittlig brutto utbetalt stønad til sosialhjelp per mottaker (stønad + lån) län) Gjennomsnittlig stønadslengde 4,6 4,6 md. md_ 4,9 4,9 md. md_ 5 md. md 5 md. md økonomisk sosialhjelp (måneder) Gjennomsnittlig stønadslengde økonomisk sosialhjelp - mottakere år 3,6 md. 3,8 md. 3,9 md. 3,3 md. Andel mottakere med sosialhjelp 52,2 2 % 0/0 56,3 3 % 0/0 55,3 3 % 61,1 1 % 0/0 som hovedinntektskilde Andel sosialhjelpsmottakere med 34,4 4 % 0/0 36,8 8 % 37,8 8 % 40,8 8 % stønad i 6 måneder eller mer ` ` ` ` Kilde SSB/Kostra - spesialbestilling fra SSB for fjerne dobbelttelling av klienter. Offisielle Kostra-tall har for høye brukerrater, for kort stønadsperiode og for lave enhetskostnader for Oslo -fordi klienter som flytter mellom bydeler blir telt flere ganger. Bydelens vurderinger: Totalt antall klienter som har mottar sosialhjelp i 2014 er på omtrent samme nivå som de foregående to årene. Det er gledelig at gjennomsnittlig stønadslengde for unge sosialhjelpsmottakere18-24 år har gått ned, og NAV kontoret vil fortsette å ha et sterkt fokus på denne målgruppen. Andel mottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde har gått opp, det samme har andel langtidsklienter. En årsak til dette er at personer som tidligere hadde arbeidsavklaringspenger og supplerende sosialhjelp har blitt ferdigavklart for arbeid i 2014 og mistet sin trygd. En del klarer ikke å finne seg arbeid og må søke sosialhjelp til livsopphold og boutgifter. Bydelen nådde ikke måltallet i kvalifiseringsprogrammet i Dette fordi mange deltakere avsluttet sitt program, mens inntak av nye deltakere ikke skjedde i samme tempo. 3.3 Funksjonsområde 2 A: BARNEHAGER Ansvarsområde Barnehage er et pedagogisk tilrettelagt tilbud som reguleres i Lov om barnehager med forskrifter. Tilbudet omfatter kommunale og ikke-kommunale barnehager. Barnehagene har ulike driftsformer og åpningstider, og inkluderer åpne barnehager og familiebarnehager. Oslo kommune er ett opptaksområde. opptaksornråde. Bydelen har ansvar for opptak til barnehageplasser i egen bydel. Bydelen har ansvar for utbetaling av tilskudd til ikke-kommunale barnehager.

26 26 Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver er en forskrift til loven og angir barnehagens samfunnsmandat. Rammeplanen danner grunnlaget for planlegging, gjennomføring, dokumentasjon og Vurdering vurdering av barnehagens innhold. Driften reguleres i tillegg av vedtekter fastsatt av eier. Pedagogisk førskoleteam legger til rette for at barn med særskilte behov skal kunne nyttiggjøre seg ordinær plass i bamehage barnehage iht Lov om barnehager, samt gir spesialpedagogisk hjelp til bam barn med nedsatt funksjonsevne som har vedtak iht Opplæringslova 5-7. Pedagogisk førskoleteam skal sørge for likebehandling og kvalitet i vurdering av behov og tildeling av tjenester Hovedmål 0 Det skal være høy kvalitet og likeverdig tilbud i Oslos barnehager 0 Alle barn bam skal kunne norsk før skolestart 0 Alle ansatte i barnehagene skal ha gode norskferdigheter og kompetanse i barns bams språkutvikling 0 Det skal tilbys barnehageplass bamehageplass til flere barn enn de som omfattes av lovfestet rett til plass 0 Barn Bam og barnegrupper med behov for tilrettelegging skal få rett hjelp 0 Barn Bam med vedtak om spesialpedagogisk hjelp skal få rask hjelp og kontinuerlig oppfølging Situasjonsbeskrivelse Situasionsbeskrivelse Barnehagene Bydelens barnehager består i dag av 35 kommunale barnehager, bamehager, 15 ikke-kommunale barnehager, bamehager, 16 familiebarnehager og 2 åpne barnehager. bamehager, Antall barnehageplasser 0-5 år per er 2921, fordelt på 2160 i kommunale barnehager og 771 i ikke-kommunale barnehager. bamehager, Det er henholdsvis 1010 barnehageplasser for barn under 3 år og 1911 plasser for barn bam over 3 år. Bydelen har i tillegg 2 åpne barnehager med til sammen 106 barn. Dekningsgrad Bydelen har per en dekningsgrad på 78,1 % i aldersgruppen 1-5 år. Dekningsgraden for barn i alderen 1-2 år er 67,5 % og for bam barn i alderen 3-5 år 85,1 %. Måltallet var 87 %. Den lave dekningsgraden skyldes blant annet at det ikke er realisert nye utbyggingsprosjekter i 2014, samt nedlegging av Vassenga bamehage. barnehage. Befolkningsvekst Per var det 3738 barn bam i alderen 1-5 år bosatt i Bydel Østensjø. Antall 0-åringer var 660. Antall barn 1-2 år er 1495 og antall barn bam 3-5 år er I følge Oslo kommunes siste befolkningsframskriving anslås det at antall barn i alderen 1-5 år vil være 3566 per , mens det vil synke til 3387 mot Dette innebærer en nedgang i aldersgruppen på 182 barn, bam, og ikke en økning slik det ble anslått i fjor. Tidligere framskrivninger har avveket betydelig sett i forhold til reelle tall. Innhold og kvalitet Byrådsavdelingen har som mål å øke kvaliteten i Oslos barnehager, og spesielt styrke barnehagen bamehagen som læringsarena. Visjonen er å tilby landets beste bamehager, barnehager. Det er utarbeidet fem Oslostandarder og det er gjort et godt arbeid i barnehagene med disse. Standardene er implementert i Bydel Østensjø.

27 27 Standardene er: Oslostandard for systematisk oppfølging av barns språkutvikling Oslostandard for godt språkmiljø med egenvurdering Oslostandard for årsplan med progresjonsplan for de syv fagområdene Oslostandard for samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole Oslostandard for samarbeid mellom bamehage barnehage og barnevern Oslostandard for tilsyn og godkjenning er ventet i Forslag til standard for godkjenning foreligger og Bydel Østensjø har tatt forslaget i bruk. Overgang barnehage/skole Oslostandarden er implementert i alle bydelens bamehager. barnehager. Den inneholder et skjema for informasjonsoverføring. Samtlige av våre barnehager har benyttet skjemaet for barna som var skolestartere i 2014 og etter samtykke fra foresatte, oversendt utfylt skjema til skolen. Unntaket er der foresatte ikke ønsker at skjema sendes skolen, eller i ikke- kommunale barnehager bamehager som ikke bruker standarden. Bydelsdirektøren har gjennomført et møte med rektorene slik standarden beskriver. Samarbeidet ble evaluert og forbedringstiltak er planlagt. Felles årsplanmal Målet er å sikre at rammeplanens krav til innhold blir oppfylt, samt bidra til bedre styring og tilsyn av barnehagene. Årsplanmalen er implementert i alle kommunale barnehager. De ikkekommunale barnehagene oppfordres til å benytte samme mal og har fått tilsvarende opplæring som de kommunale barnehagene. bamehagene. Kvaliteten på årsplanen er vurdert i barnehagene bamehagene der det er gjennomført tilsyn. Barnehageportalpå på nett Portalen gjør det lettere for foreldre å finne en barnehage som passer deres behov og ønsker. Kommunale barnehagers nettsider skal inneholde samme type informasjon. on. Samtlige kommunale barnehager og de fleste ikke-kommunale barnehager bamehager benytter portalen. Bydelens barnehager bamehager har startet forberedelsen til nye felles nettsider for Oslo Kommune - «Løftet». <<Løftet>>. Samarbeid med barnevernet Oslostandard for samarbeid mellom barnehage bamehage og barnevern ble ferdigstilt i 2013 og lokal avtale ble inngått. Samarbeidet ble evaluert i slutten av 2014 og forbedringstiltak er planlagt. Pilot i tverrfaglige møter (TFM) Det ble i 2014 igangsatt en pilot i tre barnehager og på helsestasjonen etter inspirasjon fra Lørenskog kommune som har kommet langt i systematisk tverrfaglig samarbeid på lavterskel nivå. TFM er en et møte i bamehage barnehage og på helsestasjon for å drøfte bekymring på et tidlig tidspunkt sammen med foresatte og aktuelle fagpersoner. TFM skal bidra til at problemer ikke skal oppstå eller forverres, ved at tiltak settes inn på et tidlig tidspunkt. Målet med TFM er at 0 barn det knyttes bekymring rundt får hjelp og støtte til rett tid 0 foreldrene får den hjelpen de trenger for å være best mulig foreldre 0 TFM bidrar til en helhetlig og systematisk oppfølging og styrking av innsatsen for barn og foresatte som trenger det. Faste deltakere er foreldre til det aktuelle barnet, representant fra henholdsvis barneverntjenesten, bamevemtjenesten, helsestasjonen og pedagogisk førskoleteam. Gratis kjernetid Ordningen med gratis kjernetid i kommunale barnehager ble etablert i 2008, gjeldende for 4- og 5-åringer, jf. BU sak BU-sak 204/08. I 2013 ble det besluttet å øke antall timer fra 20 til 25 timer

28 28 per uke. I budsjett for 2015 ble det vedtatt at tilbudet også skal gjelde for 3-åringer. Per benytter 13 barn gratis kjernetid. Erfaringer viser at 30 % av familiene som har et slikt tilbud ønsker å utvide oppholdstiden i barnehagen. Slik bidrar gratis kjernetid emetid til å rekruttere barn til ordinær barnehageplass, som ellers ikke ville ha startet i barnehage. Bydelen har i samarbeid med NAV og introduksjonsordning onsordning for nyankomne flyktninger, 18 plasser disponibel for barn i denne gruppen, mens foreldrene får norskopplæring. Plassene er lokalisert i Oppsal Samfunnshus bamehage. barnehage. Plassene er integrert i de ordinære avdelingene i barnehagen bamehagen og gir på den måten et godt sosialt og språklig miljø for barna. Bruk av digitale verktøy Bydelen har også i 2014 investert i datalinjer og datautstyr. Arbeidet ble i løpet av 2014 satt på vent da det er varslet en sentral satsing på 30 mill. kroner til dette formålet i Det er gitt opplæring til en gruppe barnehagemedarbeidere med mål om at de skal ha tilstrekkelig kompetanse til å benytte digitale verktøy slik rammeplanen og byrådets føringer tilsier. Det forventes nå at pedagogiske ledere innehar denne kompetansen og opplæring skjer på individuell basis. Enkelte barnehager bamehager har startet med bruk av blogg med gode erfaringer og tilbakemeldinger. Dette vil utvides til flere barnehager i Rekruttering i barnehagene Bydelen har utarbeidet en plan for å rekruttere og beholde pedagogisk personale i barnehagene. bamehagene. Planen gjelder for perioden En arbeidsgruppe bestående av seksjonsleder og styrere arbeider med å følge opp tiltak i planen. Bydel Østensjø rekrutterer godt og særlig vellykket er rekrutteringen av ABLU-studenter og andre ansatte som tar ulike studier som kombineres med arbeid. Kompetansesatsingen i barnehagene ses også i sammenheng med å rekruttere og beholde personale og har også betydning for godt omdømme utad. Førskolelærerutdanning for assistenter - Abf, Ablu og andre barnehagelærerutdanninger barnehagelcererutdanninger Bydelen har studenter i Arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning, Ablu (tidligere kalt Abf). 12 arbeider i kommunale barnehager og 3 i ikke-kommunale. Det første kullet av Abf-studenter avla sin bacheloreksamen våren Av nåværende studenter er 3 studenter ferdige våren 2015, 2 våren 2016, 3 våren 2017 og 6 våren Bydelen har god søkning til studiet og fikk 6 nye plasser for studiestart Det er bedt om flest mulig plasser med oppstart høsten Bydelen har i hele perioden hatt egen koordinator og veileder for ordningen og det er full gjennomføringsgrad i bydelen. Bydelen har i 2014 hatt 8 studenter i andre typer barnehagelærerutdanning som kan kombineres med arbeid. Studentene har permisjons- og støtteordninger iht. bydelens retningslinjer for støtteordninger for utdanninger som kvalifiserer mangelpersonell, og det er gjennomført målrettede tiltak for å beholde studenter som ikke har bindingstid til bydelen. Veiledning av nyutdannede førskolelcerere/barnehagelærere førskolelærere/barnehagelærere I tråd med sentrale føringer gis det veiledning til nyutdannete barnehagelærere både 1. og 2. året de er ute i jobb. Bydelen har egne styrere og pedagogiske ledere som har gjennomført mentorutdanning for førskolelærere ved Høgskolen i Oslo. Mentor tilbys for oppfølging av nytilsatte styrere. Dispensasjoner fra utdanningskravet for pedagogiske ledere Per er det gitt midlertidig dispensasjon i 11 årsverk i de kommunale barnehagene. bamehagene. Dette er en reduksjon på 24,5 årsverk fra

29 29 6 årsverk av de 11 som er innvilget dispensasjon, er besatt av personer som har annen pedagogisk utdanning. 7 årsverk av de 11 som er innvilget dispensasjon, er stillinger der pedagogiske ledere er fraværende grunnet permisjon. De øvrige gjelder ansatte som vikarierer i pedagogisk lederstillinger grunnet sykefravær/ permisjoner hos de pedagogiske lederne. ledeme. Tilsyn Kommunen skal, med hjemmel i barnehageloven 16 første ledd, føre tilsyn med barnehagene. bamehagene. I 2014 er det gjennomført stedlige tilsyn i 8 ordinære private og kommunale barnehager og i en familiebarnehage. familiebamehage. Under tilsynet har barnehagens årsplan og pedagogiske innhold vært særlig vektlagt, samtidig som det er sett på sett barnehagens rutiner og systemer for politiattest, håndtering av sensitiv informasjon, taushetsplikt mv. Samlet vurderes bydelens ordinære kommunale og ikke-kommunale barnehager bamehager å være av god kvalitet. Det gis ikke mange avvik/ eller merknader og barnehagene gir tilbakemelding om at tilsynene oppleves nyttige. Det er i januar gjennomført dokumenttilsyn for alle kommunale og private barnehager bamehager i forbindelse med innlevering av årsberetning per I dette dokumenttilsynet har det vært særlig fokus på om det er tilstrekkelig pedagogisk bemanning i forhold til antall barn i barnehagen. bamehagen. I tillegg er det i forbindelse med Fylkesmannens uttalelse i sak om bemanning i familiebarnehager med doble grupper, innhentet informasjon om bemanning fra alle aktuelle familiebarnehager i Bydel Østensjø. Samråd for barnehagene Samråd Sarnråd for bamehagene barnehagene er et politisk initiert samarbeidsorgan, med representanter for foresatte, eiere og ansatte. Samrådet har iht. budsjettvedtak for 2014 gjennomført to møter i Språkenheten Sgråkenheten Språkenheten organiserer språkgrupper og gir bistand i barnehagene, både i direkte arbeid med barna, observasjon, veiledning av personalet og samtaler med foresatte. Språkenheten skal jobbe for å øke språkforståelsen blant flerspråklige barn, bam, samt bidra til å øke flerkulturell kompetanse i barnehagene. 2 språkpedagoger og en tospråklig assistent tilbyr språkgrupper ukentlig til barn uten barnehageplass. Tiltaket fungerer som en åpen bamehage barnehage der foreldrene som regel er til stede sammen med barna. Det har også i 2014 blitt samarbeidet med musikkterapeut om flerkulturelt arbeid og språkstimulering gjennom musikk. I gruppene for øvrig blir det lagt til rette for enkeltsamtaler og mer uformell prat med temaer som tospråklig utvikling, kosthold og det å oppdra barn i Norge. En sentral del av tiltaket er å motivere foreldrene til å søke og ta i mot bamehageplass. barnehageplass. Rekruttering til gruppene foregår i samarbeid med barnehagekontoret, helsestasjonen og Home Start familiekontakten. I 2014 har 25 barn uten barnehageplass vært deltagere i språkgruppen 2 ganger per uke. I tillegg har det vært språkgrupper i 11 barnehager. KOSTRA-tall viser at antall bam barn fra språklige og kulturelle minoriteter som går i bydelens barnehager bamehager per er 667 barn. Dette betyr at 66,7 % av barn fra språklige og kulturelle minoriteter i alderen 1-5 år bosatt i bydelen har barnehageplass.

30 30 Pedagogisk førskoleteam Ressursenhet for førskolebarn var inntil del av Fagsenter barn og unge, sammen med bestillerkontor 0-17 år/ habilitering barn og unge. Pedagogisk førskoleteam er nå et eget tjenestested i avdeling Barn og kultur, og byttet navn fra Ressursenhet for førskolebarn førskolebam til Pedagogisk førskoleteam Per gir Pedagogisk førskoleteam: 0 71 barn spesialpedagogisk hjelp etter Opplæringslova barn bam tilbud i Oslo kommunes byomfattende, spesielt tilrettelagte barnehager bamehager I løpet av 2014 er det henvist 132 saker iht. barnehageloven bamehageloven der det er søkt om hjelp i form av tilretteleggingstiltak, som styrket bemanning, pedagogisk observasjon og veiledning, logopedhjelp elp og PMTO-rådgivning/konsultasjon. on. Bydelen er gitt i oppdrag å se vedtak om spesialpedagogisk hjelp iht Opplæringslova i sammenheng med øvrige ressurser, som for eksempel tilretteleggingstiltak med bakgrunn i barnehageloven. bamehageloven. Tertialstatistikker fra 2010 til 2014 viser et stabilt aktivitetsnivå på vedtak iht. Opplæringslova 5-7. I samme periode har det vært en jevn økning i antall henvendelser iht. barnehageloven. bamehageloven. Byrådsavdelingene kunnskap og utdanning og eldre og sosiale tjenester har i dialog med bydelene og Utdanningsetaten utarbeidet saksbehandlingsrutiner som sikrer effektiv saksgang. Vedtak og rapportering av saker iht. Opplæringslova ivaretas i fagsystemet Gerica, både for bestiller og utfører. Høsten 2014 inngikk Pedagogisk førskoleteam et samarbeid med bydelene Alna, Stovner, Grorud og PROSIT for å utvide Gerica-funksjonen til også å gjelde saksbehandling og oppfølging av saker iht. barnehageloven. Det er opprettet en arbeidsgruppe som jobber videre med å få funksjonen fianksjonen på plass i løpet av Pedagogisk førskoleteam gjennomfører drøftingsteam sammen med PPT, med regelmessige møter ca. hver tredje uke. PMTO-veiledning benyttes aktivt som forebyggende lavterskeltilbud i veiledning av foresatte og barnehager. bamehager. Siden 2011 har Pedagogisk førskoleteam kunnet tilby både gruppeveiledning (for ansatte i barnehager) og foreldreveiledning. Pedagogisk førskoleteam har 3 ansatte med PMTO-kompetanse. I 2014 ble Pedagogisk førskoleteam invitert av Atferdssenteret til å delta i en nasjonal studie som skal kartlegge effekten av PMTO-konsultasjon til bamehage barnehage og skole for barn med atferdsproblematikk sammenlignet med andre typer veiledning/rådgivning for målgruppen. Høsten 2014 begynte vi å levere saker til studien, som videreføres i Halvparten av virksomhetens ansatte har deltatt i bydelens satsning og opplæring i Tryggere Traumekompetanse i 2013/2014. I etterkant av opplæringen opprettet vi en arbeidsgruppe som utarbeidet et undervisningskompendium og kurset de øvrige ansatte i virksomheten høsten Pedagogisk førskoleteam har hatt inkludering og atferdsvansker som faglige fokusområder i Temaene har blitt knyttet til kunnskap vi har fått gjennom Tryggere Traumekompetanse. I tillegg har vi deltatt i barnehagenes bamehagenes kompetanseplan for å styrke barnehagenes bamehagenes språkmiljø. Det gjennomføres regelmessige samarbeidsmøter med språkenheten på Familiesenteret hvert halvår, hvor Pedagogisk førskoleteam har ansvar for å innkalle migrasjonspedagog og språkpedagog.

31 Hovedoversikt økonomi F - 2 A - netto driftsutgifter driftsutqifter Tall i 1000kr. Oppr. Regulert Avvik Netto driftsutgifter per Regnskap Budsjett budsjett Regnskap reg.bud/regn- KOSTRA-funksjon skap Førskole Styrket tilbud til førskolebarn Førskolelokaler og skyss Sum netto utgifter *) *) Tall overføres hovedoversikten, tabell 0.1.B Bydelens vurderinger: Kostra 201 Førskole Avviket på Kostra 201 kan forklares med følgende punkter: - Kommunalt tilskudd til ikke-kommunale bamehager barnehager viser et positivt avvik på 2,45 mill. kroner, som skyldes at det i budsjettet ble beregnet for høye tilskuddssatser og for lav kompensasjon for endring i antall plasser. - Lønn/innleid arbeidskraft/lønnsrefusjoner i de kommunale barnehagene bamehagene viser et positivt avvik 8,6 mill. kroner. Det er budsjettert med ledige lønnsmidler på 9 mill. kroner som gir en netto negativt avvik på 0,4mill. kroner. - Egenandel uførepensjon viser et negativt avvik på 2 mill. kroner, som skyldes at budsjettet er feil fordelt mellom kostra 201 og kostra Driftsutgifter viser et positivt avvik på 1,4 l,4mill. kroner, herav klesgodtgjørelse0,35mill. kroner. - Kjøp av tjenester fra Lindorff til fakturering og betalingsoppfølging viser et positiv avvik på kr Oppholdsbetaling barnehager viser en samlet mindreinntekt på 0,67mill. kroner. Dette skyldes i hovedsak nedleggelse av Vassenga bamehage, barnehage, samt for høyt budsjettert inntektsforventning. - Kompensasjoner for endring i kommunale plasser gir et positivt avvik på 0,7mill. kroner. - Særskilte øremerkede midler, som skal overføres til 2015, utgjør kr Kostra l Styrket tilbud til førskolebarn Språkenheten har et positivt avvik på kr , som i hovedsak forklares med ledige lønnsmidler kr og kr 115 ll5 000 i merinntekt statstilskudd. Videre skyldes mindreforbruk vakanser i stillinger og sykelønnsrefusjoner. Kostra 221 Førskolelokaler og skyss Strømutgiftene viser et mindreforbruk på 1,3 mill. kroner. Husleie/fdv (forvaltning, drift, vedlikehold) har et mindreforbruk på 0,4 mill. kroner. Daglig renhold og hovedrengjøring i den enkelte barnehage viser et mindreforbruk på 0,3mill. kroner.

