Hudpleiere ønsker autorisasjon s.16

Transkript

1 NR. 4 - desember årgang 54 YRKE Fagblad om yrkesopplæring Hudpleiere ønsker autorisasjon s.16 Yrkesopplæring i Italia s. 28 Ny byggemetode for tradisjonsrike hus s. 42 Gitarmakerlærling s. 44

2 Innhold Leder: Faglige entusiaster 3 Sødra Cell Tofte: Go på masse! 4 Gavedryss på Skedsmo 9 Fagskolen i endring 11 Opplæringskontoret ved Drammensælva 12 Finmekanikk på HTS 14 Hudpleiere ønsker autorisasjon 16 Klart det Blir.no 20 Medietrykk på Sørumsand 20 NM i Yrkesfag 24 Vibeke Madsen: Behov for endring 27 Yrkesopplæring i Italia 28 Om relevans i yrkesopplæringen 30 Kvalitet i utdanning 31 Pioner i Spania 32 Forbundskommentar: Jeg gleder meg! 34 Renholdsguru pensjoneres 35 Interiørdesign på Bjørkelangen 36 Om dannelse. Kristin Skogen Lund 38 Verftet helt ytterst i vest 39 Revolusjonerende byggemetode for tradisjonshus 42 Første lærling i gitarmakerfaget 44 Hva skjer med den faglige autonomien? 46 Pilotprosjekt på Høyskolen i Buskerud 48 Mat og vin 50 Forsidefoto viser Iselin Steen-Gundersen som øver på Isabell Celine Eng. Foto: Petter Opperud

3 YRKE - desember R e d a k t ø r e n s S p a l t e Faglige entusiaster I arbeidet med å lage YRKE er jeg på mange reportasjebesøk på skoler og i bedrifter. Det er alltid veldig hyggelig. Jeg blir tatt vel i mot og får se masse interessante steder. Men det som alltid imponerer meg mest er alle de faglige entusiastene jeg treffer. Fra byggfag til melkefag, fra hudpleie til murerfaget, fra kokker til sveisere, fra blomsterdekoratører til elektromontører, fra kunsthåndverkere til industrimekanikere, fra reiselivsfaget til mediegrafikere, fra renhold til blikkenslager; alle fag har sine entusiastiske og dyptpløyende forkjempere. Entusiastene har gjerne vært dyktige fagarbeidere i faget i mange år og gløder nå like mye for undervisningssituasjonen. De har ofte skrevet lærebøker og deltatt i læreplanutforming. Eller i alle fall er de drivende i arbeidet med å konkretisere læreplanene. De viser meg ofte fantastiske undervisningsopplegg og klasserom/verksteder/kjøkkener som de har vært med å planlegge og utstyre. Og de har ofte planer videre framover både for faget og for undervisningen. En lærer som både er kunnskapsrik og entusiastisk har sjelden disiplinproblemer. Og entusiasme er den beste medisin mot frafall. Når man kan krydre undervisningen med 1001 morsomme og lærerike anekdoter fra yrkeslivet, da er det lett å få elevene til å forstå detaljene i læreplanen. Entusiastene er ikke alltid pådrivere i lønnsoppgjørene, de jobber nok tvert om ofte en del gratis. Men de er den aller beste ammunisjonen i profesjonens lønnskamp. Det er entusiastene som lager reklamen som elevene serverer ved middagsbordene i de tusen hjem. OK, så kan ikke alle være like glødende hele tiden. Og det er lov for alle å være sliten og lei i blant. Og av og til blir alt arbeid rutine. Men jeg er likevel glad for at jeg vet at de er der ute, entusiastene. Jeg bare håper at de som har ansvaret for skolene vet å sette pris på dem, vet å rose dem, belønne dem og gi dem romslige arbeidsvilkår. Og jeg vet også at det finnes en god del potensielle entusiaster som kan hjelpes ut av skapene sine. Hver eneste yrkesfaglærer jeg noen gang har snakket med, har store mengder faglig stolthet og dyktighet. Men det er ikke alltid arbeidsgiver klarer å blåse til entusiasmeglørne og få dem til å flamme opp. Det er synd, for med enda flere entusiaster, ville norsk yrkesopplæring blitt enda bedre. Jeg tror faktisk at det å ta vare på og dyrke fram entusiasmen i lærerkorpset er det aller enkleste kvalitetshevingstiltaket som finnes. God jul! Redaksjon Ansvarlig redaktør: Petter Opperud Telefon: Mobil: petter.opperud@utdanningsforbundet.no yrke@utdanningsforbundet.no Akademiet/Yrke/ Abonnement Hilde Aalborg hilde.aalborg@utdanningsforbundet.no Telefon: Telefax: Annonser Helga Kristin Johnsen Telefon: Mobil: Ulf B. Amundstad Mobil: Utgiver Utdanningsforbundet, Hausmannsgate 17 Boks 9191 Grønland, 0134 Oslo Telefon: Layout og Produksjon Grafisk Kommunikasjon AS, Ulf B. Amundstad Telefon: ISSN

4 4 YRKE - desember 2010 Södra Cell Tofte: Go på masse! Det store flertallet av de ansatte på Södra er fagarbeidere. Vi har noen få ufaglærte ansatte, men de oppmuntres til å ta fagbrev. Vi har et eget system for kompetanseoppbygging som kalles Medopp (Medarbeiderbasert Opplæring). Det omfatter ikke bare lærlingene, men all kompetanseoppbygging av operatørene i bedriften. Tekst og foto Petter Opperud Det er Anders Hvinden, leder for kompetanseutvikling ved Södra Cell Tofte, som forklarer hvordan man tenker intern kompetanseutvikling i Södra. Anlegget på Tofte har hatt mange eiere og mange navn opp gjennom tidene, men det har vært drevet papirmasseproduksjon her siden Fabrikken ble startet av Anton B Nilsen. Han var en mangfoldig mann med mange talenter. I tillegg til å drive papirfabrikk var han bl a stortingspolitiker og forfatter under navnet Elias Kræmer. I dag er det ca 300 ansatte på den enorme fabrikkanlegget ved Oslofjorden. Av disse kommer ca. 30 fra Sverige. Vi har fått et godt samarbeide med Laksevåg videregående skole ved Bergen, forteller Hvinden. De sender mange elever hit på utplassering hvert år. Noen av disse får læreplass her og ikke så rent få ender opp med å slå seg ned på Tofte. Medopp er organisert i faser med fagprøven i enden. Det er driftsingeniørene som er faglige ledere, Anders Hvinden med et ark valset papirmasse, klart for videreforedling pluss at hver lærling får en fadder som følger dem hele veien og tar dem gjennom opplæringen. Alle ansatte i produksjonen er delt i 6 skift a 22 personer. Det er skiftsjefen som er sjefen i det daglige rent administrativt. Skiftsjefen fungerer også som nærmeste overordnede for kjemiprosesslærlingene i det daglige arbeidet. For å følge opp lærlingenes læring, er vi med på et forsøk med dokumentasjonsprogrammet Blir.no i regi av Buskerud fylkeskommune og Utdanningsdirektoratet, forteller Hvinden. (Se egen artikkel i dette nr av YRKE) Men vi har også en kompetanseutviklingsplan for andre enn lærlingene. Skiftsjefene følger hver enkelt ansatt og merker seg f eks hvem som egner seg som faddere, og hvem som kanskje kan anbefales for videreutvikling. De 22 som utgjør et skift driver hele anlegget. Det betyr at hver enkelt ansatt har et enormt ansvar, for det innebærer voldsomme kostnader hvis vi skulle få en produksjonsstopp. Prosessene her er svært kompliserte, og selv om de fleste fagarbeiderne får fagbrev som operatør i kjemi/prosess, så er de spesialiserte til å styre helt bestemte, avgrensede deler av produksjonen. Hvis noen ønsker å bytte arbeidssted, må de gjennom en helt ny opplæring på flere år. I tillegg til skiftene har bedriften

