Møteinnkalling. Utvalg: Rondane-Dovre nasjonalparkstyre Møtested: Telefonmøte Dato: Tidspunkt: 10:00

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Rondane-Dovre nasjonalparkstyre Møtested: Telefonmøte Dato: Tidspunkt: 10:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf eller Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. 1

2 2

3 Saksliste Utvalgssaksnr ST 39/2017 ST 40/2017 DS 27/2017 DS 28/2017 DS 29/2017 ST 41/2017 ST 42/2017 ST 43/2017 ST 44/2017 Innhold Lukket Arkivsaksnr Godkjenning av innkalling og sakliste. Valg av to styremedlemmer som godkjenner protokoll. 2003/4333 Delegerte vedak 2003/4333 Rondane nasjonalpark og Myldingi natrurreservat - Dispensasjon -Motorferdsel kjøring til Bjørnholia etter sau - Solveig Nymoen og Leif Ola Rønningen Delegert vedtak - Hemmeldalen naturreservat - Avslag på plassering av geocacher rundt Myklebyskarven - Lars Evensen Delegert vedtak - Rondane nasjonalpark - Dispensasjon - Motorferdsel Bruk av helikopter til frakt av ved til Eldåbu - DNT Oslo og omegn Grimsdalen landskapsvernområde - Klage på vedtak om avslag - Inngjerding av hytte på Grimsdalsvegen 1141 gnr. 86/1/81 - Stig Talleraas Klage på vedtak - Rondane nasjonalpark - Oppsetting av uthus / utedo for eksisterende bu Korstadbua ved fremre Vulutjønn - Anders Hagen Rondane-Dovre nasjonalparkstyre Bestillingsdialogen / / / / / /6947 Eventuelt 2003/4333 3

4 ST 40/2017 Delegerte vedak DS 27/2017 Rondane nasjonalpark og Myldingi natrurreservat - Dispensasjon -Motorferdsel kjøring til Bjørnholia etter sau - Solveig Nymoen og Leif Ola Rønningen 2017/ :00:00 DS 28/2017 Delegert vedtak - Hemmeldalen naturreservat - Avslag på plassering av geocacher rundt Myklebyskarven - Lars Evensen 2017/ :00:00 DS 29/2017 Delegert vedtak - Rondane nasjonalpark - Dispensasjon - Motorferdsel Bruk av helikopter til frakt av ved til Eldåbu - DNT Oslo og omegn 2017/ :00:00 4

5 Saksframlegg Arkivsaksnummer: 2017/ Saksbehandler: Kari Sveen Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Rondane-Dovre nasjonalparkstyre 41/ Grimsdalen landskapsvernområde - Klage på vedtak om avslag - Inngjerding av hytte på Grimsdalsvegen gnr. 86/1/81 - Stig Talleraas Innstilling fra forvalter Rondane-Dovre Nasjonalparkstyre kan ikke se at det har kommet nye opplysninger som gir grunnlag for endring av vedtak i sak 29/2017, og opprettholder følgende vedtak om avslag på søknad fra Stig Talleraas om dispensasjon for inngjerding av 100 m 2 ved inngangspartiet på fritidseiendommen Elven Sæter i Grimsdalen landskapsvernområde: «Også dette tiltaket vil være i strid med forvaltningsplanens retningslinjer for dispensasjonsbehandling når det gjelder fritidseiendommer: «Inngjerding av fritidseiendommer skal ikke tillates» (kap ). Det er i planen ikke gjort noe skille mellom større inngjerding og denne typen avgrenset skjerming av et mindre område rundt inngangspartiet. En tillatelse vil dermed åpne for en ny praksis, og vil kunne skape uheldig presedens med tanke på det relativt store antallet fritidsboliger som finnes i Grimsdalen og de andre store verneområdene rundt Rondane. Tiltaket blir ikke vurdert å oppfylle de strenge vilkårene for dispensasjon som følger av naturmangfoldlovens 48, og nasjonalparkstyret avslår også den nye søknaden med hjemmel i 3 pkt. 1.1 i verneforskrift for Grimsdalen landskapsvernområde, som angir «forbud mot inngrep som vegbygging, oppføring av bygninger eller anlegg, - - -». Gjerde er å betrakte som et anlegg. Verneforskriften har ikke noen unntakshjemmel i 3 pkt. 1.2 eller 1.3 som åpner for inngjerding rundt fritidsbebyggelse, og forvaltningsplanen er svært tydelig på at en ikke bør dispensere for denne typen tiltak. Dersom det skal åpnes for begrenset skjerming av areal rundt inngangsparti på fritidsboliger, bør spørsmålet tas opp som en overordna revisjon av forvaltningsplanen, og ikke behandles som enkeltsak med presedensvirkning». Klagesaka oversendes Miljødirektoratet for endelig avgjørelse. --- slutt på innstilling -- Nasjonalpark Naturreservat Landskapsvernområde Dovre, Rondane Flakktjørna, Grimsdalsmyrene, Hemmeldalen, Hovdsjømyrene, Kattuglehøi, Mesætermyre, Myldingi, Veslehjerkinntjønnin Dørålen, Frydalen, Grimsdalen, Vesle Hjerkinn 5

6 Dokumenter i saken Vedlegg: Elven klage avslag gjerde Søknad av 3. oktober 2016 fra Stig Talleraas, oversendt fra Dovre kommune Uttalelse fra Statskog, datert Brev av melding om vedtak i Arbeidsutvalget av Klage/revidert søknad datert fra Stig Tallerås. Sak 29/2017 i nasjonalparkstyrets møte , behandling av revidert søknad Klage på vedtak i sak 29/2017 datert fra Stig Talleraas Regler for inngjerding rundt fritidseiendommer i statsallmenninger i Dovre kommune Brev av fra Klima- og Miljødepartementet - Retningslinjer for vurdering av presedens i byggesaker etter naturmangfoldloven 48 Saksopplysninger Arbeidsutvalget i Rondane-Dovre nasjonalparkstyre behandlet i e-postmøte 2. mai 2017 søknad fra Stig Talleraas om inngjerding av et areal på 1111 m 2 rundt bygningene på fritidseiendommen Elven Sæter i Grimsdalen landskapsvernområde. Søknaden var begrunnet med et ønske om å holde beitedyr unna bygningene og å skjerme parkerte biler. Arbeidsutvalget avslo søknaden med hjemmel i 3 pkt. 1.1 i verneforskriften for Grimsdalen landskapsvernområde. Søker var ikke enig i avgjørelsen, men fremmet den 5. juni en endringssøknad om å få tillatelse til inngjerding av et mindre areal på 100 m 2, i tråd med vedtatte regler for inngjerding rundt fritidseiendommer i statsallmenninger i Dovre kommune. Rød skravur viser ønsket inngjerding. Side 2 av 8 6

7 Bildet viser de to bygningene som danner avgrensing sammen med gjerdet: Søknaden ble behandlet som en ny sak av nasjonalparkstyret i møte 29. septemeber 2017, men også søknaden om berenset inngjering av et areal mellom hytte og uthus ble avslått. Talleraas klaget også på det nye vedtaket ved brev av 26. oktober Hele klagebrevet er vedlagt. Under følger et utdrag av argumenter framført i klagen, med en tilhørende merknad fra saksbehandler. «Det fremgår av vedtak at avslaget er hjemlet med: «inngjerding av fritidseiendommer skal ikke tillates» jfr. forvaltningsplanens kap «forbud mot inngrep som vegbygging, oppføring av bygninger eller anlegg,» jfr. verneforskriften for Grimsdalen Landskapsvernområde 3 pkt 1.1 og at verneforskriften ikke gir noen unntakshjemmel i punkt 1.2 og 1.3. Min bestemte mening er at nasjonalparkforvalter og nasjonalparkstyre igjen har feiltolket verneforskriften og forvaltningsplanen. Avslaget også denne gang er begrunnet med at forbudet mot inngjerding av/i fritidseiendommer er absolutt, og at det ikke er gitt nærmere drøfting av det faktiske tiltaket verken med hensyn til størrelse, utforming eller beliggenhet. Vedtaket er basert på en vesentlig saksbehandlingsfeil som følge av at hjemlene er feiltolket og at det ikke er foretatt en spesifikk vurdering av tiltaket. Saksbehandlingsfeilen har fått direkte konsekvens for konklusjonen Nasjonalparkforvalter og -styre tar også feil når de mener at gjerde er å anse som et anlegg. Ved å sammenligne ordlyden i vedlegg 3 som gjelder LVO mot vedlegg 1 som gjelder NP, ser en at gjerde positivt er nevnt som et ulovlig tiltak i en nasjonalpark, mens det ikke er Side 3 av 8 7