32 Måltall- og oq nøkkeltall for tjenesteproduksjon tjenesteproduksion Obligatoriske måltall for funksjonsomräde funksjonsområde 2A - Barnehager Resultat 2012 Resultat 2013 Måltall Mältall 2014 Resultat 2014 Avvik resultat - måltall mältall Innhold Foreldreundersøkelse: Foreldres generelle tilfredshet 1) 5 5,1 5,2 5,1-0,1 Utbygging tilfredshet" 5 5,1 5,2 5,1-0,1 Andel barn 1-5 år med barnehageplass 85,30 % 81,70 % 87 % 78,10 % -8,90 % 1) Alt i alt, hvor fornøyd er du med barnehagen? Skala fra 1-6 der 6 er best. 1) Alt i alt, hvor fornøyd er du med barnehagen? Skala fra 1-6 der 6 er best. Nøkkeltall for: Funksjonsområde Funksjonsomräde 2A - Barnehager Resultat 2011 Resultat 2012 Resultat 2013 Resultat 2014 Barn 1-2 år med barnehageplass i bydelen 1) Barn 3-5 år med barnehageplass i bydelen 1) Andel barn 1-2 år med barnehageplass 1) 67,1 % 68,0 % 69,3 % 67,5 % Andel barn 3-5 år med barnehageplass 1) 88,9 % 90,6 % 90,2 % 85,1 % Andel barn 1-5 år med barnehageplass 1) 79,6 % 81,0 % 81,7 % 78,1 % Andel ansatte i kommunale barnehager med dispensasjon fra kravet om barnehagelærerutdanning 26 % - - 6,7 % Andel styrere og pedagogiske ledere i kommunale barnehager med dispensasjon fra kravet om barnehageutdanning som har annen pedagogisk utdanning 27,5 % ,5 % Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunal barnehage* *SSB beregningen, resultat for 2014 er ikke tilgjengelig ennå. Bydelens vurderinger: Antall barnehageplasser 0-5 år i bydelen har i 2014 økt med 21 plasser grunnet bedre kapasitetsutnyttelse i eksisterende barnehager, herunder etablering av ambulerende friluftsgrupper. 3.4 Funksjonsområde 2 B: OPPVEKST Ansvarsområde Ungdom og fritid Området består av fritidsklubber, utekontakt, bydelens oppfølgingstjeneste for ungdom som har falt ut av videregående skole (OT), arbeidstrening for ungdom og SaLTo-koordinator. Disse tjenestene går under navnet Barne- og ungdomstjenesten (BUT). Barne- og ungdomstjenesten gir tilbud både til den brede barne- og ungdomsgruppen og spesielle tiltak for barn og unge det er knyttet bekymring til. Kulturtilbud basert på barn og unges interesser inngår som en del av BUT sine tjenester.

33 33 Helsetjenester barn og unge 0 Helsestasjons- og skolehelsetjeneste (kostra 232) er hjemlet i lov om helsetjenesten i kommunene og omfatter Helsestasjonstjeneste eneste 0-5 år, inkludert svangerskapsomsorg, Skolehelsetjeneste i grunn- og videregående skoler, Helsestasjon for ungdom, Smittevern Smittevem i form av blant annet tuberkulosearbeid (kostra 233). 0 Familiesenteret (kostra 233) har et særlig ansvar for å gi hjelp til utsatte barn og unge gjennom tverrfaglige tiltak, både individuelt og i grupper 0 Ergo- og fysioterapitjenester l7 år (kostra 241) er omtalt under funksjonsområde 1. l. Barneverntjenesten Barneverntjenesten Barnevemtjenesten skal gi bam, barn, unge og familier hjelp og støtte i vanskelige situasjoner. Barneverntjenesten Barnevemtj enesten skal legge avgjørende vekt på barnets bamets beste og tidlig innsats for å forebygge og hindre varige problemer. Barneverntjenestens enestens virksomhet er hjemlet i lov om barneverntjenester bamevemtj enester med forskrifter mv Hovedmål Ungdom og fritid 0 Bydelens barn og unge har et godt kultur- og fritidstilbud. 0 Utsatte barn og unge blir oppdaget og får hjelp på et tidligst mulig tidspunkt. 0 Barne- Bame- og ungdomstjenesten har et særlig fokus på barn bam og unges psykiske helse og på skolefravær i grunnskole og videregående skole. Helsestasjon og skolehelsetjeneste 0 Ha en god og lett tilgjengelig helsestasjons- og skolehelsetjeneste til alle barn, unge og deres foresatte 0 Bidra til at barn, unge og familier med spesielle behov får koordinerte tjenester og hjelp så tidlig som mulig 0 Forebygge utbrudd av smittsomme sykdommer 0 Forhindre og avdekke overgrep mot bam. barn. Barneverntjenesten 0 Barn, Bam, unge og familier får oppfølging og tiltak i tråd med sine behov 0 Brukere av barneverntjenesten sikres medvirkning i egen sak ved at deres synspunkter blir hørt Situasjonsbeskrivelse Situasionsbeskrivelse Ungdom og fritid (Barne- og ungdomstjenesten) Fritidsklubbene Fritidsklubbenes basistilbud er å være et trygt, lokalt treffsted med spennende aktiviteter for barn bam og unge. Basistilbudet bidrar til god kontakt med oppvekstmiljøet generelt og med enkeltpersoner spesielt. I Bydel Østensjø er det fem fritidsklubber. 0 Abildsøklubben har et barne- og ungdomstilbud en kveld i uka. 0 Bøler fritidsklubb har juniortilbud og ungdomstilbud, hver med to kvelder i uka. 0 Manglerud ungdomshus har juniortilbud en kveld og ungdomstilbud tre kvelder i uka. 0 Skullerud aktivitetshus har ungdomstilbud to kvelder i uka.

34 34 0 Skøyer n Skøyer'n fritidsklubb har juniortilbud en kveld i uka og ungdomstilbud tre kvelder i uka. Fritidsklubbene har hatt følgende aktivitetsmål i 2014: 0 Tilby ressurskrevende aktiviteter det er vanskelig eller kostbart å oppsøke andre steder. Klubbene tilbyr klatrevegg, musikkstudioer, bandøvingsrom, skateramp, volleyball- og frisbeebane, og utlån av musikkutstyr. En ny musikkcontainer (25 m2 øvingslokalet) har kommet på plass ved Skullerud Aktivitetshus i Tilrettelegge for kulturelle uttrykk, lørdags- og idrettsrelaterte arrangementer gjennom brukermedvirkning. Det har vært fire lørdagsarrangementer i 2014 med rundt 1000 besøkende. I tillegg til lokale innslag på programmet, har kjente artister som Oslo Ess, Omer Bhatti og Pain Solution vært på plakaten. Bydel Østensjø ble av Ungdommens kulturmønstring Norge tildelt prisen «Årets Turbokommune 2014». Bydelen fikk prisen for den største økning i antall deltagere på UKM med 108 barn og ungdom i alderen år. Don Martin samt tidligere deltager og vinner av UKM Østensjø La Vallette hadde gjesteopptreden. Andre kultur- og idrettsrelaterte arrangementer som ble gjennomført i 2014: Kunstprosjekt for jenter i samarbeid med Skullerud ungdomsskole og utekontakten, skatekonkurranser, fotballcuper, volleyball instruksjon, «Øya under 18», danseinstruksjon, kostymefester og arrangement under bydelsdagene. Fritidsklubbene har også bistått ungdom i å etablere egne prosjekter gjennom å søke eksterne eksteme midler, noe som har resultert i opprustning av skateparker og diverse idrettsutstyr. 0 Ferieklubb for barn i klasse Det ble arrangert 15 dagsturer under skolens sommerferie. Totalt ble det benyttet 638 plasser fordelt på 172 barn i løpet av de tre ukene. Utekontakten, OT og Arbeidstrening for ungdom Utekontakten har 5 årsverk som driver oppsøkende virksomhet i ungdomsmiljøet og iverksetter ulike tiltak og aktiviteter. Utekontakten følger også opp enkeltungdom etter oppdrag fra barneverntjenesten, bamevemtjenesten, politiet, NAV, skoler, foresatte og etter ungdommenes eget ønske. Utekontakten har ansvar for bydelens oppfølgingstjeneste (OT), som bistår ungdom som faller ut av videregående skole. Utekontakten har i 2014 ivaretatt bydelens forpliktelser i henhold til Oslo standard for videregående opplæring. I 2014 var det flere jenter som fikk bistand av utekontakten enn tidligere år. Basert på registreringer hos Utdanningsetaten var antallet ungdom som ikke fullførte fiillførte videregående skole færre i 2014 sammenlignet med Men det er en utfordring å bistå ungdom som står i fare for eller har falt ut av videregående skole, fordi målgruppen er vanskelig å identifisere så tidlig som ønskelig. Det pågår et kontinuerlig arbeid for å styrke samarbeidet med barneverntjenesten, NAV og de videregående skolene om klienter/ elever som trenger helhetlig oppfølging. Utekontakten har bidratt i bydelens hasjavvenningstiltak avvenningstiltak Ut av tåka og i tiltaket Trygghetsprogrammet og vært en sentral aktør i et større tverretatlig Salto-tiltak mot bruk av cannabis i ungdomsmiljøet. Tjenesten har deltatt på fire turer med Hvite Busser med elever fra bydelens ungdomskoler og har hatt hovedansvar for planlegging og gjennomføring av Skøyenåsen Open sammen med Skøyer n Skøyer'n fritidsklubb. Arbeidstrening for ungdom inngår som en viktig del av det lokale OT arbeidet. Tiltaket er bemannet med to heltidsstillinger. I 2014 var det 25 ungdommer som benyttet tiltaket (18 gutter og 7 jenter). Dette er færre enn forrige år (30), nedgangen skyldes at noen av

35 35 ungdommene har hatt behov for å være i tiltaket i lenger periode enn tidligere. Tiltaket har til tider venteliste. Antallet jenter som benytter arbeidstreningen er økende. Utsatte barn og unge/ forebyggende psykisk helse Barne- og ungdomstjenesten (BUT) har i 2014 merket en økning i antall enkeltsaker hvor psykiske helseplager utgjør den største utfordringen. Dette er enkeltsaker som BUT har iverksatt tiltak på etter eget initiativ eller saker hvor bydelens tjenestesteder/eksterne enestesteder/eksteme samarbeidspartnere ønsker bistand til tiltak. Gjennom kompetanseheving av ansatte har man i større grad enn tidligere fanget opp, fulgt opp og henvist videre til psykolog/ psykiatri for videre oppfølging. Fritidsklubbene har i flere år driftet «Idrett <<Idrett - og utfordringsgrupper» i samarbeid med Oslo Idrettskrets. Deltakere rekrutteres via skolehelsetjenesten, barneverntjenesten, utekontakten og fritidsklubbene. I 2014 har bydelen hatt tre grupper, hver gruppe med tilbud en kveld i uken. Tiltakets hovedmål er å oppnå positiv vekst, mestring og utvikling hos ungdom, gjennom tverrfaglig samarbeid og fysisk aktivitet. I 2014 har fritidsklubbene jobbet med å tilrettelegge tilbudet bedre for brukere med psykiske og fysiske utfordringer. Dette har bl.a. ført til at en av klubbenes åpne kvelder blir endret til et gruppetilbud i Diverse temakvelder er også gjennomført, blant annet med tema mobbing, hvor forebyggende politi og Røde Kors holdt innlegg. I tillegg benytter flere frivillige, støttekontaktgrupper samt andre offentlige tjenester, klubbenes lokaler fast til sine aktiviteter. Tiltaket «Ut av tåka» tilbyr bevisstgjøringssamtaler, motivasjonssamtaler, råd og veiledning av foresatte og ungdom samt et Cannabisavvennings-program for ungdom. I 2014 har 53 ungdommer deltatt i prosjektet. I tillegg har tiltaket hatt foredragsvirksomhet for ansatte, lærere og foresatte i ungdoms- og videregående skoler, samt andre tjenester i bydelen. BUT har deltatt i bydelens bamefattigdomsprosj barnefattigdomsprosjekt ekt «Hva har du gjort i ferien», ferien>>, og vært særlig involvert i følgende tiltak: Klatregruppe, musikkstudioer, sommerjobb for ungdom, EM kafé kafe (europamesterskap i fotball 2014) samt rekruttering til dansegruppe, ferieklubb og «Idrett- <<Idrett- og utfordringsgrupper». Samordning av rus- og kriminalitetsforebyggende arbeid (SaLTo): SaLTo (Sammen lager vi et trygt Oslo) bygger på en samarbeidsmodell mellom Oslo kommune og Oslo politidistrikt for bekjempelse av rus- og kriminalitet blant barn og unge, samt for å samordne og strukturere samarbeidet internt intemt i kommunen og mellom kommunen og andre instanser (SLT-modellen). SaLTo handlingsplan for Bydel Østensjø inneholder 42 ulike tiltak. Bydelen vektlegger tiltak som ivaretar både offeret og den unge lovbryteren. Nettverk mot kriminalitet/ forebygge forebvgge radikalisering og voldelig ekstremisme: Konflikthåndteringsnettverket er et regionalt organisert nettverk hvor Konfliktrådet, Røde Kors, Manglerud politistasjon, bydelene Søndre Nordstrand, Nordstrand og Østensjø deltar. Nettverket har særlig fokus på konflikter og negative hendelser i oppvekstmiljøet og bidrar til at tjenestene raskt kan iverksette koordinerte tiltak på tvers av bydelsgrensene. Ved konflikter i Oslo sentrum blir tiltakene organisert av SaLTo sentralt i henhold til vedtatte rutiner. Bydel Østensjø deltar i dette nettverket og utekontakten har bidratt ved flere mobiliseringer. Bydel Østensjø har i 2014 gjennomført opplæringstiltak ovenfor sine ansatte om tema hvordan forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme. Oslo kommunes informasjonsmateriell onsmateriell er gjort kjent på tjenestestedene.

36 36 Tverrfaglig/tverretatlig samarbeidssystem samarbeidssvstem Samarbeidssystemet koordinerer innsatsen ovenfor aldersgruppen 0-18(23) år, spesielt rettet inn mot områdene psykisk helse, barnevern og kriminalitets- / rusforebyggende arbeid. Samarbeidende instanser er aktuelle tjenester i bydelen, representanter for skolene, politiet, psykisk helse barn og unge, region øst (BUP) og Søndre Oslo DPS. Styringsgruppen hadde definert følgende to innsatsområder i 2014: «Styrke samarbeidet i enkeltsaker» samt «Identifisere barn med spesielle behov på et tidligst mulig stadium». Helsestasjon 0-5 år, inkludert svangerskapsomsorg Helsestasjonen gir tilbud om helseundersøkelser, veiledning, helseopplysning og vaksinering av barn i alderen 0-5 år. Helsestasjonen har kontakt med de aller fleste barn i målgruppen. Gravide som ønsker det, skal få time hos jordmor. Jordmortjenesten henviser i særlige tilfeller gravide til fastlege, i påvente av, eller i stedet for time hos jordmor. Andelen gravide til jordmor var på 64 % i 2014, en nedgang på 6 % fra Jordmortjenesten var i kontakt med 470 nygravide i 2014 mot 455 i De fleste svangerskap forløper normalt uten vansker. I 2014 ble 26 gravide henvist til andre instanser på grunn av psykiske vansker/rus, mot 36 i ble henvist til spesialisthelsetjenesten på grunn av medisinske problemstillinger, mot 172 i I oktober 2013 startet et samhandlingsprosjekt mellom Østensjø helsestasjon og spesialisthelsetjenesten BUP Østensjø, for å fange opp gravide og familier med utsatt psykisk helse, slik at de kan få tidlig hjelp. 19 gravide ble henvist til BUP i løpet Det finnes ikke tall på dette fra tidligere år. I 2014 ble det registrert 734 nyfødte til Østensjø helsestasjon, en økning på 74 fødsler fra Helsestasjon ble styrket med 1,1 helsesøsterårsverk i Et prioritert mål for 2014 har vært at helsestasjonstjenesten gir tilbud til alle barn i tråd med anbefalt program fra Helsedirektoratet og fra og med , da de nye stillingene var på plass, ble målet nådd. Hjemmebesøk til alle foreldre med nyfødte barn er et kvalitetsmål og satsningsområde for tjenesten. I 2014 tok 64 % med nyfødte barn imot hjemmebesøk, mens 36 % fikk nyfødtsamtale på helsestasjonen. Det er en økning på 10 % fra Det vil fortsatt bli jobbet med å øke andelen som får hjemmebesøk. Vaksinasjonsdekningen i Bydel Østensjø ligger på mellom 94 % og 97 %, noe som er høyere enn gjennomsnittet i Oslo. Østensjø helsestasjon er fra desember 2013 sertifisert som ammekyndig helsestasjon. Dette gir et kvalitetsstempel på tjenesten innenfor området amming. Det ukentlige «Åpen dør», dør>>, trefftid uten timeavtale, for foreldre med bam barn i alderen 0-8 uker, som har spørsmål tilknyttet amming, vekt og andre problemstillinger, er et populært tilbud. I 2014 var det 637 innom Åpen dør mot 532 i Bydelen har samarbeidsavtale med OUS om oppfølging av premature ved helsestasjonen. Av 734 nyfødte var 35 premature i Samhandlingsprosjektet mellom Østensjø helsestasjon og spesialisthelsetjenesten BUP Østensjø, for å fange opp gravide og familier med utsatt psykisk helse, slik at de kan få tidlig hjelp startet opp i oktober 2013 og ble videreført i Ansatte fra BUP er ukentlig til stede på helsestasjonen og har felleskonsultasjoner med helsesøster eller jordmor. Fra oktober 2013 til desember 2014 ble det gjennomført 71 felleskonsultasjoner. Gjennom dette utvikles felles kompetanse og det jobbes med kompetanseutvikling. Skolehelsetjenesten Det totale elevtallet ved de 14 skolene i bydelen har de siste årene vært økende, og inneværende skoleår er det 6124 elever i bydelens grunnskoler. Tallet ved de to videregående

37 37 skolene er stabilt med om lag 1000elever til sammen. På Skullerud ungdomsskole ble det i forrige skoleår opprettet en ny mottaksklasse for elever som er nyankomne til landet. I denne klassen er det elever fra flere bydeler. Skolehelsetjenesten ble styrket med 3 årsverk i budsjett for Dette har ført til mer tilgjengelig skolehelsetjeneste. På bydelens 6 rene barneskoler var helsesøster til stede gjennomsnittlig tre dager i uken. På de fire kombinerte barne- og ungdomsskolene var helsesøster til stede 4-5 dager hver uke. På bakgrunn av elevtall var helsesøster til stede 5 dager hver uke på den største ungdomsskolen og 2-3 dager hver uke på den minste. Skolehelsetjenesten oppsøkes generelt mer av elever fra ll-l2 år og oppover enn de som er yngre. Ved nåværende organisering av skolehelsetjenesten, har skolehelsesøstrene kunnet bistå hverandre på tvers av skoler i perioder med uløste oppgaver ved en av skolene. Skolehelsetjenesten har gjennomført alle de anbefalte konsultasjonene i program fra Helsedirektoratet. I tillegg har en rekke elever hatt kontakt ut fra individuelle behov. Av det totale antallet konsultasjoner i grunnskolen, er fordelingen mellom de som får samtaler på grunn av fysisk helse (68 %), psykisk helse (30 %) og seksuell helse (2 %), omtrent lik fordelingen tidligere år. I tillegg til individuelle samtaler har det vært gjennomført «Jentesnakkgrupper» på både barne- bame- og ungdomskolene i samarbeid med sosiallærere og Utekontakten. Gruppene har hatt fokus på respekt for hverandre og styrking av selvfølelse. Skolehelsetjenesten ved de videregående skolene er styrket og godt bemannet gjennom samarbeidsavtalen Lavterskel - utviklingsfremmende samtaler, med styrket helsesøsterressurs og med psykologressurs via spesialisthelsetjenesten, BUP. Tiltaket er innlemmet som ordinær drift, med tilskudd fra Oslo kommune sentralt. Høsten l4 startet Rustad skole prosjektet «Hjelperne <<Hjelperne rundt læreren», læreren>>, der skolehelsetjenesten inngår som en viktig ressurs. Ulsrud videregående skole har en klasse for elever med spesielle behov. Minoritetsrådgiver ved skolen, psykolog og helsesøster i «lavterskeltilbudet», <<lavterskeltilbudet>>, har startet et gruppetilbud for ungdommer med spesielle behov. Temaer som er tatt opp er psykisk helse, vennskap, forelskelse, ekteskap og retten til å ta egne valg. Elever som deltok i russefeiringen, fikk også i l4 tilbud om meningokokkvaksinasjon on i regi av skolehelsetjenesten. Helsestasjon for ungdom (HFU) Helsestasjon for ungdom er et lavterskeltilbud til ungdom mellom 13 l3 og 23 år. HFU holder til i 2. etasje på Bogerud helsestasjon. Helsestasjonen driftes av helsesøster og medisinerstudent med lisens. Helsestasjon for ungdom ser stor nytte av deltakelsen fra psykolog ved Familiesenteret og prosjektet «Ut av tåka», tåka>>, i HFUs åpningstid. I l4 har det vært 570 besøk ved HFU, 458 jenter og 112 ll2 gutter, 16 l6 flere enn i l3. Ungdommene kommer til helsestasjonen med varierte problemstillinger. 36 % av konsultasjonene gjaldt seksuell helse, en nedgang fra l3 på 10 l0 %. Besøkstallene for psykisk helse har gått opp fra 29 % til 40 %. De resterende konsultasjonene har vært knyttet til spørsmål om fysisk helse. Antall positive rustester har økt fra 9 i l3 til 30 i l4. En av grunnene til økningen, er det utvidete samarbeidet med prosjektet «Ut <<Ut av tåka» og at rustestingen nå blir gjort også utenom

