Epikrise-/henvisningsprosjektet

Transkript

1 Epikrise-/henvisningsprosjektet Sluttrapport fra et -prosjekt Versjon 1.0 Dato: KITH Rapport 07/04 ISBN

2 KITH-rapport TITTEL Epikrise-/henvisningsprosjektet Sluttrapport fra et -prosjekt Forfatter(e): Arnstein Leonardsen Oppdragsgiver(e) Sosial- og helsedirektoratet ISBN Dato Antall sider Kvalitetssikret av Postadresse Sukkerhuset N-7489 Trondheim Besøksadresse Sverresgt 15 Telefon Telefaks e-post Foretaksnummer Gradering Jim Yang Åpen Godkjent av: Jacob Hygen, adm. direktør Rapportnr: 07/04 Sammendrag Rapporten beskriver resultatene som er oppnådd i løpet av 4 års arbeid med utvikling og utbredelse av ITløsninger for elektronisk utveksling av epikrise og henvisning. Ved oppstart i begynnelsen av 2000, var det ingen elektronisk utveksling av epikriser eller henvisninger mellom somatiske sykehus og primærleger. Ved utgangen av 2003 var det ca. 55% av sykehusene som sendte epikriser og ca 34% av legekontorene som mottok. Det var ca 3% av legekontorene som sendte henvisninger og ca. 8% av sykehusene som mottok. Målene for utbredelse av epikriseløsninger kan langt på vei sies å være oppnådd, men det er betydelige regionale forskjeller i så måte. Målene for utbredelse av henvisningsløsninger er ikke nådd, også her er det store regionale forskjeller. I rapporten drøftes ulike årsaker til de regionale forskjellene og til at målene ikke er nådd. Prosjektet har bidratt på ulike vis i dette arbeidet. Delvis gjennom utvikling av meldingsstandarder, utarbeidelse av anbefaling for medisinskfaglig innhold, ved å fokusere på organisatoriske forhold, være arenaskaper og nettverksbygger og ved synliggjøring av resultater.

3 Side 3 Innholdsfortegnelse 1. Resultater oppnådd i løpet av prosjektperioden Hva er oppnådd? Utbredelse av løsninger Utbredelse av løsninger for elektronisk epikrise Utbredelse av løsninger for elektronisk henvisning Bakgrunn og mål for prosjektet Bakgrunn Mål Hva handler det om? Organisering av prosjektet Organisering Samordningsprosjekt med bred tilnærming Sammenhengen med lokale prosjekter Evaluering av resultater fra prosjektet Evaluering av resultater for utbredelse av epikriseløsninger Ulike betingelser for utbredelse Kvalitet og gevinst Evaluering av resultater for utbredelse av henvisningsløsninger Bidrag fra prosjektet Meldingstandarder Anbefalinger for medisinskfaglig innhold Organisatoriske forhold... 33

4 Side Arenaskaping og nettverksbygging Synliggjøring av utbredelsesstatus Vedvarende fokus over lang tid Videre arbeid Utbredelse av henvisningsløsninger Kvalitetsforbedring Tilrettelegging for innsamling av statusinformasjon Epikrise-/henvisningsprosjektet som modell Referanseliste... 39

5 Side 5 1. Resultater oppnådd i løpet av prosjektperioden 1.1. Hva er oppnådd? Utveksling av epikriser og henvisninger representerer en helt sentral informasjonsflyt i helsevesenet. Dette var bakgrunnen for igangsettelsen av et nasjonalt samordningsprosjekt som hadde som mål å bidra til storskalautbredelse av IT-løsninger for utveksling av elektroniske epikriser og henvisninger 1. Situasjonen da prosjektet startet opp i mars 2000, var at ingen epikriser eller henvisninger ble utvekslet elektronisk mellom somatiske sykehus og primærleger i Norge 2. Status pr.1.desember etter fire år - var følgende: Ca. 40 av totalt ca 70 somatiske sykehus sendte elektroniske epikriser (se også figur 1 under) Ca. 850 av totalt ca legekontor mottok elektroniske epikriser (se også figur 1 under) Ca. 70 legekontor sendte elektroniske henvisninger (se også figur 2 under) 6 somatiske sykehus mottok elektroniske henvisninger (se også figur 2 under) Figur 1 og 2 under illustrer den historiske utviklingen på landsbasis, fra prosjektet startet i begynnelse av Mer detaljerte opplysninger om oppnådde resultater fremgår av figurene i kapittel Mer om bakgrunn og mål i kapittel 2. 2 Her trengs en liten modifisering. Sentralsykehuset i Førde hadde som eneste sykehus i Norge sendt elektroniske epikriser til sine legekontor i et år. P.g.a. oppgradering til ny versjon av elektronisk pasientjournal, ble denne utvekslingen stoppet ved ugangen av Dette stoppet vedvarte et års tid.

6 Side 6 Antall legekontor som mottar elektroniske epikriser og sender elektroniske henvisninger - historisk utvikling fra januar 2000 til desember 2003 Antall legekontor jan.00 mai.00 sep.00 jan.01 mai.01 sep.01 jan.02 Tid mai.02 sep.02 jan.03 mai.03 Figur 1 sep.03 Antall legekontor som mottar elektroniske epikriser - totalt for hele landet Antall legekontor som sender elektroniske henvisninger - totalt for hele landet Legekontor som mottar elektroniske epikriser og sender elektroniske henvisninger historisk utvikling Antall sykehus som sender elektroniske epikriser og mottar elektroniske henvisninger - historisk utvikling fra januar 2000 til desember 2003 Antall sykehus jan.00 mai.00 sep.00 jan.01 mai.01 sep.01 jan.02 Tid mai.02 sep.02 Figur 2 jan.03 mai.03 sep.03 Antall sykehus som sender elektroniske epikriser - totalt for hele landet Antall sykehus som mottar elektroniske henvisninger - totalt for hele landet Sykehus som sender elektroniske epikriser og mottar elektroniske henvisninger historisk utvikling

7 Side Utbredelse av løsninger Dette avsnittet beskriver status for utbredelse av løsninger for elektronisk utveksling av epkriser og henvisninger ved utgangen av Tallmaterialet som ligger til grunn for de grafiske fremstillingene nedenfor, er i hovedsak samlet inn gjennom et uformelt nettverk av kontaktpersoner på de ulike sykehusene. Pr. i dag finnes det ikke noe formelt ansvar og system for systematisk innsamling og rapportering av slik informasjon Utbredelse av løsninger for elektronisk epikrise Andel legekontor som mottar elektroniske epikriser pr Antall legekontor Totalt antall legekontor i regionen Antall legekontor som mottar elektronisk epikrise 0 Nord Midt Vest Øst Sør Helseregioner Figur 3 Legekontor som mottar elektroniske epikriser - regionsvis sammenligning