8 nevnt som ulovlig tiltak i Grimsdalen LVO. Dette er altså en svært bevisst forskjell fra Miljøverndepartementets side, og det blir dermed feil når vedtaket bygger på at «gjerde er å betrakte som anlegg» i denne sammenhengen.. Konklusjonen må derved være at et gjerde verken strider med regelverket eller vernevedtakets formål, og at det derfor ikke er behov for å vurdere dispensasjon etter naturmangfoldslova.» Merknad fra saksbehandler: Når det gjelder påstanden om at det faktiske tiltaket ikke er drøftet med hensyn til størrelse, utforming og beliggenhet anbefales det å lese vurderingen i sak på nytt. Her er det gitt tydelig uttrykk for at begrensa inngjerding som omsøkt kanskje bør behandles annerledes enn full inngjerding av ei hyttetomt, men at ny praksis på dette bør forankres i en revisjon av forvaltningsplanen. I argumentasjonen om feil forståelse av innhold i verneforskriften tar klager utgangspunkt i sin egen tolkning av hva som er vesentlig og ikke. Det er viktig å se hele ordlyden i 3 pkt i sammenheng og ikke bare lese første setningen der isolert. Opplisting av tiltak som er forbudt er ikke uttømmende, og det at ordet «gjerde» ikke er direkte nevnt betyr ikke at denne typen anlegg ikke er omfattet av forbudet. Det at gjerder er blant tiltakene som omfattet av forbudet understrekes av at pkt.1.2 a) nevner hvilke gjerder som ikke omfattes av forbudet i pkt. 1.1, og at det i pkt. 1.3 j) defineres type gjerder som forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til. Punkt 1.1 viser avslutningsvis til at Fylkesmannen avgjør i tvilstilfeller om et tiltak må anses å ville endre landskapets art eller karakter vesentlig. Angående forståelse av verneforskriften er det også konferert med jurist og seniorrådgiver hos Fylkesmannen. Tilsvarende praksis er videre undersøkt for andre verneområder, og også der blir denne typen tiltak behandlet etter nml 48, når inngjerding av fritidsbebyggelse ikke er nevnt blant de spesifiserte unntaksreglene. I klagen er forholdet til andre fritidseiendommer kommentert slik: «20. oktober kjørte jeg hele Grimsdalen og studerte alle eiendommene fra Værkjesdalssetra (Elven Seter) i vest til Angards Staksto i øst. Kun en av alle disse eiendommene var uten tilknyttet gjerde. Funnet unntak skiller seg imidlertid vesentlig fra alle andre eiendommer i Grimsdalen på flere vis. Den har aldri har vært brukt som seter, ligger isolert til, lite synlig fra bilveien og heller ikke tilknyttet vei. Av dette kan en konkludere med at en tillatelse ikke vil skape presedens i Grimsdalen. Tillatelsen vil heller ikke skape presedens for den øvrige delen av LVO som ligger utenfor seterdalen da aktuell forskrift krever individuell behandling.» Merknad fra saksbehandler: Det stemmer at det er en del inngjerding i Grimsdalen fra før, men saksbehandler har ingen detaljert oversikt på gjerdestatus for alle fritidseiendommene i området. En del har også vært inngjerdet lenge før landskapsvernområdet ble opprettet ved kgl.res. 24. oktober Forvaltningsmyndigheten kan bare regulere nyere tiltak. Side 4 av 8 8

9 Hjemmelsgrunnlag Delegering Miljøverndepartementet har i brev av 9. mars 2011 delegert forvaltningsmyndigheten for de store verneområdene i Rondaneregionen til Rondane-Dovre nasjonalparkstyre i medhold av naturmangfoldloven 62, jf. 77. Verneformål forskrift Området for omsøkte tiltak ligger i Grimsdalen landskapsvernområde. Verneforskriftens 2 angir følgende formål for vernet: ta vare på et særpreget og vakkert natur- og kulturlandskap, der seterlandskap med seterbebyggelse og setervoller, vegetasjon og kulturminner utgjør en vesentlig del av landskapets egenart, ta vare på en del av et stort sammenhengende fjellområde, med leveområder villreinstammen i Rondane og et rikt dyre- og planteliv, sikre viktige og mye brukte trekkområder for villreinen, ta vare på geologiske forekomster og landskapsformer. Allmennheten skal fortsatt ha anledning til naturopplevelse gjennom utøving av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. 3 pkt. 1.1 innebærer i utgangspunktet et forbud mot alle typer inngrep i landskapet «Området er vernet mot inngrep som vesentlig kan endre eller virke inn på landskapets art eller karakter. Med de unntak som følger av forskriftens punkt 1.2 og 1.3 er det forbud mot inngrep som vegbygging, oppføring av bygninger eller anlegg, bergverksdrift, vassdragsregulering, graving og påfylling av masse, sprenging og boring, uttak og fjerning av stein, mineraler eller fossiler, drenering og annen form for tørrlegging, nydyrking, nyplanting, bakkeplanering, framføring av luft- og jordledninger, bygging av bruer og klopper, oppsetting av skilt, merking av stier, løyper o.l. Opplistingen er ikke uttømmende.fylkesmannen avgjør i tvilstilfeller om et tiltak må anses å ville endre landskapets art eller karakter vesentlig.» Forvaltningsplan Kap gir følgende føringer for dispensasjonspraksis: «Inngjerding av fritidseiendommer skal ikke tillates» Naturmangfoldloven Verneforskriften har ingen unntakshjemmel for gjerde rundt fritidseiendommer, slik at en eventuell dispensasjon for dette må vurderes etter den generelle dispensasjonshjemmelen, som er avløst av naturmangfoldlova 48: Side 5 av 8 9

10 «Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig. Dispensasjonsregelen i 48 kan ikke brukes for å utvide rammene gitt i vernevedtaket, men er en sikkerheitsventil som skal fange opp uforutsatte eller spesielle tilfeller som ikke var vurdert på vernetidspunktet. Presedens For dispensasjonssaker behandlet etter 48 er presedensvirkning et særlig forhold som må belyses, jf. retningslinjer i brev av fra Klima- og Miljødepartementet, der det bl.a. er anført følgende: «Momenter ved vurdering av sannsynlighet for at et vedtak vil skape presedens vil blant annet kunne være hvor mange andre hytter det er i verneområdet som vil kunne søke om samme tiltak, om det er spesielle forhold knyttet til saken som tilsier at den kan særbehandles og om tiltakstypen er behandlet i forvaltningsplan med klar avgrensning av hva som kan tillates.» Det ble ved behandling av endringssøknaden lagt vekt på mulig presedensvirkning. Forvaltningsplanen gir en oversikt over antall bygninger, fordelt på bygningstyper og kommuner innenfor Grimsdalen landskapsvernområde Tabell 7 i planen viser at det er i alt 63 fritidsboliger, og 62 av disse ligger i Dovre kommune (kilde: GABregisteret). Oversikten har ingen registreringer av eventuell inngjerding. Vurdering Klagen er framsatt innen tre uker fra mottatt vedtak, og dette gir grunnlag for behandling, jf. Forvaltningsloven 29 og 30. Nasjonalparkstyre kan oppheve eller endre vedtaket dersom den finner klagen begrunnet, jf. forvaltningsloven 33. Klagers påstand om feil tolking av verneforskrift og forvaltningsplan er kommentert sammen med referering av hovedinnhold i klagen. En kan ikke se at det er feil å behandle søknaden etter 48 i naturmangfoldlova. Vedtaket i utvalgssak 29/2017 er hjemlet i verneforskriftens 3, men både i vurderingen og i vedtaket fremkommer det tydelig at tiltaket er vurdert etter 48 i naturmangfoldloven. Saksbehandler mener at dette ikke har virket inn på vedtakets utfall. Verneforskriftens 3 pkt. 1.1 innebærer i utgangspunktet et forbud mot alle typer inngrep i landskapet. Pkt. 1.2 angir unntakene fra det generelle forbudet, mens pkt. 1.3 lister opp konkrete tiltak der forvaltningsmyndigheten kan vurdere en tillatelse. Gjerde rundt fritidsbolig er ikke nevnt, og en søknad om et slikt tiltak må dermed behandles etter den strengeste vurderingen med særlige vilkår som gjør at den generelle dispensasjonshjemmelen i forskrifta 4, jf. naturmangfoldlovas 48, 1.ledd, 1.alternativ. Tiltaket må ikke være i strid med verneformålet eller kunne gå ut over verneverdiene. Begge vilkår må være oppfylt. Det er ingen som har krav på dispensasjon, og 48 kan ikke brukes på en måte som uthuler verneforskriften. Forvaltningsplanen er et utfyllende dokument for tolking av verneforskriften, Side 6 av 8 10

11 og at den ikke kan være strengere enn forskriften. Men som kommentert innledningsvis så har verneforskrften i utgangspunktet et forbud. Verneforskriftens 3 punkt 1.2.a skiller mellom landbruk og fritidsbebyggelse og slår fast at forbudet i 3 punkt 1.1 ikke er til hinder for drift av eksisterende setervoller og dyrkede arealer, herunder gjerding, når dette ikke er i strid med verneformålet. Videre gir forskriftens 3 punkt 1.3 bokstav j åpning for at forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til gjerding i utmark og bygging av sankekveer. Også dette punktet relatert til landbruksvirksomhet og ikke fritidsbolig. Dette tyder på at oppføring av gjerder har vært vurdert ved vernetidspunktet og således ikke er en uforutsett eller spesielt tilfelle som ikke har vært vurdert i forbindelse med vernevedtaket. Ved oppføring av gjerde/stakittgjerde (jf.regler for inngjerding av fritidseiendommer i statsallmenning) i forbindelse med fritidsbolig er det vurdert at blir fritidsbolig-preget ytterligere forsterket. Grimsdalen er et særpreget og vakkert natur- og kulturlandskapsområde der blant annet seterbebyggelse, setervoller, vegetasjon og kulturminner utgjør en vesentlig del av landskapets egenart. Tiltaket er derfor vurdert å være i strid med verneformålet og verneverdier, da fritidsboliger i utgangspunktet ikke hører hjemme i et seterlandskap. Når det gjelder verneverdiene utover det landskapsmessige anser en at tiltaket vil ha liten påvirkning av villreinen da det ligger utenfor kjente trekkruter gjennom Grimsdalen. Videre ligger det ikke kjente registreringer av rødlistearter i Naturbase/Artskart i området som omsøkes inngjerdet. Det er 63 fritidsboliger i Grimsdalen landskapsvernområde, og ved vurdering av inngjerding i en enkelt sak må en også se på summen av tiltak jf. naturmangfoldlovas (nml) 10 om økosystemtilnærming og samlet belastning. Klager anfører at mange fritidsboliger allerede har gjerde, og dette illustrerer at det skapes forventninger om flere tillatelser dersom en først åpner for inngjerding. Et mindre inngjerdet areal vil kanskje være visuelt lite synlig i landskapet og kunne løse eventuelle utfordringer med møkk ved inngangspartiet. Estetisk kan imidlertid sumeffekten av mange små inngjerdinger ha innvirkning på landskapet, og i områder med flere hytter samla kan gjerdene danne hindringer som virker inn på ferdselen mellom ulike deler av beiteområdene. Naturmangfoldlovens 8-12 er ytterligere omtalt og vurdert i utvalgssak 29/2017. Konklusjon Det har ikke kommet fram nye opplysninger som ikke var kjent sist saka ble behandlet i nasjonalparkstyret. Dette taler for at vedtak i saken opprettholdes, og sendes over til Miljødirektoratet for endelig avgjørelse. Side 7 av 8 11