38 38 HFUs åpningstid. HFU holdt åpent hele sommeren 2014, og samarbeidet med Utekontakten og politiet. Smittevern Bydelen har avsatt 0,4 årsverk helsesøster for å ivareta lovpålagte oppgaver knyttet til smittevern. Arbeidet består hovedsakelig av tuberkulosearbeid inkludert miljøundersøkelser, når det gjelder eventuell oppsporing av tuberkulose i bydelen. Familiesenter med åpen barnehage og språkenhet Familiesenteret er tverrfaglig bemannet med psykologer, familieveileder, familieterapeut, personale i åpen barnehage, bamehage, og personale ved språkenheten. Språkenheten med migrasjonspedagog, språkpedagog og tospråklige assistenter er organisatorisk lagt til helsetjenester barn og unge, men arbeidet foregår i hovedsak i barnehagene bamehagene og omtales derfor nærmere under funksjonsområde 2A, under avsnittet om språkstimulering. Familiesenteret er samlokalisert med øvrige deler av helsetjenester barn bam og unge, noe som er positivt for det tverrfaglige samarbeidet i tjenesten. I 2014 fikk familiesenteret totalt 102 nye henvendelser, hvorav 47 direkte fra brukerne og 38 fra øvrige tjenester innen Helsetjenester barn bam og unge. 17 henvendelser er fra andre tjenester og er fordelt mellom bamehage, barnehage, skole, barnevern bamevem og andre. Familiesenteret har jobbet aktivt med 80 ulike saker gjennom året. Familiesenteret har videreformidlet 12 familier til Familievernkontoret, spesialisthelsetjenesten, BUP eller andre. Ansatte ved familiesenteret er koordinatorer for 14 barn. bam. Det er gjennomført over 450 individuelle konsultasjoner i Dette innbefatter kartleggingssamtaler, oppfølgingssamtaler knyttet til psykisk helse og atferdsproblematikk, foreldreveiledning og familieterapi. Det er gjennomført PMTO-foreldregruppe for familier som har barn i alderen 3-12 år, der det er særlige vansker med oppdragelsen. Gruppen møttes 7 ganger høsten Erfaringene med gruppetilbudet har vært gode og de fleste familiene har deltatt hver gang. Familiesenteret ivaretar det koordinerende ansvaret for TIBIR-programmet (Tidlig innsats for barn bam i risiko), et program som retter seg mot atferdsvansker hos barn i alderen 3-12 år. Bydelens tilbud innenfor TIBIR består blant annet av PMTO-veiledning, PMTO-rådgivning og PMTO-terapi. I åpen bamehage barnehage har det i 2014 vært barn bam på besøk, sammen med en eller to foreldre, en økning med 482 barn bam fra året før. Gjennomsnittlig utgjør dette 255 barn per måned, og om lag 80 barn bam per uke. Barnehagen Bamehagen har vært åpen tre dager hver uke, bortsett fra i ferier. Det har vært arrangert turdag annenhver onsdag gjennom hele året. Barneverntjenesten Barneverntjenesten Barnevemtj enesten er organisert i to likestilte enheter; Barnevernkontoret Bamevemkontoret med 28,8 årsverk og Oppfølgings - og tiltakstjenesten (Ofot) med 13 årsverk. Det ble i 2014 opprettet ett nytt årsverk barnevernkonsulent ved statlige styrkningsmidler. Det ble tilsatt ny leder for barnevernkontoret bamevemkontoret Barnevernkontoret Barnevemkontoret har hatt et relativt høyt sykefravær første halvår 2014 og en del vakanser som følge av langtidssykdom og permisjoner. Det har vært et høyt arbeidspress og stor saksmengde på den enkelte. Det har derfor vært arbeidet aktivt gjennom året for å få tilfredsstillende vikarløsning.

39 39 Barnevernkontoret Barnevemkontoret opplever å ha relativt stor søkermengde søkerrnengde til utlyste stillinger. Søkerne er som regel godt utdannet, men mangler ofte erfaring fra kommunal barneverntjeneste, hvilket medfører at kontoret bruker lengre tid på opplæring av nytilsatte. Barnevernkontoret Barnevemkontoret hadde tilsyn fra Fylkesmannen våren 2014 på oppfølging og kontroll med barn bam i fosterhjem. Konklusjonene fra tilsynet tilsa at det forelå gode prosedyrer og rutiner, men at implementeringen var for dårlig. Det ble videre anbefalt at barneverntjenesten så nærmere på organisering av fosterhjemsarbeidet. emsarbeidet. Høsten 2014 ble det derfor iverksatt en prosess med omorganisering av tjenesten, som resulterte i at kontoret med virkning fra Ol.2015 ble organisert tre team; Mottak, vakt og undersøkelse / Hjelpetiltak / Plasseringer utenfor hjemmet. Barnevernet Barnevemet har arbeidet mye med å kvalitetssikre arbeidet intern, intem, både med å utvikle prosedyrer og sikre internkontrollsystem. Det gjenstår fortsatt en del arbeid for å få dette implementert i tjenesten. Noe har man valgt å utsette til den nye organiseringen er på plass. Det har også vært arbeidet med faglig utvikling, hvor «Barnesamtalen» «Bamesamtalen» som metode og deltakelse på voldsprogrammet har vært to prioriterte områder. Barnevernet Bamevemet har deltatt i bydelens opplæringsprogram «Tryggere traumekompetanse», traumekompetanse>>, samt deltatt i arbeidsgrupper i tilknytning til handlingsplan mot vold i nære relasjoner og ruspolitisk handlingsplan. Det har vært sterkt fokus på å utvikle gode samarbeidsrutiner med ulike offentlige instanser, og flere av våre samarbeidspartnere har vært invitert inn til personalmøter og andre fellesmøter for å få presentert sine tjenester og tilbud. Inngåtte samarbeidsavtaler er evaluert og revidert. Barnevernkontoret Barnevemkontoret har representanter i tverrfaglige møter, som er et lavterskeltilbud til foreldre som ønsker å drøfte undringer og bekymringer vedrørende sitt barn med ulike hjelpetjenester. Foreløpig prøves denne modellen ut i tre barnehager og ved helsestasjonen i bydelen. Ofot har utarbeidet en presentasjon av tjenesten der tiltaksrekken er tydelig definert. Denne skal distribueres til ansatte internt intemt og til aktuelle samarbeidspartnere. Utvikling i antall meldinger og barn under tiltak: I 2014 mottok barnevernkontoret 508 nye bekymringsmeldinger. I 2013 var tallet 501. Det er i tillegg innkommet ca. 150 meldinger i aktive saker. Det har i 2014 vært arbeidet med til sammen 516 undersøkelser, hvorav 432 opprettet i 2014 og 84 pågående undersøkelser overført fra Det var en markant økning i saker fra 2012 til 2013, og det ser ut til at saksnivået har fortsatt i Seks undersøkelser ble i 2014 avsluttet med plasseringstiltak for barnet. bamet. Det ble fremmet sak for fylkesnemnda om omsorgsovertakelse i alle disse sakene. I 2013 ble 5 undersøkelser avsluttet med plasseringstiltak. Barnevernkontoret Barnevemkontoret registrerer at det er en økning i saker som gjelder barn som er vitne til/utsettes for vold i hjemmet. Totalt mottok 475 bam barn tiltak fra barnevernet i Per var det 331 registrerte tiltakssaker, 211 barn bam med tiltak i hjemmet og 120 barn med tiltak utenfor hjemmet. Som tiltak utenfor hjemmet regnes foreldre/barn-senter, fosterhjem/familiehjem, em/familiehj em, institusjon, beredskapshjem em og hybeltiltak. I 2013 var det per registrert 126 barn i tiltak utenfor hjemmet.

40 40 I løpet av året har Ofot mottatt 140 bestillinger fra barnevernkontoret, dette er 28 flere enn året før. Disse sakene kan være alt fra tilsynsoppgaver til familieveiledning og kartleggingsarbeid som har gått over lang tid. Ved årsslutt var 45 saker aktive, fordelt på 59 barn. Ni barn fordelt på seks familier sto på venteliste. Barnevernkontoret Barnevemkontoret har i 2014 måttet kjøpe flere tiltak via private aktører enten fordi Ofot ikke har hatt kapasitet til å gå inn i sakene eller for at man ikke har kunne vente på tilbud fra Ofot. Barnevernkontoret Barnevemkontoret opplever at mange av sakene har en større alvorlighetsgrad og kompleksitet enn tidligere, noe som stiller store krav til type tiltak og kompetansen til de som skal jobbe med disse familiene. Tallene viser at saksmengden ved barnevernkontoret bamevernkontoret har holdt seg relativt stabil gjennom 2013 og 2014, med unntak av antall akuttplasseringer. Det har vært iverksatt 25 akuttplasseringer i 2014, mot 11 i Barneverntjenesten Barnevemtj enesten har hatt flere saker der kompleksiteten og bekymringsgraden i sakene er så stor at omsorgssituasjonen ikke kan trygges gjennom iverksetting av hjelpetiltak. Akuttplasseringene gjelder hovedsakelig familier hvor foreldre har alvorlige psykiske lidelser, er sterkt rusbelastet eller hvor barnet er utsatt for vold i hjemmet. Per er to barn akuttplassert, en i beredskapshjem em og en i institusjon. I begge sakene venter bamevernkontoret barnevernkontoret på nemndsbehandling i løpet av januar Det har vært jobbet aktivt med å rekruttere fosterhjem til barn bam som er plassert i institusjon. Ved akuttplasseringer har det vist seg vanskelig å finne ledig plass i beredskapshjem. em. Ofot har derfor jobbet aktivt med å rekruttere flere egne beredskapshjem em som kan ta i mot barn i ulike aldre. Det er ofte vanskelig å finne beredskapshjem/fosterhjem em/fosterhj em til ungdommer 13år+. Per var til sammen 16 barn under 18 år institusjonsplasserte. Av disse var 11 i aldersgruppen år. Tilsvarende tall for 2013 viser til sammen 17 barn bam under 18 år institusjonsplasserte, hvorav 10 var mellom 13 og 17 år. 58 barn var i ordinære fosterhjem med eller uten forsterkningstiltak i 2014 mot 48 i Det er i tillegg ni barn per som er i familiehjem em i regi av institusjon. Av disse er tre i aldersgruppen 6-12 år og seks i aldersgruppen år. Familiehjem em skal fortrinnsvis benyttes til bam barn hvor man ser at barnets bamets omsorgsbehov tilsier behov for forsterket omsorgsbase over lengre tid, og primært til ungdom. Barnevernkontoret Barnevemkontoret har derfor opplevd at barn bam har blitt lengre i institusjonstiltak fordi det eneste tilbudet som har vært gitt fra Barne- og familieetaten er familiehjem. em. Tallene kan indikere at vi i større grad klarer å plassere bam barn under omsorg i fosterhjem, em, men at systemet for nemnds- og rettsbehandling legger opp til at barna bama blir unødvendig lenge i midlertidige tiltak (institusjon og beredskapshjem) før prosessen med overføring til fosterhjem tar til. Det er et overordnet mål for barnevernkontoret å få redusert antall oppholdsdøgn i institusjon. Barneverntjenesten Barnevemtj enesten har satset på rekruttering av egne fosterhjem. em. Barne- og familieetaten har ikke klart å fremskaffe et tilstrekkelig antall fosterhjem, spesielt til litt eldre barn. Dette har medført store økonomiske og menneskelige kostnader som følge av flere institusjonsplasseringer. To fosterhjemskonsulenter emskonsulenter på Ofot har ansvar for å rekruttere og godkjenne fosterhjem, utvikle og gjennomføre opplæringsprogrammer, bidra i plasseringen av barn bam og senere tilby fosterhjemmene veiledning. I løpet av 2014 ble det rekruttert seks fosterhjem, hvorav tre så langt er benyttet. I tillegg er det godkjent flere fosterhjem i enkeltbarns enkeltbams nettverk.

41 41 Bydelen startet opp med to beredskapshjem em ved inngangen til Det ene avsluttet sitt engasjement i oktober. Det har vært jobbet aktivt med rekruttering av to nye beredskapshjem em uten at man har lykkes så langt. Antall plasseringsdøgn i bydelens egne beredskapshjem em var 306 i løpet av året. I tillegg ble det ene beredskapshjemmet emmet brukt noe til andre oppgaver. Ettervern Ettervem Ofot har ansvar for etterverntiltak etter bamevernloven, barnevernloven, dvs. tiltak som opprettholdes eller iverksettes for ungdom år. 41 ungdommer mottok ettervernstiltak ettervemstiltak fra Ofot ved utgangen av året, og tallet er noe lavere enn året før. Etterverntiltak Ettervemtiltak omfatter ettervern i egen bolig, ettervern i fosterhjem eller råd - og veiledningstiltak. Noen få ungdommer får også oppfølging fra de institusjonstiltakene de hadde da de ble 18 år. I løpet av 2014 har 55 ungdommer hatt etterverntiltak i Ofot. Det er varierende hvor lenge ungdom mottar tiltak, og omfanget av bistand. Det er et utstrakt samarbeid med andre instanser som for eksempel NAV, barne- bame- og ungdomspsykiatrien BUP, voksenpsykiatrien DPS, skolene osv. Skolegang har stort fokus i ettervernarbeidet, og det satses mye på at ungdom skal få fullført videregående skole. Enslig mindreårige Byggveien bofellesskap for enslig mindreårige flyktninger har ti plasser hvorav seks inne i bofellesskapet og fire i treningshybler i samme bygg. Bofellesskapet har nå totalt 12,4 årsverk, hvorav en er leder og en er barnevernkonsulent barnevemkonsulent med ansvar for ettervernarbeid og oppfølging av ungdom som flytter ut fra bofellesskapet til en mer selvstendig tilværelse. Bofellesskapet har fokus på omsorg og selvstendiggjøring. I 2014 tok bofellesskapet imot seks nye ungdommer. Samtlige ungdommer i bofellesskapet har skoleplass, enten på norskopplæring, i grunnskole eller i videregående skole. Ungdommene følges opp av sine særkontakter, og det er tett dialog med skole, helsetjenester og andre aktuelle instanser. Bofellesskapet organiserte tre ukers sommerskole i samarbeid med to andre bydeler i Sommerskolen hadde 12 påmeldte elever. Per får åtte utflyttede ungdommer oppfølging via oppfølgingskonsulent i bofellesskapet. Det er også her etablert kontakt med skole og andre aktuelle instanser, og konsulenten har ukentlig kontakt med samtlige ungdommer. I tillegg har Ofot oppfølgingsansvar for ti ungdommer. Det har vært nedsatt en arbeidsgruppe som har jobbet med å videreutvikle og kvalitetssikre arbeidet med enslige mindreårige flyktninger i bydelen. Dette har blant annet resultert i at saksbehandling og oppfølgingsansvar for denne gruppen er flyttet fra barnevernkontoret til Ofot. Videre ble det vedtatt på slutten av året at oppfølgingskonsulenten i bofellesskapet overføres til Ofot, og at det blir ansatt nok en person i tilsvarende stilling for å følge opp enslige mindreårige flyktninger. En slik organisering av arbeidet medfører en mer helhetlig og ensartet oppfølging av enslige mindreårige flyktninger.

42 Hovedoversikt økonomi FO2B- netto driftsutgifter driftsutqifter Tall i 1000 kr. Netto driftsutgifter per KOSTRA-funksjon Regnskap 2013 Oppr. Budsjett 2014 Regulert budsjett 2014 Regnskap 2014 Avvik reg.bud/regn- skap Skolefritids tilbud Aktivitetstilbud for barn og unge Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste Barneverntjeneste Barneverntiltaki i familien Barneverntiltak utenfor familien Sum netto utgifter *) *) Tall overføres hovedoversikten, tabell 0.1.B.B Bydelens vurderinger: 231 Aktivitetstilbud barn og unge Avviket kan forklares med følgende punkter: - Øremerkede midler som skal overføres til 2015 utgjør 2 mill. kroner - Lavere lønnskostnader enn budsjettert. 232 Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste Avviket kan forklares med følgende punkter: - Øremerkede midler som skal overføres til 2015 utgjør kr Egenandel uførepensjon viser et positivt avvik på kr Ledige lønnsmidler 1 mill. kroner, som i hovedsak skyldes at 3 nye helsesøsterstillinger ble budsjettert fra januar, mens tiltredelse i stillingene skjedde i perioden april til august. I tillegg viser resultatet en merinntekt på refusjoner. - Midler avsatt til legehonorarer viser et mindreforbruk på kr barneverntjeneste Avviket kan forklares med følgende punkter: - Det er feil budsjettert 5,754 mill. kroner på kostra 244, hvorav 1,883 mill. kroner skulle vært budsjettert på kostra 251 og resterende 3,871mill. kroner er knyttet til 4 årsverk på kostra 252. Mindreforbruket på kostra 244 må sees i sammenheng med merforbruket på kostra-funksjoner 251 og Barnevernkontoret Bamevernkontoret og Ofot har et mindreforbruk på 1,394 mill. kroner knyttet til vakanser i stillinger og sykelønnsrefusjoner. Det er dette som utgjør det reelle mindreforbruk på kostra-funksjon Tiltak utenfor familien Avviket kan forklares med følgende punkter: - Det er regnskapsført 3,871 mill. kroner på kostra 252, som er budsjettert på kostra Det meldes samlet sett et merforbruk på 20,1 mill. kroner på kjøp av tiltak utenfor familien. Merforbruket skyldes kjøp av institusjonsplasser. Bydelen har et snitt på 20,4 institusjonsplasseringer, mot budsjettert 13,8 plasseringer i løpet av året. Det høye antallet institusjonsplasseringer skyldes hovedsakelig akuttplasseringer. Bydelen har hatt 25

43 43 akuttplasseringer i 2014 mot, 11 i Barnevernvakten har foretatt flesteparten av disse plasseringer. - Det meldes et mindreforbruk på 0,894 mill. kroner på Byggveien bofelleskap. Mindreforbruket skyldes at det er regnskapsført refusjoner for 5 kvartaler i 2014, istedenfor 4 kvartaler som det var budsjettert med i Reelt merforbruk på kostra 252 er 19,166 mill. kroner for Tiltaki i familien Avviket kan forklares med følgende punkter: - Det er regnskapsført 1,883 mill. kroner på kostra 251, som er budsjettert på kostra Reelt merforbruk på kostra 251 er 1,704 mill. kroner. Merforbruket skyldes flere kostnadskrevende plasseringer i påvente av utredning, enn det bydelen hadde budsjettert med i Måltall for tjenesteproduksjon tjenesteproduksion Obligatoriske måltall for funksjonsomräde funksjonsområde 2B - Barnevern Resultat 2012 Resultat 2013 Måltall Mältall 2014 Resultat 2014 Avvik resultat - måltall Andel avsluttede undersøkelser innen 3 md. 97 % 95 % 100 % 89 % -11 % Antall gjennomførte tilsynsbesøk pr fosterbarn under 18 år hvor Oslo har tilsynsansvaret 2,60 3,39 4,00 2,84-1,2 Antall gjennomførte oppfølgingsbesøk per fosterbarn 3,60 3,42 4,00 3,37-0,6 Andel barn i hjelpetiltak med gyldig tiltaksplan per ,4 % 92,40 % 100 % 90 % -10 % Bydelens vurderinger: Av 399 gjennomførte og avsluttede undersøkelser i 2014 var det fristbrudd i 44 undersøkelser, hvilket gir et avvik på 11 % i forhold til måltall. De fleste fristbruddene har årsakskode som gjelder saksbehandlerkapasitet ved barnevernkontoret. Avvik i måltall for oppfølgingsbesøk i fosterhjem og tiltaksplaner handler også i stor grad om saksbehandlerkapasitet. Barnevernkontoret Barnevemkontoret har hatt et relativt høyt sykefravær i 2013 og første halvår Det har vært vanskelig å skaffe tilfredsstillende vikarordninger, hvilket har medført at kontoret har kommet på etterskudd med oppfølging av nevnte lovkrav og som gjerne eme forplanter seg videre ut over året. Barnevernkontoret Barnevemkontoret har frem til vært organisert etter en generalistmodell, hvilket tilsier at saksbehandlere har hatt ansvar for både undersøkelsesarbeid og oppfølging av hjelpeog omsorgstiltak. I perioder med stor saksmengde vil prioritering av enkelte oppgaver nødvendigvis medføre at andre viktige oppgaver ikke blir utført. Det iverksettes ny organisering fra som innebærer at det er egne team for de tre hovedtypene av saker, noe som er vurdert å gi en effektiviseringsgevinst og større mulighet for oppfølging av at lovkravene blir fulgt opp. Barnevernkontoret Barnevemkontoret har et godt system for oppfølging av barn bam som er fosterhjemsplassert i bydelen. Per var det 30 barn under 18 år i fosterhjem i bydelen, hvorav 20 plassert av andre kommuner/bydeler og 10 egne omsorgssaker. Når bydelen er både omsorgs- og