8 Side 8 Andel somatiske sykehus som sender elektroniske epikriser pr Antall sykehus Totalt antall somatiske sykehus Antall sykehus som sender elektronisk epikrise 0 Nord Midt Vest Øst Sør Helseregioner Figur 4 Somatiske sykehus som sender elektroniske epikriser regionsvis sammenligning Prosentandel legekontor som mottar epikriser - historisk utvikling fra januar 2000 til desember jan.00 apr.00 jul.00 okt.00 jan.01 apr.01 jul.01 okt.01 jan.02 apr.02 jul.02 okt.02 jan.03 apr.03 jul.03 okt.03 Prosentandel legekontor Nord Midt Vest Øst Sør Samlet for alle regioner Tid Figur 5 Legekontor som mottar epikriser i ulike helseregioner - historisk utvikling

9 Side 9 Prosentandel somatiske sykehus som sender epikriser - historisk utvikling fra januar 2000 til desember 2003 Prosentandel sykehus jan.00 mai.00 sep.00 jan.01 mai.01 sep.01 jan.02 mai.02 Tid sep.02 jan.03 mai.03 sep.03 Figur 6 Nord Midt Vest Øst Sør Samlet for alle regioner Sykehus som sender elektroniske epikriser i de ulike helseregionene - historisk utvikling Legekontor som mottar elektroniske epikriser pr fordeling journalsystem Antall legekontor Fordeling jonalsystem Totalt antall legekontor som mottar Legekontor med Infodoc journalsystem Legekontor med Profdoc WinMed journalsystem Legekontor med Profdoc Vision journalsystem Legekontor med SystemX Andre journalsystem Figur 7 Legekontor som mottar elektroniske epikriser - fordeling på type journalsystem

10 Side 10 Sykehus som sender elektroniske epikriser pr fordeling journalsystem 40 Antall sykehus Totalt antall sykehus som sender elektronisk epikriser Sykehus med Infomedix journalsystem Sykehus med DIPS journalsystem Sykehus med DocuLive journalsystem Fordeling journalsystem Figur 8 Sykehus som sender elektroniske epikriser - fordeling på type journalsystem Utbredelse av løsninger for elektronisk henvisning Andel legekontor som sender elektroniske henvisninger pr Antall legekontor Nord Midt Vest Øst Sør Helseregioner Totalt antall legekontor i regionen Antall legekontor som sender elektronisk henvisning Figur 9 Legekontor som sender henvisninger - regionsvis sammenligning

11 Side 11 Andel somatiske sykehus som mottar elektroniske henvisninger pr Antall sykehus Totalt antall somatiske sykehus Antall sykehus som mottar elektronisk henvisning 0 Nord Midt Vest Øst Sør Helseregioner Figur 10 Sykehus som mottar elektroniske henvisninger - regionsvis sammenligning Legekontor som sender elektronisk henvisning - historisk utvikling fra desember 2002 til desember Prosentandel legekontor Nord Midt Vest Øst Sør Samlet for alle regioner 10 0 des.02 jan.03 feb.03 mar.03 apr.03 mai.03 jun.03 jul.03 aug.03 sep.03 okt.03 nov.03 des.03 Tid Figur 11 Legekontor som sender elektroniske henvisninger i de ulike regionene - historisk utvikling

12 Side 12 Sykehus som mottar elektroniske henvisninger - historisk utvikling fra desember 2002 til desember 2003 Prosentandel sykehus des.02 jan.03 feb.03 mar.03 apr.03 mai.03 jun.03 Tid Figur 12 jul.03 aug.03 sep.03 okt.03 nov.03 des.03 Nord Midt Vest Øst Sør Samlet for all regioner Sykehus som sender elektronisk henvisning i de ulike regionene - historisk utvikling Legekontor som sender elektroniske henvisninger pr fordeling journalsystem Antall legekontor Totalt antall legekontor som sender Legekontor med Infodoc journalsystem Legekontor med Profdoc WinMed journalsystem Legekontor med Profdoc Vision journalsystem SystemX Andre journalsystem 0 1 Fordeling journalsystem Figur 13 Legekontor som sender elektroniske henvisninger - fordeling på type journalsystem

13 Side 13 Sykehus som mottar henvisninger pr fordeling journalsystem 7 6 Antall sykehus Totalt antall sykehus som mottar elektroniske henvisninger Sykehus med Infomedix journalsystem Sykehus med DIPS journalsystem Sykehus med DocuLive journalsystem 0 Fordeling journalsystem Figur 14 Sykehus som mottar elektroniske henvisninger - fordeling på type journalsystem

14 Side Bakgrunn og mål for prosjektet 2.1. Bakgrunn Pasientflyten i norsk helsevesen blir styrt av henvisninger og epikriser. I volum er systemet med henvisninger og epikriser den viktigste kommunikasjonsformen innen helsetjenesten. 3 Sitatet ovenfor peker på at epikriser og henvisninger representerer helt sentral informasjonsflyt i helsevesenet. Noe av tanken bak den satsningen dette prosjektet er et uttrykk for, har sin begrunnelse i nettopp det. Håpet har vært at viktigheten av denne informasjonen ville utløse en ekstra motivasjon i arbeidet med å få etablert løsninger for elektronisk utveksling av epikriser og henvisninger, og få til en storskala utbredelse av disse. Videre håpet en at etablering av disse løsningene, skulle bane en enklere vei for etablering av tilsvarende løsninger for utveksling av annen informasjon. Prosjektet ble startet opp i begynnelsen av 2000, finansiert av midler fra Sosial- og Helsedepartementet. På det tidspunktet var det et sterkt fokus spesielt på elektroniske epikriser. Det ble bl.a. gjort undersøkelser blant allmennleger, som viste at nettopp epikriser toppet listen over informasjon legene ønsket å motta elektronisk. Flere lokale prosjekter - totalt 8 10 prosjekter - var enten i gang eller under planlegging. Disse omstendighetene skapte et behov for en mer samordnet organisering av arbeidet med elektroniske epikriser og henvisninger. I tillegg var det andre utløsende faktorer for at prosjektet ble startet opp. En viktig sådan var Anders Grimsmos notat (som det er referert fra ovenfor) som anskueliggjorde gevinstpotensialet ved å få etablert slike løsninger. 3 Anders Grimsmo: Beregning av potensielle økonomiske konsekvenser ved overgang til elektronisk henvisning/epikrise Notat fra april 2000