5 STORT BILDE: Flis er hovedråstoffet i produksjonen LITE BILDE: Kristine Olsen og Kristina Solheim er nyutdannede fagarbeidere

6 6 YRKE - desember 2010 ansatte som jobber med vedlikehold på dagtid. Det er industrimekanikere, elektrikere, automatikere, sveisere, anleggsmaskinmekanikere og andre. Noen av disse jobber i et sentralverksted. Men det er også mekanikere og elektrikere med på skiftene. Kontrollrom og fyrhus I praksis tilbringer operatørene størstedelen av dagen foran digre dataskjermer og instrumentpaneler. Her styres produksjonen fra flis til ferdige ark med papirmasse. For de lager ikke papir på Södra Cell. De lager papirmasse som de så selger til andre fabrikker som lager papir. Langfibret masse av f eks gran og furu eller kortfibret som bl a blir laget av store mengder eukalyptus som importeres fra Sør-Amerika. Totalt produseres det ca tonn papirmasse hvert år, hvorav litt over halvparten er langfibret. Men operatørene må vite hvor i produksjonen hver enkelt kontrollampe eller hvert enkelt instrument henter sine data fra, og rett som det er må de ut i selve produksjonshallene for å sjekke at alt er i orden, eller regulere litt på en ventil. Mye kan styres elektronisk, men detaljkunnskapene fra selve produksjonskjeden må være 100%. Produksjonen krever store mengder varme som kommer av fyring med sagflis fra oppkappingen av tømmer. Södra Cell Tofte lager faktisk så mye energi at de kan selge elektrisk kraft. Men i Norge er slikt kraftsalg foreløpig ikke så lønnsomt som i Sverige, der søsterbedriftene gjør gode penger på dette. Lærling i fyrhuset Chris Joakim Vågan er lærling i fyrhuset. Her sitter han sammen med sin fadder Rune Nordhagen. De har kontrolltavlene foran seg, men også monitorer som viser kontinuerlig opptak fra de viktigste produksjonsleddene. En viser situasjonen inni selve fyrkjelen. Dette er Helvete, sier Nordhagen. Og for alt vi vet kan det være en viss likhet! Vi blir tatt med ut til hallen som huser den store turbinen. Her er det varmt, men framfor alt er rommet fylt av intens støy. Normal samtale er umulig, her må solid verneutstyr alltid være på. Rune Nordhagen Lærling Chris Joakim Vågan, Anders Hvinden og skiftsjef Kurt Jørgensen Chris kommer fra Laksevåg vgs. I fyrhuset renses det vann, det genereres damp som igjen genererer strøm. Hans fagbrev vil være knyttet til denne funksjonen. - Det begynte med at jeg hadde hørt mye bra om denne bedriften mens jeg gikk på skolen, forteller han. Jeg kjente også en som var lærling her, pluss at faren min jobber i det samme faget, men i Nordsjøen. Han sa alltid at jeg burde prøve å få en læreplass i faget. Så fikk vi besøk fra bedriften til skolen, og etter en spennende presentasjon så søkte jeg om læreplass. Det er jeg veldig glad for nå, fordi jeg trives veldig godt både på bedriften og i lokalsamfunnet Tofte. Dagen starter med en samtale med foregående skift for at vi som tar over skal få vite hva som har skjedd. Fadderen er stort sett med meg hele tiden, men jeg har fått oppgaver som jeg skal gjennom og jeg vet hva jeg skal lære. Det er fadderen som retter oppgavene også. Skiftsjef Kurt Jørgensen kom hit til Tofte fra Kristiansand i 1981 og har jobba 20 år i Lut & Kraft, hvor den elektriske energien produseres og produksjonskjemikaliene gjenvinnes. Nå har han god oversikt over alle prosessene som pågår langs hele produksjonslinja. Han understreker kompleksiteten i de forskjellige prosessene. Skal en arbeider flytte til et annet sted i fabrikken, kan det gå opp til 7 år før man er fullt utlært igjen. Vi forvalter veldig store verdier og hver enkelt ansatt har et stort, selvstendig ansvar. Vi er 6 skift som kontinuerlig overlapper hverandre. Vi må for alt i verden unngå uplanlagte stopp i produksjonen. To jenter Fem lærlinger har nylig avlagt fagprøven her, forteller Hvinden. Tre i kjemi/prosess, en sveiser og en industrimekaniker. Kristine Olsen og Kristina Solheim kommer begge fra Laksevåg, men har nå slått seg til i Tofte etter å ha fått fast jobb. De tok begge nylig fagbrev som operatør i kjemi/prosess, men jobber på forskjellige steder i bedriften. Begge hadde familie som

7 YRKE - desember Fra fabrikkanlegget hadde jobber innen samme sektor og begge var tidlig bestemt på jobbvalg. Vi visste nok omtrent hva vi ville jobbe med allerede på ungdomsskolen. Men bedriften her på Tofte var større enn vi hadde ventet da vi kom hit første gangen, sier de. Likevel likte begge to seg så godt at de ikke nølte med å søke læreplass og flytte hit. Nå har de bosatt seg. Ingen av de to synes foreløpig at det er vanskelig å jobbe skift, de er tvert om enige i at skift er bedre enn fast dagtid. Kristina jobber i det som kalles sodahuset, mens Kristine jobber i tørkeavdelingen, altså med det ferdige produktet. De er venninner privat og siden de er på samme skift, er de mye sammen også på fritida. De synes Tofte er et trivelig sted, og med 3000 innbyggere blir det et ungdomsmiljø også. Men veldig mye av næringslivet på stedet er knyttet til papirmassefabrikken eller servicenæring rettet mot de som jobber der og deres familier. Sosiale funksjoner Når en bedrift får unge lærlinger som flytter hjemmefra til et helt nytt lokalmiljø, blir det en del sosiale funksjoner som skal ivaretas. Vi er behjelpelige med å skaffe dem bolig, sier Anders Hvinden, og de har mobilnummeret mitt og vet at de alltid kan ringe. Men Kari B. Inderberg som sitter på resepsjon og sentralbord har også mye med lærlingene å gjøre både innenfor og utenfor arbeidstida.