12 Side 8 av 8 12

13 Stig Talleraas Gamlevegen MOLDE Molde, den 26. oktober 2017 Miljødirektoratet c/o Rondane-Dovrefjell Nasjonalparkstyre (sendt pr epost til: Klage på vedtak vedr. Grimsdalsveien 1141 deres ref. 2017/ Innledning Med dette vil jeg klage på vedtak av 12. oktober 2017 der min søknad om bygging av gjerde tilknyttet eiendommen Grimsdalsvegen 1141 (gnr. 86/1/81) ble avslått. Av saksbehandlers innstilling fremgår at klagefrist er satt til tre uker fra vedtaket ble mottatt. Klagen er således rettidig levert. 2 Begrunnelse for avslaget og årsaken til klagen Det fremgår av vedtak at avslaget er hjemlet med: «inngjerding av fritidseiendommer skal ikke tillates» jfr. forvaltningsplanens kap «forbud mot inngrep som vegbygging, oppføring av bygninger eller anlegg,» jfr. verneforskriften for Grimsdalen Landskapsvernområde 3 pkt 1.1 og at verneforskriften ikke gir noen unntakshjemmel i punkt 1.2 og 1.3. Min bestemte mening er at nasjonalparkforvalter og nasjonalparkstyre igjen har feiltolket verneforskriften og forvaltningsplanen. Avslaget også denne gang er begrunnet med at forbudet mot inngjerding av/i fritidseiendommer er absolutt, og at det ikke er gitt nærmere drøfting av det faktiske tiltaket verken med hensyn til størrelse, utforming eller beliggenhet. Vedtaket er basert på en vesentlig saksbehandlingsfeil som følge av at hjemlene er feiltolket og at det ikke er foretatt en spesifikk vurdering av tiltaket. Saksbehandlingsfeilen har fått direkte konsekvens for konklusjonen. 13

14 3 Regelverket Dessverre synes det å være helt nødvendig med en oppsummering av gjeldende regelverk. 3.1 Regelhierarkiet Forskrift om verneplan for Rondane (vedlegg 3 om Grimsdalen LVO) er overordnet forvaltningsplanen. Det fremgår innledningsvis i forvaltningsplanen at: «Forvaltningsplanen for de store verneområdene i Rondane gir utfyllende retningslinjer til verneforskriftene. Forvaltningsplanen er ikke juridisk bindende [min uthevning], bortsett fra de punktene der verneforskriften viser direkte til forvaltningsplanen» På side 10 i forvaltningsplanen fremgår: «En forvaltningsplan kan verken gi en strengere eller mer liberal praksis enn den som er nedfelt i verneforskriften» Senere på samme side: «Mens verneforskriftene for verneområdene er juridisk bindende, har forvaltningsplanen en retningsgivende og veiledende funksjon». 3.2 Verneforskriften Av Verneforskriftens 3 kapittel 1.1 fremgår: «Området er vernet mot inngrep som vesentlig [min uthevning] kan endre eller virke inn på landskapets art eller karakter." Det er altså et vesentlighetskriterium knyttet til inngrepet. Det er også verdt å merke seg at oppramsingen i påfølgende avsnitt ikke nevner gjerde som eksempel på forbudte inngrep i landskapsvernområdet motsetning til vedlegg 1 som vedrører nasjonalparker. I kapittelets siste avsnitt fremgår: «Fylkesmannen avgjør i tvilstilfeller om et tiltak må anses å ville endre landskapets art eller karakter vesentlig.» [min uthevning] Ordet «vesentlig» fremkommer altså to ganger i samme kapittel hvilket viser at vesentlighetskriteriet er et overordnet moment som MÅ/SKAL vurderes av vernemyndighetene. Jeg forutsetter i fortsettelsen at nasjonalparkstyret er bevisst på forskjellen mellom «vesentlig» og «ikke uvesentlig», men virkningen av ordlyden er altså at tiltaket kan være mer enn et «uvesentlig» inngrep, og likevel være lovlig etter kapittel Forvaltningsplanen Av forvaltningsplanens kapittel side 43 fremgår: «Generelt [min utheving] for hytteområder og fritidshus tjelder følgende: Oppsetting av flaggstenger, skinnende takrenner, store vindusflater har ikke tradisjon i området og skal derfor ikke tillates. Inngjerding av fritidseiendommer skal ikke tillates.» 14

15 Språklig sett kan begrepet «generelt» forstås på to måter: En absolutt regel (gjelder alle tilfeller uten unntak) Hovedregel (det kan finnes unntak). Hvis en tolker det som en absolutt regel (slik Nasjonalparkstyret har gjort), vil forvaltningsplanen være i strid mot verneforskriftens 3 som angir et vesentlighetskriterium. Som tidligere nevnt fremgår det av forvaltningsplanen selv at den ikke kan være strengere enn verneforskriften. Verneforskriften er dessuten høyere i regelhierarkiet enn forvaltningsplanen (hvis sistnevnte overhodet skal omtales som en rettskilde). Ergo må ordlyden i forvaltningsplanen forstås slik at: Som hovedregel tillates det ikke inngjerding av fritidseiendommer, men at det er unntak for så vidt tiltaket ikke vesentlig kan endre eller virke inn på landskapets art eller karakter. Denne regelfortolkningen støttes også av ordlyden øverst på side 44 i forvaltningsplanen om Luseby og Fagervoll hvor det fremkommer at: «de generelle retningslinjene skal følges». Hvis nasjonalparkstyrets regeltolkning av at «generelle» retningslinjer skulle oppfattes som «absolutte» hadde vært korrekt, ville denne setningen øverst på side 44 vært overflødig. 3.4 Naturmangfoldsloven Fra 48 hitsettes: «Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig.» Det er korrekt at dette er en sikkerhetsventil, men sikkerhetsventilen kommer naturligvis ikke til anvendelse når tiltaket ikke rammes av et forbud. 4 Vurdering 4.1 Forvaltningsplanen Vedtak om avslag bygger delvis på en forståelse av at forvaltningsplanens kapittel gir et absolutt forbud mot inngjerding av fritidseiendommer. Dette må være positivt feil både som følge av begrepsbruken «generelt» og at forvaltningsplanen ikke kan være strengere enn verneforskriften. Forvaltningsplanen er dessuten ikke et juridisk bindende dokument som sådan. 4.2 Verneforskriften Tolkningen av 3 kapittel 1.1 Delvis bygger avslaget også på forståelse av Verneforskriftens 3 kapittel 1.1. Denne hjemmelen er den overordnede, men ordlyden er dessverre referert feil i både innstilling, vedtak og protokoll. Av forskriften fremgår: «Området er vernet mot inngrep som vesentlig [min uthevning] kan endre eller virke inn på landskapets art eller karakter.» 15

16 Dette betyr at inngrep som ikke er vesentlige kan være lovlige. Nasjonalparkforvalter og nasjonalparkstyre har i stedet feilaktig lagt til grunn at det foreligger et absolutt forbud mot inngrep. Misforståelsen kommer særlig tydelig frem av protokollen hvor det fremkommer: «Verneforskriftens 3 pkt. 1.1 innebærer i utgangspunktet et forbud mot alle typer inngrep i landskapet.» Dette vises også av likelydende sitat fra innstilling og vedtak hvor misforståelsen er tydelig: «forbud mot inngrep som vegbygging, oppføring av bygninger eller anlegg,». Gjerde er å betrakte som et anlegg. Verneforskriften har ikke noen unntakshjemmel i 3 pkt. 1.2 eller 1.3 som åpner for inngjerding rundt fritidsbebyggelse, og forvaltningsplanen er svært tydelig på at en ikke bør dispensere for denne typen tiltak. Nasjonalparkforvalter og styre tar også feil når de mener at gjerde er å anse som et anlegg. Ved å sammenligne ordlyden i vedlegg 3 som gjelder LVO mot vedlegg 1 som gjelder NP, ser en at gjerde positivt er nevnt som et ulovlig tiltak i en nasjonalpark, mens det ikke er nevnt som ulovlig tiltak i Grimsdalen LVO. Dette er altså en svært bevisst forskjell fra Miljøverndepartementets side, og det blir dermed feil når vedtaket bygger på at «gjerde er å betrakte som anlegg» i denne sammenhengen. Feil i både sitat og regelforståelse fremstår som så åpenbare at det er grunn til undring Tolkningen av 3 kapittel 1.2 og 1.3 sant naturmangfoldsloven Avslaget argumenterer med at det ikke foreligger unntakshjemler i verken kapittel 1.2 eller 1.3. Disse unntakshjemlene blir imidlertid bare aktuelle hvis inngrepet er å anse som vesentlig etter kapittel 1. Dermed må Nasjonalparkstyret først drøfte hvorvidt omsøkte tiltak er å anse som et vesentlig inngrep. Slik drøftelse foreligger verken i innstilling, vedtak eller protokoll HVIS tiltaket skulle være rammet av kapittel 1.1, har nasjonalparkforvalter rett i at en ved unntakshjemlene må ta stilling til om tiltaket strider mot vernevedtakets formål. Jeg må påpeke at formålene er svært ulike når det gjelder nasjonalpark og landskapsvernområde, og jeg ber om at nasjonalparkforvalteren sammenligner ordlyden i vedleggenes 2. For ordens skyld vil jeg sitere 2 fra vedlegg 3 om Grimsdalen LVO: «Formålet med opprettelsen av Grimsdalen landskapsvernområde er å: ta vare på et særpreget og vakkert natur- og kulturlandskap, der seterlandskap med seterbebyggelse og setervoller, vegetasjon og kulturminner utgjør en vesentlig del av landskapets egenart, ta vare på en del av et stort sammenhengende fjellområde, med leveområder for villreinstammen i Rondane og et rikt dyre- og planteliv, sikre viktige og mye brukte trekkområder for villreinen, ta vare på geologiske forekomster og landskapsformer. Eiendommen ligger utenfor kjente trekkområder for villrein (se eksempelvis illustrasjon i sak 28/17 behandlet av Rondane-Dovre Nasjonalparkstyre ). Et gjerde vil åpenbart heller styrke setermiljøet enn å svekke det. Konklusjonen må derved være at et gjerde verken strider med regelverket eller vernevedtakets formål, og at det derfor ikke er behov for å vurdere dispensasjon etter naturmangfoldslova. 16