15 Side Mål Prosjektet ble startet opp i 2000, før -planen 4 og uavhengig av den. Når -planen forelå i 2001, ble prosjektet innlemmet som et virkemiddel i planen, for å bidra til oppnåelse av målene for elektronisk samhandling generelt og for utbredelse av løsninger for elektroniske epikriser og henvisninger spesielt. Målene i -planen på dette området, er formulert slik: Det skal legges til rette for bred utbredelse av elektronisk henvisning og epikrise mellom sykehus og legekontor. Innen utgangen av 2002 skal en anbefalt meldingsstandard for elektronisk henvisning og epikrise være implementert i journalsystemene for sykehus og primærlegetjenesten. Alle sykehus i landet skal innen utgangen av 2003 tilby elektronisk epikrise til primærhelsetjenesten, og ha rutiner for å motta elektronisk henvisning Hva handler det om? Det kan være vanskelig å beskrive bare med ord hva det byr på av utfordringer og kompleksitet å få utviklet, implementert og utbredt IT-løsninger for elektronisk utveksling av epikriser og henvisninger. Figur 15 under viser en grafisk skisse som er ment å illustrere noe av den tekniske kompleksiteten som inngår i dette arbeidet. Skissen viser hvilke IT-løsninger for eksempel en epikrise vil være innom på sin vei fra avsender (sykehus) til mottaker (legekontor): Epikrisen produseres i pasientjournalsystemet på sykehuset, deretter omgjøres den til en standardardisert melding 5 Sykehusets kommunikasjonsløsning sikrer (krypterer) meldingen før den sendes ut fra sykehuset via en eller annen infrastruktur (for eksempel et regionalt helsenett) til det mottakende legekontor 4 Statlig tiltaksplan Elektronisk samhandling i helse- og sosialsektoren. 5 I noen tilfeller produseres standardiserte meldingen direkte ut fra pasientjournalsystemet. Det er et ønske at dette skal bli hovedregelen.

16 Side 16 Legekontorets kommunikasjonsløsning mottar den krypterte meldingen, tar bort krypteringen og gjør om meldingen til et eller annet internt format som er lesbart for journalsystemet på legekontoret Epikrisen leses/hentes inn i legekontorets journalsystem Noe av kompleksiteten består i at for å få etablert et komplett og velfungerende informasjonskjede fra avsender til mottaker, så må en få en rekke IT-systemer til å spille sammen. Denne kompleksiteten øker på grunn av det faktum at det finnes flere leverandører til hver type IT-system (for eksempel pasientjournalsystem, kommunikasjonsløsning) som inngår i dette informasjonskjedet. Det gir mange mulige løsningskombinasjoner. For å få til utbredelse på nasjonalt plan, må en i prinsippet få utviklet og implementert løsninger for alle disse mulige løsningskombinasjoner. Epikrise-/henvisningsflyt Leverandører av journalsystem: Siemens TietoEnator HealtCare DIPS Sykehus Leverandører av kommunikasjonsløsninger: Medilink Well Diagnostics Client Computing Communicate Formidling/ infrastruktur Helsenett Well Diagnostics Client Computing Infodoc Communicate Legekontor Leverandører av kommunikasjonsløsninger: Leverandører av journalsystem: SystemX Profdoc Infodoc Andre Trygd-helse postkassen Figur 15 illustrasjon av teknisk epikrise-/henvisningsflyt mellom sykehus og legekontor Figur 15 ovenfor er som tidligere sagt, ment å illustrere noe av den tekniske kompleksiteten i arbeidet med elektroniske epikrise- og henvisningsløsninger. Den blir imidlertid for enkel til å kunne illustrere den komplette kompleksiteten. I tillegg til teknologien er det flere andre dimensjoner som byr på utfordringer og som bidrar til økt kompleksitet. Mange vil si at det er i noen av disse dimensjonene det virkelig foregår. Det er her samhandlingen foregår, det er her vi finner de innøvde rutinene og

17 Side 17 praksisene, det er her kulturen lever og blomstrer. Arbeidet med elektroniske epikriser og henvisninger byr m.a.o. på flere ulike typer kompleksitet: Organisatorisk kompleksitet (hva er optimal match mellom arbeidsprosesser/rutiner og teknologi og hvordan får en til en slik match?) Medisinskfaglig kompleksitet (hva er et hensiktsmessig medisinskfaglig innhold i informasjonen, hvordan bør dette informasjonsinnholdet struktureres og hvem bestemmer dette?) Økonomisk kompleksitet (hvor mye skal det koste og hvem skal betale?)

18 Side Organisering av prosjektet 3.1. Organisering Prosjektet har vært finansiert av midler først fra Sosial- og helsedepartementet, senere fra Sosial- og helsedirektoratet. Styringsgruppen har vært den samme som for Standardiseringserings- og samordningsprogrammet 6. Styringsruppen har bestått av (det har vært utskiftinger underveis, alle har derfor ikke deltatt hele tiden): Alfred Ehrenclou (Sosial- og helsedirektoratet) Inger Elisabeth Kvaase (Sosial- og helsedirektoratet) Irene Aune Henriksen (Sosial- og helsedirektoratet) Svein Burkeland (Rikstrygdeverket) Øyvind Gjørven (Rikstrygdeverket) Solveig Elgsaas Hilstad (Rikstrygdeverket) Bjørn Engum (Sørlandet sykehus) Monika Alise Johansen (Nasjonalt Senter for Telemedisin) Heidi Jacobsen (Nasjonalt Senter for Telemedisin) Jacob Hygen (KITH) 6 Standardisierings- og samordningsprogrammet ( skal bidra til at helsesektoren får tilgang til standarder og veiledninger de har behov for, og at resultatene fra dette arbeidet blir tatt i bruk i stor skala. I tillegg til arbeidet med standarder, har programmet de senere årene fått et økt fokus på samordning. Dette gjelder også innenfor områder hvor standarder ikke er tilgjengelige, men hvor man ser at samordning kan bidra til kostnadsbesparelser og bedre kvalitet på tjenestene til pasientene

19 Side 19 Eivind Vestbø (Kommunenes Sentralforbund) Asgeir Haugedal (Kommunenes Sentralforbund) Vigdis Heimly (KITH) Annebeth Askevold (KITH) Stefi Stabell Wetteland (KITH) Deltakere fra KITH i prosjektet har vært (det har vært utskiftinger underveis, alle har derfor ikke deltatt hele tiden): Jim Yang (prosjektledelse) Arnstein Leonardsen (prosjektledelse, meldingsformidling, informasjon) Edgar Glück (meldingsformidling) Arnt Ole Ree (medisinskfaglig innhold) Ingvild Hårstad (prosjektledelse, organisasjonsutvikling) Tormod Hofstad (prosjektledelse, meldingsformidling) Annebeth Askevold (meldingsformidling) Arnstein Vestad (informasjonssikkerhet) Iver Nordhuus (meldingsformidling) Anita Lorch Bjørgen (meldingsformidling) I tillegg er det en rekke personer utenfor KITH som har bidratt på en måte som har vært helt avgjørende for de resultater som er oppnådd og som fortjener stor takk for sin innsats. Det gjelder ikke minst prosjektledere og andre deltakere i de mange lokale prosjektene og de som har de deltatt i arbeidet med Den gode epikrise og Den gode henvisning.