8 Om Södra... Gamle arbeiderboliger Starten på Södra tidfestes vanligvis til 1938, da Sydøstre Sveriges Skogseierforeningers Forbund ble dannet. Da var Södra også en skogeierforening, noe som har vært viktig for utviklingen. I Södras verden kommer alt fra skogen. Det er skogen som er den stadig voksende råvaren, den grunnleggende forutsetningen for alle de ulike virksomhetene i Södra. Mer enn sørsvenske skogeiere er medlemmer i skogeierforeningen Södra. De eier drøyt halvparten av all privateid skog i området, i tillegg til et konsern med bedrifter som har stor fremgang både på det svenske og det internasjonale markedet. Det gjør at de får avsetning for skogsråvaren og legger samtidig forutsetninger for et lønnsomt skogbruk. Södra er også en stor arbeidsgiver mennesker jobber i konsernet, med alt fra skogpleie og miljøvern til økonomi, salg og produktutvikling. Innenfor de fem forretningsområdene blir det produsert sagede og høvlede trevarer, innredningsdetaljer, papirmasse og biobrensel. De siste årene har Södra også blitt en betydelig produsent av elektrisitet. Konsernet produserer nå mer enn det forbruker. Langsiktig vekst er målet for Södras medlemmer. Den langsiktige tankegangen gjelder ikke bare tilveksten i egen skog, men også vekst i egen industri. Virksomhetsidé Södra skal fremme lønnsomheten i medlemmenes skogbruk gjennom å handle med, utvikle og foredle skogsråvarer utvikle og markedsføre foredlede skogsprodukter drive en aktiv næringspolitikk stille avvirkningstjenester og andre skogstjenester til rådighet Engasjement og ekspansjon Historien om Södra er historien om hvordan enkeltstående skogeiere med engasjement og visjoner sammen har klart å skape et fremgangsrikt industrikonsern i stadig vekst. Behovet for å få avsetning for skogsråvarer til en bra pris har vært en sterk drivkraft helt siden starten på 1920-tallet. I 1926 slo flere fylkeslag seg sammen og dannet Smålands Skogseierforening. Det ble starten på en rekke sammenslåinger som har fortsatt og gjort at Södra har vokst geografisk. Så sent som 1. januar 2007 ble Bohuslän og Dalsland en del av Södra. Da krigen var slutt, ble det igjen importert olje til Sverige. og denne gangen ikke bare for å drive kjøretøyer. Oljefyring ble vanlig, og etterspørselen etter ved som brensel sank. Sagverkene klarte ikke å få avsetning for den økte tilveksten i skogen som ble pleiet på en stadig mer profesjonell måte. Södras administrerende direktør Gösta Edström innså at det var behov for å starte egne massefabrikker for å få avsetning for skogsråvarene. Massefabrikkene ble lokalisert i Mönsterås, Mörrum og Värö. De ble innviet i 1959, 1962 og En sterk satsing på produktutvikling, ikke minst på miljøsiden, førte til ytterligere økning i etterspørselen. I 2000 kjøpte Södra de to norske brukene Tofte og Folla. Forretningsområder Södra har bygget opp en betydelig produksjon av papirmasse, trevarer, biobrensel og interiørtreprodukter. Produktene selges hovedsakelig på det internasjonale markedet. Medlemmene leverer skogsråvarer til sin industri til markedspriser. Dermed fremmes lønnsomheten i medlemmenes skogbruk. Virksomheten er organisert i fem forretningsområder: Södra Skog skogsråvare, skogtjenester Södra Timber trevarer Södra Cell papirmasse Södra Interiör interiørtreprodukter Södra Vindkraft AB

9 YRKE - desember Rekrutteringsdag med Forskjellige fagbrev Anleggslærer Espen Ånerud forklarte vg1-elevene at bygg- og anleggsfag kan være så mangt. Etter fullført vg-2 kan man bli lærling og etter hvert av- Gavedryss 27. september var det julaftenstemning på Skedsmo videregående skole. Maskinentreprenørenes Forbund stakk innom på skolens rekrutteringsdag for Vg2 anleggsteknikk og overrakte nyttige gaver. Distriktssjef Jon Stenerud i MEF (t.h.) overrakte nyttige gaver til Skedsmo vgs. Her poseres det i Ripper-kloa til den nye beltegraveren. F.v. lærer Espen Ånerud, Ole Siem fra leverandøren OTS og opplæringskonsulent Gunnar Lia fra OKAB Tekst og foto jacob westersund Drøyt 130 vg1-elever fra forskjellige videregående skoler hadde tatt turen til Skedsmo for å få vite mer om vg2 anleggsteknikk. Først fikk gjestene en presentasjon i skolens auditorium, og deretter fikk de prøvekjøre noen av skolens anleggsmaskiner. Bransjen trenger folk Jon Stenerud fra Maskinentreprenørenes Forbund fastslo at bygge- og anleggsbransjen er Norges, trolig også verdens, største bransje. - Bare i Norge omsetter bransjen for Anleggslærer Espen Ånerud fortalte vg1-elevene hvilke jobbmuligheter som finnes Vg1-elevene syntes det var stas å prøvekjøre anleggsmaskiner 45 mrd. kroner i året, og vi trenger stadig nye mennesker til maskinene våre, sa Stenerud. Gunnar Lia fra Opplæringskontoret for anleggsfag og bergfag (OKAB) var også tilstede på rekrutteringsdagen. - OKAB har tegnet 35 lærlingkontrakter hittil i år og vi håper på flere. Bruk Prosjekt til Fordypning - det er en fin anledning til å markedsføre seg overfor bedrifter. Når dere kjenner bedriften og bedriften kjenner dere, kan det ende opp i en lærlingplass senere, fastslo Lia.