17 5 Om uheldig presedens I så vel innstilling, vedtak og protokoll uttrykkes det bekymring for at tillatelse ved enkeltsaker vil kunne åpne presedens for fremtiden. Risiko for presedens er et ugyldig argument. Det overordnede prinsippet i saksbehandlingen må være at offentlige forvaltningsorgan faktisk følger de vedtatt gjeldende regler. Om det skaper ny presedens, betyr det i verste fall at tidligere praksis har vært feil. Hvis nasjonalparkstyret systematisk praktiserer regelverket feil, og heller ikke har til hensikt å etterleve regelverket i fremtiden, bør dette komme et høyere forvaltningsorgan til kunnskap. Det må også legges til at forvaltningsplanen svært tydelig fastsetter at Grimsdalen LVO er å anse som seterområde/kulturlandskapsområde. Dette fremgår både på side 43 og på side 44. Her fremkommer det også at søknader skal behandles individuelt. All foreliggende litteratur og gjeldende regelverk fremhever at setermiljøene og kulturlandskapet er viktige landskapselement i Grimsdalen. Dette påpekes også innledningsvis i punkt 2 på side 44 i forvaltningsplanen. Det fremgår flere plasser at fritidsboliger helst ikke må fremstå som hytter, men som en naturlig del av et setermiljø. Som påpekt i tidligere brev, vil et gjerde være en naturlig del av en seter, og det vil derfor være direkte oppsiktsvekkende om nasjonalparkstyret mener at en inngjerding vil være i strid mot verneformålet. Jeg vil i denne sammenheng påpeke at aktuell eiendom ligger i den delen av Grimsdalen LVO som utgjør selve dalføret av Grimsdalen. Grimsdalen er først og fremst kjent for å være en av Norges vakreste seterdaler. Aktuell eiendom ligger i vestenden av seterdalen, og har tradisjonelt vært den første setra man kom til på vei fra Dovre. Eiendommen er omtalt i boka: «Sætrer og sæterdrift i Dovre». I tillegg vil jeg påpeke at et gammelt uthus i delvis tømret utførelse fortsatt står på eiendommen, og som visuelt bekrefter den opprinnelige setra (se bilder i vedlegg). Som følge av at hver enkelt søknad etter forvaltningsplanen skal behandles spesifikt, er det vanskelig å se at en tillatelse i denne saken skal kunne danne presedens utenfor områder utenfor seterdalen, og som ikke har preg av å være setermiljø. 20. oktober kjørte jeg hele Grimsdalen og studerte alle eiendommene fra Værkjesdalssetra (Elven Seter) i vest til Angards Staksto i øst. Kun en av alle disse eiendommene var uten tilknyttet gjerde. Funnet unntak skiller seg imidlertid vesentlig fra alle andre eiendommer i Grimsdalen på flere vis. Den har aldri har vært brukt som seter, ligger isolert til, lite synlig fra bilveien og heller ikke tilknyttet vei. Av dette kan en konkludere med at en tillatelse ikke vil skape presedens i Grimsdalen. Tillatelsen vil heller ikke skape presedens for den øvrige delen av LVO som ligger utenfor seterdalen da aktuell forskrift krever individuell behandling. 6 Om tidligere feil I protokollen avvises mine tidligere påstander om feiltolkning av regelverket. Dette er dessverre ikke begrunnet nærmere, og avvisningen oppfattes derfor som arrogant. Jeg oppfatter det også som nedlatende når det fremgår av protokollen at: «søker burde heller ikke være i tvil om at det er verneforskrift for Grimsdalen LVO som er lagt til grunn for behandling i arbeidsutvalget.» Jfr. min argumentasjon ovenfor, fremstår det som ganske opplagt at saksbehandler/nasjonalparkstyret har 17

18 lagt til grunn en strengere regelforståelse enn det som fremgår av verneforskriften for Grimsdalen LVO. Det bes om at saksbehandler tar kontakt hvis vedkommende skulle være uenig i min rettsoppfatning ovenfor slik at vi kan unngå unødig spill av tid og ressurser i fremtiden. Jeg kan kontaktes på følgende måter: Telefon: Epost: stig@molderevisjon.no 7 Oppsummering Avslaget, datert , er basert på feil regelforståelse fra nasjonalparkstyret side da det er lagt til grunn et absolutt forbud mot inngjerding rundt fritidseiendommer i Grimsdalen LVO. Etter verneforskriftens 3 foreligger det et vesentlighetsvilkår når det gjelder slike inngrep. Nasjonalparkstyret har ikke vurdert eller drøftet tiltakets omfang spesifikt slik både verneforskriften og forvaltningsplanen krever. Vedtaket må dermed være ugyldig som følge av grove saksbehandlingsfeil. Jeg tar meg den frihet å be spesielt om at klagen blir lest og saksbehandlet med tilstrekkelig profesjonalitet og seriøsitet. Med ønske om snarlig og positiv konklusjon Stig Talleraas Kopi: 1. Dovre Kommune (sendt pr. epost til: postmottak@dovre.kommune.no) 2. Statskog ved Trond Berger (tbe@statskog.no) 3. Dovre Fjellstyre 4. Fylkesmannen i Oppland 5. Rådgivende utvalg for nasjonalparker og landskapsvernområder i Rondane 6. Villreinnemda for Rondane og Sølnkletten. Vedlegg: 1. Bilder av eiendommen 18

19 Vedlegg 1: Bilder 19

20 Saksframlegg Arkivsaksnummer: 2017/ Saksbehandler: Kari Sveen Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Rondane-Dovre nasjonalparkstyre 42/ Klage på vedtak - Rondane nasjonalpark -Oppsetting av uthus / utedo for eksisterende bu Korstadbua ved fremre Vulutjønn - Anders Hagen Innstilling fra forvalter Rondane-Dovre Nasjonalparkstyre kan ikke se at det har kommet nye opplysninger som gir grunnlag for endring av vedtak i sak 31/2017, og opprettholder sitt tidligere vedtak: «Rondane-Dovre Nasjonalparkstyre avslår søknad fra Anders Hagen om tillatelse til oppføring av nytt uthus med lagerfunksjon ved fremre Vulutjønn. Oppføring av nybygg må behandles etter naturmangfoldlovas 48, og vilkår for å innvilge dispensasjon etter denne hjemmelen er at tiltaket ikke er i strid med verneformålet eller påvirker verneverdiene nevneverdig. Begge vilkår må være oppfylt. Tomta ligger sentralt i Rondane villreinområde, og nybygget vil være et svært synlig element i landskapet og virker negativt inn på landskapsverdiene. Tiltaket vil bidra til å gi fiskebua mer karakter av fritidsbolig, og kan bidra til økt aktivitet og ferdsel inn i dette området over større deler av året. Dette vil kunne påvirke verneverdiene og vil være i strid med formålet om å bevare villreinstammen i et langsiktig perspektiv. Bygninger i nasjonalparken må vurderes strengere enn i landskapsvernområdene, og det er ikke ønskelig å åpne for uthus ved de små buene i høgfjellet med lange tradisjoner for høsting av utmarksressursene. For å ivareta sanitære behov, kan det med hjemmel i nml 48 bygges en enkel utedo på inntil 2 m 2, fortirinnsvis som tilbygg til fiskebua. Dersom det ikke er praktisk mulig med tilbygg kan utedoen plasseres som frittstående bygg bak hytta, slik at den bli minst mulig synlig fra vannet. Det vil også skape uheldig presedensvirkning dersom en åpner for oppføring av nybygg ut over det som er strengt nødvendig for en tilfredsstillende toalettløsning, da det er flere buer som kan ønske tilsvarende tilrettelegging. Det har vært en restriktiv holdning til uthus ved de små buene i høgfjellet, og det er ikke ønskelig å åpne for tiltak som gir samme preg som i hytteområder i landskapsvernområdene.» Nasjonalpark Naturreservat Landskapsvernområde Dovre, Rondane Flakktjørna, Grimsdalsmyrene, Hemmeldalen, Hovdsjømyrene, Kattuglehøi, Mesætermyre, Myldingi, Veslehjerkinntjønnin Dørålen, Frydalen, Grimsdalen, Vesle Hjerkinn 20

21 Klagesaka oversendes Miljødirektoratet for endelig avgjørelse --- slutt på innstilling --- Dokumenter i saken Søknad av vedlagt enkel kartskisse og tegninger av planlagt uthus. Oversendelse ved e-post av til Oppland fylkeskommune for uttalelse. E-post av fra Oppland fylkeskommune, ber om tilleggsopplysninger. E-post av til Oppland fylkeskommune, med tilleggsopplysninger innhenta fra søker; bilder, situasjonsplan og mål på eksisterende bu. Uttalelse av fra Oppland fylkeskommune. Sak 31/2017 i nasjonalparkstyrets møte , behandling av søknaden Brev av til Anders hagen Melding om vedtak Klage på vedtak i sak 31/2017, datert fra Anders Hagen Brev av fra Klima- og Miljødepartementet - Retningslinjer for vurdering av presedens i byggesaker etter naturmangfoldloven 48 Saksopplysninger Om klagen Anders Hagen har ved e-post av sendt klage med følgende ordlyd: «Vil med dette klage på vedtak ang søknad om oppsetting av uthus for eksisterende bu (Korstadbua) ved fremre Vulutjønn. Da dette er den siste av buene ved Vulutjønn som ikke har uthus ser jeg ingen grunn til at det ikke kan gis tilatelse også til denne bua. De andre buene med uthus er: -Sør Fron Grunneierlag -Nord Fron Grunneierlag -Dalsegg og Nordgard Bjørke -Sygard Bjørke Skissende av det planlagte uthuset er tegnet etter samme mål som jeg har fått oppgitt av Sør Fron Grunneierlag og Sygard Bjørke sine uthus. Bua ligger innunder Hornflåggån og et eventuelt uthus vil derfor ikke bli stå sjenere til i terrenget og vil også bli inntil Maihaugen som volden nord-øst for bua kalles. Side 2 av 7 21