44 44 tilsynsansvarlig ligger hele ansvaret til bydelen. I de tilfeller hvor andre kommuner/bydeler har omsorgen for barna er det et delt ansvar; bydelen har ansvar for å oppnevne tilsynsfører og sørge for at barna får de tilsynsbesøkene som loven stiller krav til, mens det er omsorgskommunen som inngår oppdragsavtale med tilsynsfører og utbetaler lønn/godtgjørelse. ørelse. Det skjer ofte at det går en viss tid fra barnet er plassert til det kommer anmodning fra omsorgskommunen om oppnevning av tilsynsfører, og det går gjerne enda lengre tid før alle nødvendige avtaler er på plass og tilsynsfører får gjort avtale om tilsynsbesøk og skrevet rapporter. Når det hentes ut rapporter fra saksbehandlersystemet Familia, teller systemet antall tilsynsbesøk fra barnet ble plassert, og gitt de forsinkelser som nevnes ser bamevemkontoret barnevernkontoret at det da blir et avvik på ett tilsynsbesøk i den perioden som fagsystemet teller. De samme forsinkelser skjer også når det viser seg at tilsynsfører ikke gjennomfører besøk iht. oppdragsavtalen. Da går det gjerne en tid med purringer før omsorgskommunen kontaktes og får anbefaling om å avslutte avtalen og be om ny oppnevning. Den kommunen/bydelen som er tilsynsansvarlig får ut fra ovennevnte årsaker ofte avvik som skyldes forhold som ligger utenfor kommunens/bydelens kontroll. Nøkkeltall for Funksjonsområde Funksjonsomräde 2B - Barnevern (EST) Resultat 2011 Resultat 2012 Resultat 2013 Resultat 2014 Barn med tiltak i løpet av året Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år % Netto driftsutgifter pr innbygger 0-17 år - barneverntjenesten Netto driftsutgifter (f. 244, 251 og 252) pr barn i barnevernet Brutto driftsutgifter pr barn (f. 244) Brutto driftsutgifter pr barn i opprinnelig familie (f. 251) Brutto driftsutgifter pr barn utenfor opprinnelig familie (f. 252) Funksjonsområde 3: PLEIE OG OMSORG Ansvarsområde Tiltak for eldre og funksjonshemmede 0 Søknadskontoret med vedtaks- og myndighetsoppgaver til eldre og til mennesker med nedsatt funksjonsevne hjemlet i Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 0 Tilrettelagte boliger for mennesker med utviklingshemming 0 Støttekontakt, avlastning, omsorgslønn, brukerstyrt personlig assistent og barnebolig. bamebolig. Til området følger også ansvar for tilbud om individuell plan til brukere som har behov for sammensatte, langvarige og koordinerte tjenester. 0 Kjøp av institusjonsplasser, dagsenterplasser, avlastningsplasser, varig tilrettelagte arbeidsplasser (VTA) og andre tjenestetilbud 0 Transport for mennesker med nedsatt funksjonsnivå eller mennesker med forflytningshemming 0 Innkreving av vederlag og egenbetaling for ulike tjenester.

45 kommunale treffsenter 60Pluss (eldresentre): Manglerud, Oppsal og Rustad, samt driftstilskudd til Bøler seniorsenter, som er et privat senter drevet av Nasjonalforeningen for folkehelsen Omsorgsboliger, trygdeboliger og tilrettelagte boliger (boligkontoret) Korttidsboenhet 1 l kommunal frivilligsentral, samt driftstilskudd til 2 private. Hjemmebaserte tjenester med hjemmesykepleie og praktisk bistand (hjemmehjelp) Omsorgsboliger med tjenester, dvs. med spisegrupper og fast stedlig bemanning Psykisk helse Bydelen har ansvar for å tilby nødvendig hjelp og tjenestetilbud til brukere, samt familiene der det gjelder barn bam og unge, som trenger det pga. sin psykiske helse. Bydelen skal ha et tjenestetilbud som fremmer selvstendighet og evne til å mestre eget liv. Området omfatter søknadsbehandling iht. Lov om helse- og omsorgstjenester, bo- og omsorgstilbud, psykisk helsearbeid, bydelssamarbeidet Vilje e Viser Vei og treff- og aktivitetssteder. Fra og med januar 2014 er psykisk helse barn og unge innlemmet i team psykisk helse ved Tiltakssenteret. Tjenester til barn bam og unge med psykiske vansker omfatter avlastning, støttekontakt, brukerstyrt personlig assistanse, barnebolig, omsorgslønn, praktisk bistand og opplæring Hovedmål 0 Søknadskontorene skal sørge for rettssikkerhet, likebehandling og kvalitet i vurdering av behov og tildeling av tjenester, og gjennom kartlegging av behov sikre riktig nivå på tjenester. 0 Det skal legges til rette for at eldre, mennesker med funksjonshemming og mennesker med psykiske lidelser i størst mulig grad kan bevare sin selvstendighet og selvhjulpenhet. Dette gjøres ved blant annet å utvikle arenaer som bidrar til å øke deres sosiale nettverk, stimulere til egenaktivitet og som i tillegg kan fungere som en base for frivillige tiltak for og av eldre. 0 Treffsentre skal være arenaer som bidrar til å øke eldres sosiale nettverk, gi mulighet til bedre kosthold, stimulere til egenaktivitet og være et supplement til kommunale tjenester. 0 Frivilligsentralene skal bidra til økt frivillig innsats mellom grupper, organisasjoner og enkeltmennesker i bydelen. 0 Hjemmetjenesten skal yte tjenester av god kvalitet, i rett omfang og til rett tid, slik at brukerne kan bli mest mulig selvhjulpne og bo i eget hjem så lenge de selv ønsker og er i stand til det. 0 Hjemmetjenester har ansvar for tilrettelegging og utvikling av tilbudet i omsorgsboliger med tjenester, det vil si omsorgsboliger med fast bemanning og aktivitets- og ernæringstilbud. emæringstilbud. 0 Mennesker med psykiske vansker skal være sikret rett hjelp til rett tid og godt koordinerte tjenester. 0 Brukere med psykiske vansker og deres familier skal oppleve å bli hørt. 0 Personer som har behov for langvarige koordinerte tjenester, skal være tilbudt individuell plan 0 Mennesker med psykiske lidelser skal kunne bo i egen bolig og mestre sin hverdag.

46 Situasjonsbeskrivelse Psykisk helse Bestillerfunksjonen for psykisk helse barn/ unge ble slått sammen med psykisk helse voksne til et samlet søknadskontor psykisk helse, og lagt til psykisk helseteam ved Tiltakssenteret. Teamet består både av bestillere/ saksbehandlere innen psykisk helse, utførere i form av fire psykiske helsearbeidere, en psykolog, bydelssamarbeidet Vilje viser vei og treff- og aktivitetshusene i bydelen. Psykisk helse for barn og unge er et satsningsområde i Bydel Østensjø og involverer en rekke tjenester som familiesenteret, skolehelsetjeneste, helsestasjon for ungdom, Barne- og ungdomstjenesten i tillegg til psykisk helseteam og søknadskontoret. I 2014 var det registrert 38 barn og unge med psykiske vansker som hadde vedtak om tjenester etter Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester. Tilsvarende tall for 2013 var 31. Av de 16 barn og unge som hadde vedtak om støttekontakt i 2014, var seks av disse i to støttekontaktgrupper. 17 familier har vedtak om avlastning, samme antall som Det ble igangsatt nytt tiltak med brukerstyrt personlig assistent (BPA) i 2014, og to foresatte har vedtak om omsorgslønn, tilsvarende som i Bydelen har erfart at det var udekkede behov for støttetiltak rettet mot ungdom/familier i form av praktisk veiledning/samtaler der hvor ungdom er enten hjemme eller på skole. Det kunne være akutte psykiske/psykososiale belastninger eller belastninger over tid. Bydelen har sett behov for å sette inn ekstra ressurser til denne type tiltak og det er opprettet en egen utførerstilling for barn/ unge med psykiske lidelser. Stillingen utlyses i januar Bydelssamarbeidet Vilje viser vei legger til rette for at personer med psykiske lidelser skal komme ut i inntektsgivende arbeid. Bydelen har per oppfølging av 14 personer som er i slikt tiltak. Utførerne Utføreme i psykisk helseteam følger opp hjemmeboende mennesker med psykiske lidelser og har en viktig oppgave med å forebygge re-/innleggelser i spesialisthelsetjenesten samt med å yte bistand til å mestre selvstendige boforhold. Henvisningene kommer fra fastleger, spesialisthelsetjenesten, andre tjenestesteder i bydelen og fra brukere selv eller deres pårørende. Per var det registrert 145 personer i egen bolig som hadde oppfølging av psykisk helsearbeider/ psykolog, noe som er en økning på 10 personer fra Tiltakssenterets rus- og boligsosialt team har i tillegg oppfølging av 240 brukere, der mange har psykiske lidelser og annen sammensatt problematikk, her har booppfølgingsteamet hatt oppfølging av 19 personer med psykiske lidelser som hovedproblematikk. Per hadde 92 voksne brukere og 16 barn/unge med psykiske lidelser innvilget støttekontakt. Antall voksne med støttekontakter har økt med 11 % fra 2013 mens antall unge med støttekontakt har vært stabil. To personer hadde brukerstyrt personlig assistent (BPA), og fem personer hadde omsorgslønn. omsorgslønn, Treff- og aktivitetshusene Multehaug på Abildsø og Kafé Kafe X på Oppsal har åpent henholdsvis to og tre dager hver uke, hvorav en ettermiddagsåpent med middagslaging og servering. Lokallaget av Mental Helse og andre frivillige har bidratt med å utvide åpningstiden, samt å legge til rette for aktiviteter. I hele 2014 har det vært arrangert livssynsgruppe og trim i samarbeid med frivillige i Oppsal menighet. Det har videre vært arrangert tredreiingskurs og utstilling i samarbeid med Østensjø husflidslag og Oppsal menighet, hobbygruppe, strikkekafe, arbeid med keramikk og deltakelse i kunstutstilling i Oslo Rådhus. Det gjennomføres husmøter med etterfølgende brukerforum cirka hver 6. uke. Treff- og aktivitetshusene fikk innvilget legatmidler til tur på Telemarkskanalen der 18 personer, inkludert ansatte, deltok. Det har vært flere andre turer, blant annet til Eidsvold kafé, i

47 47 forbindelse med grunnlovsjubileet. Det lages program tre ganger årlig som sendes ut til samarbeidspartnere og som legges ut på bydelens internettsider. Det har vært en nedgang i antall besøkende fra i overkant av 70 brukere hver måned i 2013 til rundt 50 brukere i Det har vært et snitt på hhv 13 brukere på Multehaug og 15,4 på Kafe X hver åpningsdag, en nedgang på fire brukere per dag fra To årsverk jobber på treff- og aktivitetshusene, dette er sårbart ved ferie og sykdom og det har vært utfordrende mht. å ivareta et stabilt og bredt aktivitetstilbud. En av bydelens største utfordringer er å framskaffe tilfredsstillende bo- og omsorgstilbud for mennesker med psykiske lidelser. Bydelen har arbeidet med å legge til rette for lokale tilbud, og har tre samlokaliserte boliger for personer med psykiske lidelser. Bydelen har i dag til sammen 36 leiligheter i samlokaliserte boliger for personer med psykiske lidelser. I tillegg er det opprettet tre leiligheter som er satellitt til bofellesskapene. Boligene har hatt som mål å legge til rette for aktivitet og ernæring for beboeme. beboerne. En av boligene har mattilbud fem dager i uken og har fått legatmidler til å dekke utgifter til lokalt treningssenter. Boligen har fokus på trening og turer i nærmiljøet. De andre boligene serverer mat og frukt en gang per uke i samarbeid med beboerne, og har også fokus på sunt kosthold og aktivitet. Boligene har som mål å videreutvikle kompetanse og faglig plattform for miljøarbeid i bofellesskapene. I november 2014 ble det gjennomført en brukerundersøkelse for beboerne i boligene. Svarprosenten var 59 %. Resultatene fra undersøkelsen vil bli brukt for å bedre tjenestene, og tiltaksplan er under utarbeidelse. Bydel Østensjø hadde per kjøpt eksterne tilbud til 23 personer, to flere enn i To ble overført fra barn/ unge og to kom rett fra spesialisthelsetjenesten etter langvarig behandling, mens to flyttet ut fra institusjon til egen leilighet. Det foreligger samarbeidsavtale mellom Oslo kommune og Oslo universitetssykehus som regulerer bydelens samarbeid med spesialisthelsetjenesten for voksne brukere. Det har i 2014 vært arbeidet med å få i stand en samarbeidsavtale som gjelder barn/unge, og det er nå avklart at barn/ unge skal innlemmes i eksisterende samarbeidsavtale. I samarbeidsforum og i bydelsvise arbeidsgrupper kan problemstillinger drøftes både på systemnivå og brukernivå. Bydel Østensjø hadde for 2014 samarbeidsavtale om faglig og økonomisk deling for to brukere. Bydel Østensjø og Nordstrand har over i flere år hatt et samarbeid om brukerkurs i depresjonsmestring - KID-kurs. Høsten 2014 ble det gjennomført KID-kurs for 10 deltakere der 7 kom fra Bydel Østensjø. Kompetanseutvikling 0 Innføring av samhandlingsreformen samhandlingsreforrnen har medført et behov for nye samarbeidsmodeller mellom spesialisthelsetjenesten og bydelene. Modell for samarbeid i enkeltsaker har blitt lansert som en hensiktsmessig modell. Det ble i 2014 startet et avdelingsovergripende prosjekt i bydelen: «Fra handling til helhet», helhet>>, for implementering av modellen. Modellen innebærer en helhetlig kartlegging av ulike livsarenaer, og har fokus på hva som er viktig å gjøre noe med for å få til en positiv endring for bruker. Modellen legger til rette for økt kunnskap om de ulike aktørenes roller, organisering og lovverk. 0 Bydelen gjennomførte prosjekt «Økt samhandlingskompetanse- kvalitet i alle ledd», ledd>>, et prosjekt støttet av Helsedirektoratet. Det har vært to felles seminardager for ledere og ansatte i ibydel og spesialisthelsetjeneste. Prosjektet skal gi økt samhandlingskompetanse mellom nivåene, gjennom bruk av modell for samarbeid i enkeltsaker.

48 48 0 Bydel Østensjø gjennomførte kompetanseprogrammet «Tryggere traumekompetanse» i 2014 i samarbeid med RVTS - Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging med 260 ansatte i bydelen. Det er nedsatt en ressursgruppe som har som oppgave å sikre vedlikehold av ervervet kunnskap. 0 Det er nedsatt et utvalg for psykiatrisk kompetanseheving (UPK) med representanter fra spesialisthelsetjenesten, søndre Oslo DPS og de søndre bydelene Nordstrand, Søndre Nordstrand og Østensjø. Utvalget arrangerer månedlige forelesninger om tema innen psykisk helse, såkalt UPK-forelesninger som er tilgjengelig for alle ansatte i bydelen. Bydel Østensjø har to ansatte fra Tiltakssenteret med i utvalget. 0 I 2014 ble det også arrangert kurs i regi av bydelen for støttekontakter som hadde oppfølging av personer med psykiske lidelser. Søknadskontoret Organisering av Søknadskontoret Bestillerkontoret 18+ endret navn til Søknadskontoret. I mai 2014 flyttet Søknadskontoret til Olav Helsets vei 6 på Skullerud, og søknadskontorene ble dermed samlokalisert. Bestiller 0-17 år er overført til søknadskontoret i avdeling RO. Søknadskontoret mottar og behandler søknader om helse- og omsorgstjenester for alle aldersgrupper unntatt psykisk helse som fortsatt er et eget søknadskontor. I 2014 ble det implementert ny teamledelse. Søknadskontoret har fire team med hver sin personalleder. «Team Habilitering», Habilitering>>, «Team Rehabilitering og omsorg», omsorg>>, «Team Regnskap og vederlag» og «Innsatsteam». «Innsatsteam>>. Gericakonsulenten i bydelen er i stab til seksjonssjef for søknadskontoret og er en del av kontorets lederteam. Utskrivingsklare pasienter fra sykehus Antall utskrivningsklare pasienter har økt med ca. 10 %. Årets ti første måneder betalte bydelen kun for 31 overliggerdøgn mens det i november og desember ble registrert ca. 110 mulige overliggerdøgn. Det er i snitt nesten to overliggere per dag for november og desember. Bydelen vil motta faktura fra Oslo universitetssykehus i starten av 2015 som vil vise endelige antall overliggerdøgn. Økningen i overliggerdøgn skyldes spesielt manglende tilgang til langtidsplasser i Sykehjemsetaten (SYE) høsten SYE er i en overgangsfase for å frigjøre langtidsplasser på ulike sykehjem som planlegges omgjort til egne korttidssykehjem em - «helsehus» - i De første ti månedene hadde bydelen til en hver tid gjennomsnittlig 4,1 pasienter som hadde fått vedtak om langtidsplass. Disse hadde midlertidig opphold på korttidsavdeling i påvente av langtidsplass. I november og desember var snittet 6,5. Differansen er 2,4 pasienter og forklarer dermed snittet på nesten to overliggere per dag i årets siste måneder. lnstitusjonsplasser Institusjonsplasser Bydelen har klart å redusere bruken av korttidsplasser til tross for flere utskrivningsklare pasienter i Hovedgrunnen til dette er at saksbehandlere har spesialisert seg på ulike saksområder, blant annet er det et lite team som jobber kun med korttids- og rehabiliteringsplasser. Dette har ført til tettere oppfølging av korttidspasienter og raskere avklaring av videre omsorgs- og rehabiliteringsbehov. Dette har nok bidratt til at kandidater til langtidsplass har blitt raskere tildelt fast institusjonsplass. Denne praksisendringen har ført til en noe større andel langtidsplasser i forhold til totalen. I tillegg viser tallene nedenfor at gjennomsnittlig dødsfall per måned i 2014 har vært lavere enn de siste 2 årene, noe som har ført til ytterligere økning i antall langtidsplasser i 2014.

49 49 Alle typer Alle typer UK- meldte Antall 2014 korttids- langtidsplass Sum plasser Per md. dødsfall plasser er per md. Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sep Okt Nov Des Gj.snitt hittil i (1* ;3â2 "" ,25 Måltall Gj.snitt Gjsnitt ,8 Gj.snitt ,6 Gj.snitt Gj.snitt Gjsnitt Gj.snitt Gjsnitt Gj snitt g5 Utvikling institusjonplasser i 2013 og M5Itan Måltall Snitt Resultat

50 50 Innsatsteam Innsatsteamet består av to sykepleiere, en hjelpepleier, en fysioterapeut og en ergoterapeut. Oppgaven er å trygge, følge opp og vurdere brukere som kommer fra sykehus, sykehjem, eller andre brukere der det er behov for rask avklaring/igangsetting av tiltak. Teamets vurderinger gir bakgrunn for videre oppfølging og riktig omsorgsnivå. Som det vises i tabellen nedenfor har det vært en nedgang i antall brukere i innsatsteamet. Det skyldes at fagressurser i innsatsteamet ble benyttet i prosjekt hverdagsrehabilitering. Resultat 2013 Resultat 2014 Innsats.. Antall Ressursbruk i 1 Antall Antall Ressursbruk i 1 Antall teamet.. brukere timer oppmøter brukere timer oppmøter Østensjø korttidsleiligheter Østensjø korttidsleiligheter (ØKL) ble opprettet i Hensikten var opprinnelig å gi brukere med redusert funksjonsnivå et midlertidig bosted i 8 uker i stedet for å innvilge korttidsopphold, mens bad i borettslag ble pusset opp. ØKL består av 8 plasser fordelt på 4 leiligheter. Det er en ansatt tilgjengelig både på dag- og kveldstid og i helgen, samt tilsyn fra hjemmetjenestens nattjeneste. Det tilbys 3 måltider om dagen og helse- og omsorgstjenester etter behov. Mange borettslag har gjennomført rehabilitering av badene siden Per november 2014 har OBOS og USBL ingen planer om ytterligere rehabilitering av bad de neste årene. Beleggsprosenten i korttidsleilighetene har de siste årene vært dalende. Kun ca. 5 av 8 plasser ble brukt i På bakgrunn av en kartlegging i 2014, har BU vedtatt i budsjett 2015 at det ikke er behov for å videreføre tilbudet i samme omfang. Antall plasser reduseres fra 8 til 4 plasser, og den stedlige faste bemanningen avvikles i sin helhet fra og med Fremtidige brukere av dette tilbudet som har behov for bistand til helse- og omsorgstjenester, vil få vedtak om nødvendig bistand fra hjemmetjenesten. Hverdagsrehabilitering Hverdagsrehabilitering er en tidsbegrenset rehabilitering hvor opptrening i dagliglivets gjøremål skjer hjemme hos bruker. Et tverrfaglig team bistår bruker i å nå sine mål. Målsettingen med hverdagsrehabilitering er at bruker blir mest mulig selvhjulpen i daglige gjøremål slik at behov for tjenester utsettes. Bydel Østensjø er med i et prosjekt om innføring av hverdagsrehabilitering i hjemmetjenesten, der det skal utvikles en Oslomodell. Prosjektet startet høsten 2013 og bydelen er nå i gang med utprøvingsfasen, og planlegger implementeringen i hjemmetjenesten. enesten. Prosjektet varer til oktober Fra oppstart i mars frem til 1. oktober har 34 brukere gjennomført hverdagsrehabilitering. Resultater så langt viser at gjennomsnittlig vedtakstid har vært redusert fra 2,4 timer per uke til 0,7 timer per uke. Videre viser tallene at gjennomsnittlig vedtakstid 3 måneder etter avsluttet tiltak er 0,9 timer per uke. Gjennomsnittsalder for brukere i prosjektet har vært 82 år.