10 10 YRKE - desember 2010 Klart for prøvekjøring av anleggsmaskiner legge fagprøve innen forskjellige fag: banemontørfaget, vei- og anleggsfaget, anleggsmaskinfaget, asfaltfaget, eller fjell- og bergverksfaget. - Med et fagbrev innen bygg- og anleggsbransjen har dere gode muligheter på arbeidsmarkedet og dere vil få variert arbeid. Vi pleier å beskrive det sånn: Det kan være bløtt, kaldt, tørt og varmt - men ikke samtidig. Arbeidsdagene er ofte både fysisk og psykisk krevende, men nettopp derfor er jobbene også interessante, sa Espen Ånerud. Hjelp til selvhjelp Etter auditoriumsøkta fikk de besøkende vg1-elevene omvisning på skolens verksted, og deretter var det klart for det som alle hadde ventet på: Prøvekjøring av anleggsmaskiner. Det dannet seg rakst køer av prøvelystne, særlig ved en flunkende ny Hitachi ZX 8-tonns beltegraver. Før prøvegraving startet overrakte Jon Stenerud fra Maskinentrprenørenes Forbund nyttig ekstrautstyr til beltegraveren: Ripper-klo og steinklype. - At skolene har godt utstyr kommer jo hele bransjen til gode, så detter er egentlig litt hjelp til selvhjelp. Vi har fått signaler fra MEFs fylkesavdeling i Oslo og Akershus om at lærlingene ofte har for lite kunnskap om stikking og nivellering. Så derfor vi l vi gjerne gi dere en grøftelaser og en tofallslaser også, sa Jon Stenerud og høstet applaus fra både elever og lærere. Bedre søkning Når næringslivet gir gaver til skolene, vekker det ofte også kritikk. Noen mener det er galt at bransjen - altså private aktører - betaler for noe fylkeskommunen skal betale for. Med andre ord: Når Akershus fylkeskommune har opprettet en slik linje på Skedsmo videregående skole, ja, så må de også betale det utstyret som trengs i opplæringen, hevder noen. Men Marianne Monsrud, avde-

11 YRKE - desember Fagskolen i endring Fagskolen er i endring. Noen vil kanskje si at det har den alltid vært, men med etableringen av et nasjonalt råd for alle typer fagskoler, samt rammefinansiering gjennom fylkesnivået, er det lagt et helt nytt grunnlag for skoleslaget. Sentralstyremedlem Evy Ann Eriksen representerer Utdanningsforbundet i fagskolerådet. Sammen med Astrid Sund fra sekretariatet hadde hun samlet et knippe av forbundsmedlemmer som jobber i fagskolen for å få innspill. Disse vil bli tatt med i arbeidet med et hefte om fagskolen som Utdanningsforbundet skal utgi. Diskusjonen gikk mye på fordeler og ulemper med den nye samlingen. Det kom også fram erfaringer angående samarbeid med henholdsvis videregående skoler og høyskoler. Det er viktig for Utdanningsforbundet at fagskolen blir stående som et særegent skoleslag med sitt eget tilbud og nivå. Blant temaene som ble diskutert for øvrig var vurdering, finansiering og rekruttering. På møtet om fagskolen deltok (fra venstre): Jofrid Kæboe, Tore Gunnar Berglund, Per Magnar Skånøy, Astrid Sund, Evy Ann Eriksen og Kirsti Nordhaug lingsleder for yrkesfag ved Skedsmo videregående skole, var likevel glad for gaven. - Anleggsteknikk på Skedsmo var bortimot nedleggelsestruet fram til Da hadde vi omtrent seks søkere i året. Etter innføringen av Kunnskapsløftet har det økt kraftig Det var lang kø av elever som ville prøvekjøre den nye beltegraveren og i inneværende skoleår fyller vi to klasser med 12 elever i hver. Vi er inne i en svært god utvikling og trenger alt utstyret vi kan, fastslår Marianne Monsrud. Second chance En gavepakke til bedrifter og en unik ny mulighet for elever med stort fravær eller stryk. Det er innholdet i et fylkeskommunalt prøveprosjekt for elever som ikke har fått læreplass i år. 16 mill kroner er lagt i en tiltakspakke der konjunkturutsatte bransjer inviteres til å gi elever en second chance. Bedriftene får et «utprøvingstilskudd» på kr for 4 måneder, uten andre forpliktelser enn å gjøre et forsøk på å få eleven til å fungere. 3-4 elver har fått jobb hos OFTs medlemsbedrifter. Får disse elever lærlingkontrakt etter utprøving, blir det gitt ett ekstra tilskudd på kr