22 I avslaget legges det vekt på at oppføring av uthus kan føre til mer bruk og gi fritidsbolig preg over bua. Dette er ikke riktig da det tar 2,5 til 3 timer å gå inn til bua og den benyttes kun som fiskebu og soveplass under eventuell jakt i fjellet. Uthuset er nødvendig og vil bli brukt til samme formål som de andre uthusene ved Vulutjønn, dvs utedo, lagring av ved/fiskegarn og annet nødvendig utstyr. Jeg mener at dette bør gi grunnlag til en ny vurdering.» Hjemmelsgrunnlag Delegering Miljøverndepartementet har i brev av 9. mars 2011 delegert forvaltningsmyndigheten for de store verneområdene i Rondaneregionen til Rondane-Dovre nasjonalparkstyre i medhold av naturmangfoldloven 62, jf. 77. Verneformål forskrift Verneforskrift Innenfor Rondane nasjonalpark er inngrep som vesentlig kan endre eller virke inn på landskapets art eller karakter i utgangspunktet forbudt jf. verneforskriftens 3 pkt Det åpnes for noen unntak fra dette forbudet for enkelte formål, der pkt. 1.3.b) åpner for at Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til «ombygging og utvidelse av bygninger». Nybygg er imidlertid ikke hjemlet i verneforskriften for Rondane nasjonalpark. Tiltaket må derfor behandles etter den generelle dispensasjonshjemmelen, dvs. vurdering etter naturmangfoldlovens 48 om dispensasjon fra et vernevedtak. I 48 står det bl.a.: Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig. Formålet med opprettelsen av Rondane nasjonalpark er å: ta vare på et stort, sammenhengende og i det vesentlige urørt fjellområde, ta vare på et høyfjellsøkosystem med et egenartet og variert biologisk mangfold, ta vare på sentrale leveområder til villreinstammen i Rondane, sikre variasjonsbredden i naturtyper som Rondaneområdet omfatter, herunder innslag av høyereliggende bjørke- og barskog, bevare landskapsformer og særpregede geologiske forekomster, ta vare på verdifulle kulturminner. Allmennheten skal fortsatt ha anledning til naturopplevelse gjennom utøving av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. Side 3 av 7 22

23 Forvaltningsplan I forvaltningsplanen for de store verneområdene i Rondane står det følgende om oppføring av nye bygninger: «Søknader om nybygg vil bli vurdert strengt og må behandles som en dispensasjon etter 4 (nå 48 i naturmangfoldloven), med unntak av de formål som nevnes spesielt nedenfor. Det vil kun være aktuelt med nybygg i form av små uthus for eksempel for å dekke behovet for utedo, vedskjul eller lignende. Nybygg vil i slike tilfeller kun være aktuelt der dette ansees som mer gunstig av hensyn til landskapet eller bygningsmiljøet, enn utvidelse av eksisterende hytte/bu/stølshus. Det vil ikke være tillatt å føre opp fritidsbolig, eller hytter for utleie.» Søknad om bygg skal behandles strengere innenfor nasjonalparkene enn eksempelvis innenfor landskapsvernområdene. Naturmangfoldloven Verneforskriften har ingen unntakshjemmel for gjerde rundt fritidseiendommer, slik at en eventuell dispensasjon for dette må vurderes etter den generelle dispensasjonshjemmelen, som er avløst av naturmangfoldlova 48: «Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig. Dispensasjonsregelen i 48 kan ikke brukes for å utvide rammene gitt i vernevedtaket, men er en sikkerhetsventil som skal fange opp uforutsatte eller spesielle tilfeller som ikke var vurdert på vernetidspunktet. Presedens For dispensasjonssaker behandlet etter 48 er presedensvirkning et særlig forhold som må belyses, jf. retningslinjer i brev av fra Klima- og Miljødepartementet, der det bl.a. er anført følgende: «Momenter ved vurdering av sannsynlighet for at et vedtak vil skape presedens vil blant annet kunne være hvor mange andre hytter det er i verneområdet som vil kunne søke om samme tiltak, om det er spesielle forhold knyttet til saken som tilsier at den kan særbehandles og om tiltakstypen er behandlet i forvaltningsplan med klar avgrensning av hva som kan tillates.» De andre buene ved tjønna har allerede uthus. Vurdering Vedtak i sak 31/2017 er utsendt ved brev av Brevet ble sendt som e-post, og klagefristen går ut tre uker etter mottak av brevet. Klagen er datert og sendt 6. november. Klager har ikke gjort rede for når melding om vedtak ble mottatt, men det kan se ut som om Side 4 av 7 23

24 fristen på tre uker er overskredet med noen få dager. Forvaltningsmyndigheten kan likevel velge å behandle klagen. Det kan her være noe usikkerhet i når klager hadde anledning til å gjøre seg kjent med vedtaket. Litt forsinket klage reiser ikke problemer i forhold til andre partsinteresser i dette tilfellet, og klagen tas opp til behandling, jf. forvaltningsloven 31. Nasjonalparkstyre kan oppheve eller endre vedtaket dersom den finner klagen begrunnet, jf. forvaltningsloven 33. Klager viser til at alle de andre buene rundt fremre Vulutjønn har egne uthus, og at derfor bør åpnes for uthus også for den siste bua. Han mener at uthuset ikke vil være skjemmende i landskapet og at det ikke vil medføre økt bruk og forstyrrelse i villreinområdet. Det at de andre buene rundt Vulutjønn har uthus er i seg selv ingen grunn for å gi tillatelse, da hver enkelt dispensasjonssøknad må behandles individuelt. Ut fra saksbehandler sin kjennskap og opplysninger fra tidligere forvaltningsmyndighet (Fylkesmannen i Oppland), foreligger det ikke informasjon som tilsier at det har blitt gitt dispensasjon til oppføring av nye uthus i dette området i tidsperioden fra i dag og tilbake til I denne sammenhengen kan det også nevnes at en eventuell innstramming av tidligere forvaltningspraksis ikke er å anse som usaklig forskjellsbehandling i en slik sammenheng. Vulufjell har i alle tider vært et viktig område for villreinen og dagens kunnskapsgrunnlag tilsier at utvidelse av bygningsmasse i sårbare villreinområder må unngås. I denne sammenhengen er det viktig å se på den samlede belastningen på naturmangfoldet i Rondaneregionen, fordi dette kan ha en stor effekt på bl.a. villreinens arealbruk. Dette skal også motvirke en bit-for-bit-svekkelse av naturmangfoldet og gradvis forringelse av viktige leveområder. Det strenge vernet mot inngrep i en nasjonalpark tilsier at forvaltningsmyndigheten må gjøre en streng behovsvurdering ved byggesøknader for å minimalisere inngrep og konsekvenser av inngrep mest mulig. Saken kan også ha en stor presedensvirkning fordi de resterende eiendommene i området (og ellers i nasjonalparken) som nå mangler uthus, kan fremme tilsvarende søknad på sikt. Saksbehandler mener at man ikke kan vurdere området rundt selve Vulutjønn isolert, men må se på forvaltningspraksis i hele verneområdet. Her er forvaltningsplanen og tidligere forvaltningspraksis svært tydelig på at dispensasjoner, spesielt i forbindelse med fritidsbruk, vurderes veldig strengt i nasjonalparken. Klager viser til at bua brukes til fiskebu og ellers som soveplass under jakta. En slik bruk skulle tilsi at nødvendig lagringsbehov var mulig å dekke inn i eksisterende bygningsmasse. Enhver standardeheving av fiskebuer og andre buer som fra gammelt av var brukt til jakt og fiske, kan på både kort og lang sikt medføre økt bruk og dermed økt ferdsel i området. Selv om nåværende eier bruker bua i relativt begrenset omfang som opplyst, kan det ved overdragelse til nye eiere gi annen bruk om forholdene ligger til rette for det. Økt ferdsel i området e vurdert å kunne påvirke villreinen nevneverdig. Villreinen i Rondane er allerede påvirket av ferdselen i nasjonalparken, jf. kunnskapsgrunnlaget vedtak 31/2017. Vedtaket i Side 5 av 7 24

25 nasjonalparkstyret åpner for oppføring av utedo som tilbygg til eksisterende bu, noe som er i tråd med forvaltningsplan og gjeldende forvaltningspraksis. Det spesielle med denne bua er at den ligger svært nær vannkanten, og med uthus i tillegg vil en større del av strandsonen bli berørt. De andre buene rundt tjønna har noe større avstand til strandlinja, og er slik sett ikke direkte sammenlignbare, jf. kartskisse og bilde: Eksisterende bu ligger i åpent landskap, helt ned mot fremre Vulutjønn. Avstand til tjønna er bare et par meter, og uthuset foreslås plassert ved siden av hytta, slik at det blir to bygg rett ned mot strandkanten Det vises for øvrig til vurderingene og konklusjonen i sak 31/2017 i uthevet avsnitt nedenfor. Disse endres ikke ut fra opplysninger og argumenter som kommer fram i klagen: «De små enkle buene for fiske, mosetak o.l. hadde sjelden eget uthus. Bygging av uthus tilsvarende de en finner i hytteområdene vil kunne virke negativt inn på landskapet og kulturmiljøet rundt de enkle buene i snaufjellet. Det vil skape uheldig presedens om en åpner for større uthus ved disse små bygningene, som hadde særlige funksjoner knytta til høsting av utmarksressurser. Fiskebua ligger i åpent landskap i nasjonalparken, og er sentralt plassert i villreinområdet. Videre ligger bua i strandsonen, der en må være særlig forsiktig med nye byggverk som kan bidra til en privatisering av området langs vannet. Dette tilsier en svært streng vurdering. Skissert plassering med to bygg som beslaglegger en lengre strekning av strandsonen vil utvide den «private» sonen rundt hytta vesentlig, ved at også arealet mellom husa vil kunne oppfattes som et privat område. Det er heller ikke ønskelig å få noe nytt bygg så nær vannet. En ser at det kan være behov for en utedo av hygieniske og praktiske grunner. Dette kan løses ved et enkelt tilbygg på baksiden av hytta, eller et mindre separat bygg for å løse behovet for do. Når det gjelder nybygg i nasjonalparken har det vært ført en streng linje med bare helt nødvendige funksjoner, der diverse ønsker om lagring ikke har vært tillagt like stor vekt som behovet for ordna toalettforhold. Tradisjonelt har lagring vært løst innen den enkelte bua, framfor bygging av egne hus for formålet. Nye lagerbygg i høgfjellet vil bryte med landskapsbildet og bygningsmiljøet rundt de gamle buene, og en anser ikke at dette tiltaket er i tråd med de strenge vilkårene for å kunne bruke naturmangfoldlovas 48.» Det er i nasjonalparkstyrets vedtak også lagt vekt på fylkeskommunen sin uttale i saken: Side 6 av 7 25