51 51 Teamet har hentet fysioterapi/ ergoterapi/sykepleie ressurser fra Innsatsteamet som derav har hatt en naturlig nedgang i antall brukere. Demensteam Demensteamet består av to årsverk som kartlegger personer med demens og/ eller kognitiv svikt, samt koordinerer tjenester til målgruppen i samarbeid med hjemmetjenesten, fastleger og pårørende. Undervisning og veiledning er også prioriterte oppgaver for teamet. I 2014 har demensteamet hatt 180 henvendelser hvorav 34 av disse kom fra fastleger. Øvrige henvendelser kom fra saksbehandlere, pårørende, naboer eller andre personer i brukernes brukemes nettverk. Bakgrunn for henvendelsene var ønske om kartlegging/vurdering av hjemmesituasjonen, ønske om utredning og ønske om råd/veiledning/informasjon. on. Demensteamet har i 2014 gjennomført 20 demenskartlegginger. 172 brukere var registrert i tjenesten. 67 av disse er avsluttet på grunn av enten brukerne har fått langtidsplass ved sykehjem eller ikke har behov for videre oppfølging fra demensteamet. Gjennomsnittsalder er 81 år. Demensteamet deltok i samtalegruppe for pårørende på kveldstid, en gang per måned ved Manglerudhjemmet emmet Almas Hus er et velferdsteknologisk senter, lokalisert på samhandlingsarena Aker, som viser hvordan omgivelser, hjelpemidler og velferdsteknologi kan gjøre hverdagen enklere og tryggere for personer med kognitiv svikt eller demens, enten man bor i eget hjem eller på institusjon. Demensteamet har en Alma- kontakt, og det er gjennomført 4 besøk med brukere til Almas hus i løpet av året. Demensteamet er pådrivere innen velferdsteknologi, og ergoterapeuten i teamet har i 2014 hatt oppfølging av brukere i utprøving av elektronisk medisindosett. I tillegg er 6 brukere integrert i GPS- «Trygge Spor»- Spor>>- prosjektet i regi av Helseetaten. Samarbeidet med hjemmetjenesten har vært et satsningsområde i 2014 og vil også være det i Målet med samarbeidet er å tilrettelegge for at den enkelte bruker med demens/ kognitiv svikt kan bo trygt hjemme så lenge som mulig. Bydelen er i gang med et utdanningsløp for ansatte i hjemmetjenesten, «Demensomsorgens <<Demensomsorgens ABC», som går over to år. Demensteamet har ansvar for koordinering av kursrekkene. Kreftkoordinator Helhetlig omsorg ved livets slutt forutsetter tverrfaglig tilnærming der behandlingsprosesser, pleie- og omsorgsprosesser, livsprosesser, får oppmerksomhet helt fram til døden. I tillegg kommer oppfølging av sorgprosesser hos nære pårørende i etterkant. Kreftkoordinator samarbeider nært med hjemmesykepleien, fysio- og ergoterapeuter, sosionom, helsesøster og skole. De samarbeider også med sorgtjenesten i Franciskushjelpen, tiltakssenteret i bydelen, utekontakten og ruskonsulent. Videre merkes et økende arbeid med psykososiale temaer (fattigdom, suicidproblematikk, barnevern, boforhold, økonomi/rettigheter). Tjenesten har hatt 120 pasienter i 2014 og 50 dødsfall. Syv av disse ønskene, og fikk anledning til, å dø hjemme (3 personer i 2013). 10 personer døde på sykehjem (36 personer i 2013). Aldersfordeling på pasientene har vært 3 personer år, 43 personer år, 23

52 52 personer år, 15 personer år, 21 personer år, 13 personer år og 2 personer 90+ år. Ingen av pasientene har vært under 18 år. Kreftkoordinator har, ved siden av direkte brukerkontakt, hatt stort fokus på kompetanseheving /overføring av kunnskap til hjemmetjenesten. Kreftkoordinator har deltatt i følgende kompetansehevende tiltak i 2014: 0 Palliativ gruppe i bydelen, møter en gang per måned med ett fagtema hver gang. 0 Undervisning/opplæring av aktuelle prosedyrer til personalet i hjemmetjenesten. Kreftkoordinator har også vært med ansatte hjem til bruker i praksis. Dette for å trygge personalet. Fagdager i palliativt nettverk med sykepleiere i hjemmetjenesten Bruk av ESAS (verktøy for registrering av symptomer hos palliative pasienter) Veiledning en gang per måned i Franciskushjelpens regi. Palliativt prosjekt sammen med kreftsenteret ved Oslo universitetssykehus Ullevål (OUS), lindrende avdeling. Prosjektet er avsluttet og rapport foreligger. Antall brukere av hjemmetjenester Gjennomsnittlig antall brukere i hjemmesykepleien har vært noe høyere enn forventet i hadde bydelen det laveste antallet brukere i den kommunale tjenesten og var en av de høyeste. Det er registrert en svak økning i antall brukere siden mars Hjemmesykepleie - kommunal leverandør u/ nattjeneste Måltall 2014 Snitt 2014 Status Antall brukere per uke Gjennomsnittlig antall brukere som mottar hjemmesykepleie fra private leverandører har vært noe lavere enn forventet. Det har vært en økning i desember 2014 tilsvarende året før. Hjemmesykepleie - privat leverandør m/ nattjeneste Måltall 2014 Snitt 2014 Status Antall brukere per uke I 2014 har bydelen registrert en kraftig reduksjon i antall mottakere av praktisk bistand. Det skyldes blant annet en grundigere vurdering av nye søkere og tettere oppfølging av tjenestemottakere etter tildeling av praktisk bistand. I tillegg har hverdagsrehabilitering ført til at flere søkere ikke har hatt behov for praktisk bistand etter fullført rehabilitering. Gradvis overføring av pleieoppdrag til hjemmesykepleien har ytterligere redusert et stort antall brukere i praktisk bistand i årets to siste måneder. Praktisk bistand - kommunal leverandør Måltall 2014 Snitt 2014 Status Antall brukere per uke Gjennomsnittlig antall brukere som mottar praktisk bistand fra private leverandører har vært noe lavere enn forventet. Praktisk bistand - privat leverandør Måltall 2014 Snitt 2014 Status Antall brukere per uke

53 53 Dagsenter for eldre I 2014 har Søknadskontoret mottatt 157 førstegangssøknader. Det er 17 færre søknader enn samme periode i De fleste søkere til dagsenter vurderes av forebyggende fagkonsulent ved lavterskeltjenestene. Søkerne gis mulighet til å se om de kan benytte treffsentrene med eventuell trygghetsavtale og alternativ transport, i stedet for dagsenterplass. Nedgangen i søknadsmassen og økt bruk av treffsentrene har medført redusert behov for ordinære dagsenterplasser i Demensteamet vurderer søknader om demensdagsenter og om søkere kan benytte bydelens dagaktivitetstilbud for personer med demens. Dette tiltaket ble utvidet i 2014, og er nok medvirkende årsak til redusert behov for demensplasser i regi av Sykehjemsetaten. Brukere ved bydelens egne dagsentrene i bydelen i 2014 Brukere per dag Rustadgløtt - åpent 2 dager per uke ake 7 Dagaktivitetstilbud for personer med demens, åpent 3 dager i uka aka 8 Sum egne dagsenterplasser 15 Tjenester til funksjonshemmede Boliger for mennesker med utviklingshemming og funksjonshemming Bydel Østensjø drifter 44 leiligheter for mennesker med utviklingshemming i boliger med stedlig personalbase. Disse er fordelt på 9 bofellesskap/samlokaliserte boliger. I tillegg fikk 4 eksterne personer oppfølging fra personalbasen ved Bryn og Grenda bolig. Bydelen kjøpte i tillegg 14 bo- og omsorgstilbud til målgruppen i Av disse kjøpes 7 fra privat leverandør og 7 kjøpes fra kommunal leverandør. En kommunal kjøpsplass ble avviklet i september 2014 og en privat kjøpsplass vil avvikles i februar Det skal fremover sikres et tettere samarbeid med private tjenesteleverandører for å følge opp vedtak og tjenesteomfang. Det har i 2014 blitt gjennomført kontraktsoppfølging hos flere av de private leverandørene og dette arbeidet videreføres i To pårørendegrupper er i gang med planlegging og etablering av to nye samlokaliserte boliger lokalisert i Bydel Østensjø. Velferdsetaten og bydelen bistår gruppene med råd og veiledning. Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (KHOL) kapittel 9, omhandler rettsikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemming. Fylkesmannen har godkjent 14 slike vedtak, en økning på 2 vedtak sammenliknet med Flere av vedtakene omfatter både bolig og dagsenter. Ett tvangsvedtak ble avsluttet i mai I tillegg ble det gjennom året sendt 53 meldinger om skadeavvergende tiltak i nødsituasjoner. Dette gjelder enkelthendelser der tjenestestedet vedtar tvangstiltak i nødsituasjoner. Det gis systematisk opplæring i KHOL kapittel 9, målretta miljøarbeid, om psykisk utviklingshemming og HAVA (metode for nødverge) til alle fast ansatte, deltidsansatte og vikarer som arbeider med mennesker med utviklingshemming. Bystyret har bestemt at det skal innføres Behovsstyrt Bemanning (BOB) i kommunale boliger for mennesker med utviklingshemming. Boligene sliter fortsatt med å få rekruttert nok fagfolk

54 54 som imøtekommer kompetansekrav knyttet til kapittel 9 og behovsstyrt bemanning (BOB). Det er fortsatt kun to av fem boliger som er godkjent for BOB. I den forbindelse rekrutteres fagpersoner til alle ledige stillinger over 50 %. Bydelen deltar i et samarbeidsprosjekt med Bydel Nordstrand «Økt kompetanse hos tjenesteyter = Økt kvalitet på tjenester til brukere». Bydel Nordstrand er prosjekteier. Prosjektet er finansiert av Helsedirektoratet og varer til august Prosjektet er en videreføring av prosjekt «Effektiv opplæring av tjenesteytere» gjennomført av Avdeling for nevrohabilitering (Oslo universitetssykehus HF, Ullevål). Det skal i prosjektperioden testes ut og tilpasses en «opplæringsmodellen» for tjenesteytere, samt utvikles en mal/modell for internopplæring intemopplæring som også kan ha relevans for andre bydeler/kommuner. Fra Bydel Østensjø deltar Bryn og Abildsø bolig i prosjektet. Oslo kommune har høsten 2014 gjennomført bruker- og pårørendeundersøkelsene blant personer med utviklingshemming i samlokaliserte boliger. Resultatene av denne forventes å komme i 2015 Dagtilbud Kjernehuset, emehuset, bydelens eget dagtilbud for mennesker med utviklingshemming, gir per november 2014 tilbud til 8 personer. Det kjøpes i tillegg 35 dagsenterplasser, samme antall plasser som i 2013, hvorav 13 kjøpte dagsenterplasser er kommunale og 22 kjøpes av private. I tillegg kjøpes det 57 varig tilrettelagte arbeidsplasser (VTA), en økning på 5 plasser fra Øvrige tjenester (BPA, støttekontakt, avlastning og omsorgslønn) I aldersgruppen 0-17 år er det per , totalt 76 aktive vedtak etter Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester. Hvorav: 0 13 vedtak om støttekontakt, mot 12 vedtak i vedtak om avlastning, mot 51 vedtak i Reduksjonen skyldes overføring av vedtaksansvar til Tiltakssenteret / Søknadskontor for psykisk helse. 0 3 vedtak om brukerstyrt personlig assistent (BPA), tilsvarende antall vedtak i foresatte mottar omsorgslønn for barn under 18 år, mot 19 i I aldersgruppen 18 år og eldre er det per , totalt 172 aktive vedtak etter Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester. Hvorav: 0 86 vedtak om støttekontakt, mot 94 vedtak i vedtak om avlastning, mot 27 i vedtak om Brukerstyrt personlig assistanse (BPA), mot 16 vedtak i I tillegg kommer 5 vedtak om praktisk bistand og opplæring (PBO) som budsjetteres på samme kostnadssted foresatte mottar omsorgslønn for brukere over 18 år. 12 av disse mottar omsorgslønn for pårørende over 67 år. En bruker kan ha flere vedtak om ulike helse- og omsorgstjenester. Når det gjelder støttekontakt, omsorgslønn, BPA og avlastning til mennesker med psykisk lidelser, forvaltes dette av Tiltakssenteret, Søknadskontor for psykisk helse.

55 55 Mennesker med funksjonsnedsettelser og deres familier har krav på samordnede, koordinerte tjenester. Tjenestene skal ta utgangspunkt i brukers behov. Ved langvarige, sammensatte behov har bruker rett på individuell plan og koordinator. I prosjekt Familieveiviser ble det jobbet målrettet med forbedringer mht brukermedvirkning, samordnede, godt koordinerte tjenester, hovedansvarlig tjenesteyter og individuell plan. Tjenestene er i prosjektperioden og i påfølgende implementering mer tilpasset brukers behov, er mer målrettet og mer rettet mot utvikling. Resultater av prosjektet og arbeidsmodellen er videreført og implementeres ved bydelens søknadskontorer. Det skal gjennomføres ny dialogkonferanse/open Space i samarbeid med foresatte, for videreutvikling av tjenestene til barn bam og unge i løpet av Hjemmebaserte tjenester Ressursbehovet i hjemmetjenesten er som tidligere år beregnet etter samme modell som grunnlaget for prismodellen i brukervalgordningen. Årsverkene er dimensjonert ut fra gjennomsnittlige bruker-rater i Oslo, gjennomsnittlig vedtakstid og direkte brukertid. Det ble i 2014 ikke foretatt noen endringer i antall årsverk i hverken hjemmesykepleien eller i ergo- og fysioterapitjenesten 18+. Antall stillinger i praktisk bistand ble, på bakgrunn av forventet nedgang i antall brukere av tjenesten, redusert med 4 årsverk. I tillegg ble 3 årsverk hjemmehjelpere elpere overført til pilotprosjektet Hverdagsrehabilitering. Det har gjennom 2014 vært fokus på videre implementering og videreutvikling av tidligere prosjekter og systemer. Behovsstyrt bemanning (BOB) er innført i alle fire hjemmesykepleiegruppene og det er i 2014 gitt vedlikeholdende opplæring i hva ordningen innebærer for den ansatte og dokumentasjon i journalsystemet Gerica. Ordningen innebærer at alle brukere med vedtak om hjemmesykepleien skal ha en tjenesteansvarlig sykepleier (TA), samt at de som har behov for det også skal få tildelt en primærkontakt (PK), begge med definerte arbeidsoppgaver. Våren 2014 ble dokumentasjonssystemet Gerica oppgradert med «Gerica <<Gerica plan». Gerica plan og GAT (bydelens elektronisk arbeidsplansystem) kommuniserer og det har forenklet fordelingen av arbeidsoppdragene mellom de ansatte. I tillegg er kommunikasjon og samarbeid forenklet mellom koordinatorer og utførere som er på vakt, ved at man eksempelvis kan sende hverandre elektroniske meldinger, og bistå hverandre ved å gi fra seg eller innhente oppdrag via smarttelefonen. Hjemmesykepleiegruppene og de som utfører pleieoppdrag i praktisk bistand har gradvis tatt i bruk håndholdte terminaler(pdai). I forbindelse med ny samkjøpsavtale ble PDA ene erstattet med nye smarttelefoner, slik at hver fast ansatt i hjemmesykepleien fikk tildelt egen smarttelefonen. Tilbakemeldinger om bruk av de nye smarttelefonene er utelukkende positive. Samhandlingsreformen trådde i kraft og har medført raskere utskrivning fra sykehus til hjemmet og krav til økt sykepleiefaglig kompetanse i hjemmetjenesten. enesten. Antall utskrivningsklare per måned har økt og medført større sirkulasjon av brukere i hjemmetjenesten ved at flere utskrivningsklare pasienter som før reformen ble rehabilitert i sykehuset og reiste hjem uten behov for hjemmetjenester, enester, nå har behov for hjemmetjenester i en kortere periode. Sistnevnte brukere har ofte en nedsatt og ustabil helsetilstand, med større behov for teknisk sykepleiefaglig hjelp og krever mer koordinering og administrering for

56 56 tjenesten. Hjemmesykepleietjenesten enesten har i 2014 erfart et økt antall reinnleggelser til sykehus enn tidligere. Bydelen har siden 2012 deltatt sammen med bydelene Bjerke, Nordre Aker og Oslo Universitetssykehus Ullevål (OUS) i prosjektet Akutt og subakutt funksjonssvikt hos eldre som er innskrevet i hjemmesykepleien. Målet med prosjektet var å skape samarbeidsmodeller og tiltak mellom sykehus, fastleger og hjemmetjeneste for å forhindre unødvendige innleggelser i sykehus. Prosjektet ble avsluttet i mars Det ble høsten 2014 igangsatt et videreføringsprosjekt ekt mellom de tre deltagende bydelene og Utviklingssenteret for hjemmetjenester (UHT). Målet er å definere målgruppe etter endt studie og prosjektperiode og sikre videreimplementering. Bydelen avsluttet våren 2014 samhandlingsprosjektet med Bydel Nordstrand og OUS Økt kvalitet på oppfølging av pasienter i hjemmetjenesten etter utskrivelse fra sykehus ved bruk av praksiskonsulent/sykepleier. Funn i avsluttende rapport viste at det er nødvendig å ha fokus på praktisk opplæring og vedlikehold av prosedyrekompetanse. Dette vil videreføres gjennom aktuelle kurs og hospiteringsordninger. Bydelen har siden 2013 gjennomført et samhandlingsprosjekt «Ambulerende palliativ team» med OUS v/ Kreft senteret, for å styrke samhandlingen rundt, og tjenester til, pasienter/bruker med kreftdiagnose og/eller i palliativ fase. Prosjektet ble avsluttet i mai Bydelens palliasjonsgruppe, bestående av tolv sykepleiere, deltok i teoretisk og praktisk kompetanseoverføring fra sykehus til kommunehelsetjenesten gjennom kurs og hospitering. I tillegg arbeidet prosjektet med å etablere flerveis samarbeidslinjer er mellom bruker, sykehus, fastlege og hjemmesykepleien. Modellen er videreført med pågående kompetanseoverføring mellom OUS v/ Kreftsenteret og fastlegene i bydelen Bydelen har i tråd med byrådets føringer iverksatt tiltak for å styrke fremmedspråkliges norskkunnskaper. I samarbeid med Oslo Voksen Opplæring har 20 ansatte i hjemmetjenesten deltatt på norsk kurs i Deltagerne er blitt delt i to grupper, ut fra norskkunnskaper. I tillegg har ledere og medarbeidere fungert som mentorer. De fleste deltagerne deltageme har hatt god progresjon. Prosjektet med å bedre norskkunnskapene ble videreført i 2015 med oppstart av BKA-programmet (basis kompetanse i arbeidslivet) også i samarbeid med Oslo Voksen Opplæring. Som et ledd i å anskaffe nødvendig kompetanse i hjemmetjenesten for å kunne yte hjelp til hjemmeboende med demens, har 30 ansatte fra hjemmetjenesten og søknadskontoret siden høsten 2013 deltatt på Demensomsorgens ABC. Kursserien pågår over to år og gir ansatte grunnleggende kunnskap om demens og arbeidet med demente. Studiene forventes å være ferdige i løpet av i januar Bydel Østensjø ble i 2013 valgt ut til å være en av de 3 pilotbydelene som skal etablere Oslo modellen for hverdagsrehabilitering. Prosjektet varer ut oktober 2015 og hverdagsrehabiliteringsmodellen forventes implementert i hjemmetjenesten høsten I forbindelse med pilotprosjektet har 3 hjemmehjelpere elpere fra praktisk bistand gått over til hverdagsrehabiliteringsteamet og fått hjemmetreneropplæring. Ytterliggere 10 hjemmehjelpere elpere fra praktisk bistand har deltatt på opplæringen. Kurset hadde en varighet på 10 uker med undervisning 3 timer per uke og var et samarbeid mellom Helseetaten, Bydel Østensjø og Bydel Nordstrand. Bydelen har siden høsten 2013 samarbeidet med OUS i prosjekt Livsstilsykdommer. Prosjektet er et ledd i å gjøre kommunehelsetjenesten i stand til å organisere tjenester som i