12 12 YRKE - desember 2010 Nede ved ælva Drammen er et svært tradisjonsrikt industriområde. Og det er bare naturlig at Opplæringskontoret for Industrifag i Buskerud har eksistert i snart 14 år som en samlende kraft i fagopplæringen. Kontoret har for tiden 24 medlemsbedrifter og 45 løpende lærekontrakter. Dette administreres av to personer plassert i et område preget av rivende utvikling helt nede ved Drammenselva. Tekst og foto Petter Opperud Medlemsbedriftene opererer innen offshore, romfart, teknologi, emballasje og miljø, forteller Egil K. Leira, som er daglig leder. Sammen med konsulent Elin Reiersen besøker han skoler og messer, samt bedrifter og lærlinger for å gjøre fagopplæringen i Buskerud best mulig. Opplæringskontorets to ansatte håndterer mange faglige og sosiale utfordringer selv, mens det er vel så viktig å knytte til seg faglærere og konsulenter på ulike felter. Sekretariatet driver en svært variert og utadrettet aktivitet, blant annet med oppfølging innen ca 10 ulike fag. Undervisning, administrasjon og salg må holde et kvalitativt nivå, og da er det nødvendig å leie inn ressurspersoner i skoleverk og servicebransje. Kontoret er samlokalisert med NHO, Ungt Entreprenørskap og en del Elin Reiersen og Egil K Leira andre opplæringskontorer, men det er ikke opprettet noen prøvestasjon her. - Vi måtte jo i så fall velge, for vi kan ikke ha en prøvestasjon for hvert av alle de fagene vi administrerer, sier Leira. Han har arbeidet ved kontoret siden opprettelsen i 1996, mens Reiersen kom til i Hun har en mangfoldig yrkesbakgrunn før hun kom til kontoret, men har ikke vært innom skoleverket. Reiersen besøker lærlingene i bedriftene og avholder en del kurssamlinger for lærlingene. Dette kan f eks være kurs i HMS eller f eks om gjenvinning og avfall. Dette kurset holdt vi på en avfallsplass, en søppelfylling, og lærlingene var litt skeptiske da vi ankom, men da vi var ferdige var de enige i at dette hadde vært et svært nyttig kurs, sier hun. Leira samler på sin side veilederne, dvs instruktørene og de faglige lederne, til kurs med jevne mellomrom. - Vi tar opp emner som læreplanforståelse, læreplantolking, veiledning, kommunikasjon og rollespill, forklarer han. Målet er at veilederne skal bli tryggere og mer effektive i å utvikle en læreplan tilpasset sin egen bedrift slik at opplæringen blir best mulig. Vi diskuterer også vurdering, slik at vi har en mest mulig felles forståelse av hva som kjennetegner dårlige, gode eller svært gode ferdigheter hos en lærling. - Vi forsøker dessuten å få til en forsøksordning med 4 år som lærling rett fra ungdomsskolen i Kjemi/prosess, forteller han. Det er fordi denne industrien har opplevd et markant fall i søkningen til læreplasser etter Kunnskapsløftet. For å få til dette må vi blant annet komme inn med informasjon og kontakt tidlig på ungdomstrinnet. Blir.no -Vi har også møter i kontaktfora for prøvenemnder, lærere, skoler, bedrifter og opplæringskontorer i regi av fylkets utdanningsavdeling. Dette er en videreføring av de gruppene som ble opprettet for å lage lokale læreplaner da Kunnskapsløftet ble innført. - Som et ledd i arbeidet med å få til en lik vurdering av opplæringen og sammenhengende dokumentasjon av opplæringsløpet, har Pedlex utviklet et nettbasert dokumentasjonsverktøy som heter Blir.no. Dette videreutvikles nå med Buskerud som prøvefylke, forteller Leira. Her er alle kompetansemålene i lærerplanene brutt ned til målbare enheter. Så skal læreren/instruktøren og lærlingen/eleven hver for seg krysse av på en beskrivelse av hvor godt stoffet beherskes. For hver læreplandel finnes en beskrivelse av hva som er lav, middels og høy kompetanse. Dersom læreren/instruktøren og lærlingen/eleven er enige, blir dette resultatet. Avviker vurderingene, må de ta en samtale og bli enige. Er de

13 YRKE - desember enige i at kompetansen er for lav, må man se på hva man kan gjøre med det. Systemet er internettbasert og omfatter import av læreplaner fra Grep, metodikk for å bryte kompetansemålene i læreplanene ned i konkrete delmål, deretter i kjennetegn på måloppnåelse. Det gir lærer/instruktør en svært god metodikk når de skal utarbeide lokale læreplaner. Læreplanene kan også deles med andre innen skolen/ bedriften/opplæringskontoret, fylket eller nasjonalt. Systemet brukes dessuten som kommunikasjonsverktøy mellom elev lærer eller lærling instruktør i underveisvurderingen. Læreren eller veilederen vil dermed også ha dokumentasjon på at opplæring og underveisvurdering er gitt og elev/ lærling gis tilgang til å legge inn dokumentasjon av opplæringen. God gjennomføring Leira og Reiersen er godt fornøyde med hvor stor andel av lærlingene som gjennomfører opplæringen. Vi har svært få som bryter lærekontrakten eller stryker, sier de. Brudd er oftest et resultat av feilvalg. Det er Opplæringskontoret som har lærekontrakten, noe som fører til at man kan forsøke å finne en ny lærebedrift, dersom det skjærer seg ett sted. - Stadig flere veiledere skjønner at veiledning er et fag, og vi ser også at det stadig oftere går kort tid før en nyutdannet fagarbeider selv blir veileder, forteller de to. - Veilederrollen er svært viktig, sier Leira. Veileder i bedrift skal være en rollemodell og må være nøye på å ivareta både de svake og sterke lærlingene. Det er dessuten svært viktig at yrkesopplæringen forankres godt i lokalsamfunnet. Avdelingsleder Ole Arne Kristiansen og Opplæringskontorleder Egil K Leira med lærling Amanj Masoud Mostafa, som nettopp har avlagt fagprøven med beste resultat!

14 Her dreier det seg om Finmekanikk Her er to deler som Amanj Masoud Mostafa laget som del av sin fagprøve HTS maskinteknikk as ble etablert i 1982 som et finmekanisk verksted for produksjon av teknisk utstyr til medisinteknisk sektor og offshore, og startet tidlig med datastyrte verktøy- og målemaskiner. Bedriften har utviklet seg mot spesialiteter som snevre toleranser og meget fine overflater i forbindelse med krevende materialer til kunder med strenge krav. I tråd med dette ble det allerede tidlig innført meget nøyaktige datastyrte målemaskiner. Tekst og foto Petter Opperud HTS har hele tiden hatt som mål å være en markedsleder innen ny produksjonsteknologi, og har en velutstyrt maskinpark og kunnskaper som kan tilfredsstille de strengeste krav til presisjon. Bedriften har bl a en av Norges største parker av numerisk styrte sponfraskillende maskiner med 40 CNC-maskiner. De fleste ordrene gjelder ren oppdragsproduksjon etter kunders spesifikasjoner, men etter hvert har også HTS kunnskaper bidratt til utvikling av produkter i samarbeid med oppdragsgiverne. Kompetanseutvikling blant de ansatte er prioritert for å få optimalt utbytte av den avanserte maskinparken. Kvalitetsstyringssystemet er sertifisert i henhold til NS-EN ISO 9001:2008. Her ble bedriften sertifisert for første gang i Videre er systemet sertifisert i hht BS OHSAS standarden, og denne sertifiseringen ble første gang foretatt i Juli Produkter HTS maskinteknikk as leverer årlig forskjellige varenummer så et stort antall komponenter i forskjellige materialer går gjennom produksjonen. Her håndteres årlig i overkant av 1 million deler når man tar med stort og smått som inngår i sammenstillingene som monteres. Hovedsegmentene er Offshore, Defence og Aerospace, og etter noen års fravær ser det nå ut til at leveranser til medisinteknisk sektor kommer tilbake igjen. Som rendyrket underleverandør, produserer HTS etter kundenes tegninger, og har derfor liten anledning til å eksponere komponenter. De er imidlertid hovedleverandør, og i enkelte tilfeller single-source, for høypresisjons nøkkelprodukter til verdensomspennende aktører som er ledende innenfor sine felt, f.eks. FMC Technologies og Kongsberg Defence and Aerospace. Kontroll og kalibrering HTS har fra oppstarten hatt fokus på