26 «Et nybygg vil endre området sin karakter vesentlig og gi bua mer preg av ordinær fritidsbolig. I nasjonalparkene er bevaring av urørthet og kulturminner blant de framheva verneformålene. De bygningene som står i nasjonalparkene i dag vitner om ulik bruk av fjellet i tidligere tider, og gamle fangstbuer, fiskebuer, båtnaust, gjeterbuer og lignende må i størst mulig grad bestå slik som de har vært tidligere for at verneverdiene og verneformålet i nasjonalparken ikke skal forringes». Konklusjon En kan ikke se at klagers anførsler bringer frem nye momenter som ikke var kjent da vedtak i saken ble gjort og vedtak i utvalgssak 31/2017 opprettholdes. Tiltaket som omsøkt med et frittstående uthus langs strandkanen er fremdeles vurdert å påvirke verneverdiene nevneverdig og stide mot verneformål i forhold til kulturminner, landskap og urørthet, og oppfyller dermed ikke de strenge vilkårene som kreves for å kunne bruke naturmangfoldlovas 48. For å løse behovet for ordna toalettforhold har nasjonalparkstyret åpnet for at det kan bygges en enkel utedo med størrelse inntil 2 m 2, enten som tilbygg på baksida av hytta eller et separat bygg som plasseres bak hytta og i god avstand til strandkanten. Side 7 av 7 26

27 Saksframlegg Arkivsaksnu mmer: 2017/ Saksbehand ler: Stein Magne Grevrusten Dato : Utvalg Utvalgssak Møtedato Rondane-Dovre nasjonalparkstyre 43/ Rondane-Dovre nasjonalparkstyre Bestillingsdialogen 2018 Innstilling fra forvalter Sekretariatets forslag til tiltak og prioriteringer ligger vedlagt i vedlegget. Vedtak formes under styremøtet når C-skjema er presentert og endelige prioriteringene er gjort. --- slutt på innstilling --- Dokumenter i saken Forslag til C-skjema for bestillingsdialogen Brev angående bestillingsdialogen 2018 mottatt på e-post 9. november Strategi for bruk av tiltak i verneområder mottatt på e-post 9. november Saksopplysninger I forbindelse med bestillingsdialogen 2018 ble det tatt initiativ til et møte med administrativt kontaktutvalg på Hjerkinn den 8. november Kort frist og kollisjon med andre møter hos kommunene gjorde at bare to kommuner meldte tilbake at de kunne komme. Møtet ble derfor avlyst og kommunene ble oppfordret til å komme med innspill til bestillingsdialogen på e- post. Nytt dialogmøte med administrtivt kontaktutvalg er satt opp til 4. januar De som kom med innspill til bestillingsdialogen på e-post var: Nord-Fron kommune (på e-post): 1. Infopunkt Kvamsfjellet, parkering i Rondablikkdokka, kommunen skal kjøpe areal og vil bli grunneier der. Nasjonalpark Naturreservat Landskapsvernområde Dovre, Rondane Flakktjørna, Grimsdalsmyrene, Hemmeldalen, Hovdsjømyrene, Kattuglehøi, Mesætermyre, Myldingi, Veslehjerkinntjønnin Dørålen, Frydalen, Grimsdalen, Vesle Hjerkinn 27

28 2. Skjøtselstiltak i Frydalen LVO. Dette omfatter tiltak på Kvamsnysetrin og Ødegårdsetra 3. Informasjonspunkt/tavle Fryvollan. Sør-Fron kommune 1. I forbindelse med etablering av landbruksvei i Frydalen, ønsker vi skilting med informasjon om forbud mot sykling på strekningen. Her vil det være aktuelt med flere skilt, eks. 4 stk. Vi mener det er viktig å varsle brukere av strekningen i god tid, 1-2 km før de møter «forbudsgrensa», samt nytt informasjonsskilt der forbudet starter. Her er skriftlig tillatelse fra grunneiere innhentet. Ringebu kommune 1. Skilting i forbindelse med omlegging av stier dersom flytting av Gråhøgdbu. 2. Utsiktspunkt Langbakken? 3. Muen Nasjonale turiststiveier SVV - skilting i forbindelse med ny parkeringsplass og informasjon om når det er lov -ikke lov å stoppe på fjellovergangen, Venabygdsfjellet. 4. Ringebu kommune jobber mot ferdigstilling av kommuneplanen. Her har de blant annet forslag om forbud mot kiting på Venabygdsfjellet med hensyn til villrein. Planen kan bli godkjent allerede vinteren Vi ser for oss at det blir aktuelt med informasjonsskilt om forbud mot kiting. Her må også plassering av skiltene drøftes, samt grunneiers tillatelse innhentes. Stor-Elvdal kommune: 1. Ønsker informasjon for Rondane Nasjonalpark ved Muen/ dagens fylkesgrense rv27. Dovre kommune: 1. Grimsdalsprosjektet. Bestillingsdialogens C-skjema (vedlagt) er basert på innspill fra kommunene, og egne behov i forbindelse med nødvendige tiltak i våre verneområder. Kommunenes innspill går i stor grad ut på diverse skilting, informasjon og skjøtsel. Noe av dette kan løses innenfor de rammene som er lagt inn i bestillingsdialogen. Eksempelvis skilting ved Muen og skilting i forbindelse med omlegging av sti til Gråhøgdbu er avhengig av hvor langt disse prosessene kommer i løpet av året. Endelig bestilling gjøres i Miljødirektoratets elektronisk søknadssenter senest 10. januar Miljødirektoratets brev om bestillingsdialogen og brev om strategi for bruk av tiltaksmidler ligger vedlagt. Side 2 av 2 28

29 C-skjema for bestillingsdialogen 2018 Prioritet Verneområde Tiltak Tiltak i besøksstrategien Avklart Videreføring Forank. i plan Tiltak flerårig Innmeldt behov Kostnad u.mva Etter godkjenning Miljødirektoratet Merknad Plassering av midler Estimert ukeverk forvalter 1 Rondane NP Stitilrettelegging og fullføring av tiltak ved Bjørnhollia: Ferdigstilling av trapp ved Musvolkampen (Bjørnhollia- Straumbu).Tilretteleggingstiltak påbegynt i I tillegg må det gjøres tilrettelegging på ca. 60 meter av stien som går ut fra Bjørnhollia til Rondvassbu. Utskifting av klopper av metallrekkverk langs sti mellom Bjørnhollia og Atnsjøen. Egen plan for tiltaket er utarbeidet av SNO. Tiltak er i tråd med besøksstrategien for Rondane NP Ja Ja J J N Fulføring av oppstartet tiltak høsten Forvalter 4 2 Rondane NP Fulføre utbygging av 2 startpunkt/informasjonspunkt Høvringen jf. besøksstrategien for Rondane NP. Tiltaket er påbegynt høsten Egen mulighetsstudie gjennomført i Ja N N J N Anbudsrunde høsten 2017 og ingen tilbydere. Har gått en runde to med tre utvalgte entreprenører. Ny anbudsfrist 17. november Årets midler må overføres via Miljødirektoratet til Forvalter 5 3 RondaneNP Mulighetsstudie Spranget-Mysuseter er gjennomført i Resultatet foreligger desember 2017/januar Oppfølging. Ja J N J J Usikkert forbruk av ukeverk og midler. Resultatet av mulighetsstudien avgjør. Forvalter 5 4 Rondane NP m.fl. Oppføring av nye informasjonstavler etter ny merkevarestrategi på utvalgte steder rundt Rondane NP. Oversikt over prioriterte informasjonspunkt er utarbeidet januar Det er nødvendig med nye skilt med åpningstider på vinterstengte veier i verneområdene, i tillegg til annen type skilting i forbindelse med veier i verneområdene (eks. Frydalen). I tillegg er det behov for skilt i forbindelse med parkeringsanvisning i Dørålen LVO. Det legges også opp til å utarbeide informasjonsplakater i forbindelse med Birkebeinertraseen gjennom Hemmeldalen naturreservat. Ja N N J J Forvalter 2 5 Rondane NP m. fl. Naturveiledning i skolene. I flere år er det gjort et arbeid med å gjøre verneområdene mer kjent i skolene rundt Rondane-Dovre. Mange skoler i de 10 kommunene har deltatt. Styret har vært tydelig på at dette skal prioriteres og videreføres også framover. Tiltaket er meget positivt mottatt i skolene. Ja J J J J Vi er i dialog med Villreinsenteret om hvordan de nytilsatte naturveiledrne kan disponeres til denne oppgaven. Avklaring kommer utpå vinteren. Forvalter 2 6 Frydalen LVO Skjøtselstiltak i Frydalen LVO. Viderføring fra tidligere år. Nei J J J J ,- er overført til Nord Fron kommune 2016 og skal brukes i Forvalter 2 7 Grimsdalen LVO Skjøtselstiltak Grimsdalen LVO. Gjennomføre tiltak. Nei J J J J Forvalter 3 8 Rondane NP m.fl. Oppfølging av ferdselstellere m.m. Ja N J J J Forvalter 0 9 Rondane NP m.fl. Oppfølging FOU-prosjekt i Rondane Ja J J J J Forvalter 0 10 Rondane NP Flytting av sti, skilting, stitilrettelegging og revegetering m.m. i forbindelse med eventuell flytting av Gråhøgdbu på Venabygdsfjellet. Oppland fylkeskomme, nasjonalparkstyret, Ringebu kommune, fjellstyre, DNT og villreinnemnd m.fl. har satt i gang en prosess for å flytte Gråhøgdbu. I den forbindelse må stinettet i Vulufjell omlegges og de gamle stiene revegeteres. Ja N N J J Forvalter Sum 2017: Tildelt: Diferanse:

30 Bestillingsdialogen (nye tiltak blir lagt til fortløpende i denne perioden, og endringer kan bli gjort før endelig behandling i de årlige bestillingsmøtene) Prioritet Verneområde Tiltak Tiltak i besøksstrategien Avklart Pågående Forank. i plan Tiltak flerårig Kostnad** Merknad Plassering Rondane NP Stitilrettelegging og/eller revegetering ved diverse startpunkt (Peer Ja N N J J Forvalter Gynt, Rondvassbu) osv. Flerårig prosjekt som er viktig å følge opp fordi det er registrert mye slitasje på vegetasjonen i forbindelse med stinettet i deler av Rondane som er mye brukt. Det blir utarbeidet rapport med anbefalinger fra SNO. Rondane NP m.fl. Diverse vedlikehold av infopunkt og annen infrastruktur i verneområdene. Ja J J J J 0 Lokalt SNO Hemmeldalen NAT Registrering av bygningsmasse. 0 Forvalter Rondane NP Pilot Rondane: Vurdering av innfallsporter jf. SNO sin rapport om Rondane sine innfallsporter, nye infopunkt, merkevare, tilrettelegging osv. Ja N J J J Tiltak avklares gjennom besøksstrategien. Kostnader for de enkelte prosjekt avklares fortløpende. Rondane NP m.fl. Ny bru Straumbu og eventuelt andre samarbeidstiltak på Straumbu. Må avklares med Nasjonale turistveger, FMHE, grunneier, Forvalter DNT, kommune. Rondane NP Prosjktering pilot Rondane Ja N Behov avklares underveis i pilotperioden. Forvalter Hemmeldalen NAT Vurdering av innfallsporter i Hemmeldalen etter modell Rondane. N J Forvalter Rondane NP m. fl. Naturveiledning skole Ja J J J J Årlig kostnad. Forvalter Grimsdalen LVO Skjøtselstiltak J J J J Årlig kostnad. Forvalter Frydalen LVO Skjøtselstiltak J J J J Årlig kostnad. Forvalter Rondane NP Info Kampen Ja J N J N Forvalter Rondane NP Frydalen LV Infopunkt Kvamsfjellet Ja N N J N Forvalter Grimsdalen LVO Infotavler sykkelsti fra Folldal-Grimsdalen-Dovre. Nei N N Forvalter Grimsdalen lvo Mulighetsstudie campingplass Grimsdalen. Rondane NP Info Mysuseter / Spranget / Rondvassbu Ja J J J N Forvalter Rondane NP m. fl. Vedlikehold stier og annen infrastruktur Ja Forvalter Rondane NP m. fl. Sykkelsti Dovre - Frydalen Nei N N Forvalter Rondane NP m.fl. Infopunkt Frydalen og Rondane i Sør-Fron Ja N N J N Forvalter Forvalter Foreløpig kostnad: 0 ** Kostnad må avklares når det enkelte prosjektet er klart. 30

31 Nasjonalparkstyrer og verneområdestyrer Trondheim, Deres ref.: [Deres ref.] Saksbehandler: Line-Kristin Larsen Rammer og opplegg for verneområdestyrer - Innmelding av behov for tiltaksmidler og bestilling av tjenester av SNO Elektronisk søknadssenter (ESS) skal benyttes for innmelding av behov for midler til tiltak i verneområder. Frist er 10. januar Post Midler til tiltak i verneområder Innmelding av tiltak Ved innmelding om tiltaksmidler for nasjonalpark- og verneområdestyrer skal styret være avsender med eget unikt navn. Budsjettposten er en statlig investeringspost og ikke en tilskuddspost. Innmeldingen skal utelukkende være for midler til tiltak i regi av styret som forvaltningsmyndighet, og ikke en liste over tiltak som kommuner, private aktører eller andre ønsker å utføre. Innmeldingen skal være forvaltningens liste over prioriterte tiltak som planlegges gjennomført i 2018, ikke en flerårig tiltaksliste inkludert tiltak som ikke skal gjennomføres i For Hardangervidda nasjonalpark og tilhørende verneområder hvor det ikke er forvaltningsstyre ennå, skal fylkesmannen som forvaltningsmyndighet ivareta innmeldingen for I tillegg til hovedtildelingen basert på innmelding i ESS fordeles det midler via 3 supplerende tildelinger gjennom året for å dekke uforutsette utgifter som oppstår utenom den årlige søknaden om midler. Det kan søkes på både post og post Søknad om midler via supplerende tildelinger sendes som e-post til line-kristin.larsen@miljodir.no. Om fordeling av midler til det enkelte verneområdet Forvaltningsmyndigheten melder inn behov til Miljødirektoratet, som tildeler midlene ut fra postformål og budsjettramme. Forvaltningsmyndigheten skal selv disponere bruken av de tildelte Postadresse: Postboks 5672, Sluppen, 7485 Trondheim Telefon: 03400/ Faks: E-post: post@miljodir.no Internett: Organisasjonsnummer: Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim Grensesvingen 7, 0661 Oslo Besøksadresser Statens naturoppsyns lokalkontorer: Se

32 midlene, og bestemmer hvem som skal gjennomføre tiltakene. Midlene skal brukes i samsvar med nasjonale føringer. Prioritering av tiltak Det overordnede målet for tiltaksmidlene er at de skal brukes slik at naturtilstanden i verneområdene bedres. Ved bruk av midlene følges derfor bestemte prioriteringer, se vedlegg 2; Strategi for bruk av tiltaksmidler. Om lag 27 % av verneområdene i Norge er truet, basert på opplysninger i Naturbase, som fortløpende oppdateres av forvaltningsmyndigheten for verneområdene. Miljødirektoratet har et mål om at maksimalt 20 % av norske verneområdene er truet innen For å kunne nå dette målet, er det viktig at tiltak som bedrer tilstanden til verneverdiene prioriteres høyt. For nasjonalparker er slitasje og forstyrrelse av dyrelivet blant de største truslene, mens det for landskapsvernområder er manglende skjøtsel som er en av de viktigste trusselfaktorene. Alle innmeldte tiltak skal være i tråd med godkjent forvaltnings- /skjøtselsplan, samt andre relevante styringsdokumenter. Fremmede arter For bekjempelse av mink, rynkerose og stillehavsøsters er det utarbeidet handlingsplaner (DNrapport , DN-rapport og Rapport M-588, 2016). Prioriteringer gitt i handlingsplanene skal følges ved innmelding av behov for midler til slike tiltak, og metodene som er gjengitt i planene skal benyttes. Fellingsinstruksen gjelder ikke for tjenesteytere som ikke er kontraktert gjennom SNO, dvs at deres virksomhet må følge den ordinære jaktlovgivningen, med de rammene og begrensningene i blant annet virkemiddelbruken som ligger i denne. Besøksforvaltning og implementering av merkevaren Norges Nasjonalparker Stortinget har gjennom behandlingen av friluftsmeldingen bestemt at merkevaren Norges nasjonalparker skal implementeres. Dette blant annet for at verneområdene våre skal gis et felles uttrykk og framstå mer helhetlig. All informasjon knyttet til ny merkevare legges fortløpende ut i Designmanualen. Her fins lenker til samtlige veiledere og andre skriv tilknyttet merkevaren. En av de nasjonale føringene er at alle informasjonstiltak som iverksettes skal være i henhold til merkevaren Norges nasjonalparker og være forankret i en besøksstrategi. Alle henvendelser knyttet til merkevare kan rettes til merkevare@miljodir.no. Besøksstrategi Alle nasjonalparker skal ha levert en besøksstrategi innen av utgangen til 2020 og arbeidet med besøksstrategi må komme i gang snarest. Arbeidet med besøksforvaltning i de enkelte verneområdene må tilpasses behov og verneområdets kompleksitet. Miljødirektoratet har laget en veileder for enkel besøksstrategi tilpasset verneområder med relativt lite besøk og få utfordringer knyttet til de besøkende. 32 2

33 Besøksstrategien regnes som en del av forvaltningsplanen og skal på lik linje med forvaltningsplan inn til Miljødirektoratet for faglig godkjenning. Den skal også ut på høring før endelig godkjenning. I tråd med nasjonale føringer vil det ikke bli tildelt midler til etablering av innfallsporter eller lignende tiltak uten en godkjent plan for besøksforvaltning. Eksempler på ferdige besøksstrategier og veiledningsmateriell for besøksstrategier og innfallsporter finner dere i Designmanualen. Verneskilt (tidligere kalt 'løveskilt') I mars 2017 inngikk direktoratet en rammeavtale med Grafika AS om levering av verneskilt og underskilt. Rammeavtalen er sendt fylkesmennene og verneområdestyrene og skal brukes av alle som skal kjøpe slike. Skiltstenger må anskaffes av den enkelte. Miljødirektoratet har laget et notat om oppsetting av verneskilt, og skiltstenger er også omtalt i notatet: ESTANORDNING%20VERNESKILT.pdf For bestilling av skilt se Grafikas hjemmesider Priser finnes i bilag 3 til avtalen. Vi ber dere melde inn totalt behov for nye verneskilt (inkluderer også underskilt) i Innmelding gjøres i ESS, og det skal benyttes én linje der også antall skilt/stenger tallfestes i merknadsfeltet. Kartlegging og overvåking Overvåking av bevaringsmål (evt. annen kartlegging/overvåking) som ønskes gjennomført av SNO, skal synliggjøres i vedlagte bestillingsskjema. Nytt for i år er at post også kan brukes til nødvendige utredninger i forkant av tiltak, informasjonstiltak og skjøtsels- og tilretteleggingstiltak. Behov for større kunnskapsinnhentinger som f.eks. sårbarhetskartlegginger, brukerundersøkelser, kartlegging av dyreliv o.l. meldes inn på post 21. Det er ikke behov for å melde det inn på post 31 i ESS i tillegg. 2. Innmeldinger av diverse andre behov Bevaringsmål Bevaringsmål som skal følges opp må legges inn i Fagsystem for verneområdeforvaltning (NatStat). NatStat er oppgradert (m.a. tilpasset til NiN2.1) og ryddet for ufullstendige/feilførte bevaringsmål. Forvaltningsmyndigheten oppfordres til å ta en nøye gjennomgang av bevaringsmålene som ligger inne i "nye" NatStat, og justere/endre, evt. slette uaktuelle mål. Alle bevaringsmål i NatStat SKAL overvåkes i samsvar med oppsatt overvåkningsfrekvens. Før nye bevaringsmål legges inn i NatStat, må rutiner for overvåking avtales med SNO, eventuelt med andre aktører. Bevaringsmål som er ufullstendige, feilførte, eller som ikke overvåkes i samsvar med angitt frekvens kan bli slettet. Overvåkningsapplikasjonen NatReg driftsettes samtidig med nye NatStat. Vi anbefaler at all overvåkning skjer ved hjelp av NatReg (for Android). 33 3