20 Side Samordningsprosjekt med bred tilnærming Da prosjektet startet opp i 2000, var som tidligere nevnt mange lokale prosjekter enten i gang eller under planlegging. Ofte jobbet disse prosjektene på hver sin kant, uten å kjenne til hverandre. Det syntes å være et opplagt behov for samordning, både for å bidra til at prosjektene skulle kunne dra nytte av hverandres erfaringer og for å sikre en mest mulig enhetlig og standardisert realisering av løsninger. I mars 2000 arrrangerte KITH et seminar der representanter fra alle pågående/planlagte prosjekter, fra samtlige leverandører og fra Sosial- og helsedepartementet deltok. Her presenterte KITH en skisse til et samordningsprosjekt og spurte deltakerne om de mente det var behov for et slikt prosjekt. Tilbakemeldingene var positive og det ga støtet til igangsetting av prosjektet. Det overordnete målet var å bidra til storskalautbredelse av standardiserte løsninger for elektronisk utveksling av epikriser og henvisninger. I KITH hadde en da en god del erfaringer med at utbredelse av standarder og standardiserte løsninger ikke gjør seg selv. Slik utbredelse møter ulike typer utfordringer og hindringer, både av teknologisk, økonomisk, medisinskfaglig og organisatorisk karakter. Det var en slik erkjennelse som lå til grunn for at en helt fra starten i prosjektet bevisst forsøkte å ha en bred tilnærming til oppgaven, med fokus ikke bare på teknologi men også på de ovenfornevnte omkringliggende herligheter Sammenhengen med lokale prosjekter Realisering av løsninger har foregått i de mange lokale prosjektene. Dette har ikke vært et primært anliggende for epkrise-henvisningsprosjektet. Prosjektet har først og fremst vært et samordningsprosjekt som på ulike vis har bidratt inn i de mange lokale prosjektene, for eksempel gjennom å levere meldingsstandarder og rådgi prosjekter og leverandører ved implementering av disse standardene. I tillegg har prosjektet forsøkt å initiere og legge til rette for erfaringsutveksling gjennom å arrangere seminarer og møter.

21 Side Evaluering av resultater fra prosjektet 4.1. Evaluering av resultater for utbredelse av epikriseløsninger For elektronisk epikrise er målene i -planen formulert slik: E1. Innen utgangen av 2002 skal en anbefalt meldingsstandard for elektronisk epikrise være implementert i journalsystemene for sykehus og primærlegetjenesten E2. Alle sykehus i landet skal innen utgangen av 2003 tilby elektronisk epikrise til primærhelsetjenesten Vurderer en resultatene for utbredelse av elektroniske epikriseløsninger opp mot målene i - planen, kan en si at mål E1 ovenfor er nådd. Alle de viktigste leverandørene (i alt 6 7 leverandører) har implementert løsninger for elektroniske epikriser i sine systemer. Når det gjelder mål E2, så kan det være på sin plass med en liten refleksjon rundt målformuleringen. Hva betyr egentlig å tilby elektronisk epikrise? Strengt tatt medfører denne målformuleringen ikke noe krav om at det faktisk skal utveksles elektroniske epikriser. Slik sett kunne målet ha vært nådd, uten at en eneste epikrise ble utvekslet. På grunnlag av en slik fortolkning av målformuleringen kunne en videre tenke seg at det er flere sykehus som har nådd målet, enn det som fremgår av resultatgjennomgangen i kapittel 1. I tallmaterialet som ligger til grunn for resultatpresentasjonen inngår nemlig bare sykehus som faktisk sender elektroniske epikriser. Tolker en målformulering E2 slik at den medfører et krav om faktisk utsendelse av epikriser, så kan E2 ikke sies å være nådd. Nasjonalt er det anslagsvis 55% av sykehusene som faktisk sender elektroniske epikriser. Figur 4 på 8 viser imidlertid store regionale forskjeller. En av regionene - Midt-Norge sender elektroniske epikriser fra samtlige av sine sykehus. I to andre regioner Nord og Vest sender 7 På primærlegesiden: Infodoc og Profodoc (WinMed og Vision) og Hove Medical (SystemX). På sykehussiden: DIPS, TietoEnator HelathCare(IMX) og Siemens (DocuLive)

22 Side 22 tilnærmelsesvis alle sykehus elektroniske epikriser. I de to resterende regionene Sør og Øst er det en forholdsvis liten andel (ca. 30%) av sykehusene som sender elektroniske epikriser Ulike betingelser for utbredelse Hvorfor ble ikke mål E2 nådd? Det er vanskelig å si noe sikkert og entydig om det, årsaksforholdene er sannsynligvis sammensatt. Kanskje har også ambisjonene vært for høye. En kan imidlertid gjøre seg noen refleksjoner. For det første så er bildet nyansert nasjonalt. Med litt velvilje kan en si at tre regioner har nådd mål E2. I Helse Nord sender ca. 90% av sykehusene elektroniske epikriser, i Helse Midt 100% og i Helse Vest ca. 83%. I Helse Øst og Helse Sør er det henholdsvis 22% og 30% av sykehusene som sender. Dette er de to største og tyngste regionene, og resultatet her bidrar i betydelig grad til å dra ned gjennomsnittet nasjonalt. Et naturlig spørsmål er hvorfor det er slike relativt store regionale forskjeller? Erfaringene fra epikrisehenvisningsprosjektet gir ikke innsikter som gir grunnlag for å si noe bastant og uttømmende om det. Men igjen kan en gjøre seg noen refleksjoner. En slik refleksjon dreier seg rundt forskjeller og likheter i de teknologiske betingelsene. Det går an å påstå at de tre regionene som helt eller tilnærmelsesvis har nådd mål E2, har hatt et mer homogent teknologisk miljø enn de to regionene som har kommet kortest i forhold til målsettingen (jfr. diskusjonen foran om teknologisk kompleksitet). I Helse Nord har samtlige av sykehusene med unntak av UNN 8, DIPS EPJ 9. Etter vedtak i Helse Nord ble det også innført felles kommunikasjonsløsning både på avsendersiden (sykehus) og mottakersiden (legekontor). I Helse Midt-Norge finnes en tilsvarende situasjon. Samtlige sykehus har DocuLive EPJ. Her ble det også vedtatt å innføre samme kommunikasjonsløsning på alle legekontor. I Hordaland fylke - som har en betydelig andel av sykehusene og legekontorene i Helse Vest har alle sykehus DocuLive EPJ. I tillegg er det en særdeles stor andel av legekontorene som har Infodoc EPJ og med det kommunikasjonsløsning fra Infodoc. 8 Universitetssykehuset i Nord-Norge 9 Elektronisk Pasientjournal