15 Lærlingene får slippe til... YRKE - desember at kontrollavdelingen må følge utviklingen i resten av bedriften og ha best mulig utstyr for å kontrollere de kompliserte oppdragene. Kontrollrommet er på 63m², med vibrasjonsdempet gulv, konstant temperatur på 20 C ± 1 og overtrykk. Ca 15% av de ansatte jobber direkte eller indirekte med kontroll og verifikasjon av delene som produseres. HTS kalibrerer alt eget måleverktøy i egen kalibreringsavdeling. Her tar HTS også på seg kalibreringsoppgaver for andre firmaer. Kalibreringsrommet har vibrasjonsdempet gulv, konstant temperatur på 20 C ± 0,5 og overtrykk. Vi har hatt lærlinger her de siste 12 årene, sier Ole Arne Kristiansen, avdelingsleder i dreieavdelingen på HTS. Vi har hatt mye glede av å være medeier i Opplæringskontoret, og vi har også selv bidratt til fellesskapet ved å ta over en lærling som det skar seg litt for i en annen bedrift. Nå har vi 2 lærlinger, 1 i dreieavdelingen og 1 i freseavdelingen. Begge er i lære i cnc-maskineringsfaget. Lærlingene våre har stort sett fått i jobb i bedriften etter avlagt fagbrev. Det å ta inn lærlinger er for oss en naturlig måte å rekruttere nye fagarbeidere på. Vi tar ofte inn lærlinger som har vært her på utplassering/ptf og det vi legger hovedvekten på er at de kommer om morran. Vi har god kontakt med Åssiden videregående skole som ligger ganske nær her. Jeg er der et par ganger pr år og informerer og de har elevene sine her på utplassering/ PTF eller gruppevis på rent bedriftsbesøk. - Selv fikk jeg ansvar for lærlingene da jeg ble avdelingsleder for 10 år siden. Nå har jeg ansvaret for 22 ansatte, bare menn. Jeg liker godt å være leder, liker å jobbe med mennesker, og ansvaret for lærlingene er en positiv opplevelse som får meg til å tenke på arbeidsoppgavene her på en litt annen måte. Jeg jobber også med ungdom gjennom et idrettslag. - Opplæringen i det daglige er det instruktører blant fagarbeiderne i avdelingene som står for. Vi sørger for at lærlingene etter hvert får med seg en helhet av det vi driver med her, og at alle målene i læreplanen blir dekket. - Det er noen som passer bedre til å være instruktør enn andre. Instruktørene må ikke bare gjøre jobben selv og la lærlingene se på. De må trå til siden og slippe til lærlingen. Etter hvert la dem få selvstendig ansvar. Og så er det jo en del av dette at de må kunne kommunisere. Vi har delt inn maskinhallen i celler med 2-3 maskiner og en lærling m/ instruktør betjener da en slik celle. - Våre instruktører har alle gått på veilederkurs på Opplæringskontoret. Akkurat nå sender vi to til på kurs. Jeg snakker med lærlingene hver dag og vi har jevnlige møter der 1 fra hver avdeling pluss lærlingen deltar. - Vi tar oss tid til å gjennomføre opplæringa på en ordentlig måte. Hvis en lærling sliter litt, så bruker vi bare litt mer tid. Det alle MÅ lære seg her ganske fort er programmet som styrer maskinene. Så er selvsagt noen av maskinene mer kompliserte enn andre. Det å stille om maskinene til nye oppgaver er egentlig hele jobben her. Det er jo maskinene som gjør selve bearbeidingen av metallet. Det er det å klare å stille om en maskin som viser om du er fagarbeider. - Ellers er det vel slik at overgangen fra elev til lærling dreier seg mye om å forstå at bedriften faktisk er her for å tjene penger. At det ikke blir noen lønn uten at bedriften har inntjening. Noen sliter litt med å tilpasse seg de strengere grensene som er her i forhold til skolen. Ugyldig fravær og forsentkomming har vi svært liten toleranse for.

16 16 YRKE - desember Vi vil ha på plass en offentlig autorisasjon som helsepersonell for fagutdannede hudpleiere. Utdanningen våre elever får er faglig sett helt på linje med f eks fotterapeuter. Det ville betydd mye for fagets anseelse å få en slik autorisasjon, sier Kari Grønli, hudpeleielærer på Rud videregående i Akershus. Autorisasjon ønskes Tekst og foto Petter Opperud - Vi behandler lettere sykdommer som acme og noen eksemsorter, men oppdager vi at kundene våre har behov for behandling utover dette, sender vi dem til lege. Vi driver først og fremst med pleie, forebyggende behandling og velvære. Vi må alltid spørre nye kunder om de har vært behandlet for hudproblemer før, eller om de har spesielle allergier som gjør at enkelte medikamenter må unngås. Det er hard konkurranse for å komme inn i de 2 klassene vi har her på skolen, så de elevene som går her nå er både dyktige og målbevisste. Det var da også 100% som svarte ja, da vi spurte elevene om de hadde tenkt å bli hudpleiere. - Det er dessuten slik at alle elever som har gått ut herfra, og som har ønsket det, har fått jobb innen faget, forteller Grønli videre. - Men faget kvalifiserer for mange typer jobb. Du kan rett og slett få jobb som hudpleier i en salong, du kan starte opp for deg selv, du kan jobbe på apotek, hos en produsent eller leverandør, på et legekontor, på en institusjon, mulighetene er mange. Opplæringen på Rud er organisert i ungdomsbedrifter. 2 bedrifter pr klasse. Noen tar oppgaven som økonomiansvarlig, for her er det ordentlige penger med i spillet. Elevene skyter inn eller skaffer til veie penger til andeler for å kjøpe kremer osv som trengs til behandlingen. 3. september ble bedriftene registrert i Brønnøysundregisteret. Så må bedriftene markedsføre seg (i konkurranse med hverandre) og skaffe inn eksterne kunder. Noen av skolens lærere og elever har kjøpt behandling, men ellers er det folk fra lokalmiljøet som dominerer. - Ungdomsbedriftmodellen gir elevene et realistisk bilde av hva det betyr å praktisere som hudpleier, forklarer Grønli. - Markedsføring, avtalebok, økonomistyring, innkjøp og selvfølgelig HMS er uomgjengelige deler av hverdagen i yrket. Pengene som kommer inn skal gå til kurs som ansees som nødvendig utover opplæringen man får på skolen. En tur til Paris hører med i 3. klasse. Dette må elevene betale selv, så overskuddet fra ungdomsbedriftene kommer godt med. Hyggelig yrke - Dette er et hyggelig yrke, forteller Iselin Steen-Gundersen. Det er svært vanlig at kundene kommer igjen flere ganger, slik at man blir litt kjent med dem. De fleste kommer fordi behandlingen rett og slett er behagelig, sier Varmelampe gir økt velvære under behandlingen hun mens hun masserer ryggen på medelev Isabell Celine Eng, som har tatt på seg kunderollen for anledningen. En varmelampe øker velværet mens Iselins kyndige fingre følger muskelgruppene i nakke og skuldre. Begge de to jentene har hatt yrkesvalget klart i mange år og er helt sikre på at de skal ut og praktisere som hudpleiere når de er ferdige på skolen. Men de er enige om at faget ikke er noe man spaserer inn til, det er tungt lærestoff med mye teori om kropp og bein og hudtyper. Da YRKE har fått de nødvendige bildene går de to bort til resten av klassen som trener inn en ny massasjeteknikk for hode og ansiktsmassasje. - Det trengs mye trening før teknikkene sitter, sier lærer Karin Bø. Så for å spare våre egne hoder, trener vi på plastikkmodeller. Massasjen gir avslapning, økt blodgjennomstrømming og produserer endorfiner, som gir en lykke- eller velværefølelse. Avslutningsvis forteller Grønli at det er mange videreutdanningsmuligheter for de som måtte ønske det etter noen år i yrket.