57 57 tråd med samhandlingsreformen, samhandlingsreforrnen, overføres fra spesialisthelsetjenesten til kommunehelsetjenesten. Gjennom kompetanseoverføring og veiledning skal bydelen gjøres i stand til å gi forebyggende og rehabiliterende helsetjenester til pasienter/innbyggere som har en KOLS eller en diabetes diagnose. Tiltakene går ut på å arrangere kostholdskurs for nevnte grupper samt treningsgrupper for pasienter/innbyggere innbyggere med KOLS. Tre av hjemmesykepleiens sykepleiere og en fysioterapeut fra fysio- og ergoterapitjenesten har siden høsten 2014 deltatt på kompetansehevende kurs og hospitert på aktuelle avdelinger på sykehuset. De har i tillegg bidratt i gjennomføring av mestringskurs for nevnte pasientgrupper. Implementeringsfasen av prosjektet forventes avsluttet i juni 2016 i tillegg til at det satses på at prosjektet skal utvides til også å omfatte hjerte- og karsykdommer. For å kunne gi rett tjeneste i rett omfang er tjenestene i avdeling rehabilitering og omsorg avhengige av godt samarbeid og god kjennskap til hverandre. Det har vært fokus på å videreutvikle gode samarbeidsmodeller mellom hjemmesykepleien, praktisk bistand, lavterskeltilbudene, dagaktivitetstilbudene, ergo- og fysioterapitjenesten og søknadskontoret. Blant annet er det etablert faste samarbeidsmøter mellom saksbehandlere på søknadskontoret og koordinatorer i praktisk bistand og i hjemmesykepleien som skal sikre god informasjonsflyt onsflyt og tildeling og tilpasning av tjenester etter behov. Fire tjenestesteder (ergo- og fysioterapitjenesten, to hjemmesykepleiegrupper og en praktisk bistand gruppe) deltok i bydelens sykefraværsprosjekt. Prosjektet varte fra juli 2012 til desember 2013 med mål om å redusere høyt sykefravær/eller eller øke nærværet. Flere tjenestesteder ble i samarbeid med personalavdelingen fulgt opp for videreimplementering av sykefraværsreduserende tiltak i Tall fra HR systemet viser en nedgang i sykefraværet fra 14,73 % i 2013 til 10,27 % i 2014 for tilsvarende periode Korttidsfraværet har holdt seg stabilt mens langtidsfraværet ble redusert med 4,19 %. Hjemmetjenesten har iverksatt tiltak for å rekruttere kompetente medarbeidere i ledige stillinger, samt rekruttere, utvikle og beholde faglærte vikarer. Det arbeides med tiltak for å øke anvendelse av vikarbeholdningen på tvers av tjenestestedene. Det er i tillegg gjort en større innsats for å få flere faste ansatte i helgesstillinger i hjemmesykepleien. I tråd med kompetansehevende tiltak og rekrutteringstiltak i bydelens strategisk kompetanseplan for helse og omsorgstjenester ( ) har hjemmetjenesten i 2014 tatt imot 48 sykepleierstudenter fra Høyskolen i Oslo og Akershus fordelt på 4 praksisperioder. I tillegg har hjemmesykepleien tatt imot 4 nye helsefaglærlinger. To sykepleiere har gjennomført og bestått videreutdanning i palliasjon, en hjemmehjelp har bestått helsefagarbeiderstudiet. En ansatt har fullført byrådsklassen helsefagarbeider program og venter på opptak til praktisk prøve. Frivillig arbeid og aktivisering Bydelen har 4 eldresentre/seniorsentre/treffsentre 60+ hvorav tre er kommunalt drevet og ett er privat og drives av Nasjonalforeningen for folkehelse, Oslo. Alle sentrene har et formalisert samarbeid for å lage gode tilbud for hele bydelens eldrebefolkning. Treff- og seniorsentrene er svært viktige aktører på det nederste trinnet i bydelens omsorgstrapp. De har få faste ansatte/årsverk, og driften er basert på et stort antall frivilliges trofaste innsats.

58 58 Antall ansatte og frivillige ved treff- og seniorsentrene: Antall personer Antall årsverk Antall hjemler Sum fast ansatte ved private og kommunale treff-/seniorsentre 13 10,75 11* Sum frivillige ved private og kommunale treff-/seniorsentre ,23 - *Sum ansatte er inklusiv 2 årsverk/personer/hjemler emler for oppsøkende fagkonsulent/seniorveileder og forebyggende fagkonsulent, da disse er tilknyttet treffsentrene. Treff- og seniorsentrene har tilbud som i flere tilfeller helt eller delvis kan erstatte innbyggeres behov for kommunale tjenester, som for eksempel dagsenter og hjelp til ernæring. Sentrene har et bredt tilbud innenfor kultur, kurs, kafeteria, reiser, foredrag, seniorveiledning med mer. Det vektlegges at tilbudene skal være attraktive både for de yngste eldre og de eldste eldre som alle er i målgruppen, mennesker over 60 år. Sentrene er møteplasser, et sted å knytte kontakt og bryte eller forhindre isolasjon. I forbindelse med bydelens overordnede satsning på tiltak innen psykisk helse ble det i 2014 opprettet 4 grupper Lyst på livet- livskafè ved de kommunale treffsentrene. Lyst på livet er utviklet av Kunnskapssenteret for helse- og omsorgstjenester i samarbeid med Pensjonistforbundet. Målsettingen er å fremme deltakernes helse og livskvalitet ved å påvirke vaner og mønstre i hverdagen. Deltakerne møtes til livskafèer hvor de tar opp tema som ernæring, fysisk helse, trygghet, bolig o.l. Gruppene ledes av en sirkelleder, som er frivillig. Oppsøkende fagkonsulent/ seniorveileder og forebyggende fagkonsulent er organisert sammen med treffsentrene. Tjenester skal gis på laveste effektive omsorgsnivå, og bydelen har etablert en ordning med trygghetsavtaler. Disse avtalene er gjensidig forpliktende mellom en bruker og enten en ansatt, en frivillig eller et treffsenter, og kan være knyttet til telefonoppfølging, besøksvenn eller bistand til å benytte treffsenterets tilbud. Målet med avtalene er at bruker skal oppleve egenmestring, aktiv deltakelse og trygghet i hverdagen. Trygghetsavtaler kan være i kombinasjon med vedtaksbaserte tjenester eller som alternativ til vedtaksbaserte tjenester. Per har bydelen 56 slike avtaler som følges opp av treffsentrene og/eller forebyggende fagkonsulent. Oppsøkende fagkonsulent gjennomfører systematisk helsefremmende- og forebyggende hjemmebesøk til personer som er 80 år i inneværende år og som ikke har vedtaksbaserte tjenester. Antallet hjemmebesøk kan variere fra 120 til 150 per år. I 2014 deltok oppsøkende virksomhet i planlegging og gjennomføring av informasjonstreff inforrnasjonstreff for alle 70 åringer i bydelen. Ca 150 personer ble invitert, og det møtte opp personer. Antall brukere av de ulike senior-/treffsentrene: År Bøler* Oppsal Manglerud Rustad SUM *Tallene fra Bøler seniorsenter er basert på elektronisk medlemskort og registrering. De har flyttet i desember måned, og det antas at tallene ikke er helt korrekte. De kommunale treffsentrene har ikke elektronisk telling av brukere. Tallene er basert på at brukere signerer i besøksbok. Det er tre frivilligsentraler i bydelen. En sentral er kommunalt drevet, Bøler frivilligsentral, og de to andre drives av Norsk Folkehjelp og en privat stiftelse. Frivilligsentralene retter seg mot alle aldersgrupper og er behjelpelige der behovet for frivillig innsats synes viktig og naturlig.

59 59 Det kan være følgetjeneste, eneste, besøkstjeneste, eneste, handleoppdrag, snømåking, bistand ved ulike arrangementer, leksehjelp mm. Frivilligsentralene bidrar også til å skape kontakt på tvers av generasjoner og kulturer. Hver sentral har en daglig leder, og får statlig tilskudd til deler av daglig leders lønn. De to ikke-kommunale sentralene får også driftstilskudd fra bydel. Driften av Bøler frivilligsentral har fra april 2013 vært styrt og fulgt opp fra Manglerud Gård. Dette ble vurdert som et tilfredsstillende alternativ, da aktiviteten ved sentralen var relativt lav, samtidig som det ble igangsatt planlegging av en omfattende ombygging av bygget der sentralen har sine lokaler på Bøler i Utmarkveien 2. Utmarkveien 2 skal etableres som Omsorg+. Bøler frivilligsentral fikk fra ny daglig leder i 100 % stilling og sentralen flyttet til Bølerlia 2 i august 2014 for nærhet til sentralens nærområde. Ny leder gjennomførte markedsførings- og rekrutteringstiltak som resulterte_i i 9 nye frivillige på 2 ½ /2 måned. Bøler frivilligsentral fikk i 2014 ansvar for å etablere og drifte utstyrsbank for barn og unge. Bydelen fikk midler fra Helsedirektoratet til innkjøp av utstyr, og midlene er søkt overført til Treffsentrene og frivilligsentralene har få ansatte, og arbeidet som utføres av frivillige utgjør langt flere årsverk. Treffsentrene og frivilligsentralene arbeider kontinuerlig med rekruttering av nye frivillige. Antall oppdrag sier ikke noe om omfanget og tidsbruk per oppdrag. Antall frivillige årsverk er basert på det antall timer frivillige har utført delt på det timetall som utgjør et årsverk. Frivilligsentralene har ikke elektronisk system for å registrere antall oppdrag og frivillige årsverk. Tallene er basert på manuelle tellinger Antall oppdrag og årsverk utført av frivillige: antall 2013 antall Frivilligsentral 0 dra frivillige 0 dra frivillige oppdrag oppdrag pp g årsverk pp g årsverk **Manglerud *". Ma. g1 d 903 2, frivilligsentral Oppsal frivilligsentral , ,99 Bøler frivilligsentral , * * 1,51 *Herav 742 familiebaserte oppdrag ** Manglerud Frivilligsentral bruker fortsatt registeringsprogrammet Fritjof, som ingen andre/svært få andre frivilligsentraler i Norge fortsatt bruker Dagsenter Bydelen har også i 2014 driftet et dagsenter for eldre, Rustadgløtt dagsenter, som har åpent to dager per uke for 15 brukere. Omregnet Ornregnet til heldagsplasser betyr det 7 plasser. Dette har bydelen driftet i 6 år. Dagsenteret benytter de samme lokalene som Rustad treffsenter 60Pluss benytter tre dager per uke. Det er fokus på sambruk av treffsenter og dagsenter. Brukere som har dagsenterplass ved Rustadgløtt vurderes nøye med tanke på om de etter en stund kan gå over til å være brukere ved treffsenteret i stedet, slik at det frigjøres dagsenterplass til nye brukere som trenger det mer. I 2013 opprettet bydelen fast stilling som forebyggende fagkonsulent, knyttet til treffsentre og oppsøkende tjeneste. Denne stillingen var en prosjektstilling i deler av Fagkonsulenten har i samarbeid med Søknadskontoret gjennomgått nye søknader og revurderinger til dagsenterplass i institusjon. Hensikten er å prøve ut om søkere til dagsenterplass kan benytte treffsentrene i stedet for, eller som et supplement til dagsenter i sykehjem. Forebyggende fagkonsulent har i 2014 også bistått dagaktivitetstilbud for demente, ved behov.

60 60 Dagaktiviteter for demente Dagaktivitetstilbudet for demente startet opp august 2013 med åpent to dager per uke og med ansatte med høy kompetanse innen demens. Det var plass for inntil 8 brukere per dag. I 2014 ble dagaktivitetstilbudet utvidet til 3 dager per uke. Den 3. dagen er det både brukere som trenger dagtilbud og en gruppe med demente som går tur sammen i regi av dagaktivitetstilbudet. I 2014 har det vært 8-9 brukere på to av dagene og opp til 11 brukere på den 3. dagen. Brukere til dagaktivitetstilbudet velges ut av demensteamet (se omtale under Søknadskontoret). Bydelen har også fått innvilget midler fra Byrådsavdeling for eldre og sosial tjenester (for 2014 og overført til 2015), til et engasjement for utvikling av et ambulant tilbud for hjemmeboende demente. Dagaktivitetstilbudet har etablert et samarbeid med en frivillig, som sammen med sin hund er godkjent for dyreassistert tilnærming. De har faste avtaler med dagaktivitetstilbudet. Obligatoriske måltall for funksjonsområde 3 - Pleie og omsorg Resultat 2012 Resultat 2013 Måltall 2014 Resultat 2014 Avvik resultat - måltall Andel av bydelenes årsverk i pleie og omsorg med relevant fagutdanning 67,48 % 70 % 87,29 % 17,29 % Brukertilfredshet i hjemmetjenesten - andel fornøyde brukere 80 % >80 % 82 % 2 % hjemmesykepleie Brukertilfredshet i hjemmetjenesten - andel 80 % >80 % 83 % 3 % 80 >80 83 fornøyde brukere praktisk bistand Bydelens kommentar: Økningen i andel relevant fagutdanning skyldes at årsverk som ikke krever fagutdanning også er tatt med som relevant utdanning av de totalt fast ansatte. Det ble ikke gjennomført brukertilfredshets undersøkelse i Resultatene inkluderer også brukere som har valgt privat leverandør Nøkkeltallfor for FO3-Pleie- - Pleie- og Resultat Resultat Resultat Resultat Kildegrunnomsorg (EST) lag (1) Andel personer 80+ pr ,40 % 6,40 % 6,28 % 6,13 % Kostra, nivå 3 Netto driftsutgifter pleie og _ Kostra, nivå 2 omsorg pr innbygger 1) Omsorg Pr Innbygger 1) Netto driftsutgifter per Kostra nivå Kostra, nivå mottaker pleie- og 'mttaker av ' ' i ' 9 3/årsstatistikk omsorgstjenester Omsorgstienester 1) /érsstétistikk Netto driftsutgifter per hjemmetjenestemottaker 1) Kostra, nivå 3/årsstatistikk 3/érsstatistikk Andel egne innbyggere 80 år og over som mottar hjemmetjenester 2) 35,40 % 35,60 % 34,45 % 33,17 % Årsstatistikk

61 61 Nøkkeltallfor for FO3-Pleie- - Pleie- og omsorg (EST) Resultat 2011 Resultat 2012 Resultat 2013 Resultat 2014 Kildegrunn- lag (1) Andel egne innbyggere 66 år og under som mottar 1,10 % 1 % 0,98 % 0,97 % Årsstatistikk hjemmetjenester 2) Andel egne innbyggere år som mottar 9,10 % 8,70 % 8,16 % 7,7 % Årsstatistikk hjemmetjenester 2) Andel egne innbyggere år som mottar 32,80 % 32,50 % 31,17 % 28,6 % Årsstatistikk hjemmetjenester 2) Andel egne innbyggere 90 år og over som mottar hjemmetjenester 2) 49,80 % 51,40 % 50,82 % 55,5 % Årsstatistikk Andel egne innbyggere 80 år og over som bor i institusjon 14,80 % 14,80 % 15,03 % 15,40 % Årsstatistikk 3) 3) Andel egne innbyggere år som bor i insiiiusion 3) 79 år som bor institusjon 3) 2,10 % 2,40 % 2,30 % 2,09 % Årsstatistikk Andel egne innbyggere år som bor i insiiiusion 3) 89 år som bor institusjon 3) 11,50 % 11,40 % 11,64 % 10,97 % Årsstatistikk Andel egne innbyggere 90 år og over som bor i institusjon 33,30 % 32,20 % 32,45 % 37,15 % Årsstatistikk 3) 3) Andel sykehjemsbeboere på tidsbegrenset opphoid 4) 14,80 % 16,60 % 12,43 % 12,5 % Årsstatistikk tidsbegrenset opphold 4) 1) Netto driftsutgifter, kommuneregnskapet, Rapporteres Rappoiteres kun ved årsslutt àrsslutt pr ) Praktisk bistand og hjemmesykepleie (jfr. lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-2 første ledd nr. 6 Hjemmesykepleie skal også omfatte tjenester innenfor kategorien psykisk helsearbeid. I henhold til loven omfatter praktisk bistand: Hjemmehjelp, husmorvikar og annen hjelpevirksomhet i hjemmet, herunder miljøarbeid, opplæring i dagliglivets gjøremål, boveiledning og brukerstyrt personlig assistent. 3) Sykehjem, aldershjem og andre boformer med heldøgns omsorg som er hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-2 første ledd nr. 6, dvs boformer der det kan kreves vederlag for opphold i institusjon. 4) Sykehjem, hjemlet i lov om helsetjenesten i kommunene Kolonnen Resultat 2014 i tabellen over viser andel brukere i hjemmetjenesten per aldersgruppe og andel institusjonsbeboere per aldersgruppe per basert på befolkningstall fra De aller fleste aldersgrupper viser en nedgang i andelen sammenlignet med året før med unntak av 90+. I hjemmetjenesten er årsaken for lavere andeler en betydelig nedgang av brukere i praktisk bistand siste året. Avslutning av brukere uten aktive tjenester, grundigere vurdering av søknader og innføring av hverdagsrehabilitering har ført til en reduksjon i antall brukere i praktisk bistand.

62 Hovedoversikt Hoveqoversikt økonomi FO3 - netto driftsutgifter qriftsu_tgifter Tall i 1000 kr. Netto driftsutgifter per Regnskap Oppr. Budsjett Regulert budsjett Avvik Regnskap reg.bud/regn- KOSTRA-funksjon skap Aktiviserings- og servicetjenester overfor eldre og personer med funksjonsnedsettelser Helse- og omsorgstj. i institusjon Helse- og omsorgstj. til hjemmeboende Transport (ordninger) for funksjonshemmede Sum netto utgifter *) *) Tall overføres hovedoversikten, tabell 0.1.B.B Aktivisering eldre og funksjonshemmede Mindreforbruket skyldes hovedsakelig at det er budsjettert med 1,2 mill. kroner på stabsavdelingen som er bokført på kostra 254. Kostra 253 og 254 Kostra-funksjoner må ses i sammenheng mellom kostra 253 og 254. Der er det samlet et mindreforbruk på 4,706 mill. kroner. Korrigert for ubrukte øremerkede midler på kr 3,869 mill. kroner som overføres til 2015, er netto mindreforbruk 0,837 mill. kroner. Avviket kan forklares med følgende punkter: - Hjemmetjenesten inklusive brukervalg har et merforbruk på 6,4 mill. kroner hvorav brukervalg utgjør 4,9 mill. kroner. - Botilbud til utviklingshemmede har et negativt resultat på 3,2 mill. kroner. Merforbruket er knyttet til store utgifter til blant annet forsterket bemanning på dagsenterog økning i behov for BPA og avlastning - Kjøp av tjenester til utviklingshemmede har et merforbruk på 2 mill. kroner. - Utgifter til kjøp av sykehjemsplasser (kostra 253) endte på et negativt resultat på 1,9 mill. kroner. Merforbruket skyldes at bydelen har hatt et snittresultat på 5 plasser over måltallet for institusjonsplasser i Psykisk helsevern inklusive barn/unge helse (kostra 254) fikk et positivt resultat på 4,7 mill. kroner som skyldes blant annet en avtale fremforhandlet med OUS om deling av kostnader for felles brukere, som ikke var budsjettert. - Egenandel AFP og uførepensjon har et mindreforbruk på 1,8 mill. kroner. - Søknadskontoret har et mindreforbruk på 1,3 mill. kroner. - Økt refusjon for kostnadskrevende tiltak fra 2013 bidrar også til en merinntekt på kostra 254 og 253, slik at kostra-funksjonene 253 og 254 samlet fremkommer med et positivt avvik. 733 Transport (ordninger) for funksjonshemmede Avviket på kostra-funksjon on kan forklares med redusert kjøring og lavere satser for kjøringer.