23 Side 23 Det er rimelig å anta at det er noen forhold som forenkles, desto mer homogene de tekniske miljøene blir: For det første blir det færre løsningskombinasjoner 10 som må fungere, noe som sannsynligvis reduserer ressurs- og tidsbruk i utviklings- og utprøvingsfasen. For det andre forenkles sannsynligvis breddingsfasen, fordi det blir færre typer kopier 11 som skal distribueres og implementeres. Med det følger en enklere organisering av breddingsprosessen, inkludert et enklere kunnskaps- /kompetansebehov. Ser vi på de to øvrige helseregionene - Øst og Sør - finner vi samlet sett et mye mer heterogent teknisk miljø i form av en mye større rikhet på løsningskombinasjoner. Riktignok finnes det eksempler på god utbredelse av løsninger med utgangspunkt i enkeltsykehus. Men disse løsningene har ikke bredt seg til andre deler av regionen, blant annet fordi de tekniske løsningene ikke uten videre er overførbare. Som del av avslutningen av prosjektet, ble det gjort forsøk på å samle inn informasjon som skulle måle status på utbredelse litt dypere enn bare ved å telle legekontor og sykehus som utveksler epikriser og henvisninger. Det ble sendt ut et spørreskjema til samtlige sykehus, som bl.a. ba om informasjon om hvor mange avdelinger ved sykehusene som sendte elektroniske epikriser/mottok elektroniske henvisninger. Det ble spurt om hvor mange epikriser som ble sendt totalt (papir + elektronisk) og hvor mange som bare ble sendt elektronisk. Videre ble det stilt en del spørsmål knyttet til kvaliteten ved løsningene. En svært lav svarprosent gjør at det ikke er grunnlag for å presentere et samlet resultat. Ved å betrakte de svarene som har kommet inn som stikkprøver, kan en imidlertid gjøre seg noen refleksjoner: Det synes å være store variasjoner mellom sykehusene m.h.p. hvor god oversikt de har over hvor mange epikriser som sendes ut/henvisninger som motta. Det er umulig å si ut fra spørreundersøkelsen hva som er årsaken til dette. Det kan skyldes noe så banalt som at andre personer enn den som har besvart skjemaet, sitter med mer korrekt informasjonen. Eller det kan rett og slett skyldes at dette er informasjon som enten ikke registreres eller at registreringen kan være litt tilfeldig og usystematisk. 10 Kombinasjoner av IT-systemer fra ulike leverandører som inngår i det informasjonskjede epikrisen skal utveksles/flyte i/gjennom. 11 Bredding kan litt enkelt og teknologisk sagt oppfattes som kopiering. Hver løsningskombinasjon representerer en type løsning, og kopien av denne løsningstypen er det som her kalles type kopi.

24 Side 24 Det er forskjeller mellom sykehusene m.h.p. hvilke enheter de teller. For epikriser har noen oppgitt summen av epikriser for inneliggende + polikliniske notat + brev. Andre har bare oppgitt antall epikriser for inneliggende pasienter. Atter andre har ikke eksplisitt angitt hva som inngår i tallet de har oppgitt. Dette gjør det vanskelig å sammenligne sykehusene m.h.p. volum, og peker også på et problem i forhold til eventuell framtidig registrering og publisering av slik informasjon. Her ligger en utfordring i forhold til å få helseforetakene til å gjøre dette på en mer enhetlig og samkjørt måte. De relativt få besvarelsene som kom inn kan likevel gi en pekepinn på utbredelsen av løsninger for elektronisk epikrise, målt i antall avdelinger/klinikker som sender og prosentandel av epikrisene som sendes elektronisk. Spesielt hvis en sammenholder denne informasjonen med informasjonen om antall legekontor som mottar. Tabellen under viser en oversikt over dette 12. Sykehusene er anonymisert m.h.p. navn, men det er angitt hvilken helseregion de tilhører. Sykehus Helseregion Andel av avdelinger/klinikker som sender elektroniske epikriser Andel epikriser som sendes elektronisk Sykehus 1 Nord 16 av 18 83% Sykehus 2 Nord Alle Ca. 90% Sykehus 3 Nord Alle unntatt en 100% Sykehus 4 Nord Alle Ca. 100% Sykehus 5 Vest 5 av 8 39 Sykehus 6 Vest Alle unntatt en 46% Sykehus 7 Øst Alle 100% Sykehus 8 Sør 10 av 12 64% Sykehus 9 Sør Alle 32% 12 Totalt er det flere sykehus som har svart på spørreundersøkelsen. Noen har imidlertid oppgitt tallene i enheter som gjør sammenligning vanskelig, og disse er derfor ikke tatt med i oversikten.

25 Side 25 Stikkprøvene som tabellen ovenfor representerer, gir inntrykk av en relativt omfattende utbredelse og bruk av løsningene på sykehusene. Det kan kanskje virke underlig at andelen epikriser som sendes elektronisk, ikke er 100% på de sykehusene hvor alle avdelinger sender elektronisk. En banal forklaring kan være at ikke alle legekontor har fått installert løsninger for elektronisk mottak, og derfor er avhengige av å få epikrisene på papir. En slik antagelse understøttes til en viss grad av figur 3 på side 7. Sykehusene som har den minste andelen utsendte elektroniske epikriser i tabellen ovenfor, ligger i helseregioner med andelsmessig færrest legekontor som kan motta Kvalitet og gevinst I den omtalte spørreundersøkelsen ble det også stilt spørsmål som omhandlet kvaliteten ved de innførte løsningene og om evt. gevinster som var oppnådd etter innføringen. Igjen gir den lave svarprosenten ikke grunnlag for generaliseringer, svarene må heller oppfattes som stikkprøver. Tabellen under viser spørsmålene som ble stilt og svarene som ble gitt: Spørsmål Har innføring av løsninger for elektronisk epikriseutveksling ført til forenklinger/forbedringer/besparelser? I så fall hvilke forenklinger/forbedringer/besparelser er dette? Svar Sparer porto ved at kontorpersonalet slipper å sende epikrisene pr. brev. Raskere responstid mot primærlegene. Enklere å gå tilbake i tid og kontrollere om en epikrise er sendt. Sikrere ved at alt skjer elektronisk. Enklere rutiner ved utsendelse. Det har ført til effektivisering på skrivestuene, fordi vi ikke sender papir til elektroniske mottakere. Så lenge vi også sender papir, er det ingen forbedringer for oss. Foreløpig ikke, forsøk på papirløst opplegg starter nå.