17 YRKE - desember Hudpleiefaget handler om helse og livsstil Hudpleieryrket vil aldri bli umoderne. Dette er et yrke som retter seg mot mennesker i alle aldre med ulike behov. Om du har kviser i puberteten som i verste fall kan medføre psykiske problemer eller om du har nakkeog ryggplager med stive lemmer på grunn av at du sitter i rullestol på et bo- og behandlingssenter, vil en hudpleier kunne gi lindrende støtte. Tekst kari grønli foto Petter Opperud Hudpleieyrket har kanskje gjennom tidene vært relatert til luksus og velvære for en liten del av befolkningen. Samfunnsutviklingen har imidlertid gjort at hudpleieren har en plass som har betydning for utvikling av helse og livstil i en større sammenheng. Hudpleiefager er forebyggende og helsefremmende for alle lag av befolkningen. Hvem er brukerne? Det er mange som har problemer med kviser blant ungdommen i dag. Vi ser at mange av våre elever og andre ungdommer behandler huden sin feil og gjør huden bare verre. Dette kan en hudpleier i de fleste sammenhenger hjelpe til med, og kan ikke hudpleieren hjelpe til har hudpleieren et samarbeid med hudleger som de kan rådføre seg Iselin Steen-Gundersen øver på Isabell Celine Eng

18 Hele hudpleierklassen samlet. Foran dem på bordet ligger redskap til make-up, som er en del av faget i dag. Lærer Kari Grønli mener dette kan tas ut for å styrke andre deler av faget om dette er nødvendig for å oppnå autorisasjon med og sende kundene videre til. Er hudpleieren i tvil om behandling blir kundene raskt sendt videre til fastlege, fysioterapeut osv. De som kommer til en hudpleier har som oftest konkrete problemer. Det kan være skjemmende hårvekst i ansiktet eller andre steder på kroppen, tørr og irritert hud, acne/kvise problemer, neglbiting eller stramme og stive muskler. Opplæringen innenfor hudpleiefaget har til hensikt å utdanne yrkesutøvere med kompetanse innenfor forebygging av hudsykdommer, utvikle praktiske ferdigheter i faget, kunne møte mennesker i ulike livssituasjoner, utvikle kunnskap om apparater og utvikle evne til å samarbeide med andre samt arbeide selvstendig. En hudpleier skal også kunne analysere, planlegge, gjennomføre, dokumentere og vurdere sitt arbeid.. Etter kunnskapsløftet har læreplanen blitt mye videre, og det er opp til hver enkelt skole og lærer å tolke disse. De fleste arbeidsplassene der en hudpleier kan få arbeid er ofte i små bedrifter som utfører mange forskjellige typer forbyggende behandlinger innenfor nevnte tema. I tillegg til behandlinger skal elevene kunne vurdere hvilke behandlinger det er forsvarlig å utføre med hensyn til for eksempel hjerte og karsykdommer, astma og allergier og epilepsi. En hudpleier skal også lære ingredienser i produktene for å kunne anbefale de riktige produktene i salgssituasjoner. Det er flere hudpleiere som nå blir foretrukket i parfymerier og Apotek, på grunn av deres produktkunnskap. I tillegg arbeider hudpleieren i spasentre, der kunden ofte er bedrifter som legger seminarene sine til hotell som har spa-avdeling. De ansatte kan få behandlinger som gir dem mer krefter til å møte en tøff hverdag i jobbsituasjon. Etter hvert er også hudpleiere stadig oftere å finne innenfor helsevesenet, knyttet til institusjoner og sykehjem, bofellesskap og foreninger der livskvalitet står sentralt. I videregående skole er det nå stadig flere som starter Ungdomsbedrift innenfor faget hudpleie. I Ungdomsbedrift har elevene mulighet til å lære å markedsføre sitt yrke. Med denne arbeidsmetoden lærer elevene håndtering av budsjett og regnskap Lærer Karin Bø, Iselin Steen-Gundersen og lærer Kari Grønli