63 Funksjonsområde Funksjonsomréde 4: ØKONOMISK SOSIALHJELP OG KVALIFISERINGSPROGRAM Ansvarsområde Sosialtjenesten skal arbeide for å bedre levekårene for vanskeligstilte, bidra til sosial og økonomisk trygghet og forebygge sosiale problemer. Økonomisk sosialhjelp er en subsidiær ytelse som gis når alle andre muligheter er prøvd. Kvalifiseringsprogram med tilhørende stønad er et aktivt tiltak for personer med vesentlig nedsatt arbeids- og inntektsevne og med ingen eller svært begrensede ytelser i folketrygden. Gjennom tett oppfølging og et individuelt tilpasset program skal tiltaket legge til rette for at flere kommer i arbeid og aktivitet. Økonomisk sosialhjelp og kvalifiseringsprogrammet er forankret i Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen Hovedmål 0 Sosialhjelpsmottakere blir i størst mulig grad selvhjulpne og bruken av sosialhjelp som livsgrunnlag og langtidsytelse reduseres for målgruppen 0 Unge voksne kommer raskt i arbeid eller annen aktivitet 0 Personer i målgruppen for kvalifiseringsprogrammet får muligheter til å komme i arbeid eller annen aktivitet Situasjonsbeskrivelse Situasionsbeskrivelse Det ble totalt registrert klienter med utbetaling i 2014, noe som er tilnærmet samme antall som i 2013 (1 031). Gjennomsnittlig antall personer som har mottatt sosialhjelp per måned er imidlertid økt noe i forhold til Det var 403 sosialhjelpsmottakere i snitt per md. i 2014, mot 384 i 2013, en økning på 5 %. Gjennomsnittlig antall unge år som har mottatt sosialhjelp per md. var 36 i 2014, dette er en reduksjon i forhold til 2013, hvor det i snitt var 41 mottakere per md. Snitt utbetaling per klient per måned var på kr , mens snittet i 2013 (kr ). Samhandlingen mellom statlige og kommunale tjenester i NAV fungerer godt og publikumsmottaket i NAV har fokus på raskt å veilede nye klienter videre. Arbeidsledigheten i Bydel Østensjø er forholdsvis lav. I desember 2014 var det 2,9 % arbeidsledige i bydelen, noe som er 0,2 % over landsgjennomsnittet. For bydelen har arbeidsledigheten økt med 2 % fra desember 2013 (12 personer). Bydelens måltall for deltakere i kvalifiseringsprogrammet i 2014 har vært 87,3 deltakere i gjennomsnitt per måned. Ved utgangen av året var det 73 deltakere i program, mens resultatet for året ble 69 deltakere i snitt per måned. Nav Østensjø hadde ved inngangen til 2014 færre deltakere i program enn måltallet og greide ikke å rette opp dette i løpet av året. Det ble igangsatt ulike tiltak, blant annet å øke kunnskapen om programmet blant ansatte på NAV- kontoret samt enda tettere samarbeid med andre avdelinger for å få fram forslag til aktuelle kandidater. Dette ga resultater i form av en økning i antall innvilgede søknader. Til sammenligning ble det innvilget 51 søknader om program i 2014, mens det i 2013 ble innvilget 35. Bydelens måltall hva angår antall deltakere i program ble likevel ikke nådd, i den sammenheng må nevnes at i 2014 avsluttet totalt 52 deltakere sine program, flere på bakgrunn av fullført programtid, noe som har vært en

64 64 medvirkende årsak til at måltallet ikke har vært innen rekkevidde. Inntak av nye deltakere har ikke skjedd i samme tempo som avgangen. Det har vært færre avslag sammenlignet med 2013, av 102 registrerte søknader har 27 fått avslag på deltakelse i program. Av deltakere som planmessig har avsluttet sine program i løpet av 2014, har 31 % skaffet seg arbeid heltid eller minimum deltid 50 %. Når ulike arbeidsmarkedstiltak, skolegang og all annen inntektssikring enn økonomisk sosialhjelp regnes med, er måloppnåelsen på samme nivå som i fjor, 67 %. Antall deltakere som mottok supplerende sosialhjelp samtidig med kvalifiseringsstønad har økt noe sammenlignet med Hovedoversikt økonomi FO4 - netto driftsutgifter driftsutqifter Tall i 1000 kr Netto driftsutgifter per Regnskap Oppr. Budsjett Regulert budsjett Avvik Regnskap reg.bud/regn- KOSTRA-funksjon skap Kvalifiseringsordning Økonomisk sosialhjelp Sum FO4 *) *) Tall overføres hovedoversikten, tabell 0.1.B Bydelens vurderinger: Resultatet for økonomisk sosialhjelp og kvalifiseringsprogrammet (kvp) samlet viser et mindreforbruk på kr Økonomisk sosialhjelp hadde et merforbruk på 2,147 mill. kroner, mens kvp hadde et mindreforbruk på 2,81 mill. kroner. Merforbruket på økonomisk sosialhjelp er i hovedsak knyttet til en økning i snitt antall klienter med utbetaling per måned i forhold til måltall og sammenlignet med Resultatet viser en beskjeden økning i snitt utbetaling per klient per måned, til tross for at utbetaling til boutgifter har økt betydelig i forhold til Utgifter til døgnovernattinger er imidlertid blitt vesentlig redusert, fra 3,6 mill. kroner i 2013 til 1,4 mill. kroner i 2014, hvilket er et resultat av at det i 2014 ble satset særskilt på dette ved å opprette en stilling som boligfremskaffer. Det har i budsjett 2014 vært lagt til grunn at antall klienter på sosialhjelp skulle reduseres gjennom å få flere deltakere over på kvp. Dette har vist seg vanskeligere enn forventet, og bydelen har gjennom hele året hatt et lavere antall deltakere i program enn forutsatt, dette er også årsaken til mindreforbruket på kvp-området Måltall for tjenesteproduksjon tjenesteproduksion Måltall 2014 (Måltallet defineres som det antall deltakere som er i 87,3 kvalifiseringsprogrammet inkl. evt. i permisjon) 873 Registrerte søknader i Innvilgede søknader i Søknader vedtatt avslått 33 Antall deltakere som har vært i programmet i løpet av året 124 Deltakere (Deltakere med kvalifiseringsstønad som løper inkl. evt. i permisjon) Droppet ut i 2014 (Antall vedtak om varig stans i stønad som følge av ikke avtalt 3 uteblivelser utebllvelser fra tiltak i I programmet) Antall deltakere med kvp som har mottatt supplerende sosialhjelp samtidig med kvalifiseringsstønad i løpet av siste tertial.

65 65 Antall sosialhjelpsmottakere (KOSTRA bydel nivå 3) Antall deltakere i introduksjonsordningen (årsstatistikk) (ärsstatistikk) 53 Antall deltakere i kvalifiseringsprogrammet (Qustback) 73 Utbetalt sosialhjelp (funksjon 281 brutto utgift i kr.) Utbetalt introduksjonslønn (funksjon 275 art 1089 i 1000 kr.) Utbetalt kvalifiseringsstønad (funksjon 276 art 1089 i 1000 kr.) Gjennomførte omstillings- og effektiviseringstiltak, samt større prosjekter 0 Prosjekt Oslobarnehagen Byrådsavdelingen har som mål å øke kvaliteten i Oslos barnehager, og spesielt styrke barnehagen som læringsarena. Visjonen er å tilby landets beste barnehager. Det er utarbeidet fem Oslostandarder og det er gjort et godt arbeid i barnehagene bamehagene med disse. De er alle implementert i Bydel Østensjø. 0 Kompetanseløft for barnehagene Bydel Østensjø ferdigstilte i 2014 en strategisk kompetanseplan for bamehagene barnehagene for perioden Planen følges av årlige tiltaksplaner. I 2014 har de mest sentrale tematiske satsinger, foruten språkarbeid, vært pedagogisk ledelse - barnehagen som en lærende organisasjon, barnehagens rom og pedagogisk dokumentasjon. Det er også utviklet en egen opplæringspakke for bamehagemedarbeidere barnehagemedarbeidere som er gjennomført med 80 deltakere i Nasjonal lederutdanning for barnehagestyrere bamehagestyrere ble igangsatt av Utdanningsdirektoratet i En av bydelens styrere ble uteksaminert våren Seks styrere startet på dette studiet på BI høsten 2014 og vil uteksamineres høsten Fylkesmannen i Oslo Og Akershus tildeler tilskudd til kompetanseheving i barnehagesektoren. bamehagesektoren. Bydel Østensjø fikk på bakgrunn av søknad tildelt kr som har blitt benyttet til tiltak i både kommunale og ikke-kommunale barnehager. 0 Hva har du da gjort i iferien Bydelsutvalget vedtok i 2010 «Tiltaksplan <<Tiltaksplan mot sosial eksklusjon av barn og unge fra fattige familier ». Deretter ble det søkt om midler fra Arbeids- og velferdsdirektoratet og Fylkesmannen i Oslo og Akershus til prosjektet «Hva har du gjort i ferien?». ferien?>>. Bydelen fikk innvilget 1 mill. kroner i 2012 og 2013 og 1,8 mill. kroner i 2014 for å forebygge og redusere fattigdom og sosial eksklusjon av barn, unge og barnefamilier. Prosjektet er organisert under NAV, men det er et utstrakt samarbeid på tvers av bydelens tjenester, samt med private og frivillige aktører. Målgruppen i prosjektet er barn bam og unge opp til 23 år som av økonomiske eller andre årsaker er ekskludert fra sosiale arenaer. I 2014 ble det gjennomført flere tiltak opp mot hovedmålet om at barn bam og unge skal kunne delta på ferie- og fritidsaktiviteter uavhengig av foreldrenes økonomi. I tillegg ble det igangsatt leksehjelp som nå drives i regi av Røde Kors ungdom, samt videreført for tredje år på rad et sommerjobbtilbud for ungdom. 0 Snart ansatt Oslo kommune har satt av midler til utvikling av tiltak knyttet til norskopplæring. Bydelen har fått midler til to stillinger som er knyttet opp mot «Snart ansatt». En norsklærer og en programrådgiver jobber opp mot arbeidsgivere og faddere på ulike arbeidsplasser. I tillegg er en fast ansatt i inav tilknyttet «Snart ansatt». Midlene er planlagt videreført ut 1. tertial 2016.

66 66 Målsettingen med prosjektet er å bistå brukere ved Nav med stort bistandsbehov ut i jobb gjennom praksis i ordinært arbeid. Gjennomsnittlig antall deltakere i prosjektet var 16 personer per md. i Til sammen deltok 47 personer i prosjektet i Praksistiden var alt fra tre til ni måneder, alt etter hvilke behov for oppfølging den enkelte deltaker hadde. 33 deltakere ble avsluttet og av disse fikk 16 tilbud om arbeid. I 2014 ble prosjektmedarbeiderne prosjektmedarbeideme i «Snart ansatt» en del av markedsteamet på NAV Østensjø er et satsningsår for markedsarbeid, og det er et regionalt samarbeid på gang med Søndre Nordstrand og Nordstrand. «Snart ansatt» jobber etter en tilnærmet Supported Employment-metode og er en del av prosjektet «Place then train i Nav» i regi av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI). I den forbindelse har bydelen utvekslet erfaringer med Nav Tromsø, Nav Rygge, Nav Røyken og Nav Moss. «Snart ansatt» har også presentert prosjektet for en rekke arbeidsgivere og for Rådet for psykisk helse. AFI fungerer som en kritisk medspiller i prosjektet. I 2014 ble det utarbeidet en brosjyre rettet mot arbeidsgivere hvor prosjektmedarbeiderne og innholdet i prosjektet blir presentert. 0 «Bosatt Østensjø» Bydel Østensjø har fått statlige midler til styrking og utvikling av det boligsosiale arbeidet. Bydelen ble innvilget kr fra statsbudsjettets kapittel 0621 post 63 som omfatter booppfølging. Bydelen ble også innvilget kr fra statsbudsjettets kapittel 763 post 61 for individuell oppfølging av personer med rusavhengighet. Det er opprettet et prosjekt - «Bosatt Østensjø» - som per hadde tre prosjektmedarbeidere. Prosjektet er integrert i det øvrige boligbistandsarbeidet som innebærer individuell booppfølging, områdebasert booppfølging og kartlegging ved kontraktsfornyelser. I løpet av 2014 er det foretatt 72 hjemmebesøk og kartleggingssamtaler i forbindelse med kontraktsfomyelser. kontraktsfornyelser. 0 «Ut av tåka» «Ut av tåka» mottar tilskudd fra Helsedirektoratet/Fylkesmannen i Oslo og Akershus. I 2014 fikk tiltaket tilskudd til to heltidsstillinger, en økning med en stilling fra året før. Tiltaket tilbyr bevisstgjøringssamtaler, motivasjonssamtaler, råd og veiledning av foresatte og ungdom samt et Cannabisavvennings-program for ungdom. I 2014 har 53 ungdommer deltatt i prosjektet. I tillegg har tiltaket hatt foredragsvirksomhet overfor ansatte, lærere og foresatte i ungdoms- og videregående skoler, samt andre tjenester i bydelen. 0 Prosjekt «Akutt og sabakattfunksjonssvikt subakutt hos eldre som er innskrevet i hjemmesykepleien» Bydelen har siden 2012 deltatt sammen med bydelene Bjerke, Nordre Aker og Oslo Universitetssykehus Ullevål (OUS) i prosjektet Akutt og subakutt funksjonssvikt hos eldre som er innskrevet i hjemmesykepleien. Målet med prosjektet var å skape samarbeidsmodeller og tiltak mellom sykehus, fastleger og hjemmetjeneste for å forhindre unødvendige innleggelser i sykehus. Prosjektet ble avsluttet i mars Det ble høsten 2014 igangsatt et videreføringsprosjekt ekt mellom de tre deltagende bydelene og Utviklingssenteret for hjemmetjenester (UHT). Målet er å definere målgruppe etter endt studie og prosjektperiode og sikre videreimplementering. 0 Prosjekt «Økt kvalitet på oppfølgings av pasienter i hjemmetjenesten etter utskrivelse atskrivelse fra sykehus ved bruk brak av praksiskonsalent/sykepleier» praksiskonsulent/sykepleier» Bydelen har siden 2012 deltatt sammen med bydelene Bjerke, Nordre Aker og Oslo Universitetssykehus Ullevål (OUS) i prosjektet Akutt og subakutt funksjonssvikt hos eldre som er innskrevet i hjemmesykepleien. Målet med prosjektet var å skape

67 67 samarbeidsmodeller og tiltak mellom sykehus, fastleger og hjemmetjeneste for å forhindre unødvendige innleggelser i sykehus. Prosjektet ble avsluttet i mars Det ble høsten 2014 igangsatt et videreføringsprosjekt ekt mellom de tre deltagende bydelene og Utviklingssenteret for hjemmetjenester (UHT). Målet er å definere målgruppe etter endt studie og prosjektperiode og sikre videreimplementering. 0 Prosjekt «Ambulerende palliativt team». Bydelen har siden 2013 gjennomført et samhandlingsprosjekt «Ambulerende palliativ team» med OUS v/ V/ Kreft senteret, for å styrke samhandlingen rundt- og tjenester til pasienter/bruker med kreftdiagnose og/eller i palliativ fase. Prosjektet ble avsluttet i mai Bydelens palliasjonsgruppe, bestående av tolv sykepleiere, deltok i teoretisk og praktisk kompetanseoverføring fra sykehus til kommunehelsetjenesten gjennom kurs og hospitering. I tillegg arbeidet prosjektet med å etablere flerveis samarbeidslinjer er mellom bruker, sykehus, fastlege og hjemmesykepleien. Modellen er videreført med pågående kompetanseoverføring mellom OUS v/ Kreftsenteret og fastlegene i bydelen Bydel Østensjø fikk i 2014 tildelt tilskudd fra Barne- Bame- og ungdomstiltak i større bysamfunn og Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom bamefattigdom til fem tiltak: 0 «Skullerud aktivitetshus» Kr fra tilskuddsordningen Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn Åpne møteplasser. Tilskuddet er benyttet til etablering av musikkbinge på Skullerud aktivitetshus. 0 «Fra jobb til fullført skolegang» Kr fra Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom bamefattigdom Tilskuddet er benyttet til kjøp av bil samt drift av arbeidstrening for ungdom 0 «Restaurere skateanlegg» Kr fra Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom bamefattigdom Tilskuddet er benyttet til restaurering av skateanlegg, restmidler er søkt overført til «Ballbinge» Kr fra Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom bamefattigdom Tilskuddet skal benyttes til å etablere ballbinge i tilknytning til et boligkompleks med kommunale boliger. Det er søkt Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet om overføring av hele tilskuddet til «Utstyrsbank» Kr fra Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom bamefattigdom Tilskuddet skal benyttes til å etablere en utstyrsbank med i hovedsak idrettsutstyr på Bøler frivilligsentral. Det er søkt Barne-, Bame-, ungdoms- og familiedirektoratet om overføring av hele tilskuddet til Søknaden ble innvilget. 4 SÆRSKILT RAPPORTERING 4.1 Tiltak for å forbedre service overfor brukerne Brukerundersøkelse i barnehagene Det gjennomføres samme brukerundersøkelse i alle barnehager i Oslo kommune. Målet

68 68 med brukerundersøkelsen er å øke kunnskapen om foreldrenes tilfredshet med, og forventninger til barnehagen. Den er også et redskap for kvalitetsutvikling. Brukerundersøkelsen ble gjennomført i samtlige kommunale og de fleste ikke-kommunale barnehager bamehager i oktober. Undersøkelsen i 2014 er den samme som i 2013 og 2012,og gir derfor gode mulighet til å følge utviklingen i foreldrenes tilfredshet i den enkelte barnehage og i bydelen som helhet. Brukerundersøkelsen er lagt ut på nettportalen for den enkelte barnehage. Årets undersøkelse viser fortsatt en generell økning i tilfredshet på alle områder. Det er fortsatt bamehager barnehager som ligger under måloppnåelse (5,1) og som derfor trekker gjennomsnittet for bydelen ned. Barnehagene Bamehagene som scoret under 4,5 på undersøkelsen i 2013 har fått særskilt oppfølging. Flere av disse barnehagene har forbedret sitt resultat betydelig i undersøkelsen for Tett oppfølging av barnehagene med lavest score vil fortsette i Brukerundersøkelse i samlokaliserte boliger for mennesker med psykiske lidelser I november 2014 ble det gjennomført en brukerundersøkelse for beboerne i psykiatriboligene. Svarprosenten var 59 %. Resultatene fra undersøkelsen vil bli brukt for å forbedre tjenestene, og tiltaksplan er under utarbeidelse. Brukerundersøkelse NAV, publikumsmottaket I november 2014 ble det gjennomført en brukerundersøkelse i NAV, publikumsmottaket. Resultatene fra undersøkelsen viser at andelen fornøyde brukere utgjør 86 %. Dette er en forbedring på 11 % i forhold til Til sammenligning er snittet for Oslo på 77 %. Internett Bydelen har bidratt inn i arbeidet med Oslo kommunes nye nettsider, prosjekt «Løftet», <<Løftet>>, gjennom deltakelse på informasjonsmøter og ved kvalitetssikring av tekster til de nye sidene. Bydelen har i tillegg vært deltaker i arbeidsgrupper som har arbeidet med innhold til de nye nettsidene, spesielt innen pleie- og omsorgssektoren. 4.2 Handlingsplan for mennesker med funksjonsnedsettelse Områder fra handlingsplanen Ja/nei Har virksomheten utarbeidet handlingsplan for mennesker med Ja Ja funksjonsnedsettelser? Er det utarbeidet konkrete tiltak på handlingsplanens satsingsområder? Ja Tiltak gjennomført i 2014 Det er utarbeidet rutiner og gjennomført opplæring i forbindelse med utlysning, Ja intervju og innstilling. Ja Søknadsprosessene for helse og omsorgstjenester til barn og voksne er. ja forenklet Ja Kartlegging av boligbehov for mennesker med funksjonsnedsettelser følges opp med informasjonsmøte for brukere og pårørende. Velferdsetaten deltar i Ja møte. Ledere gis opplæring i krav om tilrettelegging av fysiske forhold i forbindelse Ja Ja med opplæring for nye ledere (jf diskriminerings- og tilgjengelighetsloven) Nyansatte ledere gis opplæring i ansettelsesrutiner, herunder bestemmelser i Ja Ja lov, avtaleverk og handlingsplaner som vedrører likebehandling

69 Tiltak/aktiviteter Tiltaklaktiviteter i tråd med Oslo kommunes folkehelseplan Folkehelsetiltak/prosjekter Folkehelsetiltaklprosjekter per Navn på tiltaket Samarbeid med idrettslag og frivillige organisasjoner om aktivitetstilbud til utsatte grupper blant barn og unge Gruppeaktiviteter for seniorer med vekt på fysisk aktivitet, balanse og helse Ansvarlig kommunal instans Aktuelle fagavdelinger Avdeling RO - Treffsentre 60+ Tidsrom Fort-løpende Fort-løpende Avsluttet Ja/Nei Nei Nei Samarbeidspartnere Idrettslag, lokale menigheter i Den norske kirke, frivillige organisasjoner Idrettslag og frivillige organisasjoner Finansiering Ordinært budsjett Ordinært budsjett Kontaktinformasjon Gruppeaktiviteter og turtilbud for personer med psykiske lidelser Avdeling VoF - Tiltakssenteret Lokal menighet, frivillige organisasjoner, bibliotek Ordinært budsjett Fort-løpende Nei Råd og veiledning om kosthold i helsestasjon og skolehelsetjeneste rettet mot gravide, barnefamilier og unge, ut fra behov og risiko Kostholdsveiledning og måltids-/kafétilbud måltids-/kafetilbud for seniorer, personer i bofellesskap og personer med psykiske lidelser Tilbud om gratis kjernetid for 4-5 åringer uten barnehageplass for språkopplæring og nettverksbygging Tiltak for aktiviteter og nettverksbygging for mindreårige flyktninger, personer med psykiske lidelser og seniorer Foreldreveiledning til utsatte familier/ / tiltak for barn av rusmisbrukende eller psykisk syke foreldre Veiledning om forebyggende tannhelse i helsestasjon og skolehelsetjeneste med vekt på utsatte barn, unge og familier Informasjon om tannhelse og sikring av nødvendig tannbehandling for nyankomne flyktninger Avdeling BoK - Helsetjenester barn og unge Aktuelle fagavdelinger Avdeling BoK Aktuelle fagavdelinger Avdeling BoK - tjeneste barn og unge Avdeling VoF Helse- - Introduksjonsprogrammet /Barneverntjenesten Aktuelle fagavdelinger Frivillige organisasjoner Utekontakten Spesialisthelsetjenesten /DPS/ Tannhelsetjenesten Ordinært budsjett Ordinært budsjett Ordinært budsjett Ordinært budsjett Ordinært budsjett Ordinært budsjett Ordinært budsjett Fort-løpende Fort-løpende Fort-løpende Fort-løpende Fort-løpende Fort-løpende Fort-løpende Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei

70 70 Folkehelsetiltak/prosjekter Folkehelsetiltaklprosjekter per Navn på tiltaket Fokus på tannhelse hos psykisk syke og mottakere av hjemmesykepleie (LARbrukere, pasienter med demens og/ / el. hjerneslag) Tilbud om målrettet informasjon og samtaler til gravide, barn og unge og deres forhold til tobakksbruk som fast tema og med innsats etter behov i helsestasjon og skolehelsetjenesten Oppfordring til alle tjenestesteder om røykfrie inngangspartier /tilsyn ved brudd på røykeloven Informasjon om forebygging av hjemmeulykker på helsestasjonen og målrettet innsats etter behov Målrettet informasjon om forebyggende tiltak mot fallulykker i hjemmet Ansvarlig kommunal instans Aktuelle fagavdelinger Avdeling BoK - Helsetjenester barn og unge Avdeling helse Avdeling BoK - Helsetjenester barn og unge Avdeling RO - Treffsentre 60+/ergo- og fysioterapitjenesten og hjemmetjenesten Tidsrom Fort-løpende Fort-løpende Fort-løpende Fort-løpende Fort-løpende Avsluttet Ja/Nei Nei Nei Nei Nei Nei Samarbeidspartnere Tannhelsetjenesten Finansiering Ordinært budsjett Ordinært budsjett Ordinært budsjett Ordinært budsjett Ordinært budsjett Kontaktinformasjon 4.4 Likestillingstiltak rettet mot byens innbyggere Tabell 4.4 Diskriminering Har virksomheten en overordnet plan for tilrettelegging av tjenestetilbud til en etnisk mangfoldig befolkning? Hvis ja, beskriv kort hvilke områder eller tjenestesektorer dette gjelder Ja Nei Nei Har virksomheten benyttet brukerundersøkelser i arbeidet med å tilrettelegge tjenester? Har virksomheten konsultert innvandrerorganisasjoner e.l. i arbeidet med å tilrettelegge tjenester Ja Nei

71 Har virksomheten gjennomført tiltak som gir ansatte økt innsikt i eller opplæring om mangfoldspørsmål? Har virksomheten tilpassete og tilrettelagte tjenestetilbud for disse gruppene? Hvis ja, gjelder dette Informasjonstiltak Inforrnasjonstiltak (oversettelse, tolk, o.l.) Minoritetsrådgivere, linkarbeidere o.l. Samarbeid med frivillige aktører Tilpasninger til brukernes tro og Ja livssyn Har virksomheten utviklet måter å tilrettelegge _ tjenester som har vært vellykket (eksempler på best Nei Na' practice) Merknad: Samtlige av bydelens tjenestesteder er erklært rasismefri sone. Det arrangeres årlig opplæring for nye ledere/tjenestesteder. enestesteder. Det enkelte tjenestested utarbeider årlig mål og tiltak vedrørende mangfold. Andre kommentarer Ja Ja Ja Ja Ja Ja 71 I Nei Na' 4.5 Rapportering innen HR-området og helse- miljø og sikkerhet (HMS) Likestilling og mangfold i arbeidsgiverrollen Tabell Tilstandsrapport T likestilling, deltid og fravær Heltid Deltid Midlertidig ansatte Fravær pga foreldrepermisjon Personalpolitisk tiltak Totalt i virksomheten (N) , Kjønn M M% % K% M M% % K% M M% % K% M M% % K% M M% % K K% % % % 83% % 19% % 81% % 25% % 75% % 3% % 97% % 12% % 88 33% % % % 82 32% % 21% % 79% % 25% % 75% % 2% % 98 93% % 15% % 85 35% % Personalpolitisk tiltak: Kompetansehevende tiltak for å øke nærværet og sikre god oppfølging av ansatte i Bydel Østensjø. Målet med tiltaket har vært å videreutvikle ledere, tillitsvalgte og verneombuds vemeombuds kunnskap om hvordan de kan styrke nærværsarbeidet på tjenestestedene. Tiltaket hadde til hensikt å gi et kompetanseløft i forhold til å løse saker som befinner seg i en gråsone mellom sykefravær og disiplinærsaker. Dette som et bidrag til å kvalitetssikre god oppfølging av alle ansatte. Det var forholdsmessig flere kvinner som deltok i tiltaket. Forklaringen kan være at målgruppen for tiltaket har en større kvinneandel enn gjennomsnittet for bydelen.

72 72 Tabell Kjønnsbalanse Lønnsbalanse Kvinner Kategori Menn Kvinner Kvionner Total Menn Kvinner Kgrisjgfr Kategori andel % % (N) (kr) (kr) / / (N) (kr) (kr) av menn % Totalt i Virksomheten ,74 79, ,64 Totalt virksomheten ,91 79, ,32 Toppleders ledergruppe ,86 57, ,37 inkl toppleder ,86 57, ,44 Pedagogisk leder ,97 89, ,84 Pedagogisk leder , ,67 Miljøarbeider ,78 58, ,61 Miljøarbeider , ,37 77, ,9 Hjelpepleier ,29 75, ,16 inkl toppleder ,86 57, ,44 Tabell LIKESTILLINGSTILTAK LIKESTILLINGSTILTAK Tilstandsanalyse Ja Nei Hvis nei, hvorfor ikke? Har virksomheten i løpet av 2014 analysert/oppdatert hvilke likestillings- og mangfoldsutfordringer den står overfor? x Arbeidet vil bli iverksatt i forbindelse med revisjon av handlingsplan for mangfold og likestilling Tabell LIKESTILLINGSTILTAK Likestillings- og mangfoldstiltak* Bakgrunn/tilstand Mål for tiltaket Tidsplan Status på rapporteringstidspunktet Nyansatte ledere gis opplæring i ansettelsesrutiner, herunder bestemmelseri i lov, avtaleverk og handlingsplaner som vedrører likebehandling Ledere gis opplæring i krav om tilrettelegging av fysiske forhold i forbindelse med opplæring for nye ledere (jf diskriminerings- og tilgjengelighetsloven) Bydelens ansatte Innen 6 uker gjenspeiler etter første mangfoldet i arbeidsdag bydelens befolkning utført ufiøfl Bydelen har en positiv og aktiv holdning til å finne muligheter ved 2014 Utført ansettelse av personer med nedsatt funksjonsevne

73 Tabell Medarbeiderundersøkelsen Medarbeiderundersøkelsen Bedre kommune Resultat 2012 Resultat 2013 "Bedre kommune" Resultat 2014 Kommentar Gjennomsnittlig medarbeidertilfredshet 4,5 4,5 4,6 4,5 Svarprosent på medarbeiderundersøkelsen 68,0 53,0 % 0/0 72,0 % 77 % Svarprosent på gjennomførte medarbeidersamtaler 55,3 % 0/0 53,7 % 51,2 % Helse, miljø og sikkerhet (HMS), herunder IA-avtalen, sykefravær og arbeidstid Tabell HR/HMS-området MÅL Ja Nei Kommentarer 73 Er det fastsatt oppdaterte mål på HMSområdet? På hvilke lovområder Iovområder er det fastsatt HMS-mål (arbeidsmiljø, brannsikkerhet, el-sikkerhet, produktkontroll eller ytre mål) Hvis det ikke er fastsatt på disse områdene; hvorfor? Med utgangspunkt i målformuleringene, er det utarbeidet tiltaksplaner/handlingsplaner? Er handlingsplaner/tiltaksplaner innpasset i de årlige budsjetter og økonomiplaner? RISIKOVURDERINGER x X x X x X Vedtas årlig i AMU Det er fastsatt mål for arbeidsmiljø, brannsikkerhet, el-sikkerhet, produktkontroll og ytre miljø Det utarbeidet HMS plan for hele bydelen samt lokale HMS handlingsplaner på det enkelte tjenestested Kostnadskrevende tiltak innarbeides i budsjettet Er det gjennomført risikovurderinger innen HMS? x X Bydelen har HMS prosedyrer som innbefatter at det skal risikovurderes bl.a. ved HMS kartlegging og omstilling. Det gis jevnlig opplæring i det å risikovurdere Er det iverksatt tiltak for å redusere risiko? REVISJON Er det gjennomført internt tilsyn (systemrevisjon, verifikasjoner) i egen virksomhet for å sikre at HMS-systemet fungerer som forutsatt? (Det spørres ikke om det har vært gjort endringer - revisjon i eget HMS-system) ARBEIDSTID x X x X Inngår blant annet i AMU saker om arbeidsmiljømessige konsekvenser ved omstilling Det gjennomføres årlig HMS revisjon på 6 tjenestesteder

74 Har virksomheten rutiner og internkontroll som Bydelen benytter GAT for sikrer etterlevelse av arbeidsmiljølovens turnustjenestestedene og systemet varsler arbeidstidsbestemmelser og som fanger opp aml brudd. Bydelen har også påbegynt og retter eventuelle avvik som fremkommer? arbeidet med å innføre GAT som (Se Rundskriv 24/2014) arbeidstidsregistreing på alle tjenestesteder x med dagarbeid. Bydelen har i tillegg rutine for månedlig oppfølging av overtid på individnivå for å kunne sette inn tiltak for å unngå avvik. Det rapporteres til AMU to ganger per år om overtidsbruk. Har arbeidstid inngått i HMS-opplæringen i virksomheten Virksomheten i 2014? (Se Rundskriv X Nei, dette var med i 2013 og vil bli tatt inn x 24/2014)+B16 igjen i /2014)+B16 Sykefravær Tabell om sykefravær '9Je ' Menn 6,6 7,1 6,8-0,3 Kvinner 11,6 12,2 10,5-1,7 Totalt 10,6 11,3 9,9-1,4 Herav barnehager Menn 8,7 8,1 7,6-0,5 Kvinner 12 13,6 12,3-1,3 Totalt barnehager 11,6 12,9 11,7-1,2 _ Endring i %- Sykefravær i - S ' "' * '.' %' poeng Gjennomsnitt per år ar Forvaltning av kunstverk i Oslo kommunes virksomheter Tabell Kunstverk Endringer i løpet av Rapportering på OKK.E.nr.*) og OKK.nr.**) Type Antall OKK registrerte kunstverk (Ref. liste) Kunstverk ikke funnet 2014, oppgi OKK.E.nr. Kunstverk stjålet, oppgi OKK.E.nr. Kunstverk skadet, oppgi OKK.E.nr. Innkjøp 2014, antall uregistrerte kunstverk Maleri 6 Grafikk 42 Skulptur 3 Tekstil 0 Tegning 4 Diverse 1 Totalt *) Oslo kommunes kunstsamling, ekstern, registreringsnummeret for kunst **) Oslo kommunes kunstsamling, registreringsnummeret for kunst

75 Rekruttering av lærlinger Måltallet for budsjett 2014 var å ha til sammen 14 løpende lærekontrakter fordelt på barn- og ungdomsarbeiderfaget og helsearbeiderfaget. I 2014 ble det inngått 8 nye lærekontrakter, hvorav 4 i helsearbeiderfaget og 4 i barne- og ungdomsarbeiderfaget. Ved utgangen av året hadde bydelen 16 løpende lærekontrakter, hvorav 1 lærling i barn- og ungdomsarbeiderfaget som har forlenget læretid til februar 2015, samt 1 prosjektlærling som skal være lærling i 4 år i kombinasjon med skole. Bydelen har ikke utgifter før 2. og 3. år av læretiden (aug.2015 til aug. 2016). Bydelen var ikke godkjent for nye lærefag i Gjeldsofferassistanse NAV kontoret har to årsverk økonomikonsulenter som jobber med økonomisk rådgivning og gjeldsrådgivning. Det er kort ventetid på bistand. I løpet av 2014 har de jobbet med 412 saker, hvorav 343 var nye i saker ble avsluttet, hvorav 259 saker fikk varig løsning, 28 saker endte med søknad om offentlig gjeldsordning. 45 saker ble avsluttet på grunn av at brukeren ikke fulgte opp. I tillegg er det gitt muntlig råd og veiledning til brukere og veiledere som har henvendt seg til økonomikonsulentene. 4.9 Språkstimulerende tiltak for barn i førskolealder Språkmiljø Språkmiljlø og språkstimulering I 2014 fortsatte bydelen med flere tiltak for å styrke barnehagen som læringsarena for språk. Oslostandard for godt språkmiljø med egenvurderingsskjema er implementert i alle kommunale barnehage. Alle barnehagene utarbeider årlige tiltaksplaner som følge av egenvurderingen. De ikke-kommunale bamehagene barnehagene er oppfordret til å bruke standarden med egenvurderingsskjema ema og tiltaksplan. Oslostandarden Systematisk oppfølging av barns språkutvikling var ferdigstilt på slutten av I 2014 har tre ressurspersoner, alle styrere og pedagogiske ledere samt noen barnehagemedarbeidere bamehagemedarbeidere i våre kommunale bamehager barnehager deltatt i Statpeds opplæring i kartleggingsverktøyet TRAS. Barnehagene er nå over i implementeringsfasen og det gis oppfølging av Statped i dette arbeidet. Fortsatt er det en utfordring med tilstrekkelig systematikk i dette arbeidet noe som det vil fokuseres på i Ikke-kommunale barnehager oppfordres til å følge standarden og er invitert med på opplæringen. En annen del av dette opplæringsprogrammet omhandler språkutvikling og språkarbeid og foregår i regi av Høyskolen i Hedmark (HiHm). Her deltar 1/3 av våre pedagogiske ledere samt alle barnehagestyrere og tre ressurspersoner i bydelen. Deltakerne er delt inn i nettverk på tvers av bamehagene barnehagene og har mellomarbeid med arbeid i egen barnehage. Hvert nettverk har levert skriftlige oppgaver til HiHm etter mellomarbeidet er utført. Ikke-kommunale barnehager bamehager er også invitert til å delta Vikarbruk i barnehager Barnehagene har avsatte 3,96 mill. kroner til korttidsvikar inkl. sosiale utgifter. Langtidsvikarer dekkes av sykelønnsrefusjon. Små barnehager har en noe høyere andel av vikarmidlene vikarrnidlene enn store barnehager for å kompensere for sårbarheten i små barnehager. bamehager. Styrerne Styreme har fullmakt til å disponere sitt tjenestesteds budsjett og setter inn vikar etter en helhetlig vurdering av behovet i barnehagen. Bydel Østensjø fikk også i 2014 midler fra sentralt hold som kompensasjon for merutgifter i forbindelse med opplæringstilbudet i språk. Midlene er i all hovedsak brukt til vikar for å erstatte ansatte som deltar på opplæringen. I tillegg er det avsatt 1,53 mill. kroner til overtid.

76 Norskopplæring for ansatte i barnehagene Alle nytilsatte i barnehagene må dokumentere før tilsetting at de har gode norskkunnskaper. Som et minimum må de ha bestått norskprøve på nivå B1, skriftlig og muntlig. På bakgrunn av kartlegging av ansattes norskferdigheter i 2013 har 29 ansatte, både fra kommunale og ikke-kommunale barnehager bamehager deltatt i norskopplæring i samarbeid med Voksenopplæringen på Skullerud. Vi vil fremover legge til rette for en mer målrettet norskundervisning som gjør at flere deltakere etter endt undervisning består norskprøve B1. Antall ansatte med Antall ansatte som har Finansiering (sentrale mangelfulle deltatt på norskkurs eller bydelens midler) norskkunnskaper * * * midler som var overført fra 2013 til UTARBEIDELSE AV OSLO KOMMUNES MILJØ- OG KLIMARAPPORT 2014 Bydel Østensjø har sertifisert 50 av tjenestestedene. 11 tjenestesteder gjenstår og målet er at disse skal være ferdig sertifisert innen utgangen av For å nå denne målsettingen skal bydelen iverksette arbeidet med å sertifisere alle tjenestesteder etter hovedkonsernmodellen. Denne modellen gir mulighet for å sentralisere deler av prosessen og dermed forenkle prosessen ute på det enkelte tjenestested. Bydelen skal som før legge til rette for temadager om miljøfyrtårnsertifisering. I tillegg skal ledere og miljøkontakter benytte Oslo Kommunes tilbud om fellesopplæring i Miljøfyrtårn. Miljøfyrtåm. 6 OPPFØLGING AV VERBALVEDTAK OG FLERTALLSMERKNADER 6.1 Utkvittering av bystyrets verbalvedtak og merknader H6. Videreføre ordning med tilskudd til eldresentre Byrådet bes å videreføre ordningen med tilskudd til eldresentre som ble vedtatt i forbindelse med budsjett for Bydelens kommentar: Bydel har fått tildelt 1,023 mill. kroner av ekstra tilskudd for 2014, jfr. Byrådens sak nr. 14/2014. Tilskuddet er fordelt videre til seniorsentrene i henhold til Byrådens vedtak. H10. Mottak av flyktninger Oslo kommune tar imot 500 flyktninger i 2014 Administrativ presisering Bydelene vil innen utgangen av januar motta et særskilt brev med nærmere beskrivelse av ordningen og fordeling av den vedtatte flyktningekvoten for Bydelens kommentar: Bydel Østensjø hadde en kvote på 39 flyktninger i 2014, disse er bosatt. I løpet av året ble det bosatt 45 personer, hvorav seks telles for 2015 kvoten.

77 77 H15/2013 Demensteam Demensteam i alle bydeler må sikre at de som jobber i hjemmebasert omsorg har god. Opplæring i hvordan avdekke og rapportere kognitiv svikt. Administrativ presisering Demensteamene skal bidra til tidligere diagnostisering av demens slik at de som er rammet kan få et individuelt tilpasset tilbud for bedre å kunne mestre hverdagen. Bydelens kommentar: Demensteamet består av to årsverk som kartlegger personer med demens og/ eller kognitiv svikt, samt koordinerer tjenester til målgruppen i samarbeid med hjemmetjenesten, fastleger og pårørende. Undervisning og veiledning er også prioriterte oppgaver for teamet. I 2014 har demensteamet hatt 180 henvendelser. Samarbeidet med hjemmetjenesten har vært et satsningsområde i 2014 og vil være det i Målet med samarbeidet er å tilrettelegge for at den enkelte bruker med demens/ kognitiv svikt kan bo trygt hjemme så lenge som mulig. Bydelen er i gang med et utdanningsløp «Demensomsorgens <<Demensomsorgens ABC», som går over to år for ansatte i hjemmetjenesten. Demensteamet har ansvar for koordinering av kursrekkene. Demensplan- dagaktivitetstilbud til personer med demens- øremerkede midler I budsjettet for 2013 ble det fordelt 10 mill. kroner som særskilt tildeling til bydelene til årsverk og driftsutgifter i nyetablerte dagaktivitetstilbud til demente. I bydelsrammen er tiltaket videreført med 10 mill. kroner i Bydelene vil bli bedt om å rapportere på bruken av midlene. Bydelens kommentar: Bydel Østensjø opprettet dagaktivitetstilbud for demente i Det er åpent tre dager per uke som senter og i tillegg er det tilbud om turgruppe en av dagene. Bydelen har også etablert demensteam med to årsverk. De kartlegger brukere og tildeler plass i dagaktivitetstilbudet. Det er også demensteamet som ivaretar motivasjonsarbeid onsarbeid og oppfølging av enkeltpersoner for å få de til å benytte dagaktivitetstilbudet. Korttids- og rehabiliteringsplasser Bydelene oppfordres til å bruke korttidsplassene og rehabiliteringsplassene i Sykehjemsetaten aktivt for å få trent opp folk som har hatt funksjonsfall, fiinksjonsfall, slik at de kan komme hjemme til egen bolig og et liv de kan mestre mest mulig selv. Bydelens kommentar: Bydelen har tatt i bruk både korttids- og rehabiliteringsplasser i Sykehjemsetaten. 6.2 Merknader fra kommunerevisjonen Kommunerevisjonen og kontrollutvalget Gjennomgang av rutiner Ved ved barnevernskontoret Ved ved bydel Østensjø Revisjonens konklusjon er at barnevemskontorets barnevernskontorets rutiner i hovedsak fungerer tilfredsstillende, med unntak av avvikslogg og tilganger utover gjeldende bestemmelser.

78 78 Bydelen har foretatt endringer i sine rutiner for å utføre rutinemessige kontroll og at kontroll dokumenteres. Forvaltningsrevisjon -internkontroll Revisjonen anbefaler at bydelen gjennomgår og Vurderer vurderer rutiner ved bruk av kredittkort. Kommentarfelt i Agresso benyttes i liten grad til å dokumentere kontroll av varemottak/utførelse av arbeid. Bydelene har vurdert rutinene for bruk av kredittkort som tilfredsstillende og vil påse at rutinene følges. Bydelen avholdt to kurs høsten 2014 og planlegger flere kurs i 2015 for ansatte med bestillerfunksjon, for å sikre bruk av kommentarfelt og innskanning av fakturadokumentasjon on i Agresso.

79 Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen Vedtak Arkivsak: Arkivkode: Saksbeh: Edel G Krogstad Saksgang Møtedato Sak nr. Ungdomsrådet /15 Bydelsutvikling, Miljø- og Kulturkomite /15 Omsorgskomite /15 Eldrerådet /15 Oppvekstkomite /15 Råd for funksjonshemmede /15 Bydelsutvalget /15 ÅRSBERETNING OG ÅRSSTATISTIKK 2014 FOR BYDEL ØSTENSJØ Bydelsdirektørens forslag til vedtak 1. Årsberetning 2014 for Bydel Østensjø godkjennes. 2. Årsstatistikk 2014 for Bydel Østensjø tas til orientering. Bydelsutvalget har behandlet saken i møte og har fattet følgende vedtak Bydelsdirektørens forslag til vedtak 3. Årsberetning 2014 for Bydel Østensjø godkjennes. 4. Årsstatistikk 2014 for Bydel Østensjø tas til orientering. Votering Det ble votert over bydelsdirektørens forslag til vedtak samlet Votering enstemmig. Vedtak 1. Årsberetning 2014 for Bydel Østensjø godkjennes. 2. Årsstatistikk 2014 for Bydel Østensjø tas til orientering. RETT UTSKRIFT: Therese Kloumann Lundstedt /s BU-sekretær