26 Side 26 Dersom et ledd svikter er det enklere å få sendt epikrisen på nytt. Pr. i dag er det bare merarbeid med elektroniske epikriser. Vi sender enda papirversjonen i tillegg til den elektroniske, og vi synes det er mye å passe på for at det skal bli riktig. Sparer i liten grad porto, da de fleste papirepikriser blir levert ut av budbil som henter KliniskKjemisk-labprøver på legekontorene. Nei, innføringen har ikke ført til besparelse for oss. Kun merarbeid i form av driftskostander, brukerstøtte med mer. Det er vanskelig å trekke noen entydige konklusjoner på grunnlag av svarene ovenfor. Et forhold synes imidlertid å være viktig i forhold til mulig gevinstrealisering. Så lenge det sendes papirkopier i tillegg til den elektroniske epikrisen, så blir det heller merkostnader enn besparelser. En viktig årsak til at mange (de fleste) fortsatt opprettholder utsendelse av papirepikrisen parallelt med den elektroniske utsendelsen, er at en ikke stoler fullt ut på de elektroniske løsningene. Mange venter på å få på plass mer komplette kvitteringsløsninger, før de vil stoppe utsendelsen av papirkopier. Slike kvitteringsløsninger vil gi større sikkerhet for at de elektroniske epikrisene faktisk har kommet fram til mottaker.

27 Side 27 Spørsmål Er det mangler/svakheter ved den elektroniske epikriseløsningen som det er ønskelig å utbedre? I så fall hvilke mangler/svakheter er dette(kan være av teknisk eller organisatorisk karakter, annet)? Hvordan kan disse svakhetene/manglene evt. utbedres? Svar Mangler kvitteringsløsning for elektronisk epikrise. Teksten i overføringsprogrammet og hos legekontoret vises ikke slik det gjøres i epikrisen på sykehuset. Viser ikke uthevet/understreket tekst, ikke tabeller. Linjeskift etter hver linje, ikke sammenhengende tekst. I øyeblikket mangler signering, men vi prøver med en automatisk kopling mellom godkjenning i legemodulen og elektronisk GO! for den elektroniske meldingen. Behov for bedre intern opplæring i utsending av elektroniske epikriser, for å forsikre seg om at alle gjør det likt og riktig. Den tekniske løsningen bør utbedres slik at prosessen skjer mer helautomatisk og at de ulike pasientsystemene får bedre kommunikasjon slik at mottakeren slipper å registrtere opplysninger(for eksempel avsender, avdeling, pasient) på nytt. Problemer med feilsendelse (til feil lege/legekontor). Skyldes problemer med info om fastlege. Vanskelig å ajourføre dette registeret. Sykehuset har manglet tilgang på fastlege-registeret, og har heller ikke fått tillatelse til å innhente opplysninger fra primærleger ved bestilling av elektronisk epikriser. Vi venter også med lengsel på helsetjenesteenhetsregisteret (HER). Leger flytter ofte på seg, slett ikke alle gir oss beskjed om at de flytter, hvor de flytter eller om de tar sine pasienter med seg. For at elektronisk epikrise skal fungere og sendes til rett

28 Side 28 adressat, må sykehuset bruke en stilling på å følge opp legekontor pr telefon for å holde orden på at vårt lokale helsepersonellregister til enhver tid er oppdatert. Vi mangler rutiner, system for tilbakemelding om epikrisene skulle bli sendt til feil lege. Her kunne vi kanskje hatt en elektronisk returordning med mulighet for å skrive beskjeder. Ingen applikasjonskvittering, gjør det vanskelig for brukerne å ha oversikt. I svarene pekes det på en rekke forskjellige mangler og svakheter ved løsningene. For noen av dem finnes løsninger eller delelementer til løsninger tilgjengelig eller nært forestående. For eksempel så er kravspesifikasjonen for HER (Helsetjenesteenhetsregister) i skrivende øyeblikk ute til høring. Det foreligger en standard for applikasjonskvittering med status Til utprøving (kan hentes fra Evaluering av resultater for utbredelse av henvisningsløsninger For elektronisk henvisning er målene i -planen formulert slik: H1. Innen utgangen av 2002 skal en anbefalt meldingsstandard for elektronisk henvisning være implementert i journalsystemene for sykehus og primærlegetjenesten H2. Alle sykehus i landet skal innen utgangen av 2003 ha rutiner for å motta elektronisk henvisning. Vurderer en resultatene for utbredelse elektroniske henvisningsløsninger opp mot målene i - planen, så kan mål H1 ovenfor ikke sies å være nådd. Elektronisk henvisning er implementert i mindre

29 Side 29 enn 50% av de relevante systemene. Heller ikke mål H2 er nådd. Nasjonalt så var det anslagsvis 13% av sykehusene som mottok elektroniske henvisninger pr. 1. desember av Figur 10 på side 11 viser at samtlige av disse sykehusene befinner seg innenfor en helseregion helseregion Nord. I de øvrige regionene ble det ikke utvekslet elektroniske henvisninger ved utgangen av Hvorfor er ikke målene H1 og H2 nådd? For det første er det en sannsynlig sammenheng mellom målene H1 og H2. Det lite interessant for leverandører å implementere en standard for elektronisk henvisning (og for så vidt andre meldingsstandarder), hvis det ikke er aktører ute i helsesektoren som vil ta disse i bruk. Det er som å implementere i et vakuum, og i vakuum skjer det som kjent lite. Det må et sug til fra brukerne av meldinger, for å utløse implementasjoner i leverandørenes systemer. Om en leverandør likevel skulle være villig til å implementere standarden uavhengig av aktører i helsevesenet og uten samarbeid med disse, så ville det sannsynligvis gå på bekostning av kvaliteten i implementasjonen. Kvalitet sikres best (bare?) ved utprøving i realistiske omgivelser, eller sagt på en annen måte: Kriteriet på sannhet er praksis. På bakgrunn av en slik argumentasjon, så vil det at mål H2 i så liten grad er nådd være en indikasjon på at heller ikke mål H1 kan være nådd. Mål H2 for henvisning sier at Alle sykehus i landet skal innen utgangen av 2003 ha rutiner for å motta elektronisk henvisning. Dette er en vidt tolkbar og ikke veldig presis målformulering. Det er imidlertid vanskelig å tenke seg at et sykehus kan eller vil ha rutiner for mottak av elektroniske henvisninger med mindre de faktisk har IT-løsninger for mottak av elektroniske henvisninger. I tillegg har de sykehusene som har jobbet seriøst med dette, utvidet målet og sagt at de vil ha IT-løsninger for mottak og behandling av henvisninger. Det er ikke nok bare å motta henvisningene elektronisk, og så la behandlingen foregå via manuelle rutiner. Det gir få eller ingen gevinster. Dette tilleggskravet om elektronisk behandling av ankomne elektroniske henvisninger, øker kompleksiteten i realiseringen av henvisningsløsninger på flere måter: Selve teknologien bli mer kompleks ved at det blir et mer krevende samspill mellom ulike tekniske delsystemer, hvorav noen deler 13 er nye eller i det minste må redesignes for å inngå i en ny kontekst. Teknologien må inngå i en organisatorisk kontekst som bl.a. består av en kompleks samhandling rundt henvisningsforløpet, som ikke alltid er lett å gjennomskue 14. De organisatoriske 13 Løsning for arbeidsflyt

30 Side 30 utfordringene blir større. Til sammen synes dette å summere seg til at det å realisere løsninger for elektronisk mottak og behandling av henvisninger blir et mye mer krevende prosjekt, enn det å realisere tilsvarende løsninger for elektronisk utveksling av epikriser. Forløpet i så godt som samtlige lokale prosjekter har vært at en har valgt å starte med epikriser først. Som bl.a. figur 5 på side 8 illustrerer, så har det tatt ca. 2 år fra arbeidet med å utvikle løsninger for elektronisk epikrise startet til løsningene kunne breddes i stor skala i de regionene som var tidligst ute. Arbeidet med henvisninger startet opp i slutten av Selv om en ikke uten videre kan overføre erfaringene fra epikriseutredelse til henvisningsutbredelse, kan en anta at den store utbredelsen av henvisningsløsninger ikke kommer før på slutten av/etter Med mindre det iverksettes spesielle tiltak. Helsereformen med statlig overtakelse av sykehusene, ble innført Denne reformen har ført til omfattende omorganiseringer av sykehusene og sykehusstrukturen. Disse omorganiseringene har også fått konsekvenser for organiseringen av IT-funksjoner og IT-arbeid. Arbeidet med henvisninger har til dels havnet midt opp i dette omorganiseringsarbeidet, som har tatt mye oppmerksomhet og ressurser i mange av sykehusene. Det har nok sannsynligvis vært en faktor som har påvirket fremdriften i arbeidet med henvisninger i negativ retning. I 2003 pågikk også to andre store nasjonale IT-prosjekter som bl.a. skulle implementere elektronisk henvisningsløsning. Disse to prosjektene var henholdsvis Det nasjonale bookingprosjektet 15 og ELIN-prosjektet 16. Disse to prosjektene formulerte noen egne krav til de elektroniske henvisningsløsningene. Dette skapte behov for samordning mellom de tre prosjektområdene, henholdsvis bookingprosjektet, ELIN-prosjektet og henvisningsprosjektet. 14 Se KITH Rapport 20/02: Kartlegging av henvisnings- og epikriserutiner ved tre norske sykehus. Med spesielt fokus på organisasjons- og arbeidsprosessrelaterte problemstillinger. 15 Prosjekt for samordning av arbeidet med løsninger for elektronisk timebestilling. Løsningene skal gjøre det mulig for henvisende lege direkte under konsultasjonen med pasienten å bestille time hos spesialist. For mer informasjon, se for eksempel 16 Prosjekt for utvikling av nye løsninger for elektronisk informasjonsutveksling for legepraksis. Prosjektansvarlig er Den norske lægeforening. For mer informasjon se for eksempel:

31 Side 31 Det har i løpet av 2003 blitt nedlagt en betydelig innsats i slik koordinering. En kostnad ved det er sannsynligvis at det har medført forsinkelser i arbeidet for utbredelse av elektroniske henvisningsløsninger. Gevinsten ved det er forhåpentligvis at en oppnår utbredelse av kvalitativt bedre henvisningsløsninger.

32 Side Bidrag fra prosjektet 5.1. Meldingstandarder Det er utviklet meldingstandarder for elektronisk overføring av epikriser, henvisninger og tilbakemeldinger 17. Meldingsstandarder kan sies å representere nødvendige (men ikke tilstrekkelige) elementer for å få til utbredelse av standardiserte løsninger. I løpet av den tiden prosjektet har pågått, har det skjedd et skifte i bruk av meldingssyntaks fra EDIFACT til XML. Epikrisemeldingen var en prøvestein for bruk av XML i meldigsstandardisering og ble den første meldingsstandard fra KITH skrevet i XML i. Før XML-versjonen forelå, ble en nesten ferdigstilt EDIFACT-versjon ii fullørt og etablert som standard. Derfor forefinnes det en meldingsstandard for epikrise både på EDIFACT og XML 18. For henvisning og tilbakemelding er det utviklet meldinger kun på XML-syntaks. Disse to meldingene foreligger i en versjon for utprøving, og vil kunne etableres som endelige standarder først etter utprøving i det såkalte ELIN-prosjektet. Det er også utarbeidet en overordnet informasjonsmodell for epikrise- og henvisning iii Anbefalinger for medisinskfaglig innhold De papirbaserte epikrisene er ofte omfattende, kanskje i form av kopi av innkomst-notat og store deler av sykehusjournalen for det aktuelle opphold. En utbredt praksis på legekontorene har vært å gjøre et utplukk fra epikrisene, som så legges inn i den elektroniske pasientjournalen enten ved manuell inntasting eller scanning. For å bøte på dette og få en epikrise som er mer tilpasset mottakers behov, har det i prosjektet blitt utarbeidet en nasjonal anbefaling for struktur og medisinskfaglig innhold i 17 Med tilbakemelding menes resultatet av vurderingen av henvisningen som er gjort av sykehuset. Meldingsstandarden for overføring av en slik tilbakemelding, er ment til bruk for overføring til henvisende lege. 18 En viktig grunn til å utvikle en xml-versjon av epikrisemeldingen selv om det allerede fantes en EDIFACTversjon, var at noen leverandører bare ville implementere epikrisemeldingen om den fantes i XML.

33 Side 33 epikrisene, kalt for Den gode epikrise iv. Den nasjonale anbefalingen er utarbeidet av en bredt sammensatt gruppe, bestående av allmennleger og sykehusleger og arbeidet har bl.a. bygget på eksempler innsamlet fra flere lokalsykehus. På grunnlag av Den gode epikrise er det også utarbeidet en tilpasset versjon for poliklinikker og private spesialister, kalt Den gode spesialistepikrise v. Tilsvarende som for epikrise, er det laget en nasjonal anbefaling for struktur og medisinskfaglig innhold i henvisninger, kalt for Den gode henvisning vi. Det en har lyktes med gjennom dette arbeidet, er å få satt fokus på kvaliteten på den informasjonen som overføres. Det har også vært et mål å få implementert og prøvd ut de nasjonale anbefalingene. Dette har vist seg å være en betydelig større utfordring enn det en kanskje først antok. Det har sannsynligvis flere årsaker, men en viktig årsak synes å være at et slikt arbeid griper dypere inn i arbeidsprosesser, samhandling og selve det organisatoriske rundt anvendelsen av IT-løsningene. Det er et isfjell som avdekkes Organisatoriske forhold Betegnelsen organisatoriske forhold benyttes ofte som en samlebetegnelse på mange forhold, slik som samhandling, arbeidsprosesser, rutiner, tverrfaglighet, praksiser, kultur o.s.v. En som setter teknologien i sentrum, vil kunne kalle dette for teknologiens omkringliggende herligheter. Betegnelsen er rik i sitt innhold, om enn ikke spesielt presis eller handlingsrettet. I prosjektet kan en på den ene siden si at betegnelsen har fungert som en metafor og døråpner til viktige diskusjoner om disse teknologiens omkringliggende herligheter. Rent praktisk har dette kommet til uttrykk gjennom forsøkene på å mobilisere bredt, for å få representert tverrfaglighet og flerperspektivhet i arbeidet med epikrise- og henvisningsløsninger. Slik tverrfaglighet og flerperspektivhet gir innsikter som vil være viktig både ved gjennomføring av organisatoriske tilpasninger/endringer og for å kunne designe de teknologiske løsningene slik at de kan inngå i arbeidsprosesser og samhandling på en mest mulig hensiktsmessig måte. På den andre siden er det innenfor området organisatoriske forhold, gjennomført noen aktiviteter av mer praktisk karakter. Det er foretatt en kartlegging av henvisningsrutiner ved tre sykehus. Resultatet av denne kartleggingen er beskrevet i en egen rapport vii. I tillegg ble det påbegynt et organisasjonsutviklingsprosjekt knyttet til innføringen av henvisningsløsninger ved nevrologisk

34 Side 34 avdeling HF Førde. Prosjektet er ved utgangen av 2003 ennå ikke avsluttet, i påvente av innføring av endelig versjon av nye henvisningsløsninger og erfaringer med disse Arenaskaping og nettverksbygging Prosjektet har på ulike måter forsøkt å være en arenaskaper i arbeidet med epikrise- og henvisningsløsninger. Arenaer der de som enten har vært i gang med prosjekter eller har hatt planer eller ønsker om å komme i gang med prosjekter, kan by på egne erfaringer og lytte til og lære av andres. I regi av prosjektet er det gjennomført 7 nasjonale seminarer. Disse seminarene har samlet bredt faglig og vidt geografisk. Tematisk har seminarene forsøkt å fokusere på problemstillinger som har vært tidsaktuelle for de lokale prosjektene i de ulike fasene de har vært inne i. I tillegg til disse nasjonale seminarene har det i regi av prosjektet vært arrangert en rekke møter bl.a. med leverandører og lokale prosjektledere og -deltakere. Ofte har dette vært møter knyttet til implementasjon og pilotering av de aktuelle meldingsstandarder, for eksempel for å klare opp i usikkerheter knyttet til meldingsbeskrivelsene og derigjennom bidra til at de ulike leverandørenes implementasjoner av meldingene blir (mest mulig) lik. I tillegg til dette har det vært drevet en god del oppsøkende virksomhet, bestående bl.a. i besøk på en rekke sykehus. Hensikten med disse besøkene har vært delvis å få kjennskap til planlagte og evt. pågående prosjekter på disse sykehusene, delvis å spre erfaringer fra og kunnskap om prosjekter som har pågått på andre sykehus. En viktig effekt av arenaskapingen og denne oppsøkende virksomheten er at mange mennesker som jobber med/for det samme, har møtt hverandre eller fått kjennskap til hverandre. På denne måten har det utviklet seg et menneskelig nettverk med mye kunnskap og kompetanse om implementasjon og innføring av elektroniske epikrise- og henvisningsløsninger i norsk helsevesen. Fordi prosjektet har pågått over så lang tid som fire år, så har det også kunnet være en viktig faktor i å vedlikeholde nettverket over tid. Betydningen slike menneskelige nettverk har for at kunnskap og kompetanse kan utveksles og byttes mellom de som har og de som ikke har, skal ikke undervurderes. Det er alltid en utfordring ved enhver prosjektslutt, å huske hvordan verden var ved prosjektstart. I begynnelsen av 2000 var imidlertid situasjonen den at ca. 8 forskjellige lokale epikriseprosjekter var i gang eller under planlegging. Da det første nasjonale seminaret ble avhold i mars 2000 var det få eller ingen av disse som hadde kjennskap til hverandre. Siden da har vi sett en økende grad av samarbeid, og det er helt opplagt at erfaringsdelingen går mye lettere i dag. Kanskje kan en driste seg til å si at det har utviklet

35 Side 35 seg en samarbeidskultur innenfor dette området? Om så er tilfelle skyldes det selvfølgelig ikke bare epikrise-/henvisningsprosjektets arbeid, mange andre har også bidratt til det. Det viktige poenget er imidlertid at det å få utviklet en slik samarbeidskultur, krever ressurser og tålmodig innsats over tid. Betydningen av slik samarbeid og erfaringsutveksling er opplagt stor, om enn vanskelig å omsette i kroner og ører. Det er også fare for at nettverkene og den kompetansen de besitter vil forvitre om de ikke tas vare på og vedlikeholdes. Sannsynligvis er dette en typisk nasjonal oppgave. Det er vanskelig å tenke seg at disse menneskelige nettverkene hadde fått utvikle seg uten en nasjonal koordinering og støtte Synliggjøring av utbredelsesstatus Gjennom regelmessige kartlegginger er det samlet inn statusinformasjon fra de ulike helseregionene, om utbredelsen av epikrise- og henvisningsløsninger. Denne statusinformasjonen har blitt kringkastet i form av korte elektroniske nyhetsbulletiner og er presentert på prosjektets websted ( i form av grafiske figurer og oversikter lik de som er vist i kapittel 1. Denne synliggjøringen av resultater har fått en økende oppmerksomhet blant de ulike aktørene og har blitt tillagt en økende vekt i løpet av den tiden prosjektet har pågått. Det er grunn til å tro at denne synliggjøringen har bidratt til en viss dynamikk inn i arbeidet med epikrise- og henvisningsløsninger. Det er imidlertid noen forhold rundt denne statuskartleggingen som er verdt å diskutere. Et slikt forhold omhandler betingelsene for å få samlet inn denne typen informasjon. Disse betingelsene har fram til i dag vært heller dårlige. For det første er dette informasjon som det pr. i dag ikke er noe rutiner eller ansvar for i foretakene å samle inn. For å få denne informasjonen fram i dagen, har det vært nødvendig å lete den fram, i første rekke blant et uformelt nettverk av kontaktpersoner på sykehusene. For det andre kan presisjonen i den innsamlete informasjonen bli noe grov, fordi kvalitetssikringen rundt informasjonsinnsamlingen er mangelfull 19. For det tredje er de målingene som 19 Et eksempel på det er vanskeligheten ved å få identifisert hvor mange legekontor som finnes i hver helseregion. For flere av regionene er det ingen som har en presis oversikt over dette. Tallene som benyttes har derfor måttet baseres på mer eller mindre grove anslag.