19 YRKE - desember og de blir mer bevisst på refleksjon over eget arbeid og dermed også deres egen utvikling i faget. Ungdomsbedrift I Ungdomsbedrift har Rud videregående skole nå i flere år hatt tradisjoner om å gi tilbud til de eldre i nærmiljøet. De har startet opp egne Ungdomsbedrifter på to bo- og behandlingshjem og gir behandlinger til både beboere og ansatte ved sentrene. Dette har hatt så stor betydning for miljøet på disse institusjonene, at leder ved en av institusjonene har latt de ansatte bruke arbeidstiden sin til å ta behandlinger sammen med beboere fordi de mener det er av vesentlig betydning med hensyn til sykefravær og trivsel på arbeidsplassen. Beboere ved bo- og behandlingssentrene kommer og får ryggmassasje og kroppsmassasje for å få i gang blodsirkulasjonen i kroppsdeler som ikke er så mye i aktivitet. De får også for klippet og stelt negler som de selv har vanskelig for å klare. En av beboerne på behandlingssenteret har nå vært til behandling for femte året på rad. Han sier at disse behandlingene er lyspunktet i hans tilværelse og gir ham noe å se fram til i tillegg til at det er godt for kropp og sjel. Hudpleiefaget er et populært programfag og det er stor rift om plassene. I motsetning til de andre yrkene i helse- og sosialfagene er hudpleiefaget en utdannelse der elevene er ferdig etter tre år i den videregående skole. Teorimengden er stor i faget og det er mange latinske ord og uttrykk. Dette er yrkeskunnskap som elevene har behov for i kommunikasjon med andre samarbeidspartnere i helsesektoren og også de gangene de skal på kurs i inn og utland. Hudpleiefaget er i motsetning til fotterapautfaget et fag som ikke gir noen offentlig godkjent helsepersonelltittel, til tross for at en hudpleier har de sammen kunnskapene om livsstilssykdommer og helse som en fotterapaut. I tillegg har hudpleieren kompetanse i forebygging av hudsykdommer og må kunne møte mennesker i ulike livssituasjoner. Hudpleielever og lærere stiller spørsmål ved hvorfor hudpleieyrket ikke får den samme status som fotterapautene. I læreplanmålene for hudpleiere står det også et kompetansemål som omhandler sminke. Åpenbart har dette ikke så mye å gjøre med forebyggende helsearbeid. Det hadde vært mer relevant å bytte ut sminke med kamuflasjeteknikker. Om dette er et ankepunkt mot å gi hudpleierne godkjennelse som autorisert helsepersonell, er hudpleieren mer enn villige til å ofre denne delen av utdanningskravene. Hudpleier Kompetanseplattformen En hudpleiers viktigste oppgaver er å forebygge hudlidelser og hudproblemer. Sentrale arbeidsområder er: å kommunisere og anvende kundepsykologi å utøve hudpleie og kroppspleie å spesialbehandle ansikt og kropp å forestå håndpleie og ørehulling å farge vipper og bryn å utøve ulike depilerings- og epileringsteknikker å drive salg, markedsføring og daglig drift av hudpleierelaterte bedrifter å utføre make-up og fargeanalyse/-lære å praktisere ulike massasjeteknikker Kan vi her se tendenser fra EU-presset mot felles arbeidsmarked mv. Sted: Sommerveita 4-6, Trondheim Pris: Gratis Foredragsholder: Dan Fagerlund, Skolverket, Sverige Arrangører: Sør-Trøndelag å anvende apparat- og produktkunnskap å anvende bedriftslære, økonomisk forståelse og logistikk å anvende kreativitet, etisk og estetisk sans Yrkets utvikling Yrket har lange tradisjoner, men er også i rivende utvikling. Ny teknologi og kunnskap om produkter og hudens prosesser krever endringskompetanse i en livslang læringsprosess. Hudpleieryrket vil aldri bli umoderne. I stedet for at yrkesutøvelsen tidligere har vært relatert til luksus og velvære for en liten del av befolkningen, viser samfunnsutviklingen en stadig tydeligere vinkling mot hudpleierens plass i en helhetlig og utvidet livsstils- og helserelatert forståelse og sammenheng. Yrket er internasjonalt, og hudpleieren må kunne forholde seg til utviklingen nasjonalt og globalt. Arbeidsplassen er ofte i små bedrifter, i salg, hudpleiesalonger, spa-sentre, og er etter hvert å finne innenfor helsevesenet, knyttet til institusjoner og sykehjem, bofellesskap og foreninger der livskvalitet står sentralt. Utviklingen representerer et utvidet spekter av samarbeidspartnere og synliggjør hudpleierens plass i et helhetsperspektiv. Hudpleieryrket har likheter med de fleste yrker innen utdanningsprogrammet for helse- og sosialfag, særlig med fotterapiyrket. Hovedtendenser i utviklinga innen yrkesopplæringa siste ti - år 10. januar 2011 kl Han vil presentere utviklingen av svensk yrkesopplæring fra tidlig 70-tall og fram til og med de reformer som skal gjennomføres i Han vil beskrive utviklingen av svensk yrkesopplæring som han har arbeidet med i ulike funksjoner i Skoleverket og Departementet. I tillegg til Fagerlund vil det bli innlegg fra Utdanningsforbundet, Skolenes Landsforbund og EL og IT- forbundet. LO i Trondheim

20 Deltakerne på seminaret som Bilbransjens Opplæringskontor i Buskerud arrangerte. Daglig leder Thor Strand sittende foran Klart det Blir no - Det er ikke så lett å komme med kritiske innlegg når dette opplegget faktisk fungerer! Slik lød det fra flere av deltakerne på et seminar som Bilbransjens Opplæringskontor i Buskerud arrangerte på Tyrifjorden midt i november. Opplegget som fungerte kalles blir.no. Buskerud fylkeskommune er med på et prosjekt i regi av Utdanningsdirektoratet. Tema er gjennomgående dokumentasjon i videregående opplæring. I den sammenheng har Pedlex, på oppdrag fra Buskerud fylkeskommune, laget et web-basert dokumentasjons og vurderingssystem. Systemet er nå i bruk for alle yrkesfaglige Vg2 klasser i fylket og vil fra neste år innføres i Vg1. Om lærebedriftene vil bruke det, må de selv konkretisere læreplanmålene knyttet til den enkelte bedrifts virksomhet. Men her er opplæringskontorene behjelpelige og har allerede nedlagt et stort arbeid. Deltakerne på seminaret på Tyrifjorden kom både fra skoler, opplæringskontoret og medlemsbedriftene, og det var helt klart at Blir.no fungerer i bruk. Det er eleven/lærlingen og faglig leder/instruktøren som skal bruke blir.no i det daglige og legge inn vurdering av måloppnåelse etter hvert som de føler at de har vært innom målene i læreplanen. Vurdering av om måloppnåelsen er lav, middels eller høy, kan så endres etter hvert som man jobber med stoffet eller arbeidsoppgaven. Blir.no fungerer således som erstatning for opplæringsboka. Elevene/lærlingene kan også legge inn f eks foto som dokumentasjon. Systemet er basert på utstrakt deling av tilgang, slik at den som f eks har ansvar for elevene i bedriften under ptf kan gå inn i elevenes mappe og se hva de har vært gjennom på skolen. Hvis så bedriften og eleven er flinke med å bruke systemet under ptf vil faglæreren hele tiden kunne følge med i hva eleven gjør og lærer på bedriften. Når eleven så blir lærling vil lærebedriften ha full oversikt over hva lærlingen faktisk har vært gjennom på skolen og hvor godt kunnskapene er tilegnet. De 50 nye som ble lærlinger innen bilbransjen er de første som bruker systemet 100%. På seminaret ble det understreket at systemet fungerer best dersom man bruker det daglig eller i hvert fall flere ganger pr uke. Lar man det gå uker eller lengre mellom hver gang man er innom for å oppdatere, mister verktøyet mye av sin verdi. Mediet Tekst og foto jacob westersund Hver tredje elev ved Sørumsand videregående skole går på medier og kommunikasjon. 18 faglærere strør om seg med spisskompetanse og gir medie-elevene interessante og lærerike skoledager.