34 Miljødirektoratet forventer at følgende bevaringsmål planlegges for innlegging i NatStat i 2018: 1. Når nye forvaltningsplaner utarbeides, skal forvaltningsmyndigheten utarbeide bevaringsmål for det aktuelle verneområdet der dette er aktuelt. 2. Forvaltningsutfordringer (bevaringsmål) som er omtalt i eksisterende forvaltningsplaner, og som forvaltningsmyndigheten ønsker å følge opp gjennom tiltak/skjøtsel i 2018 eller Øvrig tiltak/skjøtsel som forvaltningsmyndigheten ønsker å følge opp i 2018 eller Bevaringsmål som bestilles av Miljødirektoratet, enten gjennom embetsoppdraget eller avtales med den enkelte forvaltningsmyndighet Restaurering av myr og annen våtmark Det ble i Statsbudsjettet for 2016 opprettet en egen budsjettpost ( ) for restaurering av myr og annen våtmark. Innmelding av behov for midler til restaureringstiltak over post skal fra og med bestillingen for 2018 gjøres fra egen inngang i ESS. Ytterligere informasjon om dette kommer før innmeldingen skal skje. Fristen for innmelding av potensielle restaureringsarealer (både innenfor og utenfor verneområder; i tråd med Plan for restaurering av våtmark i Norge) er også 10. januar Sjøfuglovervåking I 2015 laget Miljødirektoratet et utkast for overvåking av sjøfugl i verneområder. Målsettingen rettet seg spesifikt til hekkende sjøfugl. Året etter lanserte Miljødirektoratet et felles system i Artsobservasjoner (Miljodir_sjofugl_verneomraader) for å registrere slike overvåkingsdata. Rammeverket for denne overvåkingen er ennå ikke bestemt, men Miljødirektoratet planlegger likevel å gjennomføre slik overvåking også i Overvåkningen koordineres gjennom fylkesmannen som søker. Vi ber styrer som har behov for å følge opp sjøfuglovervåking i sine områder om å ta kontakt med sitt fylkesmannskontor for å be om involvering. Ferdselstellere Behov for elektroniske ferdselstellere meldes inn i ESS. Dette gjelder både de som ikke har og de som allerede har ferdselstellere tilgjengelig. Den totale etterspørselen avgjør om Miljødirektoratet må investere i nye tellere, eller om det er tilstrekkelig å rullere de omlag 120 tellerne vi har pr i dag. Miljødirektoratet mener det er viktig både ut fra hensynet til kostnader, kompetanse og personellressursen at tellerne eies og driftes av direktoratet. Dataene fra tellerne går inn i én og samme base, og kan dermed brukes både på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. Tellere skal primært benyttes ved før- og etterundersøkelser ved større tilretteleggingstiltak, ved nødvendig kartlegging av ferdsel ved utarbeidelse av besøksstrategier, eller som del av overvåkingsprogrammer. Normalt er det tilstrekkelig med tellinger 1-2 sesonger, med eventuelle gjentakelser etter 8-10 år. Behov for feltmessig personalressurser fra SNO for oppsetting og drift, meldes inn i bestillingsskjemaet. Marint søppel Det er flere av verneområdestyrene som melder inn behov for opprydding av søppel. Dette kan i enkelte av områdene være en stor utgiftspost. Miljødirektoratet har en egen tilskuddspost (post 71) som omhandler marin forsøpling. Forvaltningsmyndigheten vil her kunne oppfordre frivillige og ideelle organisasjoner og stiftelser, private bedrifter, selvstendige kommunale og interkommunale 34 4

35 selskaper og samarbeidsorganer (som friluftsråd) til å søke (se egen post i ESS) for så å få til et samarbeid om rydding innenfor de kystnære verneområdene. 3. Innspill til prioriteringer og bestilling av personalressurser fra SNO-personell og deres tjenesteytere Bestillingsmøtet mellom forvaltningsmyndigheten og SNO-L er en formalisert prosess for å sikre god dialog og forutsigbarhet med hensyn til prioritering av oppsynsinnsats og gjennomføring av tiltak i felt som SNO kan utføre. Bestillingsmøte 1 avholdes i november/desember hvor rapport og erfaringer fra året som har gått gjennomgås. Både forvaltningsmyndighet og SNO bidrar med sine erfaringer og diskuterer utfordringer og behov for kommende år. Bestillingene sendes inn (se under) og etter at budsjettildelingen er gjennomført (februar/mars), gjennomføres bestillingsmøte 2 hvor endelig prioritering av SNOs innsats avtales. I forslag til statsbudsjett for 2018 står følgende under postbeskrivelsen av (utdrag): "Behovet for, og prioriteringa av oppsynet i verneområda blir drøfta mellom forvaltningsstyresmakta i det enkelte verneområde og Statens naturoppsyn. Dei skal òg drøfte kva for tiltak i vedtekne forvaltnings- og skjøtselsplaner forvaltningsstyresmakta ønskjer at Statens naturoppsyn skal gjennomføre på deira vegne. Det er ein føresetnad at Statens naturoppsyn sine oppgåver og aktivitetar i verneområda vert samordna med tildelinga av midler til tiltak i verneområda slik at det blir ein effektiv bruk av dei samla ressursane til tiltak i verneområda". SNO er selv ansvarlig for planlegging, prioriteringer og økonomi for gjennomføring og rapportering av tilsyns- og kontrolloppgaver (SNOs kjerneoppgaver). Det er likevel viktig at forvaltningsmyndigheten drøfter faglige utfordringer og tilsynsbehov med SNO og kommer med innspill til prioriteringer av tilsyn- og kontrollvirksomheten for kommende år. Forvaltningsmyndighetene kan i tillegg ha behov for å få utført feltoppgaver som registreringsarbeid, overvåking, vedlikehold, tiltak i verneområder (informasjons-, restaurerings-, skjøtsels- eller tilretteleggingstiltak) og lignende. Bestilling av slike tiltak (bestillingsoppgaver) fra SNO-lokalt drøftes på bestillingsmøtet. Bestillingsoppgavene sendes SNO (postmottak@miljodir.no) på vedlagte bestillingsskjema (se vedlegg 1). SNO lokalt vil avstemme disse oppgavene opp mot andre pålagte oppgaver, samt kapasitet og kompetanse for øvrig. SNO sitt deltidspersonell eller lokalt samarbeidende tjenesteytere (f. eks. fjellstyrer, Statskog Fjelltjenesten, Skjærgårdstjenesten) kan avtales å være feltaktøren i forhold til gjennomføring av bestillingsoppgaver. Oppgaver knyttet til registrering og skjøtsel av kulturminner bør drøftes med regional kulturminnemyndighet før de meldes inn til SNO-lokalt, dette for å vurdere muligheten for å samkjøre ønskede tiltak. Spørsmål omkring bestilling av oppgaver kan rettes til SNO-sentralt v/randi Boe. 35 5

36 Nasjonale satsningsområder og prioriteringer av SNO-ressurser for 2018 Miljødirektoratet ønsker at SNO har høy fokus på restaurering av myr i Tiltak som får midler over til dette formålet vil derfor få høy prioritet. Det er også bedt om å prioritere tiltak for å ivareta prioriterte arter som er i ferd med å forsvinne fra sine lokaliteter. Av fremmede arter er det utpekt 10 arter Miljødirektoratet ønsker SNO skal registrere i Artsobservasjoner når de kommer over disse i sitt daglige virke. Dette bør også være av interesse for forvaltningsmyndigheten. 4. Elektronisk søknadssenter Elektronisk søknadssenter (ESS) vil være klar for innmelding i løpet av uke 48. Innmeldte behov for tiltaksmidler skal meldes inn med netto beløp, det vil si uten merverdiavgift. Dette med bakgrunn i at Regjereringen fra og med 2015 innførte «nettoføringsordning for budsjettering og regnskapsføring av merverdiavgift i statsforvaltningen». Den regnskapsmessige håndteringen ved bokføring av merverdiavgift, omtales i Rundskriv R-116 fra Finansdepartementet. Dersom klimatiske forhold eller andre faktorer gjør at enkelttiltak kan og bør realiseres før det formelle tildelingstidspunktet, må tiltaket forhåndsklareres med Miljødirektoratet ved Line-Kristin Larsen (line-kristin.larsen@miljodir.no) Forhåndsklareringen forutsetter at tiltaket er prioritert i bestillingen. De aktuelle tiltakene legges både inn med prioritering i ESS og formidles i form av e-post. Frist for forvaltningsmyndigheten for innmelding i ESS er 10. januar Elektronisk søknadssenter 5. Rapportering Nasjonalpark- og verneområdestyrer skal rapportere mer-/mindreforbruk i forbindelse med Endelig årsrapport (EÅR, pr 31. des. 2018). Samtidig med EÅR skal det i 2018 rapporteres på enkelttiltak finansiert over post via Elektronisk Søknadssenter. Manglende rapportering kan få konsekvenser for neste års tildeling. Planlagte tiltak som ikke blir realisert, og hvor det ikke er aktuelt å omdisponere til annet prioritert tiltak, må fortløpende rapporteres til Miljødirektoratet. Det vil da bli frigjort ledige tiltaksmidler som kan komme andre verneområder til gode. Vedlegg 36 6

37 1. Skjema for innspill om ønsket SNO-ressurs 2. Strategi for bruk av tiltaksmidler Hilsen Miljødirektoratet Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur Ivar Myklebust avdelingsdirektør naturavdelingen Pål Prestrud direktør Statens Naturoppsyn 